Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Flammenes terror

Publisert rundt 2 måneder siden - 417 visninger

Å se døden i hvitøyet er noe annet enn å bytte strømleverandør.

DEN AMERIKANSKE FORFATTEREN David Foster Wallace, som tok livet av seg i 2008, skrev dette om selvmord: «Den som forsøker å ta livet sitt, gjør det ikke ut fra en slags beregning der livet går i underskudd fordi det inneholder mer lidelse enn glede. Og definitivt ikke fordi døden melder seg som et mer fristende alternativ. Den som tar livet sitt gjør det på samme måte som en som er fanget i toppen av et brennende tårn: It’s not desiring the fall; it’s the terror of the flames.»

Det handler ikke om fallet; det handler om flammene.


Den siste måneden har det pågått et ordskifte om eutanasi eller aktiv dødshjelp på Vårt Lands debattsider. Frontene og argumentene er etter hvert velkjente: «selvbestemmelse», «skråplaneffekt», «uutholdelig lidelse», «beslutningskompetanse», «Oregon-modellen», «diagnosekategori», «Benelux-landene», «utsikt til forbedring», «behandlingsbegrensning», «lindrende sedering», «menneskeverd». Ordene fyker vegg-i-mellom, i en etter hvert ritualisert debatt som gjentar seg selv med jevne mellomrom.


I denne kryssilden er lett å miste det mest vesentlige av syne. Hvorfor er det noen ikke ønsker å leve lenger? Hva er det som driver den enkeltes dødsønske, og hvordan formes dette ønsket i samspill med omgivelsene?


Samtalen om dødshjelp er etter hvert godt belyst og mer til, men på akkurat dette feltet er den påfallende vag. Hva slags menneskesyn er det den legger til grunn? Dette er vår felles unnlatelsessynd. Vi har forsømt den delen av samtalen vi burde startet med.


Sikkert er det at den kalkulerende aktøren som holder regnskap over livet sitt og rolig regner seg frem til at nok får være nok, er en fantasiskapning. Å se døden i hvitøyet er noe annet enn å bytte strømleverandør. Homo economicus hører hjemme i økonomenes modeller – ikke i en opplyst eutanasidebatt. Her bør det nyttemaksimerende individet forvises, først som sist, før det kontaminerer samtalen ytterligere.


Som David Foster Wallace minner om: Det handler ikke om fallet, men om flammene. Døden er ikke så mye en tilflukt som en flukt fra. It’s the terror of the flames.

Gå til innlegget

Trumps Nafta

Publisert rundt 2 måneder siden - 105 visninger

Her har Trump altså interessant nok vært mer lydhør for fagbevegelsen enn kapitalistene.

«Den verste handelsavtalen i historien», sa Donald Trump i valgkampen om handelsavtalen Nafta mellom USA, Mexico og Canada. Avtalen har gjort det mulig med tilnærmet tollfrihet for varer mellom disse tre landene, som har en svært integrert økonomi.

Mandag telefonerte Trump i all offentlighet til Mexicos president Enrique Peña Nieto og øste lovord over en mann han tidligere har kritisert i harde ordelag. Samtidig kunngjorde han at de to har endret avtalen til en tosidig avtale mellom Mexico og USA, og at den nå er blitt mye bedre.

LES OGSÅ: Sannhet i bevegelse

Dette er typisk Trump: Fra harde utspill til hjertelig enighet og store ord om historiske gjennombrudd – som ved nøyere ettersyn viser seg å være små endringer. Den viktigste endringen i forhold til den eksisterende avtalen, er at amerikansk bilindustri heretter må produsere mer i USA og ikke minst av arbeidere med høyere lønn.

Kritikken mot Nafta, ikke minst fra amerikansk fagbevegelse, har vært at bilindustrien flytter jobbene fra USA til lavkostlandet Mexico. Bilindustrien på sin side har vært opptatt av at amerikanske biler ikke skal bli for dyre. Her har Trump altså interessant nok vært mer lydhør for fagbevegelsen enn kapitalistene.

Trump er altså ikke så fiendtlig mot frihandel som hans utspill har gitt inntrykk av. Det han er opptatt av, er å bruke USAs økonomiske styrke til å presse gjennom større fordeler for USA. Derfor vil han ikke ha store internasjonale avtaler, men tosidige avtaler der USA kan presse hardere. Det kan ha betydning for den pågående handelskrigen med Kina. Men det er dårlig nytt for små land som Norge.

LES OGSÅ: Romfarts-predikanten

USA og Mexico skal nå forhandle med Canada. Kongressen har bare gitt presidenten fullmakt til å reforhandle avtalen mellom tre land. Derfor er det ikke nok å bli enig med Mexico. Typisk nok legger Trump nå press på Canada og truer med økt toll om det ikke blir enighet.

Trumps metode er å skape seg politiske seire ved å gå hardt ut, skape en krise, og så framstå som den som løser krisen og får det som han vil – selv om de reelle endringene ikke er så store. Det kan være nyttig å merke seg.

Trykket i Vårt Land 29. august 2018.

Gå til innlegget

Snevre rammer

Publisert rundt 2 måneder siden - 377 visninger

En tid med bare Lego er bedre enn en tid med jente- og gutte-Lego.

Ser man bort fra innvandring og islam, er det få debatter som vekker så sterke følelser som kjønn. Antakelig skyldes det at spørsmål om kjønn griper inn i det aller innerste av vår identitet.

I akademia har kjønnsforskningen problematisert kategoriene mann/kvinne i mange tiår. Kritikken går blant annet ut på at vi tenker ut fra såkalte «dikotomier», altså todelinger, mens virkeligheten er mer nyansert. Det holder ikke å snakke kun om mann og kvinne, for da sier vi samtidig at det bare finnes to kjønnsidentiteter. Det gir ikke plass til dem som ikke identifiserer seg som verken mann eller kvinne, lyder disse synspunktene.

LES OGSÅ: 'Flytende kjønnsidentitet oftere tema i skolen'

Kjønnsforskningen har fått mye kritikk, ikke minst i kjølvannet av Hjernevask-debatten i 2010. Noe av kritikken har vært fortjent, men mye har vært urimelig karikering av det som egentlig er viktige bidrag til å kritisere våre etablerte forestillinger.

I Vårt Land på lørdag kunne man lese at «flytende kjønnsidentitet» oftere var tema på skolen. Årlig henvises 100–120 personer til Rikshospitalet for «kjønnsinkongruens», som innebærer at man føler seg som et annet kjønn enn det man har fått utdelt. Noen av disse får hormonell behandling. Vi mener man skal være svært varsomme med å igangsette hormonell, irreversibel behandling på unge.

Kjønnsforsker Elisabeth Lund Engebretsen uttalte i saken at forståelsen av hva som er å være gutt og jente, har blitt snevret inn siden 70-tallet. Og noen unge i dag kan trolig kjenne frustrasjon over ikke å kjenne seg igjen i disse kategoriene. Dette gir mening. Om vi som samfunn ikke klarer å skape romsligere definisjoner av hva som kan være «guttete» og «jentete», kan vi heller ikke forvente annet enn at flere blir frustrert over å ikke være «nok» gutt eller jente.

LES OGSÅ: KFUK-KFUM: Liberalisme på ville veier

Alt var ikke bedre før. Men om man oppsøker en hvilken som helst lekebutikk, og ser hvordan den rosa avdelingen oppdrar jenter til å være passive foran speilet, mens den blå-grønne gutteavdelingen inviterer til tjo og hei og full fres – da er det sannelig på sin plass å si at noe faktisk var bedre før. En tid med bare Lego er bedre enn en tid med jente- og gutte-Lego. Her nytter det ikke å skylde på hva som er «naturlig».

Trykket i Vårt Land 28. august 2018.

Gå til innlegget

Mobbing i skulen

Publisert rundt 2 måneder siden - 78 visninger

I fylke etter fylke viser tala det same, som på godt norsk kan omsettast til «ikkje bestått».

I fjor blei norske skular pålagt aktivitetsplikt mot mobbing. Det står no nedfelt i opplæringslova at skulane er pliktige til å legge tiltaksplanar mot mobbing, og at foreldra til elevane har innsynsrett i desse planane. Dersom tiltaka ikkje førar fram, har elevane rett til å klage til Fylkesmannen.

Rundt 1.400 nytta seg av denne retten sist skuleår. Litt over halvparten av sakene er blitt vurderte, og resultatet er forstemmande. NTB meldte før helga at fire av fem av dei skulane som blei klaga inn og vurderte, ikkje hadde gjort nok mot mobbing.

LES OGSÅ: Skulen sviktar mobbeoffer

I fylke etter fylke viser tala det same, som på godt norsk kan omsettast til «ikkje bestått». I Telemark var det regelbrot i heile 100 prosent av sakene. Full pott, med andre ord, men ikkje noko telemarksskulane kan vere stolte av. Berre i Troms var det regelbrot i rundt halvparten av sakene, elles ligg tala høgare.

Det er no ei veke sidan skulestart, og rundt ikring i landet finst ei rekke med elevar som gruar seg til resten av skuleåret. Dette veit vi av di skulane heilt tydeleg ikkje klarer å komme mobbinga til livs. Tiltaka mot det som risikerer å prege nettopp ditt barn negativt for resten av livet, er ikkje gode nok.

Norske skular har rett nok lenge jobba mot mobbing og for positive læringsmiljø. Mange stader er det lagt ned eit langvarig og fruktbart arbeid som har losa mangt eit sårbart barn gjennom potensielt utrygge farvatn. Lærarar flest har falkeblikk i klasserommet og i skulegarden, og dei er flinke til å skape inkluderande klassemiljø.

LES OGSÅ: 'Flytende kjønnsidentiteter oftere tema i skolen'

Likevel ser vi altså så dystre tal: Fire av fem skular gjer ikkje nok. Det er nedslåande for både lærarar, foreldre og elevane sjølve. Kanskje bør Fylkesmannen vurdere å senke terskelen for bruk av tvangsmulkt, som berre Hamar kommune fekk i fjor.

I haust kjem det fylkesvise mobbeombod over heile landet for barn og elevar i barnehagen og grunnskulen. Vi håper mobbeomboda raskt kan komme i gang med førebyggande arbeid, for behovet er stort. Regjeringa bør i tillegg bruke pengar på kompetanseheving for lærarar og rektorar. I kampen mot mobbing i skulen er ingen utlærte.

Trykket i Vårt Land 27. august 2018.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
Allmektig Gud?
14 minutter siden / 9434 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Allmektig Gud?
24 minutter siden / 9434 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
25 minutter siden / 21215 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Kristen politikk i et sekularisert demokrati
35 minutter siden / 507 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Bin Salmans sanne ansikt
rundt 2 timer siden / 85 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 2 timer siden / 9434 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 2 timer siden / 9434 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Satire, ikkje religion
rundt 3 timer siden / 593 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 10 timer siden / 9434 visninger
Floris Groesz kommenterte på
Satire, og religion
rundt 11 timer siden / 690 visninger
Odd Tarberg kommenterte på
Jesus, Ivar Aasen og sosialisme
rundt 11 timer siden / 495 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Regjeringen mangler mot og politisk vilje
rundt 11 timer siden / 375 visninger
Les flere