Erling Birkedal

Alder: 65
  RSS

Om Erling

Medlem av Kirkemøtet og Kirkerådet (2011-15) og Borg bispedømmeråd. Førstemann på nominasjonskomiteens liste til Borg bispedømmeråd og kirkemøtet for kirkevalget 2015 og 2019

Følgere

Åpen folkekirke, valgprogram og veivalg

Publisert over 3 år siden

Takk til Gard Sandaker-Nielsen for svar (VL 19. feb) på mitt spørsmål om vi kan stole på valgprogrammet til Åpen folkekirke (ÅF). Det er flere forbehold i hans «ja», men jeg leser de gode intensjoner om å innfri valgprogrammets mål om at «alle skal ha samme arbeidsgiver». Jeg tar ÅFs program på alvor og velger å se på ÅF som en konstruktiv samtalepartner i de fremtidige veivalg for Den norske kirke.

Det er imidlertid en begrunnelse for tilbakeholdenhet om å ta standpunkt nå som må kommenteres.  Sandaker-Nilsen sier at Kirkerådet har gjort et vedtak «som peker i retning av at en ønsker å kjøpe seg litt mer tid». Hva slags vedtak er dette? Jeg er selv medlem av Kirkerådet som har behandlet saken så langt, men er ikke kjent med et slikt vedtak. Kirkerådet har stemt over tre prinsipielle løsninger eller veivalg med konsekvenser for arbeidsgiveransvar: A: Storfellesråd (lokale kirke som arbeidsgiver for alle), B: Bispedømmeråd (arbeidsgiver for alle ansatte i menigheten) og C: Samordnet arbeidsgiverorganisering (fortsatt to arbeidsgiverlinjer). Alternativ C fikk flertall og alternativ A fikk støtte av mindretallet. Ingen stemte for alternativ B.

Selvfølgelig ønsker vi alle konstruktive diskusjoner, se saken fra ulike sider og finne løsninger som er bærekraftige for kirken, slik Sandaker-Nilsen sier. Slike hensyn er også godt ivaretatt i utforming av de ulike modellene.

Alt har sin tid. Det har vært årevis med utredningen og debatter. Nå er Kirkemøtet invitert til å ta grunnleggende veivalg i denne saken. En kommer ikke utenom å gjøre noen valg. Det er en grense for hvor lenge en kan «kjøpe seg tid». De valg Kirkemøtet tar, vil ha vidtrekkende konsekvenser for mange år. Jeg ser frem til konstruktive diskusjoner og gode vedtak på årets Kirkemøte.

Gå til kommentaren

Soknepresten som lokal leder

Publisert over 3 år siden

Jeg tror ikke det er stor uenighet mellom oss her, Astrid. Når jeg på slutten av mitt innlegg sier "daglig leder" om presten er det litt upresist og kan misforståes. Jeg skulle nok her ha skrevet "helhetlig ledelse", slik jeg gjør tidligere i innlegget. Jeg tror vi da tenker ganske likt om hva det skal være. Det er primært en faglig og strategisk ledelse. At det også kan inkludere noen økonomiske vurderinger kan en ikke utelukke, men jeg tenker ikke her på dendaglige økonomiforvaltningen.

Så må vi innse at vi har et mangfoldig land, med stor variasjon i menigheter og staber. Slik vil det fortsatt være, også med ev. fusjoneringer og justeringer. Da er det nødvendig i hvert tilfelle å definere innholdet i lederrollen(e) i menigheten.

Et hovedpoeng for meg er at presten må være på samme lag som de andre og få en legitimitet som mulig helhetlig leder. Mange gode prester er til en viss grad slike ledere i praksis, men de mangler mandat. Flere jeg har snakket med opplever at de gjør noe "ulovlig" og tar seg litt til rette, uten at de får støtte eller bekreftelse fra sine tilsynspersoner på at det er OK. Det er ikke lett for den enkelte prest bare å redefinere rolle dersom ikke rammebetingelsene legger til rette for det. 

Jeg er oppmerksom på at det er en fare om "daglig leder-oppgaver" kan gå ut over viktige presteoppgaver. Men det er også en frustrasjon og et problem for presten om det ikke er noen som fyller nødvendige leder-oppgaver. Jeg mener at presten ikke må/skal ha denne type lederrolle, men kan ha det. En må i hvert tilfelle spørres seg hvem som har best realkompetanse og er egnet til en slik oppgave. Jeg tror det i de fleste tilfeller vil være presten, når vi tenker "helhetlig ledelse". 

Gå til kommentaren

Folkekirke og menighet

Publisert rundt 4 år siden

Takk til Ellen Hageman for gode refleksjoner - med mange ansatser som det er vel verd å drøfte videre. Jeg er nå medlem av Kirkemøtet og Kirkerådet, og stiller til valg igjen. Det er nok riktig at det er en tilbakeholdenhet hos oss som er i ansvarlig posisjon om å problematisere selve begrepet "folkekirke" som nylig er kommet inn i grunnloven. Nå er fokus på hvordan vi skal tilrettelegge / organisere en fristilt folkekirke, uavhengig av staten. 

Det er et anliggende jeg ønsker å bringe inn i samtalen. Det er sammenhengen mellom de ulike nivå og organer i kirken. For meg er folkekirke primært lokalkirken, der kirken er involvert i folks liv i hverdag og fest. I gudstjenester, sermemonier, trosopplæring, diakoni, kirkemusikk mm. Når vi har direkte valg til bispedømmeråd/kirkemøtet er det en fare for at disse organene blir "seg selv nok". Valget i år har ensidig fokus på én sak, og det er fare for at personer motiveres og velges ut fra et avgrenset fokus og engasjement, uten å tenker over hva som er hovedsaken for disse organer. Det er fare for å bli svart-hivtt, som Hageman sier, og ikke flere farger og nyanser.

Jeg vil minne om hva som er formålet med Kirkemøtet, slik det er uttrykt i kirkeloven §24:

Kirkemøtet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på saker av felles kirkelig karakter og ellers på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i menighetene, og det skal fremme samarbeidet innen Den norske kirke.

Tilsvarende formuleringer er i omtalen av bispedømmerådets formål (kirkeloven § 23).

For meg er det støtte til «det kristelige liv i menighetene» som er omdreiningspunktet i formålet for de regionale og sentrale organ i kirken. Dersom bispedømmeråd og Kirkemøtet skulle miste dette av syne, eller ikke ha nærkontakt med livet i menighetene står en i fare for å bomme på sitt formål.

Jeg sier ikke at kandidater som stiller til valg på Åpen folkekirke ikke har god kontakt med menighetene. Det er noe den enkelte kandidat får svare for selv. Det vi imidlertid vet er at de som stiller til valg på nominasjonskomiteens liste er foreslått av minst én menighet og blitt vurdert av menighetenes nominasjonskomité.

Gå til kommentaren

Kirkerådet likebehandler listene.

Publisert rundt 4 år siden

Kjære Dag Løkke.

Som medlem av det valgte Kirkerådet kan jeg forsikre deg om at Kirkerådet behandler begge listene i kirievalget så likt som det er mulig. Annonsen du viser til i VL har Kirkerådet ingen ting med. Det er kandidatene på nominasjonskomiteens liste i flere av bispedømmene som har gått sammen og laget noen annonser. Vi har spurt Kirkerådets info avd om bruk av valglogo, og svaret derfra er entydig. Alle har rett til å bruke denne, det er derfor den er laget. Det er en generell logo for kirkevalget 2015, og ikke Kirkerådets/kirkens generelle logo.  

Finansiering av disse annonsene er et spleiselag mellom nominasjonskomitens lister i flere bispedømmer. De har fått noen penger fra bispedømmereådets midler for kirkevalget, og Åpen folkekirke har fått tilsvarende beløp. I Borg (der jeg er kandidat) har dette på forhånd vært avtalt mellom tillitspersonene for begge listene.

Når avsender er "nominasjonskomiteens liste" må dette ikke sammenblandes med nominasjonskomiteen. Komiten ble oppløst da jobben var utført 1. mars. Når det 1. mai ble klart at det ble et forholdstallsvalg ble vi som stod på denne listen utfordret til å fremstå som liste, og ikke bare enkeltpersoner. Vi er fullstendig klar over at vi er ikke et "parti" med noe felles program. Men vi blir spurt og utfordret både av kirkelige administrasjon, av media og enkeltpersoner hva vi står for eller hva som er kjennetegnet med vår liste. Da har vi opplevd behov for å si noe om dette, og også anbefale at velgere bruker vår liste. Dersom det skal være et reelt demokrati med et forholdstallsvalg/listevalg må vi forsøke å være med på de premisser som er skapt. Det er naturligvis utfordrende med en slik asymmetri det er blitt i dette valget.

Det er sikker ulike meninger om hva vi burde gjø - eller ikke gjøre - og hvordan vi har løst den utfordringen som har oppstått. Men det er altså ikke Kirkerådet som er ansvarlig for noe av dette. Det er ene og alene kandidatene som er på valg som har dette ansvaret.

Godt valg. 

Gå til kommentaren

Finansiering og lokal ledelse

Publisert rundt 4 år siden

Takk for gode kommentarer.

Til Jakob: Enig at lokal leder må ha kirkefaglig kompetanse. Jeg tenker at det oftest vil være en prest. I dag er det ikke mulig, med to arbeidsgiverlinjer, men i en fremtidig ordning kan dette blir mulig - håper jeg.

Til Asgeir: Er enig i at finansiering i stor grad er styrende for organisering og ledelse. Når jeg sier at kommunal finansiering vil være er godt grunnlag, er det en beskrivelse av det faktum at dette er en forutsetning så lenge vi har den kirkeloven vi har - og som med mindre justeringer vil vare frem til i alle fall 2020. Jeg er gjerne med på å drøfte andre mulige løsninger. Men nå er mitt anliggende at det også er mulig å gjøre noen grep, også med den finansseringsordning vi har. Det er fullt mulig å ha tilsettinger og ledelse lokalt, selv om dette involverer statlige midler. Det skjer allerede ved tilskudd til trosopplæringen, diakon mm Jeg mener det er fullt mulig å tilsette også prester av et organ som opptrer på soknets vegne, selv om finaniseringen kommer fra staten (via Kirkemøtet). Det vil være langt vanskeligere å gjøre motsatt, at kommunene skal være med å finansiere stillinger der tilsettingen skjer på regionalt nivå / bispedømmet (slik som andre argumenterer for).  

Et mulig alternativ til nåværende finansiering kan være en livssynsavgift. Det er en avgift for alle skattebetalere, og som fordeles til det trossamfunn man er medlem av, etter ev til et veldedig formål om man ikke har slikt medlemskap. Det vil da ikke være en økonomisk motivering for utmeldelse av kirken. Samtidig vil kirken stå friere til å forvalte sine midler, og også organisering.    

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere