Magne Tolo

Alder: 57
  RSS

Om Magne

Maskiningeniør, sjølvstendig næringsdrivande

Følgere

Meiningsmåling viser at 40% av det norske folk meiner at; « - muslimsk innvandring og påvirkning fra islam utgjør en trussel for det norske samfunn.»

Ifølge ei meiningsmåling utført av Ipsos MMI på oppdrag for Dagbladet, (publisert på db.no 26/1-2015), svarer 40% av dei spurde at dei er einige eller delvis einige i utsagnet;
« - muslimsk innvandring og påvirkning fra islam utgjør en trussel for det norske samfunn.» 41% er ueinige eller delvis ueinige. Altså er halve folket såkalla islamkritiske, eller høgre-ekstreme som NRK og store deler av pressa likar å kalla det.

Av dei som støttar utsagnet er fordelinga i høve til partipolitisk tilhøyring; Frp 88%, H 49%, Krf 48%, Sp 45%, Ap 33%, V 19%, Mdg 18%, Sv 15%.

På bakgrunn av tala ovanfor, bør dei fleste politiske partia i Noreg ta opp temaet og tilpasse programma sine til veljarane. Når over 45% av veljarane er einige med utsagnet i meiningsmålinga, og ca 20% er usikre som i hovudtala, tyder det på at islamkritikarar utgjer eit fleirtal både i H, Krf og Sp.

I dei fleste land i Europa har politikarane blinda att for folkemeininga og overlate alle innvandrarkritiske og islamkritiske synspunkt til parti på ytre høgre fløy. Dette har resultert i stor framgang for parti som m.a. Framstegspartiet og Sverigedemokratane, fordi mange vurderer desse sakene som viktigare enn dei fleste andre politiske saker, og dermed vel å gi si stemme til ytre høgre på tross av at dei generelt har større sympati med andre parti.

Sjølv om dette er oppsiktsvekkjande tal, har målinga og artikkelen tilsynelatande fått lite publisitet, og fortener langt større merksemd. Spesielt sett på bakgrunn av pressa si einsidige framstilling av islamkritikar som ekstremistar som utgjer eit lite mindretal i samfunnet. Dette er sannsynleggjort mellom anna utfrå talet på Pegida demonstrantar i høvet til talet på motdemonstrantar.

Meiningsmålinga slår likevel uomtvisteleg fast det mange har trudd og meint, og skulle dermed tilbakevisa alle oppfatningar,  påstandar og propaganda om at islamkritiske synsdpunkt berre fins mellom eit fåtal på ytterste høgre fløy, rasistar og høgreekstremistar. Samtidig stadfester dette at Pegida har langt større støtte i folket for hovudbodskapen sin enn mange likar å innrømma.

Kvifor blir då dei som ytrar slike meiningar framleis stigmatiserte og stempla som rasistar, islamofobe og høgre-ekstremistar, kvifor får dei ikkje meir støtte i det offentlege rom og kvifor tek ikkje dei politiske partia folkemeininga opp i seg i større grad?

Dette er eit demokratisk problem som etter mitt syn burde få større merksemd og som burde vera grunnlag for debatt.

Gå til innlegget

Meiningsmåling viser at 40% av det norske folke meiner at; « - muslimsk innvandring og påvirkning fra islam utgjør en trussel for det norske samfunn.»

Ifølge ei meiningsmåling utført av Ipsos MMI på oppdrag for Dagbladet, (publisert på db.no 26/1-2015), svarer 40% av dei spurde at dei er einige eller delvis einige i utsagnet; « - muslimsk innvandring og påvirkning fra islam utgjør en trussel for det norske samfunn.» 41% er ueinige eller delvis ueinige. Altså er halve folket såkalla islamkritiske, eller høgre-ekstreme som NRK og store deler av pressa likar å kalla det.

Av dei som støttar utsagnet er fordelinga i høve til partipolitisk tilhøyring; Frp 88%, H 49%, Krf 48%, Sp 45%, Ap 33%, V 19%, Mdg 18%, Sv 15%.

På bakgrunn av tala ovanfor, bør dei fleste politiske partia i Noreg ta opp temaet og tilpasse programma sine til veljarane. Når over 45% av veljarane er einige med utsagnet i meiningsmålinga, og ca 20% er usikre som i hovudtala, tyder det på at islamkritikarar utgjer eit fleirtal både i H, Krf og Sp.

I dei fleste land i Europa har politikarane blinda att for folkemeininga og overlate alle innvandrarkritiske og islamkritiske synspunkt til parti på ytre høgre fløy. Dette har resultert i stor framgang for parti som m.a. Framstegspartiet og Sverigedemokratane, fordi mange vurderer desse sakene som viktigare enn dei fleste andre politiske saker, og dermed vel å gi si stemme til ytre høgre på tross av at dei generelt har større sympati med andre parti.

Sjølv om dette er oppsiktsvekkjande tal, har målinga og artikkelen tilsynelatande fått lite publisitet, og fortener langt større merksemd. Spesielt sett på bakgrunn av pressa si einsidige framstilling av islamkritikar som ekstremistar som utgjer eit lite mindretal i samfunnet. Dette er sannsynleggjort mellom anna utfrå talet på Pegida demonstrantar i høvet til talet på motdemonstrantar.

Meiningsmålinga slår likevel uomtvisteleg fast det mange har trudd og meint, og skulle dermed ettertrykkeleg tilbakevisa alle oppfatningar,  påstandar og propaganda om at islamkritiske synsdpunkt berre fins mellom eit fåtal på ytterste høgre fløy, rasistar og høgreekstremistar. Samtidig stadfester dette at Pegida har langt større støtte i folket for hovudbodskapen sin enn mange likar å innrømma.

Kvifor blir då dei som ytrar slike meiningar framleis stigmatiserte og stempla som rasistar, islamofobe og høgre-ekstremistar, kvifor får dei ikkje meir støtte i det offentlege rom og kvifor tek ikkje dei politiske partia folkemeininga opp i seg i større grad?

Dette er eit demokratisk problem som etter mitt syn burde få større merksemd og som burde vera grunnlag for debatt.

Gå til innlegget

Meiningsmåling viser at 40% av det norske folke meiner at; « - muslimsk innvandring og påvirkning fra islam utgjør en trussel for det norske samfunn.»

Ifølge ei meiningsmåling utført av Ipsos MMI på oppdrag for Dagbladet, (publisert på db.no 26/1-2015), svarer 40% av dei spurde at dei er einige eller delvis einige i utsagnet; « - muslimsk innvandring og påvirkning fra islam utgjør en trussel for det norske samfunn.» 41% er ueinige eller delvis ueinige. Altså er halve folket såkalla islamkritiske, eller høgre-ekstreme som NRK og store deler av pressa likar å kalla det.

Av dei som støttar utsagnet er fordelinga i høve til partipolitisk tilhøyring; Frp 88%, H 49%, Krf 48%, Sp 45%, Ap 33%, V 19%, Mdg 18%, Sv 15%.

På bakgrunn av tala ovanfor, bør dei fleste politiske partia i Noreg ta opp temaet og tilpasse programma sine til veljarane. Når over 45% av veljarane er einige med utsagnet i meiningsmålinga, og ca 20% er usikre som i hovudtala, tyder det på at islamkritikarar utgjer eit fleirtal både i H, Krf og Sp.

I dei fleste land i Europa har politikarane blinda att for folkemeininga og overlate alle innvandrarkritiske og islamkritiske synspunkt til parti på ytre høgre fløy. Dette har resultert i stor framgang for parti som m.a. Framstegspartiet og Sverigedemokratane, fordi mange vurderer desse sakene som viktigare enn dei fleste andre politiske saker, og dermed vel å gi si stemme til ytre høgre på tross av at dei generelt har større sympati med andre parti.

Sjølv om dette er oppsiktsvekkjande tal, har målinga og artikkelen tilsynelatande fått lite publisitet, og fortener langt større merksemd. Spesielt sett på bakgrunn av pressa si einsidige framstilling av islamkritikar som ekstremistar som utgjer eit lite mindretal i samfunnet. Dette er sannsynleggjort mellom anna utfrå talet på Pegida demonstrantar i høvet til talet på motdemonstrantar.

Meiningsmålinga slår likevel uomtvisteleg fast det mange har trudd og meint, og skulle dermed ettertrykkeleg tilbakevisa alle oppfatningar,  påstandar og propaganda om at islamkritiske synsdpunkt berre fins mellom eit fåtal på ytterste høgre fløy, rasistar og høgreekstremistar. Samtidig stadfester dette at Pegida har langt større støtte i folket for hovudbodskapen sin enn mange likar å innrømma.

Kvifor blir då dei som ytrar slike meiningar framleis stigmatiserte og stempla som rasistar, islamofobe og høgre-ekstremistar, kvifor får dei ikkje meir støtte i det offentlege rom og kvifor tek ikkje dei politiske partia folkemeininga opp i seg i større grad?

Dette er eit demokratisk problem som etter mitt syn burde få større merksemd og som burde debatterast.

Gå til innlegget

Meiningsmåling viser at 40% av det norske folke meiner at; « - muslimsk innvandring og påvirkning fra islam utgjør en trussel for det norske samfunn.»

Ifølge ei meiningsmåling utført avIpsos MMI på oppdrag for Dagbladet, (publisert på db.no 26/1-2015), svarer 40% av dei spurde at dei er einige eller delvis einige i utsagnet; « - muslimsk innvandring og påvirkning fra islam utgjør en trussel for det norske samfunn

41% er ueinige eller delvis ueinige. Altså er halve folket såkalla islamkritiske, eller høgre-ekstreme som NRK og store deler av pressa likar å kalla det.

Av dei som støttar utsagnet er fordelinga i høve til partipolitisk tilhøyring; Frp 88%, H 49%, Krf 48%, Sp 45%, Ap 33%, V 19%, Mdg 18%, Sv 15%.

På bakgrunn av tala ovanfor, bør dei fleste politiske partia i Noreg ta opp temaet og tilpasse programma sine til veljarane. Når over 45% av veljarane er einige med utsagnet i meiningsmålinga, og ca 20% er usikre som i hovudtala, tyder det på at islamkritikarar utgjer eit fleirtal både i H, Krf og Sp.

I dei fleste land i Europa har politikarane blinda att for folkemeininga og overlate alle innvandrarkritiske og islamkritiske synspunkt til parti på ytre høgre fløy. Dette har resultert i stor framgang for parti som m.a. Framstegspartiet og Sverigedemokratane, fordi mange vurderer desse sakene som viktigare enn dei fleste andre politiske saker, og dermed vel å gi si stemme til ytre høgre på tross av at dei generelt har større sympati med andre parti.

Sjølv om dette er oppsiktsvekkjande tal, har målinga og artikkelen tilsynelatande fått lite publisitet, og fortener langt større merksemd. Spesielt sett på bakgrunn av pressa si einsidige framstilling av islamkritikar som ekstremistar som utgjer eit lite mindretal i samfunnet. Dette er sannsynleggjort mellom anna utfrå talet på Pegida demonstrantar i høvet til talet på motdemonstrantar.

Meiningsmålinga slår likevel uomtvisteleg fast det mange har trudd og meint, og skulle dermed ettertrykkelegtilbakevisa alle oppfatningar, påstandar og propaganda om at islamkritiske synsdpunkt berre fins mellom eit fåtal på ytterste høgre fløy, rasistar og høgreekstremistar.Samtidig stadfester dette at Pegida har langt større støtte i folket for hovudbodskapen sin enn mange likar å innrømma.

Kvifor blir då dei som ytrar slike meiningar framleis stigmatiserte og stempla som rasistar, islamofobe og høgre-ekstremistar, kvifor får dei ikkje meir støtte i det offentlege rom og kvifor tek ikkje dei politiske partia folkemeininga opp i seg i større grad?

Dette er eit demokratisk problem som etter mitt syn burde få større merksemd og som burde vera grunnlag for debatt.

Gå til innlegget

Fødselspengar for eksport?

Publisert over 4 år siden

Fafo-forskar uroa for auka barnefattigdom i Noreg.

NRK dagsnytt kunne i sitt første oppslag fredag morgon 6. februar (kl. 8.00) melda at kvart 4. barn som blir fødd i Noreg har utanlandsk mor. Talet er dobla på ti år, og særleg fleire litauiske og polske kvinner føder barn i Noreg. Hovudfokus i saka var at Fafo-forskar Guri Tyldum frykta auka barnefattigdom som resultat, då desse mødrene ofte er mellombels tilsette med låg inntekt (typisk reinhaldspersonell).

Det som ikkje var nemnt i det korte innslaget, var at desse utanlandske kvinnene sjølvsagt får fødselspengar frå NAV, tilsvarande full lønn i 44 veker, dersom dei har hatt løna arbeid 6 av dei 10 siste månadene før fødselen. For ein reinhaldsarbeidar vil dette utgjera ca 250.000 kroner brutto.

For ei polsk eller litauisk kvinne er dette som kjent gode pengar, og vel verd å reisa til Noreg å vaska eit halvt år for, før ein føder eit barn på eit norsk sjukehus med god standard. Mange unge par nyttar difor dette gode tilbodet frå NAV og kjem til Noreg for å etablera familie og få ein god start i livet, før dei returnerer til heimlandet med langt betre økonomi enn dei elles ville hatt. Denne og mange andre gode ordningar er velkjente og vert sett stor pris på av mange aust-europearar, som kjenner norske støtteordningar i detalj og langt betre enn nordmenn flest. Det er ikkje utan grunn at det er stor gjennomtrekk av unge kvinner i reinhaldsbransjen, og det er ingen grunn til å væra uroa over auka barnefattigdom i Noreg som følgje av dette.

Kanskje burde me heller vera langt meir uroa over at norske velferdsordningar på denne måten vert grovt utnytta, som eit resultat av EØS avtalen og naive norske styresmakter. Vel har NAV rikeleg med pengar å fordela, og helsevesenet rikeleg kapasitet, men slike «smutthol» trur eg diverre vil undergrava både velferdsordningar og skattemoral etter prinsippet; meir skatt – meir velferd.

Saka hadde kort levetid i NRK dagsnytt.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
29 dager siden / 1937 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
27 dager siden / 1660 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
20 dager siden / 1645 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
29 dager siden / 1601 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
20 dager siden / 1478 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
18 dager siden / 1411 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
22 dager siden / 1376 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 961 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere