Mai-Liss Hauger

Alder: 48
  RSS

Om Mai-Liss

Følgere

Ut av NAR menigheten:Maria`s historie

Publisert 8 måneder siden - 478 visninger

“En kvinne pleide å gå til kirken hver morgen for å sende djevelen bort fra hvert sete. Hun gjorde det til en forestilling . Det var ganske skummelt å høre gråt og skrik hver søndag morgen. “

Ut av NAR menigheten_ Maria`s historie Publisert av Amy Spreeman 15.April 2017 og gjengitt her på norsk med full tillatelse fra henne.

Link til opprinnelig nettside: http://bereanresearch.org/leaving-nar-church-marias-story/

Maria har tillatt meg å inkludere sin historie i denne serien om en bevegelse kalt den nye apostoliske reformasjonen, eller for å si det kort NAR :http://bereanresearch.org/testimonies-leaving-nar-church/

I denne serien ønsker jeg å ta leserne utover læreboken om hva den nye apostoliske reformasjonen er , inn i de personlige opplevelsene fra de som har vært der, og hva som skjedde da Gud åpnet øynene for sannheten.

Her er Marias historie med hennes egne ord:

Hei Jeg bor i Brasil, og tenkte jeg ville fortelle om min erfaring fra en typisk NAR- menighet i Wales, der jeg bodde i mange år.

Vi hadde flyttet til et nytt hjem og umiddelbart fant jeg en menighet for oss og for våre to tenåringsbarn. Jeg elsket det fra starten, sangen var fantastisk, kjærlighetsbombarderingen fantastisk. Vi bodde i en liten landsby, og snart var vi en del av husgruppene over hele byen, og ble invitert over alt.

Snart begynte ting å virke litt forvrengt. Menigheten hadde to pastorer, og en av dem var ganske rar, gikk opp og ned i kirken og stoppet foran folk, så på dem lenge og tok dem fram for å ydmyke dem offentlig. Da han begynte å gå rundt, prøvde alle å gjemme seg bak noen andre eller se ned, i tilfelle han ville skille ut en person og fortelle hele livshistorien til den uheldige og profetere høyt om vedkommende.Pastoren hadde en “åpenbaring”om at noen hadde sex før ekteskapet, og så direkte på et par som satt i galleriet. De forlot kirken, giftet seg og kom aldri tilbake.

En kvinne pleide å gå til menigheten hver morgen for å sende djevelen bort fra hvert sete. Hun lagde en forestilling ut av det. Det var ganske skummelt å høre gråt og skrik hver søndag morgen. Min sønn ba da ofte om å få dra hjem, og til denne dagen har han en dyp aversjon mot den slags menigheter.

Selvfølgelig var det folk som falt ned på gulvet overalt hver søndag. Jeg gjorde det aldri, men jeg ble dyttet. Jeg motsto. De mange gjestetalerne elsket å profetere , og de elsket også et kirkegulv dekket av mennesker.

Menigheten trodde oppriktig at de var den menigheten som virkelig var på vei et sted , forskjellig fra de andre menighetene rundt. Vi pleide å se ned på folk som forlot menigheten, som om de hadde mistet sin frelse.

Det var rare ting som skjedde, som da pastoren forrettet i et bryllup så fikk han en plutselig “åpenbaring” om at ekteskapet ikke ville gå bra, og han sa det til alle gjestene og det stakkars paret som var iført bryllupsklær foran alle. Tenk deg, han fortalte dem på bryllupsdagen at de ikke kom til å være gift lenge. En merkelig ting i denne menigheten var det utrolige antall skilsmisser.

Vi hadde besøkende som var veldig opptatt av Dominionisme. Hele menigheten ble involvert i doktriner som ikke har noe å gjøre med Bibelen, som områdebønner , nedrivning av festninger og Rhema ord . Det var ingen omtale om endetiden, Israel eller det andre komme.

Folk mottok “bilder” hver søndag morgen og kveld, og gikk til mikrofonen for å dele bildene, drømmene og visjonene. En mann trodde at ting ville bli slik han ønsket dersom han så noen spesielle tall på bilskiltene!

Jeg hadde mange spørsmål, men ingen å spørre dem om. Jeg følte at noe var veldig galt, men jeg elsket vennene vi hadde fått. Mine øyne ble til slutt åpnet når jeg leste en bok av Dave Hunt; Seduction of Christianity . Jeg kunne ikke stoppe å lese den boken før jeg kom til slutten, og det var som om ekte skjell falt fra øynene mine.

Etter denne opplevelsen besøkte vi andre menigheter som også var i samme kategori , i den ene ble vi fortalt at Den Hellige Ånd bare ville passere på venstre side i menighetslokalet ikke til høyre. Siden jeg satt på høyre side tok jeg vesken min og gikk, det var ikke noe poeng å bli værende der!

I dag bor jeg i et annet land og går ikke til noen menigheter lenger, men jeg elsker min Herre Jesus Kristus og studerer mye bibel profeti på nettet!

Slutt.

Her finner man litt informasjon om hva NAR er på Norsk: https://www.foross.no/aktuelt/nar-en-ny-apostolisk-reformasjon-2/

Gå til innlegget

Ut av NAR menigheten:Val`s historie

Publisert 8 måneder siden - 816 visninger

Jeg hørte merkelige ting om noen “apostel” som nettopp hadde vært til himmelen og andre som hadde besøkt helvete, og jeg trodde alt. Jeg lengtet etter åndelige opplevelser Det var en slags konkurranse i disse møtene der alle håpte at de var den personen som ble plukket ut til å få et profetisk ord.

 

‎ Ut av NAR menigheten:Val’s historie publisert av Amy Spreeman 5.Juni 2017 og gjengitt her med full tillatelse i fra henne.

Link til opprinnelig nettside: http://bereanresearch.org/leaving-nar-church-vals-story/

 Oversatt til Norsk av Margot Andreassen.

 Val har tillatt meg å inkludere sin historie i denne serien om en bevegelse kalt den nye apostoliske reformasjonen, eller forkortelsen NAR http://bereanresearch.org/testimonies-leaving-nar-church/ .

 I denne serien ønsker jeg å ta leserne utover læreboken om hva den nye apostoliske reformasjonen er , inn i de personlige opplevelsene fra de som har vært der, og hva som skjedde da Gud åpnet øynene for sannheten.

Val`s historie med hennes egne ord:

Jeg vokste opp i en svært religiøs katolsk familie i Nord-Irland under “problem-tiden”. Det var en tid med nesten total segregering; Jeg kjente bare katolske mennesker og hadde aldri hørt evangeliet. ‎

‎Da jeg var elleve år gammel gikk jeg med min mor til et “karismatisk” bønnemøte. Jeg var forbauset over å se folk løfte hendene og si “pris Herren!” Det var veldig forskjellig fra alt jeg hadde sett før, men det utløste også en interesse i meg for åndelige ting. ‎ ‎Jeg var spesielt interessert i tungetale og leste en bok mamma hadde kjøpt kalt “Klokken ni på morgen” (av ‎‎Dennis J. Bennett‎‎). Jeg husker jeg fortalte min mor at Gud tilgir oss alle våre synder og deretter kan vi gjøre hva vi vil fordi vi er sikre på himmelen fra da av. Min mor informerte meg om at jeg hadde misforstått og bad meg ikke å lese flere slike bøker. ‎

 Jeg elsket å lese, og omtrent på den tiden fikk jeg også tak i en bibel. Jeg dukket ned i den og leste noen av Salmene og Ordspråkene og andre små deler. Dette var en velsignelse for meg de neste årene, og jeg tror Gud brukte det til å holde meg fra noen av de verste falske lærer som jeg senere kom til å møte.‎

‎Jeg fortsatte i min katolske tro. Det eneste uvanlige var at jeg begynte å få sporadiske livlige drømmer hvor jeg kunne “se” katastrofale hendelser slik som en død, flom, en brann eller terror-bombing før de skjedde. Så kunne jeg se på nyhetene eller noe i mitt eget liv som matchet disse drømmene. Jeg trodde at dette var profetiske drømmer fra Gud siden de var lik noe jeg hadde lest om. ‎

‎30 år gammel hørte jeg evangeliet og ble frelst. Jeg visste at jeg var en synder som fortjente døden og at Jesus var kommet som menneske for å ta straffen for meg og hadde deretter oppstått fra de døde. Dette faktum stod veldig klart for meg. Imidlertid var mye annen undervisning om den hellige ånds gaver fremhevet og det var vanlig i disse møtene å høre “tunger”, se folk “falle i ånden”, risting etc.‎

‎Vi ble fortalt at bekreftelsen på at vi var frelst, var at vi ville få Den Hellige Ånd og tale i tunger. Jeg ble bedt for med håndspåleggelse og så gikk jeg og satte meg. Jeg bare satt der helt for meg selv, da jeg følte en ukontrollerbar trang til å le veldig høyt. Det bare vellet plutselig opp inni meg og var i ferd med å bryte ut. Jeg ble flau og jeg bad inni meg: “Å Gud, vær så snill å ikke la meg le” og følelsen forsvant umiddelbart. Jeg var litt rystet over denne erfaringen og veldig lettet over at jeg ikke hadde mistet kontrollen og ledd høyt uten grunn. ‎

‎I mange år fortsatte jeg å delta på Pinse-møter, konferanser og husfellesskaps-grupper. Jeg lærte å tale i tunger og be profetisk. Jeg lærte å tale positive ord over livet mitt, og nektet å erkjenne noen form for sykdom, da jeg trodde det i så fall var tegn på mangel på tro.‎

‎Jeg deltok på en konferanse. Der vi skulle tenke tilbake på situasjoner og “se Jesus” komme inn og endre situasjonen. Det var en «ild-tunnel» på slutten av kvelden. Jeg var alltid bekymret for at jeg hadde gjort det galt og beklaget at jeg hadde vært så dum å “slukke ånden” den første gangen da jeg hadde vært redd for å le. Jeg hadde aldri «falt i ånden» eller opplevd noen kroppslig sensasjon av noe slag. Jeg tror jeg gikk gjennom «ild-tunnelen» tre ganger i håp om å få en “berøring av Herren” som jeg kunne se andre fikk. De var ute av stand til å stå på føttene og falt leende om på gulvet. Jeg ønsket opplevelsen selv, men nå takker jeg Gud for at han hørte min opprinnelige bønn og beskyttet meg mot den. ‎

 I alle disse årene har jeg hørt, trodd og deltatt i en masse ting som var ubibelske, men jeg lærte også noen gode og sanne ting som hjalp meg å vokse i troen. Gud tok meg ut av den katolske kirken, men mannen min ønsket ikke at jeg skulle delta i en protestantisk kirke. Jeg var i utgangspunktet i tilfeldige hus-grupper med kristne som hadde trukket seg fra vanlige kirker av ulike grunner. Resultatet var at vi ble dratt med av hver ny bevegelse som kom. Ingen hadde ansvar eller underviste noen. ‎ ‎

Jeg hørte merkelige ting om noen “apostel” som nettopp hadde vært til himmelen og andre som hadde besøkt helvete, og jeg trodde alt. Jeg lengtet etter åndelige opplevelser Det var en slags konkurranse i disse møtene der alle håpte at de var den personen som ble plukket ut til å få et profetisk ord. ‎ ‎Vi snakket mye om fienden og å prøve ånder.

 Ett av mine favoritt-programmer på TV var Sid Roth «Det er overnaturlig» (It’s Supernatural). Hele denne tiden, selv om jeg var med på alle disse opplevelsene, måtte jeg innrømme for meg selv at noen ganger hørte jeg i min egen ånd et Bibel-vers som motsa helt det jeg hørte fra taleren. Jeg visste da at taleren ikke talte rett. ‎Når jeg ikke likte lærere som ble anbefalt, som for eksempel Joyce Meyer, kunne jeg ikke påpeke hvorfor, men jeg likte bare ikke undervisningen.

 Jeg trengte sårt til sunn undervisning. Jeg kom over noe på Internett, men så kunne jeg også lese noe annet som hadde en helt annen synsvinkel på sakene. Jeg kunne ikke avgjøre hvilken som var rett. ‎ ‎Et stort gjennombrudd kom for meg ved en rekke triste og vanskelige hendelser, men jeg takker Herren for å arbeide med meg.

Jeg hadde vært overbevist om all trosbevegelsens helbredelses-undervisning i mange år. Jeg gikk til det fullstendig ekstreme ved å ville overbevise andre om sannheten i denne undervisningen. Jeg påpekte den ved å bruke de Bibel-versene som var tatt ut sin sammenheng for å påpeke og understreke den. Jeg trodde oppriktig at det var min rett som kristen å kreve løfter slik at jeg endog ikke ville “støte min fot mot noen stein”.‎ ‎Så fikk jeg et helseproblem som jeg visste var alvorlig. Når det skjedde, forsto jeg plutselig at ingen mengde av positiv tenkning var nok. Hvis “tro”, slik som definert i trosbevegelsen var nok til å holde meg frisk, så ville jeg vært frisk alltid, for jeg hadde trodd det ubetinget.

På den tiden kom jeg over den apologetiske tjenesten: http://www.takeheed.info/. I løpet av de neste månedene begynte Herren å åpne mine øyne for den falske læren om helbredelse. Han la et ønske i mitt hjerte om å forsikre meg om min lære var rett. ‎ ‎To av mine kristne venner som var del av en husfelleskaps-gruppe, gikk hjem til Herren i denne perioden. Dette var et stort sjokk for meg. Jeg kunne ikke la vær å tenke på alle profetier helbredelse og gjennombrudd og at Gud skulle gjøre nye ting, etc., som Gud plutselig og klart hadde vist var FALSKE ord. Jeg kunne ikke annet enn å innse at jeg var skyldig i å komme med noen av disse uttalelsene ut fra mitt eget hjerte. Jeg ønsket å si fine oppmuntrende ting til mine venner, men de var IKKE fra Herren. ‎ ‎Jeg måtte seriøst omvende meg fra alt dette og be Gud om tilgivelse for veldig alvorlige feil.‎

 På en venns anbefaling fant jeg en flott liten lokal kirke der undervisningen er læremessig sunn og fokuset er bare på Jesus. Jeg prøvde å forklare til noen av mine venner i husfellesskaps-gruppen hva jeg nå tror er sannheten, men det er vanskelig å overbevise noen om at deres egen erfaring er et bedrag. ‎

‎En av tingene jeg føler visse introduserer en forførende ånd med, er praksisen med “soaking” i bønn. Dette var noe som gruppen akkurat hadde begynt med på den tiden Herren dro meg ut av det. Jeg hadde avslått å delta, da det minnet meg om en slags meditative Taize type bønn som jeg hadde blitt introdusert til på skolen. Jeg var svært skeptisk til å komme tilbake til noen katolsk praksis. Jeg er overbevist - ut fra Guds ord - om at alt dette fører til falsk og frafallen enhet. Jeg takker også Gud for sykdommen som førte til at jeg våknet og den påfølgende velsignelsen av å kunne delta i en menighet som har sann Bibel-undervisning og tro.

Slutt.

Her finner man litt informasjon om hva NAR er på Norsk: https://www.foross.no/aktuelt/nar-en-ny-apostolisk-reformasjon-2/

Gå til innlegget

Ut av NAR menigheten: Kara`s historie

Publisert 8 måneder siden - 726 visninger

“Evangelisten (Todd Bentley), forkynte og instruerte seere å legge hendene på TV-skjermen for at de skulle få en overføring. Jeg fortalte Gud at jeg ville bruke den salvede overføringen til å legge hendene på og helbrede min syke ektemann ... “

Publisert av Amy Spreeman 8.May 2017 og gjengitt her på Norsk  med full tillatelse fra henne.

Link til opprinnelig nettside: http://bereanresearch.org/leaving-nar-church-karas-story/

 Kara har tillatt meg å inkludere sin historie i denne serien om en bevegelse kalt den nye apostoliske reformasjonen, eller forkortelsen NAR http://bereanresearch.org/testimonies-leaving-nar-church/ .

 I denne serien ønsker jeg å ta lesere utover læreboken om hva den nye apostoliske reformasjonen er , inn i de personlige opplevelsene fra de som har vært der, og hva som skjedde da Gud åpnet øynene for sannheten.

Her er Kara egen historie, med hennes ord:

Jeg ble oppdratt av gudfryktige og kjærlige foreldre som tok alle oss barn med i kirken hver søndag. Faren min var militær og vi reiste mye med ham, men så snart vi bosatte oss på et nytt sted, søkte han og mor etter en god blomstrende lokal kirke (Baptist vanligvis).En som hadde fellesskapsmøter, bibelstudier og aktiviteter vår familie kunne delta i.Å være involvert i både kirke,samfunn og frivillig arbeid var en del av vår oppdragelse. Jeg var 8 år gammel da jeg svarte på et frelsesanrop og ble vann døpt kort tid etterpå. Jeg ble undervist i en ung alder i å lese, huske og studere Bibelen.

I mine tenåringsår ble jeg en tilhenger av verden og vendte ryggen til Gud. Jeg stoppet aldri med å tro, men sluttet bare å sette Ham først. Til slutt begynte jeg å eksperimentere med narkotika, alkohol, rockemusikk og sex. Jeg hadde gått langt bort fra den rette og smale veien. De var veldig mørke og farlige år hvor jeg mistet mange venner i bilulykker, overdoser og selvmord.

Etter flere år med et liv med opprør og ødeleggelse hadde jeg det jeg kaller en Damaskus vei opplevelse, hvor Gud viste meg hva som kunne skje med meg hvis jeg fortsatte i min ondskap. En hellig frykt for Gud overveldet meg, jeg falt på knærne mine og omvendte meg med oppriktig hjerte, og i hans barmhjertighet og nåde fant jeg tilgivelse og kjærlighet. Jeg begynte å åpne mitt hjerte igjen for et liv med engasjement og tjeneste for Ham. Jeg besøkte kirker og ble medlem av en kirkesammenheng som lærte ordet og tillot mye frihet i tilbedelse, noe jeg ikke hadde opplevd i min baptistoppdragelse. Jeg ble veldig beveget av den oppriktige tilbedelse, bønnene og overgivelsen til Gud, mange av medlemmene så ut til å ha.. De første 10 årene var blomstrende år med personlig vekst, tjeneste og forhold til Gud og andre. Men ting ville endres i kirken og i min tro.

Vår pastor og lederne begynte å dele den siste boken, profetien eller nye ting fra NAR-sammenhengene; Rick Joyner, Mike Bickle, Peter Wagner, for å nevne noen. Vår kirke ble profetert å være en Helbredleseskirke; et sykehus for de sårede. For å bli klar ble vi oppfordret til å søke gaver til dette og å etablere en femfolds tjeneste i vår kirke.

Mange av oss begynte å reise til “vanningshullene og brønnene” hvor det var vekkelse. Min første tur var til Brownsville i Pensacola, Florida bare et år etter at “vekkelse” hadde brutt ut der da evangelisten Steve Hill hadde kommet for å tale. Jeg ble veldig beveget av hans preken og også tiltrukket til demonstrasjonen av at Helligåndens “ild” ble overført. Folkets vitnesbyrd om helbredelser og frelser ble hørt i hver tjeneste. Etter å ha mottatt en slik overføring selv, var jeg som en svamp som suget til meg så mye av Gud som jeg kunne klare og alltid på jakt etter mer. I løpet av de neste 10 årene ville jeg lese alle de nyeste bøkene, gå til alle konferanser, treninger, møter og at så mange som mulig av de salvede skulle be for og legg hendene på meg. Jeg ble super åndelig i bønn, tilbedelse og gode gjerninger, tilbrakte timer daglig, for å høre på og dyrke musikk og jobbe i kirken som tilbedelsesleder, ungdomsleder, kirkesekretær, kvinners tjeneste, blant andre plikter. Jeg kunne ikke være opptatt nok, og jeg skjønner nå at jeg var “målrettet” og alltid strever for å opprettholde det nivået jeg oppnådde gjennom alle de åndelige øvelsene.

Så tidlig i 2008 ble mannen min veldig syk. Jeg måtte gå ut av kirkens tjeneste da jeg ble hans fulltids omsorgsperson Jeg var ikke i stand til å delta på kirken de fleste søndager. Jeg gikk gjennom en type tilbaketrekking uten å kunne opprettholde mitt åndelige nivå som jeg fikk fra all min tjeneste for Gud. Den våren fortalte en venn meg om vekkelse som hadde brutt ut i Lakeland, Florida, og at mange ble helbredet. Vekkelsen var på internett, og jeg ble ikke nødt til å reise med min syke mann fordi den helbredende salvelse ble overført rett gjennom skjermen og inn i stuen min. Så, med tro og spenning, lyttet jeg gjennom den lange tilbedelsen. Deretter prekte evangelisten (Todd Bentley) og instruerte seere å legge hendene på skjermen for at overføring ( impartation) skulle skje. Jeg fortalte Gud at jeg ville bruke den salvede overføringen til å legge hendene på og helbrede min syke ektemann, men da jeg rakte hendene mine mot skjermen, hørte jeg at Herrens stemme sa: “Det er IKKE min Ånd”. Jeg rygget tilbake og falt nesten bakover og i et øyeblikk (akkurat som mitt Damaskus vei Gud øyeblikk), mine øyne ble åpnet for den åndelige sannheten. Jeg var målløs.

 Som en film begynte minnet å spille av konferanser, møter, falske læresetninger, prekener, falske ord som jeg sulten hadde mottatt og trodd. Jeg følte at teppet hadde blitt trukket under føttene mine. Jeg kunne nesten ikke tro at nesten 10 år med åndelig jakt hadde vært feil. Jeg krevde at Gud skulle forklare hvorfor han aldri viste meg denne sannheten før, og umiddelbart så jeg klipp av minner der han hadde vist meg det før , men jeg valgte å ikke lytte, og fant alltid på unnskyldninger for den personen eller handlingen.

 Jeg hadde stolt på følelser og åndelige opplevelser framfor Hans skrevne ord og den milde ledelsen av Hans Hellige Ånd. Jeg hadde ignorert hvert rødt flagg og tillatt meg å bli lurt. Det var ikke nok å omvende seg til Gud; Jeg dro til min mann, mine barn, min pastor, min tilbedelsesgruppe og andre jeg hadde påvirket med falske læresetninger og ba om tilgivelse. Noen forstod ikke hvorfor jeg trengte å omvende meg , og noen beskyldte meg for å “røre Guds salvede”, kjetterjakt og så videre.

 Min mann kom svært nær døden og våre neste seks måneder brukte vi mer tid på sykehus enn hjemme. Det var tider jeg var så utslitt at jeg ikke hadde energi til å be. Jeg hadde ikke tid til å plukke opp gitaren min og spille tilbedelsesmusikk. Jeg kunne ikke invitere noen på besøke fordi hans immunitet mot smitte var lav og det var risiko for infeksjon. I løpet av den tiden var “Jesus” den eneste bønnen jeg kunne be. Bare. Hans. Navn. Det var nok. Da jeg var så sliten og ensom, var han med meg. Han snakket med min ånd om at hans evangelium er enkelt. Jeg hadde gjort det så komplisert.

Over tid ble jeg bevart og frigjort fra mange ugudelige overføringer som jeg hadde mottatt gjennom årene, og alt religiøst strev, falsk åndelighet, stolthet, falsk ydmykhet, etc. var borte. Jeg ser at disse falske bevegelsene og læresetningene blir spredt tverrkirkelig. Jeg tror de er en del av en bevegelse for en verdensreligion som bringer, katolikker, muslimer og alle religioner sammen i en enhet. Jeg ber for mine venner og familie som er involvert i denne forfalskningen om at de skal få øynene åpnet slik jeg selv har opplevd.

Slutt.

Her finner man litt informasjon om hva NAR er på Norsk: https://www.foross.no/aktuelt/nar-en-ny-apostolisk-reformasjon-2/

Gå til innlegget

Ut av NAR menigheten:Tom`s historie

Publisert 8 måneder siden - 380 visninger

Noen gang blitt lovet et spesielt “Ord fra Herren” under en vekkelseskonferanse? Eller en umiddelbar helbredelse av noen som befaler at Gud samarbeider? Det opplevde Tom for sju år siden i Canada. Toms erfaring med noen store navn New Apostolic Reformation opphøyer ga ham et unikt innblikk inn i hvordan disse såkalte mirakler virker.

Skrevet av Amy Spreeman den 13. februar 2017 i Discernment her :

http://bereanresearch.org/leaving-the-nar-church-toms-story/

Hun skriver “I denne serien ønsker jeg å ta lesere utover læreboken om hva den nye apostoliske reformasjonen er, inn i de personlige opplevelsene fra de som har vært der, og hva som skjedde da Gud åpnet øynene for sannheten

http://bereanresearch.org/testimonies-leaving-nar-church

 Oversatt til Norsk av publiserer og gjengitt offentlig her med full tillatelse i fra forfatteren.

Dette er Toms historie med sine egne ord:

En gang i rundt 2007 hadde jeg et interessant møte med forløperen til den nye apostoliske reformasjonen, Che Ahn , leder av HIM (Harvest International Ministries.) Jeg reiste med et team fra Harvest Ministries International (KHMI) fra Kitimat, BC, Canada og vi ledet tilbedelsen på en konferanse. Gjestetalerne inkluderte Bill Johnson, James Goll og Che Ahn i samme rom med salvede tilbedelsesledere som Brian Johnson, Keith & Sanna Luker, Heather Clark og “profetinne” Stacey Campbell.

Vi var nettopp ferdig med et utmattende seriesett med intens tilbedelse og publikum ble pumpet med forventning på grunn av stemningen vi hadde skapt med vår musikk. Vi var veldig manipulerende på den måten og jeg føler fortsatt et behov for å omvende meg i fra det.Vi ble lært at vi faktisk kunne skape en atmosfære som gjorde det lettere for Gud å bevege seg blant oss ... og jeg trodde det.

Uansett , Che Ahn gikk på scenen og begynte å kalle ut “ord av kunnskap” som “Jeg føler at det er en kvinne i rommet som har eller har hatt noe slags” hudproblem “som opplever et mirakel akkurat nå.” Det var god respons fra folkemengden og en kvinne med stjerner i øynene hoppet opp framfor alle og ristet på hodet mens hun så “drukken” ut. Hun hevdet at hun hadde hatt et arr som nå var borte. På det tidspunktet trakk hun opp skjortemuffen for å avdekke at hun faktisk ikke hadde et arr der.En annen kvinne kom for å fortelle om hvordan en dårlig tatovering hadde blitt mirakuløst borte. Hun sa at det var et “dårlig ord” i det, men at Gud hadde dekket det dårlige ordet med Hans kjærlighet, og sikkert nok, viste hun oss alle en tatovering uten dårlige ord .

Ingen rundt meg syntes å vite hvem disse unge kvinnene var, og selvfølgelig hadde vi ingen måte å vite om det var noe som faktisk var noen feil med dem i utgangspunktet. Jeg spurte ikke. Jeg ville ikke bli sett på som noen som prøver å forårsake tvil.

Interessant, på en tidlig økt dagen før, hadde en gammel kvinne svart på alterkallet gitt av Bill Johnson eller James Goll . Da denne kvinnen kom til mikrofonen, fortalte hun om hvordan hun ønsket å danse med mannen sin, men at hun ble forhindret i å gjøre det på grunn av lammende, artrittisk smerte og avhengighet av rullatoren som hun brukte. En evangelist ba for henne på en veldig intens måte og da erklærte, nei ... Han KOMMANDERTE at Gud skulle gi henne nye ben.

Senere den kvelden så jeg den gamle kvinnen med sin mann. Jeg satt nær baksiden av rommet, og jeg snudde meg mot personen ved siden av meg og utbrøt hvor fantastisk det var å se denne kvinnen danse. Personen ved siden av meg var tilfeldigvis medlem av kirken som konferansen ble holdt på, og jeg var litt overrasket da hun sa: “Å, det er Elsie. (ikke hennes virkelige navn) Hun blir helbredet på alle disse konferansene. Jeg humret litt og sendte inn den informasjonen i hodet mitt et sted ved siden av stedet der jeg hadde innlevert kunnskap om andre som jeg visste hadde løyet for å trekke oppmerksomheten til seg selv eller for å prøve å passe inn med de “trofaste og salvede” . Det er visse mennesker som bare virker for svake til å avsløre. Du får følelsen av at hvis du avslørte dem , kunne de miste sin tro på Gud og falle for et forsøk på å begå selvmord eller noe.

Uansett, tilbake til Che Ahn som nettopp hadde sagt: “Nå gjør Gud mirakler for små barn med hudproblemer. Hvilket etterlater det ganske vidt åpent her i British Columbia, hvor det til enhver tid er mange barn som har noen form for utslett, insektbit eller allergi. Che fortsatte: “Alle som har et barn med et hudproblem, kommer til å motta et mirakel. Kom for å få forbønn. “Vel, tilfeldigvis var mitt 2 år gamle barnebarn med oss, og hun hadde kommet ned med et tilfelle av “ slap-cheek “ , AKA; 5. barnessykdom, som er som meslinger eller kusma el.l. Så jeg tok henne opp til forsiden med alle de andre som kom fram for bønn. Jeg ventet tålmodig i nesten en og en halv time fordi han bablet lenge om alle de miraklene han hadde sett andre steder. Mikenzie, barnebarnet mitt, var veldig utålmodig og slo seg vrang , som kan forventes fra en som er 2 år. Che kunne lett ha avsluttet oppstyret ved å legge hendene på barnet og be for henne, men av en eller annen grunn ville han bare ikke gjøre det. Han syntes faktisk å unngå henne ... og meg. Når jeg ser tilbake på det nå, tror jeg det var fordi hennes utslett var ganske synlig, og han hadde egentlig ingen tro på at et “mirakel” skulle skje akkurat da og der, og det ville sette ham i et dårlig lys.

Che lot oss vente ... og vente. Han håpet vi ville gi opp, men vi ble værende. Til slutt ga han et slags “nikk” til møteverten for å la oss nærme seg ham. Jeg samlet Mikenzie opp i armene mine og gikk frem, spent og håpet at mitt lille barnebarn skulle få et MIRAKEL. Men da jeg kom dit, dekket Che mikrofonen og hvisket til meg: “Har du et vitnesbyrd?” Jeg svarte med den roligste, vennligste stemmen jeg klarte å få frem: “Ikke ennå, men så snart du ber for barnet og hun er helbredet, får jeg et . “Og jeg mente det også. Jeg trodde virkelig i det øyeblikket at denne Che Ahn-mannen faktisk helt sikkert hadde en spesiell salvelse som kom til å helbrede barnet. Jeg kom raskt tilbake til virkeligheten når han hviskende sa med mikrofonen tildekket: “Vi ber ikke for de syke akkurat nå, vi tar bare vitnesbyrd.” Da ble jeg faktisk litt sint, men jeg måtte undertrykke den følelsen. Han hadde bedt for alle slags mennesker som kom frem med klager på plager som ikke var synlige. Ærlig talt, det var alt jeg kunne gjøre for å ikke kunngjøre til mengden hva han hadde hvisket til meg. Men igjen gjorde jeg ikke eller sa noe. Jeg gikk bare tilbake å satte meg.

For noen mennesker som er svært nær meg, var denne konferansen og hele scenen ( frykter jeg) nok til faktisk å få dem til å miste sin tro alle sammen. Noen av disse menneskene følger ikke lenger noen slags “tjeneste” nå, og noen går ikke engang til en kirke. Dette er noe som bekymrer meg veldig. Å tro at jeg kanskje hadde vært en del av noe som kan ha forårsaket at folk jeg elsker, folk i min egen familie, mistet sin tro på Jesus Kristus, gjør meg mer enn bekymret. Det veier tungt på hjertet mitt og gjør meg veldig trist. Men jeg vet at Jesus har disse menneskene i hans bok og at de ikke vil gi opp Ham ... eller rettere sagt, Han vil ikke gi opp dem.

Senere den kvelden, da vi samlet oss på bussen for å kjøre til hotellrommene, prøvde jeg å uttrykke min bekymring for bussjåføren, som var og fremdeles er (så vidt jeg vet) en eldste i Harvest-kirken. Men han avviste meg med at han ikke ville diskutere dette foran resten av “laget” for at deres tro ble utfordret eller det ville så tvil hos dem. Så forlot jeg det da, men denne hendelsen var en av de hendelsene som endte opp i at jeg skulle forlate NAR-bevegelsen.

Hvis du “sitter under” Che Ahns tjeneste, (eller noen av disse NAR-folkene), oppfordrer jeg deg sterkt til å sjekke dem ut veldig godt som en god Berean ville. Be om å se dokumentasjon fra leger og tannleger om alle de mirakler de hevder til fordel for sin tjeneste. Men ... pass opp. Fordi hvis du stiller for mange spørsmål, vil du bli satt ut av sirkelen og merket som en “frafallen” eller verre, en “splittende person” ... som egentlig ville være det beste for deg.

Du må komme vekk fra disse bevegelsene og bare tro på EVANGELIET. Mine venner, hvis du er en kristen, vær så snill å vite at evangeliet ikke er at Jesus Kristus led en forferdelig smertefull død og ble oppreist fra døden slik at du kunne få dine sykdommer, uvaner og det du er opphengt i tatt bort i dette livet for å aktivere ditt beste og mest målrettede liv nå.

EVANGELIET er veldig enkel. Du (og jeg) er født i synd og er ikke i stand til å leve opp til Guds lov. Men Jesus, som er perfekt, var i stand til å leve opp til den loven, og dermed kunne Han gi et perfekt offer til Gud Faderen. Han ble dermed vår rettferdighet, vår helliggjørelse for en Gud hvis dom er perfekt i rettferdig vrede. Men på grunn av dette perfekte offeret utøver Gud sin NÅDE ved ikke å gi oss den straffen vi fortjener, og ved å gi oss den velsignelsen vi ikke fortjener.

Hvis du skal til kirken og delta på kristne konferanser med ideen om at du skal bli velsignet av Gud med en spesiell tjeneste i det livet du har nå på grunn av “godheten” du har klart å skrape sammen eller fordi du er i stand til å gi penger så tar du faktisk helt feil. Det rikelige liv som er lovet på grunn av Jesu Kristi offer, refererer til det evige liv som våre ånder nyter i Guds nærvær i himmelen. Gled deg for at Han er oppreist ... Han er reist opp.

Slutt.

 På denne nettsiden finner du bra  informasjon på Norsk om hva NAR er:

https://bibelogtro.wordpress.com/2016/11/29/new-apostolic-reformation-nar-falsk-laere-som-sniker-seg-inn-i-vare-menigheter/

Gå til innlegget

Ut av NAR-menigheten: Pam`s historie

Publisert 8 måneder siden - 375 visninger

«I kvinnegruppen vår kunne lederen si: «La oss åpne våre sinn og ta imot Jesu kjærlighet». Alle begynte å be og mens de svaiet frem og tilbake sa de med et sukk at Jesus «holdt dem». Alle smilte , mens jeg satt der uten å føle noe som helst. Selvfølgelig ble jeg fortalt at det var meg det var noe galt med.»

                                                                                              http://bereanresearch.org/leaving-nar-church-pams-story

Skrevet av Amy Spreeman 6.juni 2017. Oversatt med tillatelse fra forfatteren til norsk av Bjørn Ove Hauger fra  nettsiden ovenfor.Gjengies her også  med full  tillatelse fra utgiver.

 Pam var en ung, tillitsfull, søkende kristen som angrer veldig på hennes lange, spiritelle reise inn i menigheter påvirket av NAR. Hun har gitt meg tillatelse til å legge til hennes historie i denne serien om en bevegelse kalt Ny Apostolisk Reformasjon, eller bare NAR. I denne serien ønsker jeg å vise leserne mer om hva den Nye Apostoliske Reformasjonsbevegelsen er, enn det en vanligvis kan lese om, ved å dele personlige oplevelser fra dem som har vært i dette og hva som skjedde, når Gud åpnet øynene deres for sannheten.

Her er Pam’s historie med hennes egen ord:

 Mitt navn er Pam. Jeg har vært kristen siden jeg var 17, når jeg ba Gud om tilgivelse for mine synder, omvendte meg og tok i mot Jesus som min Frelser. Jeg er nå 60. Når jeg tenker tilbake på ting, tenker jeg ofte på hvor bortkastet livet har vært, når jeg var denne typen menigheter.

Jeg gikk i menigheten Church of Christ, når jeg ble frelst. Predikanten hadde sunn lære, men jeg hadde en tante som ikke likte denne menigheten. Hun overtalte meg til å gå i den menigheten som hennes familie gikk i. Siden jeg sto nært til mitt søskenbarn, ble jeg med. Jeg visste ikke at det var en karismatisk trosmenighet, siden jeg ikke hadde noen erfaring med dette.

Jeg var 19 når jeg begynte å gå i denne menigheten.

De underviste Kenneth Hagin’s og Kenneth Copeland’s vranglære, men det hørtes riktig ut i min alder. Hvorfor skulle ikke Gud ønske å velsigne meg? Så jeg begynte å gå der. Jeg ble fortalt at jeg måtte bli døpt i Den Hellige Ånd med tungtale som bevis. Nok en gang gikk jeg blindt med på dette, for hvorfor ville min tante ta meg med til en menighet som ikke var bibletro?

Jeg hadde alltid positiv tale, selv når noe åpenbart gikk dårlig, men i følge pastoren var det min egen feil som ikke hadde «nok» tro. Hvis jeg levde et bedre liv og bekjente mer, kunne jeg navngi det og kreve det. Jeg måtte «binde djevelen» for å få fremgang og helse etc. Desto dypere jeg kom inn i denne tankegangen, desto mer gikk ting feil. Jeg måtte forsøke å få Gud til å se min tro. Slik fortsatte og fortsatte det.

Jeg ble mer og mer forvirret og begynte å stille spørsmål. Når jeg gikk til pastoren, fortalte ham meg det vanlige: «Du har ikke nok tro» eller «Satan prøver deg» og «du må binde satan mer og bli sterkere i Ånden». Dette var forresten i 1976, så denne læren var allerede i menigheten.

Jeg gifted meg med min mann i 1977, startet en familie og trodde femdeles på denne læren. Jeg lette etter en menighet å gå i som var nærmere hjemmet mitt. Min mann var kristen, men trodde ikke på troslæren, slik jeg gjorde. Derfor ble det en del krangling. Jeg kunne si til ham: «Hadde du hatt mer tro, ville vi ikke slitt med dette»,

I 1981 trodde jeg at jeg endelig hadde funnet en god menighet å gå i, men nok en gang var det en trosmenighet dom lærte Hagin, Copeland, Savelle og hele gjengen. Jeg ble med på et Bibelkurs for kvinner og ble involvert i gjøremål for Gud som jeg i dag vet var herskerlære.

I kvinnegruppen vår kunne lederen si: «La oss åpne våre sinn og ta imot Jesu kjærlighet». Alle begynte å be og mens de svaiet frem og tilbake sa de med et sukk at Jesus «holdt dem». Alle smilte , mens jeg satt der uten å føle noe som helst. Selvfølgelig ble jeg fortalt at det var meg det var noe galt med. Jeg var ikke åndelig nok. Lederen kunne fortelle om engler hun så, andre profeterte over noen i gruppen. Jeg undret meg over hvorfor jeg ikke hadde disse visjonene eller hvorfor jeg ikke profeterte, men jeg tror Gud beskyttet meg fra dette på grunn av at jeg søkte Ham oppriktig.

 En dag spurte jeg lederen om jeg kunne undervise og hun lot meg gå frem. Jeg snakket ut fra Skriften om synd og hvordan bli kvitt synd , hvordan bli rettferdiggjort gjennom Jesu blod og om å søke etter Jesus. Det var et kraftfullt budskap og jeg tror Gud lecet meg til å forkynne om dette ut fra Skriften. Jeg ble fortalt av kvinnene at jeg var for krass og fikk ikke lov til å komme tilbake før jeg hadde omvendt meg.

Det avgorde saken for meg. Jeg gikk min vei og kom aldri tilbake. Dette skjedde i 1982. Etter dette har jeg vært på leting etter en god menighet som forkynte fra Bibelen. Vi gikk i flere menigheter uten å finne en som så ut til å passe. Jeg skal ikke gå mer i detalj, men de to siste årene har jeg ropt til Gud om hjelp til å finne sannheten. Jeg fant en artikkel somledet meg til flere. Jeg vet nå hva det er jeg har kommet ut av. En form for NAR-menighet, sosial rettferdighet m.m. Jeg kan si at det virkelig rystet meg!

Gud viser hvem Han er gjennom sitt Ord. Freden jeg kjenner nå er virkelig. Selv i prøvelser vet jeg at Han er med. Lettelsen er stor over at jeg ikke må arbeide med frelsen, for den er en gratis gave.

Jeg vet at denne historien er lang, men jeg ønsket at dere skulle vite at denne læren og tenkemåten kan ødelegge for deg i årevis.Forresten har den som så engler i kvinnegruppen min tippet over og måtte være på psykologisk avdeling i månedsvis.

En annen kvinne forlot menigheten og sin mann og sitt barn. Hvilken tragedie på grunn av vranglære.

Jeg er fremdeles gift med min mann etter 40 år, men jeg ber for mine barn, siden jeg utsatte dem for denne læren. Jeg ber til Gud om at Han skal vise dem sannheten. Takk for at dere lyttet til meg. Jeg lever i Hans Nåde gjennom Jesus min Frelser.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kersti Zweidorff kommenterte på
Det romantiserte hodeplagget
3 minutter siden / 2345 visninger
Kjellrun Marie Sonefeldt kommenterte på
Refusert
5 minutter siden / 916 visninger
Torgeir H. Persett kommenterte på
Det romantiserte hodeplagget
13 minutter siden / 2345 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Barnets dåp - frelse eller inngang til Faderen/ Farshuset?
rundt 9 timer siden / 159 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Barnets dåp - frelse eller inngang til Faderen/ Farshuset?
rundt 10 timer siden / 159 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Pinsebevegelsens tåkeprat om homofili
rundt 10 timer siden / 547 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Biskoper og kirkeledere utfordes.
rundt 10 timer siden / 2626 visninger
Les flere