Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Faktisk helt feil

Publisert 2 måneder siden

Redaktører skal sjekke fakta, ikke klage over at fakta bli sjekket.

Det har oppstått en underlig debatt etter at det ble kjent at Facebook betaler nettstedet Faktisk.no for bruk av deres faktasjekker. Artikler som Faktisk.no mener inneholder direkte feilaktige eller omstridte påstander flagges av Facebook når brukere prøver å dele dem.

I enkelte deler av norsk presse framstilles dette som en slags sensur. Slike uttalelser viser at det er behov for mer presisjon i norsk presse.


Det er ikke sensur når fakta sjekkes, eller når omstridte saker flagges på Facebook. Omstridte ytringer kan fortsatt deles, brukeren blir bare påminnet om at det er flere sider ved saken. Redaktører i Venezuela, Kina og Russland ville muligens hevet øyebrynene hvis de så hva som defineres som sensur i Norge. Det er også feil når det hevdes at her blander Faktisk.no seg inn om en slags overredaktør, og påvirker avisens spredning av redaksjonelt materiale.

Situasjonen er at norske redaktører aldri har hatt kontroll over distribusjonen av deres innhold i sosiale medier. En nyhetssak sin spredning på Facebook avgjøres av klikktall, lesetid, likes, kommentarer og lignende, ikke av norske redaktører. At Facebook nå supplerer sine distribusjonsalgoritmer med en menneskelig, faglig og faktaorientert vurdering er bare gode nyheter for norske publisister.


Dette betyr ikke at en faktasjekker er et ufeilbarlig sannhetsministerium, og det er fritt fram for å starte konkurrerende tjenester hvis man er misfornøyd.

Det hevdes også at faktasjekkere bør holde seg unna «politisk retorikk». Men retorikk kan ikke eksistere frikoblet fra fakta. Det er et gode for samfunnsdebatten hvis retoriske poeng som baserer seg på feil faktum tilbakevises, i stedet for å heies fram av delinger og likes.

De siste års avsløringer av hvordan falske nyheter påvirker samfunnsdebatten forteller oss at vi trenger mer redigering på sosiale medier, ikke mindre. Det er uheldig for kampen om et bedre offentlig ordskifte at ikke alle norske publisister ser dette. Redaktører skal sjekke fakta, ikke klage over at fakta bli sjekket.

Gå til innlegget

De som­ ­polariserer

Publisert 2 måneder siden

Det er ikke bare debatt­klimaet som blir ødelagt når r­etorikken blir uforsonlig. Det finnes mennesker som er villig til å gå enda lenger.

I slutten av november hadde teaterforestillingen Ways of Seeing premiere på Black Box teater i Oslo. Her var ett av virkemidlene videoer fra detaljer på huset til blant annet justisminister Tor Mikkel Wara. Samboeren til Wara, Laila Anita Bertheussen ­rykket kraftig ut mot filmingen og kalte den «et hensynsløst og grovt overtramp». Hun anmeldte også ­teatret til politiet.

Mindre enn en uke etter premieren startet ­angrepene mot familien Waras hjem. Huset ble ­tagget ned med påskriften «rasisist», bilen ble påmalt et hakekors og forsøkt påtent flere ganger, det samme ble huset. Politiets bombegruppe måtte rykke ut etter trusselbrev. Da bilen nok en gang ble påtent i mars, rykket statsminister Erna Solberg ut og kritiserte teaterstykket for å «gjøre det enda mer belastende å være politiker».

Torsdag i forrige uke fikk saken en ny og uventet vending, da Waras samboer ble siktet for å ha tent på familiens egen bil. Senest i går uttalte PST – ­etter ­omfattende etterforskning – at mistankegrunnlaget mot Bertheussen ikke er svekket. Bertheussen erkjenner ikke forholdet og stiller seg uforstående til siktelsen.

Saken har slått ned som en bombe i det politiske Norge, og flere kommentatorer tviler på at Wara kommer tilbake i stillingen som justisminister. Det er viktig å understreke at Bertheussen må anses som uskyldig inntil det motsatte eventuelt blir bevist i retten.

Uansett gjerningsperson, viser saken først og fremst hvilke alvorlige konsekvenser det får når politikere velger polarisering og mistenkelig­gjøring i stedet for å bygge tillit mellom grupper i sam­funnet. Selv om Wara selv har vært relativt forsiktig i sine uttalelser, har Fremskrittspartiets retorikk mot innvandrere skapt sterke motsetninger. Det har en ­rekke ganger vært advart mot at dette kan få uheldige konsekvenser.

Nå ser vi dette i praksis. For det er ikke bare ­debattklimaet som blir ødelagt når retorikken blir uforsonlig. Vi må ta inn over oss at det finnes ­mennesker som er villig til å gå enda lenger. Dette handler ikke bare om at vi trenger å forstå hver­andre, det handler om at Norge blir mer utrygt ­dersom ­spiralen av polarisering fortsetter. Politikerne bør derfor være de første til å besinne seg.

Gå til innlegget

Streik uten gyldig fravær

Publisert 2 måneder siden

Når man går til kamp mot systemet, ser det rart ut å be det samme systemet om tillatelse for opprøret.

Torsdag og fredag streiket flere tusen skoleelever rundt om i landet mot regjeringens klimapolitikk. Fredag 22. mars er det varslet enda større demonstrasjoner, i Norge og internasjonalt. Som en symbolsk frontfigur står svenske Greta Thunberg (16), som startet det hele alene i fjor.

Bør streiken gi gyldig fravær? Det har vært
debatten de seneste dagene. Torsdag skrev NRK at 16 av 18 fylkeskommuner har besluttet ikke å gi gyldig fravær til videregående elever som deltar i streiken. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) forsvarte dette i debatt med Hulda Holtvedt i Grønn Ungdom.

Holtvedt mener at regjeringen bør «heie på klimastreikerne» og støtte at det gis gyldig fravær for denne streiken. Motstanderne vektlegger at godkjenning av denne streiken vil være prinsipielt vanskelig. For hva skal man støtte eller ikke støtte i neste omgang? Når er målet «gyldig» nok?

Det er vanskelig å være kategorisk i spørsmål om slike former for sivil ulydighet. Vi er alle avhengige av at normer og regler stort sett følges – slik skaper vi det vi kaller samfunn. Likevel støtter vi skolestreik­erne. Man kan alltids argumentere for at det ikke er konstruktivt å streike, og at de unge heller bør holde seg på skolebenken for slik å klekke ut morgendagens løsninger, i samfunnsfag- og fysikktimen. Men dette er en «voksen» argumentasjon som ikke holder: For de voksne har selv gjort disse tingene på skolen, og det er de som har frambrakt dette uføret.

Samtidig vil vi oppfordre de unge til ikke å bry seg om hvorvidt de får gyldig fravær eller ikke. For det første er det strategisk klokt: Det viser at de er villige til å gjøre reelle offer, og det forhindrer beskyldninger om «blindpassasjerer» i streiken, altså likegyldige elever som bare vil slippe matteundervisning.

For det andre er faktisk denne streiken større enn vitnemålet. Elevene sier selv at de streiker fordi den verden de skal rustes til å møte gjennom skolegangen, vil være mer eller mindre ødelagt på grunn av klimaendringene. Når man går til kamp mot systemet, ser det rart ut å be det samme systemet om tillatelse for opprøret: Ikke be de voksne om tillatelse når det er de som skal be dere om tilgivelse.

Gå til innlegget

Tragedien på New Zealand

Publisert 2 måneder siden

Når inn­vandrings-grupper flytter seg på tvers av ­kontinenter oppstår kulturelle brytninger. Det må vi forholde oss til.

Fredag våknet vi til den tragiske nyheten om at to moskeer i Christchurch i New Zealand hadde blitt rammet av terror. 49 personer ble drept og rundt 20 alvorlig skadd under angrepet, som fant sted da fredagsbønnen skulle begynne.

Gjerningsmannen er ifølge Australias statsminister en «ekstremistisk, høyrevridd, voldelig ­terrorist» fra Australia som dro til New Zealand for å planlegge og utføre angrepene. I et manifest som er lagt ut på nettet hevder han at han ønsker å skape splittelse mellom «det europeiske folket og inn­trengerne», og at han frykter et «folkemord på ­hvite» på grunn av lav fødselsrate og høy innvandring.

De seneste årene har religiøse mål blitt stadig mer utsatt for terror. Det skyldes i stor grad at både ­islamister og høyreekstreme, til tross for ­forskjellene mellom dem, ser seg tjent med å fremme et verdens­bilde spunnet rundt illusjonen om at det nå ­kjempes en krig mellom den kristne og muslimske kultursfæren.

I en tid mange opplever som uoversiktlig og ­fremmedgjørende, kan et slikt konfliktbilde gi ­enkelte en følelse av overblikk, mening og hensikt. Og dessverre – for enkelte – medvirke til en radikalisering som får tragiske ­utfall. For å forebygge dette må vi diskutere ­bekymringene knyttet til ­religion, innvandring og ­kulturforskjeller på en saklig og ­ordentlig måte. Når innvandrings­grupper flytter seg på tvers av kontinenter oppstår kulturelle brytninger. Religiøse og kulturelle praksiser man før ikke kjente til seg til, blir synlige hverdagen vår. Det må vi forholde oss til.

Men dette betyr ikke at det pågår en sivilisasjons­krig mellom vestlige og muslimer. Krigen foregår ­mellom dem som møter ethvert menneske med ­respekt, og de som velger intoleransen. Og denne krigen foregår dypt inne i hver og en av oss.

Fredag ettermiddag satte politiet inn sikkerhets­tiltak rundt moskeer i flere norske byer, før fredags­bønnen. Det er klokt. Fra tidligere sammenlignbare terror­angrep vet vi at diskusjonsforum på nettet ofte ­spiller en sentral rolle i radikaliserings­prosesser. Våre tanker og bønner går til ofrene og deres etterlatte i Christchurch, som har måttet lide for en meningsløs ugjerning.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere