Linda Hofstad Helleland

Alder:
  RSS

Om Linda Hofstad

Kulturminister fra desember 2014

Følgere

Stolt av barnevernet

Publisert 2 dager siden - 330 visninger

Barnevernet i Norge er blant de fremste i verden til å ivareta og beskytte barn. Ansatte i barnevernet fortjener honnør og ikke daglige trusler for den krevende jobben de gjør.

De siste årene har det tidvis vært en massiv kritikk av norsk barnevern. Felles for store deler av kritikken er at den er basert på enkeltsaker, der foreldrene ofte er de eneste som kommer til orde. Jeg ønsker barnevernsdebatten velkommen, men blir opprørt på vegne av dem som jobber med utsatte barn når det gis et misvisende bilde av den jobben de gjør.

Barns rettigheter først. 

Vi får ofte presentert saker om tvang og omsorgsovertakelse, men i realiteten er det kun et fåtall familier som opplever tvang. De aller fleste familiene som mottar hjelp, får frivillige hjelpetiltak. Samtidig trenger barnevernet den myndigheten som er nødvendig for å beskytte barn. Barns rettigheter er like mye verdt som de voksnes. Det er noe av det jeg er mest stolt av i Norge.

Å bli fratatt omsorgen for et barn må være noe av det mest fortvilende foreldre kan oppleve. Men en barnevernssak er først og fremst barnets sak. Der det oppstår konflikt mellom interessene til barnet og foreldrene, skal vi være på barnets side. På dette punktet viker jeg ikke en tomme.

Stolt av barnevernsansatte. 

Jeg vil at de ansatte i barnevernet skal vite at jeg er stolt av den jobben de gjør. De må stå i svært vanskelige beslutninger. De må håndtere tunge saker der barn blir utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt. I tillegg mottar mange trusler direkte og de ser at barnevernet får kritikk hver eneste dag. Å jobbe i barnevernet er en av de tøffeste jobbene du kan ha, og jeg vet at de ansatte gjør en uvurderlig jobb for å hjelpe våre aller mest sårbare barn.

Feil skjer dessverre også i barnevernet. Det blir gjort feilvurderinger. Barn får ikke alltid hjelp tidlig nok. Tilsyn viser at barn og foreldre ikke alltid opplever at barnevernet lytter til dem, og enkeltsaker viser at tiltakene som har vært brukt ikke virker. Vi kan aldri stoppe opp, det er alltid behov for forbedringer.

Norsk barnevern går foran. 

Det viktigste vi kan gjøre er å styrke kompetansen for de ansatte. De skal gå på jobb og føle seg trygge og vite at de har nok kunnskap til å gjøre de riktige vurderingene. Derfor har vi iverksatt et historisk kompetanseløft i barnevernet. I tillegg har vi lansert en barnevernsreform for å styrke det forebyggende arbeidet. Målet er at flest mulig barn skal vokse opp sammen med sine foreldre.

Jeg tåler godt å stå i kritikken fordi jeg vet at andre land vil komme etter når det gjelder å sette barns rettigheter først. Som på likestillingsfeltet er vi et foregangsland. Jeg er ikke redd for debatt om norsk barnevern, men håper at vi også kan få fram historier om alt det gode arbeidet barnevernet gjør for å beskytte barn hver eneste dag.

Trykket i Vårt Land 18. september 2018.

Gå til innlegget

Starter med familien

Publisert rundt 1 måned siden - 168 visninger

Det er summen av familie, omgangskrets, barnehage og skole som skaper grunnmuren for en god oppvekst.

Skrevet av Jan Tore Sanner, Kunnskaps- og 
integreringsminister og Linda Hofstad Helleland, Barne- og likestillingsminister.

En god oppvekst varer ­livet ut. Vi ser med bekymring på tallene som viser at stadig flere unge sliter med psykiske problemer, og at for mange ungdommer havner utenfor jobb eller utdanning og blir en del av NAV-­statistikken. Det er mange faktorer som ­spiller inn. Et sterkere lag rundt barna, der familien, barnehage og ­skolen sammen jobber for en god og trygg oppvekst er nøkkelen til at barn og unge får et godt liv.

Foreldrestøttestrategi

De aller fleste foreldre er gode ­omsorgspersoner som gir ­barna en trygg og lykkelig oppvekst. Høyre mener at familiene må få frihet til å leve sine liv og ­organisere hverdagen i større grad som de selv ønsker.

Løsningene vi utformer må være målrettet slik at vi ­hjelper dem som trenger det, samtidig som vi ikke ­begrenser valg­friheten til hver enkelt ­familie. Familien er den ­viktigste ­rammen rundt barns liv og ­utvikling. Selv om foreldrene er gode omsorgspersoner er det viktig å huske at alle familier kan komme i en situasjon der de trenger hjelp i vanskelige ­faser i livet, som for eksempel ved ­sykdom eller skilsmisse.

Det er en av grunnene til at ­regjeringen før ­sommeren ­lanserte en foreldrestøtte­strategi. Vi håper den kan være med på å fjerne tabuet knyttet til å søke hjelp når det er behov for det.

Velge annerledes. 

Barne­hagen er en viktig arena for lek, utviklingen av språk og ­sosiale ferdigheter. Selv om barne­hagen er viktig og bra for de fleste ­barna, må familiene også ha ­mulighet til å velge annerledes, for eksempel ved at far eller mor er hjemme i en periode.

Men det er noen klare ­fordeler særlig for barn som ikke ­snakker norsk hjemme å få delta i ­barnehagen. Barna får bedre språkutvikling og ­legger et viktig grunnlag før skolestart. ­Foreldrene vil samtidig ha ­anledning til å komme seg i jobb eller utdanning.

Og fordi barnehagen er ­viktig gjennomfører vi denne ­høsten flere endringer. Vi s­tyrker ­barnehagen ytterligere med flere ansatte og flere ­pedagoger. Vi ­hever også norskkravene til ansatte slik at flere kan bygge opp om barnas viktige språk­utvikling. Vi utvider kjernetid og gjør barnehageplass ­billigere for 6.500 familier, det gjør ­barne­hagen mer tilgjengelig for de barna som trenger det mest.

I dag går stadig flere barn med innvandrerbakgrunn i barne­hage. Det er bra! Men vi har ­fortsatt en jobb å gjøre. Derfor styrker vi også arbeidet med ­aktiv og oppsøkende rekruttering av minoritetsspråklige barn til barnehager.

Løfter elevene. 

Å ha en ­skole som gir alle elever ­muligheten til å strekke seg så langt de kan, og som uavhengig av bakgrunn ­løfter elevene, er det aller ­viktigste vi kan gjøre for å sikre at ulikheten i Norge forblir liten. Skal vi lykkes med det, trengs mer tidlig innsats i barnehage og skole.

Og denne høsten trer en ­rekke lovendringer i kraft. Det blir flere lærere i skolen, plikt til intensiv­opplæring dersom eleven blir hengende etter i et fag, plikt til samarbeid i overgangene fra barnehage til skole og mellom kommunale etater. I sum skal de bidra til å bygge et sterkere lag rundt den enkelte elev.

Det er summen av familie, omgangskrets, barnehage og skole som skaper grunnmuren for en god oppvekst. Det er den grunnmuren som skal sørge for at barna våre får en god start. Gir vi barn en trygg oppvekst med kjærlighet og en skole som ser den enkelte, så har de gode forutsetninger for å vokse opp til å bli selvstendige mennesker, skape et hjem for seg og sine, få seg en utdannelse, en jobb og bidra til et bærekraftig velferdssamfunn.

Trykket i Vårt Land 20. august 2018.

Gå til innlegget

Retten til å velge annerledes

Publisert rundt 1 måned siden - 211 visninger

Det er dessverre lite overraskende at venstresiden ikke ønsker å vise enkeltmennesker og familier tillit.

Det er i år 20 år siden kontantstøtten ble innført av Bondevik 1-­regjeringen. Ordningen har vært populær, og jeg ­mener det er god grunn til å glede seg over at samfunnet har ­ønsket å legge til rette for at familier kan velge ulikt. Det er et viktig politisk verdivalg. Høyre har stått skulder ved skulder med blant andre KrF om å forsvare familienes rett til å ta de valgene som passer best for dem.

Mangfold av årsaker. 

Ved utgangen av mars i år var det 16.700 som benyttet seg av kontantstøtten. De benytter kontantstøtte av et mangfold av årsaker. Noen har ikke fått barnehageplass. Noen er arbeidsledige, og det passer familieøkonomien bedre for en periode. Det store flertallet har imidlertid én ting til felles: De har tatt et verdivalg om å tilbringe mer tid med barna hjemme. Hele sju av ti oppgir at de ikke vil sende barna i barne­hagen selv om kontantstøtten avvikles.

De aller fleste foreldre velger å sende barna i barnehagen fra de fyller ett år. For mange barn er det et passende tidspunkt, og det gjør at begge foreldrene kan starte å jobbe igjen. Kontantstøtten handler om å beskytte mindretallets rett til å velge annerledes frem til barnet fyller to år.

Fra venstresiden har kritikken­ mot kontantstøtten haglet helt ­siden starten, og Jonas Gahr Støre­ har lovet at den er noe av det første som forsvinner dersom han skulle bli statsminister. Det er dessverre lite overraskende at venstresiden ikke ønsker å vise enkeltmennesker og familier tillit. Det ser vi på område etter område. Jeg mener prinsippene kontantstøtten hviler på står like sterkt i dag som for 20 år siden.

Innført botidskrav. 

Det ­betyr ikke at dagens kontantstøttemodell nødvendigvis er optimal. Vi må hele tiden være villig til å vurdere om det er nødvendig med endringer, for eksempel av integreringshensyn. Derfor har regjeringen blant annet innført botidskrav på fem år for å motta kontantstøtte.

Jeg er bekymret over at yrkesdeltagelsen blant kvinner med innvandrerbakgrunn er svært lav. Nesten ni av ti kvinner med syrisk bakgrunn og sju av ti med somalisk bakgrunn står utenfor arbeidsmarkedet. Det er svært viktig å få flere mødre med innvandrerbakgrunn ut i arbeid, for å redusere fattigdom og sikre velferdssamfunnet vårt fremover. Men venstresiden gjør seg skyldig i en grov overforenkling når de fremstiller fjerning av kontantstøtten som en ­hokus-pokus-løsning på disse utfordringene. Selvfølgelig er det ikke slik at alle mødre med innvandrerbakgrunn med et trylle­slag kommer i jobb dersom vi fjerner kontantstøtten.

Integreringsløft. 

Det vi derimot må gjøre er å gi minoritetskvinner verktøykassen som skal til for å komme seg ut i ­arbeid. Regjeringen jobber aktivt for å få flere innvandrer­kvinner inn i arbeidslivet. Da er både norskopplæring og påfyll av kompetanse viktig. Vi gjennomfører et integreringsløft hvor kunnskapsministeren har varslet at han skal reformere introduksjonsordningen. Det betyr for eksempel at flere skal få muligheten til å ta fagbrev når de kommer til Norge.­ Samtidig som vi må ­videreføre den aktive politikken for å skape flere jobber.

Antall kontantstøttemottagere har blitt redusert i takt med utbygging av flere barnehageplasser. Det er bra vi har et godt barnehagetilbud også for de aller minste, men det er ikke noe argument for å fjerne­ kontantstøtten. Jeg har tillit til at foreldre­ er i stand til å ta de ­valgene som er riktige for seg og sine barn. Derfor vil jeg fortsette å forsvare retten til å velge annerledes.

Trykket i Vårt Land 15. august 2018.

Gå til innlegget

Kultur og bærekraft

Publisert 10 måneder siden - 165 visninger

Derfor burde det ikke overraske noen at en borgerlig regjering gjør flere grep for å øke kultursektorens bærekraft.

Regjeringen ønsker ikke å gjøre kultur­livet mer avhengig av statsbudsjettet. Derfor burde det ikke overraske noen at en borgerlig regjering gjør flere grep for å øke kultursektorens bærekraft, fremfor å stimulere til mer statliggjøring. Én av grunnene til at vi blant annet har etablert Kreativt Norge er nettopp for å støtte kunstnere og mindre virksomheter som jobber med formidling og salg av kulturelle uttrykk.

Når ut. Regjeringens satsing på kulturell og kreativ næring handler ikke om å nedjustere kunstens egenverdi, men å ­bidra til at det som skapes når ut. Formålet er å hjelpe de som ønsker å nå et større kommersielt marked gjennom å øke forretningskompetansen, entreprenørskap og nytenking. Dette vil styrke kunstnerøkonomien slik at flere kan livnære seg av det vi skaper.

Journalist Arne Borge skriver i Vårt Land 24. november at tiltakene som skal bidra til kulturell og kreativ næring skygger for tankevekkende kunstuttrykk og kulturopplevelser som gjør livene våre rikere, og stiller spørsmål ved mine motiver. Mener Borge at det kun er statlig støttet kunst som bidrar til opplevelser og refleksjon? Jeg tror man ­undervurderer publikum og kunstens kraft ved å avgrense det til et offentlig anliggende alene. Like lite som man kan vedta økonomisk verdiskaping, kan man vedta god kunst. Svaret ligger sjeldent i det enfoldige, men oftere i det mangfoldige.

For flere. Vi skal fortsatt ha en solid offentlig finansiering av norsk kulturliv. Men når vi skal utvikle kulturpolitikk for en ny tid må den gjøres­ ­relevant for flere, og ikke begrenses etter hvor mye staten kan støtte. Det er ikke et enten eller­ når det gjelder ­finansiering og verdiskaping. De to henger sammen. Ved å bidra til at det som kan bære seg selv kan få gjøre nettopp det, kan vi også få mer rom til det smale og eksperimentelle som ikke har en egen økonomisk bærekraft.

Linda Hofstad 
Helleland

Kulturminister (H)

Gå til innlegget

Kronikk: Best mot avhengighet

Publisert nesten 2 år siden - 243 visninger

Spillavhengighet har store negative konsekvenser - for den det gjelder, for de nærmeste og for samfunnet. I stortingsmeldingen "Alt å vinne" slår regjeringen fast at hensynet til spillerne og de spillavhengige er regjeringens førsteprioritet i pengespillpolitikken. Det er fortsatt enerettsmodellen som best ivaretar dette hensynet.

Denne kronikken er skrevet sammen med Geir Jørgen Bekkevold, Stortingsrepresentant for Krf, og publisert i Vårt Land 19. desember.

Pengespill er for mange god underholdning og en kilde til uskyldig spenning i hverdagen. Men spillingen kan utvikle seg til et problem, og være svært ødeleggende. Spillavhengighet kan dominere livet til både de som rammes og deres nærmeste, og får ofte konsekvenser for både familieliv, arbeid og sosiale aktiviteter.

Enerettsmodellen innebærer at hensynet til de spillavhengige blir ivaretatt, samtidig som den genererer store inntekter for norsk frivillighet. Modellen gir Norsk Tipping rett til å tilby de største og mest risikofylte spillene. Siden 1948 har Norsk Tipping tilbudt pengespill til det norske folk og gitt overskuddet til frivillighet, idrett og kultur.

Norsk Tipping skal være et ansvarlig alternativ. Derfor må de både tilby attraktive spill, slik at flere velger å spille hos dem, og samtidig jobbe aktivt for å motvirke de uheldige konsekvensene som kan følge av disse spillene. Gjennom eierskapet i Norsk Tipping har myndighetene mulighet til raskt å gripe inn dersom spillvirksomheten har uheldige konsekvenser. Nylig innførte vi for eksempel tapsgrenser, som regulerer hvor mye man kan tape totalt per måned hos Norsk Tipping.

Digitalisering har skapt nye utfordringer og nye muligheter for de fleste bransjer. Spillbransjen er ikke noe unntak. Utenlandske selskaper tilbyr i dag høyrisikospill på nett til nordmenn uten å forholde seg til norske lover og regelverk. Gjennom tv-kanaler som sender fra utlandet kan de lovlig markedsføre sitt tilbud til nordmenn, selv om denne markedsføringen ikke er i tråd med norsk lov.

Dette utfordrer den norske modellen. Regjeringen har derfor utredet om en lisensordning for private spillselskaper kan kombinere sosialpolitiske hensyn og gi økte totale inntekter til frivilligheten innenfor EØS-avtalens rammer. Vi bestilte to rapporter som har gitt oss svar på ulike sider av dette. Vår konklusjon er at enerettsmodellen fortsatt er mer ansvarlig enn en lisensmodell, til tross for at det er en viss lekkasje av spillere til uregulerte utenlandske aktører.

Tilhengere av en lisensmodell hevder at en videreføring av enerettsmodellen innebærer å lukke øynene for den digitale utviklingen. Jeg kan forsikre om at vår beslutning er tatt med åpne øyne.

For det første: Vi ser at den norske modellen utfordres av utenlandske aktører på nett. Likevel holder andelen av befolkningen som spiller på utenlandske nettsider seg stabil på et lavt nivå, mens Norsk Tippings nettspill vokser. Dette skjer til tross for økt markedsføringstrykk fra utenlandske spillselskaper. Det tyder på at kanaliseringen av spillere til Norsk Tipping fortsatt fungerer.

For det andre: Vi ser at dersom alle utenlandske spillselskaper søkte lisens i Norge, kunne vi fått kontroll på hele markedet og unngått at noen aktører står utenfor lovreguleringen av pengespill. Men dagens ansvarlighetstiltak vil sannsynligvis ikke være mulig å videreføre i en lisensmodell.

Norsk Tippings hovedformål er å tilby pengespill i ansvarlige former, ikke å maksimere fortjeneste. Mange av de ansvarlighetstiltakene vi har i dag ville vært for kostbare for de internasjonale spillselskapene. Mange selskaper ville valgt å stå utenfor det regulerte markedet fremfor å innføre slike tiltak. Dermed vil vi enten måtte tillate mindre ansvarlighet i en lisensmodell, eller ha en modell der mange aktører fortsatt er uregulerte. I verste fall kan vi ende opp med begge deler.

Allerede i dag blir det sendt et svært høyt antall reklamefilmer på tv-kanaler som sender fra utlandet - med aggressiv markedsføring for pengespill. Vi vet at de som allerede sliter med spillavhengighet blir særlig påvirket av denne reklamen. En lisensmodell vil medføre enda mer pengespillreklame. Dette vil trolig føre til at flere blir fristet til å spille på risikospill som tilbys av de utenlandske spillselskapene med de farene for flere spillavhengige det medfører.

Enerettsmodellen er derfor den mest ansvarlige, også i en digital og globalisert verden.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Isak BK Aasvestad kommenterte på
Mer enn én Gud
11 minutter siden / 1796 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nådens evangelium
22 minutter siden / 1032 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
43 minutter siden / 1032 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 1 time siden / 2984 visninger
Per Erik Karlsson Brodal kommenterte på
Tjene Gud og mammon
rundt 1 time siden / 2675 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 1032 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
President Donald Trump snakker sant
rundt 1 time siden / 514 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Vegetartrenden er en gavepakke for folkehelsen
rundt 1 time siden / 154 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
No-platforming handler ikke om ytringsfrihet
rundt 1 time siden / 198 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 2 timer siden / 1032 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
President Donald Trump snakker sant
rundt 2 timer siden / 514 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
No-platforming handler ikke om ytringsfrihet
rundt 2 timer siden / 198 visninger
Les flere