Maria Greenberg Bergheim

Alder:
  RSS

Om Maria

Seksjonsleder KIA Integreringshus. Oslo

Følgere

Minoritetsfeministen

Publisert rundt 2 måneder siden - 396 visninger

Berøringsangst og frykt for å stigmatisere gjør at vi ofte ikke vi tør se på minoritetskvinnen i et likestillingsperspektiv­.

Flyktningkrisen aktualiserer spørsmålet om det er en konflikt mellom å sikre likestilling og å akseptere­ kulturelle ulikheter.

Kjønn er i stor grad en konstruert del av menneskets identitet, og dette henger igjen sammen med hvilke kvinnebilder som er vanlige i din hjemlige kontekst. Det vil derfor være store variasjoner i en gruppe med minoritetskvinner, men ut fra erfaring, hjemlig kontekst og statistikk kan vi se at minoritetskvinnen lever et generelt litt mindre selvstendig og fritt liv enn majoritetskvinnen.

Tiltak

Utfordringer med å få minoritetskvinner til å delta aktivt­ i samfunnet har vært tema for en vedvarende diskurs. Tallene­ for deltagelse finnes i sysselsettingsstatistikken til Statistisk sentralbyrå, og tallene for førstegenerasjons minoritetskvinner er svært tydelige.

Med bakgrunn i dette kan man si at kulturelle normer blant ulike grupper i befolkningen på mange måter bygger på strukturer som fører til liten utvikling, vurdert ut fra det norske likestillingsprinsippet. Det er opp til oss å legge til rette for tiltak som er med på å endre samfunnsstrukturer, sedvaner og praksis.

Barrierer

Utfordringene vi har i et likestillingsperspektiv med det religiøse og kulturelle­ kjønnet for en nyankommet minoritetskvinne­, kan ofte skape­ en barriere mot samfunnsdeltagelse. Kvinnene møter de samme barrierene som minoritetsmenn i tilgangen til arbeidsmarkedet, samtidig som de også møter barrierer med sitt religiøse og kulturelle kjønn. Dette kommer dessverre i skyggen av at media­ bruker mye spalteplass på å redusere kompleksiteten til å gjelde kun et spørsmål om niqab og burkini.

Det kulturelle kjønnet er dyn-
a­­­­misk. Ut fra likestilling i et minoritetsperspektiv – og de stadig flere forbindelsene mellom samfunn, kultur, institusjon og individ – vil det være hensiktsmessig å løfte likestillingsdebatten utover debatten om påkledning.

Dersom kvinner fra mer patriarkalske samfunn ikke merker noen forskjell når de kommer til Norge – men lever tilnærmet like undertrykte liv her som de gjorde­ i sitt hjemland – ja, da har vi sviktet som likestillingssamfunn.

Sanksjoner

Det er ingen grunn til å tro at dagens utfordring knyttet til det kulturelle og religiøse kjønn skal endre seg i nærmeste fremtid. Dersom vi fortsetter å jobbe med påbud og sanksjoner ut fra vår egen kulturelle, politiske og religiøse arv – for å oppnå likestilling som et synonym for likhet – vil vi se at det ikke hjelper kvinners frigjøringsprosjekt å erstatte ett undertrykkingsregime­ med et annet. Dette kan umulig være en revolusjonerende tanke.

Mangfoldig

Minoritetskvinner er ikke en homogen gruppe med ofre. Min erfaring er tvert imot at de er en svært mangfoldig gruppe med kvinner som på ulike måter ønsker å bidra aktivt i vårt samfunn. Men å få beskjed på ditt nærmeste Nav-kontor om at det her i landet er likestilling, så mannen din må passe barna­ mens du går på skole eller arbeider­ på kveldstid, skaper ikke håp om økt likestilling for minoritetskvinner.

Flere minoritetskvinner bidrar allerede som rollemodeller og er inspirasjonskilder for kvinner generelt. Jeg har arbeidet med minoritetskvinner i mange år og vil si at vi må åpne opp for den gruppen med kvinner som ikke er veldig synlig i media, men som ønsker å snuse på likestillingssamfunnet. De vil lære om det og smake litt på det – og de må få lov til det. Vi må også våge å handle ulikt for å oppnå likestilling.

Særbehandling

Positiv særbehandling i likestillingsloven er et viktig tiltak, som særlig skal sikre kvinner tilgang til arbeidsmarkedet. Særbehandlingen skal gi grupper eller enkeltmennesker som ellers ville stått svakere, reelle muligheter til å delta i arbeidslivet. Kvinnediskrimineringskomiteen (CEDAW-komiteen) ser bruk av positiv sær­behandling som et viktig virkemiddel for å endre diskriminerende strukturer.

Positiv særbehandling er en del av vernet mot diskriminering. Etter komiteens oppfatning er det et virkemiddel som bør benyttes aktivt, og ikke bare i unntakstilfeller. Likestilling er et politisk og teoretisk perspektiv som Vesten ikke har monopol på. Det må til enhver tid være i samsvar med de faktiske forhold der minoritetskvinners rettigheter ikke må avvises på grunn av berøringsangst og frykt for å stigmatisere, nettopp fordi det er mer komplekst enn bare niqab og burkini.

Støtte

Vi må åpne opp for at det skal bli en minoritetsfeminist i oss alle. Vi kan ikke leve med at de som er ferdig med å snuse­ og smake på likestilling – og som vil gå foran og modernisere kulturen – ett eneste sekund tviler på at de har vår fulle støtte. Vi må tørre å høre på Kvinnediskrimineringskomiteen som snakker om positiv særbehandling. Vi må anerkjenne at det er dette som skal til for å bryte ned barrieren for minoritetskvinnens samfunnsdeltagelse, hvis vi enes politisk om målet for økt sysselsetting blant innvandrere.

Jeg er opptatt av hvordan slike­ endringer i et likestillings-
apparat vil fungere. Vil vi klare å holde oppmerksomheten på alle former for likestilling og kjønnsdiskriminering, eller vil kjønn tape for etnisitet i veien mot sysselsetting­? Høna eller egget?

Gå til innlegget

Om å samle folket

Publisert 6 måneder siden - 2993 visninger

Det er flott å se at vi har et rettsvesen som karakteriserer den tiltalte – og nå dømte – frisørens forestillinger som oppkonstruert.

Jæren tingrett har som forventet slått fast at det var diskriminering da frisør Merete Hodne nektet en kvinne med hijab tilgang til frisørsalongen sin.

Det er et svært foruroligende faktum at en offentlig tilbydd tjeneste ble nektet utført på bakgrunn av et religiøst symbol. Det bør settes på dagsorden for ettertanke­ og debatt. Det er interessant­ å se at mange er villige­ til å sette til side liberale verdier som de ellers mer enn gjerne forsvarer.

Denne holdningen ble ikke skapt over natten, så mitt spørsmål er hvor lokalbefolkningen er? Det bekymrer meg at når slike holdninger vises i beste sendetid på norske nyheter, blir samfunnet litt mindre fritt for oss alle. Vi begrenses på en måte i de andres rom.

Følelser. Saken på Klepp handler om diskriminering og religion, men kanskje handler det aller mest om følelser. Følelser er en stor del av livet vårt. Det er ikke nødvendigvis en motsetning mellom følelser og rasjonalitet. Tvert imot så går de to helt fint sammen. Derfor vil jeg-et i sin erkjennelse, uansett religion, oppleve det som et overgrep når noen vil påtvinge jeg-et å mene eller handle annerledes enn jeg-ets sannhet tilsier.

Hvis jeg opplever det som et overgrep, er det nettopp det fordi min sannhet er min. Mine valg og mine følelser er en helt avgjør-
ende del av min egenhet, min integritet­ og sist, men ikke minst, min opplevelse av mitt menneske-
verd. Menneskerettighetene er like for alle, det skilles ikke mellom mennesker, verken det gjelder å være privilegert eller ikke privilegert, utseende, bakgrunn, tro eller andre faktorer.

En skal ikke krenke andre menneskers integritet, her med bakgrunn i religion, slik tiltalte­ har gjort. Enhver har rett til tanke­-, samvittighets- og religionsfrihet.

Likevel ser vi til stadighet flere­ som gir uttrykk for at de ønsker å tvinge mennesker til frihet gjennom forbud. Dette er bekymringsfullt­. Hverdagsrasisme­ har blitt mer stuerent. Frisøren påstår at hun blir kvalm og får angst av hijaben. Denne typen utsagn kan i beste fall være en ansvarsfraskrivelse, men det er også en kjent holdning for såkalt «islamofobi».

Konspirasjonsteorier. Konspirasjonsteoriene om islam som vi får servert nærmest daglig, viser­ mangelfulle kunnskaper om både islam og om muslimer. Tiltalte presenterer seg selv med at hun verken hater eller frykter alle muslimer. Hun forteller videre­ at hun har muslimske venner som ikke bærer hijab, og det legitimerer vennskapet.

Er dette tilfelle, kan det virke som om tiltalte ikke tør å stole på egne erfaringer og sine egne empiriske tanker, men setter det til side til fordel for vrangforestillinger, gruppementalitet og konspirasjonstanker.

Dette dreier seg ikke om en reel frykt for hijaben, slik tiltalte forsvarer seg med i retten. Dette er rasisme og diskriminering med forankring i islamofobe konspirasjonsteorier. Med dette bekrefter hun igjen sin ekstreme oppfatning av virkeligheten.

Konstruert. Det er flott å se at vi har et rettsvesen som karakteriserer­ tiltaltes forestillinger som oppkonstruert, og som videre­ fastslår det i dommen at det er lite troverdig at hun ikke har problemer med religionen islam. Dommen viser også ikke overraskende til en rekke tilfeller der tiltalte offentlig har snakket nedsettende om muslimer og islam.

Er det ikke et paradoks når det argumenteres mot religion med frihetsargumenter fordi religionen, les islam, i seg selv er undertrykkende? Og så vil man bruke undertrykkelse som virkemiddel for å skape frihet? Selvmotsigelsen er åpenbar.

Mennesker kan ikke tvinges­ til frihet. Slik Jæren tingrett statuerer­ presist i sin domfellelse, har vi rett til å være den vi er uten å oppleve å bli krenket for det. Domfellelsen kommer perfekt­ i tidslinjen etter Kongens tale som samlet Norge, for aldri­ har et innlegg blitt delt flere ganger av norske muslimer på Facebook.

Takk til norsk rettsvesen­ og Kongen for at de viser vei, når menneskeheten trår 
feil.

Gå til innlegget

Barneekteskap – en desperat handling i en ekstrem situasjon

Publisert 11 måneder siden - 774 visninger

I debatten om barneekteskap har det dukket opp en moralsk panikk der alle må mene noe for å vise Norge sin ensidige løsning – og de vil vise naboen sitt rette moralske kompass.

I Europa er menneskerettighetskonvensjonen i praksis blitt mer hellig enn Bibelen. Og mens barneekteskap er noe som forekommer utenfor Europa, fører flyktningstrømmen og den humanitære krisen til at slike ekteskap også kommer hit.

Under krig øker de negative mestringsstrategiene, fordi man presses til det, og barna er alltid den største taperen i krigen. Om de ikke skades fysisk av selve krigføringen, skades de psykisk av de enorme humanitære konsekvensene. Barn blir tatt ut av skolen på bakgrunn av økonomi og sikkerhet. Barnearbeid forekommer hyppigere. Men det gjør også barneekteskap.

Krig og krise. Tre ting som blir forsterket i krise og krig, er behov for nettverk, frykt for voldtekt og økonomiske gevinster. Barneekteskap er dessverre det naturlige svaret for en del av disse familiene. Presset av fattigdom, og med mangel på økonomiske ressurser giftes døtrene bort. Jo lavere alder og mindre utdannelse jenta har, jo mer medgift fra brudgommens familie og mindre for jentas. Mange familier på flukt og ikke minst i flyktningleirene velger å gifte bort døtrene sine for å beskytte dem mot overgrep i og utenfor leiren. Vi kan også si at barneekteskapet fungerer som et «Bail out»-system: Familier gifter bort døtrene til menn i det landet de sitter i flyktningleir i, slik at hele familien kan flytte ut av leiren.

Men kanskje en av de verste formene for barneekteskap er der den unge jenta er blitt voldtatt. Er du blitt voldtatt, vil du bli giftet bort med en gang, enten til voldtektsmannen eller til en eldre mann som har en kone fra før. Disse skjebnene vil mest sannsynlig aldri ankomme Norge.

Vi ser også brudebytting – der jenta er lovet bort allerede ved fødselen. I andre tilfeller blir jenter brukt som betaling i et oppgjør der det er en konflikt mellom familier eller klaner.
Barneekteskap skyldes også kultur, tradisjon og religion. Og vi må ikke glemme at det også finnes jenter som inngår ekteskap av egen fri vilje for å øke eller forandre klasse/status.

Eller det er jenter som mister sin mor i krigen og får en stemor. Ofte gjør denne stemoren det så vanskelig for jenta at et ekteskap sees på som eneste løsning, selv i svært tidlig alder.

Skam. For å bekjempe barneekteskap må vi kunne forstå ­fenomenet, og vi må kunne gjøre dette uten å fordømme de unge jentene. Vi bør ikke som samfunn eller enkeltindivider påtvinge skam der skammen ikke er til stede, selv om vi samtidig må se at barneekteskap i de fleste tilfeller er tvangsekteskap.

Disse barna er ikke mer modne enn våre egne barn på denne alderen. Vår utfordring ligger i hvordan ta imot et barn som kan ha gått inn i en kognitiv svikt, med en samtidig forvrengt, men fortsatt reell trygghetsrelasjon med sin ektemann.

Vi må ikke være naive og tro at økt innvandring ikke vil føre til kulturkollisjoner. Det vil det, men da er det også opp til oss å erklære unntakstilstand slik at fagpersoner ut fra kompetanse kan se på kompleksiteten. Vi vet at et barn ikke er modent psykisk eller fysisk til å velge livspartneren sin i en så ung alder. Men hvis jentas liv faller i småbiter hvis hun skilles fra mannen, må vi oppfordre myndighetene til å ta seg tiden til å vurdere dette.

Ikke forkastelige. Vi skal ikke godta barneekteskap, men vi må prøve å forstå at i deler av denne verden er dette en skikk. Det har vært sånn i 1.000 år. Og de som følger den skikken, er ikke forkastelige, de er ikke moralsk primitive. De skal møtes med god vilje, og så må vi finne ordninger som gjør at de kommer inn under norsk lov uten å frarøves verdighet eller barndom.

Seksuell lavalder i Norge er 16 år, og det vil ofte være styrende for hvordan vi tenker rundt disse
sakene. Men andre problemstillinger som vold og tvang bør også telle med i vurderingene sammen med en tverrfaglig uttalelse som også inkluderer det kulturelle og religiøse perspektivet og konsekvensene for jenta. Samtidig bør regjeringen invitere til dialog med religiøse ledere i de ulike religiøse retningene som er representert i Norge for å finne enighet om en praksis som ivaretar jentene sine behov.

Ikke fordømme. Vi må klare å manøvrere uten å fordømme, gjennom å øke kunnskapen om barns rettigheter. Da kan ikke myndighetene og naboen med den moralske panikken ha bestemt jentenes beste først.

La oss for all del ikke tro at det er vi i Norge som skal frelse verden fra barneekteskap. Realiteten er at barneekteskap ­bekjempes, og er den største kampsaken for kvinnerettighets- og menneskerettighetsforkjempere i landene der barneekteskap praktiseres.

Regjeringen må tilegne seg kompetanse nok til å forstå kulturen, religionen, opphavet og fenomenet for rettmessig å kunne bekjempe det. Mange av jentene vil heller ikke begrepsfeste et slikt ekteskap som tvang, de vil se på det som en desperat respons i en ekstrem situasjon.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 13.4.2016

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Finnes det fakta?
rundt 3 timer siden / 2456 visninger
Rudi Wara kommenterte på
Trump skal bli en trompet, sier Herren for 10 år siden.
rundt 4 timer siden / 9804 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Evangeliets frikjennende dom mot lovens fordømmelses-dom
rundt 4 timer siden / 110 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Trump skal bli en trompet, sier Herren for 10 år siden.
rundt 4 timer siden / 9804 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Slipp Nina fri, det er (snart) vår!
rundt 4 timer siden / 1881 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
rundt 4 timer siden / 7213 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Trump skal bli en trompet, sier Herren for 10 år siden.
rundt 4 timer siden / 9804 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
rundt 4 timer siden / 7213 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
rundt 4 timer siden / 7213 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
rundt 4 timer siden / 7213 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
rundt 4 timer siden / 7213 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Slipp Nina fri, det er (snart) vår!
rundt 5 timer siden / 1881 visninger
Les flere