Levi Fragell

Alder: 78
  RSS

Om Levi

"Frelst" som 7-åring i pinsemenigheten. Predikant i ungdommen. Senere fritenker og mangeårig leder i Human-Etisk Forbund og den internasjonale humanistunionen IHEU.
Har også vært journalist (Vårt land!) og kommunikasjonsrådgiver i Staten. Har skrevet oppgjørsboken Vi som elsket Jesus.

Følgere

Jeg kunne vært mirakelpredikant

Publisert 7 dager siden - 3002 visninger

Hevorfor sier nå ikke flere ansvarlige kirkeledere fra? De spekulative metodene er jo mer åpenlyse enn noensinne, endog i lutherske miljøer,

Som 20-årig evangelist i pinsemenigheten ble jeg under en møteserie oppsøkt av en lokal kristen leder som sleit med tobakken og ville at jeg skulle legge hendene på ham og be Gud om å sette ham fri fra lasten. Jeghadde ingen erfaring som håndspålegger, men gjorde som jeg ble bedt om.
Til min overraskelse falt mannen overende på gulvet med kramper og rystelser, og vitnet senere om at Gud ved min hjelp hadde fjernet all lyst på nikotin. Hendelsen førte til oppstyr i bygda, og fulle bedehus.
Med andre ord: Jeg kunne blitt mirakelpredikant. Med den fremgang jeg ellers hadde,kunne jeg blitt en lokal konkurrent til visse amerikansk-inspirerte forkynnere som gjorde lykke med sine trosbevis.
Hvorfor skjedde det ikke? Fordi jeg hadde en far, pinsepredikanten Øivind Fragell, som nettopp i heftet Svermeriet farer (1956) hadde kritisert den spekulative karismatiske kristendomsvariant som var i ferd med å etablere seg i norsk menighetsliv. Han skriver rett ut at den USA-inspirerte helbredelsespraksisen som forekom var foraktelig og ofte knyttet til etiske og psykiske avvik. Hvis ikke jeg hadde kjent min fars kritiske argumenter, kunne jeg ha blitt fanget av min egen suksess, låst til masten.


Enkle metoder.
Faktum er at alle erfarne forkynnere i det karismatiske miljø vet at det å oppnå tilsynelatende overnaturlige hendelser er et spørsmål om enkle metoder, som de fleste profesjonelle tryllekunstnere kunne demonstrert som en dagligdags yrkesaktivitet.
Jeg har selv i mine senere kritiske arrangementer demonstrert hvordan jeg med enkle knep kan få ben til å «vokse ut». Og min far skrev det slik i Svermeriets farer: «Hadde jeg hatt samvittighet til det, skulle jeg når som helst kunnet opptre som helbredelsespredikant.»
Hevorfor sier nå ikke flere ansvarlige kirkeledere fra? De spekulative metodene er jo mer åpenlyse enn noensinne, endog i lutherske miljøer, og dramatiske karismatiske hendelser vises på TV og populærevideoer. Og likevel betrodde en ærlig 90-åring meg følgende - oppvokst og aktiv i dette miljøet gjennom hele livet: «Du har rett, Levi, jeg har deltatt i hundrevis av slike møter, men jeg har egentlig aldri sett en helbredelse som ikke kan ha en naturlig forklaring.»


Fra ille til verre.
Og så har utviklingen likevel gått fra ille til verre. Flere bevisste kristne ledere trekker seg riktignok stillferdig inn i skyggen og avstår fra å applaudere. Men de færreste bryter relasjoner, åpne bebreidelse er sjeldne, og flertallet tar ikke avstand fra selv makabre hendelser.
Kristendommen er 2.000 år gammel, og bygger på enda eldre tradisjoner. Hvordan ville verden sett ut om ikke kristne ledere kontinuerlig - og med økende hastighet - hadde revidert sin egen tro og praksis?
Hvem skapte forutsetningene for endringer som bidro til at religionene ikke er blitt utdaterte rariteter? Var det ikke nettopp religionskritikerne - troende som ateister? De fant sine argumenter hos filosofer, biologer, historikere, astro­fysikere, medisinere, psykologer, sosialantropologer …?
Utgangsdøren. For meg ble faget religionshistorie utgangsdøren fra fundamentalistisk kristentro, og sporen til etsenere religionskritisk engasjement.
Jeg har også stilt meg selv spørsmålet: Hva ville skjedd med meg som karismatiskog sjelevinnende ungdom om jeg ikke i mitt eget hjem så vel som i det religionsfaglige miljø var blitt møtt med ærlig åpenhet av prester og religions­forskere?

Artikkelen har stått i Vårt Land 17.10.17

 

Gå til innlegget

Tekstiler som etikk - religionenes farligste avsporing

Publisert rundt 2 måneder siden - 796 visninger

Det er forskjell på hijab-hat og hijab-kritikk

Min gode far, pinseforstanderen, så seg en gang i 1940-årene nødt til å ustøte en ung kvinne av menigheten fordi hun gikk på ski i bukser. Helt til de senere år har jenter fra trossamfunnet Smiths venner gått til skolen i skjørt mens deres venninner har hoppet rundt i shorts. Hvorfor? Jo, det stod i bibelen og var Guds vilje at kvinner ikke skulle gå i mannsklær.

Viktig, politisk anliggende

Vårt Lands forside har 29.8. følgende oppslag : «Tar oppgjør med kristent hijab-hat», og i en påfølgende artikkel av Jarle Haugland om bruk av religiøse symboler, heter det at i visse tilfeller «vil både hijab, kors eller klippa være greit å bruke». Jeg er enig i at i symboler som markerer tilhørighet og preferanser når det gjelder livssyn, kan være «greit» i et åpent og tolerant samfunn. Men etter min mening er en kritisk drøfting av identitetsmarkører i religioner og trossamfunn likevel et viktig etisk, sosialt og politisk anliggende. Og av alle markører er nettopp tekstiler de mest utbredte, fra muslimske burkaer til jødiske kalotter. Dessverre har denne globale religiøse tradisjon bidratt til at bestemte klesplagg for mange er blitt viktigere for ære og samvittighet enn andre etiske leveregler, og det bør være riktig å drøfte også hijabens rolle i denne sammenheng - som en del av den dominerende og utbredte tekstilmoralen.

Tekstilbasert religionsidentitet

Jeg mener det er fire effekter av tekstilbasert religionsidentitet som bør drøftes: 1) Symbolets egentlige rolle for troen. 2) Symbolets stigmatiserende utseende i nye lokale samfunn. 3) Symbolets betydning for kjønnsroller. 4) Symbolets betydning i politisk maktkamp.

Kommer ingen vei uten kritikk

Hvis man mener at virkningen av bud og regler om bestemte klesplagg har negative - og endog direkte skadelige - effekter for medmennesker og samfunn, er det etter min mening ikke bare riktig å reise kritiske spørsmål til kirker, moskeer og synagoger. Det er en moralsk plikt, som er oversett i toleransens navn. Avklarende spørsmål, med påfølgende gjennomreflekterte svar, kan føre til en nedtoning av uro og faresignaler, og bidra til at nettopp hatet stagges. Men det kan også bidra til at det tas interne oppgjør. At kvinner får gå i bukser selv i pinsemenigheter, og jentene hos den lokale sekten får kle seg som sine klassekamerater. Og en muslim som Hadia Tajik får vise sitt hår slik hun selv ønsker. Men uten kritikk kommer vi ingen vei. I deler av verden, og i parallellsamfunn i vår egen nærhet, kan nedprioriteringen av tekstilsymbolenes betydning - i alle religioner - få skjebnesvangre konsekvenser.

 

Gå til innlegget

Nei takk, pinsevenner

Publisert 2 måneder siden - 635 visninger

Ledende pinsevenner deltar både på plattform og skjerm hos Jan Hanvold, og bidrar til finansieringen av Visjon Norge.

Alf Gjøsund skriver i en kommentar 19. august at pinsebevegelsen har vært igjennom en revolusjon, så stor «at selv Levi Fragell ville likt seg».

Jeg er enig med Gjøsund i at pinsebevegelsen har endret seg i takt med samfunnsutviklingen, slik den alltid har gjort. Det gjelder først og fremst etikken – og pietismen er historie. Men kultur og
estetikk er også fornyet. Mens det gamle lutherske bedehuset sang sine salmer til orgelmusikk, satset pinsebevegelsen på gitarer og trekkspill og livlige lovsanger.

Og slik har fasene utviklet seg i samsvar med populær smak og kultur, ofte med et brydd etterslep av eldre medlemmer – men med klar appell til nye generasjoner. Slik har kirkelivet utenfor de tradisjonelle katedralene overtatt de aktive masser. Mye av dette er fullt ut akseptabelt, sosialt og estetisk. Det har Gjøsund rett i.

Hysteriske opplevelser. Men denne pinseutgaven er bare en av flere. I
neste omgang har man invitert norske eller utenlandske predikanter med spesielle evner til å skape sterke «åndelige» bølger, det vitnes om helbredelser og det suggereres til hysteriske opplevelser. Dette skjer sjeldnere enn før, og man vil i de mest ansvarsbevisste lokale menigheter avstå fra å invitere de mest omdiskuterte vekkelses- og mirakelpredikantene.

Det hindret ikke den nasjonale pinseledelsen i å invitere Benny Hinn til den internasjonale pinsekongress i Oslo for noen år siden. Han kunne ikke komme, men man fikk tak i Reinhard Bonnke, som senere også har sendt sin etterfølger
Daniel Kolenda til Norge. Disse evangelistene har satset på ekstreme massemøter i U-land, hvor helbredelse og sågar dødeoppvekkelse har stått i fokus. De
internasjonale alliansene omfatter ellers ganske kritikkløst mye av de mest spekulative evangeliske og apostoliske miljøer på flere kontinenter.

Visjon Norge. For tiden er jeg likevel mest opptatt av pinsebevegelsens uredelige dobbeltspill overfor de norske karismatiske kretser som nå jevnlig skandaliseres i media og debatt. Flere ledende pinsevenner deltar både på plattform og skjerm hos Jan Hanvold, og bidrar til
finansieringen av Visjon Norge gjennom Evangeliesenteret og på annet vis. De har relasjoner til uverdige aktiviteter de burde ha irettesatt og tatt avstand fra.

Levi Fragell

Humanist

Gå til innlegget

Kjære Martin Kolberg, gjør ikke galskapen attraktiv for nye kretser!

 

Jan Hanvold i VisjonNorge opplyser at Martin Kolberg fra Arbeiderpartiet skal delta i debatt med øvrige partitopper i organisasjonens stevne i Drammen i neste uke, hvor hovedtaleren er Dionny Baez - den amerikanske mirakelpredikanten som sist vinter slo barn i gulvet med Den hellige ånds hjelp. Hendelsen ble dekket på Visjonens TV-kanal, og applaudert av deler av kristenfolket – som nå også er talere ved den annonserte stevnet. Dionny Baez er i tillegg til formidler av den slagkraftige Ånden, også en profet som på en mengde Yutube-snutter viser hvordan han kan fremsi «kunnskapsord» fra Herren til utplukkede deltakere i mirakelmøtene. Denne spinngale opptreden i hysteriske vekkelsesmøter er en skam for den kristne kirke og vår kultur, men formidles nå i full og kontrollerbar åpenhet på TV og på det øvrige nettet. Uvitenhet er ikke lenger noen unnskyldning for våre topp-politikere (med skarer av kommunikasjonsrådgivere) som stiller opp i slike sammenkomster. De vet hva de bidrar til og at de gjør sammenkomstene attraktive for stadig nye kretser. Hanvold uttrykket det slik på sin Facebook-side:  «Vi tror på en herlig debatt i hallen. Så vil vi ha et direkte bønnemøte på lufta kl. 22 fredag kveld. Hvor vi er for stortingsvalget, et viktig valg for Norge».

Så derfor sier jeg:

Kjære Martin Kolberg, jeg vet at dere skal diskutere politikk og samfunnsverdier, med dere vil like fullt kaste glans over et nedverdigende misbruk av barn, unge og godtroende norske borgere. Si nei takk, så skal jeg love deg å stille opp sammen med deg på Karl Johansgate med løpesedler for vårt felles parti i valgkampen!

 

 

Gå til innlegget

Teologiske slappfisker

Publisert 3 måneder siden - 4313 visninger

Det er fullt og usunt virvar i norsk kirkeliv - men hva sier de teologiske ledere? Ingenting?

  

Det pågår nå i flere medier en debatt om Actas mirakelskoler i Stavanger, hvor både teori og praksis er i strid med sunt folkevett så vel som empatisk omsorg og respekt for barn og unge.

At slike forhold nå ikke lenger er begrenset til eskstreme sektmiljøer, er   overraskende selv for en tidligere pinsepredikant som meg selv. År etter år har jeg vært urolig for de evangeliske sommerstevners fokus på barn og tenåringer, og har reist kritikk i aviser og på nett, i håp om at seriøse kretser ville reagere. Da Acta-skolens praksis nå ble eksponert ville jeg gjøre et nytt forsøk på vekke nettopp de tradisjonelle teologiske kretser til protest, og skrev innlegg på nettstedet Forum for kirke, teologi og liturgi. Den åpne reaksjon jeg der fikk var kort og godt skremmende, idet en kristen ungdomsleder på Sørlandet fortalte begeistret om en gutt på 10-11 år «som ber for folk slik Acta lærer. Han har aldri sett noe annet enn gode tårer, latter og måpende ansikter fra folk han ber for. Om det er dette Acta lærer bort støtter jeg det fullt ut.»  Ungdomslederen fortalte at den samme gutten hadde hatt «en knallsterk personlig åndelig opplevelse der han opplevde at Gud begynte å snakke til ham på sammen måten som det som beskrives i profetiskole-reklamen til Acta.»

Fra de 2833 medlemmer i det teologiske forum var det ikke en eneste bemerkning til denne unge lederskikkelse. Og det som skjer kontinuerlig er at prester, predikanter og kristne topp-politikere stiller opp hvor som helst og legitimerer alt som skjer. Slik har det vært siden Troens Bevis fra 60-tallet samlet flere misjons- og statskirkemedlemmer enn pinsevenner til sine mirakelstevner, uten at vi hørte en lyd fra kirkens fremste læreseter, Menighetsfakultetet og Det teologiske fakultet i Oslo. Nå er de teologiske professorene spredd over hele landet, men ingen tør si om det som skjer er gangbar teologi eller ikke.

Om noen uker har Revival Alliance sitt stevne i Oslo Convention Center ved Tønsberg. Flere av verdens mest kjente karismatiske og evangelikale ledere er talere, som John Arnott og Bill Johnsen. Disse karene har via Toronto og Redding i California endret det kristne verdensbildet – og iallfall det norske. Men hva sier våre egne, fremste universitets- og høyskoleteologer? Hva er egentlig kristendom?

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Johan Veltens kritikk
av
Bernt Aksel Larsen
2 minutter siden / 4 visninger
0 kommentarer
Frivillig fornyelse
av
Vårt Land
14 minutter siden / 16 visninger
1 kommentarer
Augo sviv som snarast
av
Håvard Nyhus
rundt 15 timer siden / 260 visninger
0 kommentarer
Tese III: Nåden er alltid større
av
Joel Halldorf
rundt 20 timer siden / 151 visninger
1 kommentarer
Gud gav dem over
av
Kjetil Mæhle
rundt 21 timer siden / 261 visninger
4 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Isak BK Aasvestad kommenterte på
Frivillig fornyelse
3 minutter siden / 16 visninger
Cecilie Bedsvaag kommenterte på
Medias framstilling av mennesker
5 minutter siden / 594 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
7 minutter siden / 4267 visninger
Oddvar Hægeland kommenterte på
Livssynsnøytral ­er ikke verdinøytral
8 minutter siden / 2182 visninger
Unn Elisabeth Aarø kommenterte på
Gud gav dem over
19 minutter siden / 261 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
19 minutter siden / 4267 visninger
John-Olav Hoddevik kommenterte på
Revival - fra Gud?
20 minutter siden / 1972 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
36 minutter siden / 4267 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hva uenigheten handler om
42 minutter siden / 1606 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Feil løsning på feil spørsmål
rundt 1 time siden / 192 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Om en verbal duell, trusler, krav og knefall for islam  
rundt 1 time siden / 387 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Overgrep frem i lyset
rundt 1 time siden / 174 visninger
Les flere