Gunnar Opheim

Alder: 53
  RSS

Om Gunnar

5 Mos 13,1 Når det står frem en profet i din midte, eller en som har drømmer, og han varsler dig et tegn eller et under, Åp 14:7 Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet; og tilbe ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene!

Følgere

Veien og sannheten

Publisert rundt 10 år siden

Jeg ønsker med dette innlegg spinne noen tanker ut ifra hva Guds ord sier til oss og da kontra det som foregår her ute i verden. Poenget er å skape en positiv undersøkelse om hva som foregår her i verden, uten å begynne å kaste stein. Jeg vil oppfordre til å beholde omtanke og nestekjærlig karakter, uten å forsøke å dreie debatten over til å henge ut individuelle personers tro eller noe i den retning. Det er kunnskap og sannhet som gjør oss fri om vi har kjærlighet til hverandre. Førsøk derfor ikke å unnskylde tilstander men forklar dem. Jeg vil ta utgangspunkt i siste del av dette vers, skrevet av Paulus:

2 Tessalonikerne 2:10
Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst.

Om hvem snakker Paulus om? Han henviser til "troende" som sier de er ifra Gud. Det er flere pukter å merke seg her, blant annet disse:

  1. De sier Herrens dag alt er her.
  2. Fortapelsens sønn har stått frem og frafallet har vært.
  3. Utgir seg for å være Gud.

Punkt 1 omtaler Herrens dag, i skriften kan det være to dager. Enten er det Sabbaten, den syvende dag eller så er det Dommens dag. Man kaller søndagen for Herrens dag, det begrunnes simpelt med at Jesus Kristus stod opppå den første dag i uken på solens ærverdige dag og derfor er det en ny dag og den kalles Herrens dag. Punkt 2 sier noe om syndens menneske, eller fortapelsens sønn. Judas som var en av disiplene ble av Jesus omtalt og utpekt som fortapelsens sønn. Judas stod frem som en troende men hadde sin egen agenda i sin tro. Leser vi om våre protestantiske reformatører er alle som en skjønt enige om hvem har tatt over denne arv i fra Judas. I tilegg til Judas indre trosvesen står denne frem som om vedkomne var Gud selv. I så måte må vedkomne være utøvende lovgiver, inneha en likeverdig tittel og opptre/ fremstå sådan. På også dette punkt fremstår vedkomne enstemmig i fra reformatørene. Skillet mellom de som går fortapt eller ikke er altså basert på hvem man følger i sitt trosliv. Enten følger man Guds ord eller så følger man menneskets ord og fabler/ doktriner eller dogmer. Skal man klare å skille mellom rett og galt her må man skjære helt inntil beinet og ikke la fine ord dekke over beinstrukturen og da margen. For det er nettopp fine ord og såkalt teologi som forfører og lover gull og grønne skoger. Vi skal imidlertid se mere på punkt 2 men i en annen vinkling. Den lovløse og eller fortapelsens sønn har antikrist meninger i seg. Så vi skal se litt på hva antikrist mener.     

2Joh:7
For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød. Dette er forføreren og Antikrist.

Han benekter at Jesus Kristus er menneske, prøvd og fristet som deg og meg. Han benekter ikke Jesus som Gud men som sant menneske og denne tro som begrunnes nøye teologisk er antikrist lære. Vi ser med dette at antikrist lære er en falsk kristendom som opphøyer Jesus Kristus! Årsaken til at Jesus Kristus benektes prøvd som meg og deg i vårt falne kjød er denne:

Poenget er at hvis Jesus ble prøvd som deg og meg i vårt falne syndige kjød kunne Han (Jesus) ikke ta i bruk sin Guddomsmakt ved fristelsene for ellers ville det heller ikke være noen fristelse eller offer for Ham. Han beviser at frelsen er reell og mulig for oss ved sitt liv som sant menneske her på denne jord ved å vandre i tro på veien. Men hvis Jesus kom som Gud og tok på seg vår skikkelse kunne Han ikke fristes, Hans offer ville være verdiløs for vår synd og elendighet hvis Han ikke ble prøvd reelt (Rom. 8:1-4). Jakob sier følgende:

Jak 1:13-15
Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen. 
Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst. Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død.

Videre sier Paulus dette om Jesu prøvelser:

Heb 2:17-18
Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets synder.
For ved at han selv har lidt og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.

Vi kan se videre av Paulus at Jesus, Guds sønn ble selv frelst av sin Fars nåde (Hebr. 5) mens Han var her på denne jord. Den rådende teologi i denne verden er at mennesket Jesus IKKE ble prøvd som deg og meg men Gud Jesus ble prøvd. Derfor fremmer verden en annen teologisk vei til himmelen enn den som står skrevet. Man tror ikke på frelserens vei igjennom Kristus alene, man delegerer ansvar igjennom prester, døde helliggjorte, Jomfru Maria, bilder, rosenkranser og statuer. Man kan komme frem for dem i samtale og bønn, helst knelende og slik ber man til/ tilber man antikrist evangelium og med det forkastes veien igjennom Kristus. I Åpenbaringens bok kommer det klart frem at man ikke skal knele for noen andre enn vår Herre og Gud. Kan vi da, eller har vi noen grunn til å undre oss over at om frafallet har vært? Har noen stått frem som om han var og er Gud her i denne verden? Hvis vi da ser det vi nå har snakket om i relevans til Daniels bok finner man bekreftelser og garantier på at dette er en sikker sak, spørsmålet er om vi elsker sannheten mere enn vår kjærlighet til det som nå er.   

Jesus sa frykt ikke, vær ikke redde.., og det mente Han, så vi trenger bare å være oppriktige og ta oss selv, vår neste og det ukjente imot med nestekjærlig sinn og hjerte, så vil dette gå veien. :)
  

Hilser med disse to vers:

Heb 3:7-8
Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter -

Gå til innlegget

Å vandre med Gud.

Publisert rundt 10 år siden

I ett portrett om Raafat Kamal, Field Secretary i Trans-Europeisk Divisjon kommer han med følgende interresante uttalelse:

-   Albert Einstein sa: "Det er to måter i leve sitt liv på. En måte er å tenke at ingenting er et mirakel. Den andre måten er i tenke at alt er et mirakel".

Alt som handler om vår eksistens som Guds barn og evangeliet er et mirakel. Tro på det, lev det ut, og husk at det største beviset på kraften i evangeliet ikke er hvor godt vi kan analysere våre grunner for å tro på det, men hvor langt vi er villig til å la våre liv bli styrt av vår tro. Meningen med våre liv handler om i komme oss ut av vår trygge havn og erfare de store hav, ta del i den største, mest omfattende og mest mangfoldige årsak i historien - Guds rike. Advent Nytt 6/ 2009

Les nøye hva han sier og her under gir jeg noen tanker rundt dette:

Denne uttalelsen forteller noe som vi troende mennesker er underutviklet på, årsaken er gjerne mangel på tro grunnet frykt men også stolthetens posisjon i våre indre sjelsevner. Vi vet gjerne ikke hva evangeliet er i skriften men heller lar fantasien og følelsene bestemme vår tro angående det. Normen i forståelsen av hva evangeliet er bestemmer gjerne vår tro og dermed er vårt fundament basert på føleri. Det betyr at kristendommen står på skjelvende grunn, uten styring over ens kristenliv. Det gjelder når en ser på ens egne intelektuelle grunnlag og når man ser på hvilken forbindelse etthvert individ har med vår Skaper og Herre. Husk nå at dette er sett i perspektiv og gjelder ikke alle men største delen av kristendommen. Det er da verd å merke seg at den verdslige baserte økumeniske bevegelse har dogmer som kanskje ikke er bibelske og at denne, i sin tro kontrollerer troslivet til menneskeheten. Det er også da verd å nevne at de som ikke tror, også tror at de representerer, for dem "Gud" her på denne jord. Hvilken mulig villfarelse av ateister og humanister kan ikke det være? Bortsett ifra det, hva sier skriften om hva evangeliet er?

 Åp 14:6-7
Jeg så en annen engel, som fløy under det høyeste av himmelen. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk.
Og han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, havet og vannkildene!

Så vi ser at alt handler om tilbedelse av Han som er Far til hele universet, Han som skapte alt, inklusive de fysiske lover vi lever under. Han er altså utover de fysiske lover, Han trenger ikke luft, vann eller noe her i dette universet, biubelen forteller Han skapte fordi Han er kjærlighet og sann kjærlighet må deles. Han måtte altså skape frie vesener for å dele Sin kjærlighet.

Bibelen forteller videre at det oppstod en universiell politisk krig i himmelen før denne verden ble skapt og Lucifer (Satan) er engelen (skapt vesen) bak dette opprør. Hans opprør dreier seg om Jegets stilling i det skapte, han mener at Jeget må få leve ut sitt eget fremfor enhver og alle. Det er ikke forenelig med kjærlighet fordi Jegets posisjon (fallen natur) er å tjene det skapte, ikke Skaperen. Når man tjener det skapte nyter man de mangfoldige frukter det skapte gir på bekostning av det rundt frukten og en fortærende forbruksvilje oppstår. Når man tjener Skaperen er man frukten og bærer den, ved dette tjener en sin neste i en felles nestekjærlig husholdning. Derfor er de gode nyhetene en vei ut av dette slaveri igjennom Jesus Kristus alene, ved å se på Jesus gir man Gud æren ved sitt liv som man da lever ut ved å se på Jesus. Om man virkelig ser på Jesus og lever ut det livet Han levde her på denne jord gir man æren til Gud ved sitt liv. Engelen som proklamere det første av tre budskap ber oss gi Gud æren ved vårt praktiske liv og ta det alvorlig for det kommer en dom og ende på alt ondt. Det er altså gode nyheter, en vei ut, en ende på ALT ondt ved hjelp av Han som Skapte på 7 dager.

Avslutter med det bud som direkte gir Skaperen æren ved sitt liv:

2M 20:8-11
Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!

Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken din trell eller din trellkvinne, eller ditt fe eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter.

For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den sjuende dagen.

Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 3421 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
28 dager siden / 2459 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
16 dager siden / 2457 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
rundt 1 måned siden / 2369 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1833 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
13 dager siden / 1667 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
29 dager siden / 1511 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
10 dager siden / 1405 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere