Levi Fragell

Alder: 81
  RSS

Om Levi

"Frelst" som 7-åring i pinsemenigheten. Predikant i ungdommen. Senere fritenker og mangeårig leder i Human-Etisk Forbund og den internasjonale humanistunionen IHEU.
Har også vært journalist (Vårt land!) og kommunikasjonsrådgiver i Staten. Har skrevet oppgjørsboken Vi som elsket Jesus.

Følgere

Avsporingen i kristen virksomhet skjer i høyt tempo. Flere må rope varsko - ikke det motsatte. 

Den ekspanderende pinsekarismatikken er brått blitt et tema i livssynsdebatten, blant annet ved fire teologers utgivelse av boken Global kristendom, NRKs omtale av begivenheten og redaktør Alf Gjøsunds modererende omtale av utviklingen i Norge. (Vårt Land 12.9.)  Min hyllest går til de fire forfattere og NRK (Ekko), mens jeg mener Gjøsund er for «snill» når han gir full honnør til  et riktignok mindre utagerende menighetsliv - men hvor lederskapet stilltiende lar den skandaløse adferd blomstre både i møtehaller og på TV-skjerm.

 Her følger en rapport om noen observasjoner fra sommerens uverdige hendelser i den USA-inspirerte nykristne, karismatiske bevegelse, som ikke bare har spredd seg til fjerne kontinenter, men også til norske frikirker og endog deler av den lutherske kirke, som Oase, Norge Idag og IMI-kirken:

     Tre av årets kristne sommerstevner hadde utenlandske dødeoppvekkere som trekkplastre. Ny (bunn)rekord! Selv statsministeren sendte en varm hilsen til et av disse arrangementene, i Sarons Dal, som ble overført til en begeistret forsamling. Og kjente kristenledere, politikere og kunstnere delte plattform og taletid med flere av Herrens populære «redskaper».

  De mest makabre og krenkende arrangementene denne sesongen, var møtene med søramerikaneren Dionny Baez, som ble direkte overført på TV Visjon Norge. Predikanten hevdet at han så engler som vanket rundt i benkeradene og plukket ut tilhørere som trengte helbredelse eller løsning på problemer i familielivet. Han gikk med mikrofonen i englenes spor, og vi fikk høre møtedeltakeres gråtende betroelser om både barn og ektefeller.

Baez satset innledningsvis på et gammelt triks i bransjen: Han hevdet at Gud nå ville helbrede troende med plattfot, og de med slike problemer ble bedt om å ta av seg skoene og sjekke fotsålen. Deretter endret han strategi og forklarte at alle måtte «så» inn penger til Gud, altså arrangøren, før man kunne «høste» et større fysisk eller åndelig resultat.

Syke TV-seere kunne ringe nummeret som kom opp på skjermen, og i forsamlingen kunne man betale med kort eller Vipps

Baez har ved et tidligere besøk i Norge slått en rekke barn til gulvet ved håndspåleggelse – et såkalt uforglemmelig møte med Jesus. Dette ble også vist på TV, men ble oversett både av kirke og myndigheter.

Hvordan er slikt mulig i et Norge hvor barnevern og samfunnsmoral skal være av overordnet internasjonal kvalitet? Forklaringen må være at samfunn og myndigheter ikke er oppdatert om utviklingen i deler av kirkelivet. Hvem burde ha varslet og informert?

Jo, biskoper, kirkeledere og teologiske fakulteter. Og leger og legestandens medisinsk-etiske råd. I påvente av at den etiske ansvarsfølelsen våkner i disse miljøer, får en håndfull humanister og et fåtall kristne varslere fortsette med varskoropene – som dette – som i den senere tid heldigvis har nådd deler av pressen. Og som nå forhåpentligvis vil få stimulerende næring av boken Global kristendom og dens forfattere. Vil også de karismatiske menighetsledere Alf Gjøsund klapper på skulderen innse at det må tas et oppgjør?

(Noen avsnitt i denne teksten er også publisert i fritanke.no).

Gå til innlegget

Samhold er det rette spor

Publisert nesten 2 år siden

Endringer begynner når ulike stemmer møtes på tvers av livssyn.

Morten Dahle Stærk kaller det en «avsporing» i Vårt Land 24. august at jeg i et innlegg 22. august fremhever at også mange kristne nå støtter aktiv dødshjelp, en sak som særlig har vært motarbeidet av «kristenfolket».

Rett til selvbestemmelse. 

Som internasjonal humanistleder møtte jeg i flere land både prester og biskoper som delte mitt syn på dette spørsmålet, og jeg skrev nå om betydningen av den viktige etiske plattform for denne felles holdning - barmhjertighet og rett til selvbestemmelse om eget liv. Jeg føler at det gir et galt inntrykk av de sentrale verdier dette gjelder når uenighet i synet på saken markeres av demonstrasjoner basert på tro/ikke-tro.

I mange viktige spørsmål i privatliv og samfunn er det nettopp et samhold på tvers av livssyn som har ført til positive endringer - enten det har gjeldt slaveri, kvinnesak, dødsstraff, tukt av barn eller kjærlighetsliv.

Morten Dahle Stærk mener at jeg ved å fremheve dette livssynsaspektet sporer av fra det han selv fremhever som et sentralt anliggende, nemlig den påståtte utglidning av dødshjelpen. Det er gode og viktige grunner til å ta disse spørsmålene på alvor, slik det nå også gjøres av seriøse utredere i flere land, blant andre Sverige. Jeg har tillit til den overveldende majoriteten av leger i Nederland, Belgia og Luxemburg som går god for den omdiskuterte praksis de representerer, men det dreier seg her om enkeltkasus som absolutt fortjener drøfting og kritisk oppmerksomhet.

Oppbevare i nattbordskuffen. 

Siden det ikke er gitt at et bredt publikum til enhver tid kan være faktisk oppdatert i dette grenselandet, er jeg glad for at USA har gått foran med en modell som fremholder hovedpoenget: Ved uutholdelig lidelse mot en varslet avslutning av livet kan man i fem delstater etter eget ønske få hjelp til dø - i alle fall en resept man kan oppbevare i nattbordskuffen. Den brukes slett ikke av alle, men den fjerner skremmende angst for titusener. Mine forfedre døde av smertefri tuberkulose, i dag dør mange av de nærmeste av ulike kreftvarianter. For oss som nærmer seg 80 er ikke Norge selvsagt det tryggeste land å bo i.

Trykket i Vårt Land 25. august 2018.

Gå til innlegget

Samhold er det rette spor!

Publisert nesten 2 år siden

Jeg føler at det gir et galt inntrykk av de sentrale verdier dette gjelder når uenighet i synet på dødshjelp markeres av demonstrasjoner basert på tro/ikke-tro.

 

Morten Dahle Stærk kaller det en «avsporing» i Vårt Land 24.8. at jeg i et innlegg 22.8. fremhever at også mange kristne nå støtter aktiv dødshjelp, en sak som særlig har vært motarbeidet av «kristenfolket». Som internasjonal humanistleder møtte jeg i flere land både prester og biskoper som delte mitt syn på dette spørsmål, og jeg skrev nå om betydningen av den viktige etiske plattform for denne felles holdning - barmhjertighet og rett til selvbestemmelse om eget liv. Jeg føler at det gir et galt inntrykk av de sentrale verdier dette gjelder når uenighet i synet på saken markeres av demonstrasjoner basert på tro/ikke-tro. I mange viktige spørsmål i privatliv og samfunn er det nettopp et samhold på tvers av livssyn som har ført til positive endringer - enten det har gjeldt slaveri, kvinnesak, dødsstraff, tukt av barn eller kjærlighetsliv.
Morten Dahle Stærk mener at jeg ved å fremheve dette livssynsaspektet sporer av fra det han selv fremhever som et sentralt anliggende, nemlig den påståtte utglidning av dødshjelpen. Det er gode og viktige grunner til å ta disse spørsmål på alvor, slik det nå også gjøres av seriøse utredere i flere land, blant andre Sverige. Jeg har tillit til den overveldende majoriteten av leger i Nederland, Belgia og Luxemburg som går god for den omdiskuterte praksis de representerer, men det dreier seg her om enkeltkasus som absolutt fortjener drøfting og kritisk oppmerksomhet. Siden det ikke er gitt at et bredt publikum til enhver tid kan være faktisk oppdatert i dette grenselandet, er jeg glad for at USA har gått foran med en modell som fremholder hovedpoenget: Ved uutholdelig lidelse mot en varslet avslutning av livet kan man i fem delstater etter eget ønske få hjelp til dø - i allfall en resept man kan oppbevare i nattbordskuffen. Den brukes slett ikke av alle, men den fjerner skremmende angst for titusener. Mine forfedre døde av smertefri tuberkulose, idag dør mange av de nærmeste av ulike kreftvarianter. For oss som nærmer seg 80 er ikke Norge selvsagt det tryggeste land å bo i.

Gå til innlegget

Vil også kirken støtte aktiv dødshjelp?

Publisert nesten 2 år siden

Det som forener livsynshumanister og kristne tilhengere av aktiv dødshjelp er felles etiske idealer om barmhjertighet og respekt for selvbestemmelse.

 

 Advarsler mot dødshjelp har til nå vært en samlende sak for de fleste trossamfunn. Det kom som et sjokk på mange da den høyt respekterte sørafrikanske erkebiskop Desmond Tutu etter Nelson Mandelas død erklærte at han heretter vil bruke resten av sitt liv til støtte for aktiv dødshjelp. (Guardian, 7.6.10.16). Og det skaper uten tvil overraskelse at i det sterkt religiøse USA aksepterer nå fem delstater dødshjelp – i tillegg til flere land med markant kirkeliv. Og det er nå blitt kjent at i Belgia gir selv enkelte katolske klinikker dødshjelp til håpløst lidende.

Kirkens kamp mot selvbestemt dødshjelp har først og fremst vært ført av eutanasimotstanderne i kristelige partier og grupper med navn som Menneskeverd og Pro Vita. Flere av disse miljøene baserer seg på litteratur av kjente kristne apologeter som amerikanerne Francis A. Schaeffer og C. Everett Koop, forfattere av boken «Menneske – hva er du verd?» (Luther Forlag, 1982.) Her levnes lite håp for et samfunn som aksepterer dødshjelp. I apokalyptiske ordelag heter det at «neste skritt blir å kvitte seg med de mennesker som er uønskede, handikappede eller en byrde for samfunnet.»

Men endel av de bredere «folkekirker» har likevel vært mer nyanserte og mindre agitatoriske, og på internasjonale konferanser om temaet har man også kunnet treffe teologer som er medlemmer av eutanasiforeninger, noen faktisk i ledende posisjoner. Professor Ulla Schmidt ved Universitetets teologiske fakultet sa det slik i tidsskriftet Minerva (3/07): ”Vi kan altså slå fast at holdning til eutanasi og kristendom ikke henger så entydig sammen som det har vært vanlig å anta, verken når det gjelder konklusjon eller argumentasjon.” Og den katolske teolog og etiker Knut W. Ruyter skriver i boken «Medisinsk og helsefaglig etikk» (Gyldendal, 2014): «Det er ikke lenger Gud som bestemmer når tiden er inne. Det er det medisinen og leger som gjør.» 

Den kristne kirke - og særlig den katolske - har uansett vært, og er fortsatt, den mektigste aktør i kampen mot eutanasi på den globale livsynsarena, på samme vis som i spørsmålet om abort. I et hyrdebrev fra de nordiske katolske biskoper av 11. februar 2002 heter det at eutanasi er ”en alvorlig synd mot Gud». Men enkeltutspill fra teologer i denne kirken og det dagsaktuelle faktum at selv noen av de katolske klinikker i Belgia nå aksepterer dødshjelp, og disses pågående oppgjør med Vatikanet, bærer bud om at en slik ordbruk nå kan bli mindre selvfølgelig også fra dette hold.

Blant religiøse og sekulære livssyn er det den internasjonale livsynshumanismen som mest markant og konsekvent har støttet selvbestemt eutanasi. Det som forener livsynshumanister og kristne tilhengere av aktiv dødshjelp er det felles etiske ideal om barmhjertighet. Nå samles stadig flere i synet på denne fellesverdien så vel som respekt for det enkelte menneskes valg om eget liv.

(Deler av dette innlegget har stått i avisen Dagen for noen måneder siden, men ble ikke lagt ut for debatt.)

 

 

 

 

Gå til innlegget

På tide å reagere, Vårt Land

Publisert nesten 2 år siden

Misbruk og overgrep i Jesu navn er ikke «kristendomshaternes» ansvar. Hvem står bak Jan-Aage Torps nye prosjekt?

 

Det er forståelig at Vårt Land i lengre tid har avstått fra å dekke - og problematisere - pastor Jan-Aage Torps virksomhet. Oppmerksomhet er ikke alltid det beste virkemiddel.  I stedet er det et par tidligere karismatiske kristne som har ropt varsko, og den PR-bevisste Torp fremhever denne «forfølgelse» fra «kristendomshatere» som et bevis for at han står den onde imot og bør forvente oppslutning og støtte fra troende. Det har han oppnådd i liten grad, men hans evner som språkmektig kommunikator har gjort at han kan avbildes smilende i prestisjetungt selskap, i Norge og utland - både innen politikk, diplomati og kirke. Og denne tankeløse legitimeringen på dette samfunnsnivå gir ham stadig nye muligheter til å fremme saker og aktiviteter som etter min og mange andres mening har vært problematisk for individer og grupper. Har han lært av kritikk og mislykkede utspill? Ikke mer enn at han gir sin varme støtte til en utenlanske predikant som driver den mest spekulative helbredelsesvirksomhet som tenkes kan, og som for noen månder siden ble filmet av TV Visjon Norge mens han bokstavelig talt la hånd på småunger så de falt til gulvet under Åndens kraft. Denne predikanten er idag tilbake hos Visjon Norge, og Torp ønsker ham på Facebook velkommen med følgende hilsen:

«Jeg gleder meg til møtene den 8 august på Visjon Gjestegård på TV Visjon Norge hos oss / venezuelansk profet Dionny Baez! Menn & kvinner, barn og voksne vil bli mektig rammet av den hellige ånd, og profetiske ord vil endre rekkefølgen i norge & europa. Kom, hellige ånd!»

Dette skriver Torp som også er leder for Kristen Koalisjon Norge. Koalisjonen har ifølge Torp nå 15 sogneprester og flere titalls pinsepredikanter som medlemmer. Og et nytt styre under etablering skal ha representanter både fra Den norske kirke, Den katolske kirke og pinsebevegelsen. Jeg går ut fra at dette er en misforståelse. Skulle det være riktig (eller feil) synes jeg Vårt Land som kristenfolkets fremste journalistiske organ bør holde sin leserkrets oppdatert, og la denne få vite mer om styrets representative status.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
21 dager siden / 1485 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 1230 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
12 dager siden / 1071 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
8 dager siden / 966 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
rundt 1 måned siden / 634 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
17 dager siden / 435 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere