Erling Birkedal

Alder: 64
  RSS

Om Erling

Medlem av Kirkemøtet og Kirkerådet (2011-15) og Borg bispedømmeråd. Førstemann på nominasjonskomiteens liste til Borg bispedømmeråd og kirkemøtet for kirkevalget 2015 og 2019

Følgere

Det er uklar ledelse i mange menigheter. Det er på tide å få en helhetlig ledelse for alle som arbeider i den lokale kirke. Et virkemiddel for dette er at alle får samme arbeidsgiver.

«Ledelse savnet i kirken» sier Astrid Sætrang Morvik (VL17. feb.) Det er en «forvirrende ledelse» i menigheter i Den norske kirke, sier Magne Lerø (VL15. feb.)  Takk til begge for å sette ord på denne utfordringen. Jeg har arbeidet med menighetsutvikling i 40-50 menigheter de siste årene. Min erfaring er tilsvarende. Det er i mange menigheter en uklar ledelse. Jeg opplever at det er mye energi som går tapt, og manglende handlekraft ved usikkerhet, uklare ansvarsforhold og manglende helhetlig ledelse. Det er et paradoks at presten som menighetens identitetsbærer ofte blir «på siden».

Langsom organisasjon

Kirken er en langsom organisasjon, med tunge tradisjoner og vanskelig å endre. Tradisjonelt har presten i praksis vært menighetens leder. Kirkeloven opprettholder imidlertid en todelt arbeidsgiverlinje, mellom prestene og de andre. Denne todelingen blir spesielt utfordrende når det blir stor økning av ansatte. Det er slutt på den tiden da presten er den eneste ansatte med akademisk utdanning. Det er oftest mange kompetente medarbeidere, flere med tilsvarende utdanningsnivå som presten. Denne situasjonen roper etter behov for en kompetent, helhetlig leder.

Ulik forståelse av menigheten

Det er sprikende oppfatninger og praksiser i ledelse av menigheter. Jeg tror dette henger sammen med ulike forståelse av hva slags organisasjon en menighet er. Jeg tenker vi grovt sett står overfor to måter å tenke på:

a)      a) En funksjonell og teknisk organisasjonsforståelse. Her er en opptatt av faste regler, roller og strukturer. En er opptatt av fast kompetanse, relativt detaljerte stillingsbeskrivelser og grenseoppgangen mellom ulike roller. Lederens oppgave blir i stor grad å tolke og følge regelverket, og påse at alle gjør sitt selvstendige arbeid.

b)      b) En organisk organisasjonsforståelse. Her settes den individuelle medarbeider i sentrum, og en er opptatt av samspillet disse imellom. Relasjoner og relasjonsledelse blir stikkord for en slik organisasjon. Ledelsen er opptatt av å oppmuntre medarbeidere, vurdere samspill dem imellom og fordele oppgaver etter utfordringer og realkompetanse.

En kirke i endring krever dynamisk ledelse

Jeg er ikke tilhenger av å forkaste alle regler og strukturer, men vi må ha et regelverk som er romslig og dynamisk nok. I en endringstid er det behov for ledere som kan håndtere utvikling, omstilling og tilpasning. Da er det begrenset hvor langt en rekker med generelle regelverk alene. Vi trenger ledere som er i «øyenhøyde» med sine medarbeidere. Menighetens viktigste ressurser er mennesker, både ansatte og frivillige. Lederens viktigste oppgave er å ta vare på, oppmuntre og videreutvikle denne ressursen for å fremme kirkens mål. Jeg tror, i likhet med Morvik og Lerø, at det ofte vil være presten som er best egnet til å gå inn i en slik rolle.

 Felles arbeidsgiver på lavest mulig nivå

Det største hinder for at presten kan være daglig leder, ligger i dag i den todelte organisering av kirken. For at presten skal ha legitimitet som leder overfor alle ansatte, må både leder og de som skal ledes være en del av den samme organisasjon. Alle som arbeider i menigheten må etter min mening ha felles arbeidsgiver og være ansvarlig overfor samme leder og samme demokratiske organ. Om en skulle velge bispedømmet som felles arbeidsgiver, slik Lerø antyder, fører det til nye utfordringer. Jeg er redd det også vil bygge opp om en funksjonell og teknisk organisasjonsforståelse, med regelstyrt ledelse. Det er ikke det kirken trenger mer av i dag. Menigheten trenger helhetlig ledelse, der lederen ser sine medarbeidere og utøver en kompetent, dynamisk ledelse. 

Gå til innlegget

Veivalg og Åpen folkekirke

Publisert over 3 år siden

Kan vi stole på Åpen folkekirkes valgprogram?

Jeg leser i VL i dag (10.02.15) at Åpen folkekirke ikke tar stilling i den såkalte «veivalgsaken».  Leder Gard Sandaker-Nielsen sier at veivalgsaken er stor og kompleks, og «skillelinjene går på kryss og tvers, også blant våre valgte representanter.»

Samtidig påpeker ÅFs leder at «Vi er valgt på Åpen folkekirkes plattform.»

Jeg tar ÅF på alvor og har lest hva som er sagt til velgerne. I ÅFs valgprogram for perioden 2016-19 står det at «Alle ansatte skal ha samme arbeidsgiver».

Jeg kan ikke lese dette annerledes enn at et delt arbeidsgiveransvar, slik vi har det i dag, her er utelukket. Kan leder Gard Sandaker-Nielsen bekrefte at denne delen av valgprogrammet fortsatt gjelder, og at ÅF går imot flertallet i Kirkerådet som har anbefalt et fortsatt delt arbeidsgiveransvar? 

Gå til innlegget

Lokalkirken det viktigste

Publisert nesten 4 år siden

Etter avvikling av statens kirkestyre må kirken gjøre noen veivalg som også får konsekvenser for den enkelte menighet. Jeg ønsker å gjøre endringer som styrker den lokale kirken / menigheten.

Kirkevalget 13.-14. september gjelder valg av medlemmer til Bispedømmeråd og Kirkemøte, i tillegg til menighetsråd. Etter at relasjonen mellom staten og kirken er endret vil kirken få større selvstendighet til å organisere og prioritere sin egen virksomhet. Kirkemøtet vil gjøre veivalg som også får konsekvenser for den enkelte menighet. Jeg ønsker å gjøre endringer som styrker den lokale kirken / menigheten.

Lokal, regional og sentral kirke

Et viktig spørsmål i fremtid kirkeordning er om man vil ha en kirke med mer lokal myndighet og styring, eller en kirke som vil ha sterk sentral og regional styring.

Det er ikke en selvfølge at den myndighet som tidligere har vært (og til dels enda er) hos staten skal overføres direkte til det sentrale Kirkemøtet. Det er mulig også å overføre mer myndighet til den regionale eller lokale kirke. Spørsmålet er blant annet om medarbeidere i menigheten skal tilsette lokalt eller regionalt, og om hvilken finansieringsordning vi skal ha i fremtiden.

Komplisert styringsstruktur i lokalkirken

I dag er det en komplisert styringsstruktur for de som arbeider i den lokale kirke. De fleste er ansatt av det kirkelige fellesråd, mens prestene er tilsatt av bispedømmerådet. Presten har prosten som nærmeste overordnet, mens de andre har kirkevergen. Det er menighetsrådet som har ansvar for virksomhetsplaner, mens fellesrådet tilsetter og har myndighet over økonomien og bygninger i den lokale kirke. Der det er ett menighetsråd i en kommune er dette uproblematisk, men der det er mange menigheter og menighetsråd i samme kommune er det langt mer utfordrende. For de som er engasjert i menighetsråd og i frivillig arbeid i kirken kan det være utfordrende at det ofte ikke er tydelig hvem som har ledelsen i menigheten. Det er med andre ord behov for å organisere den lokale kirken på en mer oversiktlig og forutsigbar måte. Dette arbeidet må få en avklaring i kommende fireårsperiode.

Større myndighet til den lokale kirke

Jeg vil styrke den lokale kirke og det kirkelige demokrati ved å arbeide for blant annet:

-          - Alle som arbeider i den lokale kirke, og prestene, skal ha samme arbeidsgiver.

-          - Det skal være en enhetlig ledelse i den lokale kirke, som alle medarbeidere kan forholde seg til. 

-         - Det skal være et demokratisk valgt organ som har myndighet i samme geografiske området som arbeidsområde for de ansatte.

-         - En av de ansatte bør ha et koordineringsansvar for frivillige medarbeidere, for at alle skal oppleve seg sett og ivaretatt.

-         -  Fortsatt kommunal finansiering av kirkens arbeid lokalt er et godt grunnlag for gode relasjoner til lokale politikere.

En lokal tilsetting av prester og økt myndighet til det lokale demokrati, må kombineres med stor grad av faglig selvstendighet til de ansatte. De vigslede medarbeidere (prester, diakoner, kateketer og kantorer) får tjenesteordninger vedtatt av Kirkemøtet, som sikrer dem faglig selvstendighet.  

Erling Birkedal, førstekandidat til Borg bispedømmeråd, Mangfoldig folkekirke – nominasjonskomiteens liste.

Gå til innlegget

Bruk innestemmen i samlivsdebatten!

Publisert nesten 4 år siden

Det er blitt mye "utestemme" i debatten om likekjønnet ekteskap. La oss nå trene oss på en lyttende «innestemme» og ikke bruke en støyende «utestemme».

Bruk innestemme, sier barnebarna til meg når vi skal snakke litt rolig og lytte til hverandre. I barnehagen har de lært å skjelne mellom inne-stemme og ute-stemme, der man roper til hverandre. 

Jeg opplever at det er blitt mye «utestemme» i debatten om likekjønnet ekteskap. Jeg har registrert ord som minner mer om å rope og markere, enn å samtale for å skape innsikt og forståelse. Jeg hører ord som diskriminering og å gjøre forskjell på folk, brudd på menneskeverdet, og manglende bibeltroskap og brudd på skaperordningen.  

Det er mange grunner til at dette er uheldig. Det er mennesker som er personlig berørt og som opplever å være i «skuddlinjen» og gjør livet deres enda mer vanskelig. Et hardt debattklima er med på å bygge opp fronter i kirken. Jeg spør hva det vil gjøre med klimaet og samarbeidet i Kirkemøtet de neste fire årene. En slik skarp debatt tar også fokus bort fra andre store saker som skal avgjøres i kommende periode. Det gjelder nå spesielt hvordan kirken skal organiseres og forvalte sine ressurser etter fristilling fra staten.   

Ingen folkeavstemning

Kirkevalget i høst er ingen direkte folkeavstemning om vigsel av homofile, slik noen synes å tro. Det er en lang prosess før denne saken kan finne sin avklaring i kirken. Et flertall av biskopene må ville en slik endring, og det vil være behov for flere utredninger og avklaringer, og vedtak i flere omganger. Om det blir flertall for å innføre en ny vigselsliturgi tar det sannsynligvis et par år før det er på plass. Nå gjelder det å velge medlemmer til de kirkelige organer som skal være med og gjøre veivalg i denne og alle de andre sakene.

Kirkens enhet

Det blir ikke ro i kirken etter en kampvotering i Kirkemøtet om denne saken, uansett hvem som vinner. Ved økende konfliktnivå er jeg urolig for de langsiktige virkningene for kirken.

Jeg opplever, likedan som andre - blant annet Geir Gundersen i VL - at det er biskopene som har et spesielt ansvar for å ivareta kirkens enhet. Jeg skulle håpe at de kunne vise vilje til å finne løsninger som alle kan leve med. Det var antydninger til dette i forarbeidene til Kirkemøtet i 2014. Men så har det skjedd en markering på ytterfløyene. Senere er også Åpen folkekirke og Levende folkekirke etablert som kamporganisasjoner. Jeg har som medlem i Kirkerådet forsøkt å få saken opp på nytt i Kirkemøtet i denne perioden, men flertallet i Kirkerådet og Bispemøtet har ikke villet det. Jeg er i tvil om biskopene har vilje til å forsøke en samordnet løsning.

Kampanje med «ute-stemme» eller dialog «med inne-stemme»

Jeg ber dere som har gjort denne saken til en kampanje i kirkevalget om å vurdere hvordan dere kommuniserer. De som blir valgt inn i det nye Kirkemøtet får et stort ansvar med å håndtere denne saken på en måte som kan være tjenlig for kirken som helhet. Det er flere kandidater som ikke er skråsikre på hva som er beste løsning. La oss nå trene oss på en lyttende «inne-stemme» og ikke bruke en støyende «ute-stemme».

Erling Birkedal, førstekandidat Borg Bispedømme, Mangfoldig folkekirke- nominasjonskomiteens liste

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 17.6.2015

Gå til innlegget

Paradoks om lokalkirken

Publisert over 4 år siden

Kirkemøtet har lagt til grunn at det skal være felles arbeidsgiveransvar for alle ansatte i soknet. Martin Enstads innlegg gjør meg usikker på om Presteforeningen aksepterer dette.

Martin Enstad, leder i Presteforeningen, skriver i (Vårt Land 28. mars) blant annet at jeg bagatelliserer statens finansieringsvilje av kirken, i mitt innlegg 26. mars

Mitt poeng er bare å vise til hvordan finansiering fungerer. Det er vanlig med statlige bevilgninger til virksomhet i lokalsamfunnet. Staten støtter også soknets virksomhet, ikke minst trosopplæringen.

Det er imidlertid ikke tradisjon for det motsatte – at kommuner finansierer virksomhet der statlige organer har arbeidsgiveransvar. Det er vanskelig å tenke seg at nåværende ansatte i soknet skal overføres til et organ som representerer det sentrale rettssubjekt.

Paradoks. Det er et paradoks når Presteforeningen er opptatt av å styrke soknet og at det ikke skal bli for sentralistisk, men samtidig vil styrke bispedømmenivået. Dersom bispedømmet imidlertid hadde fått sitt mandat fra soknet, og ikke vært del av det sentrale rettssubjektet, hadde det vært logisk.

Enstad fremhever samvirke mellom «embete» og «råd» som en god ordning. Jeg er enig. Presten har et spesielt ansvar og bør fortsatt være med i rådet. Men styring skjer ikke bare gjennom rådet, men kanskje enda mer gjennom daglig ledelse og samvirke ansatte imellom.
Presten må forholde seg til mange vigslede medarbeidere og andre ansatte. Problemet oppstår når de som skal samvirke, har ulike overordnede. Jeg ser ikke at prestens selvstendige ansvar og rolle må få direkte konsekvens for hvem som er arbeidsgiver. Dette reguleres i tjenesteordningen, og presten er uansett underlagt biskopens tilsyn.

Usikker. Det er to avgjørende premisser for Kirkerådets høringsdokument «Veivalg for fremtidig kirkeordning». 1. Endringene skjer i to faser. Det opprettes et nasjonalt rettssubjekt som overtar funksjoner fra staten, og tre år etter dette innføres kirkens interne organisering.
2. Kirkemøtet har lagt til grunn at det skal være felles arbeidsgiveransvar for alle ansatte i soknet. Siste del av Enstads innlegg gjør meg usikker på om Presteforeningen aksepterer dette.

FØRST PUBLISERT PÅ VÅRT ANDS DEBATTSIDER 31. MARS 2015

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
23 dager siden / 8315 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
24 dager siden / 6270 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
18 dager siden / 3353 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
13 dager siden / 2619 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
21 dager siden / 2147 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
9 dager siden / 1949 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
11 dager siden / 1699 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
7 dager siden / 1693 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
7 dager siden / 1544 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere