Vårt Land

Alder: 74
  RSS

Om Vårt

Følgere

Trakasseringen av kvinner

Publisert rundt 2 år siden

I norsk arbeidsliv må det kommer klare meldinger fra ­toppen om nulltoleranse for seksuell trakassering og overgrep.

Den siste uken har den spontane nettkampanjen #metoo, ført til fokus på seksuell trakassering og overgrep mot kvinner i flere land. I Norden har en rekke kvinner i mediebransjen stått fram. Selve kampanjen startet i USA etter at det ble kjent at mer enn 60 kvinner beskylder den kjente filmprodusenten Harvey Weinstein for seksuell trakassering og overgrep.

Blant annet er en mannlig svensk TV4-profil ­suspendert fra jobben etter anklager fra tidligere kvinnelige kollegaer og underordnede. Det er ­kommet fram liknende anklager i andre svenske mediehus som SVT, TV3 og Aftonbladet.

I dagene etter at de svenske historiene begynte å rulle i media, kom styreleder i Norsk redaktørforening og redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, med følgende uttalelse: «Jeg håper jeg har rett 
når jeg sier at den systematiske seksuelle trakasseringen som er avdekket i Sverige og USA, ikke 
kunne skjedd i Norge. Jeg tror miljøet er for gjennomsiktig».

Kort tid etter valgte tidligere Aftenposten-journalisten Ragnhild Ås Harbo å stå fram med sin ­historie. For fire år siden, da hun var på jobbreise med kolle­gaer fra et annet mediehus skjedde overgrepet. Deretter laget nettavisen Medier24 en sak som avdekket at både NRK, TV2, VG, Aftenposten, Bergens Tidene­ og Adresseavisen hadde­ hatt saker der kvinner hadde rapportert inn seksuell trakassering. Det ­viser at problemet er utbredt, og kan skje på de fleste arbeidsplasser.

Etter disse sakene kan det framstå som om kvinner er særlig utsatt for overgrep i mediebransjen. Men trolig handler dette vel så mye om at media er en av flere bransjer der menn i stor grad besitter lederposisjoner. Dermed kan det lett oppstå kulturer der seksuelle overgrep mot kvinner ikke blir tatt på alvor. #Metoo-kampanjen viser at seksuell trakassering dessverre skjer overalt. Og det viser at det er betydelig holdningsproblemer i en rekke mannskulturer.

Det er nå på tide at mediebedrifter, men også ­andre bransjer, tar de siste ukers hendelser på alvor. I norsk arbeidsliv må det kommer klare meldinger fra ­toppen om nulltoleranse for seksuell trakassering og overgrep. Slik oppførsel bunner i gamle kulturelle holdninger til kvinner vi må ta et kraftig oppgjør med.

Gå til innlegget

På flukt, uten framtid

Publisert rundt 2 år siden

Norge må ta sin andel av flyktningene. Både voksne og barn.

Rundt 65 millioner mennesker er på flukt rundt om i verden. Enten i eget land eller bort fra eget land. Det viser ulike FN-rapporter. Dette er en dobling på 20 år. De største flyktningstrømmene i fjor kom fra ­Syria, Sør-Sudan, Burundi, Irak, Eritrea og Afghanistan.

Fredag startet Vårt Land en miniserie om mennesker på flukt. Vi presenterer saker om mennesker på flukt i ulike deler av verden, og vil lage reportasjer om situasjonen for flyktinger i vårt eget land. Vi vil forsøke å vise fram både hvor komplisert og mange-
fasettert flyktningkrisen er, og hvor tøff den kan være for dem som opplever den.

Det er særlig krig, vold og forfølgelse som sender mennesker på flukt. Et enormt høyt antall mennesker trenger beskyttelse, fastslår UNHCR. Vi ser også at klimatiske forhold gjør at stadig flere får problemer i områdene de bor, og må flykte. Tørke, flom og ­orkaner er noen av problemene.

Halvparten av flyktingene i verden er barn. Over 30 millioner barn og ungdom vokser dermed opp uten fast bosted. En god del av dem er også uten omsorgspersoner og skolegang.

For et år siden sa generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen at vi «ikke kan akseptere at så store befolkningsgrupper på flukt blir den nye normalen». Både i Norge og internasjonalt har mange ledere sagt det samme i flere år. Likevel stiger antallet mennesker på flukt dramatisk fra år til år.

Det er liten vilje i rike land til å ta klimakrisen på alvor. Kriger og konflikter er ofte kompliserte. Militær inngripen fra stormakter har i mange tilfeller ført til nye konflikter og forverring av situasjonen. Syria er et eksempel på det. Bistand til fattige land blir i mange­ tilfeller gitt på rike lands premisser. Blant ­annet skjeler giverland til egen handel og arbeidsplasser.

Den økte flyktningkrisen verden over har ført til at rike land i økende grad stenger sine grenser. Ifølge regjeringen Norge tar imot færre flyktninger enn på mange år. I 2016 kom det 3.460 asylsøkere til Norge. I tiden som kommer er det viktig at Norge forsøker å løfte de krisene som gjør at folk må legge på flukt, høyere på den internasjonale dagsorden. Men det er også noen som ikke kan vende tilbake. Norge må ta sin andel av disse. Både voksne og barn.

Gå til innlegget

De vonde bildene

Publisert rundt 2 år siden

De siste dagene har nettsteder verden over ­publisert bilder av utsultede, syke og døende barn i Syria.

De siste dagene har nettsteder verden over ­publisert bilder av utsultede, syke og døende barn i Syria. Dette er svært sterke bilder, som for de aller fleste vekker sterke følelser. Akkurat som tidligere når bilder av mennesker i nød blir publisert. Bilder av barn som er utsatt for krig, sult og nød gjør sterkt inntrykk på oss alle.

Bildene kommer fra frilansfotografen Amer ­Almohibany. Han tok blant annet bilder av en kraftig undernært og dødende baby på et sykehus. Lille Sahar Dofda var bare en måned, og den lille kroppen var synlig underernært. Fotografen forteller at jenta prøvde å gråte, men kroppen hennes var for svak. Hun døde noen timer etter at bildene ble tatt.

Onsdag publiserte også NRK de vonde bildene. Noen vil mene at dette er for sterke bilder å sette på trykk eller legge ut på nett. I journalistikken er vi forsiktige med å vise døende mennesker, utsatt for krig og katastrofer. Det er mange etiske problemstillinger knyttet til å vise slike bilder. Særlig knyttet til ofre og pårørende. Og spørsmål knyttet til hva vi ønsker å vise fram. Dette er en viktig og krevende diskusjon.

Likevel mener vi det var riktig å vise bildene av den lille jenta i Damaskus. Viktig fordi barn ofte er de mest utsatte gruppene når krig herjer et land. Det er barna som bærer de aller største byrdene. Noen dør, slik den lille jenta. Andre blir frarøvet barndommen og troen på fremtiden.

Derfor trenger de vår humanitære innsats og engasjement. Krigssituasjonen i Syria er komplisert. Likevel kan vi bidra det vi kan både med pengegaver og politisk engasjement.

Men disse bildene er også viktige som påminnere for oss. I Norge har mange lett for å lukke øynene for den umenneskelige lidelsen andre steder i verden. Vi har lett for å glemme grunnen til at mennesker legger ut på flukt fra eget land, og forsøker å finne trygghet andre steder i verden. Bildene av lille Sahar Dofda minner oss på nettopp dette.

Det er ille at det ofte må så sterke bilder til, for å minne oss om andre menneskers lidelser og mangel på menneskerettigheter. Desto viktigere er det å vise slike bilder.

Gå til innlegget

Genetisk dilemma

Publisert rundt 2 år siden

Genteknologi i rask utvikling presenterer stadig flere faglige og etiske utfordringer.

Skal arvelig sykdom fortsatt være en privatsak? Det er en debatt som kommer opp når Stortinget skal behandle bioteknologimeldingen. I Vårt Land i går ble det igjen tydelig at dette er en grenseoppgang det ikke er lett å dra, og et spørsmål det er vanskelig å svare klart ja eller nei på. I dag kan ikke helsepersonell opplyse slektninger til en pasient om arvelige sykdommer i familien. Pasienten bestemmer. Spørsmålet er hva som veier tyngst: Personvern eller forebygging av arvelige, potensielt dødelige sykdommer.

Debatten er ikke ny, og den er hyppig diskutert i medisinske miljøer, ikke bare i Norge. I USA har det for eksempel pågått en diskusjon om arvelige sykdommer – som kan behandles – skulle klassifiseres på linje med andre trusler som utgjør «nært forestående helsefare». Og at helsepersonell da skulle kunne opplyse dem som står i fare for å bli rammet: Altså slekten til en som bærer en genetisk arvelig sykdom. Flertallet i Bioteknologinemnda mener at helsepersonell i særlige tilfeller bør kunne kontakte aktuelle slektninger uten pasientens samtykke. Forutsetningen er at sykdommen må være alvorlig og kunne forebygges eller behandles.

Det er dette som skal diskuteres i Stortinget. Og selv om Bioteknologinemndas mening veier tungt for politikerne, er dette et godt eksempel på en sak som har flere sider – og ikke noe man tar lett på. Det kommer også klart fram i politikerens svar i Vårt Lands ­artikkel. Uavhengig av partipolitisk farge­, svarer de ganske likt: De er usikre, har ikke konkludert, og de ønsker en åpen debatt om temaet.

Når går noe fra å være en pasients privatsak til å bli forpliktelse og ansvar overfor andre? Hva kan skje dersom du nekter å fortelle om arvelige sykdommer til familien? Du fratar dem som potensielt arver sykdommen retten til å vite – og til å ta forholdsregler eller andre valg. Den som sitter med sykdommen tar det valget for andre. Samtidig handler en pasients personvern om sikkerhet og respekt.

Genteknologi i rask utvikling presenterer stadig flere faglige og etiske utfordringer, både for helsevesenet og for pasientene. Derfor er det viktig at lovverket og retningslinjene blir gode nok og beskytter enkeltmennesker. Det er ekstra utfordrende i en sak som dette, hvor enkeltmenneskes rettigheter kan peke mot både ja og nei.

Gå til innlegget

Fornuftig forskning

Publisert rundt 2 år siden

Hva er det egentlig som formidles i NRKs ­morgenandakt?

Hva er det egentlig som formidles i NRKs ­morgenandakt? Det finnes det ikke bare ett svar på, men spørsmålet engasjerer. Avslutningssanger uten kristent budskap og/eller med engelsk tekst har sine kritikere, men de vanligste innvendingene går på utelatelse av Fadervår og navnet Jesus.

Blant dem som har ytret denne kritikken åpent, er prest og forfatter Eyvind Skeie, som tidligere i år brukte NRKs morgenandakter som eksempel på forkynnelse der Jesus ikke nevnes. «Disse andaktene er i stor grad erstattet av personlige fortellinger og religiøse kåserier», uttalte han. Njord Røv i NRKs livssynsavdeling kontret med å avvise hele påstanden. «Dessuten er det ikke hvor mange ganger du sier Gud eller Jesus som ­avgjør andaktens verdi», sa han.

Den frustrasjonen som Skeie likevel målbærer på vegne av flere, skyldes i stor grad at noen har forventninger som NRK ikke kan eller vil oppfylle. «Mange lyttarar har ein annleis andaktsdefinisjon enn livssynsredaksjonen i NRK. Dei skuffa lyttarane er nok nærmast den tradisjonelle forståinga. Men skal ein framleis ha andakt i NRK, må det vere på dei premissane NRK kan tilby», skrev Andrea Øien Sæverud, som har tatt mastergrad på radioandakten, i en kronikk her i avisen i 2015.

Debatten om NRKs morgen-­andakt vil fortsette i uoverskuelig framtid, og den blir best når den baseres på kunnskap og ikke på synsing. Bispemøtet i Den norske kirke ga nylig Olavstipendet, som innebærer et års studiepermisjon, til Vågsbygd-prest Nils Terje Andersen. Gjennom å analysere et helt år med radioandakter skal han nå kartlegge hvilket bilde av Jesus andaktsholderne ønsker å formidle og hvilket ­bilde lytterne sitter igjen med.

Olavstipendet ble i sin tid opprettet av Kirkedepartementet. Ikke alle forskningsrapportene som er kommet ut av ordningen – heller ikke etter at ­Bispemøtet overtok tildelingen i 2014 – har vært like viktige med tanke på at stipendet skal «øke kunnskapen om kirkens rolle i samfunnet og for å styrke kirkens kompetanse til å løse dens oppgaver». I år er det imidlertid all grunn til å gi ros, både til Bispemøtet for tildelingen og til Nils Terje Andersen for prosjektbeskrivelsen. Kunnskapsinnhenting om hvordan en av våre viktigste prekestoler blir brukt og fungerer, er et godt og nyttig formål for et kirkelig stipend.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
16 dager siden / 5173 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
14 dager siden / 3711 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
15 dager siden / 1261 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
10 dager siden / 1125 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
10 dager siden / 951 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
3 dager siden / 901 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
20 dager siden / 895 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere