Vårt Land

Alder: 74
  RSS

Om Vårt

Følgere

Sensur mot sin hensikt

Publisert 4 måneder siden

Det er sjelden riktig å endre på innholdet i tidligere verk for å ta hensyn til dagens publikum.

Det er hevet over enhver tvil at metoo-debatten alt i alt har vært et stort gode. Både for å avdekke uformell maktmisbruk på strukturelt nivå, og for å gi oppreisning til en rekke enkeltpersoner som har opplevd overtramp. At det også har hent at noen er blitt forhåndsdømt uten reell mulighet til å forsvare seg, er sterkt beklagelig. Det endrer likevel ikke hovedbildet.

Noen ganger får metoo-relaterte saker litt pussige utfall, hvor man har gått tilbake og retusjert historien av frykt for å støte dagens publikum. I går meldte The Guardian om at Toy Story 2 fra år 2000 har fjernet en scene hvor en eldre mannlig dukkekarakter antyder til to Barbie-dukker at han kan skaffe dem jobber, mot motytelser.

Faktum er at animasjonssjef John Lasseter forlot selskapet i fjor, etter å ha beklaget upassende oppførsel – til dem som måtte befinne seg «på mottakersiden av en klem eller en annen gest de følte gikk over streken». Man kan spørre seg om Disney har valgt å fjerne scenen for å unngå mer uønsket oppmerksomhet om disse forholdene. De har foreløpig ikke kommentert saken.

Det underlige, når man ser den korte og uhøytidelige snutten, er jo at den åpenbart er en satire over maktmisbruk i filmbransjen. Kanskje noen hevder at den bagatelliserer alvorlige problemer med den uhøytidelige framstillingen, men uansett viser den fram et problem og det er ingen tvil om at filmen framstiller oppførselen som upassende.

Det er sjelden riktig å endre på innholdet i tidligere verk for å ta hensyn til dagens publikum. I mange tilfeller, om det gjelder rasisme, kjønnsundertrykkelse eller annet, kan det være hensiktsmessig med en kontekstualiserende forklaring. Her kan man redegjøre for at verket er et produkt av sin tid, og at deler av innholdet derfor kan være støtende eller rett og slett umoralsk. Men i tilfellet Toy Story virker også dette malplassert, i og med at filmen på ingen måte anerkjenner dårlig oppførsel – tvert imot.

Når Disney håndterer dette slik som de gjør, gir de trolig vann på mølla til alle dem som mener at metoo-bevegelsen «har gått for langt». Det vil være en feilslutning i så fall. Kampen mot kjønnet maktmisbruk har ikke gått for langt, og enkelte feilvurderinger delegitimerer ikke den viktige kritikken bevegelsen målbærer.

Gå til innlegget

Akutt hjelp til vikingarven trengs

Publisert 4 måneder siden

Pengene til nytt vikingtidsmuseum burde vært på plass allerede. Vi tar det for gitt at de kommer på høstens budsjett.

Vår mest unike kulturarv, vikingskipene på 
Bygdøy, sprekker opp foran øynene våre. «Flere av skipene har fått større sprekker, og biter ­faller av», sa Isa Trøim hos Riksantikvaren til NTB på 
mandag.

Det haster å gjøre noe med saken. Dårlig inneklima og vibrasjoner fra skrittene til de 550.000 besøkende årlig, framskynder forfallet. Arkeologiprofessor Jan Bill og riksantikvar Hanne Geiran ropte varsko til NRK på mandag.

I januar ble regjeringspartiene ble enige på ­Granavolden om at nytt vikingtidsmuseum til to milliarder skal bygges. Det var et godt vedtak. Ikke bare på grunn av den akutte sikkerhetssituasjonen, men også fordi dette vil skape de rammene denne verdensarven fortjener, med tredobling i utstillings­arealer, restaurant og andre fasiliteter.

Siden daværende kunnskapsminister ­Kristin Halvorsen skrinla planene om å legge museet til ­Bjørvika i 2012, har det vært jobbet for et nytt ­museum ved det nåværende på Bygdøy. En internasjonal ­ekspertkommisjon konkluderte med at skipene burde flyttes, av sikkerhetsgrunner.

LES OGSÅ: På Historisk museums nye utstilling Vikingr finner du noen av de mest utsøkte gjenstandene fra norsk vikingtid.

Skisseprosjekter, forprosjekter og ­arkitektkonkurranser har vært gjennomført – og i fjor fikk prosjektet endelig kvalitets­sikring. Likevel kom det ikke med på ­statsbudsjettet ­samme høst. Skuffelsen var også stor da det heller ikke kom midler til oppstart av prosjektet på revidert statsbudsjett i mai. Kulturhistorisk ­museum ba om 35 millioner til dette, uten hell.

Nå er vikingskipene nominert til en rødliste over truede kulturminner i Europa. Tore Friis Olsen i ­Forbundet Kysten beskriver det som «flaut» at de måtte gå til det skrittet. Sammen med Europa 
Nostra Norge står de bak denne lite ærefulle nominasjonen.

Det er skuffende at regjeringen både ved stats­budsjettet og revidert statsbudsjett ikke så det ­prekære i situasjonen. Det er bred tverrpolitisk enighet om at de norske vikingskattene er av uvurderlig verdi. Vi har fagmiljøet og gjenstandene til å lage det suverent beste museet på sitt område i verden. Vi tar det for gitt at pengene kommer i høstens budsjett, men beklager at det ikke er i gang allerede.

Gå til innlegget

Ja til enda mindre røyk

Publisert 4 måneder siden

På noen områder går verden framover. Fra og med 1.juli ble røykeloven utvidet i vårt naboland Sverige. Der er det nå forbudt å røyke på serveringssteder utendørs, holdeplasser for kollektivtransport, lekeplasser og idrettsarenaer. Også e-sigaretter er med i forbudet. Målet er et røykfritt Sverige innen 2025.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og KrF har tidligere tatt til orde for å stramme inn den ­norske røykeloven og fikk flertall for et lovforslag om å ­gjøre flere områder i samfunnet røykfrie. Frp stemte imot, fordi de mener røykere er blitt hetset nok. Og det stemmer at vi lever i et tobakksfiendtlig klima. Med god grunn. Fremdeles koster tobakksrelaterte sykdommer samfunnet for milliarder. Dette til tross for at stadig færre røyker – i dag er det rundt 12 ­prosent i Norge som røyker daglig. Forbud ­handler både om forebygging og om å gjøre det mindre ­attraktivt å røyke.

Les også: Ansatte i privat sektor drikker mer på jobb

Men ikke minst handler det om ikke-røykernes rett til å slippe tobakksrøyk. I 1988 kom et viktig tillegg i tobakkskadeloven: «Rett til vern mot passiv røyking med forbud mot røyking i ­lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang.» Da var det mange som protesterte, tanken på at man ikke skulle få ta seg en røyk inne på jobben, i tog­kupeer og ­andre steder var direkte uhørt. I dag er det ingen som kan tenke seg tilbake dit. At det en gang var mulig å røyke på fly, høres ut som science fiction.

I Norge ble røykeloven sist endret 1. juli 2004. Da ble det innført tobakksforbud ved skoler og barnehager og forbud mot særskilte røykerom. Nå kan vi heller ikke tenke oss tilbake til en tid det var røykerom for barnehageansatte. Eller kafeer der det kunne røykes inne.

Dystre spådommer om konkurser i utelivs­bransjen slo ikke til. Før lovendringen var det heftig debatt. Motstanden var sterk da sosial- og helse­minister Dagfinn Høybråten gjennomførte siste ­endring i røykeloven for 15 år siden. En periode måtte han og familien ha politibeskyttelse. Men det gikk ikke lang tid før han ble stoppet på gata og takket i stedet. I dag skjønner alle at røykeloven var en god idé.

Det er gode grunner til å forby røyking på steder utendørs der folk samles. Den aller beste grunnen er at antallet røykere har sunket hvert år siden røyke­loven ble innført.

Gå til innlegget

Realisme i klimapolitikken

Publisert 5 måneder siden

De dyre norske kuttene må også tas.

Det vakte oppsikt da klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) nylig gikk ut i Dagbladet med sin tolkning av klimautslippsmålene i regjeringens Granavolden-erklæring. Elvestuen slo fast at målet er at 90-95 prosent av Norges klimagassutslipp skal kuttes innen 2050, og at dette skal skje uten kvotekjøp. Med andre ord, nesten alle klimautslipp i Norge skal bort, vi skal ikke kjøpe oss unna med kutt i andre land. «Folk må ta inn over seg at vi skal slutte helt med fossile drivstoff. Fra motorsaga til cruiseskipet. Alt må vekk. Ikke til 2030, men til 2050» sa Elvestuen. Målet er i tråd med hva FNs klimapanel sier må skje globalt for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.


Norsk klimapolitikk har i lang tid vært preget av en urealistisk drøm om at utslippskuttene kan tas andre steder. Skal vi unngå farlige klimaendringer er det ikke nok å ta de billigste utslippene. De dyre norske kuttene må også tas. Elvestuens utspill er et forfriskende øyeblikk av realisme og vilje til handling i norsk klimapolitikk, og står i skarp kontrast til politikerne som denne våren har vært mer opptatt meningsmålinger i Bergen enn klimautfordringene.


Det gikk selvsagt ikke lang tid før klimaministerens tolkning av Granavolden-erklæringen ble skutt ned av hans egne regjeringspartnere. Fremskrittspartiet avviser Elvestuens utspill helt. Det viser hvilken utfordring partier som ønsker å ta vern av skaperverket på alvor vil møte når de samarbeider med et ytterliggående fløyparti. Statsminister Solberg erklærte at hun ikke ville «låst meg så bombastisk til løsningene per dags dato». Det er bare 31 år til 2050, så vi venter spent på når statsministeren mener det er tid for å velge løsninger. Det tok norske politikere 28 på å bli enige om plassering og bygge en ny hovedflyplass. Skal vi greie en kraftig reduksjon innen 2050 må tydelige valg tas nå, av vår sittende regjering.


Det skuffende å se hvor lite samkjørt Norges regjering er i dette avgjørende spørsmålet. Det skaper usikkerhet og forvirring, og svekker regjeringens omdømme. Man kan beskylde Elvestuen for å vise manglende politisk realisme med sitt utspill. Men klimaendringene vi allerede ser skje viser at det er Elvestuens regjeringskolleger som har sviktende realitetsorientering. Statsminister Erna Solberg vil tjene på tydelig å fjerne tvilen som har oppstått om regjeringens vilje, enighet og handlekraft i dette spørsmålet.

Gå til innlegget

Frps motvilje mot muslimer

Publisert 5 måneder siden

Det spesielle er at Frps talsperson ­avviser finansieringsmodellen fordi den også kan føre til at muslimske trossamfunn får mer støtte.

«Muslimske trossamfunn, som er i vekst, vil få en veldig romslig økonomi», er innvendingen fra Frps innvandringspolitiske talsperson Jon Helgheim til stortingsmeldingen om den nye trossamfunnsloven.

Det saklige grunnlaget for uttalelsen, er den foreslåtte modellen for støtte til tros- og livssynssamfunn. Regjeringen ønsker å videreføre ordningen der Den norske kirke (Dnk) mottar støtte over statsbudsjettet med utgangspunkt i sine oppgaver og plikter som grunnlovsforankret folkekirke. 

Siden antall medlemmer i Dnk går ned, kan dette over tid bety mer støtte per medlem. Dette vil i så fall føre til mer penger til de andre tros- og livssynssamfunnene – som ifølge Grunnloven skal likebehandles.

«Vi kan ikke akseptere at muslimske trossamfunn favoriseres ved at de både har medlemsøkning og får flere penger per medlem», er Helgheims kommentar til det. 

LES SAKEN: Frp frykter økt islam-støtte

Det spesielle med denne uttalelsen er ikke at han som representant for et regjeringsparti tar så sterk avstand fra sin egen regjering. Det begynner vi å bli vant til. Det spesielle er at Frps talsperson ­avviser finansieringsmodellen fordi den også kan føre til at muslimske trossamfunn får mer støtte.

Det er vanskelig å tolke Helgheims ­utspill som noe ­annet enn et uttrykk for generell motvilje mot muslimer. Han kunne nemlig ­begrunnet avvis­ningen prinsipielt, med utgangspunkt i Frps program: De ønsker å fjerne tilskuddsordningen for alle trossamfunn. 

I stedet velger han ut en gruppe troende og sier at fordi ordningen kan være en fordel for dem, ønsker vi den ikke. Og det til tross for at ordningen også vil være til fordel for alle kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke, spesielt katolikkene som har opplevd sterk vekst de siste årene.

Helgheim begrunner FrPs innvendinger med at muslimske trossamfunn «har en del tradisjoner og verdisyn som bryter med det tradisjonelle, kristelige, vestlige verdisynet». Hvis dette virkelig var bekymringen, kunne han i stedet heiet på forslaget om styrket rapportering fra trossamfunnene. 

Hensikten med rapporteringen er først og fremst å skaffe kunnskap om hvor man behøver dialog og positive tiltak for å oppnå endringer. 

Det er klok integreringspolitikk – i motsetning til Frps svært ukloke negative stempling av en bestemt religion, som kan gi motsatte effekter.

LES OGSÅ: Kirken nummer én i ordning for trosstøtte

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
13 dager siden / 1325 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 1282 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 1166 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 856 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
14 dager siden / 815 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere