Vårt Land

Alder: 74
  RSS

Om Vårt

Følgere

Julestjernens budskap

Publisert nesten 3 år siden

Vi er skeptiske til en utvikling der religiøst innhold strykes fordi det ikke «passer» for alle.

Rettighetshaveren til det populære teaterstykket Reisen til julestjernen vil nekte Nationaltheatret å spille stykket dersom ikke det kristne budskapet hentes tilbake. Regine Dyveke Brandt Qvenild, barnebarnet til Sverre Brandt, er ikke fornøyd med at bestefarens stykke er strippet for sentrale kristne referanser i Kjersti Horns regi. Selv om Qvenild har godkjent versjonen som nå spilles på Nationaltheatret, vil hun sette foten ned for framtidige versjoner som ikke gir det kristne budskapet i stykket dets rettmessige plass.

Et av punktene Qvenild reagerer på, er at julesangen «Glade jul» er tatt ut av teaterstykket og erstattet med en ny og evangeliefri versjon av «Stille natt». Også statsstipendiat og teaterviter Anne Helgesen er kritisk til endringene, som hun mener har fjernet all religiøsitet fra stykket. Hun mener blant annet at teateret har tatt bort en av de fineste religiøse visjonene i norsk barnekultur ved å fjerne en scene som viser himmelstigen.

Kanskje er det overraskende for noen at Reisen til julestjernen i utgangspunktet har så tydelige religiøse referanser. I den kjente filmversjonen fra 1976 var det heller ikke noe tydelig religiøst budskap. Men i det originale teaterstykket, som i sin tid reddet teatret ut av en alvorlig økonomisk krise, stod det altså sentralt.

Regissør Kjersti Horn mener selv at det religiøse budskapet ikke er fjernet fra den nye teaterversjonen, ettersom hun oppfatter Brandts budskap som et nestekjærlighetsbudskap. Det har hun forsøkt å gjøre enda tydeligere og viktigere enn hun har opplevd at det har vært før, ifølge intervjuet i Vårt Land.

Horn peker på at nestekjærlighetsbudskapet er et humanistisk budskap man kan kjenne igjen i flere religioner, og at hun har jobbet for at det ikke skal være ekskluderende, men åpent for alle uavhengig av religion, klasse og kjønn.

Vi er enige med Horn i at nestekjærligheten er en sentral kristen verdi, og vi synes forsøket på inkludering er prisverdig i seg selv. Samtidig er vi skeptiske til en utvikling der religiøst innhold strykes fordi det ikke «passer» for alle. Da kan man jo like gjerne fjerne Jesusbarnet fra hele julefeiringen. Reisen til julestjernen blir ikke ekskluderende om Nationaltheatret inkluderer «Glade jul».

Gå til innlegget

Oktober-barnas skjebne

Publisert nesten 3 år siden

Vi må ta innover oss at flere velger å flykte fra norske mottak og leve på gata i europeiske byer, heller enn å vente på retur fra Norge.

Det ligger en rekke forslag i Stortinget som kan endre utlendingsloven. Onsdag sa Sp og Ap at de ikke ville stemme for SVs hasteforslag om å innføre en øyeblikkelig stans i retur av asylsøkere til Afghanistan. Dermed faller forslaget tirsdag.

Det handler om skjebnen til de såkalte oktoberbarna, selv om SVs hasteforslag gjelder afghanere generelt. Saken har engasjert mange denne høsten. Også grasrota i Ap, hvor mange nå er svært skuffet over sitt eget parti. I lang tid har de etterlyst en
avklaring om Ap vil støtte midlertidig returstans
eller ikke. Nå fikk de svaret.

Oktoberbarna er enslige, mindreårige som har bodd på asylmottak mens de venter på behandling av asylsøknadene sine. Rundt 130, flest enslige gutter, fyller eller har fylt 18 år denne høsten, og skal tvangs­returneres. Tidligere i høst fikk Norge og en rekke andre land knallhard kritikk fra Amnesty International for brudd på folkeretten gjennom tvangsretur av afghanere. (Nesten 10.000 er sendt tilbake fra europeiske land i perioden 2015–2016.)

Situasjonen tilspisset seg da Stortinget i fjor vedtok å fjerne «rimelighetsvilkåret» for internflukt. Det betyr at afghanere som kommer fra utrygge områder kan sendes tilbake til en annen provins. Altså risikerer de å bli plassert i områder i hjemlandet de ikke kjenner.

Afghanistan er ikke trygt. Faren for tortur, kidnapping og drap er reell. I fjor ble et av de dødeligste årene for sivile, med 3.500 drepte og 8.000 skadde. Denne dystre virkelighetsbeskrivelsen er ingen uenig i. Men man er uenige om hvordan man behandler de som har flyktet derfra. Arbeiderpartiet vil foreslå en sårbarhetsvurdering av asylsøkere, som har paralleller til rimelighetsvilkåret, som ble fjernet. Det kan muligens samle opposisjonen og liberalisere dagens strenge praksis.

Men fortsatt er situasjonen like ille for de unge, enslige asylsøkerne som sitter i mottak og venter. Mange har ikke nettverk eller ressurser i hjemlandet. For dem går tida nådeløst fort, mens Stortinget
diskuterer. Vi må ta innover oss at flere velger å flykte fra norske mottak og leve på gata i europeiske byer, heller enn å vente på retur fra Norge.

Gå til innlegget

Båsene som ikke passer

Publisert nesten 3 år siden

Vi vil forsøke å bli mer presise. Er det noen som burde greie det, er det Vårt Land.

En viktig del av Vårt Lands prosjekt er å ta religiøse miljøer på alvor, ikke overforenkle, fortegne eller forvrenge deres ståsted eller særpreg. I stedet for å dyrke fordommer vil vi skape nysgjerrighet. I stedet for å terpe på fastlåste standpunkter vil vi overraske. Det tror vi kan få avgjørende betydning i et samfunn der religionen blir mer fragmentert – men også mer synlig.

Det er et ambisiøst prosjekt. Hos noen skaper det forventninger om at den kritiske journalistikken skal opphøre mot miljøer de selv identifiserer seg med. Andre ønsker en tydeligere brodd mot grupper de ikke identifiserer seg med. Og mange ønsker å bli vurdert som seg selv, ikke som gruppe eller segment. – Jeg vil ånde, elske, være og leve i min samtid på en måte som kanskje ikke ellers forbindes med det å være «konservativ», sier samfunnsdebattanten Andreas Masvie i dagens avis.

Et slikt ønske om å framstå som sin egen helt ­spesielle kategori er et typisk trekk i dagens kultur. Like fullt fastslår trendforskerne at vi mer enn før påvirkes av hverandre, særlig av dem vi identifiserer oss med. I religiøse miljøer går gruppetilhørigheten gjerne på tvers av organisasjoner og kirkesamfunn. For en avis som ønsker å ta pulsen på den religiøse utviklingen, gir det noen ganger mening å forsøke å identifisere slike segmenter.

Uttrykket «kristenkonservativ» er en av disse gruppemarkørene. I seg selv er det nøytralt, men måten det er brukt på i ulike sammenhenger kan skape assosiasjoner. Espen Ottosen sier noe tankevekkende når han skjelner mellom «kristenkonservativ»og «konservativ kristen». Etymologisk er begrepene identiske. Men i norske medier har den første varianten særlig blitt brukt om høyreorienterte konservative kristne. Den siste varianten har et mer nøytralt preg.

Vi ønsker ikke å bruke slike betegnelser som ­negative klisjeer. Enda mindre tror vi at vi er feilfrie i våre forsøk på å identifisere ulike miljøer. I virkeligheten er det store forskjeller på såkalte konservative kristne, like mye som uttrykket «liberale kristne» langt fra er dekkende for hele kirkens teologiske venstreside. Det finnes underkategorier som rett nok kan være kompliserte, men som beskriver fenomener og segmenter bedre.

Vi vil forsøke å bli mer presise. Er det noen som burde greie det, er det Vårt Land. Så håper vi leserne bærer over med at vi noen ganger ikke treffer blink.

Gå til innlegget

Ordning som bør skrotes

Publisert nesten 3 år siden

Det trengs ingen nye utredninger for å se at taxfree-ordningen bør skrotes.

«Hvis vi i dag skulle ha funnet opp et system for å finansiere flytrafikken, ville vi aldri ha latt det skje ved hjelp av billig sprit og tobakk.» Ordene tilhører leder i Framtiden i våre hender (FIVH), Anja Bakken Riise. Hun er sitert i Dagsavisen, som skriver om en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse, utarbeidet for nettopp FIVH. Rapporten ser på hvordan dagens taxfree-handel kan avvikles uten at det går på 
bekostning av flytilbudet.

Det finnes ordninger som ikke ville ha blitt foreslått i dag dersom vi skulle bygget opp sivilisasjonen fra bunnen av, men som det likevel kan argumenteres for å videreføre. Monarkiet er en slik ordning. Kirkelig forvaltning av felles gravplasser er et annet eksempel. At «sjøsikkerhet og beredskap langs norskekysten» ivaretas av en frivillig organisasjon i stedet for av det offentlige, er heller ikke helt logisk, men det fungerer.

Taxfree-ordningen derimot – som sørger for at de som har tid og penger til å reise ofte med fly og dermed forurense mer, kan kjøpe billige, helseskadelige produkter som bidrar til store kostnader for fellesskapet – er uforståelig på så mange måter at det er til å grine av. Grunnen til at ordningen fortsatt eksisterer, er at den altså gir folk tilgang til billig alkohol og tobakk, samtidig som inntektene fra salget holder flyprisene nede og bidrar til at ulønnsomme flyruter kan bestå.

Avinor, som driver flyplasser på vegne av staten, hadde i fjor 2,5 milliarder i inntekter fra taxfree-
salget. Dersom ordningen med billig sprit og tobakk til reisende nordmenn avvikles, må pengene hentes inn på andre måter. I år tar Samferdselsdepartementet ut 550 millioner i utbytte fra Avinor, og Samfunnsøkonomisk analyse peker på at denne summen kan reduseres. Analytikerne trekker også frem muligheten for at penger kan gå motsatt vei, altså fra staten til Avinor. Det siste tiltaket, som trolig er det som politikerne vil vegre seg mest for, er å skru opp avgiftene og dermed sørge for økte billettpriser.

Både redusert utbytte til staten og høyere avgifter for de reisende er fornuftige tiltak som bør vurderes. Derimot er det vanskelig å se en god begrunnelse for subsidiering av flytrafikken i form av statlige overføringer til Avinor. Men uansett hvordan politikerne velger å løse dette, trengs det ingen nye utredninger for å se at taxfree-ordningen bør skrotes.

Gå til innlegget

Fare for avsporing

Publisert nesten 3 år siden

Det er et problem at viktige debatter sporer av når viktig kritikk fremsettes på en måte som åpner døra inn til rettssalen.

I tre relativt ferske tilfeller har såkalt kristenkonservative aktører brukt eller truet med å bruke loven i møte kritikk, skrev Vårt Land sist lørdag. Helbredelsesevangelist Svein-Magne Pedersen ville politianmelde KrF-politiker Erik Lunde for å ha ha kalt ham «en bedrager». Jan Hanvold i TV Visjon Norge fikk – ved hjelp av amerikansk opphavsrettslovgivning – stengt en twitterkonto som delte kompromitterende klipp fra TV-kanalen, mens Norge idag-redaktør Finn Jarle Sæle snakker om å saksøke NRK for Brennpunkt-programmet om nevnte Hanvold.

Svein-Magne Pedersen har frivillig pådratt seg oppmerksomhet og må således tåle å bli kritisert, ikke minst når vi tar i betraktning hva slags virksomhet han driver. Han markedsfører «Misjonen Jesus Leger» med historier der det påstås eller impliseres en sammenheng mellom predikantens forbønn og pasientens fysiske helbredelse. Denne sammenhengen er ikke dokumentert og heller ikke dokumenterbar. Det bør sies offentlig – igjen og igjen.

Pedersen har likevel rett i at Erik Lunde gikk over streken: Man kan ikke beskylde en person for bedrageri – et begrep med tydelig, juridisk innhold – dersom vedkommende ikke er dømt. Heller ikke Jan Hanvold er fredløs, selv om han er omstridt. Man kan mene mye om hans teologi og innsamlingsmetoder, men han må utfordres med lovlige midler. Sitatretten er ikke ubegrenset, og åndsverkloven gjelder like mye for Visjon Norge som for andre TV-kanaler eller medier.

Vi er likevel ikke så bekymret for Pedersen og Hanvold, selv om også medievante mennesker har en tålegrense. Det er et større problem at viktige debatter sporer av når viktig kritikk fremsettes på en måte som åpner døra inn til rettssalen. For den som blir kritisert er dette en kjærkommen mulighet til å flytte oppmerksomheten vekk fra legitime spørsmål og over på juss.

Når kritikk oftere møtes med juridiske argumenter, stiller det desto større krav til kritikken. Det er ikke nødvendigvis et problem. Et budskap blir alltid bedre av å saumfares for potensielle avsporingskilder av juridisk og saklig art. Det bidrar til å holde debatten på sporet og at den som kritiseres ikke får muligheten til å plassere seg selv i offerrollen.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
29 dager siden / 2922 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
17 dager siden / 1123 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 859 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
10 dager siden / 623 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
15 dager siden / 587 visninger
Drømmen om tempelet
av
Joav Melchior
rundt 1 måned siden / 526 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
8 dager siden / 473 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere