Christian Lomsdalen

Alder: 33
  RSS

Om Christian

Lektor i samfunnsfagene og religionsfagene.

Følgere

Skolegudstjenester i seg selv har liten læringsverdi

Publisert 20 dager siden - 331 visninger

Biskop Halvor Nordhaug skriver på Verdidebatt et tilsvar til Jens Brun-Pedersen fra Human-Etisk Forbund hvor førstnevnte snakker om den «vanskelige skolegudstjenesten» som en «øvelse i å leve med ulik tro i et samfunn som er grunnleggende preget av kristendommen». Problemet er bare at skolegudstjenestene i seg selv har liten læringsverdi i dette perspektivet.

Biskop Halvor Nordhaug skriver på Verdidebatt et tilsvar til Jens Brun-Pedersen fra Human-Etisk Forbund hvor førstnevnte snakker om den «vanskelige skolegudstjenesten» som en «øvelse i å leve med ulik tro i et samfunn som er grunnleggende preget av kristendommen». Problemet er bare at skolegudstjenestene i seg selv har liten læringsverdi i dette perspektivet. 

I innlegget hevder Nordhaug at skolegudstjenestene «lar elevene oppleve at vi i dette samfunnet ikke står sammen om alt og ikke kan gjøre alt felles, og at dette kan noen ganger vil oppleves som vanskelig for fellesskapet i klassen». Det er ikke til å stikke under en stol at denne læringen er svært ensidig rettet. Det er bare ett trossamfunn som blir tilgodesett med normativt oppfordret deltagelse fra elever på sine religiøse seremonier, og alle vi andre som må stå og se på at vi blir forskjellsbehandlet på bakgrunn av tro og livssyn. Det ligger heller ingen bearbeidelse av «dette fenomenet» som ville vært nødvendig for å kunne kalle det en læringsopplevelse.

Hvis skolegudstjenester skulle vært en slik øvelse så ville det krevd noe mer enn det vi ser i dag. Da måtte gudstjenestebesøkene ha blitt organisert på en annen måte med blant annet en briefing før selve gudstjenesten om innhold i gudstjenesten, med blant annet fokus på denne forskjellen som skapes mellom elevene og mer. I tillegg vil elevene måtte ha fått en debrifing om nettopp de samme temaene og for å lime elevgruppen sammen igjen. Samtidig måtte begge disse to oppleggene ha inneholdt en analyse av dette fenomenet, med fokus på at gudstjenestene på samme tid er et tidligere majoritetsfenomen, men etterhvert nå som et minoritetsfenomen. Dette blir likevel faretruende nær religionsundervisning om en skulle gått inn på et slikt opplegg som ville kunne gitt en faktisk øvingsverdi. En religionsundervisning som ville vært problematisk ut i fra et menneskerettslig perspektiv. Særlig da ville dette med at man bare deltar på religiøse seremonier i ett trossamfunn vært problematisk, siden en da vil tydelig kunne snakke om en forkynnende religionsundervisning.

Det er verdt å merke seg at alle formåls- og plandokumenter i skolen forteller oss at vi skal motarbeide splittelse, gruppedannelse, utenforskap og så videre. Inkludert den nye «arbeidsmiljøloven» for elevene, kapittel 9A i Opplæringsloven. Samtidig ser vi at stort sett resten av dokumentene som kommer ut av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet uttaler akkurat det samme og understreker behovet for å skape gode relasjoner og motvirke utenforskap. Inngangen som biskopen velger i sitt tilsvar er i direkte strid til dette.

Ellers ville en jo kunne se for seg et opplegg som ville vært mer i tråd med det Halvor Nordhaug skisserer om en øvelsesarena på dette området. Et slikt opplegg kunne vært utarbeidet slik at elevene forskjellige år i grunnskolen deltar på religiøse seremonier hos forskjellige tros- og livssynssamfunn. Et år er de hos en moske og deltar i bønnen der, et år er de et buddhisttempel og gjennomfører en seremoni der, et år i et hindutempel og ofrer der, og så videre. Så kan de på grunn av kristendommens historiske posisjon i Norge få delta hos Den norske kirke både i løpet av barneskolen og ungdomsskolen. Sammen med gode før- og etter-opplegg ville dette kunne gitt reell læringsverdi, om religion, mangfold, tradisjon, og det å leve sammen med andre som tror og mener noe annet enn det jeg/vi/flertallet/og så videre gjør.

Et slikt opplegg vil kreve at vi sluttet med dagens ordning for gudstjenester i skoletiden, og at vi la opp deltagelsen i disse ritualene ut i fra når i året disse festene og markeringene tradisjonelt sett skal bli holdt eller når det passer best for de enkelte tros- og livssynssamfunnene. Det kan ikke lenger være slik at dette får et element av semesteravslutning. Det ville også være nødvendig å faktisk sikre at det ble gjennomført gode alternative læringsopplegg til denne deltagelsen i de ulike tros- og livssynssamfunnene, for det er ingen tvil om at mange mennesker har et problem med å la barna sine delta på religiøse seremonier i tros- og livssynsamfunn de selv ikke tilhører.

Som religionslærer ville jeg synes at et slikt opplegg ville vært det var utrolig spennende og jeg tenker at det kunne ha blitt plassert inn i en god faglig ramme basert på gode didaktiske og pedagogiske prinsipper. I motsetning til å "automatisk" delta på den samme religiøse seremonien i det samme religiøse trossamfunnet 10-40 ganger i løpet av grunnskolen.

Gå til innlegget

Vi har allerede en veileder for skolegudstjenester

Publisert 8 måneder siden - 354 visninger

Den norske skole har allerede en veileder om gudstjenester i skoletiden, utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Problemet er at mange skoler ikke følger den.

Leiv Steinar Hovtun i Kristent Pedagogisk Forum ønsker den lovede veilederen for skolegudstjenester velkommen og ramser opp en rekke faktorer som han mener må være med i denne veilederen. Alle disse punktene er allerede dekket inn i dagens veiledning fra Utdanningsdirektoratet. Problemet er å få skolen til å følge alle punktene, alltid.

Dagens regelverk setter klare krav til skolene som skal godta invitasjoner fra Den norske kirke og andre kristne menigheter. Disse kravene burde heller ikke være spesielt forvirrende eller vanskelige å følge. Det ser likevel ut til å være et problem mange steder. Dette skyldes nok ikke ond vilje, men mer et utslag av tradisjonsblindhet. «Vi har jo alltid gjort det slik». Gammel vane kan virkelig være vanskelig å snu, selv om en har hatt mer eller mindre det samme regelverket i 9 år.

Det er likevel slik at selv om regelverket hadde blitt fulgt til punkt og prikke overalt så er det vanskelig å påstå at fritaksmuligheten er reell. Med tanke på at skolen er et fellesskap hvor alle skal gjøre det samme og være med på det samme, og det sosiale stigmaet som følger av å gjøre noe annet enn resten. Å skille seg ut er vanskelig.

Jeg vil likevel gi Hovtun rett i en ting. Gudstjenester bør være av interesse for alle å ha overvært en gang eller to. Dette er likevel noe helt annet enn de 10-40 gangene gjennom skoletiden som det er snakk om i dag og som jeg leser at Hovtun ønsker. Dagens situasjon er i det hele tatt skolegudstjenestenes verste fiende. I dag begunnes ikke gudstjenestene med læring. Vi må bort i fra disse årlige forkynnelsene for at gudstjenester, bønn i moskeer, og andre religiøse ritualer kan komme inn som et læringselement for å forstå forskjellige religioner og livssyn

 

Trykket i Vårt Land 25 april 2018.

Gå til innlegget

Det blir ikke ro om skolegudstjenestene

Publisert 8 måneder siden - 172 visninger

De konservative partiene håper at et vedtak om at alle skoler må ha gudstjenester i skoletiden skal skape ro om skolegudstjenestene, det vil ikke bli resultatet.

Kristelig Folkeparti fremmet i fjor et forslag om at alle skoler må takke ja til invitasjoner fra Den norske kirke hvis menighetene tilbyr gudstjenester i skoletiden. Med dette forslaget så håper Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet å «samle de ikke-sosialistiske kreftene om en felles holdning for å unngå de årlige, lokale omkampene om skolegudstjenester før jul». Dessverre vil ikke et vedtak i tråd med dette forslaget føre til noen vesentlig ro om skolegudstjenester.

De store årlige debattene har de siste årene blitt startet av de som ønsker skolegudstjenester. Bispemøtets uttalelser i forfjor og Kristelig Folkeparti sitt forslag i fjor. Når det snakkes om årlige og lokale omkamper så er det primært sett snakk om nyhetsoppslag og debattinnlegg som forteller om skoler som ikke klarer å følge Utdanningsdirektoratets regelverk. Det er med andre ord foresatte, lærere, og andre som ønsker livssynslikestilling som viser til problematisk praksis i de lokale skolene. Mange steder er det dessverre slik at skoler ikke lager gode og likeverdige alternativer, ikke gir nødvendig informasjonen ut til foresatte og elever i tide, eller ikke husker at øving til skolegudstjenester er problematisk. Dette problemet vil ikke forsvinne ved at man tvinger 5-600 flere skoler til å inkludere religionsutøvelse i skolehverdagen sin før jul.

Når foreldre, lærere og andre får sin stemme hørt i media om skolegudstjenestene handler dette i liten grad om kampen mot selve ordningen. Ikke i praksis og ikke ute på hver enkelt skole eller i hver kommune. Dessverre, for om det er en debatt som hadde hatt behov for en prinsipiell innstilling så er det denne debatten. Det er i utgangspunktet problematisk at vi legger til rette for religionsutøvelse i undervisningstiden for alle elevene. Selv om skolene hadde fulgt regelverket til Utdanningsdirektoratet til punkt og prikke så ville dette vært med på å skape et skille mellom de elevene som deltar og de elevene som ikke deltar. Særlig når det praktiseres øving i forkant av disse gudstjenestene slik det gjøres mange steder.

Det er godt å lese at Venstre synes det er problematisk å bli enige med de andre partiene om en slik skolegudstjenestetvang for skolene som Kristelig Folkeparti ønsker. Venstre bør her kjenne sin besøkelsestid som et liberalt og sekulært parti med fokus på menneskerettighetene og likebehandling. Dette forplikter, blant annet bør det ligge i dette en respekt for at skolen bør være et fristed hvor elevene slipper religiøs forskjellsbehandling.

Hovedproblemet for de aller fleste som går til avisene eller ber om hjelp på dette området er at skolene ikke følger regelverket. Når det ikke ligger noen innskjerpelser til regelverket for denne typen aktiviteter og det heller ikke ligger inne noen oppfordringer til kommuner og skoleeiere om å skjerpe kontrollen med skolene på dette området vil vedtaket vil med all sannsynlighet kun ha en negativ påvirkning på skolenes evne til å følge dette regelverket.

Om Høyre, Kristelig Folkeparti, og Fremskrittspartiet tror at de årlige avisskriveriene og kampene forsvinner når de tvinger alle skolene til å ha gudstjenester i skoletiden så tar de grundig feil. 

 

Trykket i Vårt Land 05. april 2018.

Gå til innlegget

Kirkeasyl, en nødvendig sikkerhetsventil

Publisert 9 måneder siden - 569 visninger

Som humanist er jeg er prinsipielt enig i at samfunnet ikke kan akseptere at trossamfunns lokaler skal fungere som lovløse eller straffefrie. Jeg tror allikevel at kirkeasyl fremdeles er en nødvendig sikkerhetsventil.

Mitt utgangspunkt er at kirkeasylet ikke bør fjernes nå. Det er fordi jeg ser problematiske sider ved den norske behandlingen av enkeltskjebnene som kommer til Norge for å søke trygghet – fordi systemet ikke fungerer. Som humanist anser jeg at vi som samfunn har ansvar for våre medmennesker, også der hvor rettstaten feiler.

Vi vet at UDI og UNE manglende kunnskaper om blant annet kristendom, islam og det å leve som LGBTIQA+-person. Det har blitt bevist gjennom mangfoldige nyhetssaker, nå sist når UDI ikke visste at kristendommen anser 25. desember for å være Jesus fødselsdag. Vi har også sett saker fra England hvor ateister har blitt nektet asyl på grunn av manglende kjennskap til Platon og Aristoteles.

Verre er det at Norge sender mennesker tilbake til land som er langt fra trygge. Selv uten tilleggsbelastningen av å være ung og uten familie, LGBTIQA+-person, eller konvertitt. Retur av mennesker til internflukt og til land som Eritrea eller Afghanistan hårreisende.

Ut i fra et likebehandlingsperspektiv og et juridisk perspektiv er det soleklart at kirkeasylordningen er uheldig. Det er dypt problematisk om det skal være lommer i det norske samfunnet hvor norsk lov ikke skal gjelde. At ordningen ikke er knyttet til hellighet eller det hellige rom, men til en respekt for kirken forsterker det problematiske.  Nå er det mulig å søke tilflukt i bygningene til forskjellige kristne trossamfunn og retninger, men ikke hos «oss andre». 

Frem til vi kan se at Norge behandler mennesker med beskyttelsesbehov på en god måte må kirkeasylet bestå. Til vi ikke lenger sender mennesker tilbake til utrygge områder, og til vi er sikre på at UNE og UDI forstår problematikken som konvertitter og LGBTIQA+-personer står ovenfor. Derfor er kirkeasylordningen nødvendig som en sikkerhetsventil, dessverre.

 

Publisert i Vårt Land 28. mars 2018.

Gå til innlegget

Er tiden inne for å gjøre KRLE til et ordinært skolefag?

Publisert 9 måneder siden - 2158 visninger

Innholdet i alle fag i grunnskolen og fellesfagene i videre-gående skole skal oppdateres. Kan vi benytte anledningen til å gjøre KRLE-faget til et ordinært skolefag?

Egentlig, juridisk sett, så skulle en tro at jeg med dette var i ferd med å slå inn en åpen låvedør. Opplæringsloven har etter rabalderet med KRL-saken slått fast at «Kristendom, religion, livssyn og etikk er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar». Dette er likevel ett av de elementene som er med på å bygge opp under religionsfaget i grunnskolen som et ekstraordinært fag. Som Tywin Lannister sier i Game of Trones: «Any man who must say I am the king is no true king».

Egen lovparagraf. Hvis man ser videre etter i opplæringsloven, så finner man raskt ut at det ikke finnes noen andre fag, verken i grunnskolen eller videregående skole, som har en egen lovparagraf. Det er med andre ord det eneste faget som har fått og krever politisk behandling i Stortinget før det blir endret. Og endret har det blitt. Selv har jeg som elev vært med på tre slike grunnskolefag om religion, og enda ett som lærer. Da jeg begynte i skolen i 1991, så het faget Kristendomskunnskap, før det i 1994 ble Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL), så i 2005 ble det Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL), og før det i 2008 endte opp som Religion, Livssyn og Etikk (RLE). Dette ble fulgt opp av endringen eller tilbakeføringen i 2015 til Kristendom, Religion, Livssyn og Etikk (KRLE).

Ved siden av å være det eneste faget som krever stortingsbehandling, og det eneste faget som bytter navn oftere enn det ramler inn norske medaljer i et vinter-OL, så er religionsfaget det eneste faget hvor en finner en bestemmelse om tidsbruken i faget. Det er blitt bestemt at et av områdene i faget, kristendom, skal få rundt halvparten av tiden i faget. Uavhengig av hvor mye tid den fagutdannede pedagogen anser det som nødvendig å bruke på hvert tema for at elevene skal oppnå den ønskede og nødvendige kompetansen.

Det stramme grepet. Samfunnet bør kunne stole på at vi lærerne klarer å gjennomføre undervisningen på en god måte i dette faget som i alle andre fag. At vi klarer å fordele temaene basert på didaktiske og faglige vurderinger basert på hva elevene har behov for. Samfunnet må også løse opp det stramme grepet som politikerne har på dette faget i dag. Vi må også kunne forvente at faget får være i fred for politiske endringer, over tid, slik at vi kan se effekten av de endringene som gjøres og det arbeidet som gjøres - akkurat som andre, ordinære, skolefag.

Det er snart 50 år siden skolen sluttet å være kirkens trosopplæring, er det ikke da på tide at religionsfaget i grunnskolen endelig blir et ordinært skolefag på linje med samfunnsfag, norsk og matematikk?

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 76914 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43284 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34716 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27693 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22370 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22106 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 19981 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 18974 visninger

Lesetips

En iboende verdighet
av
Erik Lunde
rundt 5 timer siden / 83 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
rundt 5 timer siden / 63 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
rundt 5 timer siden / 79 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
rundt 5 timer siden / 72 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
rundt 5 timer siden / 80 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
1 dag siden / 164 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
1 dag siden / 342 visninger
Feil om Engelbretsdatter
av
Kristin Norseth
1 dag siden / 157 visninger
Les flere

Siste innlegg

Gode og dårlige kommentarer?
av
Toril Søland
rundt 1 time siden / 57 visninger
@Karl Øyvind Jordell
av
Njål Kristiansen
rundt 2 timer siden / 61 visninger
Al Gore som president?
av
Roald Øye
rundt 2 timer siden / 46 visninger
Brexit - sjakk-VM på engelsk.
av
Njål Kristiansen
rundt 3 timer siden / 42 visninger
Døende på flyttefot
av
Astrid Rønsen
rundt 3 timer siden / 36 visninger
Grep mot mannedebatt
av
Vårt Land
rundt 3 timer siden / 74 visninger
Innen 2020 får vi 5G. Hva innebærer det?
av
Toril Søland
rundt 3 timer siden / 21 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
rundt 5 timer siden / 83 visninger
Kanossagang på NRK
av
Hanne Linn Skogvang
rundt 5 timer siden / 205 visninger
Les flere