Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Erna og plasten

Publisert rundt 1 måned siden - 79 visninger

Holdningsendringen har forlengst startet i andre deler av verden.

På G7-møtet i Quebec i Canada varslet Erna Solberg at Norge vil bidra med 100 millioner kroner til et fond som skal stoppe plastforsøplingen i havet. – Det er behov for globale fellesløsninger, sa statsministeren i forkant av møtet. 

Dette er riktige og viktige signaler. Plast er den alvorligste trusselen mot livet i havet. Plasten vi ser, som har fått mest oppmerksomhet, er den flytende plasten. Men denne utgjør under én prosent av all plasten som transporteres ut i havet. De resterende 99 prosentene synker ned til bunnen og ødelegger det naturlige livsmiljøet for alt liv i havet. Ikke bare de neste årene, men for flere tusen år framover. 

Samtidig synes vi Solberg signaliserer litt for stor tro på at markedet ordner opp i problemene og for liten vilje til å innføre forbud mot unødvendig plast. Ifølge NTB var hennes argument mot lovregulering at «vi resirkulerer mesteparten». – Det hjelper ikke bare at vi er flinke, sa hun. 

I virkeligheten ligger vi langt bak. Holdningsendringen har forlengst startet i andre deler av verden, ikke minst i en rekke afrikanske land. For et par uker siden publiserte Dagsavisen en omfattende oversikt som er direkte pinlig for Norge. 

Vi har gang på gang sett at produsenter avviser at det finnes gode erstatningsprodukter for miljøskadelige stoffer. Når markedet krever det, finner de gjerne nye og bedre produkter. Bruken av palmeolje et av eksemplene på det. Samtidig er det ikke gitt at markedet krever noe som helst – informasjon og lovgivning må hjelpe til. Fram til nå har miljøorganisasjonene vært de viktigste aktørene for å spre informasjon. Vi synes de bør få konkurranse fra norske myndigheter. Slik kan man skape et grunnlag i opinionen for å innføre de forbudene som må komme. Vi kan begynne med plasten som er unødvendig, og fortsette med signaler om fremtidige forbud mot plast som på sikt kan erstattes med andre stoffer. 

Dersom forbudene er rimelige tror vi sjansene er små for at internasjonale produsenter vil trekke produktene sine fra det norske markedet. Da Helsedepartementet krevde fargeendringer på tobakksprodukter valgte de å føye seg. Man erkjenner at tilsvarende krav vil kunne komme fra andre land etter hvert. Det er bare å omstille seg.

Trykket i Vårt land 11. juni 2018

Gå til innlegget

Svensk jødehets

Publisert rundt 1 måned siden - 598 visninger

Der jødisk trosutøvelse blir stoppet som følge av trusler, er det i praksis jødisk liv det settes en stopper for.

I fjor flyttet den jødiske foreningen i Umeå ut av forsamlingshuset sitt på grunn av trusler fra nynazister. Nå legger de ned foreningen i den svenske byen. Dette skrev vi om på nyhetsplass både torsdag og fredag. Medlemmer av den jødiske foreningen har fått personlige trusler fra nynazister i Umeå. I tillegg har nynazistene satt opp klistremerker på foreningens lokaler, med hakekors og tekster som «vi vet hvor du bor». 

Formann i det jødiske sentralrådet i Sverige, Aron Verständig, forteller at det nå ikke lenger finnes jødiske foreninger i det nordlige Sverige. Det er skandaløst at en jødisk forsamling må legge ned på grunn av trusler. Her har ikke de svenske myndighetene lyktes med å komme problemet til livs. 

Dette er ikke det eneste tilfellet av alvorlige anslag mot jødiske miljø i Sverige. Mandag begynner rettssaken etter brannbombeangrepet mot en synagoge i Gøteborg i fjor. I samme tidsrom ble det også ropt trusler mot jøder i Malmø. 

Hendelsene i Umeå har likevel et enda større skadeomfang. Der jødisk trosutøvelse blir stoppet som følge av trusler, er det i praksis jødisk liv det settes en stopper for. Dersom nynazistene fritt kan skremme bort en jødisk forening, står jødene selv for tur i neste omgang. Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn i Norge, pekte på nettopp dette poenget i Vårt Land torsdag: Det neste steget for jødene i Umeå er å flytte fra byen. Og steget etter dette er å flytte fra landet. «Når de ikke lenger tør ha organisert virksomhet, blir det ikke lenger noe jødisk samfunn», sa Kohn. 

Vi er enige med Kohn når han etterlyser mer aktivt arbeid fra svenske styresmakter i å stoppe høyreekstreme grupper. Nynazistene som skremte jødene til å legge ned foreningen i Umeå, brukte klistremerker og flygeblad fra Den nordiske motstandsbevegelsen, en gruppe som også er aktive i Norge. Handlingsrommet til denne gruppen bør være svært begrenset. 

Det kan synes som om den svenske regjeringen ikke har maktet verken å stoppe den nynazistiske jødehetsen i Umeå eller tilby den jødiske foreningen tilstrekkelige ressurser til trygghetstiltak. Det er ikke en god måte å ivareta en sårbar gruppe på. Svenske jøder er blitt sviktet.

Trykket i Vårt land 9. juni 2018

Gå til innlegget

Snuble over historien

Publisert rundt 1 måned siden - 100 visninger

Når vi snubler over Demnigs minneplater, er det ikke bare for å minnes det som har skjedd

Denne uka blir det satt ned 69 «snublesteiner» åtte steder i landet, for å minnes jødiske ofre under Holocaust. I gårsdagens avis skrev vi om den tyske kunstneren Gunter Demnig, som fikk ideen for 25 år siden. Nå er hele 60.000 snublesteiner plassert rundt om i Europa. 

Snublesteinene er like enkle som de er sterke. Navnene til de avdøde inngraveres i minneplater, som plasseres i et hull i brosteinen – utenfor der ofrene bodde da de ble deportert under krigen. 

På kultursidene i dagens avis skriver vi om den jødiske familien Benjamin, som under okkupasjonen mistet kunstforretningen og villaen sin til nazistenes styre. I dagens avis står det om den jødiske foreningen i Umeå, som søndag vedtok å avvikle foreningen etter trusler og hærverk fra nazister. 

Når vi snubler over Demnigs minneplater, er det derfor ikke bare for å minnes det som har skjedd. Like mye må vi tenke over det som aldri skal skje igjen – verken mot jøder eller andre minoriteter. 

Kunst i det offentlige rom er ofte forbundet med konflikter. 22. juli-monumentene lar vente på seg, grunnet konflikter mellom myndigheter, naboer, pårørende og kunsteksperter. Det er en utrolig krevende øvelse: Man skal ta en rekke hensyn, men samtidig skape noe som biter fra seg og ikke blir for trygt. Utfordre, uten å såre. 

I den sammenheng er snublesteinene forbilledlige. Så å si alle synes å mene at de er vellykkede. De er nøkterne, men samtidig konfronterende, og de vekker historien til live. 

Under nedleggingen av steinene på Ås onsdag, kom flere historier fram om trakasseringen mange jøder ble utsatt for også før krigen. Disse fortellingene minner oss om at antisemittismen ikke bare var noe som kom med de tyske krigsskipene – den var her allerede.

Det er omtrent 200 steiner igjen fra at alle jødiske ofre i Norge under krigen får hvert sitt minnesmerke. Målet er å være ferdig til 2022 – 80 år etter at 532 jøder ble deportert med skipet Donau. Det er en skamplett i Norges historie. Snublesteinene tillater oss ikke å glemme det.

Trykket i Vårt land 8. juni 2018


Gå til innlegget

Press Saudi-Arabia

Publisert rundt 2 måneder siden - 110 visninger

Reformene er hule, når Saudi Arabia fortsetter en systematisk undergraving av menneskerettigheter.

Samtidig som de første kvinnene i Saudi-Arabia fikk utstedt egne førerkort denne uka, sitter aktivister som har kjempet for dette, i fengsel. Saudiske myndigheter har valgt å fengsle menneskerettighetsaktivistene, bare få uker før det blir tillatt for kvinner å kjøre bil i det autoritære kongedømmet. Kvinner får nå også gå på fotballkamp og kino med tillatelse fra verge, som er en del av kronprins Mohamed bin Salmans reformplan, «Visjon 2030». 

Med dette varsler han nye tider, blant annet basert på det han beskriver som en mer moderat form for islam. Kronprinsen, som er landets reelle diktator, har reist på en PR-tur verden rundt for å lokke investorer til landet, vise fram historiske reformer og å styrke bilaterale bånd. 

Men reformene er hule, når Saudi-Arabia fortsetter en systematisk undergraving av menneskerettigheter. Human Rights Watch meldte nylig at landet har fengslet tusenvis av mennesker i opptil ti år, uten at de har fått sine saker prøvd for retten. Saudi-Arabia fører også en nådeløs krig mot Houthi-opprørerne i det fattige nabolandet Jemen, som har resultert i det FN betegner som verdens verste humanitære katastrofe. 

Blant de som sitter fengslet i SaudiArabia, er Loujain al-Hathloul, Iman al-Nafjan og Aziza al-Yousef, alle ledende kvinneaktivister, som Vårt Land skrev om i går. De er høyt profilerte utenfor Saudi-Arabia. Ved å fengsle dem, sender kronprins Mohamed bin Salman et signal at ingen er immune mot straffeforfølgelse, og at han ikke bryr seg om internasjonale reaksjoner, og at han regner med handelsavtaler vil bli undertegnet uansett. 

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide mener kvinners stilling i landet er uakseptabel og melder sin bekymring til saudiske myndigheter. Det er viktig at Norge er tydelig, men er det nok? EU-parlamentet har vedtatt en resolusjon med krav om at de fengslede kvinneaktivistene og alle fengslede menneskerettighetsforkjempere i Saudi-Arabia skal løslates. 

Det er viktig at vestlige land står sammen for å øke presset på Saudi Arabia. Menneskerettigheter er en kjerneverdi for et demokrati. Saudi-Arabia er milelangt unna denne hedersbetegnelsen.

Trykket i Vårt land 7. juni 2018

Gå til innlegget

Kyrkjelege medlemstal

Publisert rundt 2 måneder siden - 202 visninger

Utviklinga gir ingen grunn til jubel, men det er heller ingen grunn til å male fanden på veggen.

Sju av ti nordmenn er medlemmar av Den norska kyrkja. Talet er svakt minkande, men oppslutninga om folkekyrkja må framleis seiast å vere stor. I Sverige har Svenska Kyrkan prosentvis mista fleire medlemmar enn Den norske kyrkja har i Noreg. Berre seks av ti svenskar er medlemmar, mot sju av ti i 2010. 

Utviklinga gir ingen grunn til jubel, men det er heller ingen grunn til å male fanden på veggen. Sjølv om mange nordmenn er lite aktive kyrkjemedlemmar, er det eit stort fleirtal her til lands som av ulike grunnar ønskjer å vere knytt til eit kristent trussamfunn. Det samsvarer godt med verdigrunnlaget for staten, som ifølgje grunnlova framleis skal vere den kristne og humanistiske arven vår. 

Likevel utgjer det eit problem for Den norske kyrkja at færre vel å døype barna sine. Som Vårt Land skreiv i går, blir knappe 54 prosent av norske barn døypte. Den prosentvise nedgangen er ein god del større for dåp enn for konfirmasjon og gravferd. Ein kunne kanskje seie at vi blir meir religiøse dess eldre vi blir, men tala speglar også eit samfunn der foreldre i større grad ønskjer å la barna få velje sitt eige livssyn sjølv. 

I nokon grad kan denne tendensen faktisk også motverke yttarlegare nedgang i dåpstala, ettersom ein del foreldre ser på barnedåpen som «det mest nøytrale» utgangspunktet for at barnet seinare skal ta sitt eige livssynsval. Slik blir konfirmasjonen, som det er høgsesong for i desse dagar, for mange folkekyrkjemedlemmar eit like viktig ritual som dåpen. 

Mykje har vore gjort for å få fleire til døype barna sine i Den norske kyrkja. For ei tid tilbake var det mykje debatt rundt ein kyrkjeleg video som reklamerte for dåp på humoristisk vis. Ein annan stad har kyrkjelyden invitert til «drop in-dåp». Med mindre tendensen snur, er det likevel få år til barnedåp ikkje lenger er «det normale» i Noreg. Når den sosiale konvensjonen blir svekka, kan det føre til ytterlegare nedgang i dåpstala. 

Den norske kyrkja har ei særstilling i det norske samfunnet. Denne kan komme til å bli mindre i åra som kjem, men det går også an å velje den positive vinklinga: Framleis ber norske foreldre rundt 30.000 barn til dåpen kvart einaste år. Det er eit under i verda.

Trykket i Vårt land 6. juni 2018

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Asgeir Remø kommenterte på
Ramadan
3 minutter siden / 558 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
18 minutter siden / 1041 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
18 minutter siden / 11983 visninger
Frank Andresen kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
19 minutter siden / 1015 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
31 minutter siden / 1015 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
43 minutter siden / 1041 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 11983 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 809 visninger
Frode Meland kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 1 time siden / 1041 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 11983 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Gud i matematikken - Del IV av ?
rundt 1 time siden / 238 visninger
Greta Aune Jotun kommenterte på
Brannstifterne Hamas, fredet av Norge?
rundt 1 time siden / 170 visninger
Les flere