Lars Jørgen Vik

Alder: 72
  RSS

Om Lars Jørgen

Sosiolog. Tidligere førstelektor ved Høyskolen i Volda.

Følgere

Den norske kyrkja og dei raudgrøne

Publisert rundt 1 måned siden - 193 visninger

Nestleiarane i dei raudgrøne partia har kome med nye tonar om Den norske kyrkja. Dei ville ha prioritert DNK sterkare dersom dei hadde regjeringsmakt enn det den noverande regjeringa gjer. Kvifor?

Den 25. mai kunne Vårt Land fortelje at Hadia Tajik, Anne Beate Tvinnereim og Kirsti Bergstø, nestleiarane i Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ikkje var nøgde med regjeringas politikk overfor Den norske kyrkja. Dei frykta for at regjeringa ville svikte «når ny finansieringsordning skal utmeisles». Hadia Tajik: «Regjeringen har ikke gått langt nok i å si at kirken skal ha en særstilling også i fremtiden.» Dei tre nestleiarane meinte at omtalen av den kristne kulturarven ville ha fått langt større merksemd og omtale i ei eventuell raudgrøn regjeringserklæring enn det som er tilffelle i det ideologiske grunnlaget for dagens regjering.


Journalisten spurde om dette kunne tolkast som eit KrF-frieri, men fekk ikkje noko klart svar på spørsmålet. Men det er nok ikkje omsynet til KrF som er den viktigaste årsaka til desse nye tonane frå dei raudgrøne. Poenget er at Statskyrkja i løpet av dei siste åra i sterkare grad enn før har vorte dei raudgrøne partias kyrkje. Eg minner om at fire av dei fem bispekandidatane ved det siste bispevalet i Sør Hålogaland hadde vore/var aktive kommunepolitikarar for SV og Arbeiderpartiet. Kommunepolitikaren Ann-Helen Fjeldstad Jusnes (AP) vart vald. Den nye biskopen i Oslo, Kari Veiteberg, er bekjennande SV-ar.


I denne samanhengen må vi også trekke inn feminismedimensjonen. Når dei tre ovanfor nemnde kvinnene no ser ut til å ville vere endå rausare overfor Den norske kyrkja enn det regjeringa er, har det mellom anna samanheng med at heile toppleiinga i kyrkja no består av kvinner. Både leiar og direktør i Kyrkjerådet er kvinner. Det same i Mellomkyrkjeleg råd. Erkebiskopen er også kvinne, i likskap med dei tre siste tilsette biskopane.

Gå til innlegget

Regjeringskrise tirsdag?

Publisert 4 måneder siden - 518 visninger

Ingen av stortingspartiene er interessert i regjeringskrise. Ikke Sylvi Listhaug heller.

Slik situasjonen er nå, lørdag, kl 18, er det vanskelig å vite om regjeringen vil overleve et eventuelt mistillitsvotum til justisministeren, og om det blir et slikt votum med etterfølgende regjeringskrise. Hvilken situasjon står vi i da? Det kan kanskje være nyttig å tenke i alternativer, scenarier.
Scenarie 1. På møte mandag den 19. bestemmer KrF seg for å stemme sammen med de andre opposisjonspartiene for RVs mistillitsforslag mot Sylv Listhaug, og regjeringen går av, i samsvar med norsk sedvane: Dersom én statsråd får mistillit, går hele regjeringen. Og hva slags regjering får vi da? Det er to minst to muligheter:
a. En mindretallsregjering av Høyre, KrF og Venstre.
b. En rød/grønn mindretallsregjering.
KrF har til nå avslått invitasjonene til å gå inn i regjeringen, men dersom de er med på å felle den, vil de nok føle et stort ansvar for å bidra til å få på beina en ny regjering, og selv delta i den. Dersom Gahr Støre får statsministeroppdraget blir det en regjering bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet.
Scenarie 2. Både KrF, Arbeiderpartiet og Senterpartiet har nå klart sagt at de kan akseptere at Listhaug fortsetter i regjeringen, men ikke som justis-/innvandringsminister. Dersom FrP og statsministeren aksepterer dette blir det ikke regjeringskrise.
Scenarie 2 er nå det mest sannsynlige utfallet. Men Listhaug kan ikke plasseres hvor som helst i regjeringen. Hennes sterke posisjon innad i FrP og hennes popularitet gjør at hun må ha et viktig departement. Samferdsel har vært en fanesak for FrP, og det er tradisjon for at lederen i Samferdselsdepartementet er tydelig og veldig synlig, og Listhaug vil helt sikkert kunne gjøre en god jobb i der. Kjetil Solvik Olsen, som i dag er samferdselsminister, er respektert i alle politiske leire, og vil helt sikkert kunne bli en god justisminister. En mulig tanke kunne være å la Jon Georg Dale og Listhaug bytte departement, men det er urealistisk og lite ønskelig sett fra FrPs side. Det var riktig nok der Listhaug begynte i regjeringen, men hennes status i sitt egtet parti og det politiske miljøet gjør at dette alternativet blir for puslete for henne. Jon Georg Dale er nok dessuten for uerfaren til å bekle rollen som justis-/innvandringsminister.
Denne løsningen, scenarie 2, vil kanskje være den beste for alle parter, trolig også for FrP. Også der er det nok en del som tenker at justisdepartementet ikke er det riktige for Sylvi Listhaug. Hennes lederstil og offensive personlighet ville nok ha vært langt mer nyttig og relevant i et annet departement, f.eks. Samferdselsdepartementet. Jeg ser ikke bort fra at Listhaug selv innser dette.
Sett fra opposisjonspartiene bør det være gunstig at Listhaug er statsråd, for Regjeringen er (ideelt sett og som regel) et sammensveiset team der alle statsrådene, og ikke minst statsministeren, påvirker og influerer og kontrollerer hverandre. Ja, til og med Listhaug blir til en viss grad styrt. Dersom Listhaug etter mistillitsvotum og regjeringskrise må gå tilbake til Stortinget, vil nok både den nye regjeringen og de andre opposisjonspartiene angre på at de tvang Listhaug ut i fri dressur i Stortinget. Hun ble denne uken utsatt for en sterkt ydmykende behandling i Stortinget, som delvis var selvforskyldt, og personer som blir utsatt for slikt vil i ettertid ikke alltid være lette å ha med å gjøre. Dette vet representantene i opposisjonspartiene godt, og det er selvsagt derfor de ønsker at hun fortsetter i regjeringen, men ikke som  justis-/innvandringsminister. Men hvordan dette ender er opp til FrP å avgjøre. Dersom de insisterer på at Listhaug skal fortsette som sjef i justis-/innvandringsdepartementet blir det regjeringskrise, og da får vi enten en Høyre/Venstre/KrF-regjering eller en rød/grønn regjering, slik som beskrevet ovenfor i «scenarie 1».

Gå til innlegget

Kampanjejournalistikk

Publisert 4 måneder siden - 252 visninger

Den 23. februar, kl 8 om morgenen, ble en afghansk familie som var i kirkeasyl i forsamlingshuset Betania i Øvrebygda i Fitjar kommune hentet ut av politiet. Lokalet eies av frimenigheten Nytt Liv. Menigheten opplyser selv at deres møtelokale er i sentrum av Sagvåg, «Ambassaden, Podlen 2, 5410 Sagvåg, (ca 300 m frå bensinstasjonen i Sagvåg i retning Heiane)». Se her: http://nyttlivsunnhordland.no/om%20oss.html
Politiets inngrep har avfødt svært omfattende skriverier i Vårt Land, og nå, to uker etter hendelsen, kan det være nyttig med en oversikt og tilbakeblikk på debatten.
Til nå har papiravisen publisert 31 innlegg om politiets aksjon. 26 av disse var kritiske eller sterkt kritiske til politiets handlemåte, 2 hadde et nøytralt/oppklarende innhold, mens 3 forsvarte politiets adferd. 18 av de kritiske innleggene og begge de nøytralt/oppklarende innleggene var skrevet av avisens medarbeidere. Resten var leserinnlegg.
Det mest sentrale spørsmålet i denne saken har vært om Betania kommer inn under begrepet «kirke/bedehus» eller ikke, og hvem som har rett til å definere det. På lederplass den 24. februar ga avisen tydelig uttrykk for hva den mener om det: Det er kirkesamfunnet selv som skal definere hva som er kirkebygg, og fordi Nytt Liv har definert Betania som kirkebygg har følgelig politiet ingen rett til å bestride dette. Ser virkelig ikke avisen at dette er et svært problematisk standpunkt?
Jeg ser denne debatten i et prinsipielt perspektiv, og spør meg selv om hvorfor jeg abonnerer på dagsaviser, og også hva jeg ønsker meg av en dagsavis. Jeg har for så vidt også et svar på dette, og det er grovt skissert slik: Jeg ønsker at avisen skal gi mest mulig bakgrunnsstoff, slik at jeg selv kan gjøre meg opp en mening om saken. Dersom det står strid om det spørsmålet som blir tatt opp, ønsker jeg å få presentert både for- og motargumentene, og grunnlag og fakta for disse. Hva journalisten mener om saken er uviktig for meg. Det er de faktiske omstendighetene og de argumentene som blir framført av de «stridende» som er av interesse.
Hvordan kunne og burde Vårt Land ha arbeidet med denne saken? I tillegg til å stille de mange kritiske spørsmålene til politiet og justisministeren, kunne en ha stilt noen kritiske spørsmål også til Nytt Livs ledelse, til kommunen og til eventuelt andre som kunne gitt en utfyllende og oppklarende informasjon om politiets handlemåte.
Konkret, hva slags undersøkelser burde en ha gjennomført, og hvilke spørsmål kunne en ha stilt for å opplyse leserne og skape iallfall et minimum av balanse i saksframstillingen? Forslag:
Den 10. mai i 2017 ble det på formannskapsmøte i Fitjar kommune opplyst at Betania ble brukt til boligformål. Hvor ofte, av hvem?
Natt til 23. februar var det ikke bare den afghanske familien som overnattet i Betania. En (eller flere) andre overnattet der også. Er det vanlig at folk fra bygda/menighetsmedlemmer overnatter og bor der?
Det har blitt opplyst at det senest den 22. februar var et møte i Betania. Var det andre til stede på «møtet» enn den afghanske familien?
Hvor ofte ble og blir Betania benyttet til møter, og hva slags møter? Er det kanskje «spesialmøter» for asylantene?
Den 8. mars kunne vi lese i Vårt Land at avisens opplagstall falt med 8,5 prosent, og at det nå er på 21503. Redaktøren, Åshild Mathisen, kommenterer dette og sier blant annet: «Vårt Land skal være best på å utdype, debattere og nyansere religion og livssyn.» Avisens behandling av kirkeasylsaken på Betania i Fitjar kommune står i skarp motsetning til dette. Den minner mer om ensidig kampanjejournalistikk. Vårt Lands opplagsfall på 8,5 prosent er fortjent.

Gå til innlegget

Rosa kompetanse

Publisert 5 måneder siden - 206 visninger

Ledelsen i statskirken går inn for et dramatisk brudd med det som i hele kristendommens historie har vært det rådende synet på familie og samliv.

I sitt åpningsforedrag på det siste kirkemøtet, i januar 2017, tok lederen i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, til orde for å utvikle Kirkas "rosa kompetanse". "Vi er allerede i gang", sa hun. Men hva er Rosa kompetanse?
Rosa kompetanse er undervisningsavdelingen til «FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold», som tidligere kalte seg «Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner». Om seg selv sier de at de «tilbyr kurs i hvordan man møter ulike kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk på en fordomsfri måte.» I et intervju med avisa Klassekampen den 27. januar 2017 uttalte Hilde Arntsen i FRI at det enkelte menigheter hadde gjennomgått Rosa kompetanse-kurs.
På FRIs nettsider står det blant annet at de skal "arbeide for at familiebegrepet ikke defineres ut ifra religiøse eller kulturelle forestillinger om hva en familie er, eller ut ifra heteronormative forståelser av familien og av foreldre".
FRI går inn for eggdonasjon og altruistisk surrogati, og de godtar polyamori (det å ha flere kjærlighetsforhold samtidig). De mener også at Straffelovens paragraf 316, som forbyr prostitusjon, må avskaffes, fordi "den er til hinder for gode og viktige tiltak for å ivareta både sexarbeideres og samfunnets interesser."
Vårt Land melder den 17. januar at en «Arbeidsgruppe for LHBT» som har vært nedsatt av bispemøtet, nå har levert sin innstilling. Arbeidsgruppa går blant annet inn for at kirkelige ansatte nå skal kurses i rosa kompetanse.
Når lederen i Kirkerådet nå går inn for å fremme FRIs ideologi i statskirken, og når dette synet nå ser ut til å få støtte i bispekollegiet, er det vanskelig å trekke noen annen konklusjon enn at kirkens ledelse nå går inn for et dramatisk brudd med det som i hele kristendommens historie har vært det rådende synet på familie og samliv.

Gå til innlegget

Mellomkirkelig råd og ateismen

Publisert 6 måneder siden - 779 visninger

Norske kirkeledere unnskylder og glatter over misgjerninger utført i Allahs og Muhammeds navn, og er bekymret for ateistenes situasjon i Egypt. Men hva med litt omtanke for forfulgte kristnes skjebne?

I sin siste bok, "Det internasjonale gjennombruddet", kommenterer og drøfter Terje Tvedt blant annet kirkens og kirkeledernes holdninger og adferd overfor islam og muslimene. Selv om kristenheten har stått i et sterkt motsetningsforhold til islam i 1400 år, har norske  kirkelederes holdninger til islam, helt siden muslimene begynte å komme til Norge på begynnelsen av 60-tallet, vært preget av en kritikkløs velkommenhetskultur. Tvedt mener videre at kirkelederne gjennomgående har inntatt unnskyldende standpunkter og kommet med tvilsomme bortforklaringer når det gjelder overgrep mot kristne gjort i Muhammeds og Allahs navn.  

Vårt Lands holdninger blir også kommentert. På bakgrunn av en gjennomgang av lederartiklene i avisen fra 2001 til 2015 skriver Tvedt at avisen ikke har stilt noe "seriøst spørsmål" om det finnes trekk ved islam som kunne gi grunnlag for IS eller for islamsk terrorisme. "Der islamistene selv ikke la skjul på at de hentet næring i islams tekster, og at det nettopp var de som besatt den riktige fortolkningen av islam, skrev Vårt Land at dette ikke hadde noe med islam å gjøre.", skriver Tvedt.

I 2016 kom boken "Siste jul i Kairo" ut. Boken er skrevet av Lars Akerhaug. Den er en skildring og analyse av de kristnes situasjon i Midtøsten, og det er en svært trist historie. I de fleste land i Midøsten blir de kristne forfulgt på alle mulige måter, og antallet kristne i disse landene går dramatisk nedover. Situasjonen er kanskje aller verst i Egypt. I 2017 ble mange kirker brent ned der, 128 kristne ble drept, og 200 ble drevet vekk fra sine hjem fordi de var kristne. Som en del av forberedelsene til nevnte bok intervjuet Akerhaug generalsekretæren i Mellomkirkelig råd (heretter MR), Berit Hagen Agøy, om kirkens forhold til dette. Hun sa da blant annet: "Ved å bruke begrepet forfulgt kan vi være med på å befeste en forestilling om at kristne forfølges. Dette handler om at man faktisk ikke hjelper dem med å stigmatisere dem som forfulgt gruppe." I MRs styringsdokumenter står det at en ønsker å "bidra til et økt kunnskapsnivå i Norge om de kristnes situasjon i Midtøsten og (…) vil særlig nyansere forestillingene om at kristne forfølges og emigrerer på grunn av islam."

Egypt vurderer nå å forby ateisme, og det har ført til alvorlig bekymring i MR. MR og det norske ateistforbundet, også kalt Humanetisk forbund, sendte derfor i går, den 11. januar, et brev til Utenriksministeren der hun blir bedt om å "bruke de virkemidler som er tilgjengelige til å uttrykke denne bekymringen overfor egyptiske myndigheter."

I min naivitet har jeg alltid tenkt at kristne lederes hovedoppgave er å lede arbeidet med å fremme evangeliet, være talsmenn for oss kristne og tale og forsvare forfulgte kristnes sak.

Jeg har tatt feil.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Hakk i plata hos Krf
15 minutter siden / 536 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Tolstojs spørsmål: Er livet meningsløst?
23 minutter siden / 617 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Tolstojs spørsmål: Er livet meningsløst?
41 minutter siden / 617 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 7803 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 7803 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Hakk i plata hos Krf
rundt 2 timer siden / 536 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 7 timer siden / 7803 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 7 timer siden / 7803 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 7 timer siden / 7803 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 7 timer siden / 7803 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 8 timer siden / 7803 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 8 timer siden / 7803 visninger
Les flere