Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Det keiserens er

Publisert 3 måneder siden - 158 visninger

Toregimentslæren tilsier at Gud virker gjennom to regimenter, det verdslige og det åndelige.

«Forkynnelse skjer ikke i et politisk tomrom», uttalte prost og 68-er Gunnar Thelin til Vårt Land på lørdag. Thelin siktet til at det kirkelige budskapet ikke kan være politisk nøytralt.

På ett nivå er det lett å være enig med Thelin. Ikke bare er politisk nøytralitet en illusjon – det er godt kjent at den som tier samtykker. I tillegg er flere sentrale tekster i Det nye testamente sterkt ­sosialetiske, og det er vanskelig å ikke la seg utfordre ­politisk av dem. Hvis Jesus identifiserer seg med de nødlidende, hvordan kan en kirke tie når øvrigheten overser deres liv?

En slik måte å tenke på har etter hvert blitt så selvsagt i Den norske kirke at veien nå ligger åpen for et kirkelig politisk engasjement. Kirkeledere og kirkelige organer uttaler seg i dag ubedt om politiske spørsmål. Tidligere preget toregimentslæren luthersk kristendom i den grad at kirkeledere var lite villige til å tråkke utenfor sitt felt.

Toregimentslæren tilsier at Gud virker gjennom to regimenter, det verdslige og det åndelige. Mens styresmaktene tok seg av Guds arbeid på sin måte, skulle de geistlige og menigheten ta seg av Guds åndelige arbeid. Man lot keiseren ta seg av det som keiserens var, og arbeidet med sitt innenfor kirkeveggene. Kirkeledere blandet seg ikke inn i politiske avgjørelser. Å være lydig mot Gud ­betød også å være lydig mot den verdslige myndighet.

Det finnes fortsatt gode grunner for å holde fast ved toregimentslærens grunnprinsipp, nemlig at den politiske moralen er verdslig, og ikke kirkelig. Evangeliet bærer i seg etiske og politiske impulser, men det betyr ikke annet enn at vi alle må bruke disse når vi agerer som vanlige samfunnsborgere.

At kirka skulle gripe til makt eller foreslå konkrete politiske løsninger er ikke bare rolleblanding, det kan også tilkludre det som er kirkas primære oppgave: Å forvalte ord og sakrament, for hele menigheten.

Trond Bakkevig, også han prost og 68-er, ­uttalte seg også til Vårt Lands sak om kristensosialisme på lørdag: «I det offentlige rom må vi være tydelige på at det som gjør oss til kirke er troen på den oppstandne Kristus - ikke at vi har bestemte meninger».

Gå til innlegget

Trosstøtte for barn

Publisert 3 måneder siden - 126 visninger

Å avspise trossamfunn med null kroner i trosstøtte for barn under 15 år ville være svært urimelig.

Den såkalte tilhørighetsordningen er en omstridt regel i den gjeldende kirkeloven, først og fremst fordi den automatisk regner barn som «tilhørige» til Den norske kirke hvis en av foreldrene er medlemmer. Det står i kontrast til Lov om trudomssamfunn og ymist anna, der foreldre utenfor Den norske kirke sammen skal avgjøre hvilket trossamfunn barnet skal tilhøre.

Den spesielle «forrangsbestemmelsen» for Den norske kirke er urimelig, noe Kirkerådet er enig i.

Den blågrønne regjeringen ønsker imidlertid å oppheve hele tilhørighetsordningen. Det har fått mange til å reagere. De oppfatter det slik at dette innebærer et opphør av trosstøtte til barn under 15 år.

Det kinkige er at mange trossamfunn i så fall vil tjene på en slik ordning. De har nemlig en stor overvekt av voksne medlemmer. Hvis støtten for barn forsvinner, mens den samlede summen opprettholdes, blir det mer penger til dem.

Derimot vil det bety mindre penger til trossamfunn med mange barn. Fjerner vi for eksempel alle barna i Brunstad Christian Church fra listene, vil antallet støtteberettigede rase fra 8.177 til 5.525 (2016-tall). Overføringene vil synke med nesten 20 prosent, ifølge regjeringens eget høringsnotat. Også islamske trossamfunn vil tape mye.

Dette vil være i strid med prinsippet om likebehandling, slik vi påpekte i vår leder tirsdag i forrige uke. Den norske kirke mottok for eksempel 290 millioner kroner til trosopplæring i 2017. Å avspise andre trossamfunn med null kroner i trosstøtte for barn under 15 år ville være svært urimelig.

Det har vært poengtert at blant annet Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), samt Den katolske kirke, ønsker at tilhørighetsordningen forsvinner. Det er riktig, men ingen av dem støtter en aldersgrense på 15 år for medlemskap. Dette er nemlig to forskjellige ting. Hvis alle medlemmer er støtteberettiget, og trossamfunnene selv får definere hvem som er medlemmer, unngår man å bryte prinsippet om likebehandling.

Dette sier den blågrønne samarbeidserklæringen ingenting om. Her har regjeringen med andre ord alle muligheter til å unngå det som i praksis vil bli et grunnlovsbrudd.

Gå til innlegget

Fornuftig mobilbruk

Publisert 3 måneder siden - 263 visninger

På relativt kort tid har mobiltelefonen etablert seg som en slags forlengelse av menneskekroppen.

Det er ikke mer enn 25 år siden mobiltelefonen ­begynte å komme i allmenn bruk. I dag bruker mange av oss så mye tid på den at vi kan kalles avhengige. Og med avhengighet oppstår også komplikasjoner. Flere forskningsstudier viser at storbrukere av mobiltelefon kan få svekket oppmerksomhetsevne. Noen risikerer også å få helseskader som vond nakke eller økte søvnproblemer.

Nomofobi er det nye begrepet som beskriver ­panikkangsten noen kjenner om de mister tilgangen til mobiltelefonen sin. I en tid der særlig ungdommer opplever at de må være pålogget hele tiden, og der man på ulikt vis belønnes for hyppig digital kontakt, kan det være på sin plass å ikke avfeie hele problemstillingen med å vise til at verden går framover og at man bare er nødt til å henge på.

Det er ikke uttrykk for umoden teknologiskepsis å sette visse rammer for barns mobilbruk, for eksempel. Barn har behov for å utvikle seg motorisk og i fysisk-sosialt samspill med andre. Samtidig ser vi at grensen for når barn får sin første mobiletelefon flyttes stadig nedover.

Problemstillingen er like aktuell når barnet kommer i ungdomsalderen. En viktig årsak til at mange utvikler overdreven mobilbruk, er angstdrevet frykt for å havne utenfor sosialt. Særlig i tenårene kan denne frykten være svært sterk. Samtidig er det vanskeligere for foreldrene å nå inn med advarsler, for ikke å snakke om å innføre restriksjoner, når ungdommene blir eldre.

I et intervju her i avisa denne uka pekte Tor Wallin Andreassen, som blant annet er professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole, på at mobilbruk stimulerer dopaminproduksjonen i hjernen. Han mener at offentlig nettilgang driver bruken oppover, og at vi må vurdere offentlig regulering for å dempe mobilpresset. Professoren vil ha problemstillingen inn på den politiske agendaen.

På relativt kort tid har mobiltelefonen etablert seg som en slags forlengelse av menneskekroppen. Det er ingen grunn til å svartmale situasjonen, for mobilen er først og fremst et nyttig hjelpemiddel. Som samfunn og som enkeltpersoner har vi likevel behov for å gjennomtenke hvordan mobilbruk virker inn på livet vårt. Det er ikke gammeldags. Det er klokt.

Gå til innlegget

Snuoperasjon

Publisert 3 måneder siden - 212 visninger

Den nye foreldrepermisjonen er et viktig signal til nybakte foreldre.

Venstre presset gjennom tredelt foreldre-­permisjon i den nye regjeringsplattformen. Selv om endringene ikke er store, er det et viktig signal til nybakte foreldre.

Sist høst samlet opposisjonen i Stortinget seg til å gjeninnføre 14 permisjonsuker forbeholdt far. ­Solberg-regjeringen reduserte pappakvoten til ti uker i 2014. Men nå er det altså inne i regjeringens plattform.

Nyutnevnt barne- og likestillingsminister ­Linda Hofstad Helleland fra Høyre beskrev i 2010 fedrekvoten som en «mistillit til far som omsorgsperson». Den gang ledet hun Høyres kvinnenettverk og gikk inn for å fjerne hele fedrekvoten. – Dagens fedre trenger ikke tvinges hjem til sine nyfødte barn, sa hun.

I fjor snudde hun i dette synet. Nav kunne nemlig dokumentere at endringer i fedrekvoten nesten automatisk fører til endret lengde på fars foreldrepermisjon. Syv av ti fedre tar ut de ukene med permisjon som til enhver tid utgjør fedrekvoten. – Det skjer omtrent momentant ved hver enkelt regelendring. Nå ser vi dette veldig, veldig tydelig, sa kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i Arbeids- og velferdsdirektoratet til Aftenposten i november i fjor.

– Det er åpenbart viktig det politikerne fastsetter av fordeling i foreldrepermisjonen, erkjente Helleland da. Hun begrunnet sitt nye syn med at hun trodde samfunnet var kommet lenger, at fedrene hadde et genuint ønske om å være lenger hjemme og at det var større aksept fra arbeidslivet at fedre var hjemme med barna.

Vi håper statsråd Helleland går inn for å få gjennomført dette med stort engasjement. Å snu på flisa er en politisk egenskap som ikke bare skal kritiseres. Det er også et godt tegn å kunne skifte mening når nye fakta og årsakssammenhenger kommer på bordet.

Den viktigste parten her, er barnet. At både mødre og fedre må ta sin del av permisjonen, og være hjemme med barna, er en udelt fordel for dem. Ordningen innebærer tvang, i og med at man mister ukene som ikke brukes. Men det er mest av alt en rettighet som fedre fortjener.

Gå til innlegget

Prinsippløst av de blågrønne

Publisert 3 måneder siden - 233 visninger

En slik kamel hadde vi ikke trodd Venstre var i stand til å sluke.

Slik vi skriver på nyhetsplass i dag, vil regjeringen i økende grad premiere bistandsland som sier ja til å ta imot returnerte asylsøkere fra Norge.

Direktør Ottar Mæstad ved Christian Michelsens Institutt advarer sterkt mot en slik utvikling i norsk bistandspolitikk.

Mæstad understreker at effektiv utviklingspolitikk betyr langsiktig satsing og nærvær over tid. Han mener denne koblingen undergraver den langsiktige måten Norge frem til nå har drevet bistandspolitikk. Dessuten mener han det er skadelig å føre en politikk som påskjønner mottakere ut fra om de «snill eller slem gutt».

Mæstad peker på at dette er et av flere eksempler på at innenrikspolitiske interesser trumfer argumenter for effektiv bistand. Per i dag har Norge returavtaler med 30 land. Landet Eritrea står nå øverst på regjeringens liste over land som Norge ønsker returavtale med. Eritrea som ofte blir omtalt som «Afrikas siste diktatur».

Slik situasjonen er i dag, er det flere svært problematiske sider ved å inngå en returavtale med Eritrea som utløser økte bistandsmidler. Eritrea har pålagt borgerne verneplikten eller såkalte nasjonaltjenesten som i verste fall kan vare livet ut. Eritreere mangler basale rettigheter som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, rettssikkerhet og andre grunnleggende menneskerettigheter. På den årlige listen fra organisasjonen Åpne Dører over land som forfølger kristne, kommer Eritrea på 6. plass. Likevel har Norge aktivt jobbet for en returavtale med Eritrea i mange år, med skiftende regjeringer.

Vi er av flere grunner dypt bekymret for at den blågrønne regjeringen ønsker økt kobling mellom retur og bistand. Både fordi norsk bistand vil bli forringet av at innenrikspolitiske hensyn går foran ønske om kvalitet i bistanden. Men også fordi dette vil være et økonomisk insentiv til diktaturer som Eritrea til å inngå avtaler med Norge.

Det er skuffende at denne tendensen blir forsterket når Venstre trer inn i regjeringen. En slik kamel hadde vi ikke trodd Venstre var i stand til å sluke.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Vi er i utakt, hva så?
3 minutter siden / 164 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ser du ulven?
4 minutter siden / 9406 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Lulas kirke i et splittet Brasil
8 minutter siden / 59 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Norge bidrar til utdanning med kvalitet
19 minutter siden / 159 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Søppeljournalistikk i St. Olavs domkirke
25 minutter siden / 322 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hevnporno og en kulturs moralske selvmord
31 minutter siden / 182 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hevnporno og en kulturs moralske selvmord
32 minutter siden / 182 visninger
Elisabeth Hoen kommenterte på
Hvordan være intim i en homofil relasjon hvis man er kristen?
41 minutter siden / 1974 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Elendig håndverk
rundt 1 time siden / 284 visninger
Karl Øyvind Jordell kommenterte på
Kirkerådet må informere om en uklar valgordning
rundt 1 time siden / 126 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 2 timer siden / 9406 visninger
Jørgen Lund kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
rundt 2 timer siden / 2799 visninger
Les flere