Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Små partier og demokrati

Publisert rundt 2 måneder siden - 145 visninger

De små partiene bidrar til mer demokrati. Slik kan flere i Norge være med å påvirke det samfunnet vi lever i.

I forbindelse med regjeringsforhandlingene mellom Høyre, Frp og Venstre har det i enkelte miljøer ulmet en debatt om hvorvidt det er demokratisk at et lite parti som Venstre skal kunne delta i en regjering og få politisk gjennomslag.

Debatten eksisterer i særlig grad i miljøer rundt Frp og til høyre for partiet Høyre. Men denne meningen finnes også i andre miljøer. Det er særlig to politiske områder som blir pekt på, der Venstre ikke «bør få gjennomslag»: Klima- og innvandringspolitikk.

Slik lyder et innlegg på Twitter: «En trist dag for demokratiet i Norge – at Høyre og Frp sitter med samme bord som ‘lilleputten’ Venstre og skal forhandle om regjeringsdeltagelse. Både Høyre, Frp og Venstre viser i denne sak en manglende respekt for velgernes røst».

Blant en del finnes det et ønske om å utelukke de minste partiene. Dermed eksisterer det også en vilje til å utelukke flere velgergrupper fra mulighet til reell makt. I praksis ville en slik holdning ført til at det i et historisk perspektiv kun ville vært Ap og Høyres velgere som kunne regne med å få regjeringsgjennomslag for sin stemme­givning.

Det er verdt å advare mot at en slik holdning vokser fram. Det er en dypt antidemokratisk holdning at kun store partier skal kunne delta i koalisjonsregjeringer. Særlig fordi vi har flere små partier som til samme representerer betydelige deler av befolkningen.

Et annet viktig moment som kritikerne av småpartienes deltagelse glemmer, er at de små partiene bidrar til å danne flertall. I den grad Venstre skulle bidra til å flytte for eksempel innvandringspolitikken mot sentrum, ville partiet være med å flytte regjeringens politikk i retning av folkeviljen. Grunnen er dagens to regjeringspartier ligger til høyre for flertallet av velgerne.

Et lite parti får selvsagt ikke like mye makt, eller like mange statsråder i en regjering, som de store partiene. Likevel bidrar de små til mer demokrati. Slik at flere i Norge kan være med å påvirke det samfunnet vi lever i. Og det styrker oppslutningen om demokratiet.

Gå til innlegget

Fortellingen om Norge

Publisert rundt 2 måneder siden - 171 visninger

I en tid som fremstår som urolig trenger vi å løfte blikket og bli kjent med vår egen nasjons styrke på nytt. Det bidro kongens tale til.

Kongens tale på nyttårsaften er en institusjon. Og den har sine klare sjangerkrav. Den skal være tydelig på verdier, men utydelig på politiske standpunkter. Dette er en komplisert manøver for kongehusets medlemmer, som det norske kongehuset må sies å ha vært svært gode på.

Da kongen talte nyttårsaften, bidro han til å bygge nasjonal identitet. Han fokuserte på de kvalitetene i samfunnet vi har bygget. De som ruster oss til å møte utfordringer som kommer.

Mye av det som utgjør vårt fellesskap, det som har vært selvsagt, er det ikke lenger. Vårt samhold utfordres.

Når vi går inn i et nytt år, og oppsummerer 2017, kan vi lett få inntrykk av samfunnet gjennomsyres av konflikt, uro og motsetninger.

Derfor trengte vi den nyttårstalen kong Harald holdt.

Han startet talen med å beskrive vår tid. Historiene om menneskers onde handlinger, og lidelsen det påfører andre, er mange.

Det kan derfor være lettere å kjenne kulden og frykten enn varmen og styrken. Men den er der. Blant annet i den gode frivilligheten som ut­føres av vanlige folk i Norge: Vaffelstekere, kaffekokere og fotballtrenere, og alle de villige hendene og store hjertene som vi ikke hadde klart oss uten. Dugnadsånd, solidaritet og tillit preger faktisk vårt samfunn.

Men vi må være oppmerksomme på hva vi gjør med det tillitssamfunnet vi har bygget, dersom vi lar noen få fortelle oss at vi er et splittet og polarisert samfunn. Vi må gi kraft til motfortellingen.

«Vår aller viktigste ferdighet som menneske er evnen til å forstå hvordan et annet menneske har det», sa kongen. Og trakk frem solidariteten med dem som fremdeles står midt i kampen for grunnleggende rettigheter.

I en tid som fremstår som urolig trenger vi å løfte blikket og bli kjent med vår egen nasjons styrke på nytt. Det bidro kongens tale til.

Gå til innlegget

Mørkt for demokratiet

Publisert rundt 2 måneder siden - 414 visninger

Det ser ikke bare lyst ut i verden ved inngangen til 2018.

Iran opplever de mest omfattende demonstrasjonene siden «den grønne revolusjonen» i 2009. Da ble 36 mennesker drept, ifølge myndighetene, 72 mennesker ifølge opposisjonen. Blant dem var 26 år gamle Neda Agha-Soltan, som ble symbolet for demonstrantene. 4.000 mennesker ble arrestert, noen av dem sitter fremdeles i fengsel.

I nyttårshelgens demonstrasjoner, der 12 mennesker så langt er drept og flere hundre arrestert, ser vi ikke de samme kravene til demokratiske reformer. Ifølge nyhetsbyråene har demonstrantene heller ikke krevd at de arresterte fra 2009 løslates. Derimot protesterer de blant annet mot velferdskutt og ubetalte bonuser.

Foreløpig er det lite som tyder på at uroen i Iran vil vokse seg like stor som oppstanden i 2009. Dermed vil den etter alt å dømme bli dempet like effektivt som den gangen. Landets myndigheter har lært, og var raskt ute med å stenge ned sosiale medier, som spilte så stor rolle for snart ni år siden.

Etter den arabiske våren har resten av verden fått et mindre optimistisk syn på mulighetene for demokrati etter revolusjon og protester. Erfaringene med demokratisk samarbeid i de muslimske landene er så små, og interne motsetninger så sterke, at mer kaos har fulgt omveltningene i land som Libya og Egypt – med Syria som det verste eksemplet. Det kan være en av grunnene til at vestlige ledere – med Donald Trump som unntak – har vært forsiktige med å uttrykke støtte til demonstrantene. I stedet håper man at internasjonale avtaler og diplomatisk påvirkning skal føre til reformer som på sikt kan fremme demokratiet.

Dessverre ser diktatoriske regimer mange utviklings­trekk som gjør demokratiet mindre fristende enn tidligere. Én ting er det nevnte kaoset etter den arabiske våren, vel så alvorlig er at utviklingen går i motsatt retning, også i enkelte vestlige land. Polen og Ungarn –og selvsagt også Russland – er blant de verste eksemplene, men også i mange andre land vokser det fram en opposisjon med vilje til å gi avkall på grunnleggende demokratiske prinsipper. Og Kina går så det suser, samtidig som kommunist­partiet strammer ytterligere inn på folkets frihet. Det ser med andre ord ikke bare lyst ut i verden ved inngangen til 2018.

Gå til innlegget

Vekket av plasthvalen

Publisert rundt 2 måneder siden - 117 visninger

Myndighetene må finne bedre metoder å resirkulere og håndtere de økende søppelbergene menneskeheten etterlater seg.

«Plasthval» nådde ikke opp i kåringen av årets nyord. Men ordet burde ha vunnet. Det er fordi ordet er en kraftfull påminnelse om hvor stort miljø­problem plastavfall har blitt. Ifølge en rapport fra World Economic Forum (WEF) vil det innen 2050 finnes mer plast enn fisk i havet. Sagt på en annen måte: I 2014 var det fem kilo fisk for hver kilo plast i havet. I 2050 vil det være en kilo plast for hver kilo fisk. Det er mer enn man tidligere har trodd, og ­plasten brytes ned saktere enn tidligere antatt.

I februar ble en syk hval avlivet på Sotra. Inne i magen fant forskere 30 plastposer. Det er her nyordet plasthval kommer fra. De ekstreme mengdene plast som samler seg, er et omfattende miljøproblem. En ting er all den plasten du ser. En annen ting er de bittesmå partiklene, mikroplast, som kommer inn i plankton og yngel og beveger seg videre. Ny forsk­ning viser at over halvparten av plastpartiklene i havet er mindre enn en halv millimeter.

Nitti prosent av all plast i havene har kommet dit via ti elver. Slik lyder konklusjonen i en studie publisert tidligere denne måneden. Den mest ­effektive måten å redusere plastforsøplinga i havene, er å stoppe forurensingen langs disse ti elvene. Det havner i havet fordi søppelet er for dårlig håndtert fra land. Det er et globalt ansvar å være med på å finne bedre metoder for avfallshåndtering, slik at ikke de store­ elvene blir brukt som søppelbøtter.

Bildene av den utsultede hvalen med buken full av plast, sjokkerte hele Europa. Det skapte følelser og engasjement. Opprør mot sløsing av ressurser blir sterkere og sterkere. Både fra enkeltpersoner og for næringsliv og myndigheter. Stadig flere forbrukere aksepterer ikke produkter som ikke er bærekraftige.

Men det er langt fram. Få land utenfor Europa har gode nok rutiner for resirkulering, for eksempel. Forskerne er bekymret. De vet at plasten er et økende miljøproblem, men de vet ikke eksakt hvilken skade den gjør. De trenger å forske mer, og myndigheter over hele verden må finne bedre bruk og måter. Ikke minst bedre metoder å resirkulere og håndtere de økende søppelbergene menneskeheten etterlater seg.

Gå til innlegget

Kompetente eldre

Publisert rundt 2 måneder siden - 125 visninger

Dei eldre har i uminnelege tider blitt rekna med blant dei viktigaste ressursane i samfunnet. Slik bør det framleis vere.

Det blir fleire og fleire eldre i Noreg. På midten av 1900-talet var åtte prosent av befolkninga 67 år eller eldre. I dag er talet nesten dobbelt så høgt, og framleis stigande.

I ei rekke artiklar dei seinaste vekene har Vårt Land sett søkelyset på korleis det er å vere gammal i samfunnet vårt. Lenger bak i avisa skriv vi i dag om alderdom og livssyn. Samla sett fortel artiklane at eldre er høgst forskjellige. Nokre kjenner seg einsame. Nokre er sjuke. Andre er fulle av energi og pågangsmot. Tal frå Statistisk sentralbyrå viser at fire av fem eldre mellom 67 og 79 år trenar minst éin gong i veka.

I går fortalde vi om korleis eldre kan gjere Den ­norske kyrkja mindre sårbar for eventuelle kutt i løyvingar frå staten. Det er ikkje ei løysing som kuttvillige politikarar bør skyve framfor seg, men ein påminnar om den store ressursen pensjonistane utgjer – også til glede for kyrkjene.

Eldre spelar ei svært sentral rolle i det frivillige arbeidet i norske kyrkjelydar. Pensjonistar har ofte betre tid enn stressa småbarnsforeldre, og mange set pris på å kunne bidra. Som Liv Rasmussen (78) sa det til Vårt Land i går: «Jeg føler meg heldig når jeg får bruke de ressursene jeg har.»

I takt med auka utdanningsnivå og høgare levealder er den faglege kompetansen i dei ­eldre ­aldersgruppene større enn nokon gong. Denne tendensen vil truleg berre forsterke seg. Dei eldre har framleis mykje å gi, også fagleg, etter at dei går av med pensjon. Dette er noko som både Den norske kyrkja og andre trussamfunn bør vere merksame på.

Paul Erik Wirgenes, som leier Kyrkjerådet si ­avdeling for kyrkjelydsutvikling, antydar at ein ­eigen eldreplan kan vere noko Den norske kyrkja bør ­utarbeide om nokre år. Vi synest det er ein god idé, og Kyrkjerådet treng heller ikkje å vente i fleire år før dei startar med å utarbeide ein slik plan. Kanskje kan ein kyrkjeleg eldreplan også utgjere den vesle dytten som nokre treng for å bidra endå meir aktivt.

Dei eldre har i uminnelege tider blitt rekna med blant dei viktigaste ressursane i samfunnet. Slik bør det framleis vere. I vår tid har vi auka merksemd om kompetente barn og ungdommar. Samfunnet må heller ikkje gløyme sine kompetente eldre.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Marianne Solli kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 2394 visninger
Robin Tande kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2694 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2694 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2694 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Kan ikke dåren gå seg vill?
rundt 2 timer siden / 599 visninger
Roald Øye kommenterte på
Innspill om to-statsløsningen.
rundt 2 timer siden / 579 visninger
Robert Rygge kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 3 timer siden / 2394 visninger
Roald Øye kommenterte på
Innspill om to-statsløsningen.
rundt 3 timer siden / 579 visninger
Les flere