Mai-Liss Hauger

Alder: 51
  RSS

Om Mai-Liss

Følgere

Takknemlighet

Publisert rundt 10 år siden

Som en rød tråd igjennom livet mitt, og  gjennom alle erfaringer jeg har hatt på godt og vondt med forskjellige mennesker jeg har møtt på min vei, har jeg fått oppleve at Gud har vært med og oppmuntret og visket stille : "Gud er kjærlighet".

Jeg tror det er viktig å se denne røde tråden i livet, tenke tilbake ,og huske alle de gangene hvor Gud har oppmuntret og vært med oss på tross av alle omstendigheter.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger Gud har gitt meg et ord i rette tid, ledet meg til en bok som ville gi meg styrke og oppmuntring akkurat der og da, eller de gangene hvor jeg plutselig møtte et menneske som kunne oppmuntre i rett tid eller jeg fikk en telefon eller mail eller sms akkurat når jeg trengte det mest.

Slike ting går igjen gjennom hele livet når jeg tenker litt tilbake, til og med fra før jeg begynte å bekjenne troen for omverdenen. Jeg ble ledet.

Det er som ordene i Salme 139 vers 16-18, dagene er fastsatt og Han er med igjennom alt:

"Da jeg bare var et foster ,så dine øyne meg .I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke en av dem var kommet.

Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud ! Hvor veldig er summen av dem!

Vil jeg telle dem , er de flere enn sand. Jeg våkner opp og ennå er jeg hos Deg."

Når man tenker tilbake og minnes Guds godhet og omsorg slik så kommer det lett en dyp takknemlighet  i hjertet , det er både trosstyrkende og oppmuntrende.

Å ha en takkmemlig holdning er noe som er veldig viktig for oss fordi det er så lett å bli blindet av omstendigheter vi møter i hverdagen. Dersom vi ikke er takknemlige så synker vi lett ned i frustrasjon , vantro og håpløshet.

Men dersom vi klarer å tenke tilbake og huske alt det gode som Gud har gjort i våre liv, og også alt godt som mennesker har gjort for oss gjennom barndommen og helt opp i voksen alder, så vil vi beskytte oss mot å bli deprimert , selvmedlidende og bitter.

 Dersom det gode kan veie opp for det onde , og dersom kjærlighet kan overskygge hat....

Bibelen sier ; " ta vare på det gode" og " vær alltid glade" ...det er slett ikke lett å alltid være glad dersom man bare går rundt og husker alt som er gjort galt mot oss.

Men dersom vi tar vare på det gode slik som bibelen sier og husker på det, så er det derimot lett å være glad.

For å kunne glede oss er vi rett og slett nødt til å ha en takknemlig holdning!

Og dersom vi er glade og takknemlige så blir vi i tillegg beskyttet mot sykdom, slik som det står om i ordspråkene kap.17:22 :

"Et glad hjerte gir god legedom , men en motløs ånd tar margen fra benene."

Det er en sammenheng mellom glede og sykdom, noe også forskerne kan underskrive:

Resultater fra forskning innen positiv psykologi viser at folk som regelmessig uttrykker takknemlighet, har bedre helse, føler seg bedre og oppnår målene sine lettere.

Det anbefales at vi uttrykker takknemlighet direkte til en annen person så ofte som mulig.

I tillegg mener forskerne at takknemlighet påvirker din velvære. Bare se her:

  • Takknemlighet påvirker din velvære gjennom å nyte positive livsopplevelser
  • Å uttrykke takknemlighet påvirker selvtillit og selvverdi
  • Takknemlighet hjelper folk å takle stress og vanskeligheter
  • Å yttrykke takknemlighet oppmuntrer til moralsk atferd
  • Takknemlighet kan bidra til dannelse av sosiale bånd
  • Å uttrykke takknemlighet kan forhindre negativ sammenligning med andre
  • Å praktisere takknemlighet forhindrer opplevelsen av negative emosjoner og kan minske følelsen av sinne, bitterhet og grådighet.

Jeg ble minnet på den takknemlige samaritanen og viktigheten av å takke en kveld jeg leste barnebibelen sammen med min yngste sønn :)

Det er så lett for oss voksne å glemme slikt i dagliglivets strev og mas.

Men i Lukas kap. 17:16-18 står det slik om en samaritan som var blitt renset for sin spedalskhet:

"Og han falt på sitt ansikt for Hans føtter og takket Ham.Han var en samaritan.

Men Jesus svarte og sa: Var det ikke ti som ble renset? Hvor er da de ni?

Fantes det ingen som vendte tilbake for å fi Gud ære, uten denne fremmede?"


Gå til innlegget

Hva med litt selvkritikk?

Publisert rundt 10 år siden


Jeg synes at kirken burde ta litt selvkritikk når det går så langt at soknebarna ,og ikke hvilket som helst soknebarn men selve Martha Lovise- Norges prinsesse-, begynner å søke KRAFT andre steder enn i kirken...

Der har hun sittet på de tørre kirkebenkene siden hun ble født i den Norske statskirken og blitt foret med ...HVA?

Tørt knekkebrød...et evangelium UTEN Ånd og KRAFT!!!!

Er det rart at en oppegående dame som Martha Lovise  begynner å søke kraft?

Jeg synes ikke det er rart i det hele tatt.

Det jeg registrerer her inne også er at all "karismatikk" skal kritiseres sønder og sammen.

Jeg må si at vi som legger vekt på Den Hellige Ånd kun blir fremhevet dersom vi tar selvkritikk på ting som kanksje ikke har vært helt bra i våre sammenhenger......men sammenhenger UTEN Den Hellige Ånd tar visst overhodet INGEN selvkritikk....?

Jeg synes at mennesker som har levd både i pinsemenigheter og trosmenigheter virker mye SUNNERE enn statskirke folk som lever i rituelt kristenliv......fordi........det er et SUNNHETSTEGN å kunne ta selvkritikk....det betyr at vi fortsatt lever og er åpen for korrigering.

Se hva mangel på selvkritikk og vilje til forandring har ført til; selve PRINSESSEN begynner å søke åndelighet og kraft andre steder enn i kirken. Hvorfor?

Svar:

Det finnes ikke Ånd og krafts bevis i Kirken den Norske og mange andre tørre statskirkelige menigheter rundt om kring i Norges land!

I første korinterbrevet Kap. 2 og vers 4 sier Paulus noe veldig intressant som Kirken den Norske og dets tilhengere burde tenke over:

"...og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med ÅNDS OG KRAFTS BEVIS"........

..og videre i vers 5:

"FOR AT deres tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom , men på Guds KRAFT."

Martha Lovise er også et barn av sin TID og unge mennesker og den fremtidige generasjon kommer til å være mye mer åpen for åndelighet enn våre foreldre har vært, kanskje nettopp på grunn av multikulturalisme( jeg er glad ateismen forsvinner mer og mer...), og derfor trenger vi LEVENDE kirker og menigheter som kan forkynne en LEVENDE JESUS , som helbreder i dag, som driver ut onde ånder og gjør tegn og under, slik det står at vi alle skal gjøre i misjonsbefalingen.

Gå til innlegget

Hvor mange her inne er det egentlig som vet forskjell på sunni og sjia muslimer?

Er dere for eksempel klar over at flesteparten av muslimene er sunni - og at mindretallet består av shia?

Presidenten i IRAN er f.eks sjia....det samme er Hezbollah....det virker som de fleste ekstremistene er sjia muslimer.

Kanskje det har sammenheng med at de tror deres leder er innsatt av Gud direkte(?) mens sunniene tror at en menneskevalgt leder er helt greit:

"Både sunni og shia mener at det ikke kommer noen profet etter Muhammad. Shia tror på spirituelle ledere, utpekt og innsatt av Gud (imamer), mens sunni lar samfunnet innsette lederne."

Jeg er ingen muslim ekspert selv men jeg tror det er lurt å sette seg litt inn i hva de egentlig tror , også for å forstå at det finnes flere retninger , og alle er kanskje ikke like ekstreme.

Siden vi snakker så mye om muslimer her inne på verdidebatt så synes jeg  vi bør vite hva vi snakker om  ;-)

Gå til innlegget

Trøst i fra en døende

Publisert rundt 10 år siden

Jeg hadde en fantastisk" team leder" og en god venninde som plutselig fikk kreft og døde.

Vi pleide å reise sammen på team for å be og preke , vi var et team som stod sammen, hun var lederen og en god hyrde for denne lille troppen.

Når den triste meldingen kom at hun hadde fått kreft med spredning så var det mange som ba og ropte til Gud om hennes legedom,også jeg.

Det gikk hardt inn på meg at hun var så syk og jeg ba virkelig og stod i tro for hennes helbredelse.

En stund gikk det litt opp og ned med denne sykdommen.Noen ganger ble vi oppmuntret ,andre ganger så det dårlig ut.

Så en grytidlig morgen/natt våknet jeg etter å ha sett min venninde klart og tydelig i en drøm.

Hun kom ned i leiligheten min, lys levende og helt frisk og stålte som en sol.Hun var et eneste stort smil , kom bort til meg og gav meg en skikkelig god klem og sa:"nå er jeg helt frisk" ....så gikk hun opp trappen igjen og ble borte.

(Vi har leilighet med stue nede og inngang oppe i 2.etasje)

Dagen etter fikk jeg beskjed om at hun var død .

Jeg ble veldig forundret og samtidig ble jeg minnet på en film jeg så om Corrie T.Boom, som levde under 2.verdenskrig og ble satt i konsentrasjonsleir sammen med søsteren fordi de hjalp jødene.

Denne kvinnen og søsteren var kristen og opplevde Guds omsorg og beskyttelse på forunderlig måte når de satt i fangenskapet.

Så fikk hun et ord i fra Gud om at de begge skulle bli fri  fra fangenskapet. Men det som hendte var at Corriet T.Boom ble satt fri alene fordi søsteren døde rett før friheten kom.

Når kvinnen da spurte Gud hvorfor Han ikke holdt sitt ord, fikk hun til svar at søsteren var fri og var kommet hjem til Herren , Han hadde holdt sitt ord!

Etterhvert så fikk hun stor fred i hjertet for at det faktisk var helt sant, søsteren var også fri , selv om det ikke ble akkurat slik hun hadde tenkt.

Ja det er litt uforklarlig for oss mennesker når noen dør så alt for ung, men bibelen taler også om å sørge med håp.

Selv om vi ikke forstår alle ting  og mye er både smertefult og vondt når det gjelder sykdom, ulykker og død så står det et vers i bibelen om at vi kan sørge med håp.

Det står i 1.Tess. kap. 4:13-14:

"Men vi vil ikke børdre at dere skal være uvitende om dem som er sovnet inn, for at dere ikke skal sørge som de andre, de som ikke har håp.

For så sant vi tror at Jesus døde og oppstod, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn,sammen med HAM."

Gud ønsker at vi skal forstå at Jesus er Herre over både levende og døde,slik som det også står i Rom.14:9:

"Derfor døde jo Kristus og ble levende igjen, for at Han skulle være Herre over både levende og døde".


En liknende opplevelse hadde jeg med en pasient et sted jeg jobbet som hjelpepleier når jeg var helt ung.

Pasienten hadde en fæl sykdom og jeg husker at jeg var helt dårlig av medfølelse med denne mannen. Jeg snakket litt med Ham om troen på Gud og pleide å be til Gud for Ham.

Akkurat det samme skjedde . Plutselig en natt drømte jeg at han kom i drømmen min og jeg så ham at han var helt frisk , og han sa det samme:" nå er jeg helt frisk".

Noen dager etter så jeg dødsannonsen hans i avisa. ( Hadde sluttet å jobbe der da).

Jeg vet ikke helt hvorfor dette skjer flere ganger, men det er mulig at de vil oppmuntre meg i det de dør og forlater kroppen.

Kanskje det er for å trøste  og  hjelpe oss til å ikke frykte døden?

Jeg tror fortsatt på helbredelse ved bønn, og jeg tror at vi kan be om beskyttelse for oss selv og våre kjære og bli bønnhørt.

(Misjonærer kan ofte fortelle om at de fikk uforklarlig hjelp i tider hvor deres liv var i fare, og akkurat da viser det seg kanskje i ettertid at noen bønnkjemper har ligget på kne og bedt for dem.)

Jeg har selv opplevd dette flere ganger. En gang hadde jeg store smerter i hele venstre side og ved håndspåleggelse og bønn så kjente jeg Guds kraft gå igjennom hele denne siden, og smertene forsvant momentant.Har aldri vært plaget siden.

Så dette innlegget er ikke noe motstridende mot å ta i mot legedom gjennom bønn og tro, men heller en trøst dersom det alikevell ikke skulle skje.


Gå til innlegget

........ men hos pastorer,prester & menighetsledere .

Politikerne i krf . burde jo bare være glad for all reklamen som disse menneskene har bidratt med overfor partiet i mange år.

Jeg skjønner ikke helt at de har tatt det sånn på seg å absolutt skulle skille mellom menighet og politikken.Politikk dreier seg jo om å utnytte alle muligheter man får til å høste velgere for sin sak.

Politikk handler om å forhandle og manipulere og kompromisse seg fram, slik at partiet man er en del av skal vinne stemmer og det neste valg.

Pastorene og prestenes jobb derimot er å være hyrder for mennesker og ikke utsette dem for manipulasjon og kompromissing av noe slag, men oppmuntre dem til å leve livet i tråd med Guds ord og sin egen samvittighet. Da kommer nok de rette valg i politikken også fram uten at noen ledere driver valgkamp i sin lille flokk.

Jeg synes krf skal slappe av og fortsette å være et kristent politisk parti med bekjennelses paragraf !

De bør  overlate jobben med å skille mellom menighet og politikk til menighetenes hyrder.

Det er bare tull at ikke politikerne kan lese bibelen og be til Gud på partimøtene. Man blir ikke en menighet selv om man gjør det.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere