Vårt Land

Alder: 74
  RSS

Om Vårt

Følgere

#Meetoo i kirkene

Publisert rundt 2 år siden

Det er ingen grunn til å tenke at problemet med seksuell trakassering ikke er aktuelt, eller at det skal blåse over av seg selv.

Kirkene har vært fraværende i den svært profilerte #meetoo-kampanjen, der kvinner, og noen menn, forteller om seksuell trakassering og overgrep. Daglig leder i Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep, Elisabeth Torp, sa til Vårt Land før helgen at kirkelige arbeidsgivere har vært for lite opptatt av denne tematikken. Torp pekte på at det «på ingen måte» er mindre seksuell trakassering i kirkemiljø enn i andre miljø.

Vi tror dessverre at hun har rett. Kristne miljøer er ikke forskånet fra maktmisbruk og mennesker som tar seg til rette. Også Kristin Gunleiksrud Raaum, leder for Kirkerådet i Den norske kirke, peker på at seksuelle krenkelser er en utfordring for kirken.

I etterkant av skandalesaken rundt Hollywood-mogulen Harvey Weinstein, som står anklaget for å ha trakassert kvinner i flere tiår, har kvinner over hele verden brukt emneknaggen #meetoo for å fortelle om egne erfaringer med seksuelle krenkelser. Kampanjen har for lengst gått langt ut over skuespillermiljøet, hvor kampanjen startet da skuespiller Alyssa Milano la ut den første Mee Too-meldingen på Twitter.

Mediebransjen er bare en av flere bransjer som er berørt, ikke minst i Sverige, der flere medieprofiler er blitt anklaget for å ha begått seksuelle krenkelser. I Sverige har Svenska Kyrkan lagt ut annonser med oppfordring til å ta kontakt med en av kirkens diakoner om man er blitt utsatt for seksuelle overgrep eller trakassering. «Når en kampanje som #metoo starter og blir stor i samfunnet, er det viktig at Svenska kyrkan viser seg,» har diakon Annika Berglund sagt til Kyrkans Tidning.

Her har Den norske kirke noe å lære. Det er ingen grunn til å tenke at problemet ikke er aktuelt, eller at det skal blåse over av seg selv. Nettopp i kirkene er det særlig grunn til å ta tematikken på alvor. Som Elisabeth Torp sier i intervjuet med Vårt Land: «Det er enda mer alvorlig når trakassering og overgrep skjer i kirken fordi det er så uforenlig med Jesu kjærlighet og måten han var et forbilde i å møte mennesker.»

Det finnes allerede enkeltmenigheter som har tatt opp tematikken, som Gamlebyen og Grønland menigheter i Oslo. En større kirkelig #meetoo-aksjon kan sette søkelys på problemet og forebygge nye krenkelser.

Gå til innlegget

Styres ikke av frykt

Publisert rundt 2 år siden

Å finne balansen mellom kontroll og overvåkning og folks frihet er ikke enkelt. Men man har tapt dersom man lar seg styre av frykt for terrorangrep.

29-åringen som kjørte ned og drepte minst åtte på Manhattan i New York tirsdag denne uka er en såkalt soloterrorist. Han handlet alene, og foreløbig er det ingen flere som er mistenkt eller etterlyst.

Angrep med bil er en velkjent IS-metode og det er ingen grunn til å tro det vil bli færre aksjoner. Tvert i mot. Det er nærmest umulig å forutse og forhindre dem.

Sayfullo Saipov skal ha hatt en håndskrevet lapp med støtte til islamistgruppa IS: «Den islamske stat vil eksistere i all evighet». I avhør har Saipov forklart at han handlet på vegne av IS. Uansett om disse opplysningene stemmer eller ikke, var ikke IS sene om å omfavne drapsmannen og kalte ham en av «kalifatets soldater».

Dette kalifatet er de i ferd med å miste, når syriske og irakiske regjeringsstyrker har drevet dem ut av de siste byene de har hatt kontrollen over; Deir-al-Zor i Syria og al-Qaim i Irak. På det meste kontrollerte de rundt en tredel av Irak. Mange frykter at de går under jorda og trapper opp terror i vestlige land.

Denne typen terror er skremmende også fordi det er gjennomførbart: Alle kan få tak i en bil. Det kreves ikke terrortekniske «ferdigheter». Man kan utføre et angrep med minimal erfaring eller trening.

Terrororganisasjonen har publisert oppskrifter for hvordan utføre denne typen terror. Et IS-blad skal ha beskrevet biler, og særlig tunge kjøretøyer mest effektivt for å «knuse fleste mulig ofre». Frykten for terrorangrep har økt. En undersøkelse viser at IS sto øverst på frykt-lista i åtte av ti europeiske land. Dermed oppnår IS det de ønsker. Frykt er et effektivt våpen, og er det terrorisme i bunn og grunn handler om.

Og frykt kan få oss til å handle irrasjonelt. Det kan være kontraproduktivt og farlig for demokratiet, dersom myndigheter handler ut fra frykt og ikke ut fra rasjonell argumentasjon.

Hvordan håndtere det er imidlertid et dilemma både for myndigheter og folk flest. Å finne balansen mellom kontroll og overvåkning og folks frihet er ikke enkelt. Men man har tapt dersom man lar seg styre av frykt for terrorangrep.

Gå til innlegget

Den sterke jomfru Maria

Publisert rundt 2 år siden

Dersom forståinga av jomfru Maria har endra seg i retning av ei mindre myndig kvinne, er dette problematisk.

Jomfru Maria har vore utsett for ein heil del gjennom historia. Ikkje berre fekk ho i oppdrag å føde Jesus til jord, ho er blitt opphøgd til førebilete for millionar av kristne over heile verda – og ho har også blitt gjort til gjenstand for konflikt. Særleg har katolikkar og protestantar ofte barka i hop om synet på jomfru Maria. Mariologi er eit teologisk fagområde der temperaturen til tider kan vere høg.

I luthersk samanheng har ein kanskje vore litt på vakt mot jomfru Maria. Protestantismen har vore kritisk til dogme som at Jesu mor var fødd utan arvesynd, og ein har tatt avstand frå det som ofte er blitt oppfatta som tilbeding av eit menneske. Katolikkar vil meine at dette er ei feiloppfatting – dei tilber ikkje jomfru Maria, dei ber henne om å gå i forbøn for seg.

Innan både den katolske og den ortodokse tradisjonen har jomfru Maria ein svært viktig plass. Og særleg når det nærmar seg jul, er forteljinga om Maria viktig også i protestantiske samanhengar. Jesu mor stilte seg open for Guds vilje, å bli mor til verdas frelsar, og er såleis eit førebilete i tru.

Difor er det ikkje uvesentleg kva slags bilete vi har av jomfru Maria, uavhengig av kva trusretning til tilhøyrer. Og difor er det urovekkande om dette biletet har utvikla seg frå å kjenneteikne ein kraftfull kvinne med mynde og autoritet, til å kjenneteikne ein yndig og underdanig person.

«Dagens Maria er en svekket skikkelse», sa forskar Thomas Arntzen til Vårt Land i går. Han har skrive doktorgrad om synet på jomfru Maria i oldkyrkja, særleg knytt til salmedikting frå 500-talet, og peiker på at Maria i oldkyrkjeleg tid står fram med mykje større autoritet enn vi gir henne i dag. «I vår Maria-forståelse er hun den myke og omsorgsfulle, med det varme fanget – og en morsfigur som bare venter på å lage kjøttkaker for å glede barna når de kommer hjem», seier Arntzen.

Utsegna har ein noko syrleg brodd, men understrekar eit svært viktig poeng. Dersom forståinga av jomfru Maria har endra seg i retning av ei mindre myndig kvinne, er dette problematisk. Jomfru Maria er eit førebilete for millionar av menn og kvinner, gutar og jenter, over heile verda. Det betyr noko korleis vi ser på henne. Her har både teologar og lekfolk eit ansvar.

Gå til innlegget

Kristen klimaetikk

Publisert rundt 2 år siden

Et bærekraftig liv handler ikke minst om grunnholdningen til våre medskapninger og til Guds skaperverk

Å ødelegge skaperverket er som å «korsfeste Kristus på nytt». Det var tidligere Nidaros-biskop Finn Wagle som i gårsdagens Vårt Land tilskrev den ortodokse kirke dette kraftige utsagnet. Biskopen ­etterlyste dessuten at kirken møter klimaspørsmålet med en mer gjennomtenkt «avstandsetikk». Dette som et supplement til «nærhetsetikken» som tar ­utgangspunkt i det umiddelbare møtet med ens neste.

Det er lett å tenke at det er en sammenheng mellom «nærhetsetikken» og den pietistiske tradisjonen som har preget store deler av norsk kirkeliv. Pietistisk etikk var ofte rettet mot den enkeltes personlige gudsforhold. Det handlet om å være lydig mot det man opplevde som Guds bud, men også om å styrke og bevare sitt eget gudsliv. Man kan med en viss rett si at perspektivet var selvsentrert.

Samtidig blir dette en altfor ensidig analyse av pietismen. Pietistene var pionerer i det diakonale arbeidet, og det var gjennom denne åndsretningen at misjonstanken for alvor våknet og gjorde Norge til et foregangsland i protestantisk sammenheng. Man kunne ikke la mennesker i stikken som Kristus var død for. At folkegrupper langt borte fikk høre evangeliet ble en etisk plikt for de troende. Hånd i hånd med forkynnelsen gikk hjelpearbeid og undervisning.

Det finnes altså en lang «avstandsetisk» tradisjon i norsk kristenliv. Vårt felles ansvar for klimaet har en naturlig plass i denne tradisjonen. De menneskeskapte klimaendringene rammer befolkningen i land der norsk misjon har arbeidet i mer enn hundre år. Å fortsette med en livsstil som går så direkte ut over vår neste, både i framtidige generasjoner og i andre deler av verden, er en selvmotsigelse for kristne som ønsker å formidle budskapet om en Gud som ofret seg selv for verden.

Kanskje er snarere pliktetikken blitt erstattet av konsekvensetikk i nyere tid. Når man så ikke ser konsekvensene av sin livsstil, fordi de er langt unna i tid og rom, finner man ikke begrunnelsen for å endre livsstil. Argumentet «det betyr ikke noe hva jeg gjør» høres ofte. Her kan pliktetikken gi oss et verdifullt korrektiv. Et bærekraftig liv handler ikke minst om grunnholdningen til våre medskapninger og til Guds skaperverk. Det handler om å elske Gud og sin neste, om ærefrykt for livet og ærbødighet for livets skaper.

Gå til innlegget

Hva nå, Catalonia?

Publisert rundt 2 år siden

Når retorikken til lederne blir for sterk, blir det vanskeligere å finne en løsning alle kan leve med. Det vil ta lang tid før stormen stilner.

Konflikten i Catalonia nådde en foreløpig topp i går da det ble klart at Catalonias leder Carles Puigdemont og flere medlemmer av regjeringen vil bli siktet for «oppvigleri og opprør». De risikerer mange år i fengsel.

Før helgen ble katalanske ledere kollektivt sparket fra sine stillinger, og ledere i politiet måtte gå. Formelt skjedde maktovertagelsen lørdag, da regjeringen i Madrid kunngjorde at den katalanske regjeringen var avsatt.

Så hva nå? Katalanske ledere har oppfordret tilhengerne til å drive «demokratisk opposisjon». Problemet er at ingen riktig vet hva det betyr, eller hva konsekvensene kan komme til å bli. Selv om separatistene har ført en fredelig opposisjon, frykter mange at det kan endre seg nå, og at situasjonen kommer ut av kontroll.

Det er uansett polarisering, indre konflikt og harde fronter som preger befolkningen. Familier, venner og kolleger står steilt mot hverandre. En splittet befolkning er sjelden konstruktiv.

I helgen demonstrerte 300.000 motstandere av katalansk uavhengighet i Barcelona. Da folkeavstemningen ble avholdt for kort siden, stemte riktignok 90 prosent for uavhengighet, men valgdeltagelsen var på knappe 43 prosent. Mange, men langt fra alle, ønsker løsrivelse.

– Det var en galskapens handling som har brakt oss hit til kanten av stupet. Gatene tilhører ikke bare separatistene, sa Alex Ramos, i Societat Civil Catalana, til NTB. Det er et eksempel hvor sterk splittelsen er.

Catalonia er den sterkeste økonomiske regionen i Spania, og mange katalanere mener at de har måttet betale for mye for å få Spania ut av den økonomiske krisen etter 2009. Motstandere av løsrivelse kaller på sin side katalanere en økonomisk elite, som ikke ønsker å dele ressursene med resten av landet.

Uansett vil det ta lang tid før stormen stilner. Konflikten mellom Madrid og Barcelona vil være med å forme hvordan folk ser på seg selv, ikke bare i Catalonia, men også i resten av landet. Når retorikken til lederne blir for sterk, blir det vanskeligere å finne en løsning alle kan leve med.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 5403 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
17 dager siden / 3733 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
18 dager siden / 1304 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1190 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
4 dager siden / 1075 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
14 dager siden / 1025 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
6 dager siden / 950 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere