Magnus Leirgulen

Alder: 78
  RSS

Om Magnus

Utvandret Nordfjording, bodd i Bergen siden 1964, Yrkestittel: Fisker,
sveiser, bilreparatør, bensinstasjonsmester, bestyrer, smed med eget
smijernsfirma, men ikke alt på en gang - nå pensjonist.
Har vert og er aktiv i misjonsorg. og indremisjonen på vestlandet.
Selvoppnevnt Dr. EPK. som er verdens mest eksakte vitenskap, og ofte dyreste utdannelse. Populært kalt "EtterPåKlokskap" Faget har hittil fått et ufortjent dårlig rykte på seg. Brukt på rett måte kan den føre til livserfaring,
mag40@frisurf.no

Følgere

Påskeforkynnelsen Del 2

Publisert 9 måneder siden - 166 visninger

Påsken vandrer videre, og det gjør også Emmausvandrerne. Her kommer del 2 i eposet om denne vandringen.

 

 

 Da så de med ett, hvem han virkelig var;

 De ropte i kor, de ropte i fryd og i gammen,

 «Vår Mester, Messias – Guds enbårne Sønn, vår oppstandne Herre og Frelser». 

 Det var dette vi følte på begge to, da vi vandret på veien i sammen.

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

 

Så ble han borte, de skjønte det straks, mot Jerusalem atter han stevnet.

 

Vi må tilbake, vi kan ikke vente, vi må tilbake til Øvre Sal, fortelle de andre hva vi har opplevet, og alt det som forut om Herren, i skriftene står.

På veien tilbake de pratet om dette;  Kvinner ved graven, -vi her på veien, -  mintes hans kamp i Getsemane-hagen. De følte seg opprømte, glade og lette.

Nå må vi si det, slik at alle forstår det, vår Herre oppstanden,  ja sannelig  er han,  til livet oppstanden igjen.

De møttes på Salen en liten flokk, av Mesterens trofaste venner.                De to tok til orde og sa:                                                                                                                                                                                                                       «Vi kjente Han igjen, da han brøt brødet med sine hender – takket, velsignet og gav det til oss.                                                                                                                                                                                                                       Alt det han talte og alt det han sa, en glede og trygghet i sjelen oss gav».

Moses og, loven, Jesaias og løftet, Daniels tider og ---salmenes lovsang som David oss gav. Skriftene vitner om Frelserens komme, forsoningens time, ved Guds Nåde-hav.

 

Da, plutselig stod han der, midt blant dem alle, så på hver enkelt med ømhetens blikk.  Se, mine hender, sårene er der til evige tider, minner om striden jeg hadde for deg.                                                                                                                                                                                                               Se, mine føtter, stunget i helen, presis slik som Faderen, en gang til slangen har sagt.

Men slangen, Den Onde har mistet sitt hode, anklagens sannhet for alltid er sonet, synden og nøden fra skuldrene dine er tatt.

Forkynn da mitt budskap der ute i verden, se jeg er med dere alle som en, en er alle og alle er en.   Den Hellige Ånd, den blir med deg på ferden, opplyser og lærer deg der du går frem.

Jeg går til Faderen, bereder deg rom, og følger din vandring i verden. En er alle, og alle er en.   Jeg er brudgom, - dere er brud, slik skal vi møtes der hjemme hos Gud.

De stod der som fjetret, de falt ned på kne, og ropte min Gud og min Herre, nå skjønte de bunnen i Frelserens nød, for verden, for menneskets skjebne, de lovde ham troskap, de ville bli med, for å vise dem veien til frelse.

Spor av Messias i skriftene alle, står som pilarer og vitner om Ham.          Helt i fra Adam og syndefallsdagen, og Abel som ofret et førstefødt, lyteløst lam.   Frem til Getsemanevandringen endte, spikret på korset;  Se – der Guds Lam !

Gå til innlegget

En underlig mangel i påskeforkynnelsen Del 1

Publisert 9 måneder siden - 481 visninger

Vandringen til Emmaus, der to av disiplene møter Jesus, inkognito etter oppstandelsen, er en av de mest talende fortellingene på oppstandelsesdagen. Derfor er det underlig at den ikke blir belyst mer i påskesammenhengen og ellers, enn den blir.

For meg blir påskefortellingen så troverdig når jeg aner disiplenes avventende holdning og skepsis til ryktene som hadde gått om at Herren var stått opp fra graven.

Noen ville ha synlige bevis, andre håpte at det var sant, men var usikre. Dette var ekte, jordnære mennesker som ikke helt greide å slippe gleden løs. Men håpet var der, for mange hadde vandret sammen med Herren i 3 år, og sett alle hans undere, og hørt hans forkynnelse, og emmausvandrerne var ingen unntakelse.

Dette er eneste gangen etter oppstandelsen at Jesus ikke gir seg til kjenne med det samme. 

Hvorfor? Kanskje var det av rene pedagogiske grunner. Herren ville innprente dem på nytt om skriftenes (GT)  aktualitet i denne sammenhengen, og som er selve budskapet i denne beretningen. 

Guds frelsesplan med mennesket begynner allerede rett etter syndefallet  i følge GT. Siden bærer alle skriftene, hver på sin måte, budskapet om Frelseren som skulle komme i tidens fylde. Det er selve empirien over dette som kulminerte i oppstandelsen på påskedagen.  I mange århundre erfarte Guds profeter budskap om dette, gjennom det som vi nå kaller; Det Gamle Testamentet.

Det er ufattelig at disse  ting så sjelden blir tatt frem i den kristne forkynnelsen generelt, og i påsken spesielt.

Jesus var ingen religiøs fantast på lik linje med alle verdens religionsstiftere.

Joh 1,1-3: « I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til».

Hebr 1,1-2: «Mange ganger og på mange måter har Gud i fordums tid talt til fedrene gjennom profetene. 2 Men nå, da de siste tider er kommet, har han talt til oss gjennom Sønnen».


På Veien til Emmaus :

En liten parafrase over en påskefortelling. Del 1


På veien til Emmaus to vandringsmenn går, sorgen, og tvilen,
og undringen rår.

Mesteren, Jesus som lovde dem med, Gudsrikets komme,
den evige fred.

Nå er han reist, til døden og graven gått bort, selv Han, måtte vandre
til dødsrikets port.

Hva var det som skjedde, forstod vi ham rett, var det noe ved Ham
som vi ikke har sett.    

For kvinner ved graven har nettopp fortalt, graven var åpen,
og borte var alt.

Men, lik-svøpet lå der i rette lag, og vitnet om løftet Han selv også gav:

oppstandelsens time «den tredje dag»


Med ett kom Messias på samme vei, den oppstandne Frelser,

det skjønte de ei.

Han spurte dem ut, og de klaget sin nød; Han som var blant oss,

nå er han død.

Guds enbårne Sønn,

helbredet syke og lærte oss bønn.

Han virket i blant oss med under og tegn,

lovde oss Gudsrikets komme, nå er det omme.

Hengt opp på et kors til en pinefull død, lagt hen til en glemsel i  graven,

det er vår nød.


De vandret i sammen i stillhet en stund, så stoppet den fremmede følget og, opplot sin munn.

"Skriftene venner, hva sier Skriftene her, har dere ikke skjønt dem til fulle, det var da vel det dere skulle".

Skulle Messias ei lide og dø, og deretter oppstå fra graven?

Fra Moses til Malaki, linjen den går, profetene talte i 1000 år, forkynte Messias sitt komme.

Fra skapelsens morgen til syndefallsdagen, og alt det som skjedde i Paradishagen. Hans reise har gått, - frem til Getsemane, der han ble fanget, vanæret og slått. På korset ble legemet spikret.

Slik ble han knust og slik ble han såret, presis slik Jesaias sitt budskap i skriften er båret.


Her endte vel Frelserens lange, heroiske ferd?  Nei ! - det ser vi jo nå, som leg og som lærd.

Døden den kunne ei fange Guds Sønn, opp i fra graven til livet han kom, brakte til verden Guds frelse som lønn.

De undret seg storlig, de vandrende to, slik han forteller det – "hva er det som brenner i hjertet mon tro "?

Der skriftene fordum har vitnet, om alt det som nå hadde skjedd, det burde vi alle på forhånd ha sett.

De kom til sitt hus, og de nødde ham inn, til hvile og måltid i sammen. De gav ham et brød og han brøt det i to, og gav dem med kjærlige hender.

Da så de med ett, hvem han virkelig var;

De ropte i kor, de ropte i fryd og i gammen,
«Vår Mester, Messias – Guds enbårne Sønn,
vår oppstandne Herre og Frelser». 

Det var jo dette vi følte på begge to, da vi vandret på veien i sammen !.

- - -

Fortsatt en god, velsignet og meningsfull påskefeiring !

Gå til innlegget

Skotsk revejakt og norske politikere

Publisert 9 måneder siden - 197 visninger

De siste dagers politiske farse har gått over alle støvleskaft, og vel så det.

 

 

Skal våre valgte politikere drive skapende og byggende  politikk, eller skal de drive med politisk revejakt, som minner om engelske aristokrater på hesteryggen med tilhørende piskesmell og hundeglam.

Jeg er ingen fan av Sylvi Listhaug og Frp.  Men hun er en aktiv og ivrig politiker som vil få ting gjort. Når hun møter motstand går hun kanskje av og til et lite skritt lenger enn andre, og ingen skal si at hun i dette tilfelle ikke gikk over streken, som det heter, selv om det nok var innenfor ytringsfrihetens grenser.

Men det er det andre også som gjør.  Martin Kolberg (AP) beskyldte jo visstnok Høyre og høyresiden for å fostre terrorister for  en tid siden. AP syntes vel dette var greit det da.                                                                                                                           Jonas Gar Støre skuffer veldig i denne sammenheng også. Det er nesten bare negativitet og stygge bemerkninger om politiske motstandere, enten det nå er midt i en valgkamp, eller så som nå i denne saken.  Lite konstruktiv politikk og fremtids-vyer der i gården.

Listhaug har beklaget sitt feilskjær for stortinget, og for åpen mikrofon. Men Dommeren Støre analyserer unnskyldningen som falsk, siden det tok så lang tid.  Det er ikke til å tro sine egne ører. En beklagelse er en beklagelse, om den sitter langt inne eller ikke.  Skal vi nå begynne å analysere alt som kommer fra politisk hold også – «nei de mener ikke noe med det, de følte seg bare nødt til å si det» liksom.

Enda alvorligere er det at 22. juli. blir blandet inn i det hele.                                     Jeg tror helt og fullt på Listhaug sin forsikring om at dette ikke var i hennes tanker da hun skrev innlegget.                                                                                                                              Men det passet veldig bra for AP å trekke inn dette. Å vekke såre følelser og traumer, for å hause opp saker ytterligere slår aldri feil.

Arbeiderpartiet fikk igjen martyrrollen.  Men hvem var det som ble offerne  på Utøya.  Var det arbeiderpartiet ?                                                                                    Var det ikke arbeiderpartiet som hovedorganisasjon som hadde det grunnleggende ansvaret for å ivareta sikkerheten for så mange ungdommer, samlet på en ellers ubebodd liten øy, har dette vert i søkelyset noen gang ?                          Som han sa dikteren: «Jeg spørger kun, mitt kall er ei at svare»

Ja, jeg er skuffet over Støre og AP. Men også over alle de andre partiene foreløpig unntatt Krf.

Støre rir i ulendt terreng i spissen for resten av politikermassen, med sine klingende retoriske og konstitusjonelle våpen.   På tirsdag får de reven sin, hvis ikke før. Men den kan finne ly bak en liten tue som heter Krf.  

Jeg har hele mitt liv stemt Krf.  Dersom de nå velger å styrte en ellers så noenlunde velfungerende regjering, og en god Statsminister bare på grunn av denne - i de flestes øyne, fillesaken. Da blir jeg  kanskje partiløs heretter.

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77089 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43343 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34758 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27738 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22403 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22119 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20013 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19022 visninger

Lesetips

Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 6 timer siden / 83 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 6 timer siden / 129 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
1 dag siden / 232 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
1 dag siden / 124 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
1 dag siden / 124 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 192 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
2 dager siden / 176 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
2 dager siden / 360 visninger
Les flere

Siste innlegg

Tåler Den norske kirke mer nå?
av
Reidar Holtet
rundt 3 timer siden / 66 visninger
Til forsvar for monogamiet
av
Vårt Land
rundt 4 timer siden / 208 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 4 timer siden / 75 visninger
Advent = ventetid
av
Kjell G. Kristensen
rundt 4 timer siden / 58 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 6 timer siden / 83 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 6 timer siden / 129 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 6 timer siden / 236 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 15 timer siden / 83 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 15 timer siden / 360 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 15 timer siden / 132 visninger
Les flere