Christian Lomsdalen

Alder: 32
  RSS

Om Christian

Lektor i samfunnsfagene og religionsfagene.

Følgere

Det blir ikke ro om skolegudstjenestene

Publisert 16 dager siden - 160 visninger

De konservative partiene håper at et vedtak om at alle skoler må ha gudstjenester i skoletiden skal skape ro om skolegudstjenestene, det vil ikke bli resultatet.

Kristelig Folkeparti fremmet i fjor et forslag om at alle skoler må takke ja til invitasjoner fra Den norske kirke hvis menighetene tilbyr gudstjenester i skoletiden. Med dette forslaget så håper Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet å «samle de ikke-sosialistiske kreftene om en felles holdning for å unngå de årlige, lokale omkampene om skolegudstjenester før jul». Dessverre vil ikke et vedtak i tråd med dette forslaget føre til noen vesentlig ro om skolegudstjenester.

De store årlige debattene har de siste årene blitt startet av de som ønsker skolegudstjenester. Bispemøtets uttalelser i forfjor og Kristelig Folkeparti sitt forslag i fjor. Når det snakkes om årlige og lokale omkamper så er det primært sett snakk om nyhetsoppslag og debattinnlegg som forteller om skoler som ikke klarer å følge Utdanningsdirektoratets regelverk. Det er med andre ord foresatte, lærere, og andre som ønsker livssynslikestilling som viser til problematisk praksis i de lokale skolene. Mange steder er det dessverre slik at skoler ikke lager gode og likeverdige alternativer, ikke gir nødvendig informasjonen ut til foresatte og elever i tide, eller ikke husker at øving til skolegudstjenester er problematisk. Dette problemet vil ikke forsvinne ved at man tvinger 5-600 flere skoler til å inkludere religionsutøvelse i skolehverdagen sin før jul.

Når foreldre, lærere og andre får sin stemme hørt i media om skolegudstjenestene handler dette i liten grad om kampen mot selve ordningen. Ikke i praksis og ikke ute på hver enkelt skole eller i hver kommune. Dessverre, for om det er en debatt som hadde hatt behov for en prinsipiell innstilling så er det denne debatten. Det er i utgangspunktet problematisk at vi legger til rette for religionsutøvelse i undervisningstiden for alle elevene. Selv om skolene hadde fulgt regelverket til Utdanningsdirektoratet til punkt og prikke så ville dette vært med på å skape et skille mellom de elevene som deltar og de elevene som ikke deltar. Særlig når det praktiseres øving i forkant av disse gudstjenestene slik det gjøres mange steder.

Det er godt å lese at Venstre synes det er problematisk å bli enige med de andre partiene om en slik skolegudstjenestetvang for skolene som Kristelig Folkeparti ønsker. Venstre bør her kjenne sin besøkelsestid som et liberalt og sekulært parti med fokus på menneskerettighetene og likebehandling. Dette forplikter, blant annet bør det ligge i dette en respekt for at skolen bør være et fristed hvor elevene slipper religiøs forskjellsbehandling.

Hovedproblemet for de aller fleste som går til avisene eller ber om hjelp på dette området er at skolene ikke følger regelverket. Når det ikke ligger noen innskjerpelser til regelverket for denne typen aktiviteter og det heller ikke ligger inne noen oppfordringer til kommuner og skoleeiere om å skjerpe kontrollen med skolene på dette området vil vedtaket vil med all sannsynlighet kun ha en negativ påvirkning på skolenes evne til å følge dette regelverket.

Om Høyre, Kristelig Folkeparti, og Fremskrittspartiet tror at de årlige avisskriveriene og kampene forsvinner når de tvinger alle skolene til å ha gudstjenester i skoletiden så tar de grundig feil. 

 

Trykket i Vårt Land 05. april 2018.

Gå til innlegget

Kirkeasyl, en nødvendig sikkerhetsventil

Publisert 24 dager siden - 534 visninger

Som humanist er jeg er prinsipielt enig i at samfunnet ikke kan akseptere at trossamfunns lokaler skal fungere som lovløse eller straffefrie. Jeg tror allikevel at kirkeasyl fremdeles er en nødvendig sikkerhetsventil.

Mitt utgangspunkt er at kirkeasylet ikke bør fjernes nå. Det er fordi jeg ser problematiske sider ved den norske behandlingen av enkeltskjebnene som kommer til Norge for å søke trygghet – fordi systemet ikke fungerer. Som humanist anser jeg at vi som samfunn har ansvar for våre medmennesker, også der hvor rettstaten feiler.

Vi vet at UDI og UNE manglende kunnskaper om blant annet kristendom, islam og det å leve som LGBTIQA+-person. Det har blitt bevist gjennom mangfoldige nyhetssaker, nå sist når UDI ikke visste at kristendommen anser 25. desember for å være Jesus fødselsdag. Vi har også sett saker fra England hvor ateister har blitt nektet asyl på grunn av manglende kjennskap til Platon og Aristoteles.

Verre er det at Norge sender mennesker tilbake til land som er langt fra trygge. Selv uten tilleggsbelastningen av å være ung og uten familie, LGBTIQA+-person, eller konvertitt. Retur av mennesker til internflukt og til land som Eritrea eller Afghanistan hårreisende.

Ut i fra et likebehandlingsperspektiv og et juridisk perspektiv er det soleklart at kirkeasylordningen er uheldig. Det er dypt problematisk om det skal være lommer i det norske samfunnet hvor norsk lov ikke skal gjelde. At ordningen ikke er knyttet til hellighet eller det hellige rom, men til en respekt for kirken forsterker det problematiske.  Nå er det mulig å søke tilflukt i bygningene til forskjellige kristne trossamfunn og retninger, men ikke hos «oss andre». 

Frem til vi kan se at Norge behandler mennesker med beskyttelsesbehov på en god måte må kirkeasylet bestå. Til vi ikke lenger sender mennesker tilbake til utrygge områder, og til vi er sikre på at UNE og UDI forstår problematikken som konvertitter og LGBTIQA+-personer står ovenfor. Derfor er kirkeasylordningen nødvendig som en sikkerhetsventil, dessverre.

 

Publisert i Vårt Land 28. mars 2018.

Gå til innlegget

Er tiden inne for å gjøre KRLE til et ordinært skolefag?

Publisert rundt 1 måned siden - 2070 visninger

Innholdet i alle fag i grunnskolen og fellesfagene i videre-gående skole skal oppdateres. Kan vi benytte anledningen til å gjøre KRLE-faget til et ordinært skolefag?

Egentlig, juridisk sett, så skulle en tro at jeg med dette var i ferd med å slå inn en åpen låvedør. Opplæringsloven har etter rabalderet med KRL-saken slått fast at «Kristendom, religion, livssyn og etikk er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar». Dette er likevel ett av de elementene som er med på å bygge opp under religionsfaget i grunnskolen som et ekstraordinært fag. Som Tywin Lannister sier i Game of Trones: «Any man who must say I am the king is no true king».

Egen lovparagraf. Hvis man ser videre etter i opplæringsloven, så finner man raskt ut at det ikke finnes noen andre fag, verken i grunnskolen eller videregående skole, som har en egen lovparagraf. Det er med andre ord det eneste faget som har fått og krever politisk behandling i Stortinget før det blir endret. Og endret har det blitt. Selv har jeg som elev vært med på tre slike grunnskolefag om religion, og enda ett som lærer. Da jeg begynte i skolen i 1991, så het faget Kristendomskunnskap, før det i 1994 ble Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL), så i 2005 ble det Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL), og før det i 2008 endte opp som Religion, Livssyn og Etikk (RLE). Dette ble fulgt opp av endringen eller tilbakeføringen i 2015 til Kristendom, Religion, Livssyn og Etikk (KRLE).

Ved siden av å være det eneste faget som krever stortingsbehandling, og det eneste faget som bytter navn oftere enn det ramler inn norske medaljer i et vinter-OL, så er religionsfaget det eneste faget hvor en finner en bestemmelse om tidsbruken i faget. Det er blitt bestemt at et av områdene i faget, kristendom, skal få rundt halvparten av tiden i faget. Uavhengig av hvor mye tid den fagutdannede pedagogen anser det som nødvendig å bruke på hvert tema for at elevene skal oppnå den ønskede og nødvendige kompetansen.

Det stramme grepet. Samfunnet bør kunne stole på at vi lærerne klarer å gjennomføre undervisningen på en god måte i dette faget som i alle andre fag. At vi klarer å fordele temaene basert på didaktiske og faglige vurderinger basert på hva elevene har behov for. Samfunnet må også løse opp det stramme grepet som politikerne har på dette faget i dag. Vi må også kunne forvente at faget får være i fred for politiske endringer, over tid, slik at vi kan se effekten av de endringene som gjøres og det arbeidet som gjøres - akkurat som andre, ordinære, skolefag.

Det er snart 50 år siden skolen sluttet å være kirkens trosopplæring, er det ikke da på tide at religionsfaget i grunnskolen endelig blir et ordinært skolefag på linje med samfunnsfag, norsk og matematikk?

Gå til innlegget

Majoritetens blindsone

Publisert rundt 2 måneder siden - 517 visninger

Det er lett å latterliggjøre sørlandspolitikere og vestlandspastorer som kjemper mot yoga. Men klarer vi å se hvorfor latterliggjøringen er problematisk?

Det er kanskje ikke så rart at det vekker oppmerksomhet når vestlendinger og sørlendinger klager over at det gjennomføres yoga i norsk skole og blant norske kristne. For hva er vel mer latterlig enn en pastor eller politiker som er redd for yoga?

Det er ikke første gang yoga i skolen problematiseres. Det skjer ved ujevne mellomrom, og det vekker stort sett muntre, sjokkerte eller latterliggjørende reaksjoner, særlig i kommentarfeltene på Facebook og i avisene. Også fra humanister og skolegudstjenestemotstandere.


Religiøse opprinnelse. Den siste måneden er det særlig i avisen Sunnhordland at debatten har gått, etter at pastor Jens Thoresen advarte kristne mot å delta i yoga som treningsform. Både han og lærer Eivind Gjerde har trukket frem yogaens religiøse opprinnelse som begrunnelse for at yoga er å innlate seg med noe ukristelig.

Dette har blitt møtt med protester fra Solfrid Hellesøy Sigveland, som sitter i soknerådet til Kvinnherad kyrkje, og buddhisten Jeshua Sirisai Skaale, som begge hevder at kristendommen er kompatibel med både meditasjon og yoga.

Men den som har vekket den nasjonale oppmerksomheten er Oddvar Østreim (Frp) fra Froland. I et kommunestyremøte hevdet han at yoga i skolen, og i kommunale institusjoner, var «i strid med Grunnloven».

Sammen med påstander om at yoga i skolen truer den kristne kulturarven, er det kanskje ikke så rart at det avstedkommer reaksjoner av den lattermilde sorten. For oss som kjemper mot forkynnelse og religionsutøvelse i norsk skole er det likevel på plass med en liten tenkepause før vi trekker altfor mye på smilebåndet.


Tett kobling. Det kan være lett å anse yoga som helt vanlig trening, som en slags inspirerende bøy og tøy for voksne kvinner; som bare enda en måte å få seg et mentalt pusterom i hverdagen; eller som en slags religionsnøytral form for meditasjon.

Det er likevel ingen tvil om at yoga også er knyttet til religiøs praksis. En del yogatrenere/-lærere praktiserer yoga uten nevneverdige referanser til religiøs praksis, tankesett eller lære, men dette er ikke hovedregelen. Jeg deltar tidvis på yogatimer på mitt lokale treningssenter, et helt vanlig treningssenter i Bergen. Til å begynne med ble jeg overrasket over hvor mange referanser det var til religiøs lære og praksis - og til New Age og det alternative.

På tross av utallige påstander om at bekymringer sitter i hoftene og beskjeder om å «kjenne på energiene», har det fungert helt greit med min nåværende yogalærer, som tross alt holder det på et ganske moderat nivå. Så lenge jeg tuner ut slike påstander og utsagn. Mer utfordrende har det vært de gangene det har vært en vikar med et mer fargerikt religiøst eller alternativt språk.


Den subjektive opplevelsen. Uansett som yogaen i skolen er en del av kroppsøvingsfaget eller religionsfaget, er det rimelig å anta at det ikke er den mest religiøse varianten som blir praktisert. Likevel er det ikke hvorvidt yogaen faktisk inneholder religionsutøvelse eller ikke, som er viktig i en skolesammenheng. For akkurat som med skolegudstjenester, er det den subjektive opplevelsen av at dette er forkynnelse, religiøs praksis eller i strid med ens religiøse eller filosofiske overbevisning, som er det viktige.

Selv om vi klarer å etablere en skole fri for det som vi alle kan enes om er religionsutøvelse, vil det alltid være behov for en fritaksparagraf. Fritaksparagrafen beskytter livssynsminoritetene mot aktiviteter i skolen som foreldre og/eller elever opplever som problematiske ut i fra deres eget livssyn - enten majoriteten og praksis er kristen, humanistisk, eller noe helt annet. Det vil alltid være blindsoner hos majoriteten og behov hos medlemmer av nye eller gamle religioner eller livssyn som kommer i konflikt med praksis i skolen. Nettopp derfor trenger vi en fritaksparagraf i skolen - slik vi har i dag - også i fremtiden.


Minoritet og majoritet. Som forkjemper for en skole uten religionsutøvelse eller forkynnelse, er jeg godt kjent med latterliggjøringen som metode: Hva er det som er så skadelig med en skolegudstjeneste? Hva er jeg så redd for? Har jeg en skjult agenda, tro? Vil jeg heller ha islam inn i skolen?

Anklagene kommer fra kristne nordmenn så vel som ateistiske nordmenn. Men at enkelte standpunkter fremstår som «latterlige», «unødvendige» eller «paranoide» for andre, er ikke et argument for noe som helst. Det er bare en rapport fra avsenderens følelsesliv. Tilsvarende i «yoga-saken».

Noen ganger er vi som livssynshumanister en minoritet, andre ganger tilhører vi majoriteten i samfunnet. TNS Gallups befolkningsundersøkelse på vegne av Human-Etisk Forbund fra 2016 forteller oss at vi stadig oftere vil være en del av majoriteten. 50 prosent av befolkningen anser seg selv for å ha et humanistisk livssyn eller et livssyn uten en bestemt gudstro.

Dette vil ikke nødvendigvis bety at vi vil være enige, men vi vil oftere befinne oss i flertallet. Da er det viktig at vi ikke tar med oss de uheldige sidene ved å tilhøre flertallet. Det er viktig at også vi kan se bjelken i vårt eget øye.



(Teksten ble første gang publisert på fritanke.no)

Gå til innlegget

Moralisme er ikke løsningen

Publisert 3 måneder siden - 654 visninger

Metoo avdekker ikke et moralsk forfall. Metoo handler om at uretten, som ikke er ny, blir synlig.

«Hit, men ikke lengre», skriver Usman Rana i Vårt Land 15. januar. Teksten hadde fungert bedre om de ikke hvilte på en ide om at det er den moderne ungdomskulturen og promiskuiteten som legger grunnlaget for #metoo-sakene vi ser i dag. Løsningen på problemet er bedre seksualitetsundervisning, ikke mer moralisme.

Det er særlig ungdomskulturen som Rana fremstiller som et problem. Det er den han mener er særlig viktig for å forstå hvordan menn kan få «en så sviktende moral og dømmekraft i møte med kvinner». Her faller jeg litt av lasset – det er ingenting som tyder på at den oppførselen vi nå ser er noe nytt. Det som er nytt er at det er skapt et rom for å snakke om denne ukulturen i bedrifter, organisasjoner, og partier.

Pornografien er forsåvidt relativt ny, men maktmenneskers og menns utnytting av kvinner og personer lenger ned på rangstigen var vanlig lenge før pornografien ble tilgjengelig via et tastetrykk. Det er heller ikke slik at det er noen grunn til å tro at den ««tinderske» promiskuiteten» har medført noen nevneverdig oppgang i seksuell trakassering i hverdagslivet til landets kvinner og ungdommer.

Vi må allikevel klare å finne noen svar på hvorfor vi har kommet dit vi har kommet. Det er nok mer historisk korrekt å se på de patriarkalske maktstrukturene og hierarkene som nettopp har formet relasjonene mellom kjønnene frem til i dag, og som i stor grad fortsatt former disse relasjonene. Den skamkulturen som har fulgt med på kjøpet har vanskeliggjort det å snakke om seksualitet, om seksuelle overgrep, og om seksuell trakassering. Moralismen har styrket overgriperne.

Det vi trenger for å få en slutt på det meste av denne ukulturen bygger på særlig to elementer. Først og fremst er det nødvendig at bedrifter, organisasjoner og partier slutter å beskytte ledere, tillitsvalgte og andre med lang fartstid som utnytter yngre medlemmer, trakasserer, særlig, kvinnelige medlemmer, og som misbruker den tilliten og makten de har.

Det andre viktige som vi må gjøre er å sørge for at vi har en god, helhetlig, og gjennomgående seksualitetsundervisning i skolen. En seksualitetsundervisning med et godt og tydelig fokus på grenser, identitet, og integritet, i tillegg til å få med all den kunnskapen elevene og den oppvoksende generasjonen trenger for å leve gode liv med sin seksualitet.

Seksualitetsundervisningen må bygge på gode holdninger om respekt for oss selv, for andre, og for egne og andres grenser. Disse grensene er individuelle – det som er greit for noen er ikke greit for andre, og motsatt. Her er det lite som er svart og hvitt, det er derimot mange gråtoner og mange farger i alle nyanser. For å oppnå dette fokuset hos ungdommer kreves det at alle lærer å trekke opp egne grenser, og bli trygg på at de selv eier fasiten på hvor deres grenser skal gå. De må blir tillært gode kommunikasjonsvaner, også når det kommer til å snakke med potensielle romantiske partnere om hva de liker, hva de ikke liker, hva de vil være med på, og hva de ikke vil være med på.

Det er også viktig å lære dem å ta i mot denne typen beskjeder på en god måte, slik at ytringen blir møtt med respekt. Det er dette som vil forhindre fremtidige trakasseringssaker.

Moralisme er ikke nøkkelen for å forhindre flere #metoo-saker i fremtiden – å fjerne sanksjonsfriheten for maktmennesker, og å sikre ungdommene god seksualitetsundervisning og trygghet på egne grenser vil gjøre det.

 

Trykket i Vårt Land 18.01.2018

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Fordekt rasisme
5 minutter siden / 345 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Ser du ulven?
10 minutter siden / 7947 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Ser du ulven?
16 minutter siden / 7947 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Ser du ulven?
25 minutter siden / 7947 visninger
Tore Danielsen kommenterte på
9. April vil aldri skje igjen!
33 minutter siden / 482 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Ser du ulven?
36 minutter siden / 7947 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Ser du ulven?
39 minutter siden / 7947 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ser du ulven?
43 minutter siden / 7947 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 1 time siden / 7947 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 1 time siden / 7947 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 1 time siden / 7947 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 1 time siden / 7947 visninger
Les flere