Leif-Aage Tønnessen

Alder: 74
  RSS

Om Leif-Aage

Prest i Den norske kirke ca 30 år, hvorav 10 på Sør.Hålogaland bispekontor. Amanuensis Høyskolen i Finnmark ca 4 år. Knyttet til HRS Nord-Norge 5 år. Styreleder Hl. Herman av Alska ortodokse menighet. Elsker klassisk musikk.

Følgere

Feighet og uvitenhet om armensk folkemord

Publisert rundt 4 år siden

Norge står støtt i rekken av svikere etter det armenske folkemord når statsminister Erna Solberg ikke vil delta i dagens markering av 100-års-minnet.

I dag, 24. april, er det 100 år siden ottomanske myndigheter arresterte 235 armenske intellektuelle, kunstnere, forretningsfolk og håndverkere i Konstantinopel. Det regnes som begynnelsen på det armenske folkemordet i Tyrkia.

I dagene som fulgte, bredte arrestasjonene seg ut over hele landet, og mellom 1 og 1,5 millioner armenere ble drept, voldtatt, torturert og forvist. Kvinner og barn, oldinger og handikappede, syke og gravide. Nådeløst og grusomt ble de systematisk utsatt for grusomheter vi knapt kan tenke oss.

Tyrkerne nekter å erkjenne dette som folkemord. De kaller det forsvarskrig. Første verdenskrig var i gang, og disse spedbarna og oldingene var ifølge tyrkerne russiske kollaboratører som truet Tyrkias frihet og selvstendighet.

 Men dette var ikke en del av verdenskrigen: Aksjonene mot armenerne hadde begynt minst 50 år tidligere, og med særlige høydepunkt i 1895 og 1909. Men ikke bare armenerne: Alle kristne ble den gang behandlet på samme måten, russere, assyrere, grekere og andre. Men det internasjonale samfunn reagerte ikke. Med England i spissen ønsket de å holde et godt vennskap med Tyrkia: det var for mange økonomiske interesser som sto på spill. Bare Russland kom sine landsmenn til hjelp. Det glemte tyrkerne aldri; det var derfor lett å ty til sin gamle fiende Russland da de skulle gi noe som kunne se ut som en akseptabel begrunnelse for sin bestialitet. 

Dette internasjonale sviket varer ved. Også Norge står støtt i rekken av svikere. På tross av at nordmenn som Bodil Biørn og Fridtjof Nansen hører til de høyest elskede og mest ærede navn i Armenia, blant annet på grunn av deres tilknytning til folkemordet, vil vår statsminister ikke reise til Jerevan for å delta i 100-årsmarkeringen 24. april. Fordi "Norge ikke vil ha en mening om det var et folkemord", heter det. En slik holdning er en usalig blanding av uvitenhet (bevisst?) og feighet. 

Selv tok jeg opp spørsmålet om norsk anerkjennelse av folkemordet i en e-post til Utenriksdepartementet og Stortingets utenrikskomite 16. mai 2011. Fra Utenrikskomiteen hørte jeg intet, men fra UD fikk jeg svar 20. mai. Et oppsiktsvekkende svar: 

For det første innvender UD "at FNs folkemordkonvensjon er fra 1948, og at det kan gjøres gjeldende prinsipielle motforestillinger mot å anvende et spesifikt rettslig begrep definert i en konvensjon (her: ’folkemord’) om historiske begivenheter som fant sted før den aktuelle konvensjonen ble vedtatt. Også om man godtar at FNs folkemordkonvensjon kan anvendes om begivenheter som fant sted i 1915-17, kan det være forskjellige meninger om hvorvidt disse begivenhetene tilfredsstiller de kriterier konvensjonen stiller opp for at noe skal kvalifisere som ’folkemord’."  

Hva slags resonnement er dette? Allerede ut fra elementær logikk er denne tankegangen meningsløs. For skal man først finne på et begrep i løse luften, og så se om det kan inntre noe som passer til begrepet? Tankegangen er absurd. Men verre enn denne logiske bristen er den faktiske uvitenheten som argumentet avslører: Raphael Lemkin, som utformet folkemordbegrepet, har uttalt at grunnlaget for hans definisjon var folkemordet på armenerne og det jødiske holocaust. Det armenske folkemordet er altså selveur-folkemordet. Hvordan kan det da være tvil om "hvorvidt disse begivenhetene tilfredsstiller de kriterier konvensjonen stiller opp for at noe skal kvalifisere som ’folkemord’"? Det er også verd å merke seg at begrepet var et premiss i Nürnberg-dommene i 1945, 3 årførFN vedtok folkemordkonvensjonen. UDs argument er derfor ikke bare absurd, det er kunnskapsløst og uhistorisk. Dessuten inkonsekvent. For også det jødiske holocaust skjedde før konvensjonen ble vedtatt, men der har Norge ingen problemer med å snakke om folkemord. 

UD viser også til normaliseringsprotokollen av 10. okt. 2009: "Fra norsk side anser vi at fortolkningen av de tragiske hendelsene omkring 1915 heller bør overlates til historikerne enn til politikerne. … Protokollene la bl.a. opp til å nedsette en felles historikerkommisjon som skulle granske disse historiske spørsmålene. … Det er uvisst hvilken innvirkning det ville ha på utsiktene til en videre armensk-tyrkisk normaliseringsprosess om det i flere land nå skulle bli vedtatt uttalelser som tar stilling til folkemordspørsmålet." Det er bare det at situasjonen omkring disse protokollene er mer sammensatt enn UD gir inntrykk av. For det første var henvisningen av saken til historikerne nettopp en av grunnene til at prosessen stoppet opp, særlig fra armensk side. Det trengs ikke flere historikere, nå må politikerne på banen, er Armenias standpunkt. For saken er jo mer enn godt nok historisk belyst. Her kan en vise til uttalelser fra International Association of Genocide Scholars, fra Elie Wiesel og hans grupperinger både 2000 og 2007, for den saks skyld også dokumentasjonen fra ovennevnte sykepleiermisjonær Bodil Biørn, et stort navn i Armenia, men i Norge stadig like gjemt og glemt som folkemordet. (Se min kronikk i VL 19.12.2011: "I skyggen av Nansen: En filantrop fra Kragerø", eller Jahn Otto Johansens nylig utgitte bok "Folkemordet på armenerne". ) For det andre skyver Tyrkia Nagorno-Karabakh-konflikten foran seg, skjønt den ingen ting har å gjøre med folkemordet. 2009-prosessen er i realiteten strandet. Det er utopisk å håpe på noe som helst fra den. Tyrkia er fremdeles rabiat hver gang noen der bruker begrepet "folkemord". 

Endelig skriver UD: "Det bør også nevnes at mange av de uttalelser som i andre land er vedtatt om dette spørsmålet, ikke kan tilskrives vedkommende stat eller regjering, men er vedtak gjort f.eks. av organisasjoner, delstatsforsamlinger eller enkeltkomiteer i parlamenter. Slike uttalelser er ikke nødvendigvis representative for synet til vedkommende lands regjering." Det er 22 nasjoner som for tiden (2014) har anerkjent folkemordet. Blant internasjonale organisasjoner kan nevnes Europaparlamentet. Senest nå i påsken pådro Paven seg Tyrkias raseri av samme grunn. Av de mer enn 60 delstatsforsamlingene som har gjort slikt vedtak, er hele 44 av USAs 50 delstater. I tillegg brukes begrepet i en lang rekke offisielle dokumenter i USA, og USAs utenrikskomite anerkjente folkemordet så sent om i 2010. 3 år tidligere var det like før også Kongressen gjorde slikt vedtak, men da utenriksminister Condoleezza Rice og Robert M. Gates hevdet at det kunne skade USAs interesser i området, ble prosessen stanset. I USA er ingen ting viktigere en USAs interesser, og tilsvarende prinsipp gjelder visst også i Norge. (Se bare på myndighetenes behandling av Dalai Lama sist år!) 

Norge er en selvstendig nasjon. Bare internasjonal opinion kan tvinge Tyrkia til en sannferdig historieorientering. Denne opinionen bør Norge nå bli en del av!

Gå til innlegget

Norske kulturtradisjoner

Publisert rundt 4 år siden

For en tid siden gikk det en debatt om norske kulturtradisjoner. Særlig en del fremtredende politikere fra Fremskrittspartiet fryktet at norske kulturtradisjoner var truet av den muslimske innvandringen.

 

Søndagsfreden er en dypt rotfestet, tusen år gammel kulturtradisjon i Norge. Så rotfestet at den forsvares av alle slags miljøer uansett tilknytning eller ikke til dens kristne opprinnelse. Men denne kulturen vil FrP nå avskaffe. Særlig interessant i så måte er statsministerens svar til representanten Støre i Stortingets spørretime nylig.

Mest interessant er at hun begrunnet avviklingen av søndagsfreden med hensynet til muslimsk tradisjon! Hvordan kan FrP leve med det?

 

En annen viktig kulturtradisjon i Norge er vårt demokratiske system. Vi har nettopp feiret 1814. Begivenhetene både den gang og i 1905, og innføringen av parlamentarismen på 1880-tallet, var mulig ikke minst takket være en folkevilje som sto opp mot selv sterke internasjonale aktører. Det norske demokratiske systemet er ett av verdens beste. For FrP er det likevel ikke godt nok: Flere folkeavstemninger har vært et tydelig krav i dette partiet. For det er folkets vilje som skal styre landet, ikke partiprogrammer og politikermakt.

 

Men hvor er det blitt av denne viljen til å lytte til folket i saken om søndagsåpne butikker?

Gå til innlegget

Da presten røsket løs korset

Publisert over 4 år siden

Respekt for andre livssyn og religioner er en integrert del av kompetansen i kirkens katastrofehåndtering

For 26 år siden skjedde en tragisk bussulykke i Måbødalen. 12 barn og 4 voksne fra en forstad til Stockholm mistet livet. Foreldre og pårørende kom til Bergen. Og presten. På en konferanse året etter fortalte han: 16 kister sto på rad i et rom. Utenfor sto et ektepar og gråt: De kunne ikke gå inn til barnet sitt, for kistene var smykket med kors, og de var jøder! Resolutt gikk presten inn og røsket løs korset. Det kostet ham mer enn bare muskelkraft. Og for oss som arbeidet med å bygge opp Kirkens katastrofeberedskap, var det en viktig påminnelse: Pass på detaljene!

 Da jeg på begynnelsen av 90-tallet utarbeidet en beredskaspsplan for mitt bispedømme, hadde jeg også med telefonnr. til "ansvarspersoner for øvrige tros- og livssynssamfunn, flyktninge-/ innvandrerkontor, tolketjeneste". Hvordan dette ble ordnet i andre bispedømmer, vet jeg ikke. Men det sitter i ryggmargen på alle som involveres i dette arbeidet at de her ikke først og fremst er der som evangelieforkynnere, men som tjenere for mennesker i en akutt nødssituasjon på bakgrunn av deres kompetanse og erfaring i å møte mennesker i en slik situasjon. Når ulykken treffer, er det ikke tid eller mulighet til å sette seg ned og analysere hvem som er eller kan være rammet og hva slags livssynstilknytning de har. Da er det først og fremst viktig å igangsette et effektivt apparat med adekvat kompetanse. Denne kompetansen finnes i Kirken. Derfor har samfunnet ønsket denne tjenesten fra Kirken.

 Etter en ulykke ble en prest sendt med dødsbud til en familie. Han ble bryskt avvist i døren. Familien tilhørte en religiøs gruppe med et svært aggressivt forhold til Kirken. Men også med et tett nettverk hvor de tok vare på hverandre på egne premisser. Greit nok. Det er mottakernes valg. Men Kirken står til disposisjon. Og det viser seg gang på gang at åpne kirkehus med mulighet til lystenning, stillhet, samtale er et høyt verdsatt tiltak. Det er naturligvis fritt for enhver å benytte det eller la være. Jeg har venner fra ikke-kristent innvandrermiljø som etter 22. juli opplevde det godt å besøke Oslo Domkirke. Men det er jo fullt mulig også for andre grupperinger å møtes til gjensidig trøst og støtte. Her får enhver gruppering ta ansvar for sine.

 I den senere tid er det stilt spørsmål ved Kirkens "monopol" på traumehåndtering etter ulykker. Et slikt monopol eksisterer naturligvis ikke. Men Kirken og dens folk står til disposisjon og flesteparten – som jo også hører den til – velger å ta imot deres tjenester; aldri er vel begrepet "folkekirke" tydeligere enn akkurat da! Men så kan jo også grupperinger som ikke vil benytte dens tjenester, organisere sin egen beredskap for å ivareta sine på en tilsvarende måte. Det vil ingen ha noen innvendinger mot!

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 29.10.2014

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
11 dager siden / 5161 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
22 dager siden / 4766 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
11 dager siden / 2776 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
27 dager siden / 2330 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
7 dager siden / 1853 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
25 dager siden / 1819 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1803 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
3 dager siden / 1553 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
25 dager siden / 1545 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 1419 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere