Magnus Leirgulen

Alder: 80
  RSS

Om Magnus

Utvandret Nordfjording, bodd i Bergen siden 1964, Yrkestittel: Fisker,
sveiser, bilreparatør, bensinstasjonsmester, bestyrer, smed med eget
smijernsfirma, men ikke alt på en gang - nå pensjonist.
Har vert og er aktiv i misjonsorg. og indremisjonen på vestlandet.
Selvoppnevnt Dr. EPK. som er verdens mest eksakte vitenskap, og ofte dyreste utdannelse. Populært kalt "EtterPåKlokskap" Faget har hittil fått et ufortjent dårlig rykte på seg. Brukt på rett måte kan den føre til livserfaring,
mag40@frisurf.no

Følgere

tungetale ll

Publisert nesten 11 år siden

Tungetale ll

Viser også til mitt forrige innlegg vedr. tungetale i kristne forsamlinger. Bra respons -. Men fikk egentlig ikke noe svar på mitt anliggende annet enn teorier.   Til slutt ble debatten så avsporet at jeg fant grunn til å skrive et nytt og mer konkret innlegg, med direkte spørsmål som er viktig å vite for mange:  Hvordan skal vi som ikke har denne ”gaven” stille oss til dette, uansett hva vi opplever.

Jeg vet det er mange som  er uforstående til fenomenet.  En del føler angst i denne sammenheng.  Noen sitter gjerne på et møte og kvier seg til at hovedtalen er slutt – for da begynner ”spetakkelet”  og en god preken får ikke tid til å synke inn fordi en eller flere tar ordet uoppfordret,  til en masse rare lyder med en etterfølgende såkalt tolkning.

Et spørsmål er:  Kan ikke tolkningen komme direkte, uten tungetale først, som et vitnesbyrd ?

Hvorfor må det alltid sies: Så sier Herren – hvordan kan vi vite det, at tungetaleren er et medium – eller om han taler av seg selv.

Jeg vet også at det hender noen blir indirekte utstøtt av en forsamling som de i utgangspunktet gjerne ville holde til i.  Kanskje er en del av disse igjen  ”ute i verden”  i dag på grunn av dette.  Et annet påtrengende spørsmål blir  da :  Er alt dette fra Gud s Ånd. ?

Er det noen som kan fortelle om positive konkrete konkrete ting i og rundt tungetale ?   (bortsett fra føleri og emosjonelle opplevelser),  for det er sikkert noen som har det også.

Er det noen som kan fortelle om negative ting de har opplevd (opplever)   Jeg er klar over at den siste gruppen kanskje er vanskelig å få i tale.

Den største gruppen er vel slike som meg som venner seg til alt etterhvert , og slutter å stille spørsmål.

Skulle gjerne hatt uttalelser fra ledere i tungetaleforsamlinger som kanskje har den beste oversikten på alt dette.  Jeg håpte jo i mitt forrige innlegg å bli skutt på  av slike kanoner – men spurven var vel for liten.

Håper at ikke dette denne gangen blir avledet av  ”bloggplagere”

MVH  magnus L

Gå til innlegget

Tungetale

Publisert nesten 11 år siden

Tungetale

I mine tidligere innlegg har jeg vert innom spørsmål som Paulus sin autoritet i relasjon til Jesus.  Jeg har stilt meg kritisk til våre dagers bruk og utøvelse av  profeti i enkelte kr. miljøer

Nå er turen kommet til den såkalte tungetalen.

Er det behov for dette i dagens menigheter. ?  Eller er det bare noe som liksom hører til, siden det er nevnt i  Det Nye Testamentet. NT.

Jeg kan ikke se at Jesus brukte tungetale.  Uttrykket  ”tale i tunger” er nevnt en gang  hos Markus, og da relaterer det seg til hendelsene som skulle skje på pinsedag da  Den Hellige Ånd kom, som Jesus hadde lovet

Men faktum er at på pinsedag  talte de ikke i tunger slik som det praktiseres i dag, og kanskje ikke i menigheten i Korint heller.  Det de talte på pinsedag var ”i andre tunger”    altså på andre (fremmede) språk.

Vi må huske at det i denne høytiden i Jerusalem var det samlet mange mennesker fra forskjellige land og språk.  Derfor var det viktig for Ånden å manifestere akkurat der og da at språkbarrierer ikke skulle hindre evangeliet å nå ut ”til alle folkslag”.   Motsetningen til Babels språkforvirring.

Ellers kan jeg ikke se at tungetale har vert nevnt annet en sporadisk i Ap.gjerninger og særlig i brevene til Korinterne.

Korint var en spesiell by i Grekenland.  Nedbrent av Romerne ca. 150 år f. Kr. og gjennoppbygget  senere-

En havneby med mange gjennomreisende, og en sammensatt og rotløs befolkning   med florerende  umoral ..  Mange folkegrupper og mange språkproblemer.   Ikke rart at det var vanskelig for en menighet å vokse rett, under slike forhold. 

Paulus refser dem bl. annet for ukritisk bruk av tungetale.  Den ble ikke brukt for å tydeliggjøre evangeliet, men tvert i mot ble det forvirring av det, da mange brukte den til  å fremheve sin egen åndelighet.  Det var helt sikkert forskjellige språkgrupper i denne menigheten – derfor var det nok sterkt behov for oversettere.

For tiden blir Paulus sin integritet som apostel satt under sterk tvil av enkelte. Det er det vanskelig å finne noen grunn til.  Han var apostelen med den sterkeste kraften, kunnskapen  og personligheten for å få satt i gang det veldige apparatet som heter Guds Menighet på jorden etter pinsedag, og etter hans egen omvendelse.

Et av redskapene han hadde til dette var brevskriving. Kommunikasjon med de menigheter han startet var avhengig av dette bortsett fra å besøke dem.                                                                                       Denne såkalte brevlitteraturen i NT  var litt av en livsnerve for disse menighetene der og da.   Noe begrenset ble dette for senere menigheter opp til vår tid.  Paulus var igangsetteren, grùnderen.  Han var ikke profet.  Han trodde jo at Jesus skulle komme igjen i hans tid. Derfor var det for eksempel viktig for dem som kunne klare det, å holde seg ugift og ikke stifte familie.  Mange andre ting kunne nevnes om merkelig påbud som ikke har relevans og gyldighet til oss i dag.

Det er på denne bakgrunn jeg vil nevne tungetalen.  Var refsingen av tungetalebruken i Korint bare et hint om at den ble brukt feil.  Eller var den nødvendig i det hele tatt. Et viktig punkt er tydningen. Oversettelsen som imøtekommer dem som ikke helt forstod talen.  I så fall er det logisk og forståelig.  Gud er en ordens Gud som vil at alle skal høre evangeliet og bli frelst.

I motsatt fall vil det bli forvirring og uklarhet.  Jeg håper ikke å støte noen som oppriktig bruker tungetalen og er komfortabel med det.

Likevel er det viktig også å stille spørsmål. Noe av det som får meg til å spørre er:  Jeg kjenner en del oppriktige kristne som er blitt skremt av tungetale. Hvordan henger dette sammen ?  Guds Ånds fremste oppgave er vel ikke å fremkalle angst, men å peke på Jesus.  Riktignok også å peke på synd, men det er ikke det som er kjernen akkurat her.

Noen sier også at de har blitt velsignet av tungetale. Om det var selve tungetalen eller tydningen som velsignet er vanskelig å få klarlagt. Vis det er tydningen - hvorfor da ikke direkte tale uten omveier.

Det er fortalt meg at tungetale ikke er noe ukjent fenomen blant hedningene heller, og dermed også hos grekerne på den tiden. En slags ekstatisk tilstand som fremkaller uartikulerte lyder og bevegelser (dans). Brukt mye i den hensikt å påkalle åndene. Kanskje er Oraklet i Delfi relevant å nevne her ?

Jeg vet at mange bruker en slags tungetale i sitt lønnkammer, alene med Gud. Dette er noe helt annet, det er et direkte bønnespråk mellom Gud og vedkommende som jeg godt kan skjønne nytten av.

Finnes det noen gode svar på disse ting ?

Gå til innlegget

Paulus ? - større enn Jesus

Publisert nesten 11 år siden

 For å få Paulus plassert i det bibelske landskapet han hører hjemme må vi da vite hva slags bok Bibelen er. Bibelen er faktisk ikke en bok – den er bøker, mange bøker. et helt bibliotek på 66 bøker. 39 bøker i GT og 27 i NT så vidt jeg husker.

I GT  fins det lovbøker. historiske bøker, poetiske bøker og ikke minst profetiske bøker. I NT er det også historiske bøker som de fire evangeliene og Apostlenes gjerninger i tillegg til en profetisk skrift som blir kalt Johannes Åpenbaring men som egentlig skulle vert benevnt som Jesu Kristi Åpenbaring.

Resten er den såkalte brevlitteraturen.                                                                                                                   Det er her Paulus hører hjemme.  Han har ingen plass i evangeliene, men i Ap.gj.  dukker han opp.  Først som en nidkjær ung skriftlærd, ivrig i forfølgelsen av den gryende kristendommen med sine nystartede menigheter.  I sin utøvelse av dette blir han som vi vet slått til jorden av et overmåte sterkt lys og får møte Kristus som han skjønner etter hvert er den han egentlig forfølger.

Apostlene i NT er de som pr. definisjon hadde vandret sammen med Jesus og lært direkte av ham. Minus Judas – svikeren var det disse som skulle bringe evangeliet ut i all verden, med  direkte autoritet fra Mesteren selv. 

Hva så med Paulus ?  Ja det er nok et mysterium det ikke er lett å få hundre prosent forklaring på. Vi trenger vel heller ikke det sånn sett.  Etter sin radikale omvendelse gir han selv en noe fragmentarisk forklaring.  Etter påfølgende tre år i Arabia, kanskje i ensomhet sammen med mesteren får han en slags etterutdannelse.  Etter hvert må han bruke mye tid og krefter på å overbevise apostlene om sitt eget apostelkall. Disse skjønner etter hvert at han er ekte og tar ham inn i varmen som sin bror og medkjemper for evangeliet, og han blir autorisert (ville vi vel sagt i dag) som ekte apostel. Å diskutere ham som falsk ,eller ekte apostel blir nok ganske søkt da dette ble avgjort for to tusen år siden av dem som virkelig hadde førsteinnsikten.

At alt dette var i Guds plan må vi derfor ikke tvile på.

Paulus med sin spesielle personlighet, sitt temperament og sin veldige arbeidskapasitet ble grûnderen – igangsetteren for evangeliet til hedningene. Han var slepebåten som fikk den store skuta i siget, og på rett kurs.  Samtidig kunne han  med autoritet og enorme  kunnskaper om skriftene og jødisk liv og tradisjon møte sine egne med stor åndelig innsikt og styrke.  Han var ikke akkurat diplomaten med kompromisset i baklomma.

Her gjaldt det å brøyte seg vei gjennom isen, og hedenskapets mørke.  Men i kjølvannet av denne skuta grodde budskapet om fred og forsoning, nåde og frelse.  Tre store misjonsreiser mest til fots, like til Europa, intil han måtte legge ned vandringsstaven som martyr i Rom.

Videreføringen av dette arbeidet, evangeliets gang ut i all verden ble ikke hans oppgave. Den oppgaven var det andre som fikk oppdraget ved. Han brukte sine evner og nådegaver på sitt oppdrag, og slik måtte det være.

”Vokt mine får” sa Jesus til apostelen Peter i et beveget øyeblikk på stranden ved havet.  I en annen sammenheng senere , på Patmos  stod Apostelen Johannes igjen ”på sanden ved havet” Åp. 12:18

Han hadde på tampen av sitt liv fått i oppdrag å skrive ned en profetisk bok som en slags siste hilsen og vink til de etablerte menighetene som skulle inn i fremtiden, uten apostlenes tilstedeverelse.

Selv om Peter syntes Paulus til tider var vanskelig å forstå kan vi ikke underslå det faktum at han blant Peter og de andre  ”ektefødte” apostler var en ”elsket bror" med en sann apostelautoritet. Og vi kan overhodet ikke tenke oss at disse som hadde fått Den Hellige Ånd, DHÅ på pinsedag ikke hadde nådegave til å prøve åndene. 

Etter at Paulus og alle apostlene var borte Ca. år 100 e.K. og frem til i dag kjenner vi jo Paulus nesten bare fra brevlitteraturen i NT som han sto for mesteparten av selv.

Det er her, i dette landskapet vi må lære ham å kjenne.                                                 Jeg tror ikke vi bør regne brevlitteraturen i NT som en spesifikt utmeislet dogmatisk skrift.  Det var flere skribenter som på hver sin måte tilkjennega sin egen personlighet, og som samtidig gir oss et indirekte møte med den hedenske kulturen kontra den jødiske.

Vi ser problemene de møtte, og hvorledes de taklet dette på godt og vondt.

Paulus fikk DHÅ ved sin spesielle omvendelse, men det er vanskelig å tenke seg at han, i likhet med de andre var ”fylt”, eller emosjonelt på toppgir med  DHÅ.  Det er noen som påstår seg å ha det i dag, kanskje noen av dem igjen, burde hatt seg en tur til psykolog ?

Det var nok snarere en vekselvirkning mellom menneskeånden og DHÅ.

Vi ser hans raseriutbrudd,  til tider på grensen av råskap. Etter hvert ser vi også hans ydmykhet og totale overgivelse:   ” jeg den ringeste blant de ringe, som engang forfulgte Guds Menighet”

Det er mye mer en kunne tatt med her,  men en må til slutt spørre: Hvor kom hans autoritet fra ?

Selvsagt, av nåde, fra Jesus Kristus, sin Herre og Mester. Ham som han engang forfulgte.

Det betyr jo også at hans autoritet må måles opp mot Kristus. For meg ser det ofte ut som det er det motsatte som skjer når åndelige spørsmål og domatikk skal avgjøres, og jeg skjønner at andre på verdidebatt.no har de samme betenkninger.

Et eksempel på dette til slutt.  Kvinneprest debatten har hatt høy og jevn temperatur i det siste halve århundret hos oss.  Gjenganger klisjeen har vert: Hva sier Paulus – hva sier Paulus, o.s.v.

Lite har vi vel hørt om Jesus sin innstilling i denne og andre sammenhenger, det er rart, for det er jo han som er selve overformynderiet for oss som tror.

Jesus sa egentlig ikke så mye i kvinnespørsmål. Hadde han gjort dette hadde han kanskje blitt steinet før han fikk gjort sin gjerning. Og i hvert fall om han hadde tatt kvinner med i apostelflokken. Kvinnene hadde da minst like dårlig status som muslimske kvinner har i dag. Til og med evangelieskribentene etter at de hadde fått DHÅ hadde problemer med å kvitte seg med sin kulturarv. Under brødunderet var det samlet ca. femtusen menn – ”foruten kvinner og barn”---  skriver Matteus.

Men Jesus viste i handling at kvinner og menn var fullstendig likeverdige for Gud. Jeg har ikke plass nok til å underbygge dette her og nå,  Men hans innstilling til dette var radikal og revolusjonerende.

Paulus sine heftige utbrudd mot kvinner må vi se i lys, både av hans egen kulturelle bakgrunn og de forhold som han arbeidet under blant hedningene.                               At de skulle tie, spørre sine menn o.s.v.  betød ikke at de ikke var likeverdige  overfor Gud. Kvinnene var helt sikkert like undertrykt blant hedningene også, og derav lite kunnskap og innsikt med påfølgende uro og masing i forsamlingene.  Jeg forstår noe av Paulus sine problemer med akkurat dette totalt sett.   Men! -- hva utbryter han ellers i DHÅ : Gal 3:28

 28 Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus

Brevlitteraturen er underordnet Evangeliene og Jesu liv og lære.  Er det noen der ute som mener at Paulus var større enn Jesus ?

Gå til innlegget

KrF og sidevalg

Publisert rundt 11 år siden

Det er bra lenge siden jeg var et politisk menneske. Det ble for mye krangling om hvem som var best og hvem som var dårligst i klassen. Og jeg som trodde at sandkassementaliteten hørte de små barn til.

Likevel, jeg velger selvsagt, og er takknemlig for den muligheten i landet vårt.                                Men jeg gjør mine refleksjoner også, som sikkert ikke blir hørt i all støyen.

I dette valget fikk KrF seg en ”blåveis” igjen, og Venstre det som verre var, hvorfor ?

Den som eksakt kunne svare på det.   Hva med KrF. Sitt sidevalg, for ikke å si valg av sideflesk.

Mange har bedt om valgseier på borgerlig side ser jeg.  Jeg var nokså ambivalent i den saken.  Hva slags rot kunne det blitt  av det da tro ?

Mitt spørsmål er:  Hvorfor kunne ikke KrF. – Venstre og Senterpartiet  være de som dannet en politisk blokk og regjering ved forrige valgkamp ?

Historisk sett er nok venstresiden uspiselig for KrF. på grunn av sin erklærte ateisme, marxisme og alt det der.  Men har ikke AP i dag en litt annen holdning til alt dette enn under

KrF.  sin fødsel og oppstandelse.

AP sier solidaritet – KrF. sier nestekjærlighet. Ligger det ikke en forenende  mulighet her ?

Ja, ja jeg vet alt det der om ugudelige lover(som kanskje egentlig var en allmisse til SV) som vi gremmer oss over, inklusivt undertegnede.

Men er det ikke blitt sagt at: ”politikk er det muliges kunst”.  Krangling og gremmelser er i hvert fall ingen kunst.

Jeg hadde håpet at SV hadde fått enda mindre oppslutning en de fikk. SV har nok klart å påvirke arbeiderpartiet ganske bra i denne perioden tror jeg, men fordøyelsesproblemer med alle kamelene har tatt på.

Det vil nok dukke opp problemer nå som verken AP eller SV kan fire seg imellom på.

Særlig kan oljeboring i Lofoten bli spennende.

Dersom SV forlater regjeringen på et visst tidspunkt, og  AP + SP blir mindretallsregjering

Hva da med KrF og Venstre sine tils. 12 mandater.  Om de forhandlet seg frem til en plass i regjeringen hadde de i hvert fall hatt muligheten til å påvirke i stedet for å stå ved gjerdet og bruke munn på dem som styrer.   Jeg ser ikke noen annen mulighet til å reversere både ekteskapsloven og mye annet på sikt.  Og kanskje vil en og annen arbeiderpartivelger

lekke over til KrF. og  de andre partiene også, hva vet vi ? 

Å lene seg til FRP er som å lene seg til en tett tåkesky, en ser ikke engang hvor en faller. Dessuten har Carl I Hagen ”lovet” at KrF og Venstre skal ut av Norsk politikk. ”På sikt har deikke noe der å gjøre”, uttalte han på valgnatten – var det noen som sov da ?

Har ikke  egentlig AP og KrF mer felles saker enn saker som skiller dem. Å ha påvirknings muligheter når ikke annet er mulig må vel være noe av det optimale i politikken – eller hva ?

”Jeg spørger kun, mitt kall er ei at svare!”

Hilsen en politisk ukyndig.

Gå til innlegget

Bibelsk tro

Publisert rundt 11 år siden

Noen debattanter mener at Bibelen kan tolkes som en vil, eller passer for den enkelte.

Den bibelske substans kan en vrenge som en sokk, ser det ut til.  Men sokken er like fullt en sokk, bare med vrangsiden ut.  Ingen kan da se sokkens rette utseende.

Spørsmålet blir da bare:  Hvem kan da vite hvem av alle disse tolkningene av Bibelen som er den eneste rette ?

Min egen logikk strekker ikke til her.  Som han sa dikteren: ”Vesle vitet strekk ikkje til, ei tru må stydja oppunder” 

Nei faktisk tror jeg ikke et eneste menneske i denne verden kan finne ut av dette med sin egen logiske evne.

Likevel tror jeg at det finnes kun en måte å tolke Bibelen på som er eviggyldig - den rette og sanne.

Å se, og å tolke Bibelen på rett måte er ikke mulig uten ved Den Hellige Ånds (DHÅ) hjelp.

”Sannhetens Ånd skal veilede dere til hele sannheten.” - sa Jesus.

 Til de skriftlærede sa Jesus: Joh. 5:39, Dere gransker skriftene fordi dere mener dere har evig liv i dem – og disse er det som vitner om meg.

Til disiplene sa Jesus:

Luk. 24:27  Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.

Joh 16:13f

 13 Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere.

Det er hovedgrunnen til at DHÅ kom på pinsedag. Altså for å minne apostlene og deres åndelige etterkommere om Jesus Kristus i skriftene, om Jesu liv og lære, om Jesu død og oppstandelse  - som Guds enbårne sønn.  Vers 14: Han(DHÅ) skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere.

Jesaias profeterte mange århundrer tidligere og ser frem til dagen da Kristus skulle stå frem: ”Han ble såret for våre overtredelser - - -”

For alle de som tok i mot ham gav han rett til å bli Guds barn. Joh. 1.12  Å ha fått DHÅ i sitt hjerte er det samme som å ha tatt i mot Jesus i tro.  Først med hjertet, så blir det bekreftet av forstanden.  På dette kan vi se atGud er kjærlighet og nåde. Bibelens rettside, eller godside om du vil.

Men da ser vi også at Bibelen ikke har noen ”vrangside” men en rettferdighets side.            Hva ville vi sagt om noen kom inn i vårt hus og forførte og drepte barna våre?   Hadde vi da  bare trukket på skulderen og sagt, ”ja,ja sånn kan det gå” ?  Hvilken far hadde jeg vert da ? Og hadde jeg da vert rettferdig ?                                                                                              Dersom vi hadde løst opp rettsvesenet i Norge og latt alle forbrytere få fritt spillerom, for de er jo tross alt mennesker de også , og – ”gode på bunnen”  som det heter, derfor må vi tåle at noen av oss blir drept i ny og ne, plyndret eller voldtatt. Hvor havner rettferdigheten da mon tro?

Den som blir rystet av en del av Bibelens grusomme fortellinger glemmer gjerne, eller vil ikke forstå at dette er eksempler på rettferdigheten, og ikke på tyrannisk sadisme slik som noen ønsker å utmale det.

Bibelens bøker bugner av både realistiske fortellinger, symbolikk, billedgjøring, lignelser og metaforer,  alt for å klargjøre Guds kjærlighet og nåde – men også sin hellighet og rettferdighet.  

Hvert menneske har brutt og bryter daglig hvert eneste av Guds Bud, forteller Bibelen oss om,

selv om vi forstår det eller ei.

Jes 53:5f

 5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.

 6 Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.

I klartekst betyr dette at Gud oppfylte rettferdighetens krav selv,  ved å sone alt dette forferdelige som er skrevet om i skriftene. Rettferdighets prinsippet  fra GT om ”øye for øye og tann for tann” er nå byttet ut med  ”elsk deres fiender, be for dem som forfølger dere”, altså - nåde i stedet for hevn

En klok, kunnskapsrik og intelligent forfatter (visstnok tilsluttet humanetisk forbund) mistet angivelig sin barnetro bl. annet på grunn av fortellingen om Abrahams offerferd med sin sønn  Isak, som hun syntes var for grusom.

Men denne fortellingen er jo, på den tiden,  en metafor som profeterer om Guds kommende forsoning med sine barn, at det var Gud og hans Sønn det egentlig handlet om.  Og at mennesket, Isak, gikk fri.                                                                                                                                       Må vi ha DHÅ i vårt hjerte for å kunne skjønne dette ?  Ja, det er nok ganske tydelig det.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 2816 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 1270 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
6 dager siden / 1185 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
12 dager siden / 857 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
4 dager siden / 724 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
16 dager siden / 546 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
4 dager siden / 539 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
2 måneder siden / 490 visninger
NLM og ukultur
av
Gunnar Hansen
rundt 1 måned siden / 429 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere