Linda Hagen

Alder:
  RSS

Om Linda

Følgere

Kunnskap og klokskap henger ikke alltid sammen. En klok person vil ta hensyn til virkeligheten slik den er og ikke slik han ønsker at den burde være. Jeg betviler ikke at THE er klar over at det store flertall av verdens befolkning er langt mindre belest og velutdannet enn han selv, undertegnede inkludert. Jeg registrerer og at han uttaler seg, tildels, med forståelse for at globaliseringens konsekvenser har kulminert i en sterk medvind for høyrepopulisme. Likevel kan jeg ikke se annet enn at han selv er en pådriver for dette globaliseringshurtigtoget.

Jeg vil tro at THE er klar over at migrasjonsskeptikere/ motstandere kommer i mange nyanser fra de som mener tempo overskrider absorberingskapasiteten, (som undertegnede), til de som er faktiske rasister. Personlig tror jeg langt de færreste tilhører den siste kategorien, men jeg frykter at mange kan la seg skyve lengre ut på høyresiden på grunn av polariseringen i debatten. Det er for meg underlig at mennesker som ser ut til å være bevisst på betydningen av kunnskap i så liten grad ser ut til å ta skjevheten i kunnskapsfordeling i betraktning før de uttaler seg om ting de bør vite kan ha påvirkningskraft.

Burde ikke kunnskapsrike mennesker, som uttaler seg om spørsmål av betydning for sammfunsutviklingen, ta befolkningens kunnskapsnivå og absorberingsevne i betraktning?

Er det ikke nærliggende å tenke at mye av kritikken og beskyldninger om naivitet og snillisme har sammenheng med at mange ser ut til å la ideologi trumfe realitetene?

Jeg ser og at man må knuse noen egg for å lage en omelett, men det er grenser for hvor mye man kan forvente at mennesker er villige til å akseptere av eksprimentering med samfunnsutviklingen før man setter foten ned.

" Av grunner jeg bare delvis forstår, retter agget mot elitene seg mot de kunnskapsrike og ikke mot dem som bare er rike" sier THE.

For meg er det ganske opplagt hvorfor folk retter agget mot de kunnskapsrike; man forventer rett og slett mer av dem (liksom et barn som vokser opp med en voldelig far retter sitt agg mot moren som ikke gjorde noe).
Når THE ser dette som en feiladressering tenker jeg at det er fordi de færreste har adressen til Soros eller Fredriksen. Det betyr ikke at man ikke er forbannet over hvordan globaliseringen gjør de rikere enda rikere, men man er enda mer forbannet på de kunnskapsrike som har adressen, men likevel ikke gjør noe særlig med det, utover å prate.
Når selv ikke de som påberoper seg å være kunnskapsrike ser at de, ved å være pådrivere for globalisering, har lagt tilrette for mer standardisering, og kapital og makt til de få, hvordan kan de så forvente mer av "den gemene hop"?


Paradokset med THE, slik jeg ser det, er at han ser det, men lar ideologien blende for utsynet.  Men; som han selv sier "Antropologer har tendens til å forelske seg i gråsonene".

 

https://morgenbladet.no/aktuelt/2017/03/en-kort-samtale-om-nesten-alt 

Gå til innlegget

Det jeg vil gi islamkritikernes kritikere rett i er at problemet med manglende respekt for kvinner ikke er spesifikt islamsk.

Det ville derfor vært mer interessant om diskusjonen rettet seg mot patriarkalske kulturer generelt. Disse finner man også i kristne land, som f.eks i Sør og Mellom-Amerika og i større og mindre grupperinger innenfor alle verdens land; også her i Norge og Europa.

I følge global peace index report 2015 kan verdens 10 farligste land rangeres som følger

1 Syria, 2 Afghanistan,  3 Iraq,  4 North Korea,  5 Zimbabwe,  6 Somalia, 7 Honduras,  8 Central African Republic, 9 Colombia,  10 El Salvador  Hvorav nr 5,7,8,9 og 10 regnes som kristne, mens Nord Koreas diktator, Kim Jong Un vel nærmest må sies å være selvoppnevnt gud. Det sies ikke her noe om kvinnevold generelt, men voldelige kulturer har vel i liten grad vært kjent for å behandle kvinner med respekt.

I 2011 listet Nrk opp følgende land som farligst for kvinner 1 Afghanistan, 2 Kongo, 3 Pakistan, 4 India, 5 Somalia. Kongo regnes vel og som kristent, selv om jeg vel heller ville kalle mye av den kristendom som praktiseres på det afrikanske kontinent for synkretisme. I det hele tatt er kanskje alle religioner mer eller mindre synkretiske. 

Caritas Norge skriver at "Mellom-Amerika er det farligste kontinentet i verden å være kvinne, og syv av de ti landene i verden med høyest drapsrater for kvinner ligger i Latin-Amerika". Ser man på byer kommer, foruten byer i de allerede nevnte land  India, Mexico og Indonesia dårlig ut, mao en fra hver av de store verdensreligionene (NB Kairo, Dhaka, Kinshasa, Teheran og Bagdad var ikke med i undersøkelsen).
Etter mitt skjønn burde det være en plikt for en demokratisk regjering å ha en streng regulering av innvandring, i alle former, fra slike patriarkalske kulturer. Kanskje burde vi gjøre et forsøk med kun å ta imot enslige kvinner/ jenter, homofile og individuelt forfulgte ( ikke kriminelle). At det også finnes råtne egg blant etniske nordmenn er ingen unnskyldning for å importere mer av problemet.

http://www.nrk.no/urix/fem-farligste-land-for-kvinner-1.7700938

http://www.caritas.no/?p=9507
http://www.vg.no/forbruker/reise/reiseliv/undersoekelse-disse-byene-er-farligst-aa-reise-i-for-kvinner/a/23426833/

Gå til innlegget

Utsikten fra mitt ståsted.

Publisert rundt 4 år siden

De siste dagene har jeg sett mange timer med valgsendinger, også noen timer av Nrks valgstafett. Aldri før har valget vært så vanskelig. Dette er en beskrivelse av utsikten fra mitt ståsted.

Da jeg så partilederdebatten forleden tenkte jeg at livet ser ut til å oppleves litt lysere fra Grande og Hareides ståsted. De nærmest kvitrer når de snakker, så ivrig, optimistisk, om hva "vi" kan få til. De ser faktisk ut til å tro på det selv. - Jeg ønsker meg og et varmere samfunn. Våger jeg å sette min lit til dem? Ikke fordi jeg vil stemme på dem, men kanskje kan de guide meg mot "det rette valget".

Erna virker stødig og trygg. En viktig kvalitet for den som er satt til å holde kursen. Siv ser så stram og streng ut. Kanskje tynget av ansvaret for å målbære Norges strengeste asyl og flyktningpolitikk? Skepsis kan nok tære litt på kontoen for entusiasme og glede. Jeg deler noen synspunkter med Siv og Erna, men neppe nok til å overse uenighetene på viktige områder, som f.eks arbeidsliv og omfattende privatisering.

Vedum når ikke frem til meg, men jeg deler Sps skepsis til EU og EØS. Hansson snakker om et grønt skifte, men troverdigheten sprekker når han vil nedlegge tusenvis av arbeidsplasser uten å ha noe konkret å erstatte de med. Vi kan ikke leve av etikk og moral og å klippe hverandres hår; men JA til økt satsing på forskning, kunnskap og teknologi.

Lysebakken er nok en SV leder som, for en tidligere SVer, blir en blek erstatning for Hanna Kvannmo. Han vekker ingen entusiasme i meg når han sier at flykningpolitikken bør styres med samme dugnadsånd som hos de som samler inn dukker. Ikke fordi jeg ikke ønsker det kunne være slik, men jeg tror ikke på det. - Du ser så blek og tungsindig ut Jonas. Er du syk, eller ligger forklaringen i Aarebrots glimrende formidling av forskjellen på hva store partier kan tillate seg. De må tross alt tenke på gjennomføringskraft, kontra små, som kan tillate seg å love ting de likevel ikke behøver å holde?

To ganger har jeg forsøkt Aftenpostens valgomat. Begge ganger endte jeg med Rødt på første, fulgt av SV og Ap. Jeg har alltid likt Moxnes og ønsker absolutt at han skal ha en plass i norsk politikk, men etter å ha hørt han i går sitter jeg igjen med spørsmålet: Hvordan er det mulig å minske forskjellene mellom folk, samtidig som man har reduserte inntekter og økende utgifter, med mindre man har planer om mindre velferd og en kraftig skatteøkning for alle?

Det er utvilsomt flyktningkatastrofen som har satt størst preg på denne valgkampen. Selv har jeg beveget meg fra å være for et åpent og fargerikt fellesskap til skepsis. Skepsisen kommer ikke fra intet, men betyr ikke at jeg mangler empati for mennesker i nød. Kan det være at dere som ikke deler denne skepsisen ville fått oss skeptikere over på deres side om dere, i stedet for å angripe vårt menneskesyn og hjertelag, hadde forsøkt å forstå vår skepsis?  Ville ikke alle vært bedre tjent med at vi sammen kunne jobbe med å begrense grunnlaget for skepsisen, fremfor å markere avstand og skape rom for et stadig mer splittet samfunn? Hvorfor bruker f.eks Marianne Borgen mer energi på å akke seg over Frps "hjerteløshet" enn på å si noe om hvordan SV vil gjøre skepsisen til skamme? 

Innvandringsskeptikere blir stadig kritisert for å være fokusert på monetære ressurser, med hjerter av stein og kalkulator til hjerne. Likevel har jeg inntrykk av at kritikerne er vel så opptatt av hvilken plass deres hjertesaker har fått i statsbudsjettet. Hvordan kan dette forklares, om penger er så uvesentlig? Er det bare noe skeptikere tror; at statsbudsjettet er en fordeling av monetære ressurser, mens det egentlig handler om noe helt annet? Tror de at skeptikerne er opptatt av penger for pengenes skyld? Noen er sikkert det, men for de fleste er vel penger kun et byttemiddel som kan omsettes i andre verdier. Det er disse verdiene vi ikke er enige om. Vi behøver heller ikke være enig om alt, men i størst mulig grad om det som berører grunnlaget for vårt samfunn. Selve limet som forhindrer det totale kaos. Jeg skulle ønske noen kunne gi meg en begripelig forklaring på hvordan man kan unngå at mer til noe vil bety mindre til noe annet. Med tanke på dagens realitet med en økonomi som peker nedover, uten snarlige utsikter til oppgang, kan jeg vanskelig forstå annet enn at vi har noen vanskelige prioriteringer i vente.   

Har sansen for Halse. Det må bli slutt på politikerstyrt segregering og ghettofisering ved at nye landsmenn bosettes på bakgrunn av hvor boligprisene er lavest. Slik blir den viktigste integreringen; inkludering og sosialisering, i hovedsak, lagt på de minst bemidlede, mens de rike, mer eller mindre upåvirket av hva som skjer, kan leve i sine homogene "enklaver". Staten må bygge flyktningmottak og boliger også (bla) i Holmenkollåsen og på Nesøya. Eiendommene bør eies av staten, slik at vi ikke får enda flere som skor seg på andres elendighet ved å kunne kreve staten for skyhøye leieinntekter. Jeg er i det hele tatt for mer statlig eierskap av ressurser som har betydning for fellesskapet. 

Nei, nå står ikke væla te påske. Hvem hadde sett for seg at ordvekslingen mellom NOAS, ved Line Khateeb, og Frps Kallmyr skulle gå så fredlig for seg. Jeg fikk tiltro til Khateeb. Hun hørtes ut å være åpen for å diskutere de mer problematiske sidene ved stor innvandring. Jeg ser poenget hennes med å gi asylsøkere mulighet til å arbeide, men hvor realistisk er det at et nedadgående arbeidsmarked skal ha plass til arbeidstakere som ikke kjenner hverken språk eller kultur? Samtidig vet vi om faren for rekruttering til arbeidslivets mørkere sider av gråtoneskalaen. Er det noen tvil om at utlendinger/ fremmedkulturelle er overrepresentert her? En fortsatt vekst i de ødeleggende mafiatilstandene i arbeidslivet vil neppe minske skepsisen til innvandring. Man kan forstå at de tar det som byr seg, men bør grundig opplyses om de alvorlige konsekvensene for norsk arbeidsliv og samfunn. Konsekvenser som også vil ramme dem selv, langt utover tapt anseelse.

Ingen forklaring på radikalisering har truffet meg som Assidiqs. Ikke fordi han sier noe jeg ikke har hørt før, men han fremstår så personlig og troverdig når han forteller om den sårbarheten man opplever når man blir frosset ut av fellesskapet og hvor lett man da kan bli bytte for en person som tilbyr omsorg og veiledning. Han var heldig som hadde minnene om en god og trygg oppvekst og en familie som var trygt forankret i sin kultur. 

Jeg forstår at det må oppleves vanskelig og vondt å være født her og likevel bli regnet som innvandrer; men, med mindre man samtidig får høre at man ikke hører hjemme her, behøver det vel ikke nødvendigvis handle om rasisme? Å spørre noen, på bakgrunn av utseende/ hudfarge, "hvor kommer du fra?" kan vel like gjerne handle om interesse som skepsis eller rasisme? Jeg trodde det fargerike fellesskapet handlet om at forskjellige kulturer skal integreres i hverandre, i den forstand at vi tilstreber å ha et felles verdigrunnlag i bunnen og utover det er vi fri til å være oss selv. Kan det være at mye av skepsisen til stor innvandring ligger i opplevelsen av at verdigrunnlaget, mer enn før, står på vaklende føtter?

Om det virkelig er en realitet at flertallet går inn for en raus "dugnad" for flyktningene burde det ha en rimelig sjanse til å lykkes; men det holder ikke å si: Velkommen. Vi snakker her om mennesker med større og mindre traumer, fra en helt annen kultur. De skal ha bolig, velferd, undervisning og arbeid. Om prosjektet mislykkes vil det medføre alvorlige konsekvenser for hele samfunnet. Vi vet heller ikke om det er snakk om en dugnad. Det kan bli et svært langvarig prosjekt.

Jeg vil også være optimist. Jeg ønsker å bidra til et varmere samfunn; men da trenger jeg hjelp til å forstå hvordan vi skal få det til, ikke beskjed om at jeg mangler empati og hjertelag.

GODT VALG!

Gå til innlegget

Kan det være at vi bruker så mye tid og energi på å rakke ned på hverandre og krangle om hvem som har de riktige holdningene at vi ikke makter å samle oss til å finne frem til gode, realistiske løsninger?

Selvfølgelig skal Norge bidra med hjelp til flyktninger, noe vi også gjør, men jeg undres over logikken til de som på den ene siden stadig roper opp om fete, selvfornøyde egoistiske nordmenn som lukker seg inn i sin boble av selvtilfredshet, samtidig som de gir inntrykk av at det er flertall for at Norge må ta imot flere og bidra med mer i nærområdene. Hvordan kan begge deler være sant? Er det flertall for å hjelpe eller ikke?

Jeg tror de fleste ønsker å hjelpe. At uenigheten, i hovedsak, dreier seg om hvordan vi hjelper mest effektivt. At mange har sett seg lei på kortsiktige løsninger og eksperimenter vi ikke kjenner konsekvensene av. Det enkleste er ofte å brunbeise mennesker som stiller kritiske spørsmål til en liberal innvandringspolitikk (jeg inkluderer her flyktninger og asylsøkere), for slike folk kan man liksom legitimere å utelukke fra å ta plass rundt bordet der beslutninger tas. Raust nok kan man påberope seg at de har sin ytringsfrihet i behold, men de kan skrike seg hese for beslutningstakernes ører er døve.

Samtidig meldes det stadig om økende høyreekstrem vold og sjikane og fremgang for innvandringsfientdlige partier i Europa. "Vi kan ikke gi etter for slike krefter" sier de innvandringsliberale, "ingen rasister i våre gater" roper antirasistene. Ingen ser ut til å ta folks angst og uro for samfunnsutviklingen på alvor. Radikalisering er visst et fenomen som bare virker når muslimer føler seg fremmedgjort. Da skal det forskes, forstås og avradikaliserende tiltak skal settes inn. Har vi egentlig noen realistisk hypotese på langsiktige konsekvenser av at et stort antall nordmenn (europere) føler seg overhørt der beslutninger tas? Bør ikke dette forskes på? Eller er det så at man tror de er et så marginalt antall at de ansees ubetydelig? Noen tror visst vi kan få svaret på det når valgresultatet er klart. Det tror ikke jeg.

I dagens Aftenposten hevdes det at menneskesmugling nå er blitt mer lukrativt enn både narkotika- og våpensmugling ( i følge Isabella Cooper, Frontex). Mafiagrupper fra Tyrkia, Bulgaria, Russland, Italia og Kosovo er involvert i denne milliardindustrien, og flyktningestrømmen til Europa gjør det til en næring i kraftig vekst.. "– De har gått fra å smugle narkotika til å smugle mennesker fordi det er mer lukrativt, mindre risikabelt, og straffene er mye lavere. Mafiagrupper fra ulike land samarbeider med hverandre, sier Sian Jones, som jobber for Amnesty på Balkan". Milliardinntektene fra smuglervirksomheten går til finansiering av annen kriminell virksomhet. 

Druknede barn og voksne og flyktninger som utnyttes økonomisk og utsettes for vold og overgrep av menneskesmuglere er allerede en kjent konsekvens av dagens praksis. Kjenner vi til konsekvensene av å generere slike enorme summer til mafiavirksomhet? 

Noen har tatt til orde for å gi flyktningene en trygg reiserute inn til Europa. I fredagens Dagsnytt 18 tok Grosvold og Rosling opp spørsmålet: Hvorfor kommer de ikke med fly. Det er jo både billigere og tryggere. Det de ikke snakker om er eventuelle konsekvenser av å oppheve flyselskapenes ansvar, slik at ankomst med fly blir en reell mulighet.

Det argumenteres for at vi må ta imot de flyktningene som er spesielt utsatt, som f.eks religiøst (inkl konvertitter og frafalne/ ateister) eller politisk forfulgte, mennesker med annen seksuell legning enn "mainstream" og alvorlig syke. Selv de mest innbitte innvandringsliberalere ser ut til å være enige i at vi ikke kan åpne grensene. Jeg kan vanskelig forstå annet enn at det er flust av kandidater som faller innenfor disse "kategorier" blant FN flyktninger. Er det trolig at en fortsatt strøm av flyktninger via menneskesmuglere, eller en, mest sannsynlig, kollosalt økende strøm ved å tilrettelegge for trygge og billige flyktningeruter, ikke vil gå på bekostning av de som trenger det mest? 

Er det mulig å få til en konstruktiv debatt rundt disse spørsmålene? Er vi sikre på at vi ikke produserer mer lidelse enn vi avverger?

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Mafiaen-tjener-mer-pa-menneskesmugling-enn-pa-narkotika-8152921.html

Gå til innlegget

Demokratiet må avskaffes?

Publisert over 4 år siden

"Dagens ordning for bosetting av flyktninger, som baseres på frivillighet fra kommunene, er gammeldags og må avskaffes" uttaler ARS leder Rune Berglund Steen.

Sitatet er hentet fra lederen i dagens "Klassekampen"

Er jeg helt på jordet når jeg knytter begrepet frivillighet opp mot demokrati og tvang mot diktatur?

"Kommunalt selvstyre innebærer at kommunene har råderett over lokale anliggender, innen de grenser som til enhver tid fastsettes av de statlige myndigheter (........) 

Etter innføringen av allmenn stemmerett for kvinner og menn har kommunenes rolle iå sikre befolkningens demokratiske deltakelse i styringen av offentlig virksomhet blitt tillagt stadig større vekt når det gjelder spørsmålet om hvilke verdier det kommunale selvstyret skal ivareta. Antakelsen er at vanlige borgeres mulighet for reell påvirkning av offentlige beslutninger er mye større i små enheter enn i større (.......)

 På 2000-tallet har en strammere kommuneøkonomi og sterkere statlig styring ført til at mange kommuner har opplevd en innskrenkning i det kommunale selvstyret" SNL (mine uthevinger).

Med en foreløpig kostnadsberegning på 20 000 000 000 netto over ti år for 10 000 nye flyktninger , hvorav kommunene forventes å dekke inn halvparten er kommunene på vei mot å reduseres til staffasje. Man må vel og kunne anta at de 5000 som sitter i mottak i påvente av bostedskommune  vil avstedkomme noen milliarder i ekstrautgifter. Kan jeg våge meg på 10?

Om min forståelse er riktig kan jeg ikke forstå dette annerledes enn at Berglund Steen mener demokratiet er gammeldags; at tiden er inne for tvang og diktatur. Vi kan begynne med å avskaffe kommunenes selvstyre og ansatte administratorer som fungerer som lakeier for ARS og stortinget.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 5368 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
16 dager siden / 3728 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
18 dager siden / 1294 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1174 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1004 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
5 dager siden / 933 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
23 dager siden / 906 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere