Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Forledet av Frp

Publisert rundt 2 måneder siden

Det ser ut til at regjeringen, inkludert KrF og Venstre, nå har latt seg forlede av Jøran Kallmyr og Frp til å gå med på å stille så strenge krav at det i praksis blir umulig å hente barna til Norge.

Mandag brakte vi saken om at 24 kirkeseniorer har sendt et åpent brev til statsminister Erna Solberg, der de legger press på henne for å hente hjem norske barn av IS-krigere. Dette er deres budskap til statsministeren: «Vi forventer en langt mer aktiv oppfølg. Det haster». Nå ber de Solberg om å øke tempoet for å få barna hjem.

I flere saker har Vårt Land skrevet om regjeringens håndtering av situasjonen, og det økende presset for å hente barna til Norge. Nylig oppfordret Henrietta Fore, leder for FNs barnefond Unicef, Norge om å hente hjem barna. Hun mener det er mange andre måter å identifisere barna på enn å DNA-teste dem: «Et barn har vanligvis flere familiemedlemmer, venner eller mennesker i deres lokalsamfunn som kan bekrefte deres identitet», sa hun.

Forrige uke skrev vi at tidligere utenriksminister Knut Vollebæk (KrF) har skrevet brev til Solberg, der han tilbyr at den internasjonale organisasjonen for savnede personer (ICMP) kan identifisere norske barn av fremmedkrigere. Vollebæk er selv kommissær for organisasjonen.

Det er Utenriksdepartementet som har svart på Vollebæks brev. De svarer at de vil gjøre bruk av ICMPs kompetanse dersom det er nødvendig. De opplyser at de leter etter barna for å få klarhet i identiteten, men mener det er nødvendig med DNA-test.

Det er Fremskrittspartiet med justisminister Jøran Kallmyr i spissen, som i utgangspunktet mener det er nødvendig med DNA-test først for å fastslå at barna har hatt norske foreldre. Men i praksis vil dette gjør det vanskelig og i noen tilfeller umulig å få barna til Norge. Ifølge Unicef-sjefen er DNA-testing vanskelig å utføre i de fleste situasjoner.

Det ser ut til at regjeringen, inkludert KrF og Venstre, nå har latt seg forlede av Kallmyr og Frp til å gå med på å stille så strenge krav at det i praksis blir umulig å hente barna til Norge. Dette er et trist politisk syn. Slik flere har pekt på er det mulig å finne andre metoder dersom viljen er til stede.

Det er fristende å stille spørsmålet om KrF og Venstre bør la seg DNA-teste, for å finne ut om dette er en type umenneskelig politikk de kan være med på, med æren i behold.

Gå til innlegget

Forglemmelser og arroganse

Publisert rundt 2 måneder siden

Vi må kunne forvente en viss smidighet når bevilgnings­myndigheter ­endrer sine rutiner overfor samfunnsstøttende, frivillig drevne organisa­sjoner.

Norske menigheter har mye å holde styr på for tiden. Samtidig som de venter på en tros- og livssynslov som skal avklare framtidens rammevilkår, har landets fylkesmenn fra og med i år sluttet å sende ut et søknadsskjema som minner landets menig­heter på at de må søke offentlig støtte innen 1. mars.

Det var lett å forutse at denne nye praksisen ville føre til at søknadsfristen glapp for noen. Mange av landets trossamfunn har svært få ansatte, og må overlate administrative oppgaver til frivillige som fordeler tiden sin mellom praktiske og administrative oppgaver.

I slutten av april advarte Ingrid Rosendorf Joys i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) om at dette ville føre til at trossamfunn ikke får ­penger de har krav på. På fredag kunne Fædrelandsvennen fortelle at hun hadde fått rett: Fire menigheter glemte søknadsfristen og kan gå glipp av millioner av ­offentlige kroner som medlemmene deres har bidratt til over skatteseddelen.

LES MER: Frykter oppsigelser

En av disse menighetene er Filadelfia Vennesla. Ifølge menighetens egne beregninger ligger denne menigheten an til å gå glipp av over to millioner kroner, fordi en frivillig medarbeider i fjor sommer overså en opplysning i et brev fra fylkesmannen. Menigheten søkte 13 dager etter at fristen gikk ut. Nå frykter de å måtte gå til oppsigelser eller permitteringer.

Vi har stor forståelse for at både byråkratene og menig­hetene må ha en tidsfrist å forholde seg til. Men vi må kunne forvente en viss smidighet når bevilgningsmyndigheter endrer sine rutiner overfor samfunnsstøttende, frivillig drevne ­organisasjoner.

Norges Kristne Råd har nå engasjert advokat for å bistå de fire menighetene som har fått avslag på søknadene sine fordi de søkte for sent. Første steg er å klage til Kulturdepartementet. Vi forventer at klagen vinner frem, og at fire av landets menigheter ikke får beina sparket bort under seg som følge av dårlig informasjon og byråkratisk rigiditet.

Gå til innlegget

Skal vi ha en faktabasert debatt om innvandring og integrering må vi anerkjenne at rasismen er mer enn et marginalt problem.

Dagens Næringsliv hadde denne uken et intervju med Claudia Antwi-Adjei Hedegaard, leder for organisasjonsutvikling i Aker Energy. Hedegaard kom til Norge ti år gammel. Hun tok en mastergrad i internasjonal bedriftsledelse og en bachelor i sosiologi og psykologi. Likevel slet hun med på komme på jobbintervjuer i starten av karrieren, kan DN fortelle. Det hele snudde når hun tok et norskklingende etternavn i stedet for sine foreldres ghanesiske etternavn. Da løsnet det i jobbmarkedet. Nå er hun 39 år gammel, og har hatt en rekke toppjobber i oljebransjen. Hennes historie er ikke unik, mange andre godt utdannede og kompetente personer kan fortelle om lignende erfaringer med norsk arbeidsliv.

Denne uken la Fafo la fram en ny rapport om nordmenns holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge. På spørsmål om man er enig eller delvis enig i at noen «menneskeraser» er mer intelligente enn andre svarer 26 prosent ja. Én av tre innrømmer at de «av og til blir redde om de må gå forbi en gruppe muslimske menn på gaten».

Ottar Hellevik, en nestor i norsk samfunnsforskning, mener måten spørsmålene i undersøkelsen er stilt på kan føre til feil svar. Fafo bestrider kritikken. Selv om kritikken fra Hellevik og andre tilsier at dette er forhold som med fordel kan granskes nøyere, slår også Hellevik fast overfor NRK at det er god grunn til å tro at undersøkelsen har fanget opp rasistiske holdninger blant nordmenn. Det er for denne avis svært vanskelig å se for seg at hele 26 prosent har svart noe helt annet enn det de mener fordi de ble villedet av spørsmålsstillingen.

Det er en kjerne av sannhet i påstanden om at man i mange år la lokk over utfordringene innvandring ga oss. Nå har pendelen slått for langt andre vei. Vi må erkjenne at rasisme og diskriminering kan komme i mange former. Det er kanskje derfor det er vanskelig for mange å kjenne seg igjen påstander om utbredt rasisme. Men det er ikke slik at rasisme kun utøves med barberte hoder, brennende kors og hevede høyrearmer. Ikke all diskriminering er bevisste handlinger som har sitt utgangspunkt i et rasistisk livssyn.

Skal vi ha en faktabasert debatt om innvandring og integrering må vi anerkjenne at rasismen er mer enn et marginalt problem. Ren rasisme forsøkes skjult bak kodeord og omskrivninger. Vi må tørre å snakke om tabuene i innvandringsdebatten, heter det. Da må vi snakke om rasismen, og den underliggende drivkraften den er i deler av samfunnsdebatten.

Gå til innlegget

Spooky sjamanisme?

Publisert 2 måneder siden

Når vi er frie fra dogmer og institusjoner blir mange av oss lette bytter for guruer og sjarlataner.

«Det var rett og slett spooky å være vitne til», skrev VG-kommentator Tone Sofie Aglen etter å ha vært på sjamanshow med prinsesse Märtha Louise og Durek Verret. I likhet med store deler av Norges befolkning har hun antakelig hatt lite befatning med religiøse fenomener som ikke er vanlige i Den norske kirkes høymesser. Og da blir det fort spooky – eller skummelt, som en annen avis enn VG kanskje ville skrevet.

Denne følelsen av at slike fenomener er noe overnaturlig, rart og litt skummelt er nyttig for religiøse aktører over hele verden. Det gir dem en aura av mystikk. Selv om mange tar avstand fra slike fenomener, er det kanskje enda flere som tiltrekkes av mystikken. Og over alt finner du mennesker – urovekkende mange mennesker – som har funnet ut at dette kan utnyttes kommersielt. Sjaman Durek blir rik av at noen opplever ham som spooky.

Det som faktisk er spooky, er det sekulære menneskets mangel på kunnskap om slike fenomener. Kanskje er KRLE-undervisningen for opphengt i verdensreligionenes dogmer og strukturer og for lite opptatt av den religiøse praksisen som skjer over alt, ikke minst i sekulariserte samfunn. Flere har dessuten påpekt en tendens i lærebøkene til å snakke ned kirken og dens makt over mennesker gjennom århundrer. Faktum er at når vi er frie fra dogmer og institusjoner, og skal navigere på egenhånd, blir mange av oss lette bytter for guruer og sjarlataner.

En ting har dialog-entusiastene – og vi regner oss blant dem – rett i: Dialogen mellom troende mennesker gjør oss bedre kjent med ulike religiøse fenomener, og med menneskene bak fenomenene. Mange har fortalt at dialogen viser dem både likheter og forskjeller. Likhetene gjør at man forstår den andre bedre. Forskjellene utvider horisonten, men gjør også at man blir mer takknemlig for den troen man har. Kunnskapen gjør det lettere å skjelne mellom religion og misbruk av religion. Det hele blir mindre spooky.

Om det har kommet noe godt ut av oppstyret rundt sjamanturneen til prinsesse Märtha Louise og Durek Verret, er det at det viser behovet for kunnskap og dialog om religion. Dessuten viser det at svært mange mennesker – også i sekulære samfunn – lengter intenst etter noe dypere. Vi tror denne lengselen er nedlagt i oss av Skaperen. Og at den viser tydelig hvor viktig det er at den kristne kirke finnes.

LES OGSÅ: Bildet av opplevelseskåte religiøse på jakt etter åndelig action er ikke dekkende. Noen av dem har det virkelig vanskelig.

Gå til innlegget

Salget av ­Seiersten

Publisert 2 måneder siden

Er det galt å glede seg over at muslimer får et tjenlig hus til sin virksomhet? Selvfølgelig ikke.

De siste ukene har deler av Kirke-Norge diskutert salget av Norsk Luthersk Misjonssambands (NLMs) bedehus i Fredrikstad til den muslimske organisasjonen Masjid Darussalam. Debatten ble utløst ved at Borg-biskop Atle Sommerfeldt skrøt av NLMs «raushet» overfor muslimene, mens den tidligere misjonæren og professoren Tormod Engelsviken har kritisert både NLMs salg og biskopens skryt.

Diskusjonen viser tydelig hvordan ulike kirketradisjoner forholder seg til sine gudshus. Innenfor den lavkirkelige tradisjonen ser man på et bedehus som en praktisk innretning. Eller for å låne ordene til fader Johannes R. Johansen: «et sted der man kan være tørr, varm og ha møter».

Vi forstår at Engelsviken provoseres når biskop Sommerfeldt tilsynelatende rangerer et bedehus lavere enn et viglset kirkebygg, men biskopen gjør egentlig ikke noe annet enn å ta utgangspunkt i lavkirkelighetens eget prinsipielle ståsted.

Dersom en kristen organisasjon først har dette ståstedet, mener vi det er riktig og konsekvent å selge bedehuset til høystbydende. NLM har helt rett i at det ville framstått som underlig om de – som i mange land er avhengig av å kjøpe lokaliteter av muslimer – skulle nekte å selge til muslimer i Norge. De har også rett i at det ikke er spesielt raust å selge­ til muslimer. Gitt det lavkirkelige synet på gudshus ville det vært kritikkverdig å la være å selge fordi man var uenig med noens tro.

Den noe underlige debatten i etterkant har blant annet handlet om hvorvidt man er glade for at muslimer har fått tjenelige lokaler til sin virksomhet. NLM bedyrer at det er man ikke, man ønsker jo at muslimer skal bli kristne. Til tross for at det er svært usannsynlig at forsamlingshuset skal brukes som lagerlokale, understreker NLM dessuten at man ikke vet at huset blir moské – som om det var en formildende faktor for salget.

Vi sliter med å forstå dette behovet for ikke å være glade på muslimenes vegne. Selvsagt ønsker også vi at mennesker skal komme til tro på Kristus. Men er det galt å glede seg over at muslimer får et tjenlig hus til sin virksomhet? Selvfølgelig ikke. Vi ønsker oss et livssynsåpent samfunn – det innebærer selvsagt at alle skal ha gode vilkår for sin religiøse aktivitet. De som tjener mest på dette er faktisk kristne selv.

LES MER: Uro etter bedehussalg i Fredrikstad

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
28 dager siden / 8510 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
29 dager siden / 6425 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
23 dager siden / 3396 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 2852 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
18 dager siden / 2691 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
26 dager siden / 2191 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 2016 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
12 dager siden / 1775 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
1 dag siden / 1741 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
16 dager siden / 1736 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere