Magne Lerø

Alder: 66
  RSS

Om Magne

Sjefredaktør i Ukeavisen Ledelse/Dagens Perspektiv.

Følgere

Forskjellsbehandling som løsning

Publisert nesten 10 år siden

SV stanger hodet i veggen i Amelie-saken. Ap er ikke til å rikke i innvandringspolitikken. Men SV kan vinne fram med nye regler for arbeidsinnvandring basert på forskjellsbehandling. Det blir nok en miniseier med bismak.

 

Maria Amelie skal ut av landet. Sannsynligvis bekrefter Jens Stoltenberg dette i Stortingets spørretime i dag. Nå kan ikke regjeringen snu. Heikki Holmås (SV) har i en uke sagt at han har tro på at det vil være mulig å finne en god løsning for Maria Amelie. Først måtte SV oppgi kampen for at regjeringen skulle instruere Utlendingsnemnda til å behandle saken på nytt. Her satte Ap foten ned. Maria Amelie har ikke behov for beskyttelse. Derfor må hun ut av landet.

Flere med juridisk kompetanse, blant dem Anne Holt og Hans Petter Graver, har hevdet at det er rom i lovgivningen for å gi slike som Maria Amelie opphold. Et utall av kommentatorer, politikere og støttespillere har inntatt samme standpunkt. I dag tilbakeviser Terje Skjeggestad, direktør i Utlendingsnemnda, dette kategorisk. «Hvis Amelie skulle fått opphold, ville det innebære at Utlendingsnemnda går utenom de rammer lovgiver har satt», skriver ham. Reglene er ikke uklare. De lar seg forstå og anvende, etter hans mening. For UNE er dette en opplagt sak. Skjeggestad kan med fynd og klem hevde dette synet, for han har full støtte både fra Justisdepartementet og Jens Stoltenberg.

SV har måttet innse at Ap ikke vil endre lov og retningslinjer for hvem som skal innvilges asyl, og de kun stanger hodet i veggen dersom de angriper UNE for feil lovanvendelse.

Kristin og Maria

Da Jens Stoltenberg for første gang kommenterte saken, åpnet han for at Maria Amelie kunne søke om arbeidsinnvandring. SV innså etter hvert at det var dette sporet de måtte kjøre på. I dag heter det i en tittel i Dagbladet: «Slik skal Kristin redde Amelie». Justisdepartementet vurderer nå endringer i regelverket som vil føre til at Maria Amelie raskt kan komme til Norge for å jobbe. I dag er reglene slik at hun skal utvises og må vente to år til hun kan søke om arbeidstillatelse.

I Dagbladet i dag skriver Nils August Andersen, redaktør i Minerva, en kronikk som han har kalt «Ja til forskjellsbehandling».

-        Det er forskjell på folk. Norge må ta imot innvandrere som bidrar økonomisk. Med slik forskjellsbehandling kunne Maria Amelie fått opphold, ikke fordi hun har krav på beskyttelse, det kan ikke jeg bedømme, men fordi vi ønsker henne i landet, skriver han.  

Poenget er altså ikke å beskytte eller hjelpe Amelie. Poenget er at Norge trenger henne. Norge trenger velkvalifisert arbeidskraft. Kvinner med teknologisk orienter utdannelse er det behov for. Hadde hun tatt en mastergrad i mediekunnskap eller statsvitenskap hadde det vært annerledes. Det har vi nok av.

SV som fanebærer

Det er mer av en slik politikk SV nå gjør seg til fanebærer for. Det vil de nok ha minst mulig snakk om. De søker en innvandringspolitisk seier. At SV er gått på barrikadene for Maria Amelie er forståelig. Det er ikke uttrykk for en populisme som ikke kler partiet. SV bruker denne saken for å påvirke opinionen og vise at den inn vandringspolitikken som føres er både urimelig og umenneskelig.

Norge vil komme til å trenge store mengder arbeidskraft i årene som kommer. En del av dem som søker asyl, har utvilsomt den kompetansen vi trenger. Dette taler for at reglene bør endres slik at man må reise ut av landet og forbli der i to år før en kan søke om arbeidstillatelse. Arbeidsinnvandring vil måtte basere seg på forskjellsbehandling slik ansettelser er det. 

Knut Storberget har tidligere uttalt at det kan være grunnlag for å se nærmere på regler og praksis når det gjelder barn som kommer til Norge. Nye regler kan ikke etableres ut fra en konkret sak og under tidspress. Selv om reglene endres, praksis mykes noe opp, er det slett ikke sikkert at Maria Amelie vil faller inn under den gruppen som vil kunne få opphold. Amelie er ikke et spesielt ille tilfelle av rådende innvandringspolitikk.

Maria Amelie har vunnet hjertet til store deler av befolkningen. En kan få inntrykk av at halve nasjonen står opp for henne. Hadde loven lagt opp slik at politikerne kunne overprøve vedtak fattet i UNE, ville Amelie sannsynligvis fått bli. Et sterkt folkelig engasjement i enkeltsaker fører lett til forskjellsbehandling. Politikere forskjellsbehandler hele tiden fordi de skal tekkes velgere og søke oppslutning. Det er for å hindre forskjellsbehandling politikerne har laget regler og overlatt til kompetante byråkrater å fatte vedtak. Politikerne kjenner seg selv for godt. De vet at de er som siv i vinden når presset sette inn mot dem.

I denne saken står Jens Stoltenberg rimelig støtte. Det er fordi han kan og vil henvise til regler det er stor enighet om og at det ikke er noen som har bedre kompetanse enn UNE til å sørge for at det er likhet for loven.  

Gå til innlegget

Prest, sexovergrep og Kvarme

Publisert rundt 10 år siden

Biskop Ole Chr. Kvarme har havnet i en situasjon der en kvinne i 70-årene hevder hun har mottatt 10.000 kroner for å få henne til å la være å anmelde en prest for seksuelle overgrep. Vi tror ikke biskopen og hans rådgivere opptrer så uklokt og uansva

 VG skriver i dag over hele første side at en kvinne i 70-årene hevder at en prest som har vært hennes sjelesørger i 12 år, befølte henne på brystene. Presten nekter. Han regner henne som en venn og mener hun må ha misforstått en klem han ga henne. Da han i ettertid ble kjent med kvinnens reaksjoner på den fysiske kontakten, sende han henne et brev der han ba om unnskyldning for at han hadde opptrådt på en måte som hadde ført til at hun reagerte.

Kvinnen tok saken opp med de ansvarlige i Oslo bispedømme. Om biskopen har snakket med henne, fremgår ikke av VGs fremstilling. Biskopen har en stab rundt seg som håndterer personalsaker. Det skjedde ikke noe etter at hun første gang tok opp saken med bispekontoret. I ettertid sender hun et brev der hun forteller at episoden har gjort henne sliten og deprimert. Det ender med at biskop Kvarme tilbyr henne 10.000 kroner til et rekreasjonsopphold. Det takket hun ja til og dro.

Straffbart

Nå har hun anmeldt forholdet. Hennes advokat, Hege Salomon, sier presten han gjort et grovt tillitsbrudd og en straffbar handling.

Biskop Ole Christian Kvarme vil ikke kommentere saken ut over å si at den er behandlet på en forsvarlig måte. Han tar til etterretning at saken er anmeldt og sier han er trygg på at politiet vil håndtere saken på en god og korrekt måte. Mer enn dette hverken kan eller bør en biskop si i en personalsak.

Kvinnen sier til VG at biskopen burde ha sagt opp presten med én gang hun fortalte om hendelsen. Videre hevder hun at biskopen har «kjøpt henne ut av situasjonen som et plaster på såret».

Det har skjedd tidligere at kvinner har hevdet at prester gjort seksuelle tilnærmelser og gått til anmeldelse, men saken er blitt henlagt. Standard prosedyre i Den norske kirke når påstander om seksuelle overgrep dukker opp, er at en ikke skal foreta seg noe som helst som kan oppfattes som at kirken er imot at en sak anmeldes. Snarere tvert imot.

Mistanke

Hvis en biskop mener at det er grunn til mistanke om at en prest har begått et seksuelt overgrep, skal en gi støtte til at saken blir anmeldt. I slike tilfeller vurderer også biskopen om presten skal tas ut av tjenesten mens saken undersøkes.

Oslos biskop har erfarne folk rundt seg på bispekontoret. Det er neppe tvil om at de vurderer saken slik at det ikke har skjedd et straffbart forhold. Måten denne saken er behandlet på, tyder på at de mener kvinnen har misoppfattet en vennskapelig form for nærhet. Det skal særdeles lite til når prester eller andre som komme nær inn på mennesker, går fra en profesjonell rolle og over i en vennskapsrolle. Prester blir til stadighet advart mot å innlate seg på en nærhet som kan være naturlig mellom venner når de har en sjelesørgerrelasjon til vedkommende.

Det skjer at prester trer over en slik profesjonell grense. Det virker det som om denne presten har gjort. Men derfra til å begå et seksuelt overgrep, er det et langt stykke.

Nok dømmekraft

Selvsagt kan det ikke utelukkes at presten har gjort det kvinnen anklager ham for. Sannsynligheten taler imidlertid ikke for det. Grunnen til det er at de har for mye dømmekraft på bispekontoret og aldri ville kommet på tanken om å kjøpe en kvinne til taushet for 10.000 kroner. Men vi kan selvsagt ikke vite det heller.

Når de i Oslo bispedømme i dag ser hvordan gaven på 10.000 kroner blir brukt, er det ikke unaturlig at de tenker at de aldri skulle gitt henne disse pengene. De 10.000 kronene gjør saken enda mer pikant. Det er godt gjort av Oslo-biskopen ikke å falle for fristelsen til å si at «kvinnen må være gått fra sans og samling når hun hevder noe slikt».

De har gitt henne 10.000 kroner som et uttrykk for at de synes det er beklagelig at hun har havnet i en slik situasjon. Oslos biskop har vært «snill», har villet gi et synlig uttrykk for sin forståelse og dekke et behov hun hadde.

Denne saken viser at man skal være særdeles varsom med å gi personer som er emosjonelt opprørt, støtte eller oppmerksomhet. Her ser det ut til at vi har en variant der en først sier takk og bruker pengene, for deretter å bruke pengene som bevis for tildekking av straffbare forhold.

Det skal ikke være lett.

Gå til innlegget

Luciautnyttelse av barn

Publisert rundt 10 år siden

Foreldre vil at Luciafeiringen skal stå i lokalsykehusenes tegn. Et nytt eksempel på sentimentalisering av politikken og ukloke foreldre som kaster småbarn inn i en politisk kamp

 NRK melder i dag at foreldre i Nordfjord oppfordrer foreldre landet over til å gjøre Luciadagen mandag til en demonstrasjon mot endringer i lokalsykehusenes tjenestetilbud. Det skal gjørs ved at barna og voksne møter opp klokken 17 i kommunesenteret og synger ”Det lyser i stille grender”.

Jens og Anne-Grete

«Vi håper de vakre stemmene til barna i hele landet blir hørt helt inn til Jens og Anne-Grete i Oslo», sier aksjonistene. Rimelig uskyldig altså. Det er ikke snakk om å få barna til taktfast rope «ned med Jens og Anne-Grete». De samme aksjonistene skriver på hjemmesiden «Kampen for lokalsykehusene» at helseminister Anne-Grete Strøm Erichsen opptrer både arrogant, kynisk og hjerteløst. Så en fyndig appell blir det vel plass til.

Barn tar ikke skade av å bli utnyttet av sine foreldre på denne måten. Slik sett er det ikke en stor sak. Men det er et nytt eksempel på at voksen trekker barn inn i en politisk kamp de ikke forstår noe som helst av. Sist det ble stor oppmerksomhet rundt demonstrerende barn, var under den store Palestina-demonstrasjonen i Oslo i januar 2009. Da uttalte daværende barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt at hun var rystet over at barn males med «blod», men at hun ikke hadde innvendinger mot at barn deltar i fredelige demonstrasjoner.

«Voksnifisering»

Foreldre kan være temmelig ubetenksomme i å bruke egne barn til å fremme egne meninger. Det er grunn til å advare foreldre mot å benytte barn i en politisk kamp. Vi har nok eksempler på at barn ikke tillates å være barn i vårt samfunn. De skal «voksnifiseres» mest mulig.

Små barn har absolutt ingen forutsetninger for å forstå hva de er med på når de trekkes ut i gatene. Barn skal ikke opptre som politiske aktører i det offentlige rom, enten det skjer i form av en demonstrasjon eller at man forsøker å få de til å si sin mening. Det skjedde på NRK i dag. En liten gutt fikk spørsmål om hva han ville gjøre hvis han noen ville legge ned lokalsykehuset. Da ville han hente det tilbake i en lastebil.

Riktig søtt, men hva er poenget med å banalisere debatten på denne måten? Når barna trekkes inn på arenaen, sentimentaliseres debatten. Da opphører muligheten for et saklig ordskifte. Eller mener man at Anne-Grete Strøm Erichsen skal komme til Nordfjord for å fortelle et eventyr om en liten kattepus som var så syk, ingen i nærheten kunne hjelpe, men så var det noen som kjørte den til Førde og der hadde de så mange flinke folk og nytt dyrt utstyr at den syke kattepusen fikk den hjelpen den trengte.

Barna må selv få velge når de vil opptre som politiske aktører. De skal ikke presse fram i det offentlige rom av overengasjerte, ukloke foreldre. Barn skal imidlertid oppfordres til å engasjere seg. Barnevogner har alltid vært å se i demonstrasjonstog. Foreldre må selvsagt kunne ha barna med på det de er med på. Noe annet er det å forsøke å gjøre barn til aktører i en politisk kamp.

Fra barnemunn

Vi ser stadig at mediene bruker barn som en aktuell vinkel i aktuelle saker. Det kan være ”søtt” å spørre et barn en mener om statsbudsjettet eller endringer i barneloven, men dette betyr null og niks. Det er sikkert mulig å få et barn også til å uttale seg om Norge bør trekke soldatene våre ut av Afghanistan. Det er de nok for. En friskus av en gutt som hadde sagt de burde være der for å «plaffe ned Taliban», ville neppe kommet på trykk. Barn er for fred. Slik bør det være.

Det som kommer ut fra små barnemunner, er det voksne har puttet inn. Det er når barna blir større, når de blir tenåringer de har forutsetninger å forstå de kompliserte sammenhengene dagens aktuelle politiske spørsmål er vevd inn i. Da begynner de også å ta oppgjør med og opponere mot foreldrenes meninger.

Barn skal lyttes til i det som gjelder dem. Gjennom samtale, refleksjon og diskusjon trenes barna til å bli gode borgere. Hvis barn kjøres inn som aktører i samfunnsmessige konflikter, utstyrt med slagord og meninger som ikke er barnets, men de voksnes, forstyrres prosessen med at de skal utvikle sitt samfunns- og livssyn på egne premisser og under foreldrenes påvirkning. Foreldre må ha respekt for at deres barn er et selvstendig individ, ikke en aktør som står til disposisjon for dem selv.

www.twitter.com/magnelero

Gå til innlegget

Mer bråk med Navarsete

Publisert rundt 10 år siden

Liv Signe Navarsete orker ikke sitte maktesløs å se på nedbygging av lokalsykehusene. Igjen velger hun åpen strid med Ap i et fortvilet forsøk på å skaffe seg flere velger slik at hun unngår et stummende mørke midt på dagen om ni måneder.

Nå er det igjen åpen strid i den rødgrønne regjeringen. Igjen er det Liv Signe Navarsete som ikke vil ordne opp på kammerset, men kjøre saken i full offentlighet. Den første offentlige sykehusstrid hadde i vår da Navarsete opptrådte som om det var hun og ikke Anne-Grete Strøm-Erichsen som var helseminister. Den andre sykehusstriden startet på slutten av forrige uke. ”Liv Signe og Kristin” vil tvinge Jens i kne”, var tittelen i Dagbladet lørdag. Det var en dekkende tittel. Det er det de forsøker på.

Statssekretær i Helsedepartementet, Robin Kåss, har flere ganger sagt at regjeringen ikke vil gripe inn dersom det er snakk om å endre tjenestetilbudet ved noen av landets lokalsykehus. Det finnes selvsagt grenser for hva et helseforetak kan foreta seg, men de har faktisk både ansvar og myndighet til å gjøre endringer hvis de sikrer befolkningen et minst like godt medisinsk tilbud.

Sjukehus-Noreg brenn

Liv Signe Navarsete vil beholde tjenestene vel alle lokalsykehus slik de er i dag. Hvis det skal gjøres endringer, skal det skje i forbindelse med behandlingen av nasjonal helseplan i Stortinget som skal behandles i vår. I Dagbladet i dag skriver Navarsete et innlegg sammen med Kjersti Toppe, helsepolitiske talskvinne i Senterpartiet, med tittelen ” Sjukehus-Noreg brenn”. Dette innlegget er godt timet. I dag kommer det hundrevis, eller tusenvis, av mennesker fra land og strand for å demonstrere fremfor Stortinget for å beholde lokalsykehusene slik de er i dag.

De første årene de rødgrønne satt ved makten, hadde SV problemer. Kristin Halvorsen trakk imidlertid opp grensen for hva man kan tillate seg av opposisjon mot egen regjering. Som medlem av regjeringen måtte hun være lojal og ta kampene innad. Stortingsrepresentanter står langt friere til å mene hva de vil, men når et vedtak er fattet, er debatten slutt. Halvorsen har opptrådt lojalt. Hun var uforsiktig i sine uttalelser om avgifter på biodiesel i fjor. Det ble av flere oppfattet som et signal om at debatten ikke var avsluttet selv om budsjettet var lagt fram. Det endte med at Jens Stoltenberg og Sigbjørn Johnsen viste seg fra den minst fleksible side og nektet å gjøre endringer. Stoltenberg ville markere hvor grensen går. Det har gått bra med årets budsjettbehandling.

Akuttkirurgi
Hver gang det er snakk om at et lokalsykehus skal miste døgnåpen akuttkirurgi og fødestue, blir det bråk. Men helseforetakene tvinger igjennom slike endringer. Utviklingen går mot større og mer spesialiserte sykehus. Det kan dokumenteres at de gir bedre og sikrere behandling enn ved mindre sykehus.

Jens Stoltenberg og Anne Grete-Strøm Erichsen vil ikke at Stortinget skal låse fast dagens aktivitet ved landets sykehus. De vil ikke stoppe den utviklingen som er på gang. Soria Moria II sier at ingen lokalsykehus skal legges ned, men Jens Stoltenberg har passet på at det ikke står at alle skal opprettholde dagens akuttkirurgi og fødestue.

Strid om lokalsykehus er en dårlig sak for Ap ni måneder før et valg. Saken blir enda dårligere for Ap når Liv Signe Navarsete kjører ut og vil fremstå som lokalsykehusenes redningskvinne. Jens Stoltenberg kan ikke offentlig sette henne på plass. Anne-Grete Strøm-Erichsen som er mer diplomatisk av natur, har nok ikke noe imot å sette krigeren Navarsete på plass. Men da må hun ha fått lov av Jens Stoltenberg.

Ustyrlig behov

Liv Signe Navarsete burde holdt fingere fra fatet og latt Kjersti Toppe kjøre denne saken. Når hun er så hissig på å få være med i front, må det skyldes et en nærmest ustyrlig behov for å markere seg i en sak hun vil sette alt inn på å vinne. Lokalsykehus er en utmerket sak for Sp å markere seg på. For alt hva vi vet, kan Sp mene alvor med å bryte ut av regjeringen dersom nedbyggingen av lokalsykehusene fortsetter. For Ap er det en dårlig sak å få et regjeringsbrudd på lokalsykehusene.

Sp ligger praktisk talt ned for telling etter måneder med negativt fokus. De var så vidt over sperregrensen på fire prosent på en av de siste målingene. Kommunevalget neste år kan bety mørke mitt på dagen for partiet.

Liv Signe Navarsetes opptreden er en partileders fortvilede forsøk på å komme seg på banen igjen, bort fra ulovlig partistøtte og armbånd. Liv Signe Navarsete har innført en slags unntakstilstand for seg selv. Det er noe nytt at en partileder som sitter i regjeringen, utpeker en annen statsråd som hovedmotstander i kampen for å vinne velgernes gunst. Spørsmålet er om begeret snart er fullt for Jens Stoltenberg.

www.twittercom/magnelero

 

Gå til innlegget

Best med syke på jobb

Publisert rundt 10 år siden

De som er syke bør anstrenge seg for å jobbe så mye en klarer. En blir rett og slett friskere av det. Av å være hjemme mest mulig når en er syk, blir en fort sykere av,

De som er på jobben selv om de er syke, blir raskere friske og ender sjeldnere på trygd enn de som blir 100 prosent sykemeldt, konkluderes det i en ny forskningsrapport. Det er seniorsjef ved Frischsenteret, Knut Røed, som står bak rapporten i samarbeid med sin kollega Simen Markussen og professor Arnstein Mykletun ved Folkehelseinstituttet.

Rapporten som Røed presenterer på en konferanse om inkluderende arbeidsliv i dag, fungerer som en begrunnelse for den linjen regjeringen har valgt når det gjelder å få ned sykefraværet. Planen er at så få som mulig skal være sykemeldt på heltid. Er en frisk nok til å gå på jobb en dag i uka, så er det bedre enn å være hjemme hver dag.

Kritikerne mener det er stor fare for at en blir syk lenger dersom en ikke tar seg tid til å være syk. Rapporten tilbakeviser dette og konkluderer med at gradert sykemelding fører til at sykefraværet i første runde blir kortere, det blir færre tilbakefall i form av nye sykemeldinger og de som ikke blir hjemme på heltid, havner sjeldnere på trygd.

Det er flere grunner til at det er slik. Når man først er på jobb, fristes enn i mindre grad til å være mer hjemme enn nødvendig. Og en arbeidstaker som er på jobb og ”litt syk” er en vandrende påminnelse for arbeidsgiver om å gjøre det en kan for at den syke kan være mer på jobben.

Når det gjelder smerter i rygg og skjelett og ved mindre alvorlige psykiatriske lidelser, viser det seg at det å gå på jobb kan ha en bedre helseeffekt enn å være hjemme. Passivitet hjelper ikke. Det er vilje til aktivitet som hjelper. Arbeid er god medisin.

Det finnes tilfeller der det er dumt å gå på jobb. En kan jo smitte andre. Sannsynligheten for det er liten dersom en tar sine forholdsregler. Hovedregelen bør være at alle jobber så mye de er i stand til og at arbeidsgiver anstrenger seg for å legge forholde best mulig til rette.

I dag er mange arbeidstakere i stand til å gjøre deler av jobben hjemme. Det er en god løsning i de tilfeller man ikke føler seg opplag til en hel dag på jobben.

Sykefravær har noe med holdninger å gjøre. Det er de som vil være borte fra jobben minst mulig som blir fortest frisk. Det er de som synes det er greit å bli syk slik at en kan holde seg borte fra jobben, som blir lengst syk.

I denne forbindelse kan den være grunn til å minne om den forskning Silje E. Reme ved Universitetet i Bergen har drevet. Hun dokumenterer at pasienter med kroniske ryggplager som i lengre tid hadde vært sykemeldt for disse plagene, også hadde andre plager i tillegg. Resultatene viste at nesten alle hadde andre helseplager i tillegg til ryggplagene, og 30% hadde også en psykiatrisk lidelse. Den enkeltes opplevelse av funksjon, mestring og tro på å komme tilbake i jobb viste seg å være avgjørende for om langtidssykemeldte med vondt i ryggen kom tilbake til arbeid etter behandling. Mye av det samme er tilfelle når det gjelder kroniske mageplager.

Nøkkelen for å komme ut av den vonde sirkelen en sykemelding kan føre en inn i, handler om hvordan man tenker om sin sykdom. Mennesker med kroniske helseplager må hjelpes til å fokusere på mestring og endre negative tanke- og handlingsmønstre.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere