Vårt Land

Alder: 74
  RSS

Om Vårt

Følgere

Troendes identitet

Publisert 4 måneder siden

Når mennesker får høre at troen deres er uønsket, så hører de at de er uønsket.

I hvilken grad samfunnet vårt er gjennomsekularisert, kan diskuteres. Vi får imidlertid stadig bekreftet at vi har gått mange skritt i sekulær retning – blant annet av den manglende forståelsen for religionens identitetsaspekt. 

Utgangspunktet for talløse utfall mot religion er den misforståelsen at religionen ­sitter i hodet, den er et selvvalgt ståsted. Derfor kan den angripes på samme måte som ­ethvert meningsståsted man har resonnert seg fram til. Man kan for eksempel si: «Det er ikke du som er problemet, men religionen din.»

I gårsdagens Vårt Land forteller legen, forfatteren og forskeren Bushra Ishaq at hun noen ganger får høre denne typen kommentarer, blant annet fra kolleger i akademia. Det er kanskje ikke like stygt som ondskapsfulle angrep i sosiale mediers mørke kriker og kroker, men det sårer likevel dypt. Det blir en del av et samlet press mot muslimer i Norge. 

Noen av dem våger ikke å fortelle at de er muslimer. Andre vurderer framtiden sin i landet de er oppvokst i. De ser ikke bort fra at de en gang må flykte fra Norge.

Teksten til Ishaq er et av mange eksempler på at religiøs tro oppleves som en grunnleggende og integrert del av et menneskes identitet. Den sitter ikke bare i hodet, men også i magen, i hjertet, i ryggmargen, ja, i hele kroppen. Det første møtet med religionen skjer i mors liv, gjennom lyder og bevegelser. Etter hvert blir den innarbeidet i livsrytmer og rutiner, den definerer trygghetsfølelsen, den sosiale forståelsen, selvbildet og verdensbildet. 

Bare deler av den – hvor mye varierer fra menneske til menneske – er gjenstand for bevisste refleksjoner.

Vi må være klar over at når mennesker får høre at troen deres er uønsket, så hører de at de er uønsket. Dette gjelder ikke bare muslimer, men alle med en dypt forankret religionstilhørighet. Det spesielle for muslimer, er for det første at de er en minoritet, og for det andre at angrepene på islam utvilsomt er kraftigere og hyppigere enn angrepene på annen religion.

Vi sier ikke at religionen skal holdes utenfor kritisk debatt. Men en debatt som ikke tar religionens identitetsaspekt på alvor kan fort skade mer enn den nytter. Debattens utgangspunkt bør være at mennesker fullt ut er akseptert – ikke bare som mennesker – men som religiøse mennesker.

Gå til innlegget

Oase og snever kritikk

Publisert 4 måneder siden

God intern religionskritikk er noe helt annet enn å være sneversynt.

I avisen Dagen har det oppstått en skarp debatt om det hovedtaleren på sommerstevnet til Oase-bevegelsen, Roy Godwin, skriver og sier fra talerstolen. Blant kritikernes innvendinger er at han er positiv til keltisk-katolsk tradisjon, og at han er for utydelig på den objektive forsoningslæren. 

Vi ser noen ytterpunkter i slike diskusjoner som med god grunn kan skape oppgitthet. På den ene siden står de som dømmer nord og ned alt som ikke er i samsvar med en ganske snever forståelse av kristen forkynnelse. På den andre siden står de som advarer kraftig mot å kritisere, fordi dette er mennesker som står i Guds tjeneste, de skal heies på, ikke kritiseres. 

I virkeligheten er det nyttig og viktig både å vurdere og debattere innholdet i kristen forkynnelse. Den interne religionskritikken er en viktig grunn til at det kristne budskapet har holdt seg aktuelt gjennom 2.000 år. Uten den ville kirken forlengst ha sporet av og kanskje ikke eksistert i dag. Men god intern religionskritikk er noe helt annet enn å være sneversynt. Når det for eksempel blir et argument i seg selv at noen er påvirket av en annen kirketradisjon, er utgangspunktet så smalt at kritikken mister relevans.

Selv om Vårt Land har et evangelisk-luthersk ståsted, er det ikke linje å drive med konfesjonell kritikk av kristen forkynnelse. Vi ser stort på kristen forkynnelse og praksis, og mener det er helt naturlig at ulike mennesker vektlegger ulike aspekter og har ulike syn på hva som er et godt budskap. Alternativet er ensretting, noe som verken er realistisk eller ønskelig.

Men dersom forkynnelse er spekulativ, usunn og skadelig, da er det vår plikt å si fra. Hva dette angår, ser vi generelt en svært gledelig utvikling i Kristen-Norge. Maktmisbruk og overgrep fra talerstolen skjer stadig sjeldnere. Vi tror det henger sammen med de oppgjørene som er tatt, både av deltakere og ledere i kristne sammenhenger. Et stadig høyere utdanningsnivå, betyr også en del. Folk lar seg ikke avspise med floskler og ensporethet i samme grad som før.  

Også på Oase registrerer vi en utvikling i retning av et mer lavmælt, sentralt og samlende budskap. Dette er et bevisst valg fra Oase-ledelsen, og vi tror det er et klokt valg.

LES OGSÅ: – Når Oase debatteres er alt som det skal være

Gå til innlegget

Søndagsfreden

Publisert 4 måneder siden

Tross helautomatiske butikker finnes stadig gode grunner til å begrense søndagsåpne butikker.

I debatten om søndagsstengte butikker har forskjellige grupper alliert seg i en felles kamp for å verne om søndagsfreden. Kristne har funnet støtte i det bibelske påbudet om å holde hviledagen hellig. Arbeiderbevegelsen har ønsket å verne en felles fridag. Miljøbevegelsen har sett hviledagen som en anledning til å bremse forbrukskarussellen.

I gårsdagens Vårt Land skrev vi at Norges første selvdrevne matbutikk er kommet til Oslo. Disse butikkene kan i prinsippet være døgnåpne, fordi de ikke krever bemanning. Stortingsrepresentant Bård Hoksrud (Frp) sa derfor at det sentrale argumentet om arbeideres søndagsfri forsvinner i denne saken. Dermed står vi kun igjen med en prinsipiell motstand mot søndagsåpne butikker.

Vi må være redelige nok til å si at argumentene mot søndagsåpne butikker blir noe svekket om disse butikkene etter hvert gjør sitt inntog i Norge. I USA eksperimenteres det med ubemannede, helautomatiske butikker, og det virker naivt å tro at ikke utviklingen også vil komme hit.

Men at ett argument forsvinner, betyr ikke at den prinsipielle begrunnelsen opphører. Fortsatt finnes det sterke argumenter mot søndagsåpne butikker – bemannet eller ikke.

LES OGSÅ: Høyre vakler om søndagsåpent

I et flerreligiøst samfunn er det vanskelig å argumentere prinsipielt for at søndagen som sådan skal være alles hviledag. En del religionsskeptiske har nok opplevd dette som overformynderi, hvor gamle religiøse påbud skal styre ukedagenes rytme.

Samtidig tror vi de fleste fortsatt setter pris på annerledesdagen søndag – selv om de ikke forankrer den i at Gud hvilte den syvende dag. Slik de fleste setter pris på ferienes rytme og tradisjoner, som gjerne har kristent opphav. I Forbrukerrådets undersøkelse fra 2017 er 75 prosent helt eller delvis enig i at det er bra med en annerledesdag i uka.

I undersøkelsen er det likevel et lite flertall som vil ha muligheten til å handle dagligvarer på søndager – og oppslutningen er størst blant de yngre. Dette kan de allerede i dag mange steder gjennom «brustadbuene». Utfordringen for de av oss som støtter søndagsfri blir å koble det allmennmenneskelige behov for hvile og refleksjon med kritikk av uhemmet forbruk.

Gå til innlegget

Isolerte menigheter

Publisert 4 måneder siden

Ingen kan i religionsfrihetens navn påberope seg retten til å skade andre mennesker.

Ikke alle har hørt om trossamfunnet 
Guds menighet, som har omlag 470 medlemmer og setter sitt sterke preg på lokalsamfunnet Ørsnes i Lofoten. 

Men det finnes lignende fortellinger over hele den kristne verden: trossamfunn grunnlagt av ledere som har fått en unik åpenbaring, eller – som i dette tilfellet – en helt spesiell status i Guds plan. Teologien er så lite kompatibel med både kirkens og storsamfunnets virkelighetsforståelse at resultatet blir isolasjon. Isolasjonen kan føre til avvisning av nye innsikter – for eksempel om barneoppdragelse – noe som i sin tur kan gi oppvekstvilkår som er uheldige for barn og unge.

Hvordan skal samfunnet forholde seg til slike trossamfunn? Spørsmålet er svært viktig og svært vanskelig. For religionsfriheten er en fundamental menneskerettighet, og vi har sett mange eksempler på at inngrep i menneskers frihet fører til nye og enda større problemer. På den annen side har myndighetene et ansvar for å gripe inn dersom barn lider overlast.

Vi vil avvise alle krav om forbud mot forkynnelse av bestemte læreoppfatninger, slik enkelte tar til orde for. Vi er dessuten svært skeptisk til å bruke trosstøtten som et virkemiddel for å forsøke å presse trossamfunn til å endre ståsted. 

Forslag av denne 
typen vitner om liten kunnskap om dynamikken i lukkede grupper – enten de er religiøse eller har 
andre ideologiske utgangspunkt. De lar seg svært sjelden presse. Dessuten handler den norske ordningen for trosstøtte om  likebehandling av trossamfunn – ikke om belønning til dem som tror på rett måte.

Derimot er brudd på loven en absolutt grense. Ingen kan i religionsfrihetens navn påberope seg retten til å skade andre mennesker. For eksempel er det – og bør være – nulltoleranse for vold og 
frihetsberøvelse.

Men dersom noen vil bekjempe religiøs praksis som  har skadelige virkninger, er og blir det dialog og kunnskapsformidling som er virkemiddelet. I første omgang er det ikke nødvendigvis dialog om spesifikt religiøse spørsmål som er det viktigste, men at lukkede miljøer opplever at storsamfunnet ikke er deres fiender. 

Denne typen dialog kan være en vanskelig oppgave i små kommuner der ressursene er knappe og tilgangen på kompetanse er lav. Antakelig vil det være god oppvekstpolitikk å gi tilgang på statlige midler til slike tiltak.

LES SAKEN OM GUDS MENIGHET HER 

Gå til innlegget

Det siste Oslo katolske bispedømme trenger nå er at det skapes et inntrykk av manglende vilje til åpenhet.

Høyesterett har satt punktum i medlemssaken mot Oslo katolske bispedømme (OKB). Det juridiske i saken er ettertrykkelig avgjort etter en rekke runder i retten med straffesaker og søksmål. Domstolene slår fast at OKB har gjort alvorlige feil. I tilbakebetalingssaken kunne staten vist mer imøtekommenhet når det gjelder tilbakebetaling av støtte gitt for medlemmer som reelt sett var medlemmer, men feilaktig registrert. Men kjernen i saken dreier seg ikke om det, den dreier seg om en klart ulovlig praksis for medlemsregistrering.

LES OGSÅ: Granskinga etter medlemsrotet ble aldri offentliggjort - kan skje nå

At det er satt et juridisk punktum betyr ikke at saken er over for OKB. Nå skal regningen betales, både i kroner, forsoning internt og i tillitsreisende arbeid. De to siste oppgavene blir nok det vanskeligste for et bispedømme som har fått svekket sitt omdømme i samtlige runder av denne saken. Det er åpenbart at det gjenstår mye arbeid i OKB for å gjenreise tilliten både eksternt og internt.

I februar 2015 begynte Paul Gargaro fra Den katolske kirkes skotske tribunal arbeidet med en kirkerettslig og etisk vurdering av bispedømmets medlemspraksis. Rapporten drøfter ikke bare saken rent juridisk, men også hvordan kirken etisk og moralsk vurderer saken. Uenighet om hva som var moralsk riktig, var nettopp en av årsakene til at medlemssaken ble så betent internt.

OBK vurderer nå å gjøre rapporten tilgjengelig for allmennheten. Det eneste riktige svaret på det spørsmålet er ja til offentliggjøring. Tillit forutsetter åpenhet. Det er mye som kan tilgis gjennom å innrømme feil, snakke åpnet ut om hvorfor det gikk galt, og vise evne og vilje til forbedring. En offentliggjøring vil også kunne virke dempende på de interne motsetninger som har blitt utløst av medlemssaken. En offentliggjøring kan også bli en oppreisning til de interne varslerne i OKB som prøvde å stanse den ulovlige praksisen. Det er varslerne som har vært mest lojale mot den katolske kirkes kjerneverdier, og dommene viser at det er de som hadde rett.

LES OGSÅ: Anker ikke: Lover å betale tilbake etter medlemsrot

Det siste Oslo katolske bispedømme trenger nå er at det skapes et inntrykk av manglende vilje til åpenhet, forsoning og ydmykhet i møte med egne feil. OKBs innrømmelser så langt i saken framstår utenifra som presset fram av eksterne aktører, nå er det viktig at bispedømmet med all tydelighet viser hvilke verdier man ønsker å stå for i praksis.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
13 dager siden / 1325 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 1282 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 1166 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 856 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
14 dager siden / 815 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere