Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

På tide med egen minister

Publisert nesten 2 år siden

Bistanden kan lett havne i skyggen av alt det andre som statsråden er satt til å bestyre.

Regjeringen overlevde valget og er uforandret siden 11. september. Endringer vil likevel skje i nær fremtid, enten det blir med eller uten Venstre-folk på noen av plassene rundt kongens bord. I midten av september ble det kjent at Børge Brende går ut av regjeringen for å bli president i World Economic Forum. En avskjed i nåde er trolig nært forestående nå som statsbudsjettet er levert.

Som statsråd i Utenriksdepartementet har Brende hatt ansvar for både utenrikspolitikk og bistandspolitikk. Jens Stoltenberg organiserte mannskapet sitt på en lignende måte i fem av de åtte rødgrønne årene, da han ga Erik Solheim ansvaret for både ­bistandspolitikk og klimapolitikk fra 2007 til 2012. Den koblingen var ikke ukontroversiell, men ble av mange også oppfattet som forfriskende og fremtidsrettet.

Mange – særlig de som jobber med og for bistand – ønsker seg likevel en egen minister på dette feltet nå. Få er uenige i at utenrikspolitikk kan flyte over i både klimapolitikk og bistandspolitikk, så det er ikke mangelen på logisk sammenheng som gjør at bindestreksporteføljene har høstet kritikk. Den viktigste innvendingen er at bistanden lett kan havne i skyggen av alt det andre som statsråden er satt til å bestyre.

Dessuten har en minister større tyngde og tilgang på flere talerstoler i relevante internasjonale fora, enn en statssekretær eller en diplomat, påpekte Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust her i avisen i sommer. Han fikk støtte KrF-generalsekretær Hilde Frafjord Johnson, som flere ganger har gitt uttrykk for tilsvarende bekymring. I forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet før helgen, gjentok hun kritikken av dagens kombiløsning. «Det er stort sett bare mer av det samme, og viser bare hvor viktig det er å ha en egen minister som tar seg av dette store saksfeltet», uttalte KrF-generalen, som selv har vært utviklingsminister, om bistandskapittelet i regjeringens budsjettforslag.

I fjor brukte Norge 1,1 prosent av brutto nasjonalinntekt på utviklingshjelp. Det er mest i verden. Med bare 5,3 millioner innbyggere er vi nummer ni på lista over gavmilde land, målt i rene tall. Bare det i seg selv taler for at vi bør ha en egen minister med ansvar for bistandspolitikken. Statsminister Erna Solberg bør benytte første anledning til å sørge for det. Den muligheten kan komme allerede i statsråd på fredag.

Gå til innlegget

Ambisjoner uten penger

Publisert nesten 2 år siden

Kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen har dessverre rett i at den landsdekkende kirken er truet.

Jubelen stod ikke i taket, verken på Kirkens hus i Oslo eller på menighetskontorer rundt om i landet, da statsbudsjettet ble lagt fram torsdag. Den statlige delen av budsjettet til Den norske kirke foreslås økt med forsiktige 1,1 prosent, tilsvarende 22 millioner kroner. Dermed får ikke kirken penger til å håndtere normal lønnsvekst i 2018 – tvert imot legger regjeringen i realiteten opp til betydelige kutt. «30 prestestillinger kan forsvinne» stod det på forsiden av Vårt Land i går.

Mange har snakket om at tiden er moden for å prioritere hardere her i landet. Det er mye sant i dette, og sannsynligvis vil vi se en lavere vekst i offentlige utgifter i årene som kommer. Alt er ikke like viktig, og vi må alle være innstilt på kutt på områder som vi mener er viktige. Det er en real sak. Problemet oppstår idet myndighetene opprettholder og kanskje til og med styrker ambisjonene, samtidig som bevilgningene kuttes.

Det er nettopp dette Den norske kirke utsettes for i regjeringens budsjettforslag. Der er nemlig de festtaleaktige målene for kirkens virksomhet hentet ­direkte fra gamle proposisjoner, fra den gangen kirken var en del av staten. For eksempel mener regjeringen fortsatt at den nå fristilte kirken skal være «landsdekkende» og «lokalt forankret». Den skal også «ha en oppslutning som bekrefter dens ­karakter som folkekirke» og «tilby trosopplæring til alle døpte barn». Dessuten skal den «være organisert i samsvar med demokratiske prinsipper og verdier.»

Alt dette koster penger, og lønn utgjør mesteparten av kostnadene i kirken – som i de fleste andre virksomheter. Når regjeringen forventer at Den norske kirke skal fortsette som før, samtidig budsjettforslaget i realiteten legger opp til betydelige stillingskutt, har kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen dessverre rett i at den landsdekkende kirken er truet.

Selv om kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) forsvarer kuttet med at kirken kan spare på «forenklet byråkrati» og «effektivisering», er det ikke sikkert at dette kapittelet i budsjettforslaget blir stående til slutt. Regjeringen er avhengig av Venstre og KrF for å få flertall for sine prioriteringer. Det vil ikke være noen overraskelse dersom sistnevnte får plusset på noen kirkekroner i de kommende forhandlingene.

Gå til innlegget

Snakk om porno

Publisert nesten 2 år siden

For mange kan det nok kjennes som et ubehagelig tema. Men den rungende tausheten er farligere.

Pornografi har aldri vært lettere tilgjengelig enn i vår digitaliserte kultur. For de fleste av oss er pornoen bare et par tastetrykk unna. Få vil mene at dette er et gode for samfunnet.

Tvert imot utgjør pornografien en trussel mot menneskers seksualitet og selvfølelse. Særlig er barn og unge sårbare for vrengebilder skapt av kyniske og kommersielle aktører. Seksualiteten blir pervertert og utnyttet til å skape tomme behov hos millioner av brukere over hele verden.

Til Vårt Land denne uka fortalte forfatteren Chris Duwe at barn helt ned i 10-årsalderen ser på hardporno. «Jeg tror dessuten at det er mange fedre som er hektet, og da er det ikke så lett å lære barna at det ikke er greit», sa Duwe, som er aktuell med en ressursbok for foreldre med barn i barneskolealder.

Boken er skrevet med en tydelig forankring i kristen tro. Det er strutse­taktikk å tenke at pornografi ikke er et problem blant religiøse. Tvert imot er det kanskje et særlig behov for å snakke om porno i kristne sammenhenger, der temaet kan være tabu­belagt. Tausheten om temaet skaper bare flere problemer.

Også forfatteren Gro Dahle er aktuell med en bok som tematiserer barn og pornografi. Det er nettopp den store tausheten om barn og porno som var utgangspunktet for bokprosjektet. Hun og datteren Kaia Dahle Nyhus, som har illustrert boken, ønsker å åpne døra for at foreldre kan snakke med barna sine om pornografi.

De to bøkene har hver sine innfallsvinkler til dette. Der Dahles bok er opptatt av å redusere ­skamfølelser, snakker Duwes bok tydelig om at porno er galt og at man kan velge å si nei. Begge perspektivene har noe for seg, og vi er enige med NLA-lektorene ­Maria Abusdal Tveit og Linnéa Jermstad når de er ­positive til bøker som kan hjelpe barn og voksne med å ­håndtere temaet.

Generalsekretær Karl Johan Kjøde i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag og Alexis Lundh i Tro&Medier har begge understreket behovet for å ta opp temaet pornografi i kristne miljøer. For mange kan det nok kjennes som et ubehagelig tema. Men den rungende tausheten er farligere.

Gå til innlegget

En glad gutt

Publisert nesten 2 år siden

Etter en valgkamp med vonde fødselsrier, er det som om sentrumspartiet KrF er født på ny

«Av den gutten må det bli noe rart», sa moren i Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortelling En glad gutt.

Og kanskje er det rar han må være, KrF-leder Knut Arild Hareide, for igjen å bli en glad gutt. For hva annet er man enn rar - når man leder et parti med «kristelig» i navnet i et flerreligiøst og sekularisert Norge i 2017? Og kanskje skal man bare omfavne det rare, det motkulturelle og unike ved sin historie?

«Vi politikere må tørre å snakke om tro på en dypere måte enn i dag», sa Hareide i mandagens trontaledebatt. Og fremholdt at KrF må være det partiet som snakker best og mest om troens og religionens plass i samfunnet.

KrF-lederen innrømte at KrF ikke hadde lyktes godt nok med dette i valgkampen kom dermed i møte det Vårt Land har etterlyst hele valgkampen - at partiet ser sin egenart og er i stand til å bringe den inn i en ny tid. En tid der folk er mindre opptatt av politiske enkeltsaker og mer opptatt av ideologi. Der det å ta eierskap til historiefortellingen om vårt samfunn og hvilken fremtid vi tror vi går inn i, er en viktig politisk oppgave.

Det kan oppstå spennende møter med andre når man er tydeligere på sin egen identitet. Den som i trontaledebatten sa seg enig i at den religiøse arven burde løftes frem med stolthet, var Ap-nestleder og muslim Hadia Tajik.

Det må også ligge en større mulighet i å snakke om at et mangfoldig, flerkulturelt Norge er verdifullt, når man ikke lenger er støtteparti for Fremskrittspartiet. Det er ikke troverdig på en og samme tid å protestere mot Frps polariserende retorikk, samtidig som man har en avtale som sikrer partiet flertall.

I tirsdagens politisk kvarter var det vanskelig å høre nøyaktig hva Hareide sa om lærernorm i grunnskolen. For det som hørtes best, var at KrF-lederen igjen var en glad gutt. En som kunne snakke om å stemme for det man er for, som kan rendyrke politikkens innhold og partiets profil.

Etter en valgkamp med vonde fødselsrier, er det som om sentrumspartiet KrF er født på ny. Men et tøft liv venter. Et liv som et av stortingets minste partier, med få politiske profiler igjen. Et stort ideologisk arbeid venter et parti i identitetskrise.

Men krise kan også føre til samling. Og kanskje er det nettopp da noe nytt kan begynne?


Gå til innlegget

Forskjellsbehandling

Publisert nesten 2 år siden

Dersom en åpner for at noen skal få unntak fra regelen om kontantstøtte, vil det være mange som befinner seg i en gråsone.

Som en del av integreringsforliket vedtok Stortinget å stramme inn flere trygdeordninger for innvandrere. En av ordningene som ble strammet kraftig inn, var muligheten til å motta kontantstøtte. Det ble vedtatt at begge foreldrene må ha bodd fem år i Norge for å kunne motta kontantstøtte.

De siste årene har det pågått en debatt om ­konsekvensene av kontantstøtten. Flere kritikere av ordningen har vist til at innvandrere som benytter seg av slik støtte mister muligheten til å bli integrert. Dette gjelder både barn og foreldre. Argumentasjonen er forståelig.

Nå viser det seg at innstrammingen også rammer norske foreldre som er gift med innvandrere som har bodd kort tid i Norge. NRK fortalte mandag om Vanja Brox og hennes egyptiske mann Alaa Amar. Den norskfødte kvinnen har ikke rett på kontantstøtte fordi barnets far ikke har bodd lenge nok i Norge. Selv om Brox ikke skal integreres i det norske samfunnet, blir hun rammet. KrF har allerede meldt at de vil forsøke å fjerne det utilsiktede kravet.

Noen vil mene at det bør være mulig å gjøre unntak for ektepar der den som skal benytte seg av kontantstøtten er godt integrert. Men dersom en åpner for at noen skal få unntak fra regelen, vil det være mange som befinner seg i en gråsone. En slik unntaksordning vil være vanskelig å praktisere.

Når man først har en kontantstøtte for de aller minste barna, bør alle foreldre i Norge behandles likt. Hovedargumentet for kontantstøtten er barnas beste. Foreldre som ser at barna trenger mer tid hjemme før de begynner i barnehage, bør kunne velge å være hjemme.

Med en slik argumentasjon er det svært vanskelig å forskjellsbehandle barn med innvandrerforeldre og barn med foreldre som har bodd i landet i mer enn fem år.

Budskapet fra det norske samfunnet til våre nye landsmenn blir dermed at norske foreldre er bedre i stand til å gjøre gode valg for sine egne barn enn innvandrerforeldre. Dette er en forskjellsbehandling Norge ikke kan være seg bekjent av.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
20 dager siden / 3303 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 2425 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
14 dager siden / 2362 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
28 dager siden / 2355 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1812 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
11 dager siden / 1641 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
27 dager siden / 1494 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
8 dager siden / 1393 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere