Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Godhet uten baktanke

Publisert 2 måneder siden

Denne uken arrangerer menigheter en ­rekke ­steder i landet «godhetsuker», som innebærer at menigheten arrangerer dugnader til glede for ­lokalmiljøet. Oppgavene kan være vasking, maling, hagestell og svært mye annet.

Den karismatiske Normisjons-forsamlingen IMI-kirken startet med denne typen aksjoner for mer enn ti år siden. Den gangen vakte det oppsikt at de blant annet ga kollekten – 30.000 kroner – til ­muslimske menigheter. Senere startet de organisasjonen Godhet Norge, noe som har ført til at godhetsaksjonene har spredt seg til omtrent 40 steder over hele landet. I tillegg kommer flere lignende initiativ, blant annet i Pinsebevegelsen.

Pinsepastor Egil Svartdahl uttaler i sakens anledning at han ser antydning til en holdningsendring i Pinsebevegelsen. Gode gjerninger har gått fra å være et redskap i evangeliseringens tjeneste – til noe flere kristne gjør uten at det er motivert av en form for evangeliseringstanke.

Dette er i tråd med en bevisstgjøring som også har gjort seg gjeldende i norske misjons­organisasjoner utenlands. Mens man i en årrekke kunne drive ­bistands- og hjelpearbeid som en del av evangeliseringen, ble man senere langt mer bevisst på å skille disse arbeidsfeltene fra hverandre. Diakoniens egenverdi er løftet tydeligere fram i organisasjonenes ideologiske begrunnelse, noe som gjør organisasjonene til attraktive samarbeidspartnere for myndigheter og hjelpeaktører som forsøker å holde seg nøytrale i livssynsspørsmål.

Norske menigheters diakonale arbeid ­begrenser seg langt ifra til det som gjøres under spesielle aksjoner. Tvert imot er dette en del av den daglige virksomheten til menigheter og trossamfunn over hele landet. Dette er verdt å tenke over for dem som opplever det som problematisk at offentlige myndigheter fordeler skattekroner til trossamfunn. Mange lokalsamfunn ville vært fattige uten kristnes ønske om å ligne mer på Jesus.

Så er det selvsagt en bieffekt at en menighets eller organisasjons omdømme kommer styrket ut av en slik innsats. Hver gang en menighet eller organisasjon omtales i lite flatterende ordelag i media, vet tusener på tusener av nordmenn at bildet er mer nyansert. Fordi de kjenner virkeligheten fra sin egen lokale sammenheng.

Gå til innlegget

Metodistenes dilemma

Publisert 2 måneder siden

En splittelse kan få svært uheldige konsekvenser.

– Også i Norge vil noen gå, uansett utfall, sa Hilde Marie Movafagh, rektor ved Metodistkirkens teologiske seminar på MF Vitenskapelig høyskole til Vårt Land i februar. Det var i forkant av at generalkonferansen i United Methodist Church (UMC) skulle stemme over spørsmålet om likekjønnet vigsel.

De såkalte progressive tapte, og et forslag om å bevare formuleringer som fastslo at homofilt samliv er «uforenelig med kristen lære» fikk flertall. Nå vil saken etter alt å dømme komme på bordet under årskonferansen til Metodistkirken i Norge i juni. Den progressive fløyen foreslår å åpne for likekjønnet vigsel og full integrering av LHBTQ+-grupper «på alle nivå og alle tjenester i kirken». En mindre, men like fullt tydelig, konservativ fløy ønsker på sin side at norske metodister skal bekrefte sin lojalitet til vedtaket fra den internasjonale generalkonferansen.

Dersom kirkens årskonferanse fatter et vedtak som er i konflikt med vedtaket i den internasjonale moderorganisasjonen, kan norske metodister bli nødt til å melde seg ut av UMC. Det kan i så fall føre til en full splittelse, også i Metodistkirken i Norge.

Utfordringen for kirkesamfunnet er selvsagt tilhørigheten til en internasjonal kirkefamilie. Man må forholde seg lojalt til internasjonale vedtak eller pakke og dra, slik er reglene. Dermed har man langt færre muligheter til å sette seg ned og finne kompromiss og løsninger.

Situasjonen stiller store krav til biskop Christian Alsted og hans to tilsynsmenn i Norge. En splittelse kan få svært uheldige konsekvenser. I Norge er Metodistkirken forholdsvis liten, men ambisjonene er store. Kanskje tenker man at det er lettere å arbeide mot konkrete mål hvis man skiller lag og fortsetter hver for seg med dem man er enig med. Dessverre viser erfaringene som oftest det motsatte.

Vi mener begge sider i denne striden må spørre seg om hva som til syvende og sist er Metodistkirkens kall i Norge. Hvorfor ønsker Gud denne kirkens tilstedeværelse i dette landet, og hvordan påvirker de ulike vedtaksalternativene dette oppdraget? Vi er klar over at spørsmålet om likekjønnet vigsel for begge parter handler om troskap mot tro og samvittighet, men det finnes faktisk noe som er enda større og viktigere. Det tror vi de fleste metodister er enige om.

Gå til innlegget

Bli i kirken, Märtha Louise!

Publisert 2 måneder siden

Prinsesse Märtha Louise trenger Kristus, og hun trenger kirken. Like mye som alle vi andre gjør.

Misjonssambandets informasjonsleder Espen Ottosen går vel langt når han uttaler at «det vil være konsekvent» av prinsesse Märtha Louise å melde seg ut av Den norske kirke. Årsaken er at hun «står for en nyreligiøs tro, men signaliserer samtidig at hun vil være en del av Den norske kirke». 

Det mener Ottosen er umulig fordi prinsessen har en plass i den kongelige arvefølgen. Grunnloven fastslår som kjent at Kongen skal «bekjenne seg til den evangelisk lutherske religion». – Prinsessen har ikke en kristen bekjennelse», fastslår Ottosen.

Informasjonslederen har helt rett i at mye av det religiøse engasjementet til prinsessen ikke er en del av den kristne tro. Han har rett i at noe av det er direkte i strid med den kristne tro. Og han har rett i at arrangementet Prinsessen og sjamanen i Petrikirken er problematisk. Årsaken skal vi komme tilbake til nedenfor.

Men så lenge Kongehuset ikke har noen seremoniell eller formell rolle i Den norske kirke, er dette et dårlig argument for at prinsessen burde melde seg ut. Tvert imot: Kirken er et sted for mennesker som trår feil. De alvorligste feilene kalles synder. Det er noe Ottosen gjør hver eneste dag. Andre feil handler om at vi forstår stykkevis. Vi mener feil, tenker feil, noen av oss er fullstendig på bærtur til tider. Kristus døde for oss også.

Derfor finnes det bare ett kriterium for å være en del av den kristne kirke: Troen på Kristus, som døde og sto opp igjen for oss. Dersom prinsesse Märtha Louise bekjenner denne troen, vil vi på det sterkeste oppfordre henne til å bli i kirken. Hun trenger Kristus, og hun trenger kirken. Like mye som alle vi andre gjør.

En helt annen sak er arrangementet Prinsessen og sjamanen. Her har Den norske kirke rotet det til for seg selv ved å være inkonsekvent. Hadde dette vært et reelt dialog-arrangement hadde det vært innenfor kirkens oppdrag. Leier man derimot kirken ut på et rent kommersielt grunnlag, uten restriksjoner, da får man gjøre det, og stå for det, selv om det eventuelt strider mot kirkens ståsted. 

Dette er ingen av delene. Etter alt å dømme har man forsøkt å dempe inntrykket av nyåndelighet ved å la dialogprest Silje Trym Mathiassen innlede. Resultatet er en utbredt følelse av at Den norske kirke lar seg bruke. Det burde biskop Anne Lise Ådnøy hatt dømmekraft nok til å stanse.

LES OGSÅ: TF-professor frykter mye show og lite dialog

Gå til innlegget

Kristne som lar seg bruke

Publisert 2 måneder siden

Det er en svært ubehagelig tanke at kristne mennesker faktisk kan la seg bruke til å trekke samfunnet i en ukristelig retning.

Dersom du for ti år siden spurte folk flest i Norge hva de forbinder med ordet «evangelikal», ville de færreste kunne gi et svar. I dag vil langt flere kunne svare at de har hørt ordet i forbindelse med Donald Trump, og assosierer det med fremmedfrykt, egoisme og hevnretorikk.

På mange måter gir dette et helt feil bilde av evangelikale kristne. Riktig nok har deler av den evangelikale kristenheten i USA hatt en radikal utvikling, som ble forsterket fra midten av 1980-tallet gjennom splittende uttalelser fra TV-personligheter som Pat Robertson og hans Christian Coalition. 

LES OGSÅ: «Trump er den minst religiøse presidenten noensinne»

Men evangelikal kristendom er langt mer enn dette, mange evangelikale er samfunnsengasjerte mennesker som arbeider for bærekraft, fred og forsoning.

I helgen hadde vi et portrettintervju med den 26 år gamle sjefen for bærekraft i Storebrand, Marcus Bruns. Han er oppvokst i den karismatiske IMI-kirken i Stavanger, og tilhører pinsemenigheten Filadelfia i Oslo. Med andre ord tilhører han den norske grenen av den såkalte evangelikale kristenheten.

«Jeg vet ikke helt om man kan tro på Gud uten å bry seg om folk eller verden rundt seg», sa Bruns. De ordene gjør ham faktisk til en mer typisk representant for evangelikale kristne enn Donald Trump

Det er like fullt et faktum at mange evangelikale kristne har hjertesaker som er viktigere enn andre saker. Abort er en av dem, Israel en annen, tradisjonelle familieverdier en tredje. Dette har strategene bak Donald Trump forstått. I gårsdagens Vårt Land fortalte en av dem – den tidligere Breitbart-redaktøren Steve Bannon, om hvordan han anbefalte Trump om å «gi dem varene». Resultatet ble at de sørget for at den – for svært mange kristne – uspiselige Trump kom til makten i USA.

Det er svært ubehagelig å tenke på at kristne mennesker faktisk kan la seg bruke til å trekke samfunnet i en destruktiv, og etter vår formening svært ukristelig retning. Vi sier ikke at kristne skal slutte å kjempe for menneskeverdet, slutte å støtte Israel eller oppgi sine tradisjonelle familieverdier. 

Derimot er det svært viktig å vurdere om det helhetlige budskapet – for ikke å si retorikken – til enkelte politiske bevegelser er i samsvar med kristne verdier. Om så ikke er tilfellet, må kristne sette foten ned og gi et tydelig budskap: Våre stemmer kan ikke kjøpes.

LES OGSÅ: Steve Bannon kom til sine egne

Gå til innlegget

Taper-gutta

Publisert 3 måneder siden

NRK Brennpunkts dokumentar «Kjønnskampen» bør få konsekvenser for hvordan vi ser på likestilling i Norge. Vi kan starte med å vurdere sider ved likestillingsloven.

Har likestillingen i Norge gått for langt? Nei, det har den ikke. Det er likevel viktig å anerkjenne at enkelte deler av likestillingspolitikken slår feil ut. Vi har i flere år sett av at gutter og menn kommer veldig dårlig ut på noen områder. Langt flere gutter og menn tar sitt eget liv, og menn er overrepresentert i statistikker for vold, lovbrudd og rusmisbruk. Vi vet også at langt flere gutter enn jenter faller ut av skolesystemet.

I februar la Stoltenberg-utvalget fram en omfattende og grundig rapport om kjønnsforskjeller i skolen. Tross oppsiktsvekkende funn stilnet debatten om gutters uheldige situasjon i norsk skole raskt. Brennpunkts dokumentar tar nå opp temaet igjen.

Det er forstemmende å se hvordan gutter i norsk skole blir straffa for kjønnet sitt. Gutter får dårligere karakterer enn jenter når læreren kjenner deres identitet. Ved anonyme prøver gjør de det like bra. Professor Thomas Nordahl har forsket på gutter i skolen i 20 år og sier det ­enkelt til NRK: «Det vi ser ­tyder på at gutter diskrimineres i ­skolen i dag.»

Karakterer i skolen har stor betydning for veien videre i livet. Når vi lenge har visst at «prestisjestudier» domineres av unge kvinner, samtidig som de får fordeler av kjønnspoeng ved mange studier, må systemet vurderes. Derfor bør vi se nærmere på ­likestillingsloven og ta større høyde for at også gutter diskrimineres i dagens Norge.

Hvor mange mannlige psykologer tåler vi å gå glipp av før vi gjør noe? Hvorfor gjør ikke foreldre opprør mot et skolesystem som – svart på hvitt – gjør at flere unge gutter unødvendig blir skoletapere?

Linda Hofstad Helleland, Solberg-regjeringens forrige likestillingsminister, avviste i flere måneder å stille opp i NRKs grundige dokumentar. Hun stilte heller ikke opp til debatter om temaet. Vår nye likestillingsminister, Trine Skei Grande, tør ta debatten, men vil ikke vurdere likestillingsloven fordi ingen diskuterer den. Vi får håpe debatten tar fyr etter Brennpunkts dokumentar.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
28 dager siden / 8510 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
29 dager siden / 6425 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
23 dager siden / 3396 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 2852 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
18 dager siden / 2691 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
26 dager siden / 2191 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 2016 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
12 dager siden / 1775 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
1 dag siden / 1741 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
16 dager siden / 1736 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere