Vårt Land

Alder: 74
  RSS

Om Vårt

Følgere

Frivillig fornyelse

Publisert nesten 3 år siden

Vi mener at staten bør bygge opp de frie og ­uavhengige mediene i stedet for å demontere støtte­ordningene år for år.

Vårt Land er inne i sin største omstillingsprosess på lang tid. Økt nysgjerrighet og tilstedeværelse i bredden av det religiøse Norge hjelper oss å analysere behov og endringer. Dette er vesentlig for innovasjon, fordi kjennskap gjør behovsanalysen mer treff­sikker. All effektiv fornyelse – innovasjon – starter der.

Vi fornyer oss frivillig, men utrygge rammer bremser oss. For nok en gang er det spenning knyttet til beløpet på posten for pressestøtte i det endelige statsbudsjettet. De ideologiske forskjellene mellom regjeringspartiene og Venstre/KrF på dette feltet gir en forutsigbar dynamikk når budsjettforhandlingene tar til, men skaper uforutsigbarhet for en bransje som har det utforsigbart nok fra før.

Argumentene for og imot pressestøtte er velkjente, men debatten har økt i intensitet i takt med at gamle finansieringsmodeller – det vil si papirabonnement og annonser – har ­kommet under press av den teknologiske utviklingen. Vi ­trenger ikke repetere posisjonene, for både markedsorienterte politikere og mangfoldsorienterte mediefolk er enige om at bransjen må endre seg for å overleve. Uenigheten går på hvordan det skal skje.

Konfrontert med pressestøttekuttet på 25 ­millioner i statsbudsjettforslaget for 2018, viser kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) til at ­mediene er «i en krevende overgangsfase». I stedet for å svare på hvordan mediene skal kunne prioritere «nyskaping og innovasjon» når den offentlige støtten samtidig krymper i takt med abonnements- og annonseinntektene, repeterer hun premisset for det store spørsmålet – at det trengs «nyskaping og innovasjon slik at mediene kan finne bærekraftige forretningsmodeller for fremtiden.»

Helleland vet hvordan virkeligheten er i medie­bransjen, ikke minst gjennom rapporten fra ­hennes eget mediemangfoldsutvalg. I lys av dette må ­regjeringens politikk tolkes dit hen at dårligere ramme­vilkår skal fungere som pisk for en bransje som ikke endrer seg fort nok. Et slikt resonnement er i beste fall naivt, og på sikt vil det føre til at den frie og ­uavhengige ­pressen som vi i dag tar for gitt, svekkes i den grad at den norske offentligheten ­endrer karakter.

Vi mener at staten bør bygge opp de frie og ­uavhengige mediene i stedet for å demontere støtte­ordningene år for år. Heldigvis er ikke budsjett­forhandlingene avsluttet ennå.

Gå til innlegget

Berekraft er godt for oss

Publisert nesten 3 år siden

Det kan vere tøft å redusere forbruk og gi avkall på etablerte gode når ingen av oss har evna til å sjå heilt presist inn i framtida.

Det er tretti år sidan nordmenn flest blei kjende med omgrepet «berekraftig utvikling». Uttrykket stod sentralt i rapporten «Vår felles framtid» (1987) som blei lagt fram av FNs Verdenskommisjon for miljø og utvikling, den såkalla Brundtlandkommisjonen. Gro Harlem Brundtland retta søkelyset mot omtanken for framtidige generasjonar: Korleis kan vi sikre at også dei som kjem etter oss får sitt daglege brød?

Berekraftig utvikling skulle vere eit samvitsfullt nav i det rasktrullande hjulet vi kallar verda. Uttrykket skapte då også auka medvit om fotavtrykka vi menneske set etter oss på vår ferd igjennom livet. Gro Harlem Brundtland sjølv hadde truverde etter fem år som miljøvernminister på 1970-talet, og var Noregs statsminister for andre gong då rapporten blei lagt fram. Men lukkast vi med å innrette oss
etter ideane?

Her vil det vere delte konklusjonar. På mange vis har miljøengasjementet spela ei stadig større rolle både i kvardagen til enkeltmenneske og i toppolitikken. Folk resirkulerer som aldri før, er opptatt av gjenbruk, et mindre raudt kjøt og kjøper el-bil. Så seint som i helga presenterte Venstre-leiar Trine Skei Grande tydelege krav til regjeringa sin klimapolitikk som føresetnad for at partiet hennar skal kunne gå inn i denne regjeringa.

Samtidig finst det fleire som meiner at vi ikkje har tatt ideen berekraft alvorleg. Talsperson for Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, er ein av dei. Han peiker på at det ordet inneber, er både forpliktande og ekstremt krevjande – at alt vi gjer, må vegast opp mot dei langsiktige konsekvensane. I ein artikkel i Vårt Land før helga seier han at «berekraft» i stor grad er blitt ein floskel som av mange blir misbrukt på ein uansvarleg måte. Grønmaling, kallar Hansson det, til dømes når vi snakkar om berekraftig oljeverksemd.

Tretti år etter at omgrepet kom i allmenn bruk, utfordrar ideen «berekraftig utvikling» oss framleis. Det kan vere tøft å redusere forbruk og gi avkall på etablerte gode når ingen av oss har evna til å sjå heilt presist inn i framtida. Men berekraft er godt for oss. Vi blir nøydde til å tenke på andre enn oss sjølve. Den tanken er det same som nestekjærleik. Og nestekjærleiken bør gå på tvers av tider og generasjonar.

Gå til innlegget

Våpen skal i våpenhuset

Publisert nesten 3 år siden

Det er en gammel skikk her i landet at våpnene ikke skal tas med inn i kirken. La oss beholde det.

Denne uka ble det kjent at våpenprodusenten Lockheed Martin ønsket å leie Nidarosdomen til en orgelkonsert i november, i forbindelse med leveringen av de første F35-jagerflyene som det norske forsvaret har bestilt. Amerikanerne fikk først ja, men biskop Helga Haugland Byfuglien endret menighetsforvalterens avgjørelse.

Biskopen mener at en markering av et stort ­våpenkjøp «faller utenfor for­målet til kirkerommet», slik det er beskrevet i Kirkemøtets retningslinjer. Her heter det at «Kirken er vigslet til bruk for guds­tjenester og kirkelige handlinger og skal gjennom sin bruk tjene til Guds ære og menighetens oppbyggelse». «Kirken skal ikke brukes til å feire våpenkjøp», fastslår Byfuglien overfor Vårt Land. «Min henstilling om å avlyse konserten bygger på et skjønn om hva en kirke skal forbindes med og romme. Jeg tror jeg har allmenn forståelse for det», uttalte biskopen.

Reaksjonene på hennes inngripen tyder da også på at folk flest støtter resonnementet. Med tanke på den stadig tilbakevendende debatten om hva som er greit i et kirkerom og på den jevnt tilstedeværende debatten om kirken som politisk aktør, er mangelen på kritikk talende. Den eneste nega­tive reaksjonen vi har registrert, kommer fra stortings­representant Christian Tybring-Gjedde (Frp). Han mener Byfugliens avgjørelse er en kritikk av Norges jagerflykjøp. «De produserer forsvarsevne og forsvarer frihetsverdier», sier Tybring-Gjedde om Lockheed Martin.

De fleste kirker anerkjenner at krig noen ganger er det minste av to onder. Den norske kirke har aldri uttalt seg mot at Norge skal ha et forsvar eller være medlem av Nato. Det går imidlertid an å anerkjenne nødvendigheten av å kunne bruke militærmakt, uten dermed å ville bidra til en feiring av nytt krigsmateriell.

Det er en gammel skikk her i landet at våpnene ikke skal tas med inn i kirken. Det er derfor det lille rommet mellom inngangsdøra og selve kirkerommet har fått betegnelsen våpenhus, noe det fortsatt kalles. Det er lenge siden vi utstyrte oss med sverd eller børse for kunne forsvare oss mot potensielle farer på vei til gudstjenesten, men det er fortsatt gode grunner til å parkere våpnene og alt som følger med dem utenfor kirken.

Gå til innlegget

Barn i krig og konflikt

Publisert nesten 3 år siden

Vi oppfordrer alle våre lesere til å gi så det monner i søndagens TV-aksjon

Søndag går NRKs TV-aksjonen av stabelen. Denne gangen går pengene til Unicefs arbeid for å gi utdanning til barn som er rammet av krig og konflikt.

UNICEF har prioritert fem land der krig, konflikt og utnytting ofte er en del av barns oppvekst. Disse landene er Syria, Sør-Sudan, Mali, Pakistan og Colombia.

I Syria, Sør-Sudan og Mali herjer borgerkrig som har ført til massive ødeleggelser. Skoler er ødelagt, og mange lærere og elever har har enten flyktet til naboland eller funnet midlertidige løsninger for læring. Både Pakistan og Colombia er preget av en situasjon med væpnede opprørgrupper, terrorisme, ustabile og utrygge forhold som påvirker læring for tusenvis av skolebarn.

I sin søknad til TV-aksjonen understreker UNICEF at barn er de mest sårbare i krig og konflikt. De peker særlig på marginaliserte barn med nedsatt funksjonsevne, jenter og minoritetsbarn.

I Syria er halvparten av barna på flukt fra krig. ­Flesteparten er på flukt internt i landet. Tre av fire lever i fattigdom. Dette tvinger barn og unge ut i jobb for å forsørge ­familien sin. Rundt to millioner barn står helt uten skolegang. Over 150.000 lærere er borte fra arbeidet, enten fordi de er på flukt eller drept. Dermed er landet i ferd med å miste to tiår med fremgang innen skolesektoren, og en hel generasjon barn er i ferd med å stå uten utdanning. Det er disse barna UNICEF nå ønsker å hjelpe til grunnleggende opplæring og skolegang.

Som et eksempel skal TV-aksjonspengene til Syria brukes blant annet til skoleutstyr til 23.000 elever og materiell til selvopplæringsprogram for 34.000 barn som av ulike grunner ikke kan komme seg til en skole. Det skal dessuten trenes opp 1.600 lærere i undervisningsteknikker og psykososial støtte. Det skal settes opp 160 ferdigproduserte klasserom og 772 eksisterende skal rehabiliteres.

Dersom du gir penger til TV-aksjonen søndag, gir du penger til noen av de aller mest utsatte i vår verden. Dette er en aksjon vi alle bør støtte. Enten som bøssebærere eller med penger. Vi oppfordrer alle våre lesere til å gi så det monner.

Gå til innlegget

Hijab og likestilling

Publisert nesten 3 år siden

Noen ganger kan det være nyttig å fjerne laget av kultur og se nærmere på livets grunnleggende forutsetninger.

Hijab kan ikke sammenlignes med det norske tradisjonelle skautet. Flerkoneri kan ikke sammenlignes med skandinaviske menneskers varierte ­familiekonstellasjoner. Og æresdrap kan ikke sammenlignes med partnerdrap i den vestlige verden. Det var budskapet til sosialantropolog og islam-ekspert Unni Wikan i Verdibørsen nylig. I går skrev vi om hennes innvendinger mot forsøkene på å skape gjenkjennelse til kulturelle og religiøse fenomener som står langt fra vår vestlige kultur.

Wikan hadde flere gode og viktige poenger. Mens skautet i Skandinavia var en markering av at en kvinne var gift, er hijaben en religiøs markør. Mens utviklingen mot en mer liberal samlivsmoral langt på vei gjelder begge kjønn i Vesten, er flerkoneriet en kvinneundertrykkende institusjon. Og mens partnerdrap skyldes sjalusi, og fordømmes av samfunnet, er holdningene som i verste fall fører til æresdrap bredt aksepterte i noen land.

Hvis sammenligninger tilslører slike forskjeller, blir det vanskeligere å få bukt med problemet. Det er avgjørende å si tydelig fra om at det norske samfunnet krever frihet og likestilling for kvinner. Vi aksepterer ikke flergifte og avviser skarpt enhver æres-
kultur som krever at mennesker blir ­berøvet sin frihet, skadet eller drept.

Samtidig kan en ensidig vekt på kulturelle forskjeller føre til at mennesker blir fremmede for hverandre. Noen ganger kan det være nyttig å fjerne laget av kultur og se nærmere på livets grunnleggende forutsetninger. Poenget er ikke å ufarliggjøre undertrykkende praksis, men å forstå hvorfor slik praksis kan oppstå under gitte omstendigheter. For selv om hijaben er blitt en identitetsmarkør, så er likevel poenget å beskytte kvinner mot seksuell oppmerksomhet fra menn. Også i den vestlige kulturen – ikke minst i religiøse miljøer – hadde vi lenge strenge ­sosiale regler for dette. Også i dag kan vi kjenne igjen menns behov for å innskrenke kvinners frihet. Det er i den forbindelse interessant å legge merke til at noen av de miljøene som argumenterer mest innbitt for et forbud mot hijab, også avviser feminismen og forsvarer tradisjonelle kjønnsroller.

En slik sammenligning kan ikke minst gjøre oss bevisst på at den likestillingen vi har oppnådd i dag ikke er en selvfølge. Utviklingen kan faktisk snu og gå i motsatt retning dersom vi ikke er på vakt.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
rundt 1 måned siden / 2934 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
18 dager siden / 1131 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 796 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
11 dager siden / 635 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
17 dager siden / 593 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
9 dager siden / 477 visninger
Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
2 dager siden / 414 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere