Magne Lerø

Alder: 66
  RSS

Om Magne

Sjefredaktør i Ukeavisen Ledelse/Dagens Perspektiv.

Følgere

Sympatijegerne

Publisert nesten 6 år siden

Den som spiller offerkortet, går lett av med seieren i en tid hvor intimiteten fortrenger stadig mer av saklighetsrommet.

Det går for seg i Bergen for tiden. Tror du ikke mannfolket Erling Borgen dukket opp på premieren på Hellemyrsfolket på Den Nationale Scene i forrige uke. Der var selvsagt også kulturredaktør i Bergens Tidende, Hilde Sandvik. Hun skriver i egen avis om hva hun opplevde.

«Eg trur dramaet er over, eg står der i foajeen og konverserer oppstemt om ei særs sterk teateroppleving, då ein svart skugge baner seg vei. Teatersjefens mann, Erling Borgen, hyttar med neven. ‘Du skal skamme deg’, brøler han. ‘Du skal skamme deg.’»

Det Borgen mener hun bør skammes seg over, er Bergens Tidendes dekning av en arbeidskonflikt der hans kone, Agnete Haaland, er involvert. Borgen skal ifølge Sandvik også ha ropt «Jeg har håpet jeg skulle treffe deg med hunden i parken om morgenen».

Slike saker er gull for VG. De må selvsagt stille spørsmål om hun er redd. «Nei, det er hun ikke», sier hun, men hun synes ikke det er bra at Borgen ønsker å overrumple henne i parken.

Sandvik mener Borgen opptrådte truende. Borgen rister oppgitt på hodet. Det renner ridderblod i Borgens årer og han bruker klubbe og kjeft mot mye han mener ikke er som det bør være i verden. I den aktuelle saken mener han Bergens Tidende driver journalistikk under pari. Han ser neppe på seg selv som en snill og medgjørlig puddel. Han føler for å gjøre VG oppmerksom på at han ikke har en kamphund. Det er «den snille fuglehunden Laban» han går tur med i parken.

Hilde Sandvik og VG klarer å gjøre dette til et «nummer før Borgen slipper hunden løs på BTs kulturredaktør». Dette er en sak Sandvik ikke burde ha skrevet om med seg selv i hovedrollen. Det er en sak om at buldrebassen Borgen kjefter på BTs kulturredaktør. Slikt bør hun tåle. Redaktører tar til stadighet avgjørelser som påfører andre frustrasjoner og problemer. Det følger av journalistikken og ytringsfrihetens vesen. Jobben til en redaktør er å tåle skyllebøtter og følelsesmessige sverdslag. Isteden velger Sandvik å menge seg med alle sympatijegerne som befolker norsk offentlighet for tiden. Stakkars Sandvik, hun er blitt utsatt for denne fæle Borgen som kjefter, truer og til og med har hund.

Irritert Löfven. I en direktesendt debatt på svensk TV to dager før valget forlot næringsminister Anni Lööf plassen sin i studio, marsjerte over til statsministerkandidat Stefan Löfven og nærmest forlangte at han skulle ta imot en rapport. «Du må lese dette til i morgen», sa hun. Löfven sa han kjente rapporten og så ikke noe grunn til at han skulle motta den. Hun ga seg ikke, og det endte med at Löfven feide hånden hennes til side.

Noen mente å kunne spore en viss aggressivitet hos Löfven. Anni Lööf grep muligheten begjærlig.

– Jeg ble redd for at han skulle ta et jiujitsu-grep på meg. Det var absolutt ikke en statsmann verdig. Dette viser tydelig hvorfor Stefan Löfven ikke er beredt til å lede Sverige. Det viser en manglende evne til å lytte til andre og til å tilegne seg kunnskap.

Slik lot hun usaklighetene ­renne ut av seg.

Når noen legger seg i følelses­modus, opptrer journalister som logrende tjenere Det ble en gedigen mediesak av det. «Alle» var enige i at Löfven ikke burde blitt irritert og skulle tatt imot rapporten. Det oste av moralisme i kommentarfeltene. Det journalistene burde skrevet om, var en statsråd som serverte det reneste sprøyt.

Stadig flere journalister dropper kravet til vesentlighet. Derfor fylles mediene med lettvintheter. Det verste er at politikere som Lööf og andre er kilder for medietøvet.

Navarsete. Det ble en huskestue uten like her hjemme da Liv Signe Navarsete tente på alle pluggene foran en sykehusaksjonist. Det Navarsete sa var sant og helt greit. Det gale var at hun «virket da voldsomt sint». Hun la seg paddeflat dagen etter for å bli ­ferdig med saken.

Det er mer forfriskende enn kritikkverdig at en politiker noen ganger snakker rett fra levra. Problemet er at det er etablert en norm som sier at ingen skal virke sinte, i alle fall ikke dersom en er politiker, sjef eller har makt. Alle – utenom Per Sandberg, da – må bevege seg på filttøfler. Hvis ikke kommer «det mediale emosjonspolitiet» og tar dem.

Når det oppstår følelser rundt en sak, bør mediene ha et kritisk blikk mot den som trer fram som sympatijeger på tynt grunnlag.

Det er ikke bare kvinner som søker seg til offerrollen for å skaffe seg sympati. Carl I. Hagen kjørte på «stakkars meg, alle er jo imot meg» med hell i et par tiår.

FØRST PUBLISERT SOM KOMMENTAR I VÅRT LAND 29.I9.2014

Gå til innlegget

Tvilsomme verdier

Publisert nesten 6 år siden

Vi sliter med å akseptere det, men store deler av verden ser på de verdier vi hyller, med forakt.

 På lederplass klager The Economist over at Vladimir Putin er har fratatt russerne mulighetene for å bli «borgere i et normalt vestlig demokrati». De tar det for gitt at russerne higer etter å få omskapt sitt samfunn i tråd med de verdier politikerne i Vesten snakker høyest om. Det velrenommerte magasinet bedriver ønsketenkning. Russerne er ikke interessert i å bli vestlige. De føler ikke noe behov for å sette seg ved våre føtter for å lære hvordan de skal utvikle sitt samfunn og hva de skal la prege sine liv.

I Der Spiegel tar den kontroversielle russiske filosofiprofessoren Alexandr Dugin, som blir regnet som Putins sjefsideolog, et voldsomt oppgjør med det han kaller «Vestens kulturelle rasisme». Han er lut lei den europeiske arrogansen. De vestlige verdiene kan vi ha for oss selv. Han mener liberalismen og individualismen har fått en så sterk posisjon at samfunnets verdifellesskap er i ferd med å smuldre opp. Han ser et Europa som synker ned i dekadense. 

«Ulike samfunn har ulike verdier. Det finnes ingen universelle verdier. De som blir sett på som universelle, er i virkeligheten projeksjoner av vestlige verdier. Den vestlige sivilisasjonen er en rasistisk, etnosentrisk sivilisasjon. Alle vestlige ideologer er rasister – ikke biologiske, som Hitler, men kulturelle rasister. De tror at det bare finnes én sivilisasjon, alt annet er barbari. Og denne ene sivilisasjonen bygger på demokrati, fremskritt, menneskerettigheter, markedsøkonomi og individuell identitet. Slik tenker de i Vesten, derfor er de kulturelle rasister», slik durer Dugin i vei. Som ortodoks kristen anser han seg forankret i verdier, men de har en russisk kontekst. Han hevder at det som kjennetegner Russland, er at rettighetene til den enkelte er underordnet det som tjener fellesskapet. I den islamske verden står religionen over individenes rettigheter, mens Vesten preges av at rettighetene til den enkelte står over det fellesskapet er tjent med.

Handelskrigen. Nå har USA og EU med Norge på slep gått til handelskrig mot Russland fordi de etter Vestens mening bryter fundamentale menneskerettigheter i Ukraina. Hensikten med tiltakene er å presse Russland til å velge en annen kurs. Det motsatt kan fort skje. Er det noe Putin hater, så er det å bli fortalt av Vesten hva han skal foreta seg. 

– Disse aksjonene vil tolkes inn i et bilde der Vesten truer Russland, og dette er en tolkning store deler av det russiske folket deler med Putin. Jeg har ingen tro på at sanksjoner skaper et press om en ny kurs fra den russiske befolkningen, sier Nupi-forsker og russlandsekspert, Julie Wilhelmsen, til Klassekampen.

Israel reagerer på samme måte når de blir utsatt for press og boikott. Da gjelder det å vise at de ikke lar seg dupere av andre, og de blir ekstra sta og umedgjørlige.

Russland slår tilbake med tiltak som rammer deler av europeisk eksport og handel meget hardt. Den handelskrigen Vesten har startet, har bare tapere. De måtte komme etter at de Vestens ledere kjørte seg selv inn i et hjørne i konflikten rundt Krim. Nå måtte de vise at de mente alvor. Tiden er inne for å bygge ned, ikke eskalere konflikten med Russland.

Vestens arroganse. Dugin har et poeng når han peker på at Vesten preges av arroganse overfor andre land. Vi i Vesten preges også av en viss naivitet eller mange på realpolitisk gangsyn når vi ser på verden rundt oss. Vi jublet for den arabiske våren for tre år siden og mente tiden endelig var kommet for demokrati, menneskerettigheter og likestilling etter vestlig modell. Slik skulle det ikke gå. Det er kaos og stridigheter som herjer i den arabiske verden, verre enn noen sinne. Der ser de ikke opp til, men ned på det Vesten representerer.

En annen illusjon er at de som innvandrer til Norge, ønsker å tilpasse seg vår verdier. De kommer fra en annen kultur og bærer med seg et annet verdisett. De færreste vil gi slipp på det. De vil motsette seg tilpasning, men det skjer over tid og når neste generasjon vokser opp. Verdipluralismen i samfunnet vil øke i takt med at stadig flere har en annen kulturbakgrunn. 

Slik vil de ikke ha det i Russland. De kjører hardt på det russiske. De forlanger tilpasning. De vil det skal være vanskelig å være avviker. Nasjonalismen lurer like om hjørnet. Heller det enn det ideologiske forfall og den dekadanse som preger Vesten, tenker Putin og Dugin.

 FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 18.8.2014

Gå til innlegget

Civitas tankevokter

Publisert rundt 6 år siden

Civita er babyen til Kristin Clemet. Hun sitter som ei ugle på plassen sin, klar til å gripe inn om noen mener noe annet om Civita enn hennes offisielle versjonen

Kristin Clemet viser at hun er dreven innen det retoriske lurendreieriet som kalles «bruk av stråmenn» i sitt innlegg i Vårt Land 6.august. Hun påstår jeg i min VL-kommentar 4. august hevder tenketanker fungerer både overfladisk og ideologisk enøyde. Dette er fri diktning på Peer Gynt-nivå. Jeg har ikke skrevet dette. Jeg mener det ikke en gang. Civita opptrer ikke overfladisk. De er derimot ideologisk styrt i det de foretar seg. Det er poenget med Civita. Deres oppgave er å rydde vei for høyresiden og kapitaleieres interesser. Det er de som finansierer tenketanken som Clemet leder på en utmerket måte.

Det er formueskatten og Thomas Pikkety som er utgangspunktet for min kommentar. Pikkety er et hår i den ideologiske suppa Civita på vegne av sine oppdragsgivere vil servere norsk offentlighet. Det har falt henne tungt for brystet at jeg peker på at hennes læremester, professor Victor Norman, er på kollisjonskurs med høyresiden når det gjelder beskatning av de rikeste. Hun forsøker å bruke professor Steinar Holden som et slags forsvar. Den planken bærer ikke. Professor Steinar Holden sa denne uken til Dagens Næringsliv at det Civita -notatet jeg kommenterer tydeligvis «er skrevet av en person som er mot formueskatten». Rolf Aaberge, forskningsleder i Statistisk Sentralbyrå, fnyser nærmest av Villemann Vinjes påstander i Civita-notatet. Professor Jarle Møen ved Senter for skatteforskning ved NHH kaller Vinjes notat et «tallbasert meningsytring». Økonomiprofessor i Torino, Steinar Strøm, synes ikke Vinje levere noen gode argumenter for å droppe formueskatten. Forøvrig sier Moene til avisen at han er for formueskatt. Til og med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen taler Civita imot. Han vil ikke droppe formueskatten før man har funnet en annen måte å beskatte de rikeste på.

Tenketanken Civita leverer varene. Vi får håpe venstresiden nye Agenda følger opp. Både de og de andre tenketankene leverer mye kunnskap og perspektiver inn i den offentlige debatten. Ikke et vondt ord om tenketankene. Men vi ser jo hvilke klær de har på seg og hvilke maktinteresser i samfunnet de representerer.

Civita er babyen til Kristin Clemet. Hun sitter som ei ugle på plassen sin, klar til å gripe inn om noen mener noe annet om Civita enn hennes offisielle versjonen. Men Clemet kan da ikke forvente, alle minst kreve, at alle skal se på Civita slik hun ønsker. Aller minst i en situasjon der de får kjørt seg både av nye og gamle Høyrestatsråder ispedd en liten flokk økonomiprofessorer.

Gå til innlegget

Tenketankenes agenda

Publisert rundt 6 år siden

Civitas oppgave er å levere premisser og ideologisk forsvar for Høyre, konservativ politikk og kapitalinteressene. Så kan politikerne bare fortsette argumentere for å fjerne formueskatten.

Tenketanken Agenda har bestilt storm og uvær for Erna Solberg og Siv Jensen i en fransk økonoms skikkelse til høsten. Thomas Pikkety kommer til landet for fortelle at forskjellene mellom de som har kapital til disposisjon og de som mottar vanlig lønn, øker faretruende verden over. Derfor må de som har arv og formue skattes betydelig hardere, ellers bryter den samfunnsmodellen Vesten har bygget opp sammen, hevder Pikkety.

Pikkety tok doktorgraden i økonomi da han var 22 år. I 15 år ledet han et team som hadde som oppgave å samle inn og analysere økonomiske data for den økonomiske utviklingen i 20 land de siste par hundre år. Resultatene ble presentert i boken «Kapital i det 21 århundre» i fjor. Da den kom ut på engelsk i vår, vakte den en voldsom oppsikt. Den er på listen over verdene mest leste og omdiskuterte fagbøker. Han har satt dagsorden i USA ved å bli møtt både med begeistrede heiarop og skarp fordømmelse. Noen hevder Pikketys bok vil bli like epokegjørende som Carl Marx «Das kapital» og at hans videre forskning vil legge premisser for debatten om økonomiske politikk i årevis framover.

Clemet i forsvar

Lederen for tenketanken Civita, Kristin Clemet, var tidlig ute for å motvirke at Pikkety i for stor grad får legge premissene for den debatten om økonomisk politikk her hjemme. Hun minnet om at vi ikke måtte glemme alt det gode det globale markedsøkonomien, som er det ypperste kapitalismen har skapt, har ført med seg. De siste tiårene er millioner av mennesker løftet ut av fattigdom som følge av økt handel og flyt av kapital og mennesker over landegrensene. «Forskjellene i verden blir mindre. I følge Pikkety er det de rikeste menneskene som har hatt den raskeste inntektsveksten de siste tiårene. Når vi sammenlikner landene, er det omvendt. Det er de fattigste landene som har vokst raskest», skriver Clemet, som om Pikkety er uenig i det.

Deretter produserte Civita artikler om at det var stor tvil om Pikketys beregning og at de uansett hadde lite relevans for utviklingen i Norge. Slik fungerer tenketankene. Civitas oppgave er å levere premisser og ideologisk forsvar for Høyre, konservativ politikk og kapitalinteressene. Så kan politikerne bare fortsette argumentere for å fjerne formueskatten.

I slutten av juli fant tidligere statsråd for Høyre, professor Victor Norman, som er en liten tenketank i seg selv, at det var tid for å skjære igjennom. De rikeste her i landet har femdoblet inntekten sin de siste 20 årene. Men henvisning til Pikkety skriver han i Dagens Næringsliv at gevinstene som følge av globaliseringen og teknologiutviklingen de siste 20-30 årene har gitt de rike store gevinster. «Kapitaleiere og lønnstakereliten har stukket av med 100 prosent av gevinsten, mens de med midlere og lave inntekter har tapt. Kaken har blitt større, men de minste kakebitene er blitt enda mindre», skriver Norman. Han mener det er nødvendig å flytte skattebyrden fra de med vanlige lønnsinntekter til skatt på kapitalinntekter. Han mener det er mulig uten å stenge for innovasjon og drivkrefter for å lykkes som fører til økonomisk vekst.

Norman med solstikk

Den slags tale er som sand i skattemaskineriet til regjeringen med fjerning av arveavgift og formueskatt. LO leder Gerd Kristiansen sa til VG at hun lurte på om Norman hadde fått solstikk da hun leste det hans skrev. Norman låter til forveksling likt med Jonas Gahr Støre som har benytt flere anledninger til å peke på at regjeringen er i ferd med å gjøre de rike enda rikere med den skattepolitikken de fører. ( FOR LANG- Da kan denne setningen fjernes.)På forsommeren kunne Aftenposten forteller at 12 av landets mest kjente milliardærer ikke betaler mer enn to tredjedeler av formueskatten.

Pikkety har alt sagt til norske medier at han mener det er et bomskudd å droppe arveavgift og formueskatt. I november får han mulighet til å utdype sine synspunkter og svare på kritikken han vil møte. Boken han kommer også på norsk i høst.

Regjeringen liker ikke den retning skattedebatten tar. De taper velgere på at det festner seg en inntrykk av at de vil gi økte skattelette til de rikeste. Det vil de dessuten ikke få Venstre og KrF med på. Statssekretær i Finansdepartementet Jon Gunnar Pedersen varslet i sommer at det kan bli aktuelt med større endringer i skattesystemet. Det blir mye skattedebatt i høst, med og uten Pikkety som premissleverandør.

Gå til innlegget

Rettsstat i sneglefart

Publisert rundt 6 år siden

Rettstaten blir stadig dyrere i drift. Derfor må noen vente vinter og vår på å få en dom, de må stå i kø for å komme i fengsel, og de kan slippe ut tidligere for å gi plass til verre tilfeller.

 Det er ikke meningen at man skal bevege seg i sneglefart i en rettsstat. I artikkel seks i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMD) står det de som begår lovbrudd, har rett til å få sin sak avklart innen rimelig tid. Det samme står det i Grunnlovens paragraf 95. 

Praksis er noe annet for tiden. I vinter tapte Skatteetaten saken de hadde anlagt mot gründeren Hans Gude Gudesen som startet Opticom og Fast. Skatt øst hadde da holdt på i elleve år for å påvise at Gudesen var en skattesnyter. Dommen i Oslo tingrett var så knusende at etaten droppet å anke. Gudesen sto fram i mediene og fortalte om hvordan livet blir parkert når en blir anklaget for et skattesnyteri på over hundre millioner kroner og må bruke år av sitt liv på å forsvare seg. Skattejuristen Bettina Banoun som er leder av Advokatforeningens skattelovutvalg, hevdet at «det er noe råtten systemet» og at skatteetaten er preget av en usunn og inkompetent vinner– og fiendekultur.  

Frikjent. I ni år har Økokrim etterforsket riggiganten Transocean og tre skatterådgivere. I juli ble alle frikjent av tingretten på samtlige punkter i den største skattesaken i Norge noensinne. «Jeg har hatt dager hvor jeg ikke har orket å gå ut», innrømmet en av de tiltalte, revisor i Ernst & Young, Klaus Klausen, til Dagens Næringsliv (DN). Banoun sier nå at Økokrims måte å kjøre saken på minner om sjikane og psykisk terror. Kristian Siem, som satt i styret i selskapet for noen år siden, hevder at statstjenestemenn opptrer aggressivt og misbruker sin makt.

Økokrim hevder at de bare gjør det samfunnet har satt dem til å gjøre. Behandlingen i tingretten tok ni måneder, i alt 30 advokater var i arbeid og staten ble dømt til å dekke 41 millioner kroner i saksomkostninger fordi de ikke er i nærhetene av å kunne bevise at fem milliarder kroner er unndratt beskatning. Økokrim bestemte seg onsdag for å anke store deler av dommen, og førstestatsadvokat Morten Eriksen legger til at «det er svært alvorlig dersom dommen blir stående».

Joly krever dom. Korrupsjonsjeger og EU-politiker, Eva Joly, mener det er opplagt at vi her har å gjøre med skattesnyteri. Blir ikke de tiltalte dømt, vil Joly endre lovene - og det er nettopp det hun arbeider for. Dagens nasjonale lovgivning holder ikke i forhold til alle smutthullene i lovverket de store internasjonale selskapene vet å utnytte. Det kan være det er her vi er; at domstolene mangler bevis for en fellende dom, men realitetene er at selskapene unndrar seg skatt lovgiverne vil at de skal betale. 

Stadig flere lovbrudd strekker seg ut over landets grenser. Kostnadene og tiden det tar å etterforske disse, har eksplodert. Skal behandlingstiden ned, må bevilgningene til politi, påtalemyndigheter og domstoler økes radikalt - eller så må vi redusere antallet lover slik at politiet får færre lovbrudd å beskjeftige seg med. 

Politiet har over 40 000 anmeldte saker de ikke har satt sluttstrek for. I slutten av juni fant politimesteren på Romerike, Bjørn Vandvik, ut at det fikk være nok med tre tusen gamle saker liggende på pulten. Ha ga derfor beskjed til folkene sine om konsentrere seg om alvorlige lovbrudd og droppe å etterforske innbrudd, mindre underslag, tyveri, narkotikabruk og slagsmål, blant annet. Statsadvokatene grep imidlertid inn før det ble et politiske lurveleven og opphevet politimesterens beslutning. Når Vandvik kommer fra ferie, har han fått enda flere uløste saker på pulten sin og må late som om han jobber litt med alle tre tusen. 

Fengselskø. Den som blir dømt for et lovbrudd, kan måtte stø i kø både vinter og vår for å få plass i fengselet. Noen slipper ut tidligere enn planlagt for å gi plass til andre med større soningspålegg. Mens det er 1000 som står i soningskø her i landet, er det 500 ledige fengselsplasser i Sverige. Justisminister Anders Anundsen er villig til å betale godt for å la svenskene ta hånd om et knippe velvalgte norske fanger. Svenskene vegrer seg. Men hvis Anundsen lokker med at de skal få ta hånd om Petter Northug tre uker for fyllekjøring etter vinterens skirenn er unnagjort, får han i alle fall god oppslutning om ideen sin i svenske medier. 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
rundt 1 måned siden / 2534 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
19 dager siden / 1133 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 777 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
12 dager siden / 638 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
18 dager siden / 595 visninger
Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
3 dager siden / 498 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
10 dager siden / 477 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere