Magnar Kleiven

Alder: 3
  RSS

Om Magnar

Generalsekretær Norges Kristelige Legeforening

Følgere

For likeverd, mot sortering

Publisert 15 dager siden

Alle partier har gode saker å jobbe for, men det er bare et parti som har sitt hovedfokus på menneskeverd.

Vi står foran et viktig valg. Alle partier har gode saker å jobbe for, og alle partier har de beste intensjoner i sin innsats for å bli representert i parlamentariske organer i kommuner, byer og fylke.

Men det er bare et parti som har sitt hovedfokus på menneskeverd, og som ser dette som det nødvendige grunnlag for alt annet politisk arbeid. KrF mener at nettopp fokus på menneskeverd er et godt grunnlag for all politisk aktivitet.

FNs menneskerettighetserklæring slår fast at «alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.» Dette betyr at alle mennesker har samme utgangspunkt og skal ha samme muligheter. Det er dette vi kaller «et varmere samfunn».

Begynner ved unnfangelsen

All logisk argumentasjon tilsier at livet begynner ved unnfangelsen og dette livet har allerede da et menneskeverd. Hvilke konsekvenser har dette?

1. Når økonomiske forhold gjør det vanskelig å bære frem barnet skal vi legge til rette for nødvendige støtteordninger, både økonomiske og andre, slik at et valg om svangerskapsavbrudd aldri skal ha økonomiske begrunnelser.


2. Vi skal tilby gratis prevensjon.

3. Vi skal endre abortloven slik at ikke bare kvinners rettigheter blir ivaretatt, men også fosterets og barnets i mye større grad enn i dag. En abort handler alltid om to individer. Loven legger til rette for at abort tillates ved alvorlig sykdom hos fosteret. Dette resulterer blant annet i at 90 prosent av alle foster med Downs syndrom blir sortert bort. Downs syndrom er ikke en alvorlig sykdom. Det er ikke engang en sykdom. Det er en annerledeshet som skaper mangfold og begeistring i samfunnet. Hvor fattig hadde ikke et samfunn vært uten mennesker med Downs syndrom. Dette gjelder og mange andre ­annerledesheter.

4. Vi skal ikke tillate forskning på befruktede egg fordi dette er liv med menneskeverd.

5. Vi skal begrense muligheter for å velge egenskaper hos barnet gjennom moderne bioteknologiske metoder. Moderne bioteknologi gir muligheter til å gjennom genmanipulering å behandle alvorlig sykdom, men det skal ikke brukes til å konstruere skreddersydde barn.

6. Vi skal ikke tillate eggdonasjon og surrogati.

7. Vi skal legge til rette for at alle med funksjonsnedsettelser får samme muligheter til et godt liv som alle andre gjennom gode støtteordninger som for eksempel BPA-ordninger som er felles for alle kommuner.

8. Vi skal gi nødvendig støtte til de familier som har barn med funksjonsnedsettelser som for eksempel gode ordninger med blant annet omsorgslønn.

9. Vi skal legge til rette for en verdig avslutning av livet. Vi skal ikke tillate hjelp til å dø, men øke tilbud om lindrende behandling.

Etikk fremfor teknikk

KrF vil fortsatt ha fokus på ny bioteknologi og bruk av denne til individers beste, men KrF vil tenke etikk i tillegg til teknikk. KrF vil arbeide mot legalisering av eutanasi i Norge. KrF vil arbeide for at alle som har behov for ekstra omsorg skal få denne. KrF vil arbeide for likeverd og mot sortering.

Jeg er stolt av å være medlem av et parti som tenker menneskeverd i sentrum. Jeg er stolt av å være kandidat for et parti som har familien som en sentral del av sitt program. Jeg er stolt av å representere KrF og jeg er stolt av å oppfordre deg til å stemme på KrF.

Jeg er stolt av å arbeide for et varmere samfunn.

I SENTRUM: Jeg er stolt av å være medlem av et parti som tenker menneskeverd i sentrum. Og jeg er stolt av å arbeide for et varmere samfunn, skriver Magnar Kleiven. Bildet: «Les 
Voyageurs», av Bruno Catalano, i Marseilles.

Magnar Kleiven

Nissedal KrF og 2. nestleder i styret for Vestfold og Telemark KrF

Foto: Wikiart

Gå til innlegget

Omgjør forbudet mot reservasjon

Publisert nesten 3 år siden

I lys av samvittighetsutvalgets utredning, bør fastlegers reservasjonsadgang tas opp til ny vurdering.

Skrevet sammen med Ingvild Rogne, styreleder i Norges Kristelige Lege­forening

Debatten om fastlegers reservasjonsadgang endte med Helse- og omsorgsdepartementets absolutte forbud mot enhver samvittighetsbegrunnet reservasjon for fastleger.

Høsten 2016 gjennomfører fylkesmennene, på oppdrag fra Helsetilsynet, en kartlegging­ som har som mål å sikre at ­ingen fastleger «praktiserer lovstridig reservasjon av samvittighetsgrunner».

Hardhendt. Norges kristelige legeforening (NKLF) ser på dette som en unødvendig­ hardhendt prosess – mot kolleger­ som ­ønsker å praktisere legegjerningen­ i tråd med sin tolkning av yrkesetikken.

Regjeringen skal imidlertid ha ros for at den ønsket å gå dypere­ inn i de prinsipielle sidene i dette spørsmålet og satte ned et ­utvalg for å utrede yrkesutøveres samvittighetsfrihet i arbeidslivet generelt. Utredningen «Samvittighetsfrihet i arbeids­livet» ble nylig lagt frem. Norges Kristelige legeforening har lest den med stor interesse, og støtter dens prinsipielle forsvar for en tolerant grunninnstilling i møte med samvittighetskvaler.

Utvalget mener at det er riktig å begrense lovfestet reservasjonsrett til noen få situasjoner. For oss leger gjelder det reservasjon mot å utføre eller assistere ved abortinngrep, og en hypotetisk reservasjonsrett mot aktiv dødshjelp dersom det skulle bli legalisert.

Ingen tvinges. I de tilfellene der det foreligger en samvittighetskonflikt uten en slik lovfestet reservasjonsrett, argumenterer utvalget godt for at arbeids­giver og arbeidstaker bør forsøke å finne lokale ordninger.

Det er for utvalget selvsagt at ingen skal tvinges til å handle mot sin dype overbevisning. Da vil alternativene enten være at arbeidsgiver legger til rette, ­eller at arbeidstaker må finne et annet arbeid. Utvalget mener at tre forhold vil være avgjørende for at arbeidsgiver skal legge til rette for ansatte som har et reservasjonsønske:

1. Utgangspunktet er en dyp og viktig samvittighetsoverbevisning.

2. En reservasjon vil ikke være inngripende overfor tredjepart.

3. En reservasjon vil ikke være urimelig inngripende overfor ­arbeidsgiver eller kollegaer.

Dette er tre viktige kriterier som vil være et godt utgangspunkt for dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Før reservasjonsforbudet for fastleger ble innført, var det nettopp slike ordninger mellom ­arbeidstaker og arbeidsgiver – basert på de tre nevnte kriteriene – som var vanlig i mange kommuner. Klager fra pasienter var svært sjeldne.

Etter innskjerpingen av fast­legeforskriften som umulig­gjorde reservasjon på samvittighetsgrunnlag, valgte flere fastleger å si opp stillingene sine fordi de ønsket å verne samvittigheten sin.

Forbud. I lys av Samvittighetsutvalgets utredning, er det grunn til å stille spørsmål ved om én yrkesgruppe skal ha ­reservasjonsforbud, mens det i alle andre situasjoner skal være arbeidsgiver og arbeidstaker som sammen vurderer om det finnes praktiske løsninger i tråd med de tre kriteriene.

Basert på vurderingene i utredningen bør den sittende ­regjeringen endre fastlegeforskriften. Praksis og rettssituasjon for fastleger må bli i tråd med utvalgets anbefaling om at kommunen og fastleger må kunne inngå lokale avtaler, så lenge dette ikke går ut over pasientene.

Selv om fastleger ikke lenger skal henvise til abort, utfører og henviser de fremdeles til etisk omstridt behandling, som forskrivning av prevensjon som kan virke på det befruktede egget, og assistert befruktning der det brukes fremmed arvemateriale. Fremtiden vil by på nye medisinske muligheter, men også etiske dilemmaer. Det er derfor viktig ikke å forby leger å handle i tråd med tradisjonell yrkesetikk.

Oppsagt. Vår kollega Katarzyna Jachimowich er oppsagt fra sin stilling som fastlege i Sauherad kommune fordi hun ikke ønsker å sette inn spiraler, siden de kan virke etter befruktning.

Bakgrunnen for dette er det syn at livet begynner ved unnfangelsen, og at vår oppgave som leger er å verne om livet fra unnfangelsen til en naturlig død. Hun la frem sin reservasjon da hun ble ansatt i 2011, i forståelse med arbeidsgiver. Hun har nå stevnet Sauherad kommune for retten, og rettsaken kommer opp på ­nyåret 2017.

Norges Kristelige legeforening støtter henne på prinsipielt grunnlag i denne saken, og samvittighetsfrihet som en menneskerett vil være det mest sentrale argumentet i saken.

Vi håper at helsemyndighetene­ bidrar til at denne saken kan ­løses og bli en veiviser inn i den nye, tolerante reservasjonspraksisen som Samvittighetsutvalget tilrår.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 20.09.2016

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
21 dager siden / 3348 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 2443 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
15 dager siden / 2441 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
29 dager siden / 2363 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
15 dager siden / 1822 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
12 dager siden / 1657 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
28 dager siden / 1501 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
9 dager siden / 1399 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere