Linda Hofstad Helleland

Alder:
  RSS

Om Linda Hofstad

Kulturminister fra desember 2014

Følgere

Vi trenger flere barn i trygge familier

Publisert rundt 1 måned siden - 223 visninger

Målet for barne- og familiepolitikken må være at alle barn skal ha en trygg og god oppvekst. Da må vi satse på familien. Høyre mener familien er samfunnets mest grunnleggende og viktige sosiale fellesskap. I familien legges grunnlaget for tillit, trygghet og fellesskap. Derfor må familien få rom til å forme sin egen hverdag og skape trygge rammer for barnas oppvekst. Som politikere er vår viktigste jobb å gjøre det enklere for familiene å få hverdagspuslespillet til å gå opp. Sterke og trygge familier gir et varmere samfunn.

Siden vi tiltrådte i regjering har vi sammen med KrF gjennomført en rekke tiltak for barnefamiliene. Vi har økt kontantstøtten til 7.500 kroner for å gi familiene mer valgfrihet. Vi har gjort kontantstøtten mer fleksibel for å kunne brukes sammen med deltids barnehageplass. Vi har økt foreldrepermisjonen for tvillingforeldre. Engangsstønaden for foreldre er nesten doblet. Vi har fått på plass en bemanningsnorm for barnehagene og strammet inn på kravet til antall barnehagelærere.

For utsatte og sårbare familier har vi blant annet styrket tilskuddsordningen mot barnefattigdom fra 100 millioner til foreslått 292 millioner i 2019. Vi har innført gratis kjernetid i barnehagen for barn i lavinntektsfamilier, satt i gang et prøveprosjekt med gratis deltidsplass i SFO og sørget for at ungdommer i lavinntektsfamilier får mer i skolestipend. For å nevne noe.

Vi er stolt over det vi har fått til, og jeg lover at regjeringen skal fortsette å gjøre hverdagen enklere for barnefamiliene, og løfte de barna og familiene som sliter ekstra. Samtidig er det noen nye utfordringer vi må ta tak i. Som barneminister er jeg veldig glad for at KrF løfter frem barn og familier som en av sine viktigste satsinger fremover. Jeg synes særlig det er spennende at partiet er opptatt av hvordan vi kan legge til rette for at det fødes flere barn i Norge. Her er vi helt enige.

Antall fødsler per kvinne i Norge har i hovedsak gått ned siden 1960-tallet, sett bort fra enkelte kortvarige svingninger. På begynnelsen av 60-tallet fikk hver norske kvinne omtrent tre barn. I dag er antallet nesten halvert, og fruktbarheten er rekordlav. Flere velger ikke å få barn, å få færre barn, eller vente med å få barn.

Jeg og regjeringen er opptatt av å finne ut hvorfor det er slik, og av hva vi kan gjøre for å bidra til at norske foreldre velger å få flere barn. Derfor har vi satt i gang et større prosjekt i for nettopp å se på dette.

Til syvende og sist handler det om bærekraften til velferden vår. Derfor må vi gjøre det enklere å få barn tidligere. Hvorfor er det for eksempel så få studenter som velger å få barn? Og hva kan vi gjøre for å gi dem som vurderer å få barn nummer tre den tryggheten de trenger? Handler det om usikkerhet knyttet til jobbutsikter og karrieremuligheter? Handler det om muligheten til å skaffe seg en bolig? Handler det om fødselspermisjon, barnehageplasser eller andre offentlige ordninger?

Vi har i dag ikke alle svarene på disse spørsmålene. Derfor må vi se grundig på hvilke hindre og muligheter som finnes. Hva er det som spiller inn i valget om å få barn og om å få flere barn?

Vi har sagt i Jeløya-plattformen at vi vil forbedre støtteordningene for studenter med barn. I det arbeidet vi nå er i gang med vil også vurdere en rekke andre tiltak, og her gir KrF interessante innspill. Til syvende og sist er det selvsagt en selv som må ta valget om å få barn. Men mitt mål er å bidra til å gjøre valget om å få barn enklere for den enkelte. Barna er fremtiden vår, derfor trenger vi en satsing for flere barn i Norge.

Gå til innlegget

Stolt av barnevernet

Publisert 2 måneder siden - 375 visninger

Barnevernet i Norge er blant de fremste i verden til å ivareta og beskytte barn. Ansatte i barnevernet fortjener honnør og ikke daglige trusler for den krevende jobben de gjør.

De siste årene har det tidvis vært en massiv kritikk av norsk barnevern. Felles for store deler av kritikken er at den er basert på enkeltsaker, der foreldrene ofte er de eneste som kommer til orde. Jeg ønsker barnevernsdebatten velkommen, men blir opprørt på vegne av dem som jobber med utsatte barn når det gis et misvisende bilde av den jobben de gjør.

Barns rettigheter først. 

Vi får ofte presentert saker om tvang og omsorgsovertakelse, men i realiteten er det kun et fåtall familier som opplever tvang. De aller fleste familiene som mottar hjelp, får frivillige hjelpetiltak. Samtidig trenger barnevernet den myndigheten som er nødvendig for å beskytte barn. Barns rettigheter er like mye verdt som de voksnes. Det er noe av det jeg er mest stolt av i Norge.

Å bli fratatt omsorgen for et barn må være noe av det mest fortvilende foreldre kan oppleve. Men en barnevernssak er først og fremst barnets sak. Der det oppstår konflikt mellom interessene til barnet og foreldrene, skal vi være på barnets side. På dette punktet viker jeg ikke en tomme.

Stolt av barnevernsansatte. 

Jeg vil at de ansatte i barnevernet skal vite at jeg er stolt av den jobben de gjør. De må stå i svært vanskelige beslutninger. De må håndtere tunge saker der barn blir utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt. I tillegg mottar mange trusler direkte og de ser at barnevernet får kritikk hver eneste dag. Å jobbe i barnevernet er en av de tøffeste jobbene du kan ha, og jeg vet at de ansatte gjør en uvurderlig jobb for å hjelpe våre aller mest sårbare barn.

Feil skjer dessverre også i barnevernet. Det blir gjort feilvurderinger. Barn får ikke alltid hjelp tidlig nok. Tilsyn viser at barn og foreldre ikke alltid opplever at barnevernet lytter til dem, og enkeltsaker viser at tiltakene som har vært brukt ikke virker. Vi kan aldri stoppe opp, det er alltid behov for forbedringer.

Norsk barnevern går foran. 

Det viktigste vi kan gjøre er å styrke kompetansen for de ansatte. De skal gå på jobb og føle seg trygge og vite at de har nok kunnskap til å gjøre de riktige vurderingene. Derfor har vi iverksatt et historisk kompetanseløft i barnevernet. I tillegg har vi lansert en barnevernsreform for å styrke det forebyggende arbeidet. Målet er at flest mulig barn skal vokse opp sammen med sine foreldre.

Jeg tåler godt å stå i kritikken fordi jeg vet at andre land vil komme etter når det gjelder å sette barns rettigheter først. Som på likestillingsfeltet er vi et foregangsland. Jeg er ikke redd for debatt om norsk barnevern, men håper at vi også kan få fram historier om alt det gode arbeidet barnevernet gjør for å beskytte barn hver eneste dag.

Trykket i Vårt Land 18. september 2018.

Gå til innlegget

Starter med familien

Publisert 3 måneder siden - 171 visninger

Det er summen av familie, omgangskrets, barnehage og skole som skaper grunnmuren for en god oppvekst.

Skrevet av Jan Tore Sanner, Kunnskaps- og 
integreringsminister og Linda Hofstad Helleland, Barne- og likestillingsminister.

En god oppvekst varer ­livet ut. Vi ser med bekymring på tallene som viser at stadig flere unge sliter med psykiske problemer, og at for mange ungdommer havner utenfor jobb eller utdanning og blir en del av NAV-­statistikken. Det er mange faktorer som ­spiller inn. Et sterkere lag rundt barna, der familien, barnehage og ­skolen sammen jobber for en god og trygg oppvekst er nøkkelen til at barn og unge får et godt liv.

Foreldrestøttestrategi

De aller fleste foreldre er gode ­omsorgspersoner som gir ­barna en trygg og lykkelig oppvekst. Høyre mener at familiene må få frihet til å leve sine liv og ­organisere hverdagen i større grad som de selv ønsker.

Løsningene vi utformer må være målrettet slik at vi ­hjelper dem som trenger det, samtidig som vi ikke ­begrenser valg­friheten til hver enkelt ­familie. Familien er den ­viktigste ­rammen rundt barns liv og ­utvikling. Selv om foreldrene er gode omsorgspersoner er det viktig å huske at alle familier kan komme i en situasjon der de trenger hjelp i vanskelige ­faser i livet, som for eksempel ved ­sykdom eller skilsmisse.

Det er en av grunnene til at ­regjeringen før ­sommeren ­lanserte en foreldrestøtte­strategi. Vi håper den kan være med på å fjerne tabuet knyttet til å søke hjelp når det er behov for det.

Velge annerledes. 

Barne­hagen er en viktig arena for lek, utviklingen av språk og ­sosiale ferdigheter. Selv om barne­hagen er viktig og bra for de fleste ­barna, må familiene også ha ­mulighet til å velge annerledes, for eksempel ved at far eller mor er hjemme i en periode.

Men det er noen klare ­fordeler særlig for barn som ikke ­snakker norsk hjemme å få delta i ­barnehagen. Barna får bedre språkutvikling og ­legger et viktig grunnlag før skolestart. ­Foreldrene vil samtidig ha ­anledning til å komme seg i jobb eller utdanning.

Og fordi barnehagen er ­viktig gjennomfører vi denne ­høsten flere endringer. Vi s­tyrker ­barnehagen ytterligere med flere ansatte og flere ­pedagoger. Vi ­hever også norskkravene til ansatte slik at flere kan bygge opp om barnas viktige språk­utvikling. Vi utvider kjernetid og gjør barnehageplass ­billigere for 6.500 familier, det gjør ­barne­hagen mer tilgjengelig for de barna som trenger det mest.

I dag går stadig flere barn med innvandrerbakgrunn i barne­hage. Det er bra! Men vi har ­fortsatt en jobb å gjøre. Derfor styrker vi også arbeidet med ­aktiv og oppsøkende rekruttering av minoritetsspråklige barn til barnehager.

Løfter elevene. 

Å ha en ­skole som gir alle elever ­muligheten til å strekke seg så langt de kan, og som uavhengig av bakgrunn ­løfter elevene, er det aller ­viktigste vi kan gjøre for å sikre at ulikheten i Norge forblir liten. Skal vi lykkes med det, trengs mer tidlig innsats i barnehage og skole.

Og denne høsten trer en ­rekke lovendringer i kraft. Det blir flere lærere i skolen, plikt til intensiv­opplæring dersom eleven blir hengende etter i et fag, plikt til samarbeid i overgangene fra barnehage til skole og mellom kommunale etater. I sum skal de bidra til å bygge et sterkere lag rundt den enkelte elev.

Det er summen av familie, omgangskrets, barnehage og skole som skaper grunnmuren for en god oppvekst. Det er den grunnmuren som skal sørge for at barna våre får en god start. Gir vi barn en trygg oppvekst med kjærlighet og en skole som ser den enkelte, så har de gode forutsetninger for å vokse opp til å bli selvstendige mennesker, skape et hjem for seg og sine, få seg en utdannelse, en jobb og bidra til et bærekraftig velferdssamfunn.

Trykket i Vårt Land 20. august 2018.

Gå til innlegget

Retten til å velge annerledes

Publisert 3 måneder siden - 214 visninger

Det er dessverre lite overraskende at venstresiden ikke ønsker å vise enkeltmennesker og familier tillit.

Det er i år 20 år siden kontantstøtten ble innført av Bondevik 1-­regjeringen. Ordningen har vært populær, og jeg ­mener det er god grunn til å glede seg over at samfunnet har ­ønsket å legge til rette for at familier kan velge ulikt. Det er et viktig politisk verdivalg. Høyre har stått skulder ved skulder med blant andre KrF om å forsvare familienes rett til å ta de valgene som passer best for dem.

Mangfold av årsaker. 

Ved utgangen av mars i år var det 16.700 som benyttet seg av kontantstøtten. De benytter kontantstøtte av et mangfold av årsaker. Noen har ikke fått barnehageplass. Noen er arbeidsledige, og det passer familieøkonomien bedre for en periode. Det store flertallet har imidlertid én ting til felles: De har tatt et verdivalg om å tilbringe mer tid med barna hjemme. Hele sju av ti oppgir at de ikke vil sende barna i barne­hagen selv om kontantstøtten avvikles.

De aller fleste foreldre velger å sende barna i barnehagen fra de fyller ett år. For mange barn er det et passende tidspunkt, og det gjør at begge foreldrene kan starte å jobbe igjen. Kontantstøtten handler om å beskytte mindretallets rett til å velge annerledes frem til barnet fyller to år.

Fra venstresiden har kritikken­ mot kontantstøtten haglet helt ­siden starten, og Jonas Gahr Støre­ har lovet at den er noe av det første som forsvinner dersom han skulle bli statsminister. Det er dessverre lite overraskende at venstresiden ikke ønsker å vise enkeltmennesker og familier tillit. Det ser vi på område etter område. Jeg mener prinsippene kontantstøtten hviler på står like sterkt i dag som for 20 år siden.

Innført botidskrav. 

Det ­betyr ikke at dagens kontantstøttemodell nødvendigvis er optimal. Vi må hele tiden være villig til å vurdere om det er nødvendig med endringer, for eksempel av integreringshensyn. Derfor har regjeringen blant annet innført botidskrav på fem år for å motta kontantstøtte.

Jeg er bekymret over at yrkesdeltagelsen blant kvinner med innvandrerbakgrunn er svært lav. Nesten ni av ti kvinner med syrisk bakgrunn og sju av ti med somalisk bakgrunn står utenfor arbeidsmarkedet. Det er svært viktig å få flere mødre med innvandrerbakgrunn ut i arbeid, for å redusere fattigdom og sikre velferdssamfunnet vårt fremover. Men venstresiden gjør seg skyldig i en grov overforenkling når de fremstiller fjerning av kontantstøtten som en ­hokus-pokus-løsning på disse utfordringene. Selvfølgelig er det ikke slik at alle mødre med innvandrerbakgrunn med et trylle­slag kommer i jobb dersom vi fjerner kontantstøtten.

Integreringsløft. 

Det vi derimot må gjøre er å gi minoritetskvinner verktøykassen som skal til for å komme seg ut i ­arbeid. Regjeringen jobber aktivt for å få flere innvandrer­kvinner inn i arbeidslivet. Da er både norskopplæring og påfyll av kompetanse viktig. Vi gjennomfører et integreringsløft hvor kunnskapsministeren har varslet at han skal reformere introduksjonsordningen. Det betyr for eksempel at flere skal få muligheten til å ta fagbrev når de kommer til Norge.­ Samtidig som vi må ­videreføre den aktive politikken for å skape flere jobber.

Antall kontantstøttemottagere har blitt redusert i takt med utbygging av flere barnehageplasser. Det er bra vi har et godt barnehagetilbud også for de aller minste, men det er ikke noe argument for å fjerne­ kontantstøtten. Jeg har tillit til at foreldre­ er i stand til å ta de ­valgene som er riktige for seg og sine barn. Derfor vil jeg fortsette å forsvare retten til å velge annerledes.

Trykket i Vårt Land 15. august 2018.

Gå til innlegget

Kultur og bærekraft

Publisert 12 måneder siden - 168 visninger

Derfor burde det ikke overraske noen at en borgerlig regjering gjør flere grep for å øke kultursektorens bærekraft.

Regjeringen ønsker ikke å gjøre kultur­livet mer avhengig av statsbudsjettet. Derfor burde det ikke overraske noen at en borgerlig regjering gjør flere grep for å øke kultursektorens bærekraft, fremfor å stimulere til mer statliggjøring. Én av grunnene til at vi blant annet har etablert Kreativt Norge er nettopp for å støtte kunstnere og mindre virksomheter som jobber med formidling og salg av kulturelle uttrykk.

Når ut. Regjeringens satsing på kulturell og kreativ næring handler ikke om å nedjustere kunstens egenverdi, men å ­bidra til at det som skapes når ut. Formålet er å hjelpe de som ønsker å nå et større kommersielt marked gjennom å øke forretningskompetansen, entreprenørskap og nytenking. Dette vil styrke kunstnerøkonomien slik at flere kan livnære seg av det vi skaper.

Journalist Arne Borge skriver i Vårt Land 24. november at tiltakene som skal bidra til kulturell og kreativ næring skygger for tankevekkende kunstuttrykk og kulturopplevelser som gjør livene våre rikere, og stiller spørsmål ved mine motiver. Mener Borge at det kun er statlig støttet kunst som bidrar til opplevelser og refleksjon? Jeg tror man ­undervurderer publikum og kunstens kraft ved å avgrense det til et offentlig anliggende alene. Like lite som man kan vedta økonomisk verdiskaping, kan man vedta god kunst. Svaret ligger sjeldent i det enfoldige, men oftere i det mangfoldige.

For flere. Vi skal fortsatt ha en solid offentlig finansiering av norsk kulturliv. Men når vi skal utvikle kulturpolitikk for en ny tid må den gjøres­ ­relevant for flere, og ikke begrenses etter hvor mye staten kan støtte. Det er ikke et enten eller­ når det gjelder ­finansiering og verdiskaping. De to henger sammen. Ved å bidra til at det som kan bære seg selv kan få gjøre nettopp det, kan vi også få mer rom til det smale og eksperimentelle som ikke har en egen økonomisk bærekraft.

Linda Hofstad 
Helleland

Kulturminister (H)

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Arne D. Danielsen kommenterte på
Populismens forenklinger
5 minutter siden / 7255 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Populismens forenklinger
rundt 6 timer siden / 7255 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 6 timer siden / 1509 visninger
Ben Økland kommenterte på
Populismens forenklinger
rundt 7 timer siden / 7255 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Kaster du avfall i toalettet?
rundt 7 timer siden / 57 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Populismens forenklinger
rundt 7 timer siden / 7255 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 8 timer siden / 1509 visninger
Monica Karlsen kommenterte på
Kollektiv oppreisning
rundt 8 timer siden / 91 visninger
Les flere