Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Nasjonalt mobilforbud

Publisert rundt 1 måned siden - 84 visninger

Mobilbruken må reguleres – fordi mobilen er uimotståelig.

For tjue år siden, i de første mobil-reklamene, la annonsørene særlig vekt på et forhold: at mobilen var til for sikkerhets skyld – ved nødstilfeller på hytta eller ute i båten, «i tilfelle noe skulle skje». Mobilen skulle brukes ved unntakstilfeller. I dag er det helt omvendt. Mobilen er avslått ved unntakstilfeller.

Eksempelet viser hvor vanskelig det er å forskuttere hvordan ny teknologi kommer til anvendelse. «Kultur spiser strategi til frokost», er det noe som heter. På tilsvarende vis lever teknologien sitt eget liv – uanfektet av hva slags forventninger vi som kultur måtte ha til den.

LES OGSÅ: Klærne kan finne ut hvor du går

Betyr det at bare er å resignere først som sist? At alle forsøk på å regulere og begrense mobilbruken – for eksempel i skolen – er forgjeves? Nei, Frankrike vedtok nylig et nasjonalt mobilforbud i sine skoler. I august måtte alle elever dager møte til skolestart uten mobil.

Også her hjemme synes det å være en gryende erkjennelse av at mobilbruken blant skoleelever krever en nasjonal respons. Og godt er det.

Der Utdanningsminister Jan Tore Sanner (H) har presisert at det å regulere mobilbruk må være en kommunal oppgave, lovet statsrådkollega Linda Hofstad Helleland (H) i går at hun vil «løfte spørsmålet opp på nasjonalt nivå».

«Som barne- og ungdomsminister er jeg veldig for mobilfri skole, og er opptatt av at alle unger skal ha muligheten til å være til stede i skolehverdagen, og ha minst mulig forstyrrelser», uttalte hun til Adresseavisen.

I Trondheim møtte hun representanter for sitt eget parti som går til valg på at byens 56 skoler skal bli mobilfrie. Samtidig viser en spørreundersøkelse fra Sentio Research at 74 prosent ønsker å forby 
mobiltelefoner i norske skoler.

LES OGSÅ: Flere skritt i riktig retning

Effekten av ny teknologi er ikke så lett å få øye på i sanntid, men etter noen år med prøving og feiling er det innlysende for stadig flere: At mobilbruken må reguleres – fordi mobilen er uimotståelig.

Eller som Høyres Mathilde Tybring Gjedde sier til Klassekampen: «Ingen lærer kan konkurrere med Facebook, det må vi bare anerkjenne.»

Trykket i Vårt Land 5. september 2018.

Gå til innlegget

Viktig appell fra Trøen

Publisert rundt 1 måned siden - 284 visninger

Vi håper ungdoms-partiene lytter til stortings-presidenten.

I gårdagens Vårt Land tok stortingspresident Tone Trøen til motmæle mot en rekke ungdomspartier som ønsker å utvide grensen for fri abort.

Trøen kommer nå med en klar beskjed til ungdomspartiene: «Flytter vi dagens abortgrense, endrer vi samfunnet». Her deler vi fullt ut Trøens syn.

LES OGSÅ: Stortingspresidenten: «ikkje rør abortloven»

Flere norske ungdomspartier er i ferd med å endre sitt syn på abort. Det kommer fram i flere artikler i Vårt Land de siste ukene. Landsstyret i AUF går inn for 18. uke som abortgrense, og mye tyder på at dette kan komme til å bli vedtatt. Det samme vedtok Frps ungdomsorganisasjon allerede på landsmøtet i vår, samt at de vil fjerne abortnemndene. Lederen i Unge Venstre gikk svært langt ved å foreslå selvbestemt abort i uke 24.

Et av hovedpoengene til Trøen er at abort på dette tidspunkt i svangerskapet, er jevngodt med en fødsel. Stortingspresidenten mener abort så sent er uhørt siden vi kan redde foster helt ned i uke 21-22.

I dag er det selvbestemt abort fram til uke 12. Deretter må søknad om aborter behandles i nemnd fram til uke 22. Denne øverste grensen ble satt fordi fosteret er levedyktig på dette tidspunktet.

Dersom Norge hadde innført en abortgrense i uke 24 ville abortgrensen krysset fosterets evne til å leve. I praksis betyr dette at noen levedyktige barn hadde blitt lagt bort for å dø, mens andre blir reddet etter en for tidlig fødsel. Dette viser det store dilemmaet ved å sette abortgrensen så sent som i uke 24.

LES OGSÅ: De liberale vant i Unge Høyre

Norge har i dag en grense for fri abort i uke 12. Den har av forståelige grunner vært omstridt i mange kristne miljøer. Fordi den ikke verner om livet fra begynnelse til slutt. Men Trøen har et godt poeng når hun sier at dagens lov balanserer mellom flere viktige behov: Kvinnens behov for selvbestemmelse, fosterets rettigheter og hvordan samfunnet skal håndtere retten til abort.

Vi håper ungdomspartiene lytter til stortingspresidenten og ikke gjør alvor av å presse på for å flytte dagens abortgrense. Om dette skjer, må det tas kraftig til motmæle med etiske argumenter.

Trykket i Vårt Land 4. september 2018

Gå til innlegget

Unge lovende

Publisert rundt 1 måned siden - 108 visninger

Det er noe som murrer i ungdomsgenerasjonen, selv om vi ikke kan trekke klokkeklare konklusjoner.

De unge ser ikke like lyst på framtida som ­tidligere. Det er ett av resultatene fra den sjette Ungdata-­undersøkelsen, som Vårt Land skriver om i dag.

Riktignok bekrefter undersøkelsen at ungdomsgenerasjonen er «veltilpasset, aktiv og hjemme­kjær». Men likevel er det underliggende trender og tendenser vi skal være oppmerksomme på.

Det klassiske ungdomsopprøret endrer seg fra en tidsepoke til en annen. De siste 10–15 årene, har vært et «skikkelighetsopprør»: De røyker og ­drikker ikke noe særlig, de jobber med skolen og trener.

Unge er «skikkelige», men for første gang på flere år øker bruk av hasj og marihuana. Det er også flere regelbrudd – som nasking og hærverk – særlig hos gutter. Flere melder om fysiske og psykiske plager. Denne økningen er markant for begge kjønn på ungdomsskolen og videregående.

Undersøkelsen viser at 60 prosent av guttene på videregående bruker mer enn tre timer foran en skjerm en vanlig dag. Blant ungdomsskoleelever har halvparten av guttene og fire av ti jenter venner de kun har kontakt med via nettet.

Ungdommene er også mindre optimistiske for framtida, og ­frykter at de blir stående utenfor arbeids­livet. De ser ikke lenger for seg en framtid der de ikke ble ­arbeidsledige. ­Troen på at de kommer til å leve et godt og lykkelig liv går også ned.

Ungdata vil ikke slå alarm om tallene, selv om årets undersøkelse peker på en negativ trend. Men det er all grunn til å følge nøye med. For det er noe som murrer i ungdomsgenerasjonen, selv om vi ikke kan trekke klokkeklare konklusjoner.

Mina Vinje i Redd Barnas ungdomsorganisasjon Press, mener en årsak er at unge kan kjenne seg maktesløs i de store, politiske spørsmålene. Det er et godt poeng, som nok ikke bare gjelder ungdomsgenerasjonen.

Med følelsen av maktesløshet følger gjerne frykt. Klimakrise, robotisering og globaliseringens negative konsekvenser – som også unge som er født i lykkelandet Norge vil merke – kan forsterke frykten for hva framtida vil bringe.

Gå til innlegget

Nazister i politikken

Publisert rundt 1 måned siden - 513 visninger

Her i landet har vi mye å hente i arven fra den kirkelige motstanden mot nazismen under krigen.

I den svenske byen Ludvika satser nå nazister i Den nordiska motstandsrørelsen på å bli representert i kommunestyret gjennom vanlig demokratisk valg. Vårt Land hadde i går en reportasje fra deres valgkamp. Grupperingen profilerer seg foran valget med vanlige lokalpolitiske saker og driver valgkamp med tradisjonelle metoder.

At nazismen blir en del av den politiske hverdagen i vårt naboland, er et urovekkende tidssignal. Selv om nazistene opptrer demokratisk, endrer det ikke på at deres mål er å avskaffe vår demokratiske samfunnsorden. Og selv om de profilerer seg med andre saker, bygger deres ideologi på et menneskesyn som går på tvers av det vårt samfunn er tuftet på.

LES OGSÅ: Her driver nazi-gruppen valgkamp i gågaten

Nazistene vant i sin tid makten i Tyskland gjennom demokratiske valg. Men før det kom så langt, hadde de i flere år styrket sin stilling gjennom å skremme og terrorisere alle motkrefter. Å vise styrke gjennom marsjer, uniformer og faner, var en del av virkemidlene. Trakassering av meningsmotstandere var også viktig for å bli en dominerende kraft.

Det er all grunn til å regne med at også moderne nazister vil bruke denne doble strategien. Vi har allerede sett nazimarsjer i skandinaviske byer. I Ludvika forteller folk at de blir skremt fordi gruppen fotograferer folk som markerer motstand.

Det er et dilemma at grupper som vil demokratiet til livs, kan operere vernet av demokratiets rettigheter. Men det ville være et nederlag å innskrenke de demokratiske rettighetene. Nazistene må møtes i åpen debatt. Samtidig må samfunnet vise en konsekvent linje mot alle tendenser til trusler, trakassering og voldsbruk.

LES OGSÅ: 'Nazistane er smarte enn før'

Her i landet har vi mye å hente i arven fra den kirkelige motstanden mot nazismen under krigen. Den klare forkynnelsen av at nazismen står i motstrid til det kristne budskapet, er fortsatt en grunn å stå på. Det er interessant å se at også i Ludvika er kirken blitt en viktig kraft i motstanden mot nazismen.

Det er viktig å ikke la seg skremme til taushet eller passivitet av nazistene. Å skape arenaer for samhold og i praksis demonstrere det kristne menneskesynet er et godt bidrag til det.

Trykket i Vårt Land 1. september, 

Gå til innlegget

Pastorenes grensegang

Publisert rundt 2 måneder siden - 244 visninger

Gjennom historien har kirken gått for langt i sitt ønske om å regulere menneskers liv.

Fem pastorer i Frikirke-Norge har skrevet en kronikk sammen, der de sier noe om hvordan kristne bør tenke om politikk. De bruker to sirkler som illustrasjon: I den innerste sirkelen plasserer de kristne idealene for et godt liv. I den ytterste det som bør være tillatt i samfunnet. Som kristen kan man altså ikke kreve at alle skal leve i samsvar med kristne idealer, det bør med andre ord være en forskjell på kirkens etikk og samfunnets lover.

Innlegget er blitt kritisert av flere. Prodekan Hallgeir Elstad ved Det teologiske fakultet synes ikke «forsøket på å gå opp en grense mellom teologi og politikk» var så vellykket. Han sier at «vi som kristne abdiserer hvis vi gir opp troen på at kristendommen kan være med på å forme samfunnsutviklingen». Espen Ottosen i Misjonssambandet har en lignende tilnærming i sitt svar.

LES OGSÅ: Hvem skal forsvare oss nå?

Vi er helt enig med Ottosen og Elstad i at det er ­legitimt å argumentere for at kristen etikk bør påvirke lovgivningen. Samtidig har de fem pastorene like rett i at kirken ikke kan forby alt den mener er galt.

Gjennom historien har kirken gått for langt i sitt ønske om å regulere menneskers liv. For ­eksempel forsvarte de fleste kristne – og ikke minst avisen Vårt Land – for noen år siden den såkalte konkubinatparagrafen i Straffeloven, som forbød «utuktig» samliv mellom mennesker. Svært få kristne, om noen, ville argumentere for å gjeninnføre en slik paragraf i dag. Det ville rett og slett være for inngripende i menneskers liv, selv om både utroskap og den mer generelle devalueringen av ­ekteskapet kan ha negative konsekvenser for uskyldige.

LES OGSÅ: Støtter Hareides skarpe skille

Kampen mot ekteskapsloven, som splitter KrF, er i en litt annen kategori enn konkubinatparagrafen. Her handler det ikke om å forby en handling, men om å fjerne en rettighet – nemlig retten til å gifte seg med en av samme kjønn. Slik vi oppfatter budskapet til de fem pastorene, må vi imidlertid forholde oss til at vi faktisk har en ekteskapslov. Å kreve denne loven fjernet vil bli oppfattet som å tre tradisjonell kristen ekteskapsetikk ned over hodene på mennesker som ikke er enige i denne etikken. Det tror vi de har rett i. På samme måte som de fleste hvert greide å akseptere partnerskapsloven, bør man forholde seg til at ekteskapsloven faktisk er innført, enten man liker det eller ikke.

Trykket i Vårt Land 31. august 2018.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Torry Unsgaard kommenterte på
Kristen politikk i et sekularisert demokrati
8 minutter siden / 493 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Bin Salmans sanne ansikt
rundt 1 time siden / 80 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 1 time siden / 9410 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 2 timer siden / 9410 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Satire, ikkje religion
rundt 3 timer siden / 590 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 10 timer siden / 9410 visninger
Floris Groesz kommenterte på
Satire, og religion
rundt 10 timer siden / 689 visninger
Odd Tarberg kommenterte på
Jesus, Ivar Aasen og sosialisme
rundt 10 timer siden / 482 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Regjeringen mangler mot og politisk vilje
rundt 11 timer siden / 371 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 11 timer siden / 9410 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 11 timer siden / 9410 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 11 timer siden / 9410 visninger
Les flere