Lemma Desta Gonamo

Alder: 41
  RSS

Om Lemma

Lemma Desta Gonamo (f.1976), Født og oppvokst i Etiopia. Kom til Norge i 2003 som internasjonal student, tok en master i teologi (MF) og i internasjonale pedagogikk (UIO) og deltar på kurset for religiøse ledere (TF). jobbet som predikant, lektor og studieveileder i Etiopia. Nå jobber i Norges Kristne Råd som prosjektleder for Flerkulturelt kirkelig nettverk. Flerkulturelt kirkelig nettverk i regi av Norges Kristne Råd består av kirkesamfunn, kirkelig organisasjoner og migrantmenigheter som arbeider for inkluderende fellesskap i kirke og samfunn.

Følgere

Åpent brev til Erna Solberg

Publisert 2 måneder siden - 558 visninger

Nye ideer og bedre løsninger var mantraet til Høyres valgkamp fire år siden. Jeg er usikker om Høyre hadde mange nye ideer, men jeg etterlyser likevel nå er tiden inne for å tenke nytt og tenke høyt. Et politikkområdet der det trenges lederskap, visjonære ideer er migrasjon. Jeg virkelig håper at du våger å vise lederskap om at det norske samfunn, Norge, og Europa tar ansvar for mennesker på flukt.

Kjære Erna

Gratulerer med resultatet ved stortingsvalget 2017. Du har rett velgerne har fornyet tillitt og gitt deg fire nye år. Jeg skulle gjerne sendt dette brevet før eller under valgkampen, men jeg er valgte å ikke gjøre det. Det var fordi årets valgkamp var overfokusert på retorikk enn visjoner og ideer for framtid. Det virket som om de politiske partiene og deres ledere fryktet å tappe valget og dermed våget ikke diskutere de utfordringene samfunnet vårt og verden står ovenfor.  Økonomi og makt fordelinger i og mellom landene er urettferdige. Vi har en økende andel aldrende befolking på noen deler av verden mens andre steder overbefolkes. Klimaendringenes sanne virkninger spreder. Millioner av mennesker fortsatt lever i fattigdom og i områder rammet av krig, konflikter og dårligstyre. Radikalisering og voldelig ekstremisme av religiøs og ideologiske art som fører til terror og krigen mot terror er en virkelighet vi lever i. På toppen av alt dette mangler verden en politisk ledelse.  Verden har endret dramatisk og alle strever etter å sikre egne interesser selv på bekostningen av andre.

 

Mens verden ute som samfunnet vårt er avhengig av rammes av utfordringer, var det norskevalgkampen i 2017 langt ifra å røre ved disse utfordringene. I stedet for å debatter om hvordan best landet og samfunnet vårt kan bygge seg opp for å møte nåtids og framtids utfordringer og bidra til en bedre verden for alle, var vi fokusert på det som har vært fram til nå. Partiprogrammene og hjertesakene begynte å likne på hverandre. I tillegg henviste alle til den såkalte «bre enighet om; stortingsforliket, langelinjene» for å unngå debatt. Jeg ønsker meg at polikkerne slutter å bruke disse unnskyldningene og våger å komme med nye ideer, løsninger og visjon.  Nye ideer og bedre løsninger var mantraet til Høyres valgkamp fire år siden. Jeg er usikker om Høyre hadde mange nye ideer, men jeg etterlyser likevel nå er tiden inne for å tenke nytt og tenke høyt. Nå er tiden inne for å vise gode lederskap. Et poltikk området der det trenges lederskap, visjonære og revolusjonære ideer er migrasjon.

Kjære Erna, jeg tror jeg behøver ikke å fortelle det om sitasjonen for mennesker på flukt i verden i dag. Vi vet at 65.6 millioner mennesker er på flukt på verdensbasis. Det ble sagt at dette er det høyestetallet siden andreverdens krig. Dessvare trenden kommer til å fortsette og mest sannsynlig med økt fart. Gitt at underliggende årsakene både krig og konflikt, men også fattigdom, terror, dårligstyresett, urettferdig verdensorden og ikke minst klimaendringer varer, mange millioner mennesker kommer til utdrives fra hjemmene og landene sine. Utrolig nok befinner de fleste verdensflyktninger seg i nærområder og i de minst industrialiserte land. Relativt sett økt ankomsten til Europa i 2015 skapte store overreaksjoner både i form av utviklinger i samfunnet og innstramminger i politikken. Mange steder er grensene stengte med piggtråder, murer og grensejarer. Europa undertegnet diskutable avtaler med transitt og opprinnelsesland. Med presumptive flyktning og fremmedfrykt i folkeopinion som unnskyldning, føres det innstramminger i asylregelverk til tross for frarådinger i fra både sivilsamfunnsorganisasjoner og FN organer. Europa var og er dårlig forberedt for å hjelpe mennesker i nød i oppfyllelse til både det moralske idealene samfunnet vårt er tuftet på og de internasjonale avtalene vi har forpliktet oss.

 

Kjære Erna, jeg vet at du er klar over politikk handler ikke bare om hva en ledere og et parti kan få gjennomslag for, det handler også om hvilke retningen samfunnet og landet som helhet føres og hva slags fotavtrykk vi overlater til kommende generasjoner. Vi, som det norske samfunn, er avhengig av ditt lederskap i neste fire årene. Jeg virkelig håper at du våger å vise lederskap om at det norske samfunn, Norge, og Europa tar ansvar for mennesker på flukt. Jeg forventer du viser lederskap i å mobilisere det norske folk å fortsette stå i solidaritet med og dele ressursene vi har med mange flere som trenger det. Jeg håper at du viser lederskap som anser migrasjon som en normal del av samfunnsutviklingen som har kommet til å være og den må ikke settes i en motsetning forhold til samfunn. Når innvandring, flytning og migrasjon framstilles som trussel for samfunn, da kan fremmedfrykt, skepsis og i noen tilfeller hat let fremkomme og gjør det vanskelig å leve sammen. Jeg er klar over at du er opptatt av felleskap, tillitt, respekt og aksept mellom borgere, i samfunnet slik at vi vil ha et Norge for alle og et Norge vi alle kan være glad i og strever etter å bevare. Med FrP, kjent for sin migrasjonskritisk holdninger og politikk, i regjeringsprosjekt har du et krevende tid å vente, derfor er det avgjørende med en god lederskap.  Med et ønske om en vellykkede periode som landets statsminister.

 

Synspunkt kom på trykk i avisa Dagen torsdag 12.oktober 2017

 

Gå til innlegget

Fjern inntektskravet

Publisert 9 måneder siden - 244 visninger

I dag, den 8. mars, feires internasjonale kvinnedagen. Jeg ønsker å sette fokus på inntektskravet som rammer hardt norske kvinner som gifter seg med utlendinger. Det er på tide å tenke nytt rundt inntektskravet.

 

I dag, den 8. mars, feires internasjonale kvinnedagen. Denne dagen feires med de mange målene som er oppnådd i kvinnekampen samtidig som den stadig peker på de mange utfordringer som gjenstår når det gjelder kvinners rettigheter og muligheter, nasjonalt og globalt. Jeg ønsker å sette fokus på kvinners situasjon i forbindelse med migrasjon. Vi har hørt mye om hvordan kvinner er mer utsatt for mishandling og overgrep under flukt, og at de rammes av store traumer underveis og i etterkant. I år er det likevel et annet område innenfor migrasjonsfeltet som vekker mitt engasjement; nemlig norske kvinner som gifter seg med utlendinger.

 

Jeg er en innflytter som bor og arbeider i dette landet. Jeg er glad i og imponert over mange ting i det norske samfunnet. Men de siste årene hvor jeg har jobbet med migrasjonstematikk er det et området jeg er skuffet over: hvordan den norske stat behandler sine borgere når de får tilknytning til mennesker fra andre land, særlig fattige land.

 

Vi har lenge hørt at vi lever i «globaliseringens tid». Men det virker ikke som om det norske regelverket for familiegjenforening har tatt dette inn over seg. Utenlandsreiser, et globalt arbeidsmarked og internett har gjort at vi har mye kontakt med mennesker i andre deler av verden. Noen ganger utvikler denne kontakten seg til kjærlighet og ekteskap. Naive nordmenn gifter seg med en utlendinger, og tar det ofte for gitt at de kan ta sin ektefelle med hjem til Norge. Men visumprosessen vil ofte føre med seg den ubehagelige sannheten at den utenlandske ektefellen blir møtt med mistanke og krav. Nordmannen (eller –kvinnen) må være minst 24 år og ha en inntekst på minst 306 700 kr for å få familiegjenforening.

 

Hvorfor tar jeg dette opp på kvinnedagen? Dette gjelder jo både for kvinner og menn? Jo, jeg tar det opp for selv om reglene er like, så rammer de kvinnene hardest. Kvinner har gjennomsnittlig dårligere inntekt enn menn og kvinner jobber oftere i mindre stillinger enn menn. Dette gjør at det er vanskeligere for kvinner å oppfylle kravene som stilles for å hente hjem sin elskede enn det er for menn. Det er på tide å tenke nytt rundt inntektskrav for norske kvinner som gifter seg med utenlandske menn. Det er på tide å la regelverket reflektere den verden vi faktisk lever i! 

 

Artikkelen er publisert i dagens utgave av klassekampen.

Gå til innlegget

Mens bomber faller og båter synker

Publisert rundt 1 år siden - 492 visninger

 

Julebrev fra Norges Kristne Råd

 

 Mens bombene faller over Aleppo, og mens båtene synker i Middelhavet, baker vi pepperkaker, pynter juletre og gleder oss til å feire julehøytiden sammen med våre kjæreste. Og vi skal glede oss over julehøytidens budskap; at frelseren ble født. Men vi skal også huske at Jesus selv ble født under trange kår, forfølgelse og flukt. Som kristne er vandring, eksil, forfølgelse og flukt en del av vår felles historie og erfaring. La oss ta en liten pause i adventstiden og tenne lys og be for mennesker på flukt og familier som har mistet sine nærmeste.

 

 

 Mens bombene faller og båtene synker, sitter barnefamilien på flyet tilbake til fattigdom og konflikt Afghanistan. De fikk ikke plass i Norge. Herberget var fullt. Norges Kristne Råd er spesielt bekymret for hvilke konsekvenser den strenge asylpolitikken har for barna. Ingen barn skal måtte oppleve å bli fengslet på Trandum, bli sendt tilbake til utrygghet eller lide av kutt i offentlig støtte til barnefamilier. Vi ber om at norske myndigheter tar ansvar og fører en mer human asyl- og flyktningpolitikk.

 

  

Mens bombene faller og båtene synker, får Maher følelsen av at han ikke er velkommen. Han får rare blikk på butikken, og leser om «lykkejegere» i avisen. Norges Kristne Råd er bekymret for både hverdagsrasisme og tonen vi har sett i innvandringsdebatten, og oppfordrer både politikere, samfunnsdebattanter og andre til å vise varsomhet i språkbruken. Vi vil også oppfordre alle menigheter til å vise gudskjærlighet og glede overfor fremmede og flyktninger som befinner seg i landet vårt.

 

  

Mens bombene faller over Aleppo, og mens båtene synker i Middelhavet, og 65 millioner mennesker er på flukt, er Regjeringens svar at vi har Europas strengeste asylpolitikk. Det er et dypt nederlag for norsk humanisme hvis dette blir stående som Norges bidrag i denne krisen. Skal vi støte fra oss mennesker i nød, eller skal vi være der for dem? Vi oppfordrer alle til å bli med å gi sitt svar på onsdag 14.desember. Da fylles flere norske byer med lys fra fakkeltog:

Tusen lys for en human asylpolitikk.
Tusen lys for dem som har druknet, og som ikke lenger er blant oss.
Tusen lys for dem som har kommet hit, og som vi ennå kan gjøre noe for.

 

 Dette brevet er tilsendt til menightene og var på trykk i dagens utgave av vårt land.

 www.norgeskristnerad.no 

Gå til innlegget

Takk til Listhaug, til KrF og regjeringen

Publisert over 1 år siden - 867 visninger

Det var gledelig nyhet å høre om konvertittsaker skal få bedre behandling enn fram til nå. Dette har kirkene bedt om i mange år og endelig får vi endering. Det er en gledelig utvikling. Stor takk til regjeringen og til innvandrings- og integrerings minster Silvi Listhaug som har fått dette til.

Ut ifra det Vårtland skriver står i avtalen blant annet 

. Landinfo, UDI og UNE blir bedt om å invitere til et felles, årlig høynivå kontaktmøte med Den norske kirke og andre sentrale, frikirkelige trossamfunn og organisasjoner.
• UDI og UNE skal også avholde egne, separate dialogmøter med sentrale menigheter og trossamfunn.
• Dessuten skal UDI og UNE invitere fagpersoner til kurs eller foredrag for saksbehandlere og beslutningstakere. Det er Den norske kirke og andre sentrale trossamfunn- og organisasjoner som skal få foreslå foredragsholderne.
• Justisdepartementet utarbeider en instruks til UNE om at det i større grad enn i dag skal tillates at søkeren fører vitne når det avholdes nemndmøte for å avgjøre troverdigheten av konvertittens indre overbevisning. 
• Derfor skal det også opprettes en pool med ressurspersoner som UNE kan involvere i spesielt vanskelige saker om troverdigheten av søkerens overbevisning. 
• Justisdepartementet ber Den norske kirke konkretisere innholdet i den religiøse kompetansen kirken ønsker å bidra med. Slik kan departementet vurdere om det er behov for å opprette spesialiserte enheter med tilsvarende kompetanse i UDI og/eller UNE.

Jeg har ikke noe innvending mot de punktene. Jeg håper avtalen og signalene berører ikke bare forvaltningsdelen men også rettsvesenet (både dommerne og advokater).

Jeg benytter anledning til å framheve min artikkel om tematikken fra mars 2015 http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat6/thread11562961/

Jeg ser fram til å følge utviklingen og en forbedret rettsikkerhet for konvertitter i norsk asylprosess. Igjen, takk til regjeringen for å ha fulgt dette opp og oppfyller løftet i Sundvollen avtalen.

 

Gå til innlegget

Migrasjon og mangfold - et pinseevangelium

Publisert over 1 år siden - 330 visninger

Både i jødedom og kristendom finnes det en interessant kobling mellom pinsehøytiden og migrasjon. Pinsedagen gir oss unik mulighet både for å oppleve og ferie vår enhet i Kristus med det kulturelle og utrykksmangfold.

Pinsen regnes som fødselsdagen til den kristne kirken.Da Den hellige ånd steg ned til apostlene den aller første pinsen var det i nærvær av mange folkeslag.Den første kristne menighet ble dannet i Jerusalem den dagen med over 3000 mennesker fra hele den kjent verden. Både i jødedom og kristendom finnes det en interessant kobling mellom pinsehøytiden og migrasjon.

I jødedommen feires pinsen eller Sjuvot den femtiende dag etter påsken. I følge tradisjonen kobles feiringen med at Moses tok imot loven fra Gud på Sinaifjellet da folket var på vandring. Under feiringen leses fra boken Rut i Det gamle testamentet. Ruth er en fantastisk bok der man finner mange gjenkjennelser med migrasjon i vår tid.

I kristendommen feires pinsen som dagen Den hellige ånd kom. Ankomsten av Den hellige ånd fant sted i Jerusalem hvor det bodde jøder fra alle folkeslag og tilhengere av jødedom fra mange steder. Det som skjedde med Jesu apostler sitt språk blir nesten det motsatte av det som skjedde i 1.mos 11 ved Babels tårn. På pinsedagen ble ulydigheten fra Babel reparert. Folk hadde fortsatt mange språk, men ble samlet i en sak. Ankomsten av Den hellige ånd ble starten på den kristne tro som har blitt spredd med samme prinsipper til alle folkeslag. Og selv om troen forkynnes på et språk folk forstår så skal innholdet i forkynnelsen skal være det samme. Det er Guds store gjerninger ved Jesus fra Nasaret, Guds Messias. Om det er norsk eller engelsk, kinesisk eller arabisk, urdu eller somalisk, er det Jesus Kristus som skal forkynnes og troen på ham som forener oss utover kulturelle, konfesjonelle, nasjonale eller etniske forskjeller, unikheter og ulikheter. Dermed er mangfold et naturlig og berikende element for kristen tro.

Migrasjon (menneskelig bevegelser fra et sted til et annet) er ikke et nytt fenomen, verken i Norge eller internasjonalt. Det har alltid vært en del av samfunnsutviklingen. Norge også har mer enn 1000 års erfaring med migrasjon.Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det bor mennesker fra 223 land i Norge i dag.Ved inngangen til 2016 det bor 698 500 innvandrere og 149 600 norskfødte med innvandrerforeldre i Norge. De har kommet som eksperter og arbeidskraft, på grunn av familierelasjoner, som flyktninger (både kvoteflyktninger og asylsøkere) og studenter.Landet er i ferd med å bli et sammensatt samfunn bestående av folk som har vært her lenge (majoriteten), og folk som har kommet nylig og er blitt/skal bli del av samfunnsfellesskapet (innvandrere eller bedre kalt innflyttere).Med migrasjon kommer endringer i demografisk sammensetting. Mennesker fra alle verdenshjørner med ulike erfaringer befinner seg i Norge. Mangfoldet er større enn noen gang før. Den avspeiles i ulike språk, etnisk og/eller nasjonal opprinnelse og religiøs tilhørighet.

Sett fra et religiøst perspektiv beveger Norge seg fra å være et land med kirkelig mangfold til et samfunn med religiøst mangfold.På grunn av innvandring blir nordmenn mer eksponert for ulikereligioner fra alle verdenshjørner. Denne bevegelsen kan oppfattes utfordrende eller truende for noen. Og den kan lett misbrukes for å skepsis og hat mot mennesker med andre religioner enn vår. Mennesker med ulik religiøs tilhørighet lever sammen i samfunnet vårt, som er forankret i kristen tro. Samfunnet vårt møter mangfold med verdier som menneskeverd uansett opphav, solidaritet og omsorg for fremmede og flyktninger, gjestfrihet og nestekjærlighet. Derfor er det ikke noe kristelig grunn for fremmedfrykt og skepsis.   

I motsetning til det typiske mediebildet om innvandrere og deres fremmede religioner, er det i virkeligheten mange kristne blant innvandrerbefolkningen. På flere måter forsterker denne utviklingen den kristendommens stilling i det norske samfunn. For det første søker mange kristne innvandrere fellesskap i lokale menigheter i de ulike kirkene i nærmiljøet de befinner seg i. Det er vanskelig å finne konkrete tall på disse gruppene, men en rekke eksempler finnes. Flere menigheter både i Den norske kirke og i de andre kirkesamfunnene rundt om i landet opplever at enkeltpersoner eller familier med innvandrerbakgrunn oppsøker kontakt og deltar på gudstjenester og aktiviteter i menighetene.

For den andre har ankomsten av mange innvandrere forsterket noen kirkesamfunn i Norge betydelig. Vi har tre gode eksempler på dette. Den katolske kirke i Norge opplever eksplosiv vekst på grunn av arbeidsinnvandring fra Europa. Blant de protestantiske kirkene har Det norske baptistsamfunn opplevd en revitalisering hovedsakelig på grunn av baptister fra land som Burma. Kirkesamfunnet evnet seg å tilrettelegge slik at mange menigheter er blitt tatt imot og inkludert. Per i dag finnes det mer enn 18 minoritetsspråklige menigheter innen Det norske baptistsamfunn. I tillegg har mange baptistmenigheter fått økt andel deltakere med innvandrerbakgrunn. Et tredje eksempel er Svenska Kyrkan i Norge som har vært her i landet siden 1925, men i de senere årene har opplevd sterk vekst på grunn av svenske arbeidstakere som flytter til Norge.

Den tredje måten innvandringen forsterker kristendommens stilling i Norge er gjennom opprettelsen av såkalte migrantmenigheter. Dette er et fenomen man gjerne ser i større byer. Begrepet «migrantmenighet» er et nytt begrep, selv i en internasjonal sammenheng. Enkelt sagt brukes det for å beskrive kristne menigheter i Europa og USA som etableres og ledes av folk med innvandrerbakgrunn. I en bredere forståelse legger man alle menigheter, inkludert for eksempel menigheter av innvandrere fra vestlige land i denne kategorien. Det er i dag et økende antall slike menigheter som etableres.

I Norges Kristne Råd, gjennom «Flerkulturelt kirkelig nettverk», jobber vi for å synliggjøre migrantmenighetene, og å bygge kontakten mellom dem og resten av kirke-Norge. Mange migrantmenigheter i Oslo-området samles i en Flerkulturell Pinsefestival i Oslo Domkirke mandag 16. mai 2016. Vi vil feire pinsen på samme måte som den aller første – samles på tvers av landbakgrunn, konfesjoner og kulturer. Pinsedagen gir oss unik mulighet både for å oppleve og ferie vår enhet i Kristus med det kulturelle og utrykksmangfold. Kom og gjenopplev Pinsen sammen med oss!

Velsignet pinse.

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Gammel vin, ferskt brød
av
Åste Dokka
rundt 9 timer siden / 298 visninger
0 kommentarer
av
Søren Ferling
rundt 18 timer siden / 33 visninger
0 kommentarer
Tente Trump lunta?
av
Erling Rimehaug
6 dager siden / 7257 visninger
221 kommentarer
Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
15 dager siden / 2577 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
23 dager siden / 3425 visninger
29 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7663 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8272 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 2 måneder siden / 2487 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Etterlysning.
av
Kjellrun Marie Sonefeldt
rundt 3 timer siden / 62 visninger
0 kommentarer
Ord og hellig skrift
av
Eyvind Skeie
rundt 3 timer siden / 56 visninger
0 kommentarer
En fødsel til anstøt
av
Hallvard Thomas Hole
rundt 5 timer siden / 63 visninger
0 kommentarer
Frihet eller enhet?
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 90 visninger
1 kommentarer
Hei igjen, Hitler!
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 6 timer siden / 183 visninger
1 kommentarer
En stille morgen
av
Hege Anita Aarvold Flottorp
rundt 7 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Toxoplasmose effekten
av
Tove S. J Magnussen
rundt 7 timer siden / 98 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Hei igjen, Hitler!
17 minutter siden / 183 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 1 time siden / 7257 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 1 time siden / 429 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 1 time siden / 429 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 2 timer siden / 429 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 2 timer siden / 429 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 3 timer siden / 1009 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 3 timer siden / 1009 visninger
Lise Martinussen kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 4 timer siden / 429 visninger
Leif Op heim kommenterte på
Frihet eller enhet?
rundt 4 timer siden / 90 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 4 timer siden / 7257 visninger
Notto R. Thelle kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 4 timer siden / 1009 visninger
Les flere