Leif GuIIberg

Alder:
  RSS

Om Leif

Følgere

Josafats dal

Publisert over 8 år siden

Stan Goodenough må kunne sies å være prototypen på en ekte kristensionist. Den 13 september skrev han følgende på sin blogg, som jeg mener også gir oss et godt innblikk i tankesettet til mange kristensionister:

Stan Goodenough er ikke jøde, men har bodd i Jerusalem i 23 år og driver bloggen "Jerusalem Watchman", hvor hans rapporter og kommentarer søker å plassere de internasjonale medias omtale av Israel i et bibelsk perspektiv. Han er også godkjent som israelsk guide av det israelske turistdepartementet.

Stan Goodenough må kunne sies å være prototypen på en ekte kristensionist. Den 13 september skrev han følgende på sin blogg, som jeg mener også gir oss et godt innblikk i tankesettet til mange kristensionister:

Idag den 13. september 2011 vil bli en viktig dag, for idag vil representanter for 193 stater komme sammen på østsiden av Manhattan til åpningen av den 66. sesjon av FNs Generalforsamling.

Av de 168 saker på agendaen, er det en sak som tårner over resten og som garanterer å dominere i den 15 dager lange begivenheten: Sak # 36 - "Spørsmålet om Palestina."

Når det tallet kommer opp den 20. september, vil denne verdens nasjoner sikre seg sin plass i Josafats Dal. For i løpet av deres forhandlinger vil de bli bedt om å stemme for eller mot anerkjennelsen av en palestinsk stat.

En anerkjennelse av en palesinsk stat betyr å stemme for opprettelsen av en arabisk stat midt i det bibelske Israels land.

Det betyr å stemme for en "permanent" deling av Guds land.

"For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap,

"Da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned i Josafats dal, og jeg vil der gå i rette med dem for mitt folks og min arvs, Israels skyld, fordi de spredte dem blandt hedningene og delte mitt land;
....

"Rop dette ut blandt hedningefolkene, rust eder til en hellig krig, kall på heltene, la alle krigsmenn stige frem og dra ut!

"Smi eders hakker om til sverd og eders vingårdskniver til spyd! Den veke si: Jeg er en helt!

"Skynd eder og kom, alle I hedningefolk fra alle kanter, og samle eder sammen! Dit la du, Herre, dine helter stige ned!

"Hedningefolkene skal våkne op og dra til Josafats dal; for der vil jeg sitte og dømme alle hedningefolk fra alle kanter.

"Send sigden ut, for høsten er moden! Kom og tred vinpersen, for den er full, persekarene flyter over, deres ondskap er stor!

"Skare på skare samler sig i avgjørelsens dal. For nær er Herrens dag i avgjørelsens dal.

"Sol og måne sortner, og stjernene holder op å lyse.

"Og Herren skal brøle fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem, og himmel og jord skal skjelve; men Herren er en tilflukt for sitt folk og et vern for Israels barn." (Fra Joel 3)
----

"Hvem vil anbefale Palestina?" Dette var overskriften til en artikkel på websiden til  israelske YnetNews for to uker siden.

Ifølge rapporten tror man på sentralt hold i Jerusalem at "Palestinerne" vil sikre en automatisk majoritet etter den garanterte støtten fra de 116 alliansefrie statene som har for vane å stemme blokkvis og støtte felles interesser. Bare 112 flere ja-stemmer vil sikre to tredjedels majoritet. Og den 12 september kunngjorde Russland sin beslutning om å støtte alt som palestinaaraberne ønsker.

I et forsøk på å forhindre resultatet, har utenrikstjenesten i Israel henvendt seg til "the moral majority" - innflytelsesrike stater som inkluderer 27 EU medlemmer, globale krefter, og flere ande nøkkelland.

Israel håper at unnlatelsen fra slike stater i å anbefale et unilateralt palestinsk fremstøt vil resultere i at et FN-vedtak erklæres ulovlig. For å styrke dette, har aktører i Brussel arbeidet med å etablere en forent front av EU-land som vil unnlate å stemme. Allikevel ser det ut som om Europas stemmer vil bli splittet. Få eller ingen nasjoner forventes å stemme "nei".

Til tross for å ha fløyet personlig til forskjellige land i de siste månedene og appelert til ledere om å forkaste det unilaterale palestinske framstøtet, ser det ut til at statsminister Benjamin Netanyahu nå er forberedt på et uunngåelige resultatet.

Israel står alene på verdens scene. Faktum er at i FN - og dette er hverken nytt eller sjeldent - vil Israel stå alene.

Den universelle anerkjennelsen av "Palestina" som en stat i sin egen rett vil bli en anklage mot det jødiske folk, verdens forkastelse og avvisning av deres krav om sin arv, og en anklage om at de forsyner seg av en annen manns land.

Den Palestinske Frigjøringsorganisasjonen (PLO), også kjent som den Palestinske Autoritet har allerede kunngjort sin intensjon om å trekke Israel inn for Den Internasjonale Domstolen i Haag.

Dommen over dette er allerede besluttet og vil snart bli effektuert. Den ble forutsett for tusener av år tilbake av Israels profeter som må ha vært rystet da de nedtegnet Guds uttrykk for sin vrede.
....
Gud her en hevnens dag for striden om Sion. Han beskriver Josafats dal som sin vredes vinpresse hvor han vil samle nasjonene. Snart - hvis han da ikke allerede har begynt - vil han begynne å trå dem ut og knuse dem som druer under sine føtter.

Hvor forferdelig hans dom vil bli!

I frykt for sine land og folk har troende i Europa og Amerika mobilisert seg til handling på Israels vegne. Den 12. september fortalte Jerusalem Post om to av de ledende kristne grupper i Europa som har sluttet seg sammen for å gå imot det økende presset på jødestaten. Ifølge artikkelen har den hollandske organisasjonen "Christians for Israel" og den Brussel-baserte "European Coalition for Israel" holde fellesprotester den 13 september i Haag, og den 19 september i Brussel.

Selv om avisen ikke nevnte det, så kommer initiativet fra en man. I mars måned publiserte Jack van der Tang i sitt blad "Pillar of Fire" en faksimile av mobiliseringsordren som menn i Holland fikk i 1939 når nazistene sto klar til invasjon.

Inne i bladet stilte van der Tang spørsmålet under overskriften "Et viktig budskap til menighetene i Nederland (og over hele verden)":

"Har du noen gang undret deg over hva du ville ha gjort rett før Den andre verdenskrig dersom du hadde visst at 6.000.000 jøder skulle myrdes? Vi visste ikke den gang om dødsleirene hvor Holocaust skulle skje? Nå, i 2011, roper millioner åpenlyst, og uten skam, etter jødenes utryddelse. Men denne gang kan vi ikke si at vi ikke visste."

Etter å ha oppsummert en lang og voksende liste over trusler og farer som Israel står overfor, konkluderer han:

"I 1939 fant det sted en landsomfattende mobilisering i Nederland da det ble klart at krig var uunngåelig. La det nå bli en omfattende mobilisering av Menigheten, idag!"

Andre kristne - individer og organisasjoner - har fulgt van der Tangs oppfordring. En mann, en tjekkisk borger som ikke ble støttet av noen organisasjon, klarte alene å arrangere en manifestasjon som vil finne sted i kveld. (13 sept.). Lignende ting vil skje i England også.

De som organiserer disse samlingene er drevet av a) en sterk gudsfrykt; b) en sterk kjærlighet til det jødiske folk; og c) en dyp bekymring for nasjonene.

De vet - i likhet med mange millioner av kristne - at motivasjonen bak den forestående avstemming er neppe et hjertelig ønske om å gi de "stakkars palestinerne" en egen stat.

Det som vil holde tilbake en overveldende majoritet - antagelig alle - som stemmer til fordel for Palestina vil være:

Antisemittisme, og/eller

Ukontrollert hat til Israel og et ønske om å se landet tilintetgjort, og/eller

Umoralsk nasjonal egeninteresse som "rettferdiggjør" forræderi av et lite, fredssøkende, oljeløst land for å kunne tilfredsstille flere titalls store, oljerike, truende andre nasjoner, og/eller

Hat til Gud og forkastelse av hans ord.

Hva enn deres individuelle motiv måtte være, så vil disse delegater stemme for et manifest om tyveri av land som tilhører - gjennom en erklæring fra den Allmektige; gjennom en fortsatt gyldig internasjonalt vedtatt lov ratifisert i San Remo av Folkeforbundet; og gjennom alle rettigheter som legitimerer eksistensen til moderne nasjoner - jødene.

For de som fortsatt ikke forstår dette, la meg si det i klartekst en gang til:

Territoriet hvor FN vil etablere en palestinsk stat er de landområder hvor Abraham gikk da Gud lovet ham og hans etterfølgere til evig tid. Det er det landet hvor Jakob bodde og reiste gjennom da Gud gjorde det klart at hans løfte til Abraham var til hans ætt gjennom Isak og Jakob.

Det er det landet hvor Israels forfedre kjøpte eiendom, og hvor de ligger begravet. Det er det landet som ble hærtatt av israelittene under Josva, og gitt som arv til Juda, Benjamin, Efraim og delvis Manasse stamme. Det er det landet hvor i nærmere 400 år Tabernaklet sto hvor Samuel tjente og hvor Israel tilba. Det er landet hvor David ble født, og hvor fra han regjerte. Det er det landet hvor Jerusalem fra Bibelens dager ligger, hvor Salomo og Serubbabel og Herodes bygget de jødiske templer, og hvor i Salomos dager Guds herlighet viste seg for israelittene. Det er landet hvor Jesus ble født og hvor han virket; hvor han ble korsfestet, oppsto og for opp til himmelen. Det er landet han vil vende tilbake til. Det er landet hvor Gud spesifikt lovet å gjenopprette jødene etter at de var spredt blant nasjonene.

Det er DETTE landet som De Forente Nasjoner vil stemme over denne måneden om å "lovlig" ta fra det jødiske folk og gi det i hendene til muslimske arabere - hvor langt de fleste er oppvokst på en diett rik på hat og krigshissende anti-israelske tanker.

De siste ukene har bevitnet noen israelske ledere og opinionsskapende komme med beroligende utsagn ved å forsikre sitt folk at en avstemning i Generalforsamlingen ikke er bindende; at det har liten eller ingen hensikt å forsøke å hindre det.

Mørkere stemmer advarer om at arabiske og muslimske protester vil arrangeres over hele verden for å "overbevise" Generalforsamlingen i New York at kravet om opprettelsen av Palestina er globalt og må etterkommes.

En overbevisende avstemming som støtter forslaget forventes - om ikke omgående - å svinge Sikkerhetsrådet i en retning av å gjøre vedtaket bindende for Israel.

HVEM er det så som bringer nasjonene til New York for å avgi denne skjebnesvangre stemmen? Hvem vil lede dem? Hvem vil drive dem?

Jeg tror svaret er HERREN Gud. I flere tiår har de pushet og tauet Israel omkring, igangsatt kriger mot landet, nøret opp under hat mot dem, utnyttet dem, konspirert mot dem, holdt landet i uvitenhet, og bare plaget dem uopphørlig og hjerteløst i det uendelige.

Men nå, nå er tiden inne for en avgjørelse. Gud gir dem valget. For noen nasjoner - de som for lenge siden solgte sin sjel til djevelen, og stemte for å dele Israels land vil det være lett og raskt. Andre vil måtte veie sine etiske og moralske spørsmål. Disse nasjoner vet at de vet at å anerkjenne Palestina vil være å gjøre en forferdelig urett mot jødene. Vil de gjøre det allikevel?

De få judeo-kristne nasjonene som fortsatt er tilbake vil kanskje tenke på det faktum at den Hellige Bibel inneholder et utvetydig skjøte til det gamle Hellige Land.

Hva de alle vil gjøre til slutt er å ta en avgjørelse om de er for eller mot Israel; for eller mot Bibelen; for eller mot etableringen av et land som ved siden av sine 21 allierte arabiske stater vil presentere en forferdelig fare for freden i landet som vil være resten av Israel.

Tiden synes nå å være inne. Nasjonene vil måtte bestemme seg, og valget de gjør vil bli opplest i "avgjørelsens dal", Josafats dal. Skarer vil være der, står det.

Josafats dal er liten dal som kommer inn ved nordre del av Kedrondalen, i skyggen av Oljeberget.

Jeg påpekte forrige uke hvor jeg guidet en gruppe fra Getsemanets hage inn i Gamlebyen. Vi undret oss over hvordan alle nasjoner som idag er alliert mot Israel og ivrig venter på opprettelsen av Palestina skal få plass på dette lille stedet for å dømmes? Sakarias har kanskje svaret:

"På den dag skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst, og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så der blir en stor dal, idet den ene halvdel av fjellet viker mot nord, og den andre halvdel mot syd."

Gå til innlegget

De fire messianske undere

Publisert over 8 år siden

For å kunne kvalifisere seg til å fylle embedet som Messias hos jødene var det imidlertid krav om at fire typer uimotsigelige undere måtte ha funnet sted. De fleste omvandrende rabbinere hadde gjort undere, men ingen hadde utført disse fire ....

Vi tenker gjerne at Jesus var en unik mann som vandret omkring i Judea, Samaria og Galilea fulgt av tolv elever som lærte ved hans føtter. Så er imidlertid ikke tilfellet. Det var mange slike som vandret omkring i de samme områder med disipler som var med for å lære. Noen historikere mener det kan ha vært opptil to hundre av dem.

Det disse hadde til felles var at de alle var lærde rabbinere, de gjorde tegn og under, og var kandidater til den kommende Messias som jødene ventet på i stadig større grad etterhvert som det romerske herredømmet fortonet seg som en pest og en plage. Ikke bare var de underlagt keiseren i Roma - hele deres historie var histoerien om slaveri under Egypt, Assyria og Babylonia.

For å kunne kvalifisere seg til å fylle embedet som Messias hos jødene var det imidlertid krav om at fire typer uimotsigelige undere måtte ha funnet sted. De fleste omvandrende rabbinere hadde gjort undere, men ingen hadde utført disse fire spesifikke undere. Fariseerne hadde også gruppert undere i to kategorier: De som alle gjorde som var kalt av Gud til å gjøre under; og de som var reservert kun for Messias.

Konsekvensen av dette var da også at når fariseere ble spurt om hvorfor visse undere ikke kunne utføres, så var standardsvaret at et slikt under var reservert for Messias når han kom.

Og når en Messias-kandidat framsto, så fariseerne det som sin plikt å undersøke om han tilfredsstilte kravene. Følgelig fulgte de også Jesus med argusøyne. Og dersom Jesus skulle vise seg å kunne utføre alle fire typer undere, så ville det også oppstå et nytt problem siden da alt folket ville følge ham. I tillegg var ikke Jesus fra Bethlehem slik profeten hadde sagt, men fra Nasaret.

Kvalifikasjonene for å kunne bli erklært som Messias var at man kunne utføre disse undere:

  • Rense en spedalsk;
  • Kaste ut en demon fra en døvstum;
  • Helbrede en som var født blind;
  • Oppvekke en død etter mer enn tre dager.


Jesus utførte som de fleste vet alle disse fire undre, og det er etter at han har utført det fjerde under i Betania ved å oppvekke Lasarus at fariseerne bestemmer seg for å rydde Jesus av veien.

Rense en spedalsk

Etter å ha åpnet skriftrullene og lest høyt i synagogen i hjembyen Nasaret, dro Jesus sammen med sine første disipler til Kapernaum hvor de møtte en spedalsk. Etter jødisk lov ble man uren hvis man rørte ved en spedalsk, et livløst dyr, eller et levende dyr som var "urent".

Spedalske måtte holde en viss avstand fra andre, og sørge for at vind heller ikke blåste fra dem og over på andre. De kunne heller ikke komme innenfor byporten, og måtte alltid rope "Uren! Uren!" hvis de befant seg i nærheten av andre.

Jødene anså spedalskhet for å være en forbannelse fra Gud på grunn av synd i livet eller hos foreldrene, noe som gjorde at man trodde at kun Messias kunne gjøre en spedalsk frisk.
Av grunner evangelisten Markus ikke forteller, så våget allikevel den spedalske å nærme seg Jesus. Åpenbart visste den spedalske at Jesus hadde makt til å gjøre ham frisk. ("Dersom du vil, kan du helbrede meg").

Jesus gjorde da det nærmest utenkelige. Han strakte ut hånden og berørte den spedalske og gjorde ham frisk.

Kaste ut en demon fra en døvstum

Jesus kom en dag med sine disipler og noen kvinner som han hadde helbredet til et sted hvor noen kom med en demonbesatt mann som var døv og stum. Hva som der og da fant sted forårsaket at noen begynte å spørre seg om Jesus muligens kunne være Messias (Davids sønn)?

Rabbinere på Jesu tid var heller ikke ukjent med eksorsisme - de hadde egne ritualer for å gjøre dette. Det skjedde ved at de konfronterte den demonbesatte med å  spørre om navnet på demonen for deretter å kaste ut demonen ved navn. Dette fungerte naturlig nok ikke når den demonbesatte var både stum og døv. Følgelig ble en slik helbredelse gjort til et Messiansk under.

Etter dette underet styrket tanken seg om at Jesus muligens var Messias.

Helbrede en som var født blind

Etter at Sukkot var over møtte Jesus en mann som var født blind. I likhet med spedalskhet trodde også jødene at en som var født blind var under Guds forbannelse, og følgelig bare Messias som kunne gi en slik synet tilbake, dvs. fjerne forbannelsen. Det krever ikke mye fantasi til å forestille seg gleden hos en som aldri har kunnet se å få se for første gang, og han gikk deretter omkring i byen og fortalte gledesstrålende om hva som hadde funnet sted. Noen tvilte på om det var den samme blinde tiggeren de hadde kjent hele livet, mens andre kunne bekrefte at jo - det er ham, noe mannen selv også bekreftet.

Så meldte kravet seg om å få vite hvem det var som hadde gjort ham frisk, og mannen kunne fortelle om hvordan Jesus hadde salvet hans øyne og bedt ham gå til Siloa-dammen og vaske seg hvoretter han var blitt seende.

Det utrolige skjer da at han blir ført til fariseerne til forhør, siden underet hadde skjedd på Sabbaten. Mannen forteller alt, og blir av fariseerne beskyldt for å lyve om sin blindfødsel. Foreldrene innkalles så og de også kan bekrefte at dette er deres sønn som er født blind.

Fariseerne likte ikke hva de hørte og ber mannen gjenta hele historien en gang til, som i frustrasjon lurer på om de spør fordi de også ønsker å bli disipler av Jesus. Hvorpå fariseerne skynder seg å svare at nei - de er den rettferdige Mose etterfølgere.

Den blindfødte spør da hvordan Jesus kunne gjøre et slikt under hvis han var en vanlig synder, og avslutter med "Så lenge verden har stått, så er det uhørt at noen har åpnet øynene på en blind mann".

Oppvekke en død etter mer enn tre dager

Evangelisten Johannes forteller at på vei til Jerusalem får Jesus vite at hans venn i Betania, Lasarus, er syk. Betania lå to-tre kilometer øst for Jerusalem, og de la ruten dit, selv om Jesus visste at Lasarus allerede var død."Lasarus, vår venn sover, men jeg går for å vekke ham opp", sier Jesus. Disiplene misforstår utsagnet og tenker på den naturlige søvnen, og Jesus forteller så i klartekst hva som egentlig har skjedd.

Til tross for at Jesus visste at Lasarus var død, drøyde han imidlertid bevisst i to dager før de vandret videre. Johannes forteller det slik: "Da han hørte at Lasarus var syk, ble han ennå to dager på det sted hvor han var; da først sa han til disiplene: La oss dra til Judea igjen!"

Ved ankomsten til Betania i Judea hadde Lasarus ligget i graven i fire dager, og mange hadde allerede vært og trøstet de gjenlevende søstrene Marta og Maria. Marta løp ut av byen for å ta imot følget. Jesus kom da i en diskusjon med Marta etter å ha lovet henne at Lasarus skulle stå opp fra de døde. Mens Marta trodde at det var på den ytterste dag, hevdet Jesus at det ville skje umiddelbart. Etterhvert kommer også Maria til møtestedet sammen med de som var hos henne.

De gikk da alle til gravstedet som hadde i likhet med andre graver en sten foran inngangen. Ingen tenkte at Jesus skulle vekke opp Lasarus, men de ser at Jesus er tydelig preget av søstrenes og vennenes sorg. "Kunne ikke han som åpnet blindes øyne ha hindret Lasarus fra å dø?" spurte noen.

Vel vitende om hvilke undere som var forventet av Messias, beordret Jesus så stenen fjernet - til protester fra Marta som mente at den døde allerede stinket. Hvorpå Jesus svarte: "Sa jeg deg ikke at dersom du trodde skulle du få se Guds herlighet?"

Deretter kom Jesus med en takkebønn og ropte med høy røst: "Lasarus, kom ut!"

Resten av historien kjenner de fleste med litt bibelkunnskap til.

Rabbinere trodde at døde kunne oppstå inntil tredje dag etter døden idet sjelen til vedkommende i den perioden ville sveve over det døde legemet. I denne perioden kunne den som av Gud var kalt til oppgaven, vekke opp den døde. Men bare Messias kunne vekke døde opp etter denne dag. Denne sykdommen skulle ikke ende i døden, hadde Jesus lovet, men være til Guds ære for at Menneskesønnen kunne herliggjøres derigjennom.

Og med dette siste fjerde messianske under slår Jesus siste spiker i kisten for enhver tvil. Han har fylt alle kravene til rollen som Messias.

Men det skremmende ved historien er at Johannes nå forteller følgende: "Fra den dag av la de (fariseerne og yppersteprestene) råd opp om å slå ham ihjel."




Gå til innlegget

Hva skrev Jesus i sanden?

Publisert over 8 år siden

Det er mulig Bibelen selv gir oss et hint om hva som ble skrevet. Det er i denne sammenheng viktig å se hendelsen i sammenheng med hvor det skjedde og når det skjedde.

Det er apostelen Johannes som forteller at Jesus ved et tilfelle to ganger bøyde seg ned og skrev i sanden. Enhver som har lest dette har nok undret seg over både hvorfor han skrev noe i sanden (eller i jorden som det egentlig står), og ikke minst hva Jesus skrev.

Det er mulig Bibelen selv gir oss et hint om hva som ble skrevet. Det er i denne sammenheng viktig å se hendelsen i sammenheng med hvor det skjedde og når det skjedde.

Det vi vet er at de skriftlærde og fariseerne denne dagen bragte med seg en kvinne som var grepet i hor, muligens i selve akten. Siden Jesus oppholdt seg i Templet denne dagen kan dette kun ha funnet sted i Templets forgård (også kjent som "Kvinnenes forgård", og noen ganger som "Hedningenes forgård"), et område uten begrensninger for hvem som kunne oppholde seg der i motsetning til den Hellige delen av Templet og Den Aller Helligste delen.

Det som også Johannes forteller er at dette skjedde dagen etter den siste dag i løvsalenes fest (eller Løvhyttefesten - Sukkot). Sukkot varte i syv dager, begynte med den femtende dag i den syvende måned, og hver dag ble avsluttet med et s.k. drikkoffer med vann, en seremoni med en visuell bønn om regn, som for en jøde er et symbol på selve livet. Det er også under denne seremonien på den siste dagen Jesus står fram i Tempelet og roper "Om noen tørster, han komme til meg å drikke! Den som tror på meg, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann".

Ikke før hadde Jesus kommet med denne oppsiktsvekkende påstanden før debatten intensiveres om hvem han egentlig var. "I sannhet profeten", erklærte noen. "Dette er Messias", var konklusjonen til andre, mens andre igjen mente at det var umulig at Messias kunne komme fra Nasaret siden profeten Malakias hadde forutsagt at han skulle komme fra Bethlehem. Fariseernes vrede var opptent og de mente at mange nå var forført av en vranglærer.

Det er dette som danner bakteppet for scenariet hvor horkvinnen blir ført fram for Jesus i Templet av fariseerne for å undersøke hva han mente om lovens anvendelse for en slik kvinnes gjerning. Loven var egentlig klar - slike skulle stenes.

Jesus velger først av alt å svare på en måte som var kjent hos rabbinere og lærde, nemlig ved å hinte tilbake til Skriftene. En som hintet ("remes" på hebraisk) gjorde dette kun overfor andre som var kjent med Skriftene, og det var da underforstått at hele det skriftstedet det ble hintet til, skulle være svar på spørsmålet.

Johannes forteller at Jesus først skrev i sanden. Johannes forteller ikke hva, men av teksten framgår det at fariseerne var ikke fornøyd med svaret, fordi de fortsatte å spørre. Jesus sier da i klartekst noe som ingen kunne misforstå; at den som var uten synd skulle kaste den første sten, og klargjorde på den måten at det var ikke nødvendigvis bare kvinnen som hadde syndet, men også andre av de tilstedeværende.

Men heller ikke etter dette er fariseerne fornøyd med svaret, så Jesus bøyer seg atter en gang og skriver noe i sanden. Først da slipper anklagerne sine stener og går sin veg, en etter en.

Hva var det Jesus skrev andre gangen som forårsaket denne reaksjonen?

Det er langt fra usannsynlig at det første gang ble hintet til profeten Jeremias, som sier "Herre, du er Israels håp! Alle de som forlater deg, skal bli til skamme; de som viker fra deg, skal skrives i støvet; for de har forlatt kilden med det levende vann, Herren."

Like lite usannsynlig er det at da Jesus skrev i sanden for andre gang, skrev han ned navnene til de tilstedeværende anklagere. Johannes forteller at de dertter gikk "den ene etter den andre, de eldste først".

Skrev Jesus navnet til de eldste først?

Gå til innlegget

Falasha Mura

Publisert over 8 år siden

At ICEJ skulle være istand til å bidra til at de resterende Falasha Mura skal få komme til Israel er derfor høyst tvilsomt.

"Den siste bølgen med etiopiske jøder er på vei til Israel" er overskriften i en helsides artikkel av David Parsons i avisen Norge IDAGs siste utgave. Dvs. det ser ut som en artikkel, men er antagelig en annonse fra den Internasjonale Kristne Ambassade i Jerusalem (ICEJ), siden logoen opptrer på samme side, dog ikke forbundet med selve artikkelen av David Parsons. Artikkelens omtale av ICEJ samt uttrykket "Vi" bekrefter dette. Det er uansett av underordnet betydning.

I følge artikkelen/annonsen skal nærmere 9000 etiopiske s.k. Falasha Mura-jøder i Etiopia "de kommende månedene" flys direkte til Israel i en gigantisk aliyah, og ICEJ vil betale for dette og ber om din og min støtte til saken. Tallet stemmer også med hva etiopiske myndigheter hevder er antallet.

Problemet er imidlertid at det israelske Innenriksdepartementet for flere år siden har stengt innvandring for flere Falasha Murah-jøder etter at den siste kontigenten på 1500 ankom Israel sommeren 2009.

Falasha Mura er som mange vet etiopiske etterkommere av jøder som konverterte til kristendommen (noen ble tvangskonvertert eller satt under press). Ifølge israelsk lov er de som kristne ikke jøder, men ifølge en spesiallov som Israel gikk med på etter press fra flere grupper, så fikk flere komme til Israel før 2009 og før en total stans ble innført.

Et av kravene som ble satt til en Falasha Mura var at han/hun gikk med på en proforma konvertering til jødedommen ved ankomst til Israel, samt påvise at morssiden var jødisk syv generasjoner tilbake.

Noe som ble vanskelig for mange med det resultat at immigrasjonssøknaden ble avslått for flere tusen bare i 2006.

De fleste av de knappe 9000 som nå har måttet oppgi drømmen om å komme til Israel har forlatt sine hjem i landsbyene og kommet til stedet Gondar hvor tidligere de israelske myndighetene behandlet søknadene.

Israel på sin side tror ikke noe på at det bare er 8-9000 som vil forsøke å komme til Israel, men kanskje flere hundre tusen, og har følgelig fått kalde føtter. Det er allerede kommet 30.000 Falasha Mura-folk til Israel, og den demografiske bekymringen er således forståelig. Israel har også tatt kraftig språk i bruk og sagt "Vi tar ikke inn flere Falasha Mura. Hvis organisasjoner ønsker så desperat å hjelpe til, så ta dem med til USA".

At ICEJ skulle være istand til å bidra til at de resterende Falash Mura skal få komme til Israel er derfor høyst tvilsomt. Uansett er det underlig at ICEJ kan påberope seg kristennavnet så lenge kravet til immigrasjon er at man avskriver seg sin kristne tro.

Gå til innlegget

Omprogrammering av mannens hjerne

Publisert over 8 år siden

Kan omfattende tilgjengelighet og forbruk av pornografi i de senere år ha omprogrammert mannens hjerne?

Det er den politiske aktivisten og sosialkritikeren Naomi Wolf som stiller dette spørsmålet i en artikkel. Hun har utgitt flere bøker, hvorav den siste er "Give Me Liberty: A Handbook for American Revolutionaries"

Artikkelen er følger her i norsk (min egen) oversettelse.

Det er vanskelig å overse hvor mange høyst synlige menn de siste år (og når sant skal sies, måneder) som har oppført seg på seksuelt selvdestruktive måter. Noen mektige menn har lenge vært seksuelt glupske; men allikevel i motsetning til idag har de vært langt mer diskréte og normalt utvist langt bedre dømmekraft for å skjule sine spor.

Selvsagt har dagens økte teknologiske muligheter vært en del av årsaken til denne endringen. Men akkurat det er også poenget: så mange av de menn som er avslørt i nylige sex-relaterte skandaler har eksponert seg selv - noen ganger bokstavelig talt - gjennom sine villige omfavnelser av tekstmeldinger, Twitter og andre åpne media.

Hva er det som driver menn til disse bisarre og åpenlyse avgjørelsene? Kan den omfattende tilgjengeligheten og forbruket av pornografi i de senere år muligvis ha omprogrammert mannens hjerne, slik at det påvirker menns dømmekraft om sex og derpå vanskeliggjøre kontroll av sine impulser?

Det er en stadig økende samling av vitenskapelige bevis som understøtter denne tanken. For seks år siden skrev jeg et essay kalt "Pornomyten", som framholdt at terapeuter og sex-rådgivere var enige i at økningen av pornografikonsum blant unge menn var forklaringen på at den samme gruppen slet med impotens og for tidlig ejakulasjon. Dette var friske unge menn som ikke hadde noen fysiske eller psykologiske lidelser som ville forstyrre de normale seksuelle funksjoner.

Hypotesen blant ekspertene var at pornografi progressivt gjorde disse menn seksuelt mindre følsomme. Faktum er at grov pornografis effektivitet i å hurtig nedsette følsomheten har ført til hyppig bruk av dette i treningen av leger og militære team som skal håndtere svært sjokkerende og sensitive situasjoner.

Når man vet hvordan dette nedsetter følsomheten hos de fleste menn, har forskere funnet at det kreves hurtig høyere nivåer av stimuleringer for å oppnå den samme grad av seksuell opphisselse. Ekspertene som jeg har intervjuet spekulerte i at bruk av pornografi nedsatte følsomheten til friske unge menn overfor den erotiske appellen hos deres egne partnere.

Siden da er det samlet inn en stor mengde data om hjernens belønningssystem som mer konkret forklarer denne omprogrammeringen av hjernen. Vi vet nå at pornografi leverer belønning til mannens hjerne i form av en korttidsstimuli av dopamin, som i en time eller to etterpå løfter sinnsstemningen hos mannen og får ham til å føle generell velvære. Nevralkretsen er identisk med den for andre triggere som spillegalskap og kokain.

Avhengighetspotensialet er også identisk: akkurat som spillegale og kokainbrukere kan få tvangstanker i form av å måtte spille mer eller innta mer og mer kokain for å oppnå den samme dopamineffekten, slik kan menn som bruker pornografi bli avhengige. Og som de andre belønningstriggere, så oppleves en følelsesmessig nedtur etterhvert som dopamineffekten avtar. Han blir irritabel, engstelig, og lysten på en ny kick. (Det finnes endel bevis som ble oppdaget av Jim Pfaus ved Concordia University i Canada, som tilsier at nedsatt følsomhet også kan ramme kvinnelige brukere av pornografi).

Denne dopamineffekten forklarer hvorfor pornografi har en tendens til å bli mer og mer ekstrem over tid: vanlige seksuelle bilder mister etterhvert sin effekt og fører til at brukeren trenger bilder som bryter andre tabuer på andre måter for å føle like godt. Enn mer, noen menn (og kvinner) har et "dopaminhull" - hjernens belønningssystem er mindre effektivt - og gjør det sannsynlig at de lettere blir avhengige av mer ekstrem pornografi.

Som med enhver annen avhengighet, så er det vanskelig - av nevrokjemiske årsaker - for en avhengig person å stanse handlinger - selv selvdestruktive handlinger - som muliggjør en ny kick av dopamin. Kan dette være grunnen til at menn som før kunne ta sakte steg inn i handlinger bak lukkede dører, nå ikke kan stå imot impulsen å sende en avslørende tekstmelding? Om så er tilfellet, er det ikke sikkert at slike menn er demoner eller moralske avskum, men heller avhengige som ikke lenger fullt ut kontrollere seg selv.

Dette betyr imidlertid ikke at de ikke er ansvarlig for sine handlinger. Men jeg vil påstå at det er en annen type ansvar: ansvaret å forstå det kraftige avhengighetsskapende potensiale ver bruk av pornografi, samt å søke hjelp og medisiner hvis avhengigheten begynner å påvirke ektefelle, familie, det profesjonelle livet, eller dømmekraften.

Idag finnes det en effektiv og detaljert modell for avvenning av pornografiavhengige menn og å gjenopprette dem til en mer balansert mental tilstand, en tilstand som er mindre prisgitt deres tilbøyeligheter. Å forstå hvordan pornografi påvirker hjernen og gjør at den mannlige virilitet lider skibbrudd, gjør at man kan gjøre informerte valg istedetfor å hengi seg til meningsløse reaktive kollektive bedømmelser - i en verden som er blitt mer og mer avhengig av det grove.

(Originalteksten på engelsk kan du lese her).

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
17 dager siden / 1998 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1744 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
15 dager siden / 1738 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
8 dager siden / 1073 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
11 dager siden / 888 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
22 dager siden / 880 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
3 dager siden / 871 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere