Levi Fragell

Alder: 79
  RSS

Om Levi

"Frelst" som 7-åring i pinsemenigheten. Predikant i ungdommen. Senere fritenker og mangeårig leder i Human-Etisk Forbund og den internasjonale humanistunionen IHEU.
Har også vært journalist (Vårt land!) og kommunikasjonsrådgiver i Staten. Har skrevet oppgjørsboken Vi som elsket Jesus.

Følgere

Støtte til overgrep ER overgrep !

Publisert 5 dager siden - 1844 visninger

Hvorfor er det de organiserte kristne kretser som nøler med sin protest - og i realiteten deler overgriperes skyld og ansvar ? Og hvor stort ansvar har deltakere og støttespillere ?!

TV Visjon Norge og Jan Hanvold har nå i løpet av få dager direktesendt to voldsomme møter med Rodney Howard-Browne. Ordet vold er bokstavelig ment idet folk ble slått overende av «Gud» og ble liggende i spasmer på gulvet mens forsamlingen skrek og hylte eller utbrøt i vill latter. Midt i denne møteplanen anbefalte Visjon Norge sitt publikum også å se et program i beste sendetid med organet Jesusnett i den frie lutherske bevegelse Normisjon. Denne gang var det generalsekretæren i Jesusnett som ledet dette programmet, og ved interessante samtaler gjorde hun  en sympatisk innsats for sin tro og sin organisasjon. Så hva er da problemet ved å delta, Levi? skriver en troende  venn på Facebook.  Og jeg gjentar mitt poeng for hundrede gang: Anerkjente organisasjoner som Normisjon og en rekke andre bidrar til å uskyldiggjøre og opprettholde en kanal som skader medmennesker og er en krenkende skandale i norsk livssynsmiljø. 

Det kan være at Vårt Land for egen del hadde mistet motet når de etter en mangeårig ryddesjau, i september skrev følgende: «Men dersom kristne ledere ­hadde fulgt Fragells oppfordring og brukt tiden på å spa møkk, ville de ikke fått gjort noe annet. Møkka­haugen forsvinner nemlig aldri.»  Men kjære Vårt Land, er det ikke bedre med en litt mindre møkkahaug enn en stadig større?  Og hva var på lufta i Visjon Norge en time før Normisjon? Jo, Svein-Magne Pedersen, som ba syke seere om å legge hånden på TV-skjermen mens de ble bedt for, slik at helbredelser kunne skje. For få måneder siden kunne den samme predikanten tjene penger pr. minutt for telefonsamtaler med syke. Men protestbølgen i sommer endret prosjektet, og  nå går det ikke lenger. Takk til alle empatiske kritikere - humanister, kristne og pressefolk - som har gjort en kjempejobb for å avsløre og stanse skadelig religiøs aktivitet både på nett og plattform. Men hvorfor er det de organiserte kristne kretser som nøler lengst - og i realiteten deler overgriperes skyld og ansvar?

Gå til innlegget

Vi som spar møkka

Publisert rundt 2 måneder siden - 1128 visninger

Men det er likevel kirkens eget ansvar å rydde opp. Å sitte på plattformen med spekulative mirakelpredikanter sprer ikke lyset.

 


Det er ingen annen avis - kristen eller sekulær - som har påvist og «spadd» mere møkk i Kristen-Norge enn Vårt Land. Det har vært en viktig innsats som ikke bør opphøre, og jeg (og andre?) som fortsatt av etiske og empatiske grunner griper til spaden når giftig søle spres der troskyldig godtfolk ferdes, blir bekymret når Vårt Land skriver i dagens leder:

«Men dersom kristne ledere ­hadde fulgt Fragells oppfordring og brukt tiden på å spa møkk, ville de ikke fått gjort noe annet. Møkka­haugen forsvinner nemlig aldri.»

 Det er nok riktig at usunne forhold lett spres der popularitet og makt kan oppnås ved suggesjon, falske trosbevis, fiktive lokkemidler og skremsler. Men gi ikke opp, kristne venner, dere kan bære lyset i den ene hånden og spaden i den andre!

Det alvorlige faktum er nemlig at de fleste av deres nøkterne og «skikkelige» trosfeller for lengst har overlatt renoveringen til et fåtall og ofte skadede varslere, spontane og hedenske demonstranter og stigmatiserte ekskristne - gjerne kalt kristendomshatere. Dette er en pragmatisk ansvarsfraskrivelse fra ansvarlige kristenlederes side. Møkkahaugene blir endel av det legitimerte kristne fellesskapet. Og de vokser.

 Ny statistikk og forskning, blant annet dokumentert i den nylanserte boken Global kristendom, viser at den karismatiske pinsekirken overtar det protestantiske lederskapet i land etter land. Og der trengs det i ekstreme tilfeller mer enn spader for å rense terrenget. Både i Afrika, Sør-Amerika og deler  av Øst-Asia ville effektive gravemaskiner vært påkrevd. Mine egne besøk i Nigeria som internasjonal humanistleder  skremte meg, og bidro til en vedvarende motivasjon til oppgjør. Men det er likevel først og fremst  kirkens eget ansvar å rydde opp. Å sitte på plattformen med selverklærte  dødeoppvekkere, profeter og helbredere, bidrar ikke til å spre lyset. Det senker mørket og sprer «møkka». 

Gå til innlegget

Når Gud helbreder plattfot og slenger barn i gulvet

Publisert 2 måneder siden - 1812 visninger

Avsporingen i kristen virksomhet skjer i høyt tempo. Flere må rope varsko - ikke det motsatte. 

Den ekspanderende pinsekarismatikken er brått blitt et tema i livssynsdebatten, blant annet ved fire teologers utgivelse av boken Global kristendom, NRKs omtale av begivenheten og redaktør Alf Gjøsunds modererende omtale av utviklingen i Norge. (Vårt Land 12.9.)  Min hyllest går til de fire forfattere og NRK (Ekko), mens jeg mener Gjøsund er for «snill» når han gir full honnør til  et riktignok mindre utagerende menighetsliv - men hvor lederskapet stilltiende lar den skandaløse adferd blomstre både i møtehaller og på TV-skjerm.

 Her følger en rapport om noen observasjoner fra sommerens uverdige hendelser i den USA-inspirerte nykristne, karismatiske bevegelse, som ikke bare har spredd seg til fjerne kontinenter, men også til norske frikirker og endog deler av den lutherske kirke, som Oase, Norge Idag og IMI-kirken:

     Tre av årets kristne sommerstevner hadde utenlandske dødeoppvekkere som trekkplastre. Ny (bunn)rekord! Selv statsministeren sendte en varm hilsen til et av disse arrangementene, i Sarons Dal, som ble overført til en begeistret forsamling. Og kjente kristenledere, politikere og kunstnere delte plattform og taletid med flere av Herrens populære «redskaper».

  De mest makabre og krenkende arrangementene denne sesongen, var møtene med søramerikaneren Dionny Baez, som ble direkte overført på TV Visjon Norge. Predikanten hevdet at han så engler som vanket rundt i benkeradene og plukket ut tilhørere som trengte helbredelse eller løsning på problemer i familielivet. Han gikk med mikrofonen i englenes spor, og vi fikk høre møtedeltakeres gråtende betroelser om både barn og ektefeller.

Baez satset innledningsvis på et gammelt triks i bransjen: Han hevdet at Gud nå ville helbrede troende med plattfot, og de med slike problemer ble bedt om å ta av seg skoene og sjekke fotsålen. Deretter endret han strategi og forklarte at alle måtte «så» inn penger til Gud, altså arrangøren, før man kunne «høste» et større fysisk eller åndelig resultat.

Syke TV-seere kunne ringe nummeret som kom opp på skjermen, og i forsamlingen kunne man betale med kort eller Vipps

Baez har ved et tidligere besøk i Norge slått en rekke barn til gulvet ved håndspåleggelse – et såkalt uforglemmelig møte med Jesus. Dette ble også vist på TV, men ble oversett både av kirke og myndigheter.

Hvordan er slikt mulig i et Norge hvor barnevern og samfunnsmoral skal være av overordnet internasjonal kvalitet? Forklaringen må være at samfunn og myndigheter ikke er oppdatert om utviklingen i deler av kirkelivet. Hvem burde ha varslet og informert?

Jo, biskoper, kirkeledere og teologiske fakulteter. Og leger og legestandens medisinsk-etiske råd. I påvente av at den etiske ansvarsfølelsen våkner i disse miljøer, får en håndfull humanister og et fåtall kristne varslere fortsette med varskoropene – som dette – som i den senere tid heldigvis har nådd deler av pressen. Og som nå forhåpentligvis vil få stimulerende næring av boken Global kristendom og dens forfattere. Vil også de karismatiske menighetsledere Alf Gjøsund klapper på skulderen innse at det må tas et oppgjør?

(Noen avsnitt i denne teksten er også publisert i fritanke.no).

Gå til innlegget

Samhold er det rette spor

Publisert 3 måneder siden - 421 visninger

Endringer begynner når ulike stemmer møtes på tvers av livssyn.

Morten Dahle Stærk kaller det en «avsporing» i Vårt Land 24. august at jeg i et innlegg 22. august fremhever at også mange kristne nå støtter aktiv dødshjelp, en sak som særlig har vært motarbeidet av «kristenfolket».

Rett til selvbestemmelse. 

Som internasjonal humanistleder møtte jeg i flere land både prester og biskoper som delte mitt syn på dette spørsmålet, og jeg skrev nå om betydningen av den viktige etiske plattform for denne felles holdning - barmhjertighet og rett til selvbestemmelse om eget liv. Jeg føler at det gir et galt inntrykk av de sentrale verdier dette gjelder når uenighet i synet på saken markeres av demonstrasjoner basert på tro/ikke-tro.

I mange viktige spørsmål i privatliv og samfunn er det nettopp et samhold på tvers av livssyn som har ført til positive endringer - enten det har gjeldt slaveri, kvinnesak, dødsstraff, tukt av barn eller kjærlighetsliv.

Morten Dahle Stærk mener at jeg ved å fremheve dette livssynsaspektet sporer av fra det han selv fremhever som et sentralt anliggende, nemlig den påståtte utglidning av dødshjelpen. Det er gode og viktige grunner til å ta disse spørsmålene på alvor, slik det nå også gjøres av seriøse utredere i flere land, blant andre Sverige. Jeg har tillit til den overveldende majoriteten av leger i Nederland, Belgia og Luxemburg som går god for den omdiskuterte praksis de representerer, men det dreier seg her om enkeltkasus som absolutt fortjener drøfting og kritisk oppmerksomhet.

Oppbevare i nattbordskuffen. 

Siden det ikke er gitt at et bredt publikum til enhver tid kan være faktisk oppdatert i dette grenselandet, er jeg glad for at USA har gått foran med en modell som fremholder hovedpoenget: Ved uutholdelig lidelse mot en varslet avslutning av livet kan man i fem delstater etter eget ønske få hjelp til dø - i alle fall en resept man kan oppbevare i nattbordskuffen. Den brukes slett ikke av alle, men den fjerner skremmende angst for titusener. Mine forfedre døde av smertefri tuberkulose, i dag dør mange av de nærmeste av ulike kreftvarianter. For oss som nærmer seg 80 er ikke Norge selvsagt det tryggeste land å bo i.

Trykket i Vårt Land 25. august 2018.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Gunnar Søyland kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
14 minutter siden / 1209 visninger
John S Skiftesvik kommenterte på
Alt det vi kan få til
15 minutter siden / 266 visninger
Dag Løkke kommenterte på
God jul fra kirken - midt i november?
42 minutter siden / 53 visninger
Kersti Zweidorff kommenterte på
God jul fra kirken - midt i november?
43 minutter siden / 53 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Farlig retorikk
rundt 10 timer siden / 996 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 10 timer siden / 6732 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 10 timer siden / 1209 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 10 timer siden / 1209 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 10 timer siden / 6732 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 11 timer siden / 6732 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 11 timer siden / 6732 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 11 timer siden / 1209 visninger
Les flere