Maren Ninni A. Lockertsen

Her sitter jeg, på flyplassen og "slår ihjel" tid før flyet mitt skal gå. Og rundt i hodet mitt surrer tekstene fra gårdagens gudstjeneste, om baktalelse, om dom og det å dømme, og om Kain som slo ihjel Abel. Jeg må publisere de for dere, slik at dere skjønner hva jeg tenker på:

Jak 4,11-12

Ikke baktal hverandre, mine søsken. Den som baktaler en bror eller dømmer en bror, baktaler loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da gjør du ikke hva den sier, men setter deg til doms over den. Det er én som er lovgiver og dommer, han som har makt både til å frelse og til å ødelegge. Men hvem er du som dømmer din neste?

1 Mos 4,8-15

Siden sa Kain til sin bror Abel: «Kom, så går vi ut på marken!» Og mens de var der ute, fór Kain løs på sin bror Abel og slo ham i hjel. Da sa Herren til Kain: «Hvor er din bror Abel?» Han svarte: «Jeg vet ikke. Skal jeg vokte min bror?» Da sa Herren: «Hva er det du har gjort? Hør, din brors blod roper til meg fra jorden! Nå skal du være bannlyst fra den jord som åpnet munnen og tok imot din brors blod fra din hånd! Når du dyrker marken, skal den ikke mer gi deg sin grøde. Hjemløs og fredløs skal du være på jorden.» Da sa Kain til Herren: «Min straff er så stor at jeg ikke kan bære den. Se, i dag driver du meg bort fra landet. Jeg må gjemme meg for deg. Jeg blir hjemløs og fredløs på jorden, og den som finner meg, kommer til å slå meg i hjel.» Men Herren sa til ham: «Nei! Slår noen Kain i hjel, skal det hevnes sju ganger.» Og Herren satte et merke på Kain for at ingen som møtte ham, skulle drepe ham.

Matt 7,1-5

Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Eller hvordan kan du si til din bror: 'La meg ta flisen ut av øyet ditt', når det er en bjelke i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.

Det er harde ord. Og det er kloke ord. For hvem er flinkere enn oss mennesker til å dømme de som står ved siden av oss? Vi dømmer på forhånd, vi snakker stygt om andre bak deres rygg og vi er så fullspekkede av fordommer at det halve kunne ha vært nok. Det gjelder oss alle på en eller annen måte. Har vi ikke fordommer mot mennesker med en annen hudfarge enn oss, så har vi fordommer mot naboen som nettopp har kjøpt seg ny bil. Eller vi har fordommer mot ungjenta som ble gravid så alt for tidlig. Eller den konservative kristne som er imot homofilt ekteskap. Listen er lang, uten tvil. Der er alltid ett eller annet som vi ikke liker, som vi er misunnelige på eller som vi mener skulle ha vært annerledes. Bare tenk etter; du finner nok noe du også.

Og så kommer disse tekstene. På en helt vanlig søndag. Og folkene i kirkebenken får kanskje litt sjokk. Og så får de den; "nå skulle naboen min ha vært her og hørt! Den satt tenker jeg, endelig sier presten det som den og den og den skulle ha hørt. Hah!"

Jiis... Jeg sier bare; fei for di ega dør først!

Vi har alle en bjelke i vårt øye, på en eller annen måte. Og den tar tid å pirke ut. Men den MÅ ut, før vi kan i det hele tatt begynne med å instruere andre i hvordan de skal leve. Se på meg; her kommer jeg, ung kvinnelig prest til helt ny plass. Jeg gjør ting å andre måter enn det somo har vært gjort før. Tro ikke at det ikke prates om det. Og kan hende kommer bare en brøkdel tilbake til meg. Nå skulle dette ikke være noe forsvar for meg selv, men det var kun et eksempel. For er det en ting som ikke lager noe annet enn dårlig stemning og såre følelser, så er det baksnakking og sladder. Jeg kaller det for bygdedyrets lillebror. - skrekkelig glad i kaffe med melk i og kaker til.

Si meg, er det ikke bedre å gå direkte til den personen man har problemer med og si det rett ut? Så får man ta det derfra. Har man ikke "guts" til å gjøre det, så bør man da også holde seg for god til å bringe sladder og visvas ut til andre. Les tekstene en gang til. Sakte. Og nøye. Se hva de sier. Det er en vekker til oss alle, virkelig.

Kain går så langt som til å drepe sin bror på grunn av misunnelse. Og han er totalt likegyldig i etterkant. Går vi så langt i vår fordømmelse og våre handlinger? Det finnes flere måter å drepe et menneske på enn å slå det ihjel, husk det. Den farligste måten er å bryte det ned ved hjelp av ord.

Det er ikke opp til oss å dømme det mennesket som står ved siden av oss. Dømmer du den som står ved siden av deg, har du ikke mulighet til å kunne se for et flott menneske det er. Og når du ikke har mulighet til å se hvilket flott menneske det er, så har du heller ikke muligheten til å la deg engasjere. Det motsatte av kjærlighet er ikke hat; det er likegyldighet. Og med den dommen vi enkeltmennesker har så lett for å komme med ovenfor andre, kommer likegyldigheten snikende. Og hvilken verden er det vi skaper da? Hvem er du som dømmer din neste?

Hvem er du som dømmer din neste?

Jeg kan ikke påberope meg å være omvendt. Ikke det å ha opplevd en skjellsettende milepæl i livet mitt innenfor feltet religion/religiøsitet heller. Ikke kan jeg si at jeg har hørt Gud tale til meg. Ei heller har jeg opplevd mennesker komme bort til meg for å si meg noen velvalgte ord som har gått rett inn i ryggmargen og forblitt der. Ikke kan jeg si at jeg føler noe gudsnærvær hverken i kirkerom eller på prestekontoret. Og jeg tror aldri jeg har kunnet slått opp tilfeldig i Bibelen og funnet noen mening som stemte inn i øyeblikkets kontekst.

Det er mye jeg ikke har opplevd i mitt ennå korte liv. Enkelte ganger misunner jeg dem som tilsynelatende har opplevd mer enn meg. Og så tar jeg meg i det etterpå; denne misunnelsen. For vel er det mye jeg ikke har opplevd. Men det er også mye jeg har opplevd. Noe av det kan forklares, noe kan ikke forklares og noe må du bare ha vært der for å skjønne hvordan det var.

Jeg har vært nødt til å sette bilen i fri for å få minst mulig støy rundt meg på tur over Magerøya ned til idylliske Gjesvær i et skaperverk som slo meg nærmest i svime. Jeg har kjent tårer i øynene og sjelen gjøre et hopp idet blikket mitt har møtt barnets blikk over døpefonten. Jeg har hatt kattunger sovende på fanget mitt i flere timer. Jeg har opplevd den store kjærligheten. Jeg har kjent vreden over verdens urettferdighet og maktesløsheten i møte med døden. Jeg har våknet om morgenen og takket Gud for dagen som var over og som aldri kommer igjen, og for dagen som kommer med ny giv for oss alle. Jeg har lagt hånden på hjertet og kjent at jeg virkelig er elsket. Jeg er et menneske i prosess, jeg kan ikke knipse med fingrene.

Gjør dette meg til mindre kristen enn andre? Gjør dette meg til disse tusenvis som enkelte mener bare står som listefyll i statskirkens medlemsregister?

Eller gjør dette meg til en like mye kristen som den som har følt omvendelsen virke på kroppen som er så heldig å ha direktelink til vårherre?

Jeg velger å tro det siste. I bunn og grunn er vi vel alle velkomne til Kristus. Med eller uten bagasje.

Nå har jeg lest ganske mange innlegg her inne, samt svar på innlegg. Det jeg tar meg selv i å reagere på, er en lennfeldig bruk av religiøse og etniske merkelapper i debattvrimmelen.

Et eksempel er bruken av begreper som nordmann - muslim i kommentarfeltet på I. Hassans innlegg "Se til dronningen". Her brukes det etniske begrepet nordmann som en "motsats" til det religiøse begrepet muslim. Det korrekte ville ha vært å brukt begrepet kristen i forhold til muslim, og nordmann i forhold til annen etnisk forankring.

Å være nordmann/norsk er ikke ensbetydende med å være kristen. Ei heller er det å være muslim ensbetydende med å være innvandrer i norge (eksempelvis). Et kjapt søk på trossamfunn i Norge (Statistisk sentralbyrå), viser oss et stort mangfold.

Per 1. januar 2009 var Norges folketall nesten 4.8 millioner. Av disse var i 2007 (siste tall tilgjengelig) 3,87 millioner medlemmer i Den norske kirke. Per 1. jan. 2008 var det 411 790 personer registrert i trossamfunn utenfor Den norske kirke, som fordelte seg slik: Baha'i: 1024p, Buddhisme: 11 038p, Hinduisme: 4566p, Islam: 83 684p, Jødedom: 850p, Kristendom: 226 969p, Sikhisme: 2537p, Livssyn: 80 659p, og Andre: 463p. I tillegg til de registrerte medlemmene finnes det nok også mange som ikke er registrerte; både folk med en ny-religiøs forankring og andre som ikke har meldt seg inn i noen bestemt organisasjon.

Hva viser dette oss? Dette viser oss en pluralitet i det religiøse uttrykket blant det norske folk.

Så folkens: hold tunga beint i munnen og tenk dere om før dere taster ned begreper som ikke hører sammen.