Linda Hofstad Helleland

Alder:
  RSS

Om Linda Hofstad

Kulturminister fra desember 2014

Følgere

Norge trenger flere barn

Publisert 5 måneder siden

Antall barn som fødes i Norge har stor betydning for velferdsstatens bærekraft, og enorm verdi for den enkelte forelder og familie. Norge trenger flere barn.

Å få, eller ikke få, barn er en dypt personlig avgjørelse, som den enkelte kvinne og den enkelte familie ikke fatter på samfunnsøkonomisk grunnlag.

For mange er det å få barn et av livets store høydepunkter – det som skaper en familie av et parforhold, og som fyller tilværelsen med stabilitet, tilhørighet og mening. For andre er livet like fint uten å få egne barn. Disse avgjørelsene fattes av hver enkelt kvinne, mann og familie, helt uten innblanding fra regjering eller politikere. Godt er det.

Svekke skattegrunnlaget. 

Hvorfor er regjeringen opptatt av at antall fødsler skal øke? Jo, fordi når fødselstallene går ned, slik de har gjort i Norge, vil det få politiske og økonomiske konsekvenser. Over tid vil lavere fødselskull bidra til å redusere veksten i arbeidsstyrken og sysselsettingen og dermed svekke skattegrunnlaget for finansieringen av offentlige utgifter.

Den samlede verdiskapingen i Norge er avhengig av landets ressurser, og her er arbeidskraften desidert viktigst.

Hva som ligger bak de synkende fødselstallene er usikkert. Lenge var Norge i den gunstige situasjonen at vi hadde både høy produktivitet og høy yrkesdeltagelse for kvinner, kombinert med høye fødselstall. De senere årene har fødselstallene sunket betydelig. Det fødes nå 1,62 barn per kvinne – det laveste antallet målt i Norge. Vi ser at førstegangsfødende i Norge blir stadig eldre, og stadig færre får flere enn to barn. For regjeringen har det derfor vært avgjørende å få oppdatert kunnskap om årsakene til denne utviklingen.

«Ja, vi elsker»-kampanje. 

Vi ønsker å legge til rette for at flere får barn tidlig. Danskene har hatt flere kampanjer for å øke fødselstallene og vi kan jo la oss inspirere av dem. Kanskje en «Ja, vi elsker»-kampanje for 
studenter er en god idé?

Jeg har forslag til tiltak på mitt bord nå som jeg vurderer for at flere studenter, og dem som er i overgangsfasen mellom studier og arbeid, kan få bedre økonomiske muligheter når de får barn. Forslagene handler blant annet om at foreldrepenger kan opptjenes basert på yrkesaktivitet og fullførte studier, samt billigere barnehage og SFO.

Antall barn som fødes i Norge har stor betydning for velferdsstatens bærekraft, og enorm verdi for den enkelte forelder og familie. Norge trenger flere barn.

Gå til innlegget

Felles løft for dem med dårlig råd

Publisert 6 måneder siden

Skal vi skape en bedre oppvekst for barn i lavinntektsfamilier, trenger vi nye løsninger og nye typer samarbeid mellom frivilligheten, næringslivet og det offentlige.

Derfor inviterer regjeringen næringslivet, sosiale entreprenører og frivillige­ organisasjoner til sam-
arbeid for dem som lever i vedvarende lavinntekt.­

Det er et felles samfunnsansvar å sørge for at alle får en god oppvekst uansett hvor de kommer fra. Å leve i en familie med vedvarende lavinntekt kan være veldig sårt for et barn, og julen er for mange den mest sårbare tiden i løpet av et år. Å komme tilbake på skolen i januar og måtte fortelle om en jul uten gaver og god mat er vanskelig.  

På tide å tenke nytt. 

Over 100.000 barn i Norge i dag vokser opp i familier­ med lav inntekt, og antallet har vært økende siden 2001. Hoved-
årsaken er høyere innvandring til Norge. I overkant av 50 prosent av disse barna lever i familier med innvandrerbakgrunn og her er det ofte kun en av foreldrene som har inntekts-
givende arbeid. Det er bekymringsfullt at antallet barn i lavinntekts-
familier øker, til tross at vi de siste årene har satset betydelig for å motvirke dette.

Vi må løfte frem nye ideer og nye samarbeidsformer. Flere samfunnsaktører må inviteres med for å sikre muligheter, inkludering og trygghet for disse barna. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Arbeidet for å inkludere barn i familier med stram økonomi er en oppgave som staten og kommunene ikke kan gjøre alene.

Næringslivet vil bidra. 

Vi vet at nær-
ingslivet og frivilligheten selv ønsker å bidra. Det ser vi rundt om i hele landet. Mange bedrifter engasjerer seg i lokalsamfunnet sitt. Mange ønsker å vise samfunnsansvar, og bidrar i partnerskap med sosiale entreprenører. Det skal vi være stolte av. Sammen med frivillig innsats ligger det potensielle­ ressurser vi må synliggjøre og løfte opp.

Vi skal derfor sette dette inn i system slik at enda flere blir med. Det gjør vi gjennom en ny samarbeidsstrategi. Det betyr at vi skal få et tettere og mer systematisert samarbeid mellom det offentlige, næringslivet og frivilligheten, blant annet gjennom økt bruk av sosiale entreprenører. Vi ønsker å bidra til at det utvikles nye arbeidsmetoder og modeller for å få til et felles løft med lokal forankring. Et eksempel er TimeKred som stimulerer til frivillig innsats og deltakelse der det trengs for både foreldre og barn. I retur får deltakere tilgang til sosiale aktiviteter og opplevelser.

Det gjøres mye for å motvirke fattigdom. Vi har hatt en tredobling av Nasjonal­ tilskuddsordning for inkludering­ av barn i lavinntektsfamilier, og vi har Fritidserklæringen som skal bidra til at alle barn får mulighet til å delta jevnlig i minst en organisert fritidsaktivitet.

Kommer i jobb. 

Det viktigste vi kan gjøre for å løfte flere familier ut av vedvarende lavinntekt på sikt, er at foreldrene kommer i jobb. Gjennom integreringsstrategien skal vi fra statlig hold se på hvordan vi særlig kan få innvandrermammaene i jobb. Men vi må også gjøre det vi kan for disse barna her og nå. Når vi ser at økte bevilgninger fra staten alene ikke hjelper, så må vi tenke nytt slik at alle barn i Norge får like muligheter.

Linda Hofstad Helleland (H)

Barne- og likestillingsminister

Gå til innlegget

Vi trenger flere barn i trygge familier

Publisert 8 måneder siden

Målet for barne- og familiepolitikken må være at alle barn skal ha en trygg og god oppvekst. Da må vi satse på familien. Høyre mener familien er samfunnets mest grunnleggende og viktige sosiale fellesskap. I familien legges grunnlaget for tillit, trygghet og fellesskap. Derfor må familien få rom til å forme sin egen hverdag og skape trygge rammer for barnas oppvekst. Som politikere er vår viktigste jobb å gjøre det enklere for familiene å få hverdagspuslespillet til å gå opp. Sterke og trygge familier gir et varmere samfunn.

Siden vi tiltrådte i regjering har vi sammen med KrF gjennomført en rekke tiltak for barnefamiliene. Vi har økt kontantstøtten til 7.500 kroner for å gi familiene mer valgfrihet. Vi har gjort kontantstøtten mer fleksibel for å kunne brukes sammen med deltids barnehageplass. Vi har økt foreldrepermisjonen for tvillingforeldre. Engangsstønaden for foreldre er nesten doblet. Vi har fått på plass en bemanningsnorm for barnehagene og strammet inn på kravet til antall barnehagelærere.

For utsatte og sårbare familier har vi blant annet styrket tilskuddsordningen mot barnefattigdom fra 100 millioner til foreslått 292 millioner i 2019. Vi har innført gratis kjernetid i barnehagen for barn i lavinntektsfamilier, satt i gang et prøveprosjekt med gratis deltidsplass i SFO og sørget for at ungdommer i lavinntektsfamilier får mer i skolestipend. For å nevne noe.

Vi er stolt over det vi har fått til, og jeg lover at regjeringen skal fortsette å gjøre hverdagen enklere for barnefamiliene, og løfte de barna og familiene som sliter ekstra. Samtidig er det noen nye utfordringer vi må ta tak i. Som barneminister er jeg veldig glad for at KrF løfter frem barn og familier som en av sine viktigste satsinger fremover. Jeg synes særlig det er spennende at partiet er opptatt av hvordan vi kan legge til rette for at det fødes flere barn i Norge. Her er vi helt enige.

Antall fødsler per kvinne i Norge har i hovedsak gått ned siden 1960-tallet, sett bort fra enkelte kortvarige svingninger. På begynnelsen av 60-tallet fikk hver norske kvinne omtrent tre barn. I dag er antallet nesten halvert, og fruktbarheten er rekordlav. Flere velger ikke å få barn, å få færre barn, eller vente med å få barn.

Jeg og regjeringen er opptatt av å finne ut hvorfor det er slik, og av hva vi kan gjøre for å bidra til at norske foreldre velger å få flere barn. Derfor har vi satt i gang et større prosjekt i for nettopp å se på dette.

Til syvende og sist handler det om bærekraften til velferden vår. Derfor må vi gjøre det enklere å få barn tidligere. Hvorfor er det for eksempel så få studenter som velger å få barn? Og hva kan vi gjøre for å gi dem som vurderer å få barn nummer tre den tryggheten de trenger? Handler det om usikkerhet knyttet til jobbutsikter og karrieremuligheter? Handler det om muligheten til å skaffe seg en bolig? Handler det om fødselspermisjon, barnehageplasser eller andre offentlige ordninger?

Vi har i dag ikke alle svarene på disse spørsmålene. Derfor må vi se grundig på hvilke hindre og muligheter som finnes. Hva er det som spiller inn i valget om å få barn og om å få flere barn?

Vi har sagt i Jeløya-plattformen at vi vil forbedre støtteordningene for studenter med barn. I det arbeidet vi nå er i gang med vil også vurdere en rekke andre tiltak, og her gir KrF interessante innspill. Til syvende og sist er det selvsagt en selv som må ta valget om å få barn. Men mitt mål er å bidra til å gjøre valget om å få barn enklere for den enkelte. Barna er fremtiden vår, derfor trenger vi en satsing for flere barn i Norge.

Gå til innlegget

Stolt av barnevernet

Publisert 9 måneder siden

Barnevernet i Norge er blant de fremste i verden til å ivareta og beskytte barn. Ansatte i barnevernet fortjener honnør og ikke daglige trusler for den krevende jobben de gjør.

De siste årene har det tidvis vært en massiv kritikk av norsk barnevern. Felles for store deler av kritikken er at den er basert på enkeltsaker, der foreldrene ofte er de eneste som kommer til orde. Jeg ønsker barnevernsdebatten velkommen, men blir opprørt på vegne av dem som jobber med utsatte barn når det gis et misvisende bilde av den jobben de gjør.

Barns rettigheter først. 

Vi får ofte presentert saker om tvang og omsorgsovertakelse, men i realiteten er det kun et fåtall familier som opplever tvang. De aller fleste familiene som mottar hjelp, får frivillige hjelpetiltak. Samtidig trenger barnevernet den myndigheten som er nødvendig for å beskytte barn. Barns rettigheter er like mye verdt som de voksnes. Det er noe av det jeg er mest stolt av i Norge.

Å bli fratatt omsorgen for et barn må være noe av det mest fortvilende foreldre kan oppleve. Men en barnevernssak er først og fremst barnets sak. Der det oppstår konflikt mellom interessene til barnet og foreldrene, skal vi være på barnets side. På dette punktet viker jeg ikke en tomme.

Stolt av barnevernsansatte. 

Jeg vil at de ansatte i barnevernet skal vite at jeg er stolt av den jobben de gjør. De må stå i svært vanskelige beslutninger. De må håndtere tunge saker der barn blir utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt. I tillegg mottar mange trusler direkte og de ser at barnevernet får kritikk hver eneste dag. Å jobbe i barnevernet er en av de tøffeste jobbene du kan ha, og jeg vet at de ansatte gjør en uvurderlig jobb for å hjelpe våre aller mest sårbare barn.

Feil skjer dessverre også i barnevernet. Det blir gjort feilvurderinger. Barn får ikke alltid hjelp tidlig nok. Tilsyn viser at barn og foreldre ikke alltid opplever at barnevernet lytter til dem, og enkeltsaker viser at tiltakene som har vært brukt ikke virker. Vi kan aldri stoppe opp, det er alltid behov for forbedringer.

Norsk barnevern går foran. 

Det viktigste vi kan gjøre er å styrke kompetansen for de ansatte. De skal gå på jobb og føle seg trygge og vite at de har nok kunnskap til å gjøre de riktige vurderingene. Derfor har vi iverksatt et historisk kompetanseløft i barnevernet. I tillegg har vi lansert en barnevernsreform for å styrke det forebyggende arbeidet. Målet er at flest mulig barn skal vokse opp sammen med sine foreldre.

Jeg tåler godt å stå i kritikken fordi jeg vet at andre land vil komme etter når det gjelder å sette barns rettigheter først. Som på likestillingsfeltet er vi et foregangsland. Jeg er ikke redd for debatt om norsk barnevern, men håper at vi også kan få fram historier om alt det gode arbeidet barnevernet gjør for å beskytte barn hver eneste dag.

Trykket i Vårt Land 18. september 2018.

Gå til innlegget

Starter med familien

Publisert 10 måneder siden

Det er summen av familie, omgangskrets, barnehage og skole som skaper grunnmuren for en god oppvekst.

Skrevet av Jan Tore Sanner, Kunnskaps- og 
integreringsminister og Linda Hofstad Helleland, Barne- og likestillingsminister.

En god oppvekst varer ­livet ut. Vi ser med bekymring på tallene som viser at stadig flere unge sliter med psykiske problemer, og at for mange ungdommer havner utenfor jobb eller utdanning og blir en del av NAV-­statistikken. Det er mange faktorer som ­spiller inn. Et sterkere lag rundt barna, der familien, barnehage og ­skolen sammen jobber for en god og trygg oppvekst er nøkkelen til at barn og unge får et godt liv.

Foreldrestøttestrategi

De aller fleste foreldre er gode ­omsorgspersoner som gir ­barna en trygg og lykkelig oppvekst. Høyre mener at familiene må få frihet til å leve sine liv og ­organisere hverdagen i større grad som de selv ønsker.

Løsningene vi utformer må være målrettet slik at vi ­hjelper dem som trenger det, samtidig som vi ikke ­begrenser valg­friheten til hver enkelt ­familie. Familien er den ­viktigste ­rammen rundt barns liv og ­utvikling. Selv om foreldrene er gode omsorgspersoner er det viktig å huske at alle familier kan komme i en situasjon der de trenger hjelp i vanskelige ­faser i livet, som for eksempel ved ­sykdom eller skilsmisse.

Det er en av grunnene til at ­regjeringen før ­sommeren ­lanserte en foreldrestøtte­strategi. Vi håper den kan være med på å fjerne tabuet knyttet til å søke hjelp når det er behov for det.

Velge annerledes. 

Barne­hagen er en viktig arena for lek, utviklingen av språk og ­sosiale ferdigheter. Selv om barne­hagen er viktig og bra for de fleste ­barna, må familiene også ha ­mulighet til å velge annerledes, for eksempel ved at far eller mor er hjemme i en periode.

Men det er noen klare ­fordeler særlig for barn som ikke ­snakker norsk hjemme å få delta i ­barnehagen. Barna får bedre språkutvikling og ­legger et viktig grunnlag før skolestart. ­Foreldrene vil samtidig ha ­anledning til å komme seg i jobb eller utdanning.

Og fordi barnehagen er ­viktig gjennomfører vi denne ­høsten flere endringer. Vi s­tyrker ­barnehagen ytterligere med flere ansatte og flere ­pedagoger. Vi ­hever også norskkravene til ansatte slik at flere kan bygge opp om barnas viktige språk­utvikling. Vi utvider kjernetid og gjør barnehageplass ­billigere for 6.500 familier, det gjør ­barne­hagen mer tilgjengelig for de barna som trenger det mest.

I dag går stadig flere barn med innvandrerbakgrunn i barne­hage. Det er bra! Men vi har ­fortsatt en jobb å gjøre. Derfor styrker vi også arbeidet med ­aktiv og oppsøkende rekruttering av minoritetsspråklige barn til barnehager.

Løfter elevene. 

Å ha en ­skole som gir alle elever ­muligheten til å strekke seg så langt de kan, og som uavhengig av bakgrunn ­løfter elevene, er det aller ­viktigste vi kan gjøre for å sikre at ulikheten i Norge forblir liten. Skal vi lykkes med det, trengs mer tidlig innsats i barnehage og skole.

Og denne høsten trer en ­rekke lovendringer i kraft. Det blir flere lærere i skolen, plikt til intensiv­opplæring dersom eleven blir hengende etter i et fag, plikt til samarbeid i overgangene fra barnehage til skole og mellom kommunale etater. I sum skal de bidra til å bygge et sterkere lag rundt den enkelte elev.

Det er summen av familie, omgangskrets, barnehage og skole som skaper grunnmuren for en god oppvekst. Det er den grunnmuren som skal sørge for at barna våre får en god start. Gir vi barn en trygg oppvekst med kjærlighet og en skole som ser den enkelte, så har de gode forutsetninger for å vokse opp til å bli selvstendige mennesker, skape et hjem for seg og sine, få seg en utdannelse, en jobb og bidra til et bærekraftig velferdssamfunn.

Trykket i Vårt Land 20. august 2018.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bryllup med bismak
av
Trond Langen
rundt 1 måned siden / 2238 visninger
Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
16 dager siden / 1966 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
23 dager siden / 1926 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
28 dager siden / 1781 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
16 dager siden / 1555 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1520 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
16 dager siden / 1244 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
19 dager siden / 1171 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
23 dager siden / 1103 visninger
Gal vurdering av Arendalsuka
av
Guri Hjeltnes
21 dager siden / 1060 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere