Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Med hjertet mot hiv

Publisert rundt 2 måneder siden - 71 visninger

En kirke kan ikke bare bruke hodet - hjertet er vel så viktig, også når det skal tenkes.

På lørdag var det verdens aidsdag, og Vårt Land skrev om religiøse aktørers rolle i epidemien som bukter seg gjennom verden. 36,7 millioner mennesker lever med hiv, og nesten like mange har dødd av aids de siste 40 årene.

Forskeren Sally Smith, som ble intervjuet i lørdagsutgaven, mener at religion har bidratt til både stigmatisering og til å avhjelpe den nød sykdommen bringer med seg.

LES OGSÅ: I HIV-arbeidet har noen religiøse aktører reddet liv, mens andre har bidratt til fordømming

Hiv spres ved seksuell kontakt, og sex-arbeidere og homofile er spesielt utsatt. Over store deler av verden tilsier religiøs moral at sex er forbeholdt mann og kvinne i ekteskap. Den fordømmelsen som blir hiv-smittede til del er derfor en konsekvens av en bredere seksualmoral: Den som kun har sex med ektefellen får jo ikke hiv, og dermed har den hiv-smittede seg selv å takke. Løsningen blir for mange religiøse ledere å hamre på en streng seksualmoral, for da vil ikke viruset kunne spre seg.

Det er en logikk i tenkningen. Men en kirke kan ikke bare bruke hodet - hjertet er vel så viktig, også når det skal tenkes. Å avhjelpe den konkrete nød enkeltpersoner, familier og samfunn befinner seg i, må stå sentralt for enhver diakonal kirke. Den diakonale holdningen må også løftes opp på samfunnsplan, slik at kirkeledere bruker sin makt til å påvirke myndighetene for å vedta en forebyggende og avhjelpende.

Smith forteller at mye av den tidlige responsen til trossamfunnene var basert på nestekjærlighet og nåde. Hennes oppfordring til religiøse ledere er å «støtte og presse fram politikk og praksis som beskytter og respekterer menneskerettigheter (...) og hjelper med å utvide hiv-tjenester.»

Smith hevder at den logikken som legger skylden på de smittede, kan føre til kriminalisering og i neste omgang vold mot utsatte grupper. Fordømmelsen bidrar dermed ikke først og fremst til å avgrense seksuell utfoldelse, men har større og langt mer vidtrekkende negative konsekvenser. Dermed er fordømmelsen direkte skadelig.

LES OGSÅ: Teologiens 'mor Afrika'

Da disiplene spurte hvorfor den blinde ved Siloa-dammen var blind - hadde han selv eller foreldrene hans syndet? - avviste Jesus spørsmålet og helbredet heller mannen. Et eksempel til etterfølgelse.

Gå til innlegget

Kristent flykutt

Publisert rundt 2 måneder siden - 400 visninger

Flykuttet til kristenleiarane minner oss om at kristen etikk også inneber ansvaret vårt for miljøet.

Dei svenske kristenleiarane Peter Halldorf og Magnus Malm gir eit tydeleg og kraftfullt signal når dei heretter avstår frå flyreiser. Bakgrunnen for avgjerda er at dei ikkje lenger kan «utsette det øyeblikket der vi tar klimaforandringene på alvor». På debattsidene våre i går forklarte dei også sine bibelske motiveringar for flykuttet.

LES OGSÅ: Svenske kristenledere skal slutte å fly for å redde klimaet

Vi har stor sans for viljen Halldorf og Malm har til gå i ei anna retning enn storsamfunnet. Talet på flyreiser har eksplodert dei seinare tiåra. Svært mange av oss reiser med fly fleire gonger årleg. Om vi er ærlege med oss sjølve, er det kanskje fleire som veit at ikkje alle flyreisene våre er hundre prosent nødvendige.

Samtidig er det ein viss fare i å grunngi ei avgjerd om flykutt bibelsk, slik Halldorf og Malm gjer. Sjølv om dei svenske kristenleiarane er nøye med å påpeike at det ikkje ønskjer på påføre dei som flyg skuldkjensle, er det nærliggande at ein del kristne vil kjenne på nettopp denne kjensla. Dersom dei då ikkje stiller opp bibelske motargument for kvifor det likevel må vere greitt å flyge.

Ingen av delane er spesielt fruktbare. For mange av oss er den eventuelle skuldkjensla definitivt på sin plass, og kan forhåpentleg føre til at vi revurderer flyforbruket vårt. For andre, i eit langstrakt land som Noreg, ville det skape store problem for distriktsbusetting og familiesamvær om ein konsekvent skulle avstå frå flyreiser. Ein treng ikkje argumentere bibelsk for å sjå at det er eit gode både med spreidd busetnad og familie.

Dersom vi held desse faktorane utanfor, at det finst ein god del menneske her i landet som faktisk er avhengige av å fly, skal vi likevel ikkje kimse av Halldorfs og Malms avgjerd. Flykuttet til kristenleiarane minner oss om at kristen etikk også inneber ansvaret vårt for miljøet. Forvaltaransvaret er tydeleg frå skapingssogene på Bibelens første sider til apostelen Paulus' ord: «For i han vart alt skapt, i himmelen og på jorda, det synlege og det usynlege ...»

LES OGSÅ: Nå slutter vi å fly

Det er difor positivt om flest mogleg av oss maktar å redusere talet på flyreiser. Vi skal ikkje skamme oss om vi av ulike omstende er nøydde til å fly. Men vi skal glede oss med alle som klarer å la vere.

Gå til innlegget

Hvem er de voksne?

Publisert rundt 2 måneder siden - 161 visninger

Bare streik, dere unge! Kanskje det kan lære de voksne noe om den bærekraften de har satt på pensumet deres.

15 år gamle Greta Thunbergs skolestreik i Sverige skapte nyheter over hele verden i høst. Hver fredag i forkant av valget, sto pulten hennes tom – Thunberg satt i stedet foran Riksdagen med plakaten «Skolestrejk för klimatet».

Thunberg sier hun vil fortsette streiken til svensk politikk er i overensstemmelse med Paris-målene. Nå har australsk skoleungdom latt seg inspirere. I dag streiker skoleungdom over hele Australia, blant annet mot landets karbonbaserte energipolitikk, under fanen School Strike 4 Climate Action.

LES OGSÅ: Australias statsminister unnskyldte overgrep fra kirken menn

Statsminister Scott Morrison er ikke imponert. På mandag ble han i parlamentet utfordret på hva han syntes om den planlagte aksjonen. Morrisons svar at regjeringen tok klimaendringene på alvor, men at dette var ivaretatt gjennom politiske tiltak. «Barn skal gå på skolen», sa Morrison. «Vi støtter ikke at skoler forvandles til parlamenter» – «vi ønsker mer læring og mindre aktivisme i skolen», avsluttet statsministeren.

I grunnen er det fint at landets øverste leder er imot streiken. Det ville bare vært hyklerisk om den som var ansvarlig for politikken det streikes mot, tok streikerne i forsvar.

Skolen er arenaen hvor vi oppdrar barna til å bli myndige borgere. I de nye læreplanene som utarbeides i Norge om dagen, er det vedtatt at alle fag skal ha disse overordnede temaene: folkehelse og livsmestring, demokrati, medborgerskap og bærekraftig utvikling. Det kan argumenteres for at australiernes elevstreik faktisk treffer på alle punkter.

Å være voksen er å bruke sine livserfaringer til å gjøre kloke valg. Det er å velge bort umiddelbar behovstilfredsstillelse, fordi man ser øyeblikket i et langsiktig perspektiv. Å være voksen er å ha forbilledlig dømmekraft. Derfor er det fascinerende å se denne saken utspille seg: De myndige tenåringene med armene i kors, i kontrast til den ampre, lett nervøse stemningen blant de gråhårede i parlamentet. Så hvem er de voksne i denne saken?

LES OGSÅ: Hvordan unge tenker

Natur og Ungdom har tidligere oppfordret til liknende streikeaksjoner i Norge. Vi støtter dette. Bare streik, dere unge! Kanskje dere på den måten kan lære voksne noe om den bærekraften de har satt på pensumet deres.

Gå til innlegget

Kritisk tid

Publisert rundt 2 måneder siden - 225 visninger

Barna risikerer å bli drept når de egentlig skal leke, lære matte og naturfag.

De siste månedene har Taliban stått bak angrep hver eneste dag over hele Afghanistan. Militære og sikkerhetsstyrkene har lidd rekordhøye tap. Situasjonen i landet virker håpløs.

LES OGSÅ: Kalifatet falt, men IS lever

Barn og unge slipper ikke unna volden, og det har ført til at færre går på skole. De risikerer å bli drept når de egentlig skal leke, lære matte, naturfag og bare få være barn. I løpet av årets fem første måneder har det vært hele 870 angrep mot afghanske skoler. Det er det høyeste tallet siden 2011.

På FN-konferansen som pågår i Sveits i går og i dag, håper landets ledere på økonomisk og ­politisk hjelp for å bekjempe Taliban. Det haster, for i tillegg har landet en av verdens største flyktningkriser. 300.000 mennesker har så langt i år blitt tvunget på flukt på grunn av kamphandlinger, ifølge en fersk FN-rapport.

Samtidig får færre opphold i europeiske land og nabolandene, selv om FN i fjor omklassifiserte ­Afghanistan fra «post-konflikt» til «aktiv konflikt». Syv av ti flyktninger som har returnert, sier de er tvunget til å flykte internt i landet igjen.

Nato har vært involvert i krig i 17 år i Afghani-stan. Allerede i 2016 slo Godal-utvalget fast at Norge hadde mislyktes med et av hovedmålene: Å få bygget opp en stabil og demokratisk afghansk stat gjennom langsiktig bistand og fredsdiplomati.

Nedkjempelsen av Taliban har ikke skjedd. De fleste land erkjenner at det ikke finnes en militær løsning. Eksperter sier at Taliban knapt har vært sterkere siden de mistet makten i landet i 2001.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, som nettopp besøkte Afghanistan sier at varig fred må handle om å bygge en «velfungerende statsstrukturer og økonomisk utvikling».

LES OGSÅ: Våpenhvile under id-feiring gir håp om fred i Afghanistan

Det er det ikke vanskelig å være enig i. Men nå ser det ut som veien er svært lang for å nå det målet. Likevel er det viktig å ikke gi opp. Der et land ikke kan garantere en grunnleggende sikkerhet for befolkningen, er sjansen for en varig fred liten.

Gå til innlegget

Farlig lek med saksen

Publisert rundt 2 måneder siden - 107 visninger

CRISPR-teknologien kan romme bivirkninger vi ikke overskuer.

Mandag morgen slo nyheten ned som en bombe i forskningsmiljøer over hele verden: Den kinesiske forskeren He Jiankui kunngjorde på en Youtube-video at tvillingjentene Lulu og Nana er blitt født, etter å ha blitt utsatt for genredigeringsmetoden CRISPR.

LES OGSÅ: Er første CRISPR-baby født?

Jiankuis påstander er foreløpig ikke bekreftet av uavhengige kilder, så vi kan ikke vite med visshet om forskningseksperimentet faktisk er gjennomført. I 2015 ble det kjent at kinesiske forskere var først ute med å genmanipulere menneskelige embryoer. Det skapte sterke reaksjoner internasjonalt, men kort tid etter begynte andre land, deriblant USA, med det samme. Nå kan det altså se ut til at kinesiske forskere har tatt steget helt ut.

CRISPR-teknologien gjør at vi kan «redigere» gener uten å ødelegge genomet. I sin teknologi-spalte på fredag, kalte Dag Hareide CRISPR for en «gen-saks». På sitt beste kan derfor CRISPR-teknologien gjøre det mulig for mennesker med arvelig belastede sykdommer å få barn som slipper å bære disse lastene videre.

Likevel er det mange gode innvendinger mot denne­ teknologien, som Morten ­Magelssen nevner i dagens avis: For det første er teknologien­ ennå svært usikker: Det kan oppstå bivirkninger vi ikke overskuer. For det andre er det uvisst hvor mange ­embryoer det har vært eksperimentert med for å komme fram til dette resultatet. Dette er problematisk.

Det tredje argumentet går på hvorvidt genterapien skal være behandling av reelle sykdommer, eller forbedring av menneskelige egenskaper. Dette er et viktig punkt i bioetiske debatter, og det aktuelle kinesiske tilfellet er et godt eksempel: Barna fikk «klippet inn» en resistens mot HIV. Det er slett ikke sikkert at dette kan defineres som helbredelse, da det handler om forebygging, og ikke kurering av sykdom.

LES OGSÅ: Vil bruke dyr for å dyrke menneskeorganer

Vi forventer at norske forskningsmiljøer og Bioteknologirådet oppfordrer til varsomhet. Selv om intensjonene kan være gode, kan konsekvensene bli fatale. Etikken må holde følge med teknologien – hvis ikke kan leken med saksen bli farlig.

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82733 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44695 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35589 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
9 måneder siden / 28935 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22890 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22514 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22370 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20420 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19465 visninger

Lesetips

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
36 minutter siden / 14 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
36 minutter siden / 14 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 2 timer siden / 42 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 2 timer siden / 25 visninger
Jeg melder meg ut av KrF
av
Lars Sørumshagen
rundt 6 timer siden / 254 visninger
Sett fra grasrota
av
Arna Østnor
rundt 7 timer siden / 119 visninger
Hamskifte for norsk landbruk?
av
Trond Klaape
rundt 7 timer siden / 195 visninger
Svar til innlegg fra Karl Øyvind Jordell
av
Ole Inge Bekkelund
rundt 7 timer siden / 47 visninger
Skader KrF, ikke Frp!
av
Ola Ødegaard
rundt 7 timer siden / 83 visninger
Les flere

Siste innlegg

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
36 minutter siden / 14 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
36 minutter siden / 14 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 2 timer siden / 42 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 2 timer siden / 25 visninger
Nå treng KrF samling
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 5 timer siden / 62 visninger
Hvorfor feilet Hareide?
av
Lars Kolbeinstveit
rundt 6 timer siden / 457 visninger
Les flere