Linda Noor

Alder:
  RSS

Om Linda

Sosialantropolog
Daglig leder i Minotenk - Minoritetspolitisk tenketank
www.minotenk.no

Følgere

Å slippe til aktører som Alliansen på Arendalsuka er med på å legitimere og alminneliggjøre voldelig ekstremisme, rasisme og antisemittisme

 

Alliansen, et parti som ble stiftet i fjor av Hans Jørgen Lysglimt Johansen, har hele tre poster på programmet under årets politiske festival i Arendal. Lysglimt Johansen skrev nylig på sosiale medier om å henrette meningsmotstandere og oppfordret til mer hat og raseri i samfunnsdebatten. Lysglimt Johansen har over lang tid hatt en rekke rasistiske og antisemittiske utspill. I forbindelse med egen reklame for sin deltagelse på Arendalsuka skrev han også om “landssvikere” - de som har gjort det mulig med innvandring til Norge - som må straffes.


Arendalsuka samler et bredt spekter av politiske aktører, aktivister, samt representanter fra både myndighetene, ambassader og næringslivet. De har vokst de siste årene og fått betydelig makt i form av all den politiske kapitalen som utveksles denne uken i den ellers rolige sørlandsbyen. Da må også arrangørene ta samfunnsansvar. Det er tydelig at Alliansen selv synes det er svært gunstig å delta på den populære arenaen, og bruker det for hva det er verdt i egen propaganda.

Å slippe til aktører som Alliansen på Arendalsuka er med på å legitimere og alminneliggjøre voldelig ekstremisme, rasisme og antisemittisme. Det er i strid med arrangørenes eget regelverk som sier at aktører som står for et antidemokratisk og voldsforherligende budskap ikke skal få delta. Ytringsfrihet handler også om å sette grenser der ytringer går på bekostning av andres trygghet og frihet fra diskriminering og hat. Det styrker ikke demokratiet at voldsfantasier mot meningsmotstandere og antisemittisme blir mainstream, tvert imot viser historien at det skremmer vekk stemmer, polariserer og i verste fall motiverer til vold.

Minotenk oppfordrer alle til å støtte opp om ungdomspartienes initiativ til å snu ryggen til Alliansen og SIAN onsdag 15. August kl 14.30-15.30, og vi oppfordrer arrangørene av Arendalsuka på det sterkeste til å revurdere sin avgjørelse om å gi mikrofonen til Lysglimt Johansen. Hvis ikke, bør Arendalsuka i fremtiden boikottes av alle som ikke ønsker å dele plattform med ekstremisme.

Gå til innlegget

"Alternativ sannhet" om hijab

Publisert over 3 år siden

Al-Kubaisi eller andre menn skal ikke definere hva som er «muslimsk atferd» for kvinner.

Walid Al-Kubaisi var på nyåret ekspertvitne til fordel for Merete Hodne i Gulating lagmannsrett. Han har publisert et sammendrag av vitnemålet på hans egen blogg. Det er ikke en eneste referanse, så hele teksten er dominert av udokumenterte påstander, logiske brister og fake news, med bilde av den amerikansk-palestinske aktivisten Linda Sarsour med undertekst "Muslim Brotherhood-Hamas operative", nøyaktig det samme bildet og betegnelsen som hyppig blir delt på anti-muslimske/konspi/ytre høyre sider, etter at Sarsour holdt appell under den globale kvinnemarsjen mot Trump i midten av januar.

Ja, hijab kan være en del av en politisk-religiøs overbevisning, men vi vet også at det er mange flere kvinner som bærer hijab enn kvinner som er islamister. Se for eksempel Filters ferske undersøkelse som viser at norske muslimer er overveiende sekulære. Al-Kubaisi hevder likefult at det er kun islamistiske og fanatiske muslimer som velger hijab som en del av islam. Dette er for det første ikke sant, og slike fremstillinger gir i verste fall legitimitet og næring til diskriminering og hets av hijabbærende kvinner.

Ja, hijab har vært et viktig symbol for diverse islamist-bevegelser, både blant sunni og sjia, akkurat som skjegg og annen islamsk symbolikk, men det er nettopp for å legitimere sin politiske agenda i religion. Det betyr ikke at alle som har skjegg eller bærer hijab, støtter islamistene i denne taktikken, og det betyr ikke at man skal la islamistene få definisjonsmakten over islamske skikker, normer og symboler. Det finnes også kvinnelige islamister uten hijab, det finnes også islamister som er nasjonalister, sosialister og kapitalister. Med andre ord: islamister er en mangfoldig gruppe, med store uenigheter seg imellom og i stadig endring. 

Islamister har ikke slettet kulturelle og nasjonale trekk, slik Al-Kubaisi påstår. Et trent øye kan lett skille de ulike nasjonale-kulturelle trendene innen hijab-bruk, f.eks skille tyrkiske, egyptiske, pakistanske, saudiske, somaliske og iranske. I vesten er det vanlig at hijab-moten blir en fusjon mellom ulike kulturelle og nasjonale varianter, gjerne kombinert med vestlige plagg, som jeans og blazer.

Al-Kubaisi skriver at Malika Bayans hijabbilder er et signal på islamisme og sharia. Selv om Malika Bayan utallige ganger offentlig har sagt at det ikke er et politisk statement og at hun ikke er politisk engasjert overhodet. Nå skal det også nevnes at Bayan har fått masse kritikk fra konservative og islamistiske muslimer, for å i det hele tatt dele bilder av seg selv, og for å bruke sminke.

Al-Kubaisi avslutter med å erklære Malika Bayans adferd som umuslimsk, fordi hun ikke adlyder teologer og "imamer i Oslo" som mener at kvinner ikke kan oppsøke en unisex frisørsalong.

Velkommen til 2017 Al-Kubaisi! Det er ikke du eller andre menn som skal definere hva som er "muslimsk atferd" for muslimske kvinner. Mange muslimske kvinner tar hijab (i betydning hodesjal) av og på, noen bruker den ikke på bryllup, men ellers, noen bruker den bare på moskébesøk og under bønn. Noen bruker den kun på familiebesøk og lar den ligge på jobb, noen mener hijab handler mer om anstendig oppførsel enn om å dekke håret, mens andre bruker den også i flere situasjoner enn det er påkrevd ifølge de strengeste teologer, osv, osv. 

Heldigvis er den norske rettsstaten prinsipiell og forholder seg til diskrimineringsloven, og ikke til hverken teologi eller propaganda.

Gå til innlegget

Konspiratorisk islamforsker

Publisert nesten 4 år siden

Ulrika Mårtensson går langt i å insinuere et slags komplott mellom staten og ulike organisasjoner som jobber på integreringsfeltet, mot Islamsk Råd Norge.

Klassekampen trykket 1. september en artikkel av islamforsker ved NTNU Ulrika Mårtensson. Hun går langt i å insinuere et slags komplott mellom staten og ulike organisasjoner som jobber på integreringsfeltet, mot Islamsk Råd Norge.

Dette tilsvaret kommer sent, men det er fordi Klassekampen ikke gjorde oss oppmerksom på Mårtenssons tekst da den ble trykket.

Mårtensson tar utgangspunkt i sommerens styrekonflikt i IRN og tillegger Minotenk og Just Unity en sentral rolle i saken. Minotenk har imidlertid ingenting med IRN-saken å gjøre, og har aldri hatt noe samarbeid med Just Unity. Vi har kritisert utspill fra generalsekretær Mehtab Afsar, men vi også hatt god dialog med både generalsekretæren og andre i IRN. Vi ble blant annet tidligere i år invitert til å holde foredrag på IRNs ungdomskonferanse.

Vi har aldri tatt opp IRN-saken med myndighetene, da dette overhodet ikke er vårt anliggende. Mårtensson tegner opp et konfliktbilde som ikke stemmer med virkeligheten.

Mårtensson tok kontakt med meg i høst på e-post og etterspurte oppdrag vi har for regjeringen på antiradikaliseringsarbeid. Siden Minotenk ikke jobber på oppdrag, eller har noe annet mandat enn det vi har definert selv, svarte jeg at hun gjerne måtte ta en telefon for å oppklare hennes feilaktige oppfatning. Hun avslo to ganger å snakke med meg på telefon, men skriver like fullt i Klassekampen at vi ikke vil oppgi opplysningene hun etterspør.

La meg utdype: Minotenk får statlig driftsstøtte, på samme ordning som Antirasistisk Senter, OMOD, HRS og flere andre organisasjoner som regnes som ressurser på integreringsfeltet. Dette er en støtte som går til daglig drift. Utover dette søker vi konkrete prosjektmidler fra for eksempel IMDi og Fritt Ord til prosjekter vi har utformet selv. Vi har utgitt flere pamfletter og bøker og har holdt kurs for unge voksne i menneskerettigheter, samfunnsengasjement og demokratisk deltakelse. Ellers reiser vi rundt og holder foredrag, workshops og bistår studenter, journalister, forskere og andre med henvendelser.

Minotenk har sammen med en rekke andre sivile organisasjoner gitt innspill til regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Da har vi hatt samme taletid som IRN og de andre organisasjonene til stede. Vi tilpasser ikke våre satsingsområder etter regjeringens politikk. Tvert imot anser vi det som sivilsamfunnets oppgave å ha et kritisk perspektiv og gi konstruktive innspill på myndighetenes politikk på felt vi har kompetanse på. Det er nettopp det som er verdien i å ha ikke-statlige organisasjoner. Vi er ikke advokater for regjeringens tiltak, slik Mårtensson helt uten belegg hevder.

Mårtensson påstår også at Minotenk skrudde opp kritikken mot Afsar i juli, da Yousef Assidiq i JustUnity la ut en Facebook-status med kritikk av IRN. Det var ikke et samordnet utspill, og Minotenk har ikke noe samarbeid verken med Just Unity eller LIM, som Mårtensson også kobler oss til. De som faktisk kjenner til IRN-saken, vet at dette handler om langvarige interne uenigheter om arbeidsform og organisasjonsstruktur og ikke et Facebook-utspill i juli.

Sammenligningen Mårtensson gjør med mektige og pengesterke amerikanske tenketanker er komisk. Minotenk får ikke penger av regjeringen for å implementere handlingsplanen, slik Mårtensson hevder. Det er kommune-Norges jobb.

Mårtensson hevder videre at Minotenks formål er å bidra til utvikling og implementering av politikk. Det stemmer ikke. Vi er først og fremst opptatt av dyrke frem flerkulturelle stemmer for å berike og nyansere den offentlige debatten. Det er derfor Minotenk ble startet, og det er vi er stolte av å ha lykkes med.

Minotenk består av samfunnsengasjerte unge voksne med ulike kulturelle og livssynsmessige bakgrunner, som samles om et ønske om å bidra positivt og kunnskapshevende til den norske samfunnsdebatten om temaer som angår vår fremtid. Selvfølgelig ønsker vi å løfte frem muslimske stemmer som fremmer en tolerant islamtolkning, all den tid mediene gir så mye oppmerksomhet til stemmer som fremmer dehumaniserende og reaksjonære fremstillinger av islam. Det er åpenbart viktig å vise det reelle mangfoldet blant muslimer, i en tid hvor fordommer og hat mot muslimer som gruppe er økende.

«Fra et akademisk ståsted er ingen form for islam mer eller mindre legitim», skriver Mårtensson avslutningsvis. I lys av at hun tidligere har gått såpass langt i å forsvare organisasjonen IslamNet, som hun hevder presenterer «rett islam», blir det hele veldig spesielt fra en forskerposisjon.

(Innlegget er også publisert i Klassekampens papirutgave 12.11.16)

Gå til innlegget

Fahad Qureshi erklærer jihad

Publisert rundt 4 år siden

Lørdag ved lunsjtid, får jeg en SMS om at Islam Net har lagt ut en video adressert til meg, Ali Chishti og Shoaib Sultan. Den nesten timelange videoen er en eneste lang krigserklæring mot ”den progressive utbrytersekten” som jeg blir kategorisert som en sentral del av.

Videoen er en soleklar dokumentasjon på hvor ytterliggående Islam Net er, og hvor langt Fahad Qureshi er villig til å gå for å dehumanisere sine meningsmotstandere. Polemikken han bruker overlater ingen tvil om at han definerer oss som fiender av islam, som må bekjempes. Det er en konspiratorisk og krigersk tone hele veien, med den ene selvmotstridende utlegningen etter den andre. 

Hele denne iscenesettingen bunner i kritikk han har møtt fra blant annet meg og mange andre, som simpelthen påpeker det faktum at Fahad Qureshi ikke har monopol på islam og at han må slutte å sette likhetstegn mellom seg selv og religionen. Kritikken har også handlet om hvordan han møter meningsmotstandere som utfordrer han ideologisk, med å benevne de med en rekke aggressive betegnelser med sekterisk fortegn. Qureshi skal selvfølgelig få lov til å ha sine ytringer, men han må tåle å bli motsagt som alle andre som deltar i offentligheten.

Det er merkelig at en person som fremhever seg selv som konservativ, praktiserende muslim, tar så lett på redelighet. Fremstillingen han gir av meg, er fullstendig virkelighetsfjern. Jeg er ingen utbryter, men en helt vanlig sunni-muslim, som tar klar avstand fra sekterisme og andre former for overlegenhets-tenkning. Jeg har bakgrunn fra flere års frivillig arbeid i Rabita moskeen (hvor jeg fortsatt er medlem) og flere år som moderator på nettsiden Islam.no.

Å fremstille meg som en som kjemper mot muslimers rettigheter er direkte usannferdig. Jeg har engasjert meg sterkt mot diskriminering og hets av kvinner som bærer hijab og jeg har forsvart hijab i politiet og gått hardt ut mot forbud av barnehijab og niqab. Jeg har støttet at muslimske elever må kunne få be på skolen, som kristne elever har adgang til. Jeg har gjentatte ganger ropt varsko om hatkriminalitet mot muslimer og økt muslimhat og frykt for muslimer, samt kritisert medienes og enkelte politikeres ensidige fokus på islam og muslimer. Jeg har gått i utallige debatter med muslimfiendtlige stemmer. Jeg har tatt til orde for å styrke fellesskolen som vi alle har tilgang til, men har presisert at jeg ikke er imot muslimske skoler så lenge vi har kristne skoler. Jeg har støttet og gitt rådgivning til tilbudet om muslimske sjelesørgere på sykehus og fengsler, og etterlyst tilpasset eldreomsorg for minoriteter.

Kvinners rettigheter i islam har vært det temaet ved siden av ekstremisme, jeg har skrevet mest om. Blant annet med et kapittel i boken ”Gud er tilbake”, om ”Kvinnekamp med Koranen i hånden”, og en rekke andre artikler som argumenterer mot at islam er en kvinneundertrykkende religion.

Jeg har tatt til orde for at å lære seg å svømme er en rettighet for alle, og har på møte i Stortinget oppfordret foreningene som tilbyr svømmeundervisning til også å ha kjønnsdelte tilbud der det er behov for det. Jeg har forsvart homofiles rett til å leve slik de ønsker, som også generalsekretær Mehtab Afsar i Islamsk Råd Norge gjorde når han deltok på Bergen Pride i fjor sommer. Det bør være en selvfølge at vi som muslimsk minoritet i solidaritet også støtter opp om andre minoriteter. 

Jeg har vært aktiv i 10 år i norskmuslimske organisasjoner. Jeg vært medarrangør til en rekke seminarer og debatter i Rabita moskeen, og senest i vinter holdt jeg foredrag på IRNs nasjonale ungdomskonferanse. I Minotenk har vi også invitert til arrangementer med fremstående muslimske akademikere og lærde, blant annet Khalid Latif, Abdal Hakim Murad, Abdul Aziz Ahmed, Muhammad Khalid Masud og Humera Khan. Jeg har hjulpet til med å etablere det muslimske initiativet Minareten, og er med i foreningens forsamlingsorgan. 

Jeg har engasjert meg sterkt i kampen mot terror og vold som begås i islams navn, samtidig er jeg er også brennende opptatt av den uretten som har blitt begått mot uskyldige under den såkalte krigen mot terror. Jeg og Shoaib Sultan har blant annet i direkte møte med USAs justisminister Eric Holder kommet med krass kritikk av at ikke Guantanamo har blitt stengt og gitt klar beskjed om hvor skadelig slik politikk er for arbeidet mot radikalisering. Jeg har kritisert amerikansk utenrikspolitikk i Midtøsten og den medvirkende rollen den har spilt i fremveksten av de blodige konfliktene vi i dag er vitne til, under min tale på toppmøtet i State Department i Washington DC. Jeg har deltatt på et heldagsmøte i Det Hvite Hus, med muslimske representanter fra hele verden, hvor vi ga innspill til President Obama om hvordan man bør omtale terror og ekstremisme, og ikke knytte det til islam og gi grupper som ISIS rett i at det er en krig mellom vesten og islam. Jeg har også holdt innlegg på europeisk-konferanse hos den svenske integreringsministeren om hvordan vi kan mobilisere mot økende muslimhat i Europa. 

I Minotenk promoterer vi menneskerettigheter og demokrati, for alle. Også for Islam Net. Vi er ikke en religiøs organisasjon, og er politisk uavhengige. Vi består av personer med ulike livssyn, som forenes i vårt ønske om å styrke det norske samfunnet med kunnskap og dialog rundt flerkulturelle utfordringer, gjennom blant annet å løfte frem nye stemmer i samfunnsdebatten.

Jeg har gått hardt ut mot Islam Nets promotering av konevold og steining, og vist til lærde innen sunni-islam som også tar avstand fra det. Jeg ønsker i likhet med Mohammed Usman Rana, og mange andre norskmuslimske samfunnsdebattanter å vise at det ikke er en motsetning mellom å være norsk og muslim. Det er helt uforståelig at det fører til krigserklæring fra Islam Nets leder.

Min islamske overbevisning tillater meg ikke til å synke på samme nivå som Fahad Qureshi, så jeg avslutter med dette verset av en teolog og poet som er høyt verdsatt i hele den muslimske verden, Jalaluddin Rumi:

Vær som elven i sjenerøsitet og hjelpsomhet

Vær som solen i medlidenhet og ynde

Vær som natten i å skjule andres feil

Vær som døden i sinne og raseri

Vær som jorden i beskjedenhet og ydmykhet

Vær som havet i toleranse

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
rundt 1 måned siden / 2536 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
19 dager siden / 1135 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 798 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
13 dager siden / 642 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
18 dager siden / 599 visninger
Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
3 dager siden / 581 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
10 dager siden / 477 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere