Magnus Leirgulen

Alder: 80
  RSS

Om Magnus

Utvandret Nordfjording, bodd i Bergen siden 1964, Yrkestittel: Fisker,
sveiser, bilreparatør, bensinstasjonsmester, bestyrer, smed med eget
smijernsfirma, men ikke alt på en gang - nå pensjonist.
Har vert og er aktiv i misjonsorg. og indremisjonen på vestlandet.
Selvoppnevnt Dr. EPK. som er verdens mest eksakte vitenskap, og ofte dyreste utdannelse. Populært kalt "EtterPåKlokskap" Faget har hittil fått et ufortjent dårlig rykte på seg. Brukt på rett måte kan den føre til livserfaring,
mag40@frisurf.no

Følgere

Alice Bailey f. 1880 i England, død 1949 i New York vokste opp i en kristent konservativ kulturkrets i Manchester på slutten av 1800 tallet.

Sin kristne barndomstro forlot hun til fordel for teosofi, esoterisme, nyreligiøsitet, okkultisme -(satandyrkelse). De siste 20 årene av sitt liv utgav hun 20 bøker i og rundt denne materien. Hun regnes som en av New Ages mest innflytelsesrike tenker og forfatter, og er opphavet til betegnelsen New Ages. Bøkene har jeg ikke lest, men hennes 10 punkts plan for en ny verdensorden og fjerning av kristendommens innflytelse er frapperende og skremmende lesning i dag. Skremmende fordi det åndelige situasjonsbilde i dagens verden har utviklet seg og kommet på plass, nokså nøyaktig etter hennes ønsker og «profetier»         

Punkt 1: TA GUD OG BØNN UT AV SKOLEN.  Argument for dette; Kristendomsfaget gjør barn til treller under åket av kristendommen.

Selv begynte jeg på skolen i 1947 og fikk med meg kristendomsfaget, formidlet av en troende lærer. Det har senere blitt til mitt livs mening og lykke.

Punkt 2: REDUSERE FORELDRES AUTORITET OVER SINE BARN.

Dette gjelder ikke spesielt inkompetente foreldre, men generelt kristne foreldre og deres rett til å lære barna opp i kristen tro.

Punkt 3: FJERNE DEN JUDEOKRISTNE FAMILIESTRUKTUREN.

Virkemidler til dette er å fremme promiskuitet og fri sex før, innenfor og utenfor ekteskap. Resultat av dette blir jo en dramatisk økning av uønskede graviditeter. Løsningen på dette igjen er innlysende, og som følger i neste punkt.

Punkt 4: GJØR FOSTERDRAP LETT TILGJENGELIG BÅDE JURIDISK, OG PRAKTISK  VED Å BYGGE ABORTKLINIKKER.

Gleden av fri sex må ikke forhindres av uønskede barn.                                                                                 Vi husker jo at ledende politikere argumenterte med stor gjennomslagskraft for å få til den moderne abortloven. En av argumentene  var at ingen andre enn kvinnene hadde råderett over egen kropp. Mange kvinner har etter en slik handling fått ødelagt sin livskvalitet av sorg og dårlig samvittighet. Blir disse fulgt opp av de samme politikere?

Punkt 5:SKILSMISSE OG OPPLØSNING AV EKTESKAP MÅ GJØRES JURIDISK ENKELT, OG LETT Å GJENNOMFØRE.                                                                                                                                                       Dette må sees i sammenheng med punkt 2 og 3, og samtidig hennes hat mot den rådende, kristne familiestrukturen.

Punkt 6:HOMOFILI MÅ GJØRES TIL ALTERNATIV LIVSSTIL.

Vi vet at de som er født med en homofil legning har lidd mye vondt gjennom tidene på grunn mobbing og forfølgelse. Mennesker kan være grusomme slik, og særlig de som føler seg noe bedre enn andre. Men er det av empati og omsorg for disse som ligger bak her.                                                     Konteksten i denne 10 punktserien sier noe annet. Her blir det et virkemiddel i nedbrytningen av ekteskapet mellom kvinne og mann, den rådende familiestrukturen, for lettere å få bygge opp en ny verdensorden; «en ny tid».                                                                                                                                                             

Punkt 7:  GJØR KUNSTEN BETYDNINGSLØS, OG LA DEN GÅ SINE EGNE VEIER.

Hva som ligger bak her er litt diffust, men kanskje er det en viss del av kirkekunsten hun vil til livs. Men vi ser jo også at når det gjelder bildekunst, og til dels også musikk, så er det mye rart som har utviklet seg etter hennes tid.

Punkt 8: BRUK MEDIA TIL Å FORANDRE FOLKETS TRO OG TENKEMÅTE.

Og media har og blir brukt.

Punkt 9: SKAP EN INTERNASJONAL BEVEGELSE FOR RELIGIONSBLANDING.

Dette igjen for å fjerne kristendommens betydning, og fremme sekularismen. Det er mye «god» humanetisk tenkning her. Vi ser jo at en del humanetikere er mer opptatt av å kritisere og nedkjempe kristendommen, enn å problematisere voldelige religioner.

Punkt 10: ARBEID POLITISK FOR Å PÅVIRKE REGJERINGER TIL Å FORANDRE PÅ LOVER OG VEDTEKTER FOR Å FÅ TIL ALT DETTE.                                                                                                                                                      SAMTIDIG MÅ EN INFILTRERE KIRKER OG KRISTNE INSTITUSJONER TIL Å FORANDRE SITT SYN OG BEKJENNELSE.

Kristendommens betydning for den åndelige og kulturelle innflytelse i vestlige land må nedkjempes. Evangeliet og Mesterens kjærlighetsbudskap er gått ut på dato, og er ubrukelig.                                                                 Det «gode» i mennesket må odles frem, da først blir verden god å leve i for alle. Når mennesket blir fri fra unødvendige problemer og «moralske byrder», herunder uønskede barn m.m. Da vil det bli en ny og lykkelig tid, og alle er gode mot hverandre.

Vi kjenner igjen denne ånden i vår tid. Vår Guds gode forordninger vrakes, og Gud er død. Men dette er ikke nye tanker og visjoner, bare løftet frem igjen på en klarere og mer effektiv måte i vår tid.

En av de mest aktuelle kampsaker nå er homofiles såkalte «rettigheter» til å bli viet i kirken, og bli velsignet på lik linje med kvinne og mann som inngår ekteskap.                                                               Her har kirkens ledende kvinner og menn kapitulert overfor homofiles organiserte dyktighet til å infiltrere. Kirken har ingen hjemmel til å vie samkjønnede ut fra Guds Ord, slik som ekteskap mellom kvinne og mann.                                                                                                                                                    Det er jo heller ikke da av nød og rettferdig rettferdighetstrang at homofiles org. har trumfet igjennom dette, men av taktikk og dyktighet i infiltreringens kunst. Dette er helt i tråd med Alice Baileys ønsker og profetier.

Hadde jeg vert homofil og kristen ville jeg gått med min eventuelle partner til byfogden og blitt viet der av juridiske grunner. Siden hadde jeg fortsatt å gå i kirken, og regnet meg som velkommen der. Jeg hadde aldri hatt samvittighet til å være med på

 å trumfe igjennom en slik splittelse av kirken og Guds Menighet. Kristne homofile som er aktive i dette – tenk dere om.

Det er tydelig at Baileys ånd i vår tid svever over alt dette som vi har tatt frem her. Eller kan vi heller si at et er Den Ondes ånd som svever her, og som hun var talskvinne og profet for.

Jeg venter meg her motstand av de «ugudelige», som de ynder å kalle seg. Men er det noen andre som har tanker og meninger om dette. Ser vi spesielle åndelige tegn i vår tid som vi må gjenkjenne, og stå opp imot. Eller er det best å tie stille og godkjenne ?                                                                                                 

Gå til innlegget

Ode til veien, sannheten og livet

Publisert over 4 år siden

Brenn aldri Lyset i begge ender – da står du til slutt med to tomme hender.Sett heller ei Lyset ditt under en skjeppe, var Mesterens råd i forgangen tid.

Formørke sitt sinn ved Lyset å gjemme,

er dårenes redskap til tomhet å fremme.

Veien til Livet går gjennom det skjulte,

kun Ånden og Lyset oppklarer det dulgte

for Lyset fortrenger alt dunkelt og mørkt,

og stadfester det som du fordum har hørt,

om Veien -om Livet - om Nåde og Tro,

om Sannhetensfunklende himmelbro.

Sett Lyset ditt derfor påhøyeste topp,

holdt det ved like og pass på det godt.

Da skjønner du fort at Lyset vil skinne –

for deg, og for alle som Sannhet vil finne.

Gå til innlegget

Drømmen om veien, sannheten og livet.

Publisert over 4 år siden

En mann hadde skaffet seg en bolig, og var levende opptatt av å innrede denne så fint, riktig og vakkert som mulig. En lidenskap hadde han: --- malerier, bilder og tegninger av forskjellig slag.

                                                                                                                                             I denne boligen var det derfor mange bilder. Verdenskjente mestere hang på rekke og rad. Noen hadde han også malt selv. Vakre og dype, formfullendte og harmoniske De gjorde alltid inntrykk på sinn og følelser når han gikk rundt og betraktet dem 

Likevel var han ikke helt fornøyd, det var noe som alltid manglet. Derfor var han hele tiden på søk etter sitt livs bilde, det fullkomne bildet.                                                                                                                            Men i alt det han søkte, kunne han ikke finne det. Det var som å forsøke å kikke gjennom en kompakt mur.

En natt drømte han at han at han gikk ute på en åpen slette. Det var et forrykende uvær rundt ham. Stormen slet i ham og regnet pisket ham i ansiktet, torden og lyn flerret himmelen i et sett. Han visste ikke hvor han var, og angsten var ikke langt borte.

Med ett kom han til en gammel stall, - en liten nedlagt låvebygning. Skrøpelig og skakk var den av elde, men likevel stødig nok mot stormens krefter. Han gikk inn og fant ly.

Opp en liten trapp så han at det var lagret en del ting. Han fant at det var lagret noen bilderammer. Forskrekket oppdaget han at det var de samme rammene som hans egne bilder var rammet inn i, bare uten bilder. Men under letingen fant han plutselig en ramme han aldri hadde sett før. Den var smykket med kjente og ukjente symboler og juveler i skjønn forening.

Underlig - tenkte han. Her fant han sitt livs bilderamme, men selve bildet var fortsatt borte Han ble urolig. Og den samme angsten som han kjente ute i stormen meldte seg igjen.

Da hørte han en stemme, liksom langt borte fra, men som gradvis kom nærmere :

 "Min venn, - er du virkelig sikker på at du vil eie bildet som tilhører denne rammen?"

Da den første forskrekkelsen hadde lagt seg fikk han hvisket frem et tydelig – «JA»!

Da kom stemmen igjen:

"Min venn,- jeg vil vite enda en gang om ditt virkelige ønske er å se, og å eie bildet?"            Enda et tydelig «JA» kom over hans lepper.

For tredje gang spurte stemmen ham:

" Min bror, jeg må spørre deg enda en gang ,ønsker du også å eie dette bildet av hele ditt hjerte ?"                                                                                                                                           "JA" - !  ropte han. "Jeg er villig til å selge alt jeg har for å få se, og å eie dette bildet"

" Husk da min bror" sa stemmen,- " ikke en gang de største av alle verdenskjente mestere kan noensinne etterligne dette bildet på egen hånd. Og det kan aldri kjøpes for penger, ei heller kan du gjøre deg fortjent til det. Men fordi du er villig, og ønsker det av hjertet, får du det gratis, av nåde.                                                                                               .

Med ett åpnet rammen seg og ble til smal døråpning, så vidt at han kunne komme seg igjennom. Kom, følg meg – sa Ånden, og mannen reiste seg og fulgte med gjennom døråpningen.

Innenfor åpnet det seg en gigantisk arena. Han så en stor mengde mennesker haste forbi, mot et eller annet ukjent mål. Han la også merke til at det stadig var mennesker som av en eller annen grunn brøt ut av denne køen, og stilte seg opp på den samme sl

etten han selv stod på.

Han var så opptatt av å se på folkemengden som gikk forbi, den motsatte at han først nå oppdaget at de andre han stod sammen med så i den motsatt retningen enn hva han selv gjorde.

Han snudde seg, og fikk se noe han aldri ville komme til å glemme.

På en berghøyde stod en lysende skikkelse.  «en som lignet en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og ombundet under brystet med et gullbelte,» 

 Han sa: «Frykt ikke!  Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste og den levende; jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet.»

Han selv og menneskene som var der, stod som fjetret over dette synet. Han tenkte at dette måtte være det bildet som han alltid hadde søkt, uten helt å finne det. Dette var jo ikke bare hans livs bilde, men selve livets bilde. Og dette var selve mesternes mester, Mesteren fra Nazaret.

Med ett vendte skikkelsen håndflatene sine mot menneskemassen, og naglegapene i håndleddene ble synlige. Samtidig holdt han en juvel i hendene sine. Da så han at det rant blod fra naglegapene og samlet seg rundt juvelen. Da dannet det seg et bilde i hånden på Mesteren.

Han kunne knapt tro sine egne øyne. Bildet som kom frem var som hans eget speilbilde.    Han hørte et lite gisp i forsamlingen, noen jublet, andre gråt stille. Han skjønte straks at hver og en så sitt eget speilbilde i dette.

Da våknet han. Han lå og tenkte en stund på drømmen han hadde hatt. Selv om den hadde vert heftig, og berørt mange tilbaketrengte ting i hans liv, kjente han en type indre fred og ro som var ukjent for ham. Han hadde funnet noe som han for alt i verden ville bevare.

Minner fra barndommens søndagsskole, og den barnetroen som gradvis hadde blitt borte fra ham dukket igjen sterkt opp i hans indre.  Han ble mer og mer trygg på at dette var det han innerst inne hadde søkt tilbake til. Murene av vantro, likegyldighet og andre kryssende interesser, var nå sprengt, og han hadde fri sikt til sitt livs bilde.                                                  Han tenkte på juvelen og speilbildet sitt i mesterens hånd, og blodet som hadde tegnet det, og gradvis kom hukommelsen frem til noe som han hadde hørt fra Bibelen som barn.

Han skyndte seg å tørke støvet av den gamle boken, og lette systematisk etter den ordlyden han mintes. Etter hvert fant han frem til Jesaja 49,15-16 der Herren (Mesteren) sier til profeten om sitt folk: 

«Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også hun glemmer, så glemmer ikke jeg deg.                                                                                   Se, I begge mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for mig.»

Kunne han fått en klarere melding?. Han foldet sine hender som i barndommen, og mens han gråt av glede, visste han, at fra denne dagen skulle Jesus igjen bli selve Mesteren i hans liv.

PS.

Ønsker å få reaksjoner på denne drømmefortellingen både fra troende og ikke troende. Hva er poenget, hva er konteksten. Kan en slik drøm forekomme, osv.

Gå til innlegget

En liten fabel i etterjulstida

Publisert over 4 år siden

I en hage langs en allfarvei stod det engang et stort og vakkert frukttre. Ja, så høyreist og flott var det at menneskene ofte stoppet på veien for å beundre det.

Av en slank og flott stamme delte greinene seg symmetrisk utover og oppover, liksom for å favne himmelen. Fruktene på toppen av treet var eventyrlige. Blodrøde, rødgrønne og veldreide frukter hang der oppe som små planeter rundt sin egen stamme.

En dag det som vanlig stod en stor beundrerskare, sprang en liten, skitten og fillete menneskegutt frem mot treet. Lenge stod han og betraktet treet. Så spurte han:       -

Tre, hva har du gjort for å bli så vakkert?

- Svaret erganske enkelt, sa treet

Da jeg var ung, ville gartneren klippe bort noen av greinene mine, men jeg nektet ham dette, og det har jeg ennå ikke angret på. Jeg ville vise ham at jeg greide å få greinene mine med meg opp i høyden, og nå ser du med dine egne øyne hvor vakker jeg er blitt.

Menneskegutten nikket og forstod. Men du har så fine frukter,- jeg er fattig ogsulten - kan jeg få smake?

Dersom du når opp kan du spise - sa treet med et, lurt smil.

Ja, men stammen din er glatt. og greinene dine er så bratte ,- kan du ikke bøye ned en grein til meg så jeg kan nå frukten din - sa menneskegutten .

-Å nei du, det går nok ikke - sa treet, for da kan greinen brekke. Dessuten har jeg nok laget denne frukten for en som er større enn deg.Det er nemlig Gud som skal ha denne frukten, for han er så stor, han er den største- , sa treet og strakte seg mot himlen. Menneskene som stod rundt og hørte på jublet, klappet i hendene og bøyde seg dypt for slik visdom.

Men menneskegutten vendte seg bedrøvet bort. Da så han et mindre og lavere tre som stod i skyggen av det store treet. Det vil si , -mindre var det egentlig ikke, men fordi greinene bøyde seg mot jorden så det bare slik ut.

-Hvorfor har du så bøyde greiner , og hvorfor bøyer du dem motjorden - ville menneskegutten vite.

-Å, det er en lang historie sa det lille treet . Da jeg var ung ville gartneren klippe bort noen av greinene mine. Jeg spurte ham hvorfor, og da sa han at jeg nok ville skjønne det senere en gang.

-Det var en god gartner som jeg hadde tillit til , så det ble som han mente var best. Det var vondt når han klipte bort de greinene som jeg syntes var vakrest.-

-Og da han hengte byrder på de andre greinene for at de skulle bøye seg mot jorden --- da var det tungt å holde seg oppreist. Så nå vet jeg ikke lenger ,sukket treet, jeg er visst ikke mye til nytte her jeg står-.                                                                                     -Jeg synes du har flotte greiner jeg, - og mye frukt har du også- sa menneskegutten .

-Dette sier du nok for å være hyggelig gutten min - men takk skal du ha. Du er nok den første som har brydd seg med meg av alle de menneskene som har gått forbi-.

-Jeg har ikke smakt mat på flere dager, kan jeg få spise av frukten din-spurte menneskegutten. 

-Spis så mye du bare vil- sa treet. Og menneskegutten spiste og spiste.så god frukt hadde han aldri i sitt liv smakt før, og - ikke var det vanskelig å nå til frukten heller så lavt som greinene hang. Den var som søt honning, en himmelsk smak som han aldri hadde drømt om kunne finnes. Da han hadde spist seg mett satte han seg inntil stammen av treet og sovnet en stund. Det lille treet samlet greinene sine ømt om ham og beskyttet ham mot den lave høstsolen. Varmen fra den lille kroppen hans forplantet seg inn i treet, ned i røttene og utover i greinene . En slik velvære og lykke hadde heller aldri treet kjent før.

Da gutten våknet igjen, spurte han treet om han kunne hente vennene sine, for de var også sultne. Treet svarte ja med en gang, og gledet seg til å se alle barna rundt seg.

Snart vrimlet det av små, fattige, skitne og sultne menneskebarn rundt det lille treet Noen var syke, andre hadde lyter av mange slag . Likevel lekte de,lo og spiste av frukten alt de orket . Til slutt var de alle sammen mette og fornøyde. De lekte en stund til rundt det lille treet før de gikk hjem. -Ha det tre , vi kommer snart igjen - sa de , og løp glade bort . Fornøyd gjespet det lille treet og sovnet inn for natten  Det store treet kikket forsiktig over fruktplanetene sine og ned på det lille treet- - og tenkte sitt .

Den natten brøt det ut en fryktelig storm. Ikke i manns minne hadde en slik storm rast over jorden, og mange var sikre på at dette var slutten. Da det lille treet våknet om morgenen ble det vitne til et fryktelig syn.

Det store flotte treet lå på bakken med brukket stamme, og all den deilige frukten lå badet i søle og skitt.

Gartneren som kom til, ristet oppgitt på hodet og tok frem øksen. Da ropte det falne treet til Gud. -Hvorfor lot du dette skje Gud? Hele mitt liv har jeg brukt til å lage gode frukter til deg, og så kom du aldri for å hente dem, og tung av frukter som jeg var tok stormen dem i stedet-. 

Mellom tunge øksehogg fra gartneren, hørtes en mektig stemme ovenfra -           

-Du, engang store og vakre tre: Minnes du den fattige og sultne menneskegutten som spurte deg om mat. Minnes du alle de sultne barna som lekte og spiste ved det lille treet der borte- . 

Det falne treet ristet oppgitt med greinene og ville vite hva det hadde med saken å gjøre.                                                                                                                     

-Disse barna, de var meg det- sa Gud, -

alle sammen var meg- .

Det lille treet møtte gartnerens blikk, blunket dypt takknemlig og gledet seg til neste frukthøst.

Gå til innlegget

Mullah Krekar truer igjen

Publisert over 5 år siden

Mullah Krekar truer, og fastholder sine dødstrusler (som han nettopp har sonet for) mot en kurder som tidligere skal ha brent en koranbok, og kommet med ufordelaktige uttalelser mot Allah og hans profet.

Krekar uttaler i et TV intervju at: "om noen krenker min mor, eller min kone bryr jeg megikke". Men når profeten blir krenket er det ikke noe annet enn dødsstraff som er en relevant reaksjon.

Dersom Krekar sendes tilbake der han hører hjemme, risikerer han selv dødsstraff. Dette kan ikke, og skal ikke norsk lov tillate.

Jeg er stolt av, og glad for å leve i et land, der kristenfunderte lover forbyr å medvirke til dødsstraff, og hindrer dette ved å skjerme, selv om det er en tidliger terrorist og massemorder.

Spørsmålet er om Krekar er en feig kar. Hvorfor forlater han ikke sin kone, og reiser frivillig til Irak for å motta martyrdøden.                                                                                              I stedet for å leve i et land som han misliker og føler sg forurettet av, ville det vel vert tusen ganger bedre for ham å motta martyrrollen, og dermed få flytte til et himmelsk land, der 72 skjønne jomfruer venter med på ham med lengsel i blikket.

Forstå det de som kan.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere