Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Lov å være romantisk

Publisert rundt 2 måneder siden - 79 visninger

Jordbruk handler om mer enn kun å produsere matvarer for et marked.

Skal landet gro igjen? Det er et velbrukt retorisk spørsmål i norsk landbruksdebatt. I diskusjonen om norske verdier og norsk kulturarv vil mange si seg enige i at det særegne kulturlandskapet er noe av det ypperste vi har. Tanken på at det gror igjen, er skremmende, kanskje litt klaustrofobisk. 

Det er grunn til å være stolt over kulturlandskapet. Ikke bare fordi det appellerer til skjønnhetstrangen vår, men også fordi det opprettholder det biologiske mangfoldet. Men moderniseringen har skapt enorme endringer i norsk landbruk. Bare siden 1960 er 160.000 gårder lagt ned her i landet.

Oskar Puschmann har reist landet rundt og fotografert endringer i kulturlandskapet de seneste 25 årene. Han er landskapsgeograf ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), og på NRK i går advarte han mot at det kulturlandskapet vi setter så høyt, er i ferd med å forsvinne. 

Puschmann kritiserer blant annet regjeringen for å tenke på landbruk – og ikke landskap, som NRK skriver. Han sammenlikner det med et speilegg: Den intensivt drevne bruken av eng og åker, altså sentret av gårdsdriften, er eggeplommen. Mens eggehviten betegner småbeitene utenfor. Endringene i jordbruket gjør at bøndene blir mer opptatt av «eggeplommen», men det er i eggehviten naturmangfoldet ivaretas. 

«Det flotte med det norske jordbruket, er at det er en symbiose mellom det å produsere mat, å ta vare på naturkvaliteter og ta vare på kulturminner», sier Puschmann til NRK. Det ligger altså en helhetlig tankegang til grunn, basert på vissheten om jordbruk handler om mer enn kun å produsere matvarer for et marked – selv om dette selvsagt er en viktig del av det. Bonden er ikke bare en matvareprodusent, men også en forvalter og foredler av jorda. 

Puschmann foreslår å få dyrene ut på beite igjen. Det kan også gjøre oss mindre avhengige av importert kraftfôr. Selv om konsekvensen kunne medført en noe lavere produktivitet, mener vi at den helhetlige tenkemåten er viktig. Agronom Siri Helle avsluttet debattboka Skal landet gro att? fra 2015 med følgende erklæring: «Vi skal tillate oss å vere bittelitt romantiske kring matproduksjonen vår. Fordi det finst ikkje noko vakrare, vanskelegare og viktigare enn å produsere mat på den rette måten.»

Trykket i Vårt land 5. juni 2018

Gå til innlegget

Medias ansvar

Publisert rundt 2 måneder siden - 218 visninger

Nyanser og etterrettelighet blir stadig viktigere i den polariserte, internasjonale verden vi lever i.

I 2016 var det ti ganger så mange oppslag om islam som om kristendom i Norge. Dette til tross for at ikke mer enn rundt fire prosent av den norske befolkningen er muslimer. 

Lørdag skrev Vårt Land om et omfattende forskningsprosjekt som konkluderer med at norske medier har en uforholdsmessig stor og skjev dekning av islam. 

Forskningen viser dessuten at medieoppslag om islam i stor grad er relatert til konflikt, krig og vold. Professor Knut Lundby peker på at folk flest får sin primære informasjon om religion og livssyn fra mediene. Dermed kan dette virke inn på folks holdninger. Lundby viser blant annet til et kjent eksempel fra sosiale medier. I fjor sommer ble det delt et bilde på en norsk Facebook-gruppe: Det så ut som bussen var fylt med kvinner kledd i heldekkende burka. Det satte sinnene i kok hos mange islamskeptikere. Bildet viste bare tomme busseter. 

I sosiale medier flommer det over av konspirasjonsteorier om Islam. Det tegnes et bilde av at islamistiske grupper som IS og Al-Qaida representerer islam generelt. Slik blir den jevne muslimske mann og kvinne i Norge slått i hartkorn med disse voldelige gruppenes handlinger og tankesett. 

Det er en viktig jobb for alle norske medier å bidra til et nyansert og mangfoldig bilde av den islamske befolkning og av selve religionen, slik at vi får et bredt bilde av islam. På samme måte som blant kristne, finnes det en rekke ulike tolkninger av islam, og mange ulike grupperinger som praktiserer islam ulikt. 

Et nyansert bilde av muslimer i mediaer også viktig for den identitetsdannelse som skjer blant unge muslimer i Norge. Dersom de blir slått i hartkorn med IS, vil det også gjøre noe med deres egen selvforståelse. 

Særlig de store mediehusene som NRK, VG, Aftenposten og TV 2 har et stort ansvar. De når ut til mange lesere, seere og lyttere, og bidrar sterkt til den offentlige debatten og holdningsdannelsen. Men også mindre mediehus har et ansvar vi må være oss bevisst. Nyanser og etterrettelighet blir stadig viktigere i den polariserte, internasjonale verden vi lever i.

Trykket i Vårt land 4. juni 2018

Gå til innlegget

Velkommen i Jesu navn!

Publisert rundt 2 måneder siden - 627 visninger

Når man fordyper seg i kristendommen fungerer ikke begrepet «Norge som kristent land» lenger som innvandringskritisk skyts.

I går skrev Vårt Land om en stor undersøkelse om å være kristen i Vest-Europa. I Norge er det nemlig slik at kulturkristne er den gruppa som er mest negativ til innvandring. Aktive kirkegjengere, derimot, er langt mer positive enn kulturkristne, og også mer positive enn ikke-troende og gjennomsnittet i landet. Med dette skiller vi oss kraftig ut, for i andre vesteuropeiske land er aktive kristne mer fremmedfiendtlige.

Gjestfrihet er et viktig ideal i både Det gamle­ og Det nye testamente. Å ta imot fremmede og trengende, å inkludere utstøtte er en plikt – for vi er alle skapt i Guds bilde og har verdi uavhengig av ­herkomst og tro.

Dette vet aktive kristne. Men de forholder seg ikke til det utelukkende i lydighet: Ifølge diakon Signe ­Myklebust, som var intervjuet i går, endres vi av å leve ut gjestfriheten. Når vi møter innvandrere ansikt til ansikt i menighetens arbeid eller andre steder, blir vi påvirket. Vi ser at de nyankomne er mennesker, og at vi ikke trenger å frykte dem.

Kulturkristne ser ikke ut til å ha gått samme­ skole. For dem er kristendom kanskje først og fremst en identitetsmarkør, en garantist for vage kulturelle verdier. Isteden for et livssyn som ­inspirerer til selvkritikk og handling, er kristendommen for dem en ­historisk kraft eller en grenseoppdragning mellom «oss» og «dem.» Dette er kristendom som innhold versus kristendom som tradisjon.

I Sverige stiller det høyrepopulistiske politiske partiet Sverigedemokratene nå lister i kirkevalgene. Kanskje kommer vi også her til lands til å se en kamp utspille seg mellom de kulturkristne innvandringsskeptikerne og de ivrige gjestfrie kirkegjengerne. Dem som vil bruke kirka som et bolverk mot islam og utenlandskhet, skal derfor få en vanskelig jobb. For tydelig kristendom er ikke en trussel for mangfoldet, snarere tvert om.

I bunn og grunn styrker også undersøkelsen KRLE-faget. For dersom man faktisk mener at Norge er et kristent land, må man også vite hva kristendom er. Paradoksalt nok er det nettopp når man fordyper seg i kristendommen at «Norge som kristent land» ikke lenger fungerer som innvandringskritisk skyts. For bevisstgjøring og utdanning om kristendommen avvæpner dem som vil misbruke den.

Publisert i Vårt Lands papirutgave 2. juni 2018.

Gå til innlegget

Vi reiser for mye

Publisert rundt 2 måneder siden - 116 visninger

Kanskje skyldes denne reisehangen en kollektiv forestilling om at vi «fortjener» å reise så mye?

7. mai offentliggjorde tidsskriftet Nature Climate Change en omfattende forskningsrapport, som vurderte at den globale turismen står for en langt høyere utslippsandel enn tidligere antatt, nemlig hele 8 prosent. Rapporten anslo også at turistøkonomien årlig ville stige med 4 prosent fram mot 2025. 

Dette var bakteppet for at WWF onsdag, via NRK, oppfordret nordmenn til å endre reisevaner. «Vi anbefaler færre lange reiser», sa Ingrid Lomelde, miljøpolitisk leder i WWF Norge. Hun anbefalte nordmenn å heller planlegge noen få ferier grundig, framfor å stadig reise på spontane storbyferier med fly. 

WWFs ordlyder megetsigende: De anbefaler. Det er et forsiktig ord, gitt alvoret i situasjonen – noe WWF også vet. Når de velger en såpass spak formulering, er det trolig av to grunner: 1) Klimapsykologien viser at skremsler kan være handlingslammende. 2) Den som kritiserer andre, blir fort beskyldt for moralisme. 

Vårt land burde vite bedre enn de fleste hvilke farer som ligger i å «kaste den første steinen». For hvem kan snakke fra en uskyldsren posisjon i klimadebatten? Vi synder alle, daglig. 

Den som bebreider sin svoger for å reise på oval weekend til Madrid, drar kanskje selv på et «viktig» seminar i Riga neste helg – og sender barna med fly til bestemor i Bodø i samme slengen. Sannheten er at flyreising er utrolig bekvemt – og billig. 

Siden vi alle er syndere i klimasaken, må vi derfor også tillate oss en liten porsjon hykleri. Hvis ikke er det ikke mange som har rett til å mene noe som helst. Dette ser vi ofte eksempler på i den politiske debatten. I fjor ble det bråk rundt at Oslos miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg tok dieseldrosje flere ganger, før hun selv la restriksjoner på dieselbiler. Slike avsporinger tjener først og fremst til å sabotere klimadebatten. 

Kanskje skyldes denne reisehangen at vi har utviklet en kollektiv forestilling om at vi «fortjener» å reise så mye? Og kanskje bunner dette i trenden om at hverdagen blir mer og mer presset? I så fall ser velstands- og stressnivået paradoksalt nok ut til å stige i takt. Da er det noe som tyder på at vi utnytter rikdommen vi produserer på en ganske dårlig måte.

Trykket i Vårt land 1. juni 2018

Gå til innlegget

Problemer som ikke finnes

Publisert rundt 2 måneder siden - 329 visninger

Hvorfor velger Arbeiderpartiet å gå til kamp mot et problem som ikke finnes?

Vårt Land skriver i dag om Arbeiderpartiets forslag om å forby ansiktsdekkende plagg for barna i barnehagen. Mens regjeringspartiene har nøyd seg med et forbud for de ansatte, går Ap enda lenger: Også barnehagebarna skal omfattes av forbudet. 

Arbeiderpartiet vil altså forby noe som så langt verken er observert, dokumentert eller oppfattes som et problem i norske barnehager. Det er ingen som har rapportert om at barn går med ansiktsdekkende plagg. Så hvorfor velger Arbeiderpartiet å gå til kamp mot et problem som ikke finnes? 

Svaret synes åpenbart: Arbeiderpartiet ønsker å markere seg som strenge i integreringsspørsmål fordi de vinner på det i debatten. Slik kan de hente tilbake velgere fra høyresida. Når partier markerer seg i denne type saker, der det er lite eller ingenting å hente av lovgivningen som foreslås, kalles det symbolpolitikk. Slik markering fører ikke bare til en ørkesløs bekjempelse av skyggeproblemer, men også noe langt mer alvorlig: en politisk debatt som ikke fungerer. 

Jonas Gahr Støre har, for eksempel i en Dagbladet-duell med Solberg før valget i 2017, sagt at Solbergs ministre polariserer debatten med symbolutspill. «Din statsråd har brukt tida på å splitte,» sa Støre, med klar referanse til Sylvi Listhaug. Nå faller hans eget parti for samme fristelse. 

Når partiene skifter fokus fra å løse reelle utfordringer i samfunnet til heller å tegne et fordelaktig bilde av seg selv, er det ikke bare et tegn på at politikk blir PR. Det er også et stort demokratisk problem. For det partiene setter på dagsorden er også med på å forme folks oppfatninger av hva som er utfordringene i Norge. Slik skapes fiendebilder og frykt. 

Arbeiderpartiet bidrar med sin symbolpolitikk til å tegne et bilde av et samfunn der barn går med burka. I realiteten ender de med å forby karnevalskostymer, som ikke er et problem. I tilegg skaper de polarisering, frykt og fordommer. Det bør Arbeiderpartiet holde seg for gode til.

Trykket i Vårt land 31. mai 2018

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Asgeir Remø kommenterte på
Ramadan
6 minutter siden / 558 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
20 minutter siden / 1043 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
20 minutter siden / 11984 visninger
Frank Andresen kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
21 minutter siden / 1015 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
34 minutter siden / 1015 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 1 time siden / 1043 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 11984 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 842 visninger
Frode Meland kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 1 time siden / 1043 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 11984 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Gud i matematikken - Del IV av ?
rundt 1 time siden / 238 visninger
Greta Aune Jotun kommenterte på
Brannstifterne Hamas, fredet av Norge?
rundt 1 time siden / 170 visninger
Les flere