Levi Fragell

Alder: 78
  RSS

Om Levi

"Frelst" som 7-åring i pinsemenigheten. Predikant i ungdommen. Senere fritenker og mangeårig leder i Human-Etisk Forbund og den internasjonale humanistunionen IHEU.
Har også vært journalist (Vårt land!) og kommunikasjonsrådgiver i Staten. Har skrevet oppgjørsboken Vi som elsket Jesus.

Følgere

Kjære Martin Kolberg, gjør ikke galskapen attraktiv for nye kretser!

 

Jan Hanvold i VisjonNorge opplyser at Martin Kolberg fra Arbeiderpartiet skal delta i debatt med øvrige partitopper i organisasjonens stevne i Drammen i neste uke, hvor hovedtaleren er Dionny Baez - den amerikanske mirakelpredikanten som sist vinter slo barn i gulvet med Den hellige ånds hjelp. Hendelsen ble dekket på Visjonens TV-kanal, og applaudert av deler av kristenfolket – som nå også er talere ved den annonserte stevnet. Dionny Baez er i tillegg til formidler av den slagkraftige Ånden, også en profet som på en mengde Yutube-snutter viser hvordan han kan fremsi «kunnskapsord» fra Herren til utplukkede deltakere i mirakelmøtene. Denne spinngale opptreden i hysteriske vekkelsesmøter er en skam for den kristne kirke og vår kultur, men formidles nå i full og kontrollerbar åpenhet på TV og på det øvrige nettet. Uvitenhet er ikke lenger noen unnskyldning for våre topp-politikere (med skarer av kommunikasjonsrådgivere) som stiller opp i slike sammenkomster. De vet hva de bidrar til og at de gjør sammenkomstene attraktive for stadig nye kretser. Hanvold uttrykket det slik på sin Facebook-side:  «Vi tror på en herlig debatt i hallen. Så vil vi ha et direkte bønnemøte på lufta kl. 22 fredag kveld. Hvor vi er for stortingsvalget, et viktig valg for Norge».

Så derfor sier jeg:

Kjære Martin Kolberg, jeg vet at dere skal diskutere politikk og samfunnsverdier, med dere vil like fullt kaste glans over et nedverdigende misbruk av barn, unge og godtroende norske borgere. Si nei takk, så skal jeg love deg å stille opp sammen med deg på Karl Johansgate med løpesedler for vårt felles parti i valgkampen!

 

 

Gå til innlegget

Teologiske slappfisker

Publisert 23 dager siden - 4247 visninger

Det er fullt og usunt virvar i norsk kirkeliv - men hva sier de teologiske ledere? Ingenting?

  

Det pågår nå i flere medier en debatt om Actas mirakelskoler i Stavanger, hvor både teori og praksis er i strid med sunt folkevett så vel som empatisk omsorg og respekt for barn og unge.

At slike forhold nå ikke lenger er begrenset til eskstreme sektmiljøer, er   overraskende selv for en tidligere pinsepredikant som meg selv. År etter år har jeg vært urolig for de evangeliske sommerstevners fokus på barn og tenåringer, og har reist kritikk i aviser og på nett, i håp om at seriøse kretser ville reagere. Da Acta-skolens praksis nå ble eksponert ville jeg gjøre et nytt forsøk på vekke nettopp de tradisjonelle teologiske kretser til protest, og skrev innlegg på nettstedet Forum for kirke, teologi og liturgi. Den åpne reaksjon jeg der fikk var kort og godt skremmende, idet en kristen ungdomsleder på Sørlandet fortalte begeistret om en gutt på 10-11 år «som ber for folk slik Acta lærer. Han har aldri sett noe annet enn gode tårer, latter og måpende ansikter fra folk han ber for. Om det er dette Acta lærer bort støtter jeg det fullt ut.»  Ungdomslederen fortalte at den samme gutten hadde hatt «en knallsterk personlig åndelig opplevelse der han opplevde at Gud begynte å snakke til ham på sammen måten som det som beskrives i profetiskole-reklamen til Acta.»

Fra de 2833 medlemmer i det teologiske forum var det ikke en eneste bemerkning til denne unge lederskikkelse. Og det som skjer kontinuerlig er at prester, predikanter og kristne topp-politikere stiller opp hvor som helst og legitimerer alt som skjer. Slik har det vært siden Troens Bevis fra 60-tallet samlet flere misjons- og statskirkemedlemmer enn pinsevenner til sine mirakelstevner, uten at vi hørte en lyd fra kirkens fremste læreseter, Menighetsfakultetet og Det teologiske fakultet i Oslo. Nå er de teologiske professorene spredd over hele landet, men ingen tør si om det som skjer er gangbar teologi eller ikke.

Om noen uker har Revival Alliance sitt stevne i Oslo Convention Center ved Tønsberg. Flere av verdens mest kjente karismatiske og evangelikale ledere er talere, som John Arnott og Bill Johnsen. Disse karene har via Toronto og Redding i California endret det kristne verdensbildet – og iallfall det norske. Men hva sier våre egne, fremste universitets- og høyskoleteologer? Hva er egentlig kristendom?

 

 

Gå til innlegget

Elefanten i kirkerommet

Publisert 2 måneder siden - 305 visninger

At Den norske kirke nå fjerner begrepet synd for samkjønnede kjærlighetsrelasjoner er en viktig etisk, sosial og kulturell utvikling. Måtte ringvirkningene overskride tersklene til de norske bedehus !

 

Homofili var inntil 1972 forbudt ved lov i Norge, og i hvert bedehus var denne synden så avskyelig at den ikke kunne nevnes høyt. Biskopenes erklæring av 1954 mot fenomenet var også så skremmende at den nesten overgikk Bibelens egne advarsler.
Idag er dette ingen stor sak i norsk livssynsdebatt eller i kirkens forkynnelse, men elefanten er i rommet. Observatører ser med uro at den rører på seg i trangere omgivelser. Vil den sprenge noen (flere) kirkerom, forskyve inventaret, læren, troen..? Går det mot større åpenhet, mer likeverd og toleranse?

Det var mitt lille men urealistiske håp at landets største kristne avis, Vårt Land – som åpenbart aner utviklingen - også kunne bidra til å fjerne synd-stempelet på homofile i de deler av menighetslivet og bedehusmiljøet hvor den "personlige" tro står sterkest. Og jeg spurte derfor på avisens nettside (31.5): Er homofil praksis synd eller er det ikke? Svaret fra Vårt Lands religions- og debattredaktør Alf Gjøsund var følgende: «Hei, Levi Fragell, jeg greier ikke se for meg at jeg som kommentator skal dele ut attester for hvilke konkrete handlinger som er synd eller ikke." Redaktør Anne Gustavsen i Pinsebevegelsens organ, Korsets Seier, kaller imidlertid denne type tilbakeholdenhet og taushet en «verkebyll» (22.5.) og aktualiserer vel dermed elefanten? Avisen Dagen – det bokstavtro menighetslivs sterke røst – tar utfordringen på alvor og skriver en støtteerklæring (29.5.) til pinseredaktøren hvor homofili innlemmes i ramsen av oversette synder, også kalt "skrot", en beskrivelse som nok kan bidra til å skjerpe engasjementet for/mot homosaken i den delen av det aktive norske kirkeliv hvor avisen har sitt nedslagsfelt

Begrepet elefant kan i denne sammenheng for øvrig ha en dobbelt betydning. Fordømmelsen av homofilt kjærlighetsliv er nemlig globalt sett en av de store og tunge kristne kampsaker, en kirkelig protest mot et påstått sekulært forfall i moderne vestlig kultur. Denne teologiske oppfatning støttes av både lutherske, reformerte, karismatiske, katolske og ortodokse kirker - såvel som jødedom og islam. I en rekke land blir homofile utstøtt, fengslet og endog henrettet med teologiske begrunnelser. Som tidligere leder for International Humanist and Ethical Union, har jeg mottatt nødrop fra homofile på flere kontinenter, hvor nå særlig de tallrike og mektige pinsekirkene i Afrika har bidratt til alvorlig homofob forfølgelse.

At Den norske kirke nå fjerner begrepet synd for samkjønnede kjærlighetsrelasjoner er en viktig etisk, sosial og kulturell utvikling. Måtte ringvirkningene overskride tersklene til både norske bedehus og våre misjonsstasjoner! Og måtte elefantene finne veien tilbake til de øde stepper.

(Også trykket i Vårt Land 8.6.17)

Gå til innlegget

Homofil praksis – hva mener Vårt Land

Publisert 3 måneder siden - 2837 visninger

 

Debattredaktør i Vårt Land Alf Gjøsund kommenterer i dag i papiravisen det omdiskuterte utspillet i pinsevennenes Korsets Seier om homofili. Kommentatoren  peker på det problematiske etiske og kirkelige dilemma som har oppstått ved at det nå gjerne fremheves at homofili er en legning, og han skriver følgende: «Befinner man seg i dette universet blir det meningsløst å skille mellom legning og handling. Påstanden om at man ikke har noe imot homofile, det er praksisen man avviser, blir like krenkende som å si at man ikke har noe imot muslimer, bare de ikke praktiserer.»

Gjøsund tilføyer at denne identitetstenkningen nå ufordres av «queer-ideologien, der kjønnsidentitet er noe flytende.» Det er åpenbart en kompliserende faktor, men ikke i høyere grad enn det faktum at religiøs identitet også kan endres (f. eks. gjennom misjon). Og en selvvalgt religiøs identitet har samme krav på respekt.

For flere år tilbake gikk Vårt Land klart ut mot at samkjønnede skulle kunne gifte seg i kirken. Jeg har ikke registrert om dette syn er endret. Men uansett gjenstår et spørsmål som ikke er besvart  av Gjøsund i dagens gode og viktige artikkel: Aksepteter Vårt Lands redaksjon i dag erotisk/seksuell homofil kjærlighet – homofil praksis.  

 

Gå til innlegget

Den «nye» ateismen – og humanismen

Publisert 3 måneder siden - 887 visninger

Ateisme er ikke identisk med livssynet humanisme. Men er ateisme-bølgen en forløper til en positiv verdiorientering på et sekulært grunnlag?

 Den "nye" ateismen er mer enn den omstridte nyateismen. Ordet ateisme er nemlig blitt dagligtale.  Erklærte fritenkere prøvde inntil den senere tid å begrense bruken av dette uttrykket, som blant folk flest ofte ble oppfattet som en demonstrativ, krakilsk og umoden forenkling. I den humanistiske verdensbevegelsen brukte vi derfor heller ordet ”nonteist”, og mange beskyttet seg bak det mindre provoserende uttrykket agnostiker.

Hva har skjedd? 

Forklaringen kan være mangfoldig i en verden hvor språk og kommunikasjon er i kontinuerlig prosess, men jeg har festet meg ved tre mulige årsaker til den erklærte ateismes økende utbredelse og popularitet:

 1. Etter ”murens fall” og avviklingen av de tidligere kommunistiske regimers ateisme,   er skremmebildet av den totalitære ateisme bleknet.
 2. Flere av verdens fremste vitenskapelige forskere har nå kastet seg inn i debatten om guds eksistens og avviser de tradisjonelle religiøse forklaringer og modeller. Noen av disse bruker helt ubesværet utrykket ateisme om sitt ståsted, noe som gjør det mindre problematisk for studenter og publikum for øvrig å kalle seg ateister.
 3. Ordet ateisme har endret betydning i den vanlige bruk, og beskriver gjerne at man ikke har tro på noen av de guder man får beskrevet. Å være uten gudstro i denne forstand betyr ikke at man vet eller er sikker på at det ikke finns ”noe” utenfor egen erkjennelses grense. I forhold til det man ikke vet, vil en ateist av denne utgave også være agnostiker.

Ikke humanisme

Med den oppmerksomhet ateismen nå får, er det imidlertid på sin plass å minne om at ateisme ikke er identisk med livssynet humanisme. Ateisme i seg selv kan knyttes til verdier og holdninger som kan stå like fjernt fra et ikke-religiøst livssyn som den mest fanatiske åpenbaringsreligion. Men slik verdensorganisasjonen for humanister selv definerer sitt livssyn, er det like klart at fraværet av gudstro (ateisme) er en del av definisjonen. Den grunnleggende forutsetning er nemlig ikkereligiøs.  Det internasjonale humanistforbund (IHEU) sier følgende i det ”mimumstatement” alle medlemsgrupper må underskrive : ”Humanism is not theistic, and it does not accept supernatural views of reality.”  (Humanismen har ingen gudstro, og aksepterer ingen overnaturlig virkelighetsforståelse).

Siden ordet humanisme kan ha ulike betydninger i norsk dagligtale, må jeg tilføye at jeg her omtaler det spesifikke livssyn humanisme, slik dette beskrives i internasjonale leksika og ordøker. Flere av disse fremhever nettopp dette ikkereligiøse element, som f. eks. de følgende to utgaver:

 Chambers dictionary:

"Humanism: Any system which puts human interests and the mind of man paramount, rejecting the supernatural, belief in god etc."

(Ethvert system som setter menneskelige interesser og menneskets tanker I høysetet, avvisning av det overnaturlige, gudstro etc.)

 Little Oxford dictionary:

"Humanism: Non-religious philosophy based on liberal human values."

(Ikke-religiøst livssyn (filosofi) basert på liberale menneskelige verdier.)

 Ateismen – i betydningen fravær av gudstro – blir således en nødvendig forutsetning for det livssyn verdens  livssynshumanister står sammen om. Det er naturlig å spørre om det økende ”frafall” fra gudstro som den såkalte ny-ateismen bidrar til, også vil føre til en større oppslutning om livssynet humanisme.  Er ateisme-bølgen en forløper til en positiv verdiorientering  på et sekulært grunnlag? Jeg tror det. Etter mitt mangeårige samarbeid på flere kontinenter med ateister, fritenkere og rasjonalister o.a., er min erfaring at bevisshetsnivået  og ansvarsfølelsen øker hos disse når de forlater templer, moskeer og kirker. De ønsker å vise at de står for menneskerettigheter,  likeverd - og en positiv etikk for øvrig, selv om dette engasjement bryter med sentrale elementer i lokal religion og kultur

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Om å gjøre Gud mindre
rundt 5 timer siden / 547 visninger
Robin Tande kommenterte på
Bibelens fredsbudskap
rundt 6 timer siden / 589 visninger
Kjell Bjarne Sandvik kommenterte på
Om å gjøre Gud mindre
rundt 6 timer siden / 547 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Nakne keisere, hele gjengen
rundt 6 timer siden / 389 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Når lederen ikke er tydelig.
rundt 7 timer siden / 206 visninger
Kjell Bjarne Sandvik kommenterte på
Om å gjøre Gud mindre
rundt 7 timer siden / 547 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forbud er feil vei
rundt 8 timer siden / 185 visninger
Les flere