Leif Knutsen

Alder: 56
  RSS

Om Leif

Bedriftsrådgiver og skribent. Kvitrer som @leifern.

Følgere

Den krenkende nikaben

Publisert 3 dager siden - 519 visninger

Jeg krenkes heller av for mye sømmelighet enn for lite av det.

Leyla Hasic er en strengt prakti­serende muslimsk kvinne. Derfor vil hun kun vise øynene sine utenfor sitt eget hjem. Ansettelsen av henne som kontormedarbeider i ­Islamsk Råd Norge (ansvarlig for IT, ­rutiner, ­såkalte «back office-funksjoner»), avstedkom krigsoverskrifter over en hel nyhetssyklus i slutten av mars og inn i april.

Krenkelse

Er det så viktig hvordan ­ansatte i Islamsk Råd Norge kler seg?

Det ser slik ut. Og det av to årsaker:

1: Nikab krenker veletablerte holdninger i Norge om kvinner.

2: Islamsk Råd Norge synes, blant ­annet ved ansettelsen av Hasic, å forsømme organisasjonens rolle som brobygger mellom muslimske miljøer og det norske samfunnet ellers. I Norge er nikaber nemlig åpenbart fremmedgjørende, ikke brobyggende.

NRK satte slutten av mars ansettelsen i sammenheng med et ønske fra Kulturdepartementet om at Islamsk Råd Norge skulle bli flinkere til å ivareta oppgavene­ som paraplyorganisasjon og fremme samhold blant muslimer og deres til­hørighet til det norske samfunnet. Diverse medier falt naturlig nok for fristelsen å legge frem bilde av et nikabdekket hode – det kunne like gjerne vært en utstillingsdukke – som Islamsk Råds «ansikt utad».

Allmenn sømmelighet

I slike saker spørres det ofte «skal vi godta dette?» og jeg lurer alltid på hva det vil si å ikke godta noe. Hvis vi altså ikke godtar nikab, skal det forbys? I alle, eller visse sammenhenger? Eller betyr det at vi det er sosialt akseptabelt å vise avsky for det? Gjelder dette andre former for overdreven sømmelighet?

Ingen av oss er fremmede for sømmelighet: Vi godtar bunad og bikini, men ikke om hverandre. Vi sover (som regel) i annet tøy enn vi jobber i. Vi kler oss ­annerledes når vi vil forføre noen enn når vi vil ­undervise dem.

Et svik? 

Plagget nikab krenker to normer: Det ene er kvinners rett til å ha og vise sin egen identitet gjennom å vise ­ansiktet sitt, det andre er vår rett til å kjenne hverandre igjen og forstå hverandre ved å se hverandre i ansiktet.

Hadde Hasic bodd i Saudi-Arabia, ville hun blitt påtvunget å skjule sitt ansikt, men her snakkes det om at hun skal tvinges til å vise det. Krenker hun kvinners rett til å vise sitt ansikt ved at hun ønsker å skjule det?

Det å ikke benytte seg av en rettighet er tross alt ikke det samme som å avvise den. Kvinner velger stadig ikke å benytte seg av hardt vunnede rettigheter. Er det et svik mot allmenn stemmerett når noen velger ikke å bruke den? Skal mammapermisjon ikke bare være et privilegium, men en plikt?

Legitimt behov 

At hun skjuler sitt ­ansikt tar rettigheter fra oss andre. Vår hjerne er bygd til å gjenkjenne medmennesker på ansiktet, og vi har i vårt samfunn et legitimt behov for å kjenne hverandre igjen, og også å bli kjent med hverandre. Nikaben fjerner tilgangen til ikke-verbal kommunikasjon.

Når Hasic beskrives som en morsom og livlig personlighet, kan vi ikke se det på ansiktstrekk eller bevegelser i ­armer, skuldre, hode – for alt dette skjules av ­nikaben.

Vi kan forstå når folk med sosial angst, Tourettes, eller skader i ansiktet vil dekke seg til, men vi forstår ikke den tanken at alt kvinnelig er usømmelig å vise.

Vise fingeren. For meg er det slik: Å stille­ med nikab, er å løfte en langfinger­ mot alt vi legger i likestilling. Hvis menn ikke greier å se kvinnelig hud og former, bør det forbli mennenes problem. Jeg krenkes heller av for mye sømmelighet enn for lite av det.

Men hverken jeg eller noen andre har rett til å slippe krenkelse. Avsky er ikke 
en gyldig motivasjon for forbud eller ­påbud.

Først publisert i spalten Overblikk i Vårt Land, 18. april 2017

Gå til innlegget

Reprise om jøders peniser

Publisert rundt 1 måned siden - 6410 visninger

Debatten om tidlig mannlig omskjæring viser store svakheter ved norsk samfunnsdebatt.

Sosialistisk Venstreparti (SV) ­bestemte i siste liten ikke å ­behandle et forbud mot tidlig, ­såkalt rituell mannlig omskjær­ing, Samtidig er det en mulighet for at for­slaget kommer opp på Venstres landsmøte i neste uke.

Et slikt forbud vil ramme jøder, som har et ufravikelig religiøst påbud om å omskjære guttebarn åtte dager etter de er født (med mindre det er en spesiell ­risiko knyttet til inngrepet). Det rammer også andre grupper, som muslimer og koptiske kristne.

Alle jøder

De som ønsker å forby tidlig mannlig omskjæring, bygger i hovedsak på to argumenter: Det ene er barns rett til å velge sitt eget livssyn, og det andre er at omskjæring er et kirurgisk inngrep som innebærer smerte og risiko for komplikasjoner.

Det er ikke vanskelig å få følelsene i sving om dette: Setninger der ord som små barn, kjønnsorganer, og skarpe kniver forskrekker naturlig nok folk.

Det er ikke noe galt i å stille spørsmål ved etablerte skikker, men den som stiller disse spørsmålene, skylder også å lytte til svarene.

Selv kjenner jeg best den jødiske skikken – som heter brit milah – men prinsippene gjelder også andre grupper. Å forby dette er et svært alvorlig inngrep i jøders rett til å utøve religiøs og kulturell­ praksis.­ Alle jødiske grupper – som ortodokse, konservative, reformerte/liberale, og ­rekonstruksjonister – regner brit milah som en religiøs forpliktelse. Selv jøder som ellers ikke praktiserer noe av sin religion, holder seg til denne skikken. Retten til brit milah regnes som et eksistensielt krav, og historien viser tragiske følger når forbud er forsøkt.

Foreldreansvaret

Forbud mot religiøs og kulturell praksis kan selvfølgelig være nødvendig, men bare hvis det beskytter mot klar og stor skade. Foreldreansvaret er en fundamental del av hele vår sivilisasjon og er nedfelt i loven, barnekonvensjonen, og andre internasjonale traktater. Terskelen er ualminnelig høy for at staten skal overkjøre foreldreansvaret til å oppdra barna i henhold til foreldrenes kultur, livssyn, eller levemåte.

Jødiske gutter og menn opplever ingen ulempe ved å bli eller være omskåret. Det er gjort hundrevis av medisinske studier for å finne ut om inngrepet medfører ­risiko, samt effektene av ikke å ha forhud. Resultatene tyder på at 1) tidlig mannlig omskjæring gjort på kyndig vis i løpet av de første leveukene er trygt, og 2) det er beskjedne, men markante helsefordeler ved å være omskåret. Fordelene er så markante at helsemyndighetene i det landet som har mest erfaring med, og data om, saken (USA), anbefaler foreldre å vurdere omskjæring for helsens skyld.

Fakta

Omskårne menn opplever ingen redusert seksuell funksjon eller nytelse enn uomskårne. Å være omskåret har heller ingen betydning for livssynet man eventuelt måtte velge senere.

Kravet om forbud bygger i alle tilfeller jeg kjenner til på følelser fremfor prinsipper, på synsing fremfor fakta, kombinert med en forbløffende tendens til rasjonalisering: Vi liker det ikke, derfor må det være noe galt med det.

Det betyr intet at mange av verdens fremste nevrologer, urologer, barneleger, etikere, psykologer, smertespesialister, kirurger, psykiatere g nobelprisvinnere, velger å omskjære sine guttebarn tidlig. Enhver aktivist i Norge kan uten forlegenhet – og uten å sette seg inn i verken saken eller de grunnleggende fakta om jødedommen – gå inn for et forbud.

Igjen og igjen må jøder ut i ilden med de samme forklaringene og bekymringene. Så ofte at en av forbudstilhengerne fortalte i en debatt om følgende bekymring: Hvis flere kjente til faktaene i saken, ville flere foreldre faktisk ønske å omskjære sine guttebarn, noe vedkommende ville avverge.

Og slik går dagene i det tolerante, opplyste Norge.

Først publisert i spalten Overblikk i Vårt Land, 21. mars 2017.

Gå til innlegget

Uenige for himmelens skyld

Publisert 2 måneder siden - 699 visninger

Motsetningene mellom oss kommer ofte av at vi vektlegger verdier på ulik måte. Det er vi ikke alltid klar over.

I Talmud (Pirkei Avot) omtales «uenighet for himmelens skyld» (machloket l’shem shemayim) som noe av evig verdi. Slik uenighet forekommer, ifølge­ rabbinerne, når partene krangler fordi de søker sannhet, altså en type konflikt som vi trenger for å beseire våre egne fordommer, forutinntagelser og dogmer. Verden blir bedre av at vi sliter med slik uenighet.

Nyere forskning i nevrologi gir rabbinerne rett. En bok utgitt av professor i moralpsykologi, Jonathan Haidt, i 2012 – Righteous Minds – har fått ny aktualitet i disse tider med alternative fakta og falske nyheter.

Vår reaksjon på inngrep i våre verdisystemer er spontane og bygger mer på intuisjon enn fornuft, selv om vi gjerne tror at vi (i motsetning til alle andre) kun styres av godt begrunnet rettskaffenhet. Haidt beskriver det slik: Vår moralske dømmekraft består både av en elefant som opererer intuitivt, og en rytter som er rasjonell. Rytteren forsøker å påvirke, men det er elefanten som bestemmer.

Universelt

Haidt viser at et begrenset antall verdier – han anslår dem til seks – er fundamentale i alle menneskelige sivilisasjoner fordi de har vært viktige for stammens overlevelse i førhistorisk tid. Men at det er forskjell på hvordan dagens «stammer» vurderer disse mot hverandre.

Noen steder i India er det tabu for en enke å spise fisk, det er å krenke minnet etter hennes avdøde mann. Vi reagerer med avsky over at en familie spiser sin egen hund til middag, men hva er det vi krenkes av?

Verdifundamentene Haidt har påvist er:

1. Omsorg/ (i motsetning til) skade – at vi lar oss styre av empati og nødvendig­heten av å beskytte de som er sårbare. Tabloidoverskrifter om unødig lidelse vekker denne verdien i oss.

2. Rettferdighet/fusk – at det skal være samsvar mellom det den enkelte bidrar og det han/hun høster. Vekkes gjerne av tabloidoverskrifter om NAV-svindel, og Therese Johaug.

3. Lojalitet/svik – at vi skylder gruppene vi tilhører å støtte dem når det gjelder. Kan for eksempel være årsak til alle bøkene om landssvikere under krigen.

4. Autoritet/undergraving – at vi innretter oss etter etablerte tradisjoner og myndigheter, og bevarer dem. Vår oppslutning om monarkiet illustrerer dette.

5. Renhet/forringelse – at visse ting ­fyller oss med avsky. Motviljen mot hijab, hundekjøtt, eller ikke-økologisk mat, er eksempler på behovet for å bevare renhet.

6. Frihet/undertrykkelse – at individet skal beskyttes mot makt som griper inn i handlefriheten, for eksempel gjennom hersketeknikker, regler for antrekk, eller restriktiv alkoholpolitikk.

Disse verdifundamentene er allmenngyldige, men ulike grupper vektlegger dem forskjellig og synes gjerne at akkurat deres sammensetning er moralsk uangripelig og rasjonell.

Forståelse 

Særlig påpeker Haidt at politisk «liberale» i (for eksempel) USA verdsetter omsorg/skade høyest, med støtte fra rettferdighet/fusk og frihet/­undertrykkelse; mens «konservative» verdsetter alle seks omtrent likt. Konservative vil derfor beskylde liberale for å krenke verdier som lojalitet (til for eksempel en etnisk eller sosial gruppe) eller autoritet (til lovlig valgte myndigheter).

Dette rammeverket er anvendelig i tilsynelatende umulige motsetninger om for eksempel: Abort, dødsstraff, kunstig ­befruktning, eller ekteskap mellom personer av samme kjønn, også kanskje i diskusjon om Therese Johaug, ulve­bestand, ­integrering, GMO, kunstig befruktning, med mer.

Uenighet for himmelens skyld er – ­mener jeg – uenighet basert på åpenhet om hvilke moralske fundamenter som avveies der vi setter oss inn motpartens prioriteter. Talmud – som forøvrig betyr studier – er en nedtegnelse om uenighet, som ikke rent sjeldent konkluderer med at to ulike og (tilsynelatende) helt motstridende meninger er riktige.

Sannheten ligger i uenigheten og ikke i konklusjonen; det ligger hellighet i å lære gjennom å forstå motparten.

Gå til innlegget

«Jøden Kushner»

Publisert 3 måneder siden - 1694 visninger

Hvor går skillet mellom antisemittisme og kritikk av politikken til staten Israel?

Trumps svigersønn og påtroppende rådigver, Jared Kushner, er eiendomsutvikler, advokat, økonom, trebarnsfar og fra New Jersey. Det er ingen hemmelighet at han også er jøde, men i hvilke sammenhenger er akkurat det jødiske et vesentlig moment?

Jeg spør fordi Aftenposten 12. januar sier dette i en artikkel om Kushner:

«... jøden Kushner skal ha presset på for å få David M. Friedman som ny ambassadør i Israel. Den påtroppende ambassa­døren regnes som veldig Israel-vennlig og er en erklært motstander av tostatsløsning med Palestina. (Min uthevelse.)

Hvordan kan hans jødiskhet forklare noe som helst om valget av konkursadvokaten David Friedman som ny ambassa­dør i Israel?

Et premiss

Uansett hva Aftenposten mente å gjøre, har de i denne setningen skapt et inntrykk av at forklaringen for Kushners kampanje på vegne av den haukete Friedman, med sine outrerte meninger, ligger i at Kushner nettopp er jøde.

Det underliggende premiss er at jøder er, fordi de er jøder, tilbøyelige til å gå hardt inn for en viss type amerikanske ambassadører (erklærte motstandere av tostatsløsningen). Et uvitende, fordomsfullt, og fordomsfremmende premiss.

Den nye ambassadøren til Israel, ­David M. Friedman, har skrevet mange hårreisende ting, men han er ikke motstander av tostatsløsning; han mener at en ­tostatsløsning er uaktuell fordi palestinerne 
ikke godtar betingelsene som gjør det mulig.

Meningsmålinger tyder forresten på at noe sånt som 80 prosent av amerikanske jøder (og nesten 70 prosent av israelske jøder) støtter en tostatsløsning. Ikke uventet har nominasjonen av Friedman skapt alt fra forferdelse på venstresiden og i sentrum, til blandete følelser på høyre­siden – i både jødiske og ikke-jødiske organisasjoner.

Mulige svar

Aftenpostens (bort)forklaring mangler i skrivende stund, men erfaringen tilsier at de kommer med en eller flere av følgende:

Jammen, stemmer det ikke at Kushner er jøde? (Underforstått: Du tok oss ikke i noen feil, som om opplysninger legges frem i tilfeldig rekkefølge)

OK, vi forstår at utrykket jøden den ­eller den vekker ekle assosiasjoner, men det var ikke vondt ment, selvfølgelig. (Vi er uskyldige fordi vi har bare gode intensjoner.)

Ved ettertanke ser vi at det var en uheldig formulering, og vi er lei oss hvis noen tok det ille opp. (Dere er jo litt hårsåre, da.)

Det siste... 

Nylig avga en domstol i byen Wuppertal, i den tyske delstaten Nordrhein Westfalen, en dom om at en brannbombe i 2014 mot en synagoge, ikke var å anse som antisemittisk, fordi gjerningsmennene syntes motiverte av Israel-hat heller enn jødehat.

Her så altså domstolen vekk fra åpenbare fakta og valgte heller å tro de tiltaltes bedyrelser om at jødehat var det siste som kunne falle dem inn.

Medlemmene i synagogen er på sin side vettskremte, ikke bare av angrepet men over likegyldigheten rundt dem. Nå har de fått norske tilstander rundt synagogen sin, med barrierer og politipatruljering.

Disse sakene – og en rekke andre – har til felles at de godtar at det jødiske brukes som en målskive for reelle og innbilte forestillinger om Israel.

Viljen mangler

Aftenposten, blant mange toneangivende norske redaksjoner, ynder å erklære på lederplass sin ­absolutte og prinsippfaste opposisjon mot alle tilløp til jødehat, men det som mangler er viljen – eller kanskje det moralske motet – til å diskutere skillet mellom de ytringene som fremmer antisemittisme og de som kun er kritiske til Israels politikk.

Resultatet av denne moralske og intellektuelle unnfallenheten er en reell skade: De som vil angripe jødiske mål får godkjent et beleilig og politisk akseptabelt påskudd; og de som vil forklare det de misliker av israelsk politikk med at det er noe jødisk, får aksept for det.

Gå til innlegget

Julesanger og krenkelser

Publisert 4 måneder siden - 513 visninger

I romjulen er det nesten et år til det på ny bryter ut krangel om det er stuerent å synge Deilig er jorden. Slik blir det tradisjon av.

Vi avslutter det gregorianske året 2016 med (blant annet og hittil) borgerkrig i Syria, et virkelig skummelt presidentvalg i USA, og terrorangrep i Ankara og Berlin.

Den største trusselen mot julefreden i Norge synes likevel å være uenigheten om hva som er kulturelt riktig fremferd ved synging av visse julesanger i adventstiden, og særlig altså Deilig er jorden. Ingen klager på melodien (visstnok en schlesisk folkevise), det er teksten (pilegrimer, paradis, frelse, og så videre) som skaper stress.

Jeg synes at de som er opptatt av julesalmens teologiske innhold fordi de er enige med den, må tåle at andre er opptatt av sangteksten fordi de er uenige.

Tyvegods

Ettersom Bernhard Severin Ingemann stjal melodien for å legge til sin egen Deilig er jorden-tekst, må de for så vidt også tåle at andre (og her tenker jeg særlig på Human-Etisk Forbunds salmekomité) benytter seg av tyvegodset til å lage sin egen vise. (Firetaktsmelodier er utrolig anvendelige).

Så er det noen som mener at sangen bør synges fordi den er en del av dette diffuse begrepet norsk kulturarv, hvor noen religiøse salmetekster visstnok er blitt kanoniserte.

Det finnes videre noen som mener at teksten er OK fordi norsk jul både har kristne og hedenske/førkristne røtter som gjør det mulig – ja, kanskje prisverdig – å ha et likegyldig forhold til salmens religiøse formål.

Lar meg smitte

Jeg feirer ikke jul, men har ingen problemer med at de fleste rundt meg gjør det. Jeg har faktisk glede av å oppleve, og la meg smitte av, deres glede. Jeg er ikke helt med på det spesifikke religiøse innholdet i julefeiringen, men jeg slutter meg til håpet om fornyelse, mer lys, og fred som gjerne forbindes med det.

Jeg synger ikke med når sangene synges, men jeg liker melodiene og tramper diskret med foten. Når folk ønsker meg god jul, ønsker jeg dem god jul tilbake, og er helt oppriktig. Det finnes ikke julepynt i mitt hjem, men jeg er gjerne gjest hos dem som har det, det synes jeg er helt storartet.

Problemer får jeg når flertallet krever at mindretallene innretter seg etter én måte å gjøre tingene på, at det dikteres én norm, og at alt annet anses som avvik som kan tolereres. At jeg aller nådigst får lov til ikke å feire jul, men kun i en prøveperiode inntil jeg da – antar jeg – tar innover meg den norske kulturarven på riktig måte.

Ikke jødisk jul

Mens vi snakker om andre måter å feire jul på: Chanukkah er for eksempel overhodet ikke jødisk jul, og jøder feirer ikke jul «på en annen måte» ved å tenne åtte lys.

Chanukkah er en av de mindre jødiske høytidene og er av forholdvis (etterbibelsk) ny opprinnelse, til minne om jøder som motarbeidet assimilasjonspress fra gresk-romersk kultur (en kultur som for øvrig også mente at ribbe burde være obligatorisk festmat).

Bruk av lys i chanukkah henger sammen med mirakler, eller rettere sagt tegn, som foregikk i det stille, som nærmest var en underdrivelse. Høytiden vekker debatt blant de lærde om den rette måten å hevde uenighet på: om det er bedre å være militant enn beskjeden, om det er mer effektfullt å gå foran med et godt eksempel eller å høylytt protestere.

Uten å bli krenket

Dette er problemstillinger som så i høyeste grad gjør seg gjeldende også i dag. Kanskje også om synging av Deilig er jorden.

Kulturell utvikling stagnerer når det er tvang eller press om å delta på den ene eller andre måten. Det burde ikke støte noen at det synes eller ikke synges Deilig er jorden, eller med hvilken tekst.

Vi får til mer fred, mer lys, og bedre kultur om vi er tydelige om hva som skiller oss – uten å bli krenket over disse forskjellene.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Livsfjern teologi
av
Eskil Skjeldal
rundt 2 timer siden / 130 visninger
3 kommentarer
Dropp både RLE og KRLE
av
Tomas Moltu
rundt 4 timer siden / 480 visninger
11 kommentarer
For folket, ikke for Gud
av
Vårt Land
rundt 16 timer siden / 2289 visninger
4 kommentarer
Å velge barn
av
Vårt Land
rundt 21 timer siden / 190 visninger
1 kommentarer
4 prosent flytende
av
Arne Berggren
rundt 21 timer siden / 459 visninger
2 kommentarer
Fornyeren
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 2897 visninger
47 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
Livsfjern teologi
31 minutter siden / 130 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Livsfjern teologi
rundt 1 time siden / 130 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 1 time siden / 480 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Livsfjern teologi
rundt 1 time siden / 130 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 1 time siden / 480 visninger
Tomas Moltu kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 1 time siden / 480 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 1 time siden / 480 visninger
Tomas Moltu kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 2 timer siden / 480 visninger
Tomas Moltu kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 2 timer siden / 480 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Fornyeren
rundt 2 timer siden / 2897 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 2 timer siden / 480 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Fornyeren
rundt 2 timer siden / 2897 visninger
Les flere