Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Gjertrudvennene

Publisert rundt 2 måneder siden - 142 visninger

Vi må også trå til for dem som mangler et nettverk, mens de ennå lever. Ikke bare i bisettelsen.

Et menneske er gått bort og skal stedes til sin siste hvile. Men ingen pårørende har tatt ansvar for begravelsen. Kommunen trår til og trykker dødsannonsen, «på vegne av venner». Til kapellet kommer det kanskje ingen – presten holder en kort preken for seg selv og begravelsesagenten.

En gravferd uten følge virker sørgelig. I Oslo står kommunen for om lag 100 begravelser i året, og til flere av disse kommer kun av folk i lønnet tjeneste. Prester man snakker med kjenner fenomenet. «Uverdig», er et ord som melder seg.

I går skrev vi om Gjertrudvennene, et nettverk med 50 frivillige gravferdsdeltakere. De leter etter begravelser i kommunal regi blant dødsannonsene, og prøver å sende en gjertrudvenn til bisettelsen, for å vise en siste ære. Den avdøde får et vitne, og presten får noen å henvende seg til: Slik var dette mennesket.

Det kan virke rart å problematisere en slik god gjerning. Sykehjemsprest Hilde Ramsøe Graff kaller det en «vakker» tanke, og det er vi enig i. Samtidig er det verdt å lytte til en annen sykehjemsprest, Svein G. Josefsen, i gårsdagens avis: «Det er ikke uverdig at et menneske har levd alene. Det er heller ikke uverdig at et menneske begraves alene.» ­Begrunnelsen finner han i troen: Vi får ikke verdighet etter antall venner, men i det faktum at vi er skapt i Guds bilde.

Josefsen har også erfart at noen pårørende har funnet det vanskelig at gjertrudvenner har kommet i begravelser de selv har deltatt i. For det er ikke slik at bisettelser «på vegne av venner» nødvendigvis medfører tomme kirkebenker – det kan komme ­etterlatte, selv om de av forskjellige grunner ikke har kunnet besørge bisettelsen. Da kan de pårørende føle seg «underkjent», sier Josefsen. Det kan virke påtrengende med fremmede i begravelsen.

Vi tror de fleste setter pris på Gjertrudvennenes engasjementet. Samtidig gir Josefsen en betimelig utfordring, når han spør: Hvilket behov snakker vi om? Hvis vi vil skape verdighet mellom mennesker, og anerkjenne hverandres ukrenkelige verdi, da må vi også trå til for dem som mangler et nettverk, mens de ennå lever. Dettte er ikke en oppfordring særlig rettet mot Gjertrudvennene, som tross alt gjør et viktig frivillig arbeid. Det er en oppfordring til oss alle.

Gå til innlegget

Bevissthet om døden

Publisert rundt 2 måneder siden - 394 visninger

Å være bevisst på døden er trolig en bedre livsstrategi enn utelukkende å holde den på distanse.

Det moderne norske mennesket har i noen grad lyktes med å distansere seg fra døden. Den forventede levealderen her i landet er høyere enn noen gang, og fortsatt på stigende kurs, slik den har vært siden vi begynte å beregne hvor lenge det er sannsynlig at vi lever. Ny teknologi og medisinske gjennombrudd gjør oss i stand til ytterligere livsforlenging.

For noen er selv ikke døden en grense. Transhumanister og andre framtidsoptimister ser fram til å la seg fryses ned, for kanskje å kunne vekkes til live igjen, i en tid der forskningen har kommet enda et stykke lenger.

Døden har flyttet inn på gamlehjemmet, som det stod i en artikkel her i avisa i går. Samfunnets forhold til døden har endret seg sammen med familiestrukturer og bosetningsmønstre. I tidligere tider hadde vi døden mye tettere inn på oss. Døden var noe høyst reelt, som kunne ramme hvem som helst og når som helst.

Slik er det fortsatt, mens det er dødsbevisstheten vår som har endret seg. Også religiøse miljøer risikerer å bli påvirket av samfunnets fortrengningsmekanismer. Den lave dødsbevisstheten i samfunnet gjør oss sårbare når døden rammer, og den rammer like uunngåelig som før.

Så finnes det noen, både i og utenfor religiøse sammenhenger, som ber oss å huske at vi alle skal dø – «memento mori», som det heter på latin. En av dem som har nådd bredest ut med denne bevisstgjøringen de siste årene, er sosialmedisineren Per Fugelli, som døde i september i fjor. Om to uker kommer filmregissør Erik Poppes dokumentarfilm om Fugelli, Per Fugelli – siste resept .

Fugelli var i høyeste grad bevisst sin egen dødelighet, og brukte denne bevisstheten til å skape større forståelse også hos andre. Han var et levende bevis på at bevissthet om døden også kan berike livet, slik også professor Kjell Erik Strømskag, overlege i anestesi og palliativ behandling på sykehuset i Molde, var inne på i gårsdagens avis.

Bevissthet om døden kan i verste fall skape frykt. Men den kan også gjøre oss mindre selvopptatte og bringe fram det beste i oss. Det er trolig en bedre livsstrategi enn utelukkende å holde døden på distanse.

Gå til innlegget

Makt og kristendom

Publisert rundt 2 måneder siden - 154 visninger

Putins politikk handler om makt og maktkonsentrasjon, snarere enn om kristendom.

I helga var det julefeiring i ortodokse kirker rundt om i verden. I gårsdagens Vårt Land kunne vi lese om Russlands president Vladimir Putin og hans julehilsen til sitt folk. Putin hyllet «de evige kristne verdier» og sa at kristendommen har styrket nasjonen moralsk, sosialt og med tanke på utdanning.

Putins beskrivelse av den russiske kirke-­historien er kanskje korrekt. Også i Norge har kristendommen bidratt konkret i samfunnsbygginga, blant annet er allmueskolen en direkte konsekvens av lutherdommens konfirmasjonsplikt. Den kristne arven europeiske land bærer med seg er udiskutabelt viktig.

Like fullt bør vi være våkne når politikere bruker «kristne verdier» i sitt eget spill. Begrepet er så utvannet at man knapt kan kalle det annet enn en retorisk vending. For nær sagt hva som helst kan regnes blant disse verdiene.

Ifølge Demokrati-indeksen har Russland under Putin blitt satt betydelig tilbake som demokrati, og kalles et autoritært regime. Menneskerettighetene står under press. Før valgene i 2007 og 2008 ble forsamlingsfriheten og ytringsfriheten begrenset. I 2017 avkriminaliserte Putin visse former for vold i hjemmet. Homofiles stilling i Russland er verre enn på lenge.

Det er i dette klimaet Putin pynter seg med kristne verdier og Den russisk-ortodokse kirke velger å spille på lag. Patriark Kirill av Moskva, kirkas overhode, støttet Putins kandidatur ved presidentvalget i 2012. Putins apparat har brukt Den ortodokse kirke for å legitimere sine egne interesser, blant annet da medlemmer av bandet Pussy Riot ble arrestert etter å ha framført regimekritiske sanger i en kirke.

Når et kirkesamfunn lar seg bruke til å fremme bestemte politikeres interesser, bør varselklokkene ringe, både for politisk og kirkelig interesserte. ­Putins politikk handler om makt og maktkonsentrasjon, snarere enn om kristendom. Det bør han, i kristendommens navn, være ærlig nok til å innrømme.

Gå til innlegget

Klokt fra Egeland

Publisert rundt 2 måneder siden - 112 visninger

De aller fleste flyktninger ønsker å vende hjem når omstendighetene gjør det mulig.

I et intervju i dagens avis spår Jan Egeland at 2018 vil bli det første året hvor et betydelig antall flyktninger kan vende tilbake til Syria. Lederen av Flyktninghjelpen anslår at returene vil øke ytterligere i 2019 og 2020. Om disse spådommene slår til, er det gode nyheter. De aller fleste flyktninger ønsker å vende hjem når omstendighetene gjør det mulig.

Samtidig understreker Egeland at det stadig vil være en betydelig gruppe med spesielt vanskeligstilte som vil ha behov for opphold i andre land. Her må Norge ta sin del av ansvaret. Egelands forslag er at vi minst fordobler dagens antall kvoteflyktninger, som i dag er på 2.200. Det er vi enig i.

I Norge har vi hatt en stor diskusjon om å hjelpe «i nærområdene» eller «der de er». Et slikt argument har kun verdi dersom flyktningene faktisk kan hjelpes der de er. Slik Egeland peker på er det enkelte grupper som er særlig utsatt i områder med krig og konflikt. Slike grupper kan blant flere være mindreårige uten nettverk, religiøse minoriteter eller mennesker som er særlig utsatt på grunn av sin legning. Enkelte av disse gruppene kan havne i krevende eller farlige situasjoner hvis de blir sendt hjem for tidlig, til land som strever med ettervirkningene av krig og konflikt.

En del vil mene vi har fått en mer «realistisk» asyl- og innvandringsdebatt i kjølvannet av rekordåret 2015, da 31.145 personer søkte om asyl i Norge. Vi ønsker velkommen en realistisk innvandringsdebatt. Men realisme må ikke forveksles med likegyldighet eller rangering av menneskers verdi. I en tid med rekordmange flyktninger, kan ikke rike Norge skyve en stadig større del av ansvaret for de mest utsatte flyktningene til andre land.

Den kristen-humanistiske etikken stiller oss til ansvar for å møte vår neste med respekt og omsorg – ikke se dem som et problem som forstyrrer idyllen i vårt hjørne av verden. Det betyr at vi må stille opp når et land som Syria skal bygges opp etter krigen. Men det betyr også at vi ikke må bidra til at særlig sårbare grupper skal tvinges tilbake til krigsområder før dette er trygt. Det fordrer blant annet at Norge må ta imot flere flyktinger enn i dag.

Gå til innlegget

Digital hjelp

Publisert rundt 2 måneder siden - 125 visninger

NAV blir, som alt annet i samfunnet, stadig mer digitalisert. Og ikke alle henger med på det.

I fjor hjalp organisasjonen Caritas over 1000 mennesker med å komme gjennom til Nav. Mange har problemer med Navs nettsider på grunn av språket. Men tjenesten blir også, som alt annet i samfunnet, stadig mer digitalisert. Og ikke alle henger med på det.

Den digitale kunnskapen er unge nærmest født med. For dem er det å taste seg inn til informasjon og hjelp naturlig. Men det er faktisk viktig i digitaliseringens tidsalder og være obs på de som ikke får det til. Det kan få økonomiske konsekvenser for dem det gjelder.

Det kom svært mange protester da pensjonsslippen ikke lenger skulle komme i postkassen, men bare sendes digitalt. De som ikke fikk til å åpne den digitale slippen, måtte gi fra seg sensitiv informasjon til andre, for å få den åpnet. Motstanderne påpekte at brukerne skal tilpasse seg forvaltningen, og ikke omvendt. Et eksempel på en tilsynelatende uproblematisk digitalisering, som får store konsekvenser for enkelte. Nå er det politisk flertall for at det er brukerne selv som bestemmer.

Ikke alle vet hvordan en Bank-ID fungerer, eller hvordan scanne et dokument og sende på mobil. Når offentlige tjenester blir mer og mer digitalisert, blir noen hengende igjen. Det fortjener de ikke. Lederen i Caritas uttrykte i Vårt Land i går bekymring for denne gruppen, og påpekte at informasjon hos Nav er på norsk, engelsk og samisk. Ikke alle brukerne forstår disse språkene. 26 prosent av alle henvendelser til Caritas i fjor, var relatert til Nav.

Men det går ikke bare på språk. Mange nordmenn forstår heller ikke hvordan de skal gå fram. Og er man i en sårbar situasjon, og det er man gjerne når man søker hjelp hos Nav, er det ikke alltid lett å orientere seg. Hvis du har liten digital kompetanse og manglende språkkunnskaper blir barrieren enda høyere enn den var i utgangspunktet.

Digitalisering og automatisering skjer i alle deler av samfunnet, og de aller fleste klarer det uten for mye problemer. Banktjenestene gjør vi selv, og stadig flere handler på nett, uten å gå fysisk i butikkene. Ting endres, og det meste til det bedre.

Et av målene med digitalisering, er effektivisering og forenkling. Det betyr at det bør være rom for større fleksibilitet og tilbud til de som ikke er innenfor flertallsnormen og suser av gårde på den digitale motorveien.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Marianne Solli kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 2394 visninger
Robin Tande kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 1 time siden / 2692 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2692 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2692 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Kan ikke dåren gå seg vill?
rundt 2 timer siden / 599 visninger
Roald Øye kommenterte på
Innspill om to-statsløsningen.
rundt 2 timer siden / 579 visninger
Robert Rygge kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 3 timer siden / 2394 visninger
Roald Øye kommenterte på
Innspill om to-statsløsningen.
rundt 3 timer siden / 579 visninger
Les flere