Leif GuIIberg

Alder:
  RSS

Om Leif

Følgere

Gammel variant i ny forkledning

Publisert rundt 7 år siden

Det måtte antagelig komme. Skuddene på Sandy Hook folkeskole i Connecticut som drepte 20 barn og 6 voksne ble en for stor fristelse for konspirasjonskonstruktørene. Når kommer den første boken om skuddene som aldri fant sted?

Professor i kommunikasjon, James Tracy, ved Florida Atlantic University hevder at tragedien på barneskolen Sandy Hook i delstaten Connecticut hvor 20 barn ble skutt og drept av Ryan Lanza aldri fant sted slik vi er blitt fortalt. Den var istedet iscenesatt av president Obamas administrasjon i Washington. Medierapportene inneholder ifølge Tracy inkonsistener som bekrefter hans mistanke om urent trav.

"Etterhvert som dokumentene relatert til skytingen ved Sandy Hook blir vurdert fortløpende og tolket av uavhengige forskere, finnes det en voksende bevissthet på at mediadekningen av massakren på 26 barn og voksne i all hovedsak var beregnet på folkeopinionen som et ledd i å oppnå politiske mål", skriver professor Tracy. Og videre:

"Selv om det lyder som en vill påstand, så står man igjen med spørsmålet om hvorvidt skytingen ved Sandy Hook i det hele tatt fant sted - i det minste på den måten politimyndighetene og nasjonale nyhetsmedia har beskrevet det.

Når en god konspirasjonshistorie først tar av, finner den raskt også veien til YouTube. Påstander og ord er én ting. Bilder er noe annet.

Og på YouTube kan man nå finne angivelige bevis for at drapene på Sandy Hook i Newtown var iscenesatt av noen som ønsket å skape frykt for myndighetene. Noe som er langt fra usannsynlig - konspirasjonstanker synes lettere å svelges av de som er redd for øvrighet og myndigheter. En av videoene har hatt godt over 100.000 besøkende. En Facebook-side er også opprettet for å underbygge konspirasjonsteorien. Som et av bevisene er et fotografi av president Obama sammen med familen Parker etter massakren som mistet datteren Emilie på Sandy Hook, men som nå viser seg også å være på familiebildet. Det er hun selvsagt ikke - det var ifølge foreldrene hennes lillesøster.

Folk som nå frykter for å miste retten til å bære våpen kan lett mistenkes for å være bakmenn bak teorien om konspirasjon.

"Du vet innerst inne at ingen klarer å gå inn i en skolegård og begynne å skyte forsvarsløse små barn", skriver New Age "Messias" Jay Johnson som driver www.SandyHookHoax.com. "De forsøker å endre massenes forståelse av den menneskelige egenskap, slik at folk føler seg utrygge og bare stoler på at det er regjeringen som skal trygge alt," sier han og som bevis hevder at det var alle uoverensstemmelsene som fikk ham til å starte websiden som har undertitelen Det virker utrolig fordi det er akkurat det.

Lenker:
http://www.youtube.com/watch?v=eHv_RhVgfUQ
http://www.youtube.com/watch?v=wc8HGPfF8ow#!
http://www.sandyhookhoax.com/
http://www.idigitaltimes.com/articles/14542/20130114/newtown-conspiracy-theory-nra-gun-control-advocates.htm

Gå til innlegget

Når stenene roper

Publisert rundt 7 år siden

50 år, 15 millioner kopier og 50 millioner lesere senere av boken The Cross and the Switchblade, har BBC World Service ved flere anledninger viet en halv time til omtalen av boken,

50 år, 15 millioner kopier og 50 millioner lesere senere av boken The Cross and the Switchblade (norsk: Korset og stilettkniven), har BBC World Service ved et par anledninger viet en halv time til omtalen av boken, som nå er utgitt på 30 språk, og som også er filmatisert med Pat Boone og Erik Estrada i rollen som David Wilkerson og Nicky Cruz.

Programmet, som sendes under segmentet Heart and Soul og når millioner av mennesker, er en synopse om hvordan bevegelsen oppsto da David Wilkerson blakk og fattig kom til New York på 60-tallet og ble konfrontert med gjengmiljøet som den gangen herjet i byens gater. Idag er det over 30 slike rehabiliteringssentra - Victory Outreach knyttet til stiftelsen i mange land.

Men i programmet blir også pastor Richard Coles i Manchester, England intervjuet om hvordan han ble en mann med krage etter å ha lest boken som narkoman og langer i en årrekke. I tillegg til å ha et intervju med både Nicky Cruz og Wilkersons sønn Gary.

Neppe noen kristen radiokanal kunne gjort det bedre enn i dette programmet til BBC. Tatt i betraktning det globale nedslagsfeltet for sendingen, er dette mer enn en troende kan drømme om hos en sekulær kanal av en slik størrelse.

Du kan høre programmet her.


Gå til innlegget

Demokrati blandt Democrats

Publisert over 7 år siden

Valg i USA er ganske ulikt norske valg

Valg i USA er ganske ulikt norske valg, noe kongressene til de to dominerende partiene atter en gang har bekreftet. Selv om hver mann (og kvinne) teller én stemme der også, så er tankesettet ganske annerledes. Mens vi i Norge har flere partier i vår lovgivende forsamling enn man kan telle på én hånd, klarer man seg med to i et land hvor befolkningen er rundt regnet 300 millioner: Republicans (GOP for "grand old party") og Democrats (DNC - egentlig Democratic National Comittee som leder partiet).

Partiprogrammer utarbeides ikke etter helt samme mønster som i Norge, men av egne tenketanker fra de ulike politiske strømninger over aksen venstre - høyre. Kongressene vi har vært vitne til debatterer ikke så mye partiprogrammet - det er allerede ferdig utarbeidet og forhånd, og får bare sin formelle godkjennelse på de store kongressene, som vi har bevitnet nylig.

Under DNC sin nylige konferanse i Charlotte gikk også det meste som planlagt. Men i partiprogrammet fra 2008 sto følgende følgende setning: "Jerusalem er og vil forbli Israels hovedstad". Denne setningen var nå fjernet fra programforslaget. Det forundret mange at ikke de store jødiske gruppene hadde gjort innsigelser mot å fjerne denne teksten. En av de største jødiske lobbygruppene i USA, AIPAC, hevdet til manges overraskelse at de hadde godkjent forslaget til program om å fjerne Jerusalem-saken.

Det var da delstaten Ohios guvernør Ted Strickland intervenerte og hevdet at "President Obama erkjenner at Jerusalem er Israels hovedstad (det gjorde han i 2008), og det bør også vårt partiprogram gjøre". Dette ble da plutselig en sak partikongressen måtte stemme over, og hvor det kreves minst 2/3 flertall for at en endring i partiprogrammet kan gjøres.

Etter første avstemming var resultatet så uvisst at kongressformannen Antonio Villaraigosa ikke klarte å avgjøre om det var nok stemmer, og en ny avstemming ble foretatt med samme resultat. Etter en tredje avstemming var det fortsatt usikkert om det var nok stemmer til å justere partiprogramforslaget. Men Villaraigosa sto allikevel fram og hevdet følgende: "Etter formannens oppfatning har to-tredjedeler stemt for forslaget som følgelig godkjennes, og programmet er endret slik som vist på skjermen".

Buingen fra de tusenvis av delegatene uteble da heller ikke.

Formannen i Democrats, Debbie Wasserman-Schultz kunngjorde så deretter: "Partiprogrammet er nå endret for å ivareta synspunktene til Presidenten og med Democrats partiprogram fra 2008. Jerusalem er og vil forbli Israels hovedstad. Delegatene er enige om at Jerusalems sluttstatus er gjenstand for forhandlinger. Byen bør forbli en udelt by med adgang for mennesker fra alle trosretninger."

Hva som synes å være helt klart for andre observatører og journalister er at det var ikke var 2/3 flertall med ja-stemmer. Det var angivelig altfor lite. En journalist fra Washington Post uttrykte det slik: "Har (formann) Villaragiosa fått sin politiske skolering i Øst-Tyskland?"

Reaksjonene har heller ikke uteblitt. Partistrategen Paul Begala kaller hendelsen "verre enn pinlig" og "stupid" på CNN. En kilde i DNC hevder at "Presidenten intervenerte personlig for å klargjøre språket i partiprogrammet." Mediagigantene CBS og AP rapporterte også at president Obama grep inn for å få endret det opprinnelige forslaget til partiprogram.

Er det så sannsynlig at den jødiske AIPAC-lobbyen opprinnelig godkjente forslaget? Det høres i alle fall merkelig ut, og Washington Post har da allerede skrevet at jo, organisasjonen hadde nok foreslått overfor partiet at man burde benytte den samme formuleringen om Jerusalem som man benyttet i 2008.

Du kan se avstemningen på denne linken..



Gå til innlegget

Norsk mediaomtale i utlandet

Publisert over 7 år siden

Dr. Manfred Gerstenfeld har publisert over 20 bøker. Han er ingen ukjent person i Norge, og nå har han skrevet en artikkel i Honest Reporting om hva han mener om norske media og Israel, som jeg har tatt meg frihet til å oversette.

Original tekst: http://honestreporting.com/norwegian-media-distorting-the-news/2/

(Egen oversettelse)

"I en rekke år har Norge vært på førsteplass på Pressefrihetsindeksen. Forestillingen om at Norge har fri presse er imidlertid svært gal. Faktum er allikevel at norske myndigheter hverken overvåker eller sensurerer media. Like fullt er finnes det en sterk anti-israelsk tendens og selvsensur blant redaktørene i de fleste media. Landet har felles grense med Russland. Man får imidlertid inntrykk av at Israel forekommer i norsk presse oftere enn deres mektige nabo. Norske media er besatt av Israel og mange maner til opprør mot landet på forskjellige måter.


"Flere norske media går ofte lenger enn den vanlige bias hos mange andre vestlige anti-israelske aviser. De er raske til å rapportere om saker hvor Israel kan anklages, mens de mange palestinske forbrytelser ofte enten forties helt eller under-rapporteres. Som regel søker man forgjeves etter artikler om partiprogrammet til Hamas som omtaler deres hensikt å begå folkemord på jøder. Det samme gjelder de palestinske myndigheters forherligelse av mordere av jødiske sivile. Hyppige og gjennomskuelige løgner av palestinske ministre, myndighetspersoner og media får sjelden, om noen gang, oppmerksomhet.


"Norske media ser ofte vekk fra den store kriminaliteten og overtramp på menneskerettighetslover i den arabiske og muslimske verden. Å nevne at det ikke er noen annen religion hvor morderisk ideologisk kriminalitet florerer så mye som i den islamske verden, er like tabu.


"Til tider dukker en positiv artikkel om Israel opp i en av de større avisene. Dette var nylig tilfelle med en leder i den tredje største dagsavisen Dagbladet. Den undret seg over mangelen på interessen i Norge angående Syrias mange krigsoffer og satte det i kontrast med et fokus på Israel.


"Hadde det ikke vært for noen få modige folk som redaktørene i den lille kristne ukavisen Norge Idag og den ledende norske bloggen Dokument.no, hadde ikke nordmenn hatt noen mulighet til å lese om den ubalanserte informasjonen om Midt-Østen som de serveres av den statseide TV- og radiostasjonen NRK og nesten alle media. Den lille kristne dagsavisen Dagen er like modig. Den publiserte nylig en artikkel av meg hvor jeg forklarte hvordan Arbeiderpartiets statsminister Jens Stoltenberg er en deltids anti-semitt.


"Tidlig i 2009 ble det lansert en blogg på engelsk ved navn Norge, Israel og Jødene. Den ble etablert etter at bloggeren leste boken min fra 2008 Bak den Humanitære Masken: De Nordiske land, Israel og Jødene.. Han hadde sjekket fotnotene i den om norsk anti-semittisme og norsk anti-israelsk bias. Til sin overraskelse, var alle sitatene korrekte. Bloggen - som nå ledes av en annen blogger som skriver under pseudonymet Miranda McGonagal - har blitt en hovedkilde til informasjon om den omfattende norske anti-semittismen. Dette utrykker seg hovedsaklig som anti-israelisme.


"I 2009 foreslo et antall akademikere en kulturell/akademisk boikott av Israel til styret i NTNU Universitetet i Trondheim. Bare hos Norge, Israel og Jødene var det mulig å finne detaljert beskrivelse av hvordan kampen mot denne boikotten ble kjempet av jøder og andre organisasjoner i utlandet. Norske media rapporterte lite og sent om denne boikott-aksjonen, som senere ble nedstemt av NTNU-styret.


"Ett eksempel på hvordan norsk presse unnlater ubehagelig informasjon om landet var da USA-senator Sam Brownback på sommeren 2010 sendte et brev til den norske ambassadøren i Washington. I det uttrykte han sine bekymringer om norsk anti-semittisme og anti-israelisme. Vedlagt brevet var en detaljert beskrivelse av anti-semittiske handlinger av norske ministre som også involverte Kong Harald V. Det var omtrent total fortielse av brevet i norske media. Allikevel undres man om en annen amerikansk senator noen gang har nedlatet seg til å adressere Norge om noe som helst i dette århundret. Norge, Israel og Jødene-bloggen var den første som publiserte brevet fra Brownback.


"Norske kritikere av regjeringen som er dominert av Arbeiderpartiet ble tiet ihjel enda mer etter massemordene av forbryteren Anders Breivik i juli 2011. Statsminister Jens Stoltenberg hevdet feilaktig kort tid etterpå at det ville ble mer åpenhet (sic) og demokrati i Norge. Det motsatte skjedde, slik som den amerikanske forfatteren Bruce Bawer som bor i Norge har beskrevet. Han har publisert en bok med titelen "De Nye Quislinger: Hvordan den internasjonale venstresiden brukte Oslo-massakren til å stilne debatten om islam"


"Jeg kan legge til noen av mine egne surrealistiske erfaringer med norske media. Et intervju med meg av journalist Fredrik Græsvik ble sendt i mars 2009 av den store norske kommersielle TV-kanalen TV2. Han oversatte det meste av hva jeg sa korrekt. Græsvik la imidlertid til at jeg betraktet nordmenn for å være "barbariske og u-intellektuelle" fordi de drepte hval og sel. Dette var en stor forvrengning av mine ord.


"Personen i TV2 som transkriberte det forvrengte intervjuet for stasjonens webside maltraktet mine uttalelser enda mer ved å hevde at jeg sa at "nordmenn er uintelligente og barbariske" og at "Norge er det mest anti-semittiske landet i Europa." Det norske pressebyrået NTB spredte disse falske sitatene videre.  De ble så plukket opp av mange norske og en del svenske aviser. Som resultat har jeg nå en representativ samling av hat-mail fra nordmenn. TV2 ga også den britiske Holocaust-forvrengeren David Irving mer enn et kvarters sendetid for å uttrykke sine synspunkter. Stasjonen betalte for hans reise og utgifter for å komme til Oslo.


"Sidsel Wold, som da var Israe-korrespondent fra statskanalen NRK overgikk endog TV2. Hun intervjuete meg og etterpå hevdet at hun ved en feiltagelse hadde slettet intervjuet. Istedetfor å intervjue meg pånytt, fabrikerte hun et falskt intervju. Hun sammenfattet en del av mine notater fra internett. Deretter kringkastet hun et intervju med meg, fullt av forvrengninger for deretter å kritisere teksten hun feilaktig hadde sitert fra meg. For dette fikk hun en lite flatterende omtale i HonestReportings 2010 Dishonest Reporter Award. På denne måten ble Wold en av de sjeldne norske journalister som vant en internasjonal pris."



Gå til innlegget

Likebehandling og finjuss

Publisert rundt 8 år siden

Som de fleste har fått med seg, endret jeg (i likhet med noen andre) fornavnet til initial for å unngå å bli fanget opp av søkemotorene.

Idag har jeg mottatt fra debattredaksjonen en email som har følgende innhold:

"Viser til tidegare epostveksling. Sidan du framleis brukar berre førebokstav i namnet må vi visa til rettleiinga då du registrerte deg:

«Brukere som registrerer seg uten fullt navn kan bli slettet, eller navnet kan bli endret til fullt navn, uten varsel.»

Vi har difor skrive inn fullt førenamn på deg igjen."

Som de fleste har fått med seg, endret jeg (i likhet med noen andre) fornavnet til initial for å unngå å bli fanget opp av søkemotorene. Ønsket om denne muligheten har vært debattert tidligere på flere tråder, men med det samme svar fra redaksjonen: Øredøvende taushet.

Å bli slettet som bruker har vi tidligere fått beskjed om ikke er mulig (selv om det vitterlig har skjedd).

Men redaksjonen krever iflg. mailen "fullt navn". Spørsmålet blir da: Blir alle likebehandlet? Vil f.eks. vår svært oppegående meddebattant "Arne D. Danielsen" bli rettet av redaksjonen? For han har jo heller ikke oppgitt fullt navn. Eller er det ennå en gang forskjellsbehandling av brukere vi skal bivåne? Og nei, dette er ikke flisespikkeri. Jeg er faktisk ganske fortvilet, og mest over min egen dumhet som en gang litt for ukritisk godtok VDs betingelser.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere