Gustav Danielsen

Alder: 65
  RSS

Om Gustav

Prost

Følgere

En tjenlig ordning for kirken

Publisert 5 måneder siden - 348 visninger

Håpet er å få til en organisering som det store flertall opplever som enkel, tydelig og tjenlig for det kirken skal gjøre.

Kirkeordningen er blitt drøftet lenge. I starten kom det noen helhetsforslag, men de siste årene har det vært mest delforslag av typen: Biskopen skal ikke ha arbeidsgiveransvar. Det skal være én arbeidsgiverlinje. Alle skal ansettes av fellesrådet. Alle skal ansettes av bispedømmerådet.

I det følgende vil jeg legge fram et helhetsforslag som prøver å balansere de ulike interessene. Håpet er å få til en ordning som det store flertall opplever som enkel, tydelig og tjenlig for det kirken skal gjøre. Min bakgrunn for å gjøre dette, er et lang­varig engasjement for kirkeorganisering.

Erfaringen

Før Kirkeloven av 1997 ble vedtatt, var jeg en av de få prestene som ikke godtok den smarte setningen: «Prestetjenesten skal fortsette som før. Dette angår ikke prestene.»

Men hele virkeligheten rundt presten ble jo endret, så presten kunne ikke fortsette som før. Selv var jeg daglig leder for to menighetsråd før 1997. Det ble avsluttet da kirkeloven kom. Forslaget er laget ut fra min erfaring som sokneprest i 26 år og deretter prost. Det er ikke skrevet ut fra juridisk kompetanse, og er heller ikke utfyllende i alle detaljer. Det handler om forhold som bør endres og forhold som det er stilt spørsmålstegn ved.

Premissene

 Mitt forslag er ­basert på følgende premisser:

1. Mest mulig skal være slik det er. Kirken er en stor og tung ­organisasjon. Skal vi endre på noe, skal vi være 100 prosent sikre på at endringen er nyttig. Erfaringen fra gudstjenestereformen, med store visjoner i starten og magert utkomme, frister ikke til de store organisasjonsforsøkene.

2. Mest mulig skal være som i andre tilsvarende organisasjoner. Det trengs klare ledelses­linjer og tydelig fordeling av makt. Vårt budskap er fra en ­annen verden, men kirkens ­organisasjon er plantet midt i denne verden.

3. Endringene skal løse problemer og utfordringer som ligger i dagens organisering.

Svakheter og utfordringer

1. Menighetsrådets svake posisjon. Menighetsrådet er et folke­valgt organ, men ble gjennom kirke­loven av 1997 fratatt viktige deler av sitt myndighetsområde – ansvar for kirkebygg, kirkegård, ansatte og kontakt med kommunen.

Disse oppgavene ble overtatt av kirkelig fellesråd som rett nok er oppnevnt av menighets­rådene, men som ikke står ansvarlig overfor menighetsrådene.­ Fellesrådet kontrollerer seg selv og vedtar sin egen årsmelding og sitt eget regnskap. Når fellesrådet­ skal ha ansatt kirkeverge og menig­hetsrådet kan ha en daglig leder, så bidrar det ytterligere­ til maktforskyvning fra det folkevalgte menighetsrådet til felles­rådet.

2. Mangel på samordnende ledelse. I en menighetsstab kan det være en gudstjenesteleder, en diakonal leder, en pedagogisk leder, en kirkemusikalsk leder og en daglig leder, men ingen er gitt myndighet til å få denne staben til å fungere sammen. Med positive ansatte er det likevel mye som går bra, men når godviljen ikke er der, kan dette bidra til langvarige stabskonflikter.

3. Uklar ledelse for vigslede medarbeidere. Prestene har ­biskop og prost som sine ledere.­ De andre vigslede ledes av kirke­vergen. Unntaksvis fins det kirkeverger med fagkunnskap innen pedagogikk eller diakoni,­ men oftest må diakoner og ­kateketer lede seg selv.

4. Dobbel arbeidsgiverlinje. Prestene er ansatt av og ledes ut fra bispedømmerådet. De andre­ ansatte er ansatt av og ledes ut fra fellesrådet. Her gjøres det mye parallelt arbeid og gjerne ut fra ulike administrative systemer.

5. De små fellesrådene. I kommuner med bare ett sokn er ­menighetsrådet også fellesråd. Her er det ofte små kirkevergestillinger, noe som gir en krevende arbeidssituasjon, når en i denne lille stillingen skal ivareta økonomisk styring, personalledelse og eiendomsforvaltning. Samtidig er regnskap for fellesråd og menighetsråd slått sammen, så underskudd på ­oppussing av kirken må da dekkes av overskudd på ofringer til menighetsarbeidet.

Forslag til ny kirkeordning

1. Menighetsrådet får styrket sin posisjon ved å få det totale ansvar for virksomheten i egen menighet. Men menighetsrådet skal delegere arbeidsgiveransvar og kommunekontakt til fellesrådet og kan også delegere ansvar for kirken og kirkegården til fellesrådet. Der kirkegården er felles for flere menigheter, skal ansvaret delegeres til fellesrådet.

2. Fellesrådet står ansvarlig overfor menighetsrådene, som utgjør fellesrådets generalforsamling, der årsmelding og regnskap skal godkjennes.

3. Fellesrådet skal bestå av minst tre sokn og normalt sammenfalle med prostiet. Dette gir fellesråd med tilnærmet samme størrelse, slik at oppgaver og ­arbeidsmåter kan bli ganske like i hele landet.

4. Bispedømmerådet skal som i dag velges ved direkte valg og samtidig være en del av Kirke­møtet. Bispedømmerådet får ansvar for å ansette og avsette alle vigslede medarbeidere. Dermed får biskopens vurdering av vigslede medarbeidere en ­direkte konsekvens ved ansettelse og eventuell avsettelse. Dette gir også de vigslede en større frihet i forhold til de(n) menigheten(e) de skal betjene. De skal ikke bare gjøre tjeneste i menigheten. De skal også som forkynnere komme utenfra med: «Så sier Herren.­»

Kirkevergene ansettes også av bispedømmerådet. Jeg har sett hvordan fellesråd kaver når det skal gjøres endringer i kirkeverge­stillingen. Kirkevergen selv er inhabil i saksbehandlingen og om det er andre saksbehandlere i staben, er det krevende å skulle vurdere sin overordnedes stilling. Resultatet blir at valgte ledere må ta ansvar for saksbehandlingen, noe de vanligvis ikke har kompetanse til. Bispedømmerådet får ansvar for den strategiske ledelsen av bispedømmet og har en fagstab som bistår menighetene.

5. Alle andre medarbeidere ansettes av kirkelig fellesråd. Som ved ansettelse av prest gis menighetsrådene anledning til å delta i intervju med alle søkere som skal virke i menigheten.

6. I menighetene er det en prest som leder menighetsstaben i den utadrettede virksomheten, mens menighetsrådet, normalt hjulpet av en ansatt menighetsforvalter tar seg av administrasjonen. Små menigheter bør normalt gå sammen om en felles stab for flere­ menigheter. Ledende prest og menighetsforvalter samordner sin ledelse.

7. På fellesråds-/prostinivå ledes­ administrasjonen av en kirkeverge, og den utadrettede­ virksomheten ledes av prost ­(ledende prest). Disse to samordner sin ledelse.

8. På bispedømmenivå fortsettes dagens deling mellom biskop og stiftsdirektør.

9. Den daglige arbeidsgivervirksomheten for alle ansatte utøves på prosti / fellesrådsnivå og ledes av kirkeverge og prost i fellesskap.

10. Prostiet/fellesrådet er et serviceorgan som skal bistå menighetene og de ansatte til å utføre sin virksomhet på best mulig måte.

11. Prester som leder menighetsstaber får sitt ledelsesmandat fra menighetsrådet. Proster og kirkeverger får sitt ledelsesmandat fra bispedømmerådet.

12. Prester skal som før være med i menighetsråd og fellesråd og biskopen i bispedømmerådet, men disse skal da ikke ha stemmerett. Sammen med menighetsforvalter/kirkeverge/stiftsdirektør er de med i rådet for å hente ut sitt ledelsesmandat.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 13.02.2017

Gå til innlegget

Skal kristne asylsøkere behandles dårligere enn andre?

Publisert over 1 år siden - 844 visninger

En rekke av de landene der kristne forfølges anses av norske myndigheter som «trygge tilbakesendingsland».

Gjennom nærkontakt med flyktninger den siste tiden har jeg blitt utfordret på hvordan vi tar imot de kristne asyl­søkerne.

Det er tre grupper av dem:

1) Forfulgte. Forfølgelse av kristne er dessverre ganske utbredt, spesielt i land der det store flertall er muslimer. Noen av disse, som Pakistan, har strenge blasfemilover. Den som anklages for å ha sagt noe ufordelaktig om profeten Muhammed, kan i verste fall dømmes til døden.

Kristne i slike samfunn tvinges gjerne til taushet og til å praktisere sin tro i det skjulte, og den som våger å dele sin tro med andre, blir lett utsatt for flertallets uvilje, noe som dessverre fører til trakassering, voldelige angrep, arrestasjoner på tvilsomt grunnlag og i ytterste konsekvens dødsstraff.

I mange tilfeller ser det ut til at myndighetene lar seg presse av flertallet, slik at heller ikke rettssikkerheten fungerer. En rekke av de landene der kristne forfølges anses av norske myndigheter som «trygge tilbakesendingsland». Det er de nok også for de som tilhører flertallets religion, men for kristne kan tilbakesending bli svært utrygt, ja kanskje livsfarlig.

2) Konvertitter. De som skifter tro. De siste årene har det vært en serie med rettssaker angående personer som kommer til Norge og så blir kristne. Norske myndigheter har mistenkt dem for å skifte tro av taktiske grunner, at kristen tro skulle øke sjansen for å få oppholdstillatelse. Jeg kjenner ikke alle asylsøkere, så det kan være at dette stemmer i noen tilfeller, men jeg har kjennskap til personer som rammes svært urimelig av en slik mistanke.

Noen muslimer har over tid vært interessert i kristendom i sitt hjemland, men ikke våget å ta skrittet fullt ut av frykt for represalier. En forståelse av islam tilsier at den som forlater sin muslimske tro fortjener å dø, og i enkelte miljø tas dette på alvor. Da er det ikke rart om en gryende kristen tro holdes skjult.

Men ved ankomst til et europeisk land ønsker mange å gå videre med sin utforsking av kristen tro og en hel del ber om å bli døpt. Andre kommer med et fiendebilde av kristen tri. Kristendommen har i deres hjemland vært koblet til USA’s krigføring i Afghanistan, Irak, Syria og så videre.

Nye retningslinjer. Når disse så kommer i kontakt med alminnelige kristne i europeiske land, og får et helt annet inntrykk, er det ikke så unaturlig­ at de blir nysgjerrige på kristen tro. Men disse som skifter til kristen tro, blir dermed vanskeligere å sende tilbake til land der kristne trakasseres. Det ser ut som norske myndigheter da blir ekstra ivrige etter å «bevise» at den nye troen bare er taktikk.

Selv når prester og biskoper stiller opp som vitner og bekrefter dem som troverdige kristne, så blir de ikke trodd. Her trengs det nye politiske retningslinjer for å endre en forvaltningskultur som er svært urimelig.

3) Felles tro. De som søker et kristent land. Blant asylsøkerne er det også en del kristne som kommer til oss fordi Norge er et kristent land. De har ikke nødvendigvis vært utsatt for forfølgelse,­ men vet at de ved å flytte tilbake­ til sitt muslimske hjemland, flytter til et samfunn der de i beste fall blir ­tolerert, men antagelig må regne med å være annenrangs borger. For disse blir det underlig å ikke bli tatt imot i et kristent land.

Hvorfor ta imot kristne asylsøkere?­ Integrering er en viktig side ved asylpolitikken, og dette er ganske enkelt med kristne asylsøkere. I løpet av julen­ har jeg hatt flere gudstjenester der asylsøkere har tatt aktivt del, og etter noen uker på akuttmottak er de allerede med i ulike kristne sammenhenger. Vår felles kristne tro er en viktig faktor for å føre dem raskt inn i vårt samfunn.

Hvis noen leser dette som et innlegg om at vi bare skal ta imot kristne, så er det ikke min mening. Vi skal selvsagt først og fremst ta imot mennesker i nød, uavhengig av tro. Mitt poeng er at kristne asylsøkere synes å ha fått en dårligere behandling enn andre, og det blir underlig i et land der kristen kultur er nevnt i grunnloven.

Først publisert i Vårt Land 21.01.2016

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Robin Tande kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 1 time siden / 1141 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 1 time siden / 1141 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Ben Økland kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Ben Økland kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Ben Økland kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Har vi tatt feil?
rundt 2 timer siden / 795 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 3 timer siden / 1141 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 3 timer siden / 1141 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 3 timer siden / 1141 visninger
Les flere