Leif GuIIberg

Alder:
  RSS

Om Leif

Følgere

Jemen-faktoren

Publisert rundt 5 år siden

Hvordan USA og Israel fikk Nigeria til å gjøre helomvending i resolusjonsforslaget om Palestina i Sikkerhetsrådet.

Helt opp til en halv time før avstemmingen av resolusjonsforslaget om Palestina i Sikkerhetsrådet den 30 desember 2014 skulle finne sted, var president Abbas trygg på at Nigeria ville  sikre det nødvendige antall på 9 av 15 stemmer for å kunne tidfeste en sluttdato innen tre år for okkupasjonen. (Denne typen forslag kan etter reglene  ikke noen av de fem faste medlemmene nedlegge veto mot hvis 9 av 15 stemmer for.) I løpet av den siste halvtimen ble det klart at Nigeria allikevel ikke ville stemme for forslaget allikevel. Hvilket også betød at USA ikke behøvde å benytte sin vetorett som de motvillig var forberedt på.

"Veien til fred ligger i en fremforhandlet løsning", var Nigerias FN-ambassadørs kommentar etter voteringen.

Hva skjedde?

Det som skjedde går kanskje under betegnelsen "Jemen-presedensen". I 1990 var Jemen den eneste arabiske nasjonen med sete i Sikkerhetsrådet da resolusjonen om USA kunne gå til krig mot Irak etter at Saddam Hussein hadde okkupert Kuwait skulle voteres over. Det var uansett umulig for den sittende regjeringen i Jemen og stemme for en invasjon av et annet arabisk land, og Jemen stemte følgelig i mot forslaget.

Ikke før hadde den jemenittiske ambassadøren senket armen før en diplomat fra USA ved hans side sa: "Dette vil bli din dyreste 'nei'-stemme du noen gang har avgitt." Dessverre var mikrofonene i FN enda ikke blitt slått av, og snart var hele verden kjent med utsagnet.

Tre dager senere kuttet USA sitt bidrag på 70 millioner dollar til Jemen, araberverdenens fattigste land, og levnet ingen tvil hos andre:  De som våger å ikke støtte USAs interesser i FN må betale en høy pris. President George W. Bush gjentok denne trusselen indirekte om 2003-invasjonen i Irak da han sa: "Den som ikke er med oss er mot oss."

Hva var det så USA og/eller Israel hvisket i øret til Nigerias ambassadør U Joy Ogwu i FN en halv time før avstemmingen om Palestina? Eller hvilke kontraordre hadde han fått fra Abuja i Nigeria? I lengre tid hadde USA og Israel utøvd press på Nigeria for at de skulle avstå fra å stemme, slik at USA skulle slippe å nedlegge veto.

Det vi vet er at president Obama og statsminister Netanjahu begge ringte president Jonathan i Nigeria og ba ham om ikke å støtte resolusjonen. I tillegg hevder det amerikanske utenriksdepartementet at utenriksminister Kerry også ringte den nigerianske presidenten.

Statsminister Netanjahu fortalte at president Jonathan "lovet meg personlig at de ikke ville støtte forslaget og at de sto ved sine ord. Det var det som snudde på vektskålen."

Vi vet også at president Jonathan besøkte Jerusalem i oktober 2014, og vi vet at Israel ser på Nigeria som en ny kandidat til det roterende vervet som medlem i Sikkerhetsrådet. Nevnte Netanjahu noe i telefonsamtalen med Jonatan rett før avstemmingen at det var betingelser for at Israel ville stemme for at Nigeria fikk et sete i Sikkerhetsrådet?

Med sine over 170 millioner innbyggere er Nigeria et av USAs viktigste handelspartnere i Afrika, ikke minst på grunn av at oljeimporten fra Nigeria utgjør en betydelig del av USAs totale import av råolje. Ble president Jonatan lovet en høyere oljepris av president Obama hvis Nigeria avsto fra å stemme?

Dette vet vi foreløpig ikke noe om, men Jemen-presedensen kan være greitt å vite litt om.





Gå til innlegget

Kollapser Nord-Korea?

Publisert over 5 år siden

Lørdag den 27. september landet en delegasjon på elleve fra Nord-Korea uanmeldt i "Kjære Leder" Kim Jong Uns private fly i Sør-Koreas hovedstad Seoul, anført av Nord-Koreas militære toppsjef Hvang Pjong So.

Lørdag den 27. september landet en delegasjon på elleve fra Nord-Korea uanmeldt i "Kjære Leder" Kim Jong Uns private fly i Sør-Koreas hovedstad Seoul, anført av Nord-Koreas militære toppsjef Hvang Pjong So. Sammen med ham var bl.a. Choe Ryong Hae, som blant annet er formann i Nord-Koreas "Fysiske Kultur- og Sportskommisjon," en stilling som tidligere var besatt av Jang Song Taek inntil han ble beordret henrettet av Kim Jong Un i desember i fjor. Videre kom også Kim Jang Gon, sekretær i sentralkomiteen til Koreas Arbeideres Parti.

Dette uventede besøket skjedde mens Kim Jong Un er borte fra all offentlig opptreden, noe han i skrivende øyeblikk har vært i fem uker. Spekulasjoner dukker alltid opp når en leder fra eremittrepublikken er borte over lengre tid, og er ikke så dramatisk selv om det forekommer sjelden. Siste bilder vi har av mytiske Kim Jong Un er av en som åpenbart har smerter når han går, og den offisielle versjonen nord-koreanerne blir fortalt er da også at han er for tiden forhindret grunnet et fall under en militærøvelse.

Det er ikke sikkert er tilfellet. Hans fravær kan nå like godt være politisk betinget. Fem uker for å behandle en vrikket fot er ikke svært troverdig.

I tillegg til førstnevnte overraskende besøk fra Nord-Korea, er det flere ting som indikerer at Jong Un nå er parkert og/eller fjernet, og følgende spørsmål reiser seg:

  • Kan Kim Jong Un ha blitt plassert på sidelinjen ved at det mektige s.k. "Organization and Guidance Department" har overtatt? Det vil i så fall kunne forklare fraværet av militær aktivitet hvis det har vært et de facto statskupp.
  • Hvorfor reiser de tre mest fremtredende maktutøverne i Nord-Korea plutselig og uanmeldt til Sør-Korea?
  • Hvorfor ankom den aller fremste av delegatene, Hvang Pjong So, i full militær uniform, noe nord-koreanere aldri gjør på utenlandsbesøk?
  • Hvorfor ankom lederne av delegasjonen med livvakter? I Nord-Korea er det kun Kim Jong Un som går med livvakter.
  • Hvorfor smilte og lo delegasjonen mens TV-kameraene gikk? Det har vi aldri opplevd tidligere fra slike herrer.
  • Til sist, men ikke minst, hvorfor viste ikke Kim Jong Un seg på Koreas Arbeideres Parti under det store jubileet den 8. oktober?
  • Hvorfor ankom delegatene på elleve i Kim Jong Uns private fly? Var det for å sende et signal?


Svar på disse og andre aktuelle spørmål er muligens nærmere enn vi aner, men det er langt fra dristig å antyde at noe nå må ha blitt annerledes i landet.

Gå til innlegget

Sinaialternativet

Publisert over 5 år siden

"Finnes det en plan om å tvinge palestinere til Sinai?" spør den prisbelønte britiske journalisten Jonathan Cook fra sin utkikkspost i Nasaret.

"Finnes det en plan om å tvinge palestinere til Sinai?" spør den prisbelønte britiske journalisten Jonathan Cook fra sin utkikkspost i Nasaret, hvor han har bodd siden 2001. I en artikkel i Middle East Eye argumenterer han for at så faktisk kan være tilfelle. Hvis Cook har rett, vil det i så fall bety et paradigmeskifte i Midt-Østen vi ikke har sett siden 1967.

"Hva blir Israels sluttspill i Gaza?" spør Cook videre. "Endelig finnes det indikasjoner på den framtid som Israel og Washington har i tankene for Gaza."

Noen fakta kommer man heller ikke utenom. Gaza er håpløst overbefolket (1,8 millioner minst), i mangel av basale nødvendigheter som vann, innesperret i åtte år takket være Israel og delvis Egypt, ødelagt infrastruktur gjennom massiv bombing fra Israel.

"Det er vanskelig å forestille seg at heller før enn senere vil ikke Israel unngå å møte et massivt opprør på døren," sier Cook videre. "Så hvordan mener Israel de kan unngå et scenario hvor de enten brutalt må undertrykke et masseopprør av palestinere i Gaza eller sitte rolig å se på at de river ned fengselsmurene?"

Rapporter i både arabiske og israelske media, delvis bekreftet av president Abbas, antyder at Egypt står i sentrum for en plan om å løse problemet på Israels vegne.

Denne måned publiserte israelske media påstander som at Egypts president Sisi har tilbudt de palestinske lederne en mulighet til å annektere et stykke av Sinai på 1600 kvadratkilometer, noe som vil femdoble den eksisterende størrelsen på Gaza. Planen hevdes å være positivt mottatt i USA.

I følge de samme påstander - åpenbart lekket fra det israelske militæret - vil det nye Gaza bli en demilitarisert palestinsk stat, hvor også palestinere i diasporaen vil bli tilbudt å vende tilbake til. De nåværende Palestinske myndigheter (PA) vil kunne styre over byene på Vestbredden eller ca. 20 prosent av områdene, men må gi fra seg retten til å ha en egen stat eller ha styringsrett over Øst-Jerusalem.

"Planen" er imidlertid omgående blitt vraket som "fabrikkert og grunnløs" av både palestinske og egyptiske talsmenn med beskyldninger om at Israel bruker planen til å "ødelegge den palestinske sak" og at hele planen er et påfunn av Israels tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver, Giora Eiland.

Og planer om et område i Sinai er langt fra ny i fra Israels  side. Den har versert i ulike former i mange år. Var det ikke Sinai palestinerne, var det Jordan. Senest under bombingen i sommer mente Likud-talsmannen i Knesset, Moshe Feiglin, at de som bodde i Gaza måtte fordrives fra sine hjem og forflyttes til Sinai i det han kalte "løsningen for Gaza".

Men denne gang er det allikevel litt annerledes. Rett før israelske media begynte å omtale planen om annektering av området i Sinai, hadde president Abbas signalisert at forslaget om å lage en palestinsk stat var fortsatt interessant for Egypt: "En seniorleder i Egypt sa: 'et ly for palestinerne må finnes og vi har hele dette åpne landet.' Dette sa han til meg personlig. Men det er ulogisk at problemet løses på Egypts bekostning. Vi vil ikke gå med på det."

Abbas kom med lignende bemerkninger på egyptisk TV en uke tidligere, da han fortalte at en israelsk plan for Sinai "dessverre hadde blitt godkjent av noen her [i Egypt]. Ikke spør mer om det. Vi har forkastet det, for det kan ikke bli slik."

Men i forrige måned dukket det opp en engelsk artikkel på hjemmesiden til den arabiske avisen Asharq Al-Awsat i London, hvor det ble hevdet at Egypts tidligere president Mubarak kom under press fra USA om å avstå territorium i Sinai til palestinerne for å hjelpe dem med å etablere en stat. Artikkelen, som baserte seg på en anonym tidligere representant for Mubarak, hevdet at presset fra USA mot Egypt begynte i 2007. "Vi kjemper både mot USA og Israel," sa representanten. "Det er press på oss til å åpne Rafah-grensen for palestinerne og gi dem oppholdstillatelse, spesielt i Sinai. Om et år eller to, skal saken om palestinske flyktningeleire i Sinai internasjonaliseres."

Ifølge samme kilden, vurderte Mubarak det slik at Israel håpet at så snart palestinerne befant på på egyptisk grunn, ville det samlede området av Sinai og Gaza bli betraktet som den palestinske staten, og det eneste området hvor til palestinske flyktninger ville få lov å returnere.

Senere ble et lignende forslag framsatt for Morsi i 2012. En delegasjon med ledere fra Det Muslimske Brorskap reiste til Washington hvor talsmenn for Det Hvite Hus foreslo at "Egypt avsto en tredjedel av Sinai til Gaza i to faser over fire til fem år."

Amerikanske talsmenn skal ha lovet å "etablere og fullt ut støtte en palestinsk stat" i Sinai, inkludert opprettelsen av sjøhavner og en flyplass. Brorskapet ble oppfordret til å forberede det egyptiske folket for avtalen.

"Det er liten tvil," sier Cook i artikkelen," at ut fra disse rapporter og aspirasjonene til høyresiden i Israel, at planen er utarbeidet av israelske sikkerhetsmyndigheter og promoteres aggresivt, ikke minst gjennom lekkasjer til israelske media."

Men det er mye opp til USA hvorvidt Sisi kan overtales til å etterkomme planen. USA gir enorme summer til Egypts militære hvert år. I tillegg trues Egypt av nye gateopptøyer på grunn av alvorlig mangel på oljeprodukter som bensin og fyringsolje.

Israel på sin side har nylig oppdaget store naturgassforekomster offshore, som de er klar til å eksportere til sine naboland, og er allerede i diskusjon med Egypt om saken.

Det spekuleres også i at Israels aksjoner i Gaza i 2008-2009, 2012 og 2014 har vært et ledd i å gjøre livet så uutholdelig for beboerne at det vil tvinge Abbas til å bli mer positiv til planen. For, som Asharq al-Awsat hevder i sin artikkel, alle aksjonene startet kort tid etter at Israel og USA  begynte å øve press mot Egypt for å avstå deler av Sinai til Gaza.

Kilde: Middle East Eye

Gå til innlegget

Ignorant eller ingen kristen?

Publisert over 5 år siden

Hagee sier videre at "Hvis Gud eier jorden, og gjorde en pakt med Abraham, Isak og Jakob for å kunne gi deres etterkommere retten til landet Israel, da er ikke Israel en okkupant slik liberale medier i USA hevder, men eiere til landet gjennom pakten.

Det er primus motor innen kristensionismen i USA, pastor John Hagee i den frittstående megakirken Cornerstone i San Antonio som gir disse to mulige svar på hva man er hvis man ikke støtter Israel. Han er også leder for den voksende, åtte år gamle organisasjonen Christians United For Israel (CUFI) med 1,8 millioner mennesker, og som også fungerer som en inflytelsesrik lobbyvirksomhet for Israel i Washington såvel som at de har representasjonskontorer på mange høyskoler for å nå den unge generasjon.

Sammen med rabbineren Arieh Scheinberg hadde de en felles bønn ved Vestmuren i Jerusalem sist søndag. Ifølge Hagee ankom han Israel sammen med en delegasjon på over 500. På spørsmål fra israelske Israel Hayom om hans syn på mediadekningen, svarer Hagee at i USA vant Israel mediakrigen uten å løfte hendene. CUFI hadde hatt helsides annonser i 14 av de største avisene, hvor fokus ble lagt på at Israels kamp var USAs kamp, samt at Hamas-terroristene søkte å ødelegge sin egen befolkning for å vinne mediakrigen ved å presentere Israel i et negativt lys. "Det amerikanske folk ble oversvømt med sannhet,  og vi er glad for å kunne være en del av det."

Hagee sier videre at "Hvis Gud eier jorden, og gjorde en pakt med Abraham, Isak og Jakob for å kunne gi deres etterkommere retten til landet Israel, da er ikke Israel en okkupant slik liberale medier i USA hevder, men eiere til landet gjennom [denne] pakten. Og pakten gjelder fortsatt."

Videre sier pastor Hagee: "Vår organisasjon har 1,8 millioner medlemmer, noe som gjør oss til den største pro-israelske organisasjonen i verden. Når vi sender ut et 'aksjonsvarsel', sender våre medlemmer omgående titusener av mailer med støtte til og forsvar for Israel. Vi gjør dette på grunn av den bibelske befalingen. Vi tror at å ikke tale er å tale; å se det onde og ikke stå det i mot er av det onde. Derfor, når vi ser ondskap - og antisemittisme er ondskap, en synd som fordømmer sjelen - så reagerer vi."

Les hele intervjuet med pastor Hagee her (eng.).

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere