Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Tilslørende monster-­retorikk

Publisert 3 måneder siden - 1598 visninger

Forrige uke beskrev justisminister Sylvi Listhaug personer som begår seksuelle overgrep mot barn som «pedofile monstre».


Debatten nådde et slags klimaks i fredagens Dagsnytt 18, da Listhaug møtte Anine Kierulf, ­jurist og fagdirektør ved Norges nasjonale institutt for menneskerettigheter. Kierulfs argumentasjon mot «monster-retorikken» viste med all tydelighet at den ikke handler om å gjøre overgripere til offer, slik Listhaug hevder. Det handler om hvilken effekt slik begrepsbruk har på oss som samfunn, ikke minst på barna som opplever overgrep. Særlig når en autoritet som justisministeren bruker den.


Et av Kierulfs hovedpoenger er at dersom barn tror overgriperen er et «monster» kan det blir vanskeligere å gjenkjenne en overgriper i sin nære krets eller familie. Dermed kan monster-begrepet virke forvirrende og tilslørende for barn som opplever overgrepene.


Kierulf pekte også på den norske rettstradisjonen, som i stort grad ble utviklet av de to juristene og høyremennene Bernhard Getz og Francis Hagerup i overgangen fra 1800 til 1900-tallet. Partiet Høyre bidro sterkt til kampen mot dødsstraff og en human tradisjon som er en moderne rettsstat verdig.


Vi stiller oss bak Kierulfs påpekning av at en monster-retorikk er en dårlig forvaltning av våre norske verdier og vår rettstradisjon. Å dehumanisere overgripere hjelper ikke barna som blir utsatt for grove overgrep. Tvert imot kan det legge stein til byrden for mange av dem.


Lørdag fikk Listhaug også tiltale fra professor i teologi og etikk Paul Leer-Salvesen i Vårt Lands spalter. Han mener den kristne lære om synd og tilgivelse er en vaksine mot å forklare det ondes problem ved hjelp av en «monsterteori». Også hans innspill er viktig å ta med i denne krevende debatten om hvordan vi skal forholde oss til både overgripere og offer.


Fredagens debatt i Dagsnytt 18 ble dessverre en framvisning av at vår ferske justisminister ikke maktet å gå inn i selve debatten om hvorvidt hennes ordbruk faktisk kan skade de barna hun ønsker å verne. Det må være et tankekors for statsminister Erna Solberg, som leder et parti med en stolt, lang og human rettstradisjon.


Gå til innlegget

Døden og fellesskapet

Publisert 3 måneder siden - 272 visninger

Å være autonom er et ideal. å være avhengig kan oppleves som en svakhet.

De fleste ønsker å dø omgitt av andre mennesker, aller helst de nærmeste. I dagens Norge er det også slik de fleste går ut av tiden, med en hånd å holde i, med et vitne til det som skjer. Det er et fellesskap rundt den døende.

Hospice-bevegelsen har spesialisert seg på å ta vare på døende og gi dem en verdig terminalfase og en verdig død. «Ingen skal måtte dø alene», skrev leder i Rådet for sykepleieetikk Elisabeth Kjølsrud i Vårt Land i 2016.

Like fullt kunne Vårt Land i går melde at det også finnes noen som ønsker å dø alene. Noen av dem er motivert av at de ikke vil være til bry for sine medmennesker. Men andre har et ektefølt ønske om å være alene når de dør. Kanskje har de levd alene, og som Tone Sundal sier, dør de fleste slik de lever.

Å dø er ikke bare å avslutte livet, det er også å forlate det menneskelige fellesskapet for godt. Fra å være en del av menneskeheten, forsvinner vi fra den. Døden er det absolutte skille mellom mennesker på jorda, båndene mellom oss klippes over. Å dø er i sitt vesen å bli adskilt og å etterlate noen alene.

Å komme denne prosessen i forkjøpet ved å også være den eneste i rommet, å forlate menneskene før man skal gjøre det for godt, kan være en måte å ta kontroll over avskjeden på. Fordi man ikke vil være avhengig, gjør man seg uavhengig. Å dø alene er å dø autonomt, uavhengig.

Vi lever i en kultur der individets selvbestemmelse står høyt. Det er ikke alltid vi forstår våre medmenneskers valg, men vi aksepterer dem likevel. Det må også helsevesenet gjøre i møte med dem som vil dø alene. Dette henger sammen: Det er en årsakssammenheng mellom idealet om selvbestemmelse og ønsket om å gå alene ut av tiden, og det er nettopp autonomiidealet som sikrer enkeltmenneskets ­mulighet til å få dø alene.

Å være autonom er et ideal, å være avhengig, bundet sammen, kan oppleves som en svakhet. Vi står likevel, som andre levende vesener, i et gjensidig avhengighetsforhold til andre. Forutsetningen for å dø – det svakeste man kan gjøre – i nærvær av andre, er at vi også klarer å leve i nærvær av andre.

Gå til innlegget

Politikk uten etikk

Publisert 3 måneder siden - 272 visninger

I disse dager får de såkalte «oktoberbarna» sine søknader behandlet på nyt

De siste dagene har vi på ny fått en påminner om at situasjonen er Afghanistan er svært ustabil.

Torsdag skrev vi om en kartlegging som er foretatt av Flyktninghjelpen. Den avdekker at sju av ti hjemvendte flyktninger er på internflukt i Afghanistan. Tre av fire returnerte familier mottar ingen form for hjelp. Halvparten har en svært usikker matsituasjon, og fire av fem familier opplyser at de sitter med stor gjeld.

En annen fersk rapport som Vårt Land omtalte i går viser at ledere i politi og forsvar er ansvarlig for massive overgrep mot unge gutter. Blant annet holder kommandanter sex-slaver. Dette skjer mens amerikansk forsvar ser en annen vei.

I dag skriver vi på nyhetsplass om at Taliban nå er på sitt sterkeste i Afghanistan. På få dager har landet blitt rammet av to spektakulære terrorangrep. Den ene rettet seg mot Redd Barnas kontor i Jalalabad. Det andre var rettet mot Interkontinental-hotellet i Kabul. Mange mennesker ble drept og såret. Tidligere direktør i PRIO, Kristian Berg Harpviken, sier blant annet at «Angrepene bekrefter bildet av et Afghanistan med alvorlig mangel på stabilitet og sikkerhet. En situasjon som beveger seg mot det verre».

Den siste tiden har det vært stor debatt i Norge om vår returpolitikk til Afghanistan. En oversikt over returer fra ti europeiske land utført av VG i 2016, viste at ingen andre land har tvunget barn tilbake til Afghanistan i samme grad som Norge.

I disse dager får de såkalte «oktoberbarna» sine søknader behandlet på nytt. Ekstra sårbare ungdommer kan få bli. Men Stortingets politiske flertall bestående av Frp, Sp, Høyre og Ap sa nei til å gjeninnføre det såkalte «rimelighetsvilkåret» som gjorde at enslige mindreårige asylsøkere ikke blir sendt til internflukt i hjemlandet.

Gitt alt det vi nå vet om situasjonen i landet er det på tide at norske politikere stiller seg spørsmålet om Norge kan være seg bekjent av dagens asylpraksis. Vi sender barn og ungdom tilbake til en situasjon med internflukt, matmangel og terror. Enkelte ungdommer kan også bli utsatt for groteske overgrep som får metoo-kampanjen til å blekne.

En slik politikk er regelrett uetisk.

Gå til innlegget

Ranet fra fellesskapet

Publisert 3 måneder siden - 122 visninger

28 milliarder årlig er et stort beløp.

Hvert eneste år koster arbeidskriminalitet Norge rundt 28 milliarder kroner, viser en samfunns­økonomisk analyse laget for Skatteetaten i fjor.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund sa i forrige uke at dette kanskje er det største ranet av felles­skapets penger som vi ser i Norge. Hun foreslår derfor en handlingsplan for å komme ranerne livs. NHOs initiativ er svært godt, og fortjener å bli fulgt opp.

Det gode med tiltakspakken er at NHO ser på ulike tiltak i flere sektorer. Dessuten starter de med egne medlemmer: Skogen Lund mener både NHOs egne medlemsbedrifter, og andre private bedrifter i Norge må ta større ansvar for å sjekke at de kjøper varer og tjenester fra seriøse aktører.

Pakken inneholder blant annet forslag om å bedre koordineringen, styrkingen og prioriteringen fra myndighetenes side. NHO foreslår også en egen handlingsplan mot svart arbeid. Dette er svært viktige punkter. At myndighetene engasjerer seg er nødvendig hvis dette viktige arbeidet skal få nok kraft.

Et annet viktig punkt er at NHO selv forplikter seg på å styrke det organiserte arbeidslivet. Skogen Lund peker på at jo lavere organisasjonsgraden er i arbeidslivet, jo større er innslaget av kriminalitet. Derfor mener NHO at et av målene er å øke organisasjonsgraden.

I Skogen Lunds utspill vises det til flere eksempler for å synliggjøre omfanget av arbeidskriminalitet. 28 milliarder årlig er et stort beløp. Dette beløpet kunne for eksempel fullfinansiere hele InterCity-triangelet på Østlandet, med hurtigtog til Lillehammer, Skien og Oslo, på under fem år.

Initiativet har fått støtte fra flere aktører både på høyre- og venstresiden i norsk politikk. Samme dag som pakken ble lagt fram fikk den støtte fra blant annet Ap og Frp.

Vi håper forslaget ikke blir lagt i en skuff, men tatt på alvor i tiden som kommer. En storsatsing mot arbeidskriminalitet bør meisles ut med utgangspunkt i en bred politisk dugnad på Stortinget. Her bør det jobbes med enighet mellom alle partiene. Kun slik kan tiltakene bli brede nok til at de blir fulgt opp med kraft under eventuelt skiftende regjeringer i årene som kommer.

Gå til innlegget

Kvinner i Davos

Publisert 3 måneder siden - 145 visninger

Å styrke kvinners rettigheter er ikke bare rettferdig og riktig. Det er smart også.

Verdens økonomiske forum i Davos har i år en tydelig likestillingsprofil. Årets tema er «Å skape en felles fremtid i en delt verden». Kampanjene metoo og equalpay (likelønn) er viktige deler av samlingene. For første gang er det dessuten kun kvinnelige møteledere under forumet, blant de syv er statsminister Erna Solberg.

Hun møter i forumet med andre stats- og regjeringssjefer, næringslivsledere, kulturtopper, akademia, rikfolk, kongelige og andre samfunnstopper i alpelandsbyen denne uka. «Verdenseliten i globalisme» er en av beskrivelsene som blir brukt på det topptunge møtet. Antallet i år er rekordhøyt. 70 statsledere og 3.000 deltagere diskuterer utfordringer for framtida som gjelder hele verden: økonomisk utvikling, konflikter og klimaendringer. Det er et viktig signal at kvinneprofilen er såpass tydelig.

Den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam, som hvert år legger fram en rapport om velstandsutvikling før Davos-møtet, peker på at i tillegg til at kvinner stort sett tjener mindre enn menn, har de ofte de lavest betalte og mest utrygge jobbene. Ni av ti dollarmilliardærer er menn. Ifølge Oxfam tjente topplederne for verdens fem største klesmerker mer på fire dager enn det tekstilarbeidere i Bangladesh tjener i løpet av et helt liv.

Erna Solberg sa i Davos at likestilling og kampen mot korrupsjon er hennes hjertesaker. Sammen med Det internasjonale Pengefondets (IMF) leder Christine Lagarde, kaller hun kvinners potensial «makro-kritisk». Når flere kvinner deltar i arbeidslivet og får innflytelse, har det bare positive konsekvenser. Det gir land flere muligheter, øker eksport og endrer holdninger.

Det er oppmuntrende tegn til bedring i verdensøkonomien. Økonomene spår global vekst både i år og neste år. Men fordelingen må bli bedre. Davos-forumet sier selv at det økonomiske pusterommet ikke må bli stående ubrukt av verdens ledere. De må ta ansvar. Et avgjørende grep er å jobbe for jenters og kvinners stilling. Verden kommer ikke videre før rettighetene til halvparten av verdens befolkning blir betydelig styrket. Det er ikke bare rettferdig og riktig. Det er smart også.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Norge, en fredsnasjon?
3 minutter siden / 316 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Meining trumfar lykke
4 minutter siden / 311 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Vi er i utakt, hva så?
9 minutter siden / 166 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ser du ulven?
10 minutter siden / 9407 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Lulas kirke i et splittet Brasil
14 minutter siden / 60 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Norge bidrar til utdanning med kvalitet
25 minutter siden / 160 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Søppeljournalistikk i St. Olavs domkirke
30 minutter siden / 327 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hevnporno og en kulturs moralske selvmord
37 minutter siden / 182 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hevnporno og en kulturs moralske selvmord
38 minutter siden / 182 visninger
Elisabeth Hoen kommenterte på
Hvordan være intim i en homofil relasjon hvis man er kristen?
rundt 1 time siden / 1974 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Elendig håndverk
rundt 1 time siden / 284 visninger
Karl Øyvind Jordell kommenterte på
Kirkerådet må informere om en uklar valgordning
rundt 2 timer siden / 126 visninger
Les flere