Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Memento Svalbard

Publisert rundt 2 måneder siden

Svalbard er kanskje allerede endret for godt. Men det er ennå mulig å hindre så store endringer i resten av verden.

Turistene strømmer til Svalbard for å se Arktis før det er for sent, skrev Vårt Land i en stor reportasje fra øygruppa i nyttårshelga, der det sto at Svalbard er det stedet i verden hvor klima-endringene merkes mest. Det bekreftes av en stor vitenskapelig rapport som kom denne uka.

Les også: Turistene strømmer til for å se Arktis før det er for sent

Lokalbefolkningen på Svalbard har kunnet følge klimaendringene med øynene de siste årene. Det mest synlige er at isen i havet nesten er forsvunnet. Det mest dramatiske er ekstreme værforhold som har ført til at bebyggelsen trues av snøras.

Svalbard er blitt fem grader varmere siden 1980, og man må 12.000 år tilbake for å finne så høye middeltemperaturer, sier den ferske rapporten. Og utviklingen går langt raskere enn forskerne hadde trodd. Trolig skyldes det at issmelting og tining av permafrost forsterker prosessen.

Turistene som kommer til Svalbard, har nå større sjanse til å få se isbjørn. Det skyldes at bjørnen nå trekker på land fordi det er blitt mindre havis. Men på sikt undergraver det isbjørnens levemuligheter, og forskerne mener det er stor fare for at de vil forsvinne. Også andre arktiske dyrearter er i fare på grunn av oppvarmingen.

Klimaendringen slår ikke negativt ut for alle. Svalbardreinen har fått bedre levekår, og arter som holder til lenger sør, får muligheten for å trekke nordover. Men det er likevel grunn til uro over så store endringer over så kort tid. Det viser en natur som er kommet i ubalanse.

Virkningene av klimaendringene er størst i utkantene, som på Stillehavsøyene og i Arktis. De merkes ikke så dramatisk andre steder i verden. Men det som skjer der, er et varsel om hva som kan komme andre steder. Svalbard er kanskje allerede endret for godt. Men det er ennå mulig å hindre så store endringer i resten av verden.

Les også: Når temperaturene øker, skaper det både begrensninger og muligheter for det biologiske mangfoldet i Arktis. Forskerne tror det er viktig å prate om begge deler.

Turistene som kommer for å oppleve den ville naturen på Svalbard, er samtidig med på å øke klimautslippene. Kulldriften er også del i en klimaødeleggende virksomhet. Isolert sett betyr turisme og gruver på Svalbard lite i den store sammenhengen. Men også her blir vi minnet om paradokset: Vi har gjort oss avhengige av det som på lang sikt ødelegger.

Gå til innlegget

Fleksibel skolestart

Publisert rundt 2 måneder siden

Vi har tidligere kvotert ­kvinner inn i enkelte ­utdanningsløp. Nå er tiden inne for å gi de umodne guttene sær­behandlingen de trenger.

Stoltenberg-utvalget som har utredet kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, leverte i går sin innstilling til kunnskaps- og integrerings­minister Jan Tore Sanner.

Et av tiltakene, foreslått av Camilla Stoltenberg selv og et mindretall i utvalget, er fleksibel skolestart. Disse skriver i en kronikk på NRK Ytring at dette kan redusere forskjeller mellom gutter og jenter og bør derfor prøves.

Les også: Skolene må bli flinkere til å løfte fram gutter, mener ekspertutvalg

De peker blant annet på at skolestart ved seksårs-alder praktiseres strengt i Norge, uten hensyn til de store forskjellene mellom barn som er født i samme kalenderår. Mange barn, særlig gutter, opplever å ikke mestre opp mot krav og forventninger. Utvalget viser til at ulikheten i ferdigheter til gutter og jenter er betydelige når de går ut av grunnskolen. Jentene får bedre karakterer enn guttene i alle fag unntatt kroppsøving. Det er også flere gutter som ikke fullfører videregående skole.

For en del gutter er dette gapet tettet igjen når de kommer til 20-årene. Men vi vet at for en del vil opp­levelsen av å ikke mestre henge igjen hele livet. En gruppe menn sliter med dette hele livet. Vi ­kjenner alle fenomenet «sinte, unge menn». For en del av disse vil ­kanskje ­utsatt skole­gang gi en bedre start, slik at de slipper å ­starte skole­gangen sammen med ­jenter som er langt ­modnere og skole­flinke enn dem selv.

Vi har tidligere kvotert kvinner inn i enkelte ­utdanningsløp. Nå er tiden inne for å gi de umodne guttene særbehandlingen de trenger. Det er ikke bare viktig for hver enkelt gutt. Det er også viktig for samfunnet at færrest mulig kjenner seg forbigått, oversett og mindreverdig.

Mulighetene for en fleksibel skolestart vil også være aktuelt for en del jenter. Særlig de som er født helt på slutten av året eller de som er født for tidlig. Mange av disse sliter også med å matche forventninger i den første delen av skoleløpet.

Les også: Ap vil gi foreldrekurs til alle barnefamilier

Vi håper at kunnskapsminister Jan Tore Sanner gir dette interessante forslaget en sjanse. Dersom vi får færre elever i norske skoler som opplever dårlig mestring vil det bety mye for både den enkelte elev, men også for den totale trivselen i skolen for alle.

Gå til innlegget

Der de er

Publisert rundt 2 måneder siden

Burde det ikke likevel være så enkelt å si at det som skjer i Morialeiren ikke er akseptabelt?

Reportasjen fra flyktningeleiren Moria på ­Lesvos i lørdagens Vårt Land gir et innblikk i det vi helst vi glemme: Den uverdige situasjonen ­mennesker er havnet i fordi vi vil beskytte oss mot en ­ukontrollert tilstrømming.

Les også: Hellas opplever auka tilstrøyming av asylsøkjarar. Solberg-regjeringa gjev 330 millionar i asylstøtte, men avviser å avlaste med å hente asylsøkjarar til Norge.

Moria er stedet der håpet krasjer i realpolitikk. Sympatien med krigsofrene i Syria førte i 2015 til at Europa åpnet sine grenser og ønsket dem ­velkommen. Men det kom mange flere. Noen vil kalle dem ­lykkejegere. Riktigere er nok å si at det var mennesker som søkte håp i en håpløs situasjon.

Vi ble alle skremt. Det ble nødvendig for ­myndighetene å vise at de hadde kontroll. EU ­betalte Tyrkia for å stenge flyktningeruten over havet til ­Hellas. Hellas fikk oppgaven med å behandle asylsøknadene fra de som likevel kom, og deretter skulle de relokaliseres til andre EU-land. Norge lovet å ta sin del.

Det har fungert etter hensikten for Europas del. Asyltilstrømmingen er kraftig redusert. Men i ­Hellas har det ikke fungert. Asylsøknadene blir liggende i lang tid, relokaliseringen fungerer ikke, og de som sitter og ­venter på avgjørelse er plassert i en leir som er ødeleggende for dem.

Skal vi bare ­akseptere at det er slik – at menneskene i Moria skal betale prisen? ­Ingen vil si rett ut at det er slik. Men forslagene til tiltak som kan endre på situasjonen blir avvist.

«Vi skal hjelpe dem der de er», sies det. Og norske myndigheter kan toe sine hender: Vi har gitt Hellas 330 millioner til å ordne opp. Riktig nok er pengene tatt fra EØS-midlene, så det er penger vi uansett måtte ut med. Har vi dermed gjort vårt?

Det kunne være fullt mulig å flytte mange av de som nå sitter i Moria både til bedre steder i Hellas og til andre europeiske land og ta asylbehandlingen der. 7.000 mennesker er ikke mange å fordele. Men alle land sier at de allerede har tatt mange nok. Også Norge sier det – og vi har jo tatt flere enn de fleste om vi regner etter folketall.

Les også: Hjelpeorganisasjon meiner berre éi løysing høver: Etabler ei luftbru, tøm dei greske øyane for flyktningar, fordel dei i Europa.

Burde det ikke likevel være så enkelt å si at det som skjer i Morialeiren ikke er ­akseptabelt? Eller er det slik at vi bruker forholdene der som ­avskrekking? Det bør ikke fortsette slik.

Gå til innlegget

Der de er

Publisert rundt 2 måneder siden

Burde det ikke likevel være så enkelt å si at det som skjer i Morialeiren ikke er ­akseptabelt?

Reportasjen fra flyktningeleiren Moria på ­Lesvos i lørdagens Vårt Land gir et innblikk i det vi helst vi glemme: Den uverdige situasjonen ­mennesker er havnet i fordi vi vil beskytte oss mot en ­ukontrollert tilstrømming.

Moria er stedet der håpet krasjer i realpolitikk. Sympatien med krigsofrene i Syria førte i 2015 til at Europa åpnet sine grenser og ønsket dem ­velkommen. Men det kom mange flere. Noen vil kalle dem ­lykkejegere. Riktigere er nok å si at det var mennesker som søkte håp i en håpløs situasjon.

Vi ble alle skremt. Det ble nødvendig for ­myndighetene å vise at de hadde kontroll. EU ­betalte Tyrkia for å stenge flyktningeruten over havet til ­Hellas. Hellas fikk oppgaven med å behandle asylsøknadene fra de som likevel kom, og deretter skulle de relokaliseres til andre EU-land. Norge lovet å ta sin del.

Det har fungert etter hensikten for Europas del. Asyltilstrømmingen er kraftig redusert. Men i ­Hellas har det ikke fungert. Asylsøknadene blir liggende i lang tid, relokaliseringen fungerer ikke, og de som sitter og ­venter på avgjørelse er plassert i en leir som er ødeleggende for dem.

Skal vi bare ­akseptere at det er slik – at menneskene i Moria skal betale prisen? ­Ingen vil si rett ut at det er slik. Men forslagene til tiltak som kan endre på situasjonen blir avvist.

«Vi skal hjelpe dem der de er», sies det. Og norske myndigheter kan toe sine hender: Vi har gitt Hellas 330 millioner til å ordne opp. Riktig nok er pengene tatt fra EØS-midlene, så det er penger vi uansett måtte ut med. Har vi dermed gjort vårt?

Det kunne være fullt mulig å flytte mange av de som nå sitter i Moria både til bedre steder i Hellas og til andre europeiske land og ta asylbehandlingen der. 7.000 mennesker er ikke mange å fordele. Men alle land sier at de allerede har tatt mange nok. Også Norge sier det – og vi har jo tatt flere enn de fleste om vi regner etter folketall.

Burde det ikke likevel være så enkelt å si at det som skjer i Morialeiren ikke er ­akseptabelt? Eller er det slik at vi bruker forholdene der som ­avskrekking? Det bør ikke fortsette slik.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere