roger Robberstad

Alder: 63
  RSS

Om roger

Liberal, ortodoks,, fotograf multikunstner, medmenneske, tenker.

Følgere

Åpen kirke

Publisert 8 dager siden

"Lukket Kirke"

Nå har det blitt bestemt at "åpen kirke" skal bli "lukket kirke". Det skriker i meg! Er det noen gang vi trenger en åpen kirke så er det nå! Turistbussene er borte, men det er ikke hun på 85 som som stille vil tenne sitt lys! Noen massevandring til kirkene vil ikke skje.... Antibac kan forhåndsbestilles av apotekene. Tenn alterlysene, det trenger ikke skje noe, smålysene kan legges ut en for en ... finn en plan, men ikke steng kirkene for de som vil be! St.Olav katolske domkirke har klart det, da klarer vi det også!
St.Olav kirke Oslo

Gå til innlegget

"ja vel gamlis"

Publisert 12 dager siden

Uansett hvor spredt tid og tro er:. Hva sann kristendom ? "Såpe Suppe og Frelse" og ned til basic..

Jeg er gæmlis på 63 og tilhører opprørsgenerasjonen. Dvs søstrene våre brente bh´er, Maos lille røde - var boka og "alle" ! var medlem av AKP-ML. eller Krf. for å sette det i  ytterkantene. Dette raknet jo for de fleste av oss like fort som den tidens nylonstrømper. Vekkelser som "Children of God" og "Jesusbevegelsen" var en realitet. Alt var ikke rosenrødt på innsiden her heller, og som vekkelse forsvant det sakte og sikkert. Mer voksent ble forholdene i Gudstjenestelivet i Gamle Aker Kirke. Dette var det daværende Oslobiskop som satte en strek over med sin underskrift, fordi det falt utenfor den Lutherske læretuppen. . En påført bråstopp av en kirke med prosesjoner, røkelse og ikke minst nyskapende liturgisk musikk. Æren for dette tilfaller to giganter: Professor Trond Kverno og 1 Amanuensis, begge ved NMH Olaf Buverud og resten av stab og kor. Det var fullt av folk som sat overalt også på gulvet, og det var Gamle Aker som først innførte lysgloben og dåpslys i DNK.  I dette måtte jeg finne min egen kronglete vei. Nå hopper jeg mer eller mindre elegant over det som skjedde kirkelig i mitt eget liv, og fram til i dag. Det er ikke enkelt når kroppen svikter, mens jeg fremdeles er 31 år i hodet. Like politisk opptatt av menneskelig urettferdigvis, men sett i lyset av Jesu budskap. Det er Evangeliene som er viktigst, og skal en krype ned i dypet så er det å lese hva Jesus sa. Han som oftest måtte ta igjen med gjengen av surmaga fariseere. Som folk flest var de på samme måte som oss, mer eller mindre fordømmende. Men hva driver meg? En Blanding av Den Hellige John Maximovitch, St.Frans av Asissi og Wiliam Booth. Alle har forkynt nestekjærlighetens evangelium uansett hvor spredt de er i tid og tro. , Hva sann kristendom er?  "Såpe suppe og frelse".

Gå til innlegget

Den ortodokse kirkes status i 2018

Publisert rundt 1 år siden

Den ortodokse kirkefamilie og den nye frie Ukrainske kirke.Ett dilemma.

Den ortodokse kirke, det kirkesamfunnet som globalt regnes som verdens nest største kristne trossamfunn er i krise. I siste halvdel av 2018 har det stormet, og det gjør det fremdeles. I motsetning til Den romerskkatolske kirke så er ikke Den ortodokse kirkefamilie toppstyrt ved å ha en Pave, men har en flat struktur med likeverdige delkirker bundet sammen av samme tro og samme sakramenter, og  med en aksept og respekt for hverandre. Med den geopolitiske situasjonen så kan det oppstå ortodokse kirker som vil frigjøres. Særlig har Russland fått merke dette ved at blandt annet De Baltiske stater, og nå Ukraina, har bedt om selvstendighet. Men her kommer problemet og uenigheten inn i bildet. Det er umulig å få med alle sakens vinklinger og detaljer så det blir en rask oversikt:  Den som har makten til å gi  frihet og til å ta opp i den ortodokse kirkefamilien er Patriarken av Konstantinopel. Denne retten fikk han i det fjerde økumeniske konsil i Kalkedon i år 451. Om man skal sammenligne hans posisjon med den Norske Kirkes bispekollegium, så er han "den fremste blant likemenn", formann og talsperson for delkirkene. Ved siden av retten til å etablere nye kirker, er han også den som skal løse tvister om de oppstår mellom delkirkene. Men her kommer storpolitikken inn i bildet. I antall troende er det Den russisk-ortodokse kirke som er størst og ligger i første divisjon. Naturlig nok ser De helst at det er De som av den grunn burde være den fremste delkirken og overta ledertrøya. Men ved at Konstantinopel nå har gitt grønt lys ved å gi Ukrainas selvstendige ortodokse kirke ved å gi dem et dekret (Tomos) som tar dem opp i familien, så har Moskvapatriarkatet eksplodert i sinne, fordi Konstantinopel ikke har rådført seg med dem først.  Dette resulterte i at Moskva ensidig kuttet all kontakt og brukte nattverdens sakrament nærmest som en brekkstang. Det er viktig å ha med at dette er et ensidig brudd fra Moskvas side og ble ikke besvart på samme måte fra Konstantinopels side. Dermed er det ikke ett skisma.  Dette har fått ringvirkninger helt ned til ortodokse troende i Norge, hvor Moskvapatriarkatets prestene ikke får lov til å sitte i komiteer, samarbeide eller feire gudstjenester, hvor det er en prest fra Det ekumeniske patriarkat med. Det er også restriksjoner og pålegg fra Moskvapatriarkatet for sine legfolk. Så kan en jo lure på hvorfor i all verden dette er så mye å ta på vei for? Det er to grunner: Den ene er at i byen Kyev så ble Russ kristnet. Byen Moskva eksisterte ikke, og det var først i 1589 at Den Russisk ortodokse kirke ble helt selvstendig og ett eget patriarkat. Men ved at territoriet minsker så minsker også medlemmemsmassen mer og mer etter hvert som denne tidligere Sovjetrepublikkens stater løsriver seg. Det største problemet for Moskvapatriarkatet er at de fortsatt har viktige klostre, kirker og menigheter i ett fritt og selvstendig Ukraina. Av disse vil mange kunne flytte over til Den Ukrainske kirke når støvet legger seg. Uansett så har Den Russisk ortodokse kirke mistet mer enn  de kunne ane. Det hører også med til historien at Moskva kunne gått ut av dette uten å tape ansikt allerede i 1991 og i 1992, da Ukraina ba Moskva om selvstendighet - uten å få det. Det aller verst tenkelige scenariet er at det skjer en så sterk polarisering i den ortodokse kirke, at den revner og deles i to fraksjoner med en konservativ del ledet av Moskva og en liberal del ledet av Konstantinopel. Men per nå, er det bare Det Serbiske patriarkat som har tatt en beslutning: De bryter ikke fellesskapet med Konstantinopel, men anerkjenner ikke den nye Ukrainske Kirke.

Gå til innlegget

Ikoner i andre kirker en den Ortodokse

Publisert nesten 11 år siden

Arkemandrit Johannes reagerer med vantro for at Bergens nye biskop vil bruke treenighetsikonet som er ble til av Andrej Rublevs.  Men dette er jo ikke noe nytt, allerede for mange år siden opplevde jeg et Kristusikon i Skedsmo kirke som ga meg en sterk opplevelse. Ett Ikon har hatt sin plass i Nidarosdomen, og ikoner brukes i Storbymessene i trefoldighetskirken, som en del av gudstjenesten. Johannes reagerer på at Ikonet har blitt en del av Bjørgvin bispedømme i en Visjon om  fornyelse. Er det noe ikoner kan gi, så er det nettopp visjoner! Blir konsekvensen da at også lystenning, bruk av røkelse, sang av Saligprisningene etc. har den Ortodokse kirke monopol på? Har Vestens gamle patriarkat, altså den katolske kirke også stjålet symboler fra de Den ortodokse kirke? Arkemandriten bruker sies ha brukt at  han reagerer over dette med vantro. Dette er et utrolig sterkt ord som brukes om de som ikke tror, for eksempel hedninger! (Jeg tar forbehold om at det er desken i VL som har satt inn dette ordet). Johannes skulle være lykkelig for at Bjørgvin kirke vil bruke Ikonet. Dette er etter mitt syn, en håndsrekning også til den ortodokse kirke. Historisk er våre helgener fra før 1030 en del av den Ortodokse kirkes tradisjon i Norge. Innen for denne tenkningen er Hellig Olav også en del av den ortodokse kirke. Den katolske kirke og landet vårt har Hellige Olav som symbol. Selv de mest ihuga ortodokse må innrømme at Norge ikke blir rent ortodoks og at da kan ikoner være en vei til å nærme seg det hellige og hverandre. Hva er så feil med å dele ikontradisjonen  med den norske kirke? Nei gled deg heller Arkimandrit Johannes, en å reagere negativt. Som kristne skal vi saman bu, som brødre det kan seg søma.  

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
19 dager siden / 1220 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
25 dager siden / 1210 visninger
Hjemmesentrert kirke
av
Joanna Bjerga
7 dager siden / 1142 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
11 dager siden / 853 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 2 måneder siden / 607 visninger
Humanismens hellige skrifter
av
Didrik Søderlind
nesten 2 år siden / 574 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere