Leiv Steinar Hovtun

Alder: 0
  RSS

Om Leiv Steinar

Nestleder av landsstyret i Kristent Pedagogisk Forum

Følgere

Et rom med utsikt

Publisert 4 måneder siden - 102 visninger

Det kan ikke være opp til den enkelte rektors livssynsståsted å avgjøre hvorvidt kristne verdier skal ha en plass i skolen.

Skrevet av Janne Bech-Sørensen Daglig leder i KPF og Leiv Steinar Hovtun Styreleder i KPF.

Det jobbes for tiden med hvilke retningslinjer som skal gjelde for elevfrivilligheten i skoletiden, etter at en rekke skolelag har blitt nektet rom til sin virksomhet. For noen er det snakk om et ressursproblem hva angår bruk av rom på skolen, mens for andre handler det om hvorvidt religiøs aktivitet hører hjemme i det offentlige skolerommet i det hele tatt. 

Gir et handlingsrom. 

Kristent Pedagogisk Forum har helt siden 1909 vært opptatt av hvilken plass kristen tro skal ha i skoler i Norge, og så lenge formålsparagrafen fortsatt sier at skolen bygger på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, opplever vi at svaret ligger der. Fordi det gir et handlingsrom som sier noe om hvilket verdigrunnlag man ønsker skal prege skolen. Dersom dette skal tas på alvor, kan man ikke utestenge elever som ønsker å samles om nettopp dette verdigrunnlaget. 

Det kan ikke være opp til den enkelte rektors livssynsståsted å avgjøre hvorvidt kristne verdier skal ha en plass i skolen, så lenge dette er nedfelt i skolens formålsparagraf. Basert på lovverket og trosfrihet som er lovfestet gjennom menneskerettighetene, blir det derfor feil å sette begrensninger basert på argumenter om at tro er noe som hører privatsfæren til. Livssynet er en integrert del av oss mennesker, og verdiene våre er ikke bare begrenset til fritiden, men noe vi bærer med oss uansett hvor vi er. 

KPF opplever at diskusjonen rundt dette er uryddig. Dessverre har vi sett altfor mange eksempler på kristne elever som har blitt avvist av lærere og skolens ledelse, når de ønsker å samles. I noen tilfeller har dessverre elevene også blitt behandlet dårlig.

Glemt historien. 

Vi tror at noe av uryddigheten i debatten bunner i at en har glemt noe av historien og valgene som har ført oss dit vi er i dag. I prinsippet kan vi nasjonalt velge blant tre ulike tilnærminger til religion og livssyn i skolen. Vi kan velge en modell som tar stilling til en bestemt religion som all religiøs praksis i det offentlige rom skal bygge på. Det var denne modellen som gjaldt i Norge fram til juni 1969. 

Den andre modellen er tilsvarende den som Frankrike har hatt i over 100 år. Den bygger på at religion og livssyn skal helt ut av skolen. Det kan virke som om mange tror at det er denne franske modellen Norge har valgt når det argumenteres imot bordvers, skolegudstjenester, synlige kors, sangvalg etc. Men det er ikke den franske modellen vi har valgt i Norge. 

Den tredje modellen, som vi har valgt i Norge, er en langt mer krevende modell der alle skal oppleve å være tenkt på og tatt hensyn til. Samtidig som vi har beholdt en formålsparagraf der vi ønsker å basere skolen på kristne og humanistiske verdier. Noe som innebærer verdier som likeverd, nestekjærlighet, åndsfrihet og solidaritet. Alle bekreftes som den de er og gis gjenkjennelse og anerkjennelse. Dette innebærer ansvar og store utfordringer, men det er slik vi vil ha det.

Ulike overbevisninger. 

Et stadig større religiøst og kulturelt mangfold var grunnlaget for å velge nettopp en slik modell. Forkynnelse eller fremheving av kristendommen eller andre religioner i skolen, som bedre enn andre, passer ikke inn i modellen. Men det betyr ikke at vi har valgt den franske modellen. 

At det blant oss fins ulike meninger, overbevisninger, trosvalg og livsorienteringer, er i den modellen ikke noe argument for hverken å prioritere noe fremfor noe annet eller å tømme skolerommet for alt som handler om religion ut fra en intensjon om absolutt nøytralitet. Noe som heller ikke er mulig å oppnå. 

Vi ser med glede på det arbeidet ulike politikere, frivillige organisasjoner og utdanningskomiteen har gjort i denne saken. Og vi ønsker velkommen fornuftige retningslinjer som ivaretar enkeltelevene det gjelder, deres trosfrihet og verdigrunnlaget for den offentlige skolen, på en god måte. 

Samtidig håper vi all elevfrivillighet kan ha de samme rettighetene innenfor rammen av de nye retningslinjene. Vi håper slike retningslinjer kan danne grunnlag for mangfold og egenart i skolen.

Trykket i Vårt land 1. juni 2018

Gå til innlegget

Ja til veileder for skolegudstjenester

Publisert 5 måneder siden - 139 visninger

Kristent Pedagogisk Forum synes det er viktig at elever med andre livssyn og religioner får oppleve en rituell handling innen kirken. Ikke bare i teorien, men også i praksis.

Kristent Pedagogisk Forum hilser velkommen en veileder for skolegudstjenester som de fire partiene Høyre, Frp, Venstre og KrF ble enige om nylig.

Det er å håpe at en slik veileder vil klargjøre at skolegudstjeneste er greit å arrangere i tiden før jul, eller eventuelt i tiden før påske eller på andre tider. Vi forventer også at det blir ryddet opp med hensyn til dette med avmelding/påmelding.

På kirkens premisser.

I tillegg må det presiseres at skolene blir inviterte til et kirkelig arrangement på kirkens premisser med blant annet bønn, forkynnelse, velsignelse og salmesang, at det er greit at elever deltar aktivt med innslag på arrangementet, at det er viktig å lære elevene jule- og påskesalmer og at det blir konkretisert hvordan et alternativt opplegg for de som ikke går på gudstjenesten, kan være.

Det er også viktig å ta med at elever og foreldre/foresatte må få god informasjon om arrangementet på et tidlig tidspunkt. Vi undres over at det er noen grupperinger som kjemper så sterkt imot dette – ikke minst når det faktisk er en mulighet til å få fritak.

Aktiv og passiv deltakelse.

En skolegudstjeneste burde likevel være av interesse også for elever som ikke er medlem av en kristen menighet. Det går an å overvære en gudstjeneste ved å delta aktivt som en deltakende representant, eller delta passivt som en observerende representant. Vi synes det er viktig at humanetikere, muslimer og elever med andre livssyn og religioner får oppleve en rituell handling innen kirken. Det er viktig å lære om dette – ikke bare i teorien, men også se og oppleve det i praksis.

Jeg har selv for eksempel deltatt i humanistisk begravelse. Jeg har også deltatt på muslimsk id-feiring. Her har jeg som observerende deltaker lært noe om hvordan andre praktiserer rituelle handlinger. Og det har beriket meg. Håpet er at vi nå får ro omkring spørsmålet om skolegudstjenester.


Trykket i Vårt land 24. april 2018

Gå til innlegget

Skoleelever trenger tidlig hjelp mot psykisk lidelse

Publisert rundt 2 år siden - 153 visninger

Som ansatt i ungdomsskolen ser jeg mange elever som sliter med sin psykiske helse.

 Mange kollegaer og personer jeg har snakket med, frustreres over at det går så lang tid før de får behandling for sin lidelse. Dette ser ut til å være et økende samfunnsproblem som vi trenger profesjonell hjelp for å løse.

Rådet for psykisk helse anslår for eksempel at så mye som 30 prosent av alle nordmenn vil få en angstlidelse i løpet av livet.

Uføre. Nav Rogaland har tall som viser at det ­aldri har vært så mange unge uføre her i landet som nå. Fra 2009 til i dag har antallet mellom 18 og 29 år steget fra over 7.600 til over 13.600. Jeg vil selvsagt ikke sette likhetstegn mellom uførhet og psykiske lidelser.

Direktøren i Nav Rogaland, Truls Nordahl, anfører likevel at den typiske historien knyttet til uførhet, handler om psykiske ­lidelser. Han kommenterer økningen slik:

Mellom 30 og 40 prosent hadde ikke trengt å være uføre hvis man hadde tatt grep på et tid­ligere tidspunkt.

Han er tydelig på at det trengs ressurser til psykiatrien – til behandling av unge gutter og jenter.

Angst. Folkehelseinstituttet fastslår at hvert femte­ barn/ungdom har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjoner eller atferdsproblemer.

Ungdomsundersøkelsen Ung Data, Rogaland, forteller at det er sammenheng mellom skulk og mobbing og det de kaller depressivt stemningsleie. I neste omgang har dette sammenheng med at mange ungdommer ikke fullfører videregående opplæring.

Erfaringsmessig ser vi som jobber tett på elever som sliter, at det kan gå uker, måneder, ja, år før de får hjelp fra kvalifisert personale. Dette fører ofte til at den enkelte elev må leve med sin lidelse uten å få behandling innen rimelig tid.

Skolene prøver å hjelpe så godt de kan med små ressurser. Elevene blir ofte tatt ut av klassen og passet på av en assistent eller lignende uten at de får profesjonell behandling for sin lidelse.

Gevinsten ved satsing på dette feltet er stor. Tidlig behandling vil være til stor hjelp for den enkelte. I tillegg vil omgivelsene rundt bli hjulpet: Familie, venner og ansatte i skolen for å nevne noen. Ikke minst vil samfunnet spare store summer på å slippe omfattende reparasjoner når disse kommer i voksen alder.

Jeg registrerer at KrF har fått gjennomslag i Stortinget for en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Måtte det bli en plan for handling. Kunne vi for eksempel fått fagpersonell innen psykiatrien som hadde regelmessige besøk på skolene?

Gå til innlegget

Utdanningsforbundet på ville veier

Publisert rundt 5 år siden - 780 visninger

Utdanningsforbundet er på ville veier når forbundet sier nei til skolegudstjenester.

Utdanningsforbundet har i en høringsuttalelse til Stålsett-utvalget foreslått å fjerne skolegudstjenester (referert i Vårt Land 07.08).

Les Jon Magne Lund: Uklokt av Utdanningsforbundet

Heldigvis synes det å være politisk åpenhet for det motsatte, nemlig å åpne mer for religiøse ytringer i det offentlige rom. Stålsett-utvalget har selv innrømmet at ordningen med skolegudstjenester kan fortsette.

De fleste partier har dessuten gitt utrykk for at de vil beholde skolegudstjenesten som en del av kulturarven. Statsråd Kristin Halvorsen sa til Stortinget (gjengitt i bladet Utdanning) senest før jul i fjor at det er greit med gudstjenester for barnehager og skoler.

Nå er det viktig at foreldre og lærere står opp for å forsvare en verdifull ordning i vårt ellers så sekulariserte samfunn. Det er viktig at barn og unge får styrke sin identitet og være med som tradisjonsbærere.

At Utdanningsforbundet vil legge ned dette tiltaket var overraskende og svært skuffende.

Dette oppleves som nok et angrep på den kristne kulturarven.

Dersom Utdanningsforbundet får gjennomslag for dette forslaget, er de med på å skape et tidsskille og avskaffe en tradisjon som har røtter langt tilbake i historien.

Det er veldig leit om et mindretall i folket skal få sette stopper for noe et stort flertall er døpt inn i. At medlemmer av den norske kirke og andre kristne kirkesamfunn skal tvinges til ikke å få delta på en rituell samling i løpet av et skoleår, vitner om stor intoleranse. For det er ingen som blir tvunget til å delta på gudstjenester.

Hvem tar egentlig skade av å delta på en gudstjeneste i kirken før jul eller påske?

Og hvor mange det er som klager til Utdanningsforbundet fordi de føler seg stigmatisert?

 Jeg kan ikke tro at de taler på vegne av mange forurettede barn og unge når de oppgir stigmatisering og dårlig integrering som grunn. Jeg tror også at de har mange av medlemmene mot seg her.

Jeg håper virkelig Utdanningsforbundet legger om kursen og snur i denne saken.

Til dere som er motstandere av en nedleggelse av skolegudstjenestene, vil jeg si:

Stå opp for å bevare denne viktige kulturarven!

 

Leiv Steinar Hovtun

(leder av landsstyret i Kristent Pedagogisk Forum)

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Stortrommetakter
av
Gulla Nyheim Gramstad
rundt 4 timer siden / 48 visninger
0 kommentarer
Det glemte bibelverset
av
Petter Mohn
rundt 9 timer siden / 174 visninger
2 kommentarer
Liten tillit – skjør fred
av
Richard Skretteberg
rundt 10 timer siden / 556 visninger
0 kommentarer
Vi som spar møkka
av
Levi Fragell
rundt 14 timer siden / 672 visninger
2 kommentarer
Spa møkk eller bygge?
av
Vårt Land
rundt 16 timer siden / 1353 visninger
14 kommentarer
En fot i bakken
av
Usman Rana
rundt 16 timer siden / 709 visninger
1 kommentarer
Rapport fra Oslo-skolen
av
Lars Gule
1 dag siden / 740 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
6 minutter siden / 677 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Hva skal vi med treenigheten?
8 minutter siden / 1436 visninger
Roald Øye kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
14 minutter siden / 677 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Jordan Peterson om ortodoksien.
16 minutter siden / 442 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
20 minutter siden / 677 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Hva er vann?
32 minutter siden / 1239 visninger
Toril Søland kommenterte på
Hva skal vi med treenigheten?
33 minutter siden / 1436 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Hva er vann?
40 minutter siden / 1239 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 1 time siden / 18412 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 677 visninger
Anders Ekström kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 677 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 677 visninger
Les flere