Levi Fragell

Alder: 81
  RSS

Om Levi

"Frelst" som 7-åring i pinsemenigheten. Predikant i ungdommen. Senere fritenker og mangeårig leder i Human-Etisk Forbund og den internasjonale humanistunionen IHEU.
Har også vært journalist (Vårt land!) og kommunikasjonsrådgiver i Staten. Har skrevet oppgjørsboken Vi som elsket Jesus.

Følgere

Stå nå fram kristenledere!

Publisert over 9 år siden

Anders Torps oppgjør er ikke et internt familiedrama. Det gjelder medmennesker. Og det gjelder kirkens troverdighet. Hvor er kristenlederne?

 

”Pastorsønnen” Anders Torp fastet i 40 dager som 17-åring. Barn ned i 10 årsalderen fastet også i flere dager. Anders og en rekke barn og unge var gjenstand for den ene demonutdrivelsen etter den andre. De ble sendt på ”camp” i Danmark, hvor de ble trent opp til å tåle fysisk tortur, for lettere å kunne stå imot forfølgelsen mot de kristne i den ventede ”endetiden”.

 

Anders Torp står nå frem i media og forteller om disse opplevelsene. Herdet av minst like ekstreme opplevelser som soldat i Afghanistan er han nå i stand til å tåle den følelsesmessige påkjenningen. Men rundt ham er ikke alle like sterke.

 

Det Anders nå forteller er ukjent for det brede publikum, men noen har visst det  - i en årrekke: Kristenfolkets lederskap. Også det bredere lag av kristenfolket har hatt et   inngående kjennskap til sine karismatiske alliansepartnere i det ekumeniske fellesskap, som de ærer ved sin støtte i fellessamlinger og ved høytidelige anledninger – selv om disse i full åpenhet både rekrutterer små barn som tungetalende gateevangelister, taler frimodig om dødeoppvekkelser, profeterer verdens undergang og bygger opp verdensvid misjon basert på djevelutdrivelser.

 

Hva gjør den ansvarlige kristenledere? Hva sies? Som jeg skriver i min bok ”Vi som elsket Jesus” har de tatt meg tilside og sagt at de nok er enige med meg, men det vil skape så mye uro å stå frem med kritikken. ”Men la det bli mellom oss.” Der skal selvsagt deres identitet være dekket fra min side, men her er følgende oppfordring: Stå nå fram! Det dreier seg om medmennesker som kan gå til grunne.

 

Avisen Vårt Land har tatt sjanser, og har mye av æren for at denne problematikken i det hele tatt har fått en grobunn. Espen Ottosen gikk langt i sitt forsvar av Anders Torp i Radio Norge 15.12.  David Åleskjær bidrar til å humanisere evangeliet gjennom sin nye bok og de utdrag vi kan lese på verdidebatt.no. Geir Lie har talt med erfaring og faglig tyngde. Men en mer konsekvent og radikal opprydding er nødvendig. Midt i forbeholdene blir det for mye dobbelt-tale. Universitetets teologiske fakultet lefler med karismatiske ledere i inn-og utland. Menighetsfaktultet opptrer pragmatisk (studenttilgangen må sikres). Biskopene holder distanse. Organisasjonslederne har for mange svin i egen skog.

 

Anders Torps oppgjør er ikke et internt familiedrama. Det gjelder medmennesker. Det gjelder den kristne kirkes troverdighet. Men er det et anliggende for en ateist som meg? Ja, jeg har skammet meg nok for min egen fortid.

Gå til innlegget

Hvorfor feirer humanister jul?

Publisert over 9 år siden

Det liberale, sekulære samfunn står for første gang i menneskehetens historie i fare for å miste de verdier som kultur- og slektstradisjonene representerer.

 

 

I flere lokalaviser pågår det en debatt om hvorfor humanister (også kalt humanetikere) feirer jul, når julen i uminnelige tider har vært en kristen høytid. Fra Human-Etisk Forbunds side anfører Jens Brun-Pedersenet at julen er eldre enn kristendommen og at det er kirken som i sin tid annekterte denne solfesten (Roma) og dette joleblotet (Norden). Det var ikke bare smart gjort av kirken, det var også klokt og riktig – på samme vis som det er klokt og riktig av humanister i dagens sekulære Norge å feire jul. Kultur- og slektstradisjoner ivaretar nemlig verdier som er viktigere enn konfesjoner og organisasjoner, nemlig alle sivilsasjoners årsløps og livsløpsmarkeringer, de regelbundne begivenheter som binder generasjonene sammen, opprettholder samholdet i slekt og samfunn. Derfor feirer både kristne og humanister bryllup  fødselsdager, samles til gravferd og heiser flagg på nasjonaldager. Ingen konfesjoner har eierskap til slike begivenheter. Ubrytelige monopoler vil være krenkelser, noe det desseverre er nok av eksempler på i kristne enhetskulturer, mens ateistiske regimer kan klandres for det samme.

 

Det liberale, sekulære samfunn står for første gang i menneskehetens historie i fare for å miste de verdier som kultur- og slektstradisjonene representerer. At bare 15% av det norske folk går til kirke på julaften, er ikke noe humanister vil beklage, men både vi og kirkens egne folk bør spørre: Hvor går de hen? Er det andre felles arenaer hvor man kan møtes, oppleve nærhet, gi hverandre anerkjennelse? Eller sitter vi to og to med årets svineribbe fra Rema 1000 og trykker på fjernkontrollen? Organiserte humanister i Norge har prioritert seremoni-arbeidet fremfor noen annen aktivitet. Noen spør om dette kan være en livssynsorganisasjons viktigste oppgave. Jeg tror faktisk det er det. Men kan vi også fremme til en varmere og mer inkluderende julefeiring i det avkristnede Norge? Kanskje en felles julefeiring for alle! skoleelever kan være et bidrag?  

Gå til innlegget

Bakkevig vet bedre!

Publisert over 9 år siden

Vi som har regnet Bakkevig som en framskrittsmann i livssynspolitikken, blir nå forundret over hans retorikk.

Prost Trond Bakkevig fører for tiden en debatt med Human-Etisk Forbund (HEF) i VLs papirutgave om tros- og livssyns rolle i henholdsvis privat og offentlig sfære. Etter at både pressesjef Jens Brun-Pedersen og fagsjef Bente Sandvig har forsikret om at HEF overhode ikke ønsker å drive livssyn ut av det offentlige rom, ber Bakkevig forbundet om å fjerne følgende setning fra sitt info-matetriell:

 

”Vårt prinsipielle utgangspunkt er at livssyn er et privat anliggende.”  

 

Det er åpenbart at livssyn i betydningen tro og standpunkt er et privat anliggende, et personlig valg man ikke behøver å redegjøre for eller som gir andre rett til integritetskrenkelser. Den enkeltes livssyn beskyttes både av norsk privatrett og internasjonale konvensjoner. Denne beskyttelse betyr ikke at tilhengere av livssyn ikke også har rett til å synes og ytre seg i det offentlige rom, på samme vis som den enkelte etter eget valg og ønske kan fremholde meninger om politikk, seksuell legning eller barneoppdragelse i offentlige fora.

 

Det er like klart at organisering av livssyn har et sentralt forhold til offentlige lover og bestemmelser. I denne sammenheng er kravet om frihet for og likestilling mellom tros- og livssynssamfunn et viktig offentlig anliggende. I mer enn 50 år hatt dette kravet vært HEFs viktigste kampsak.

 

Denne  distinksjonen mellom ”privat” og ”offentlig”  kjenner enhver prest, og det virker utillatelig lettvint å bruke retoriske knep slik det her er blitt gjort. Dessverre er ikke Bakkevig den eneste som har benyttet seg av knepet. Tvert imot er dette  blitt vanlig både blant leg og lærd i debatten om særfordeler for Den norske kirke.

.           Men vi som har regnet denne teologen som en framskrittsmann i livssynspolitikken, blir likevel litt forundret.       

Gå til innlegget

Karismatikk og tunnelsyn

Publisert over 9 år siden

Mine utspill i disse dager er en lojalitets-handling rettet mot dem som har opplevd de vonde nederlag den karimatiske kristen-kulturen har ført til. Du er ikke den eneste!

 Stian B. Kilde Aarebrots utfordende innlegg på verdidebatt.no om tunnelsynet på karismatikken ble  dessverre ikke skikkelig fulgt opp fra min side, idet jeg prioriterte debattsidene i Vårt Lands papirutgave. Der står mitt tilsvar i dagens utgave (15.11.) Jeg vil gjerne at ”papirløse” nettlesere også skal få lese mine kommentarer til Aarebrots viktige utspill.

 

Aarebrot  påpekte både på verdidebatt.no og i VL (avisen)  farene ved ”tunnelsyn” i debatten om karismatisk kristendom. Både kritikere (les Fragell) og fornektere får gode råd. Aarebrot har viktige poeng. Øynene som ser gir både bredde og fokus. I tillegg til tunnelsynet kommer individuelle forutsetninger som svaksyn og gangsyn. Jeg tenker her også på den type gangsyn som gjelder fra gang til gang.

 

Min bok Vi som elsket Jesus må selvsagt både leses og bedømmes utifra disse felles menneskelige forutsetninger. Min subjektive versjon sier ikke alt, hverken om karismatikken eller kristendommen. Mitt motiv-valg ble bestemt av det jeg anså som viktig. Jeg måtte rette min og lesernes oppmerksomhet mot forhold jeg særlig ønsket å eksponere. Jeg måtte ha et fokus, med andre ord.  Kosebøker for fragler (Aarebrots morsomme eksempel) var ikke mitt anliggende.

 

Mitt engasjement har følgende bakgrunn:  Siden 1940-årene har karismatiske kristne i Norge  flokket seg i tusentall om amerikanske og amerikansk-inspirerte mirakelpredikanter og profeter, symbolisert ved skikkelser som William Branham og Aril Edvardsen. Evangeliske sentra som Sarons Dal, Oslo Kristne Senter, Oslo Fullevangeliske kirke, Jan Åge Torps aktiviteter, Guds Lams Kirke, Levende ord, Vineyard, Catch the fire, Oase – pluss minst 20   grupper og celler av samme slag – har drevet sitt virke med støtte fra tradisjonelle kirker og trossamfunn. Sommer-arrangementene i disse miljøene har samlet titusener. De mer lukkede aktiviteter omtales av tidligere tilhengere som den unge Anders Torp og skribenten Gunn Hild Lem, samt reflekterte observatører som Tor Edvin Dahl og Geir Lie. Noen av oss har både smertelige og pinlige erfaringer. Men ”jukset” vi egentlig da vi talte i tunger, Aarebrot? Var det ikke våre ledere som jukset?   Vi åpnet munnen på deres anbefaling og lot ”det strømme ut”. 

 

Min bok og mine utspill i disse dager er fra min side en lojalitets-handling rettet mot dem   som har opplevd de vonde nederlag denne kristen-kulturen har ført til. Du er ikke den eneste. Det er mange av oss.

 

 

 

   

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
21 dager siden / 1485 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 1229 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
12 dager siden / 1070 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
8 dager siden / 964 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
30 dager siden / 626 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
17 dager siden / 434 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere