Lise Helgesen

Alder: 9
  RSS

Om Lise

Kristen jente,
søker det gode for livet. Guds Ord.

Følgere

Livet er kort, Evigheten Evig.

Livet som er forseglet, inntil det hele opphører.

Hva venter, vil jeg være meg selv uten den jordiske kroppen, sansene, tankene, forståelsen av det som er tillært i denne verden.

Jeg tror det, identiteten er skapt av Gud, virkelighetsoppfatningen skal forsterkes mangfoldige ganger, følelsen av å være hjemme vil være en ubeskrivelig glede.

Når den Universielle kjærligheten tar bolig i en ny kropp, befrielsen av fornemmelsen over dette det nye, Herren vår Gud er nå vår bolig.

Dette får en til å tenke over hva som vil få betydning for Evigheten, det vi binder på jorden skal likeså være bundet i himmelen, å lytte til det indre, intuisjonen, også en del av det skapte gir et gjensvar på oppfatningen av hva som kan regnes som verdi i dette livet, fundamentet som legges i sin søken etter Sannheten.

Overgangen fra det jordiske til Evigheten ligger i Guds hender, overgangen fra søvltråden slites til gullskålen brister skjer i et nu, reisen var kort, endelig hjemme.

Hvordan vil det være å stifte nye bekjentskaper, mennesker som har gått foran er nå en del av det himmelske bilde, søsken som elsker hverandre inderlig, paradis i Guds fullkomne vilje.

Det sies at man må leve mens livet er oss i hende. Å leve mens man har livet må derfor etter min mening bety å leve etter Guds premisser, gi avkall på verdens rikdom, det være seg i form av penger, jag etter vinning til fordel for å etterjage Herrens vilje med sitt liv.

Gå til innlegget

Gaven

Publisert over 8 år siden

Man kan undre seg, hvorfor skapte Gud akkurat meg/deg, hvordan visste du det Gud, at jeg er deg evig takknemlig for livet, det gir oss også mulighet til å få være i din plan og vilje, i all evighet, jeg vil slett ikke dø, evigheten la du ned i alle mennesker hjerter, kronet mennesket i din Guddommelighet, for så og arve evig liv. At Du skapte alt det vakre våre sanser kan eie, glede seg over, er vi skapt til å nyte, begrenset, tilpasset vår natur, det er såre godt, min lyst og glede er å være der du satte meg, på jorden, ønske om at man aldri var født, fratar oss en dypere takknemlighet for livet.

Med den universielle takknemlighet, vandrer vi gjennom livet, selv når livet er tøft, utfordringer som står i kø, som liksom aldri vil ta slutt, akkurat da kan vi komme til Far, forankret i vissheten om at Han skapte oss i kjærlighet, med en dypere mening for evigheten.

Dagen evigheten står for døren, vet vi ingenting om, bortsett fra at den kommer.

En dag skal vi personlig stå ansikt til ansikt med dette, en ny dimensjon åpenbarer seg, ifølge Guds løfter skal dette møte være bedere,

likevel jeg forstår begrenset.

Med utgangspunkt i dette, gir det refleksjoner rundt hvor til de grader verdifull ethvert menneske er, å skue gaven, gir meg gode tanker, et smil i hjerte, takk Gud, hvordan visste du dette.

lise 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere