Mai-Liss Hauger

Alder: 51
  RSS

Om Mai-Liss

Følgere

Å forbanne seg selv

Publisert over 10 år siden

Gjennom en periode av livet opplevde jeg å få mange holdninger og fordømmelse i mot meg på grunn av at jeg var alene mamma og i en litt spesiell livssituasjon.Det var slett ikke bare fordømmelse fra kristne men i fra alle hold.

Jeg må ærlig innrømme at det er mye lettere å tilgi "ikke-kristne" enn det er å tilgi de kristne.

Det har vel noe å gjøre med at jeg har hatt den inngrodde formening om at når man har møtt JESUS så vet man bedre enn å fordømme andre.

Har man først fått tilgitt alle sine egne synder - hvordan i all verden kan man da dømme andre(?)....har jeg tenkt mange ganger.Så jeg har virkelig måttet jobbe med meg selv for å klare å tilgi kristne brødre og søstre.De ikke- kristne slapp jeg med en gang , lett å tilgi - for de kjente jo ikke Jesus...

Men det som er litt merkelig med mine erfaringer er at etter som tiden har gått så har jeg sett mange av mine "dommere" falle i synd og elendighet en etter en.Det er så mange av dem som har blitt skilt eller fått store problemer i årenes løp.

Min egen reaksjon på deres synder har gjort meg litt forundret ; det var som en "hellig vrede" hver gang jeg hørte om et eller annet .Noe i meg reagerte med at de ikke har lov til noe utsvevelser, disse som har dømt meg og fullført dommen gjennom rettegang ,forakt og utfrysning.

Noe i meg forlangte at disse skulle være uten synd og jeg følte det var en sannhet i det, mer enn vanlig.Jeg følte jeg hadde rett til å forlange at de som har vært mine dommere skal være perfekt.

Og kanskje har jeg det også,etter loven har jeg det ...selv om jeg vet at min vei er tillgivelsens vei for ikke å falle i den samme grøfta selv :)

Mange vil si at det er psykologisk forståelig at jeg reagerte med litt vrede , men det var noe mer , en slags lovlig rett som jeg hadde på min side i følge Guds ord("For den som dømmer skal selv dømmes...).

Jeg har til min forundring også snakket med andre som har opplevd lignende saker; de har blitt fordømt og fryst ut.....med tiden har "dommerne" falt i synd eller ulykker selv.

Noen har sagt til meg at det er noe spesielt med dem og Gud beskytter dem på en spesiell måte og derfor fører ulykke over folk som har gjort dem vondt, både kristne og ikke kristne.

Denne teorien har jeg tygd litt på og har funnet ut at også det er et bedrag.GUDfører ikke ulykker over noen !!!

Det er min hellige overbevisning om at Gud ikke fører ulykker over noen mennesker . Han bare elsker oss med en evig kjærlighet og sendte Jesus for å korsfestes for våre synder for å redde oss fra alt vondt.

Men hva er det da som fører til at "dommerne" faller?

Jeg skjønner godt at noen som blir baktalt og fordømt gjerne ser det slik at det er Gud som straffer baktalerne og fører ulykker over dem, fordi de er såret og det blir en trøst for dem at Gud er på deres side....

Men jeg tror det er feil forståelse av Gud.Han fører ikke ulykke over dem , de gjør det selv med sine ord og sine dommer over andre.

Dette har gitt meg stor ydmykhet å fatte fordi det ligger nok latent i meg også dette med å være fristet til å fordømme andre.Jeg tror det ligger i oss alle.

Men sannheten er at ved å fordømme andre så forbanner man seg selv.

Man setter seg i Guds sted og utfører en gjerning som bare HAN kan gjøre, og det på den aller siste dag.

Ved å gjøre dette fornekter man Jesus og nåden, og ved å fornekte så forbanner man seg selv. Og det er en sterk advarsel i bibelen i fra Jesus selv om å ikke fordømme seg selv på denne måten:

Matt 7:1-5
 1 Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!
 2 For med den dom som dere dømmer, skal dere selv dømmes, og med det mål dere måler, skal dere selv bli tilmålt.
 3 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var?
 4 Eller hvordan kan du si til din bror: La meg trekke flisen ut av øyet ditt! og se, det er en bjelke i ditt eget øye?
 5 Du hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra flisen ut av din brors øye.

Av og til kan fristelsen til å anklage, dømme eller gjøre andre synder bli så stor at vi gjør det selv om vi vet at det er galt. Og før vi vet ordet av det, har vi stukket hånden inn i et vepsebol.

Jeg tror mye av den voldsomme frustrasjonen som plager enkelte kristne skyldes at de åpner seg for demoniske angrep ved å anklage og dømme andre.

Fordi man har gått ut av nåden og satt seg i Guds sted så ler åndeverdenen av oss, det djevelen er vitne til er et menneske uten Korset som sitter og leker Gud på tronen.han får da en lovlig rett til å kaste sin ondskap over det mennesket,for i følge ordet så fordømmer man seg selv ved å dømme andre.

Et menneske full av synd som dømmer andre fører til at demonene kommer løpende til denne personen og derfor ser man ofte at slike "dommere" får det vanskelig selv .Jeg tror at det å leke Gud på denne måten er mer kraftfullt enn andre utskeielser,nettopp på grunn av dommen og rettergangen man utfører over andre mnsk ved å dømme dem.

Det er liksom gangen i det, man trenger ikke være kristen engang for å registrere at det er sånn det er; man kan se filmer på tv og lese bøker hvor moralen ofte er at de som baktalte og forkastet var de det til slutt gikk verst med.

Og kanskje det er grunnen til at Jesus advarer oss så sterkt mot å forbanne oss selv på denne utspekulerte måten som det er å fordømme andre mennesker.

Romerne kap.2.1-2 sier det veldig klart og tydelig:

"Derfor er du uten unnskyldning , du menneske , hvem du så er som dømmer.

For i det du dømmer en annen ,fordømmer du deg selv .Du som dømmer gjør jo selv det samme.

Vi vet at Guds dom , i samsvar med sannheten , er over dem som gjør slikt."

Og kanskje enda klarere står det i Jakobs brev kap.4 vers 11-12:

" Baktal ikke hverandre, brødre !

Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror , han baktaler loven og dømmer loven,da er du ikke lovens gjører men dens DOMMER.

En er lovgiveren og dommeren ,Han som har makt både til å Frelse og til å ødelegge .Men du, hvem er du som dømmer din neste?"

Gå til innlegget

Kultur på boks

Publisert over 10 år siden

På vår lille ferietur til østlandet fant jeg den Norske kullturen!

Den lå i steinene ved et fiskevann og talte sitt tydelige språk angående Ola  og Karis ferie - og matvaner.

Du kan se den her på det nye profilbildet mitt :)

Siden den Norske kulturen har vært så mye omtalt her inne og er så vanskelig å definere, så ble jeg bare så fengslet av denne lille scenen ved vannkanten . Den fortalte liksom hele historien om Norsk kultur .

Først ble jeg veldig overrasket over at noen hadde dratt med seg joikakaker på tur inn i skauen så langt sør i landet.Joika er jo liksom en nordnorsk ting med bilde av en same på lokket og boksen- og inneholder reinsdyrkjøtt som er laget som kjøttkaker i saus.

Men ved nærmere ettertanke så kom jeg til at det antakelig var noen som ville føle seg litt i pakt med den norske eksotiske kulturen samtidig som de var ute i naturen ...det var noen som ville være ekte norsk og hadde kjøpt seg litt kultur på boks :)

Jeg vet ikke om de fikk den natur- og kultur opplevelsen de ønsket, men boksen var tom og lå slengt i vannkanten for å ruste.

Den forteller et par fire ting kanskje; for det første at det finnes en urbefolkning her i Norge - for det andre at denne urbefolkningen representerer noe heilnorskt når det gjelder mat - og for det tredje at Ola og Kari er noen natursvin som kaster i fra seg søpla og går ;-)

(Det tredje punktet kan vi jo hoppe stille over ..)

For det fjerde at denne urbefolkningen driver med joik.Noe produsenten tydeligvis vil fremheve,kanskje for å gjøre det ekstra eksotisk og urnorskt ? Ja siden fargene på boksen går i rødt-hvitt og blått så tror jeg nesten det er målet.

Når vi snakker om det så blir jo joikaboller- eller joikakaker et litt pussig fenomen i og med at det ikke har så mye med det samiske samfunnet å gjøre i det hele tatt, dette med å lage hermetiske kjøttboller i saus.

Jeg føler meg ganske sikker på at det ikke er et samisk initiativ .Men heller en noe norsk- tilpasset variant av det samiske ,slik at nordmenn flest kan føle at de er en del av denne eksotiske kulturen.

Ja for hva er det man reklamerer for når det kommer turister til Norge? Det er sikkert mye hardingfele.lusekofte og flatlefse men også kjempemye reinsdyr og samekofte:))

Jeg har sett samiske "stand" både i Telemark,Bergen og Oslo, og de tiltrekker seg turistene.Litt artig med tanke på samenes vanskelige fortid her i landet.

Det har jo vært andre tider hvor de ikke fikk lov til å snakke samisk engang og de ble kalt for utlendinger.Fornorskningen av samene er det fortsatt mange oppe i nord som husker godt .

Å kalle joikakaker for "kultur på boks" syntes jeg var veldig treffende. Eller skal vi si "hermetisk kultur" kanskje?

Fordi mat er en så stor del av alle lands kulturer så syntes jeg det ble litt morsomt med joikaen som lå der ved vannkanten .

Jeg fikk en periode i livet anledning til å ta del i asiatisk-Indisk kjøkken på nært hold.Og det kan jeg si var en veldig annerledes opplevelse enn norsk-samiske joikakaker...!

Det er mye med Indisk kultur jeg ikke liker i det hele tatt, for eksempel kastesystemet som fortsatt praktiseres  den dag i dag.Men jeg elsker mat kulturen deres og Indisk mat er noe av det beste jeg vet!

Det oppveier mye negativt og er noe av det gode jeg har tatt vare på .

Fordi mat skaper glede , samhold og tilhørighet når den deles og inntas sammen med andre.Man deler noe positivt i et godt måltid og det skapes enhet.

Det sies at "veien til mannens hjerte går gjennom magen", jeg vil nå påstå at det gjelder for hele familien og ikke bare mannen:)

Alle blir glad og fornøyd når de får et velsmakende og godt krydret måltid som alle liker.

Samtidig som man er sosial når man nyter maten i et familiefellesskap eller sammen med gode venner.

Asiatiere er utrolig flinke til å invitere alle som stikker innom på middag og etter hva jeg har hørt så har Afrikanerne også mye av denne samme mat kulturen.Kineserne er jo også kjent for dette.

Det kan kanskje bli noe vel overdrevet av og til ...men her tror jeg Norge har tapt mye av sin kultur.Fordi vi har hatt slik gjestfri tradisjon her i landet også en gang i gamle dager, men den har kanskje blitt erstattet av ni- til- fire jobb og media.Jeg vet ikke. Men borte er den.Nå kan folk til og med finne på å servere brødskiver dersom man får uventet besøk.Man blir så overrumplet og er så uforberedt på besøk at man har ingenting annet å by på.

Dette sier så utrolig mye om den Norske isolerte kulturen vi har fått i stedet for en gjestfri "by-på deg -selv" kultur.

Det er rart men man skal ikke reise lengere enn til Sverige eller Danmark for å finne en anneredes mat kultur.

Svenskene inntar for eksempel både varm lunsj og varm middag og Danskene virker utrolig flink til å diske opp med lekre retter når de får besøk.Og derfor blir de automatisk mer sosial enn nordmennene.

Konklusjonen er at dersom nordmennene ble flinkere på kjøkkenet så ville de bli mer sosial og få flere venner :))

Gå til innlegget

Herre styr du mine tanker

Publisert over 10 år siden

Min yngste sønn har en oldemor som vi nylig besøkte.Det er en gammel Kristen erværdig dame som bekjenner sin tro på Jesus med stor frimodighet :)

På veggene har hun endel pynt med Kristen tekst og jeg ble oppmerksom på et ror med denne innskrift:

"Herre styr du mine tanker"

Det slo meg at dette er en gammel sannhet som også står i bibelen i dette bibelverset:

2Kor 10:4-5

"For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker,
idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.
."

På bibelskolen i trosbevegelsen så lærte vi nettopp dette grundig med å ta enhver tanke til fange under lydigheten til Kristus.

Det er slett ikke en ny lære men en god gammel bibelsk lærdom at man må styre sine tanker.

Man kan komme inn i negativitet ved å tenke negativt ,og det kan føre til at man synder fordi alt begynner jo med en tanke.

Det er så mange som forsøker å rive ned all lære innen trosbevegelsen , men de skjønner ikke at det er veldig mye som er god gammeldags lærdom som selv de gamle på 90 år kjenner til.

Det er sannheter som man også kan forstå gjennom erfaring,for hva er det som hender når man tenker vondt om noen andre?Jo man blir for det første veldig negativ selv, og de man tenker vondt om føler seg uvel fordi man sitter med holdninger mot dem.

Det er mye som kan kjennes fordi vi lever i en åndskamp i denne verden om vi vil det eller ikke.

Ef. kap 6:12 beskriver denne åndskampen:

”For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.”

Den som ikke skjønner dette kan nok reagere ,og kalle lærdom om å styre sine tanker - og bekjenne positivt og slike ting for både vranglære og new age.

Men da er det kun basert på uvitenhet om den åndelige virkeligheten som vi alle lever i- og som Kristne står vi faktisk  i en krig i mot ondskapens åndehær og må lære oss å stride på åndelig vis .

Til og med i ordspråkene står det endel om tankene:

Ord 23:7:

"For som han tenker i sin sjel, slik er han......"


Gå til innlegget

Så som i Himmelen

Publisert over 10 år siden

Det er endel filmer som forteller om moral,verdier og livssyn på en fantastisk måte.

Film er et utmerket verktøy til å formidle slike ting og skikkelige kunstnere av både regissører og skuespillere får fram et budskap i en film på en måte som ingen andre kan.

En film som rørte ved hjertet mitt er denne filmen ;"Så som i Himmelen".Fordi den beskriver livet,religiøsitet og menneskelige følelser på en så god måte.

Den kommer til kjernen av problemer som er typiske i menigheter.Det dreier seg om en liten bygd som starter et kor ved hjelp av en stor verdenskjent dirigent.

Bygda er menigheten; alle menigheter er som små bygdefellesskap.

Dette er noe jeg kjenner meget godt til fordi jeg er selv oppvokst i en bitteliten bygd og flyttet fra den lille bygda til en annen bygd på vestlandet i -96....denne nye bygda var akkurat lik hjembygda men ble kalt menighet :)

I denne bygda er presten altså alles religiøse veileder og dommer slik som predikanten er det i menighetene rundt om i Norges land.

I min hjembygd var det ingen prest eller religiøsitet men der var heller ingen religionsfrihet.I menighetsbygdene er det positive at man har lov til å tro,men ellers så er det helt likt en vanlig bygd.Sladder ,baktalelse,sammenligning og fordømmelse er helt likt i menighetsbygdene som i vanlige små bygder.

Presten i menighetsbygdene  er altså en respektert skikkelse som er veldig Gudfryktig utad og fokynner hvordan folk skal leve og oppføre seg. Han er gjerne  god på forkynnelse men veldig dårlig på å leve livet.

Presten i filmen viser seg etterhvert å ha noen svake sider , i skapet ligger det bunker med pornoblader gjemt. Noe som er ganske typisk for predikanter  er at de forsøker å tøyle menneskers sexliv, men noen viser seg å være ganske sexfokusert selv.

 En ting har jeg lært at når det blir ovedrevet mye fokus på disse tingene så er det alltid ugler i mosen.

Særlig når menn i sin beste alder er forkynnerne av det gode budskap og plutselig blir sykelig opptatt av å forkynne hvor syndefullt det er med sex , onani,porno eller homofili så slår det nesten aldri feil....noe ligger skjult i deres liv....."hva hjertet er fullt av flyter munnen over med".

Kona til denne presten i filmen er trøtt av religiøsitet (en død livsstil) og avslører altså at hun alltid har visst om mannens skjulte sider.Hun gjør seg fri i fra denne hyklerske livsstilen mot mannens vilje og blir med i koret for å lage levende musikk som åpner menneskenes hjerter.

Alle som er medlemmer av koret går nemlig igjennom en forandring.Den ene etter den andre bekjenner sine skjulte sår,bitterhet og lengsler og blir fri nok til å bli med å synge.

Målet for dirigenten er å lage et kor og musikk som  åpner menneskenes hjerter og gjør dem levende.

For å bli levende må man slutte å hykle.Alle må igjennom selvransakelse og bekjennelse av hykleri for å bli fri.

Dersom menighetene skal bli fri nok til å lage slik "musikk"(dvs. nå et felles mål om å spre det gode budskap eller Kristi velduft) så må alle sammen gå igjennom en slik forvandling, inkludert presten.

For å være levende menigheter så må det selvransakelse til og alle må lære å respektere hverandre med svakheter ,feil og mangler.

Den mest gripende personene i filmen var alikevell Gabrielle, hun som var gift med psykopaten.

Et vanlig tema i Kristne forsamlinger er skillsmisse og gjengifte og det var også det i denne lille religiøse bygden.

Men gjennom forvandligsprosessen som hele koret gikk igjennom,en for en, så ble også denne kvinnen fri og sterk nok til å forlate psykopaten.

Etter år med juling og trusler tok hun ut skillsmisse og kunne stå som solisten i dette koret som lagde musikk som åpnet menneskenes hjerter.

I alt  dette så  ligger det en oppskrift på veien til gjennopprettelse og hvordan man kan bruke gamle smertefulle erfaringer i tjeneste for det gode.Da blir det en godtgjørelse for hver enkelt.Gud vender alltid det vonde til noe godt.

Men dette oppnås ikke på andre måter enn igjennom selvransakelsens og omvendelsens forvandling.

Da snakker jeg ikke om omvendelse i fra syndene med stor S men omvendelse i fra synden med stor H......nemlig hykleriet!

Hykleri er å late som man er prektigere enn man egentlig er....late som om alt er i orden når det egentlig står dårlig til.

Jeg anbefaler alle å se denne filmen og sammenligne den med menighetslivet.

Poenget med å være menighet må jo være å bære frukt og dufte godt av vintreet som er Kristus.

Her er en link til Gabrielles sang om friheten og livet:

http://www.youtube.com/watch?v=-Hs9ck1aal8

Gå til innlegget

Høflige damer, grinete menn.

Publisert over 10 år siden

Det å skrive innlegg og få kommentarer er både morsomt og lærerikt.

Man lærer å lese andre og også seg selv ,og det er sannelig lett å avsløre både andre og seg selv (!) når kommentarer skrives ned .De står fast og ingen kan nekte på at det er sagt slik som når man kommuniserer verbalt.

I tillegg så er selv de mest impulsive kommentarer bittelitt mer gjennomtenkt fordi man må jo( tross alt ) logge seg inn for å skrive. Dessuten tar det litt mer tid å finne ord når de skal skrives enn om man snakker direkte med hverandre.

Det som overrasker meg mest her inne på verdidebatt er hvor stor forskjell det er på hvordan flertallet av kvinner skriver og oppfører seg i forhold til mennene.

Særlig siden det ofte er Gud og religiøse saker som diskuteres.

Kvinner har jo rykte på seg for å være skravlete,uvitende,kranglevoren og fare med baktalelser og det er lange tradisjoner i Kristne kretser  at kvinner skal tie i forsamlingen.

Men etter å ha vært her inne på verdidebatt siden november så er jeg helt overbevist om det motsatte!

Damene her inne utmerker seg faktisk med å være på høflige,omtenksomme, intelligente og mye mindre kranglevoren enn mennene.

Ja det virker rett og slett som damene har en mye mer velutviklet sosial antenne en mennene, kanskje ikke alle mennene men flertallet...

De vet nemlig at de er på et offentlig sted som hele Norge kan lese og vet å oppføre seg.

Et overraskende flertall av menn derimot er ofte dirkekte ufin mot sine motdebattanter og virker til tider veldig grinete i full offentlighet.

De gir seg aldri og elsker å diskutere teologi, hemningene for hva som er akseptabelt overfor en motdebattant ligger lavt og de danner klikker.

Damene er ofte ydmyk og høflig og må ikke absolutt ha rett i teologiske diskusjoner, i tillegg så er de venner med alle og snakker med alle.

Jeg er ikke rødstrømpe når jeg skriver dette, det er kun en observasjon:)

Ikke vet jeg hvorfor mennene viser seg fra en slik side,kanskje det er deres måte å tilnærme seg skrifter og religiøsitet på ?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere