Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Siste sjanse for Islamsk Råd

Publisert nesten 2 år siden

Tålmodigheten er i ferd med å ta slutt både hos myndighetene, hos de andre trossamfunnene og blant landets muslimer.

«INGEN ANDRE enn de som utgjør Islamsk Råd Norge kan redde organisasjonen. Det vil kreve mange samtaler og store innrømmelser fra alle hold», skrev vi på lederplass for snart et halvt år siden. Bakteppet var at flere toneangivende moskeer – tilsvarende om lag halvparten av medlemsmassen i paraplyorganisasjonen – var på vei ut og hadde planer om å starte et alternativ til Islamsk Råd (IRN).

DEN GRYENDE splittelsen ble kjent etter ansettelsen av en nikab-kledd kvinne i en nyopprettet, offentlig finansiert stilling. I søknaden om lønnsmidler het det blant annet at stillingen skulle styrke organisasjonens brobyggerfunksjon og relasjon til storsamfunnet. Ansettelsen utløste skarp kritikk fra mange hold, ikke minst internt i organisasjonen, og kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) kalte rådets ledelse inn på teppet for å få en forklaring. Møtet gjorde henne «ikke veldig beroliget», fortalte hun senere.

I VÅR lederartikkel 1. april etterlyste vi økt profesjonalitet samt skifte av generalsekretær. Lite tyder på at utviklingen har gått i riktig retning etterpå. I slutten av juni konkluderte Kulturdepartementet med å holde tilbake det halvårlige statstilskuddet på 650.000 kroner. Noen dager senere ble det kjent at Nortura vurderer å droppe samarbeidet om halalsertifisering av kjøtt, en ordning som er IRNs viktigste inntektskilde.

PROBLEMENE TOPPET seg denne uken, da ledelsen i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) tok bladet fra munnen etter å ha ligget lavt om IRN-bråket i mer enn et år. De viser til dårlig kommunikasjon, sviktende tillit og manglende forståelse for at STL er et fellesprosjekt for alle medlemsorganisasjonene. I tillegg opplever de at Islamsk Råd liker å innta offerrollen. – Vi opplever at Islamsk Råd har spilt seg selv ut på sidelinjen og blitt irrelevante, sa generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys til Dagsavisen. Ifølge avisen er generalsekretær Methab Afsar nå kalt inn på teppet igjen hos kulturministeren til uka.

TÅLMODIGHETEN MED Islamsk Råd Norge er i ferd med å ta slutt både hos myndighetene, hos de andre trossamfunnene og blant landets muslimer. Hvis ikke styret og generalsekretæren nå klarer å bøte på tillitsmangelen gjennom åpenhet, selvkritikk, ydmykhet og reell vilje til å spille en konstruktiv rolle, nærmer vi oss begynnelsen på slutten for en aktør som tross alt har hatt en viktig funksjon i mange år.

Publisert i Vårt Land fredag 8. september 2017.

(Bildet: Generalsekretær Mehtab Afsar (i midten), styreleder Zaeem Shaukat og administrasjonskonsulent Leyla Hasic i Islamsk Råd Norge (IRN) lytter til en politisk paneldebatt om innvandring, hatkriminalitet og rasisme i Oslo i slutten av august i år. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix)

Gå til innlegget

Ja til engasjerte elever

Publisert nesten 2 år siden

Henter rektorer mer informasjon fra tvilsomme kommentarfelt enn fra pensumlitteraturen?

Det finnes tilfeller der rektorene ved norske skoler nekter religiøse ungdommer å ha samlinger på skolen. Det erfarer Karl Johan Kjøde, generalsekretær i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag. I går fortalte han i Vårt Land om skoleledelsens ulike begrunnelser: Frykt for at muslimske unge blir ­radikalisert dersom de samles. Frykt for at det skal oppstå klikker på skolen, og ønske om en livssynsnøytral skole.

Vi har ingen grunn til å tvile på at begrunnelsene er godt ment. Verken radikalisering, klikkdannelser eller religiøst press er ønskelig på norske skoler. Samtidig er argumentene preget av en påfallende uvitenhet.

Det er grunn til å spørre om enkelte rektorer har hentet mer informasjon fra tvilsomme kommentarfelt enn fra pensumlitteraturen i skolens egne KRLE- og relgionsfag. Det er ingen direkte sammenheng mellom religiøst engasjement og radikalisering. Heller ikke mellom islamsk tro og radikalisering. Tvert imot er opplever det store flertallet av verdens befolkning at religionen hjelper dem til å bli bedre medmennesker. Det gir dem påfyll i hverdagen og inspirerer dem til å takle hverdagens utfordringer på en bedre måte. I stedet for å la skepsisen avgjøre, burde ­skoleledelsen vurdere om frihet til å opprette religiøse skolelag tvert imot kan føre til mer trivsel og motivasjon.

Klikkdannelser ved en skole er dessverre uunngåelig. Mange elever kjenner seg dessverre altfor godt igjen i følelsen av å være på utsiden. Det handler om motepress, kroppspress, gruppepress og prestasjonspress. Religiøse skolelag har et annet grunnlag. Vi snakker ikke om lukkede konspiratoriske samlinger, men om åpne fellesskap der noe annet enn personlige, ytre kvalifikasjoner avgjør om du er velkommen. Mange kristne kan fortelle at nettopp skolelaget var årsaken til at de følte seg inkludert på skolen.

Kanskje handler skepsisen til skolelag først og fremst om skepsis til religion. For å bruke en uærbødig formulering: Holdningen er bare så 1970. Samfunnet har forandret seg dramatisk de siste 50 årene. Svært mange har innsett at et gjennomsekulært offentlig rom verken er mulig eller ønskelig. Alternativet er et livssynsåpent samfunn, der man anerkjenner religionens positive betydning og legger til rette for at den både kan praktiseres og utfordres i åpenhet. Den åpenheten er et av våre viktigste virkemidler mot radikalisering.

Gå til innlegget

Hei fram unge kvinner

Publisert nesten 2 år siden

Kvinnelige ledere trenger både støtte og oppbakking

60 prosent av dem som starter på ­ledelseslinjer på norske bibelskoler, er kvinner. Det viser en rundspørring Vårt Land har foretatt blant 16 av 18 ­bibelskoler. Ved teologisk utdanning på høyskoler og universiteter er deltagelse fortsatt lavere. Men også her er det framgang.

Likevel betyr ikke dette at de unge kvinnelige lederspirene får pastor- og forkynnerstillinger, understreker religionsforsker Berit Thorbjørnsen og rektor ved Angsgar teologiske høyskole Ingunn Folkestad Breistein. Sistnevnte mener menigheter foretrekker menn som forkynnere, fordi disse blir ansett å ha større karisma. Begge er opptatt av at det må jobbes med holdninger og vilje dersom flere kvinner skal få teologiske lederstillinger i det lavkirkelige Norge.

Et av temaene som bør sees på, er strukturen med pastorpar i flere menigheter. Mannen får svært ofte den ledende forkynnerrollen, mens kona er i en underordnet stilling, og langt oftere har ansvar for barnearbeid og parets egen familie.

I sommer ble tidligere leder ved Filadelfia bibelskole, Torbjørg Oline Nyli, intervjuet i Vårt Land. Hun er i dag pastor i Misjonskirken i Grimstad. Hun forteller: «Det er ­veldig få kvinnelige ­pastorer som ikke deler ­denne rollen med sin mann i Pinse­bevegelsen. Jeg har blitt spurt om hvilken mann jeg skal gifte med meg sånn at jeg kan bli pastor».

Vårt Land skrev dessuten om ­menigheten Hillsong Norway, som også praktiserer ordningen med pastor­par. Disse er nylig blitt knyttet opp til Hillsong Australia, og tatt som medlem i «Hillsong-familien». Nå har Hillsong Norge understreket at de ikke har noen begrensninger for kvinnelig lederskap, men tonen fra Hillsong Australia er en annen. Her fastslås det at Gud kaller kvinner til «et visst ledelsesnivå».

Hillsong er et eksempel på den tette kontakten mellom norske karismatiske forsamlinger og tilsvarende menigheter i utlandet med helt andre tradisjoner og holdninger knyttet til kvinners tjeneste. Påvirkning skjer ikke bare på teologisk nivå, hvem man har som rollemodeller betyr også mye. Det gjør det svært viktig aktivt å heie frem de unge kvinnene som er villige til å påta seg lederverv. De trenger både støtte og oppbakking.

Gå til innlegget

Farlig tilspissing

Publisert nesten 2 år siden

Nord-Koreas ledere vet at de vil tape en krig. Det er ingen umiddelbar fare for at de vil bruke sine atomvåpen

Nord-Korea ble sammen med Irak og Iran ­utnevnt til «ondskapens akse» av USAs president for 15 år siden. Saddam Hussein er forlengst drept og hans regime knust. Han hadde ikke de atomvåpnene George W. Bush påsto han hadde. Iran utviklet derimot atomvåpen. Regimet der lever i beste velgående.
Vi vet lite om hva som foregår i Kim Jong-uns hode. Men dersom han tenker noenlunde rasjonelt, så har han merket seg hva som skjedde med de to andre «aksemaktene». Da kan han betrakte det å utvikle atomvåpen som en måte å skaffe seg en livsforsikring. Men idet han måtte finne på å bruke disse våpnene, vil livsforsikringen ha blitt forvandlet til den sikre død.
USAs FN-ambassadør Nikki Haley tar derfor feil når hun sier at Nord-Korea «tigger om krig». Nord-Koreas ledere vet at de vil tape en krig. Det er ingen umiddelbar fare for at de vil bruke sine atomvåpen mot Japan eller – når de om en stund er i stand til det – mot USA. Det er bare hvis de opplever at de ikke har noen annen utvei at de ville finne på å bruke disse våpnene.
For ledere både i USA, Sør-Korea og Japan er det likevel utålelig at deres befolkning skal måtte leve under trusselen fra atomvåpen. Det er både forståelig og rimelig at de krever at denne trusselen skal fjernes. Også for resten av verden innebærer det en uakseptabel trussel at Nord-Korea blir en atommakt. Spørsmålet er hva som er beste metode­ for å hindre det.
Donald Trumps administrasjon truer med militære aksjoner mot Nord-Korea. Det kan virke som amerikanerne tror at Nord-Korea vil la seg skremme til å avstå fra disse våpnene. Trolig virker skremsler motsatt. Og hvis det viser seg at det er tomme trusler, gir det nord-koreanerne bekreftelse på at de har valgt rett vei.
Vi har større grunn til å håpe på at Kina og Russland kan få Nord-Korea til å velge en annen kurs. Så langt har de to landene vært uvillige til å ta i bruk kraftige nok virkemidler. Men Iran viser at det er mulig å få diktatoriske regimer over på andre tanker når de ser de har mest å tjene på det. Det må være veien å gå også overfor Nord-Korea.

Gå til innlegget

Sammen i troen

Publisert nesten 2 år siden

I året for reformasjonsjubileet bør det ligge til rette for nye fruktbare tverrkirkelige samtaler.

Det amerikanske forskningssenteret Pew ­Research Center har intervjuet 25.000 vesteuropeere i 15 land om skillelinjer mellom katolikker og protestanter. 500 år etter den protestantiske reformasjonen er funnene tydelige: Et flertall av både katolikker og protestanter mener at det er mer som forener trosretningene enn hva som skiller dem.

De økumeniske vindene som over tid har blåst fra katolsk såvel som protestantisk side bærer nå frukter. Ikke minst er klimaet her i Norge blant de mest tverrkirkelige i Europa. Seks av ti mener at likhetene mellom katolisismen og protestantismen er mest fremtredende, mens bare to av ti mener at forskjellene er større enn likhetene. Bare Tyskland og Neder­land er foran oss i tverrkirkelig fellesskapstenking.

Katolisismen har ikke alltid stått like høyt i kurs særlig i den lavkirkelige delen av norsk kristen­liv. Samtidig har det vært et sårt punkt for mange prote­stanter at de ikke har kunnet ha nattverdsfellesskap med katolikkene.

De senere årene er det blitt gjort en rekke tilnærminger fra begge hold. Pave Frans’ besøk i Lund den 31. oktober i fjor var et slående uttrykk for den økumeniske viljen på katolsk side. På dagen ett år før det som er blitt stående som 500-årsjubileumsdatoen for Martin Luthers oppgjør med Den katolske kirke, feiret paven et kristne felles­skapet mellom katolikker og protestanter.

På protestantisk side har vi i senere tid sett en økende grad av religiøse praksiser som søker tilbake til de katolske røttene. Her i Norge kan den stigende interessen for pilegrimsleden mot Nidaros sees som en del av dette bildet. Det samme kan sies om utbredelsen av lysgloben i Den norske kirke.

Viktigere er likevel det kontinuerlige økumeniske arbeidet som drives for eksempel gjennom Norges Kristne Råd. En hovedtanke med dette arbeidet er at de ulike kirkene skal gjenkjenne egen tradisjon i mangfoldet, og samtidig la sin egen tradisjon utfordres i møte med de andre.

Det er oppmuntrende at både katolikker og protestanter mener det er mer som forener enn som skiller. I året for reformasjonsjubileet bør det ligge til rette for nye fruktbare tverrkirkelige samtaler.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere