Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Farlig utvikling

Publisert rundt 2 måneder siden - 445 visninger

Når våre folkevalgte sier de vurderer å slutte som følge av trusler, er det et alvorlig demokratisk problem.

Torsdag ble både bilen og huset til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) tagget ned med ordene «Rasist». På bilen var det også tegnet et hakekors, og funn på stedet antyder at bilen også er forsøkt påtent.

Saken i seg selv er svært alvorlig, og det er bare å håpe at PST kommer til bunns i etterforskningen. Det er viktig å signalisere at slike trusler og angrep mot folkevalgte ikke går ustraffet hen.

LES OGSÅ: Krever unnskyldning fra Wara

Enda tristere er det at dette tilfellet inngår i en negativ trend. I en rapport lansert av Politihøgskolen i januar, kommer det fram at over 11 prosent av våre toppolitikere har vurdert å tre av som følge av uønskede henvendelser, trusler eller angrep. Det er en økning fra 6,3 prosent i 2013, altså nær en dobling.

Disse tallene er dramatiske. I samme undersøkelse leser vi også at 80 prosent av stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer har vært utsatt for ubehageligheter. 40 prosent har vært utsatt for alvorlige hendelser som drapstrusler, forsøk på fysiske angrep eller hærverk på eiendom. I 2013 var samme tall 34 prosent.

Når våre folkevalgte sier de vurderer å slutte som følge av trusler, er det et alvorlig demokratisk problem. Det er viktig at vi står sammen – på tvers av hele det politiske spekteret – og hegner om alle dem som utsettes for slike trusler. Uansett hvilke politiske sympatier man har, er Tor Mikkel Wara minister i en demokratisk valgt regjering. Om han skulle trukket seg som følge av dette, er det et nederlag for hele det politiske Norge.

Tore Bjørgo, som står bak rapporten, peker på at mye av den politiske debatten de seneste årene er flyttet over til sosiale medier. Her er terskelen for å si ufyselige ting lavere – det finnes ingen redaktører til å røkte ordskiftet. Da kommer truslene lettere.

LES OGSÅ: Grasrotopprør mot elitens president

I Norge går toppolitikere rundt på gata blant oss andre dødelige. Mange land misunner oss dette, og det harmonerer med idealene om «mer åpenhet» i kjølvannet av 22. juli. Særlig i lys av den økende politiker- og eliteforakten de senere årene, er det viktig at veien fra folk til folkevalgt er kortest mulig. Da må vi ha et klima som gjør det greit for politikere å leve vanlige liv, uten å omringes av sikkerhetsvakter og mørke biler med sotede glass.

Gå til innlegget

Viktig frivillighet

Publisert rundt 2 måneder siden - 428 visninger

Det vil tjene det frivillige arbeidet i Norge at de frivillige organisasjonene­ kan langtidsplanlegge med statlig støtte.

Denne uka ble 14 år gamle Penelope Lea tildelt Frivillighetsprisen 2018. Lederen for Barnas Klimapanel ble valgt inn i styret for Miljøagentene i Oslo allerede som elleveåring. Engasjementet hennes er både ekte og smittende, og alderen er på ingen måte til hinder for å holde appeller på FNs klimaforhandlinger i Bonn, på Arendalsuka eller andre steder.

LES OGSÅ: Frivillige skal få flerårig støtte

I et videoklipp lagt ut av Frivillighet Norge konfronterer Lea statsminister Erna Solberg med tidsperspektivet politikere har når de mener at noe haster. Mens 14-åringen selv tenker at hun har maks én uke på seg, føler hun at politikere sier de skal gjøre noe i løpet av de neste 20 årene. Slik viser Penelope Lea hvordan de unges utålmodighet kan være til inspirasjon for de voksne.

Frivillighet er en viktig verdi for landet vårt, og det er gledelig at så mange som 63 prosent av alle nordmenn har gjort en frivillig innsats i løpet av det seneste året. Denne innsatsen kan regnes om til 148.000 årsverk, som de frivillige altså utfører uten å ta betalt.

I dag passerer Solberg-regjeringens frivillighetsmelding Kongen i statsråd. Kulturminister Trine­ Skei Grande ønsker å gjøre det lettere å være frivillig i Norge. Mens frivillige organisasjoner i dag må søke støtte hvert år, fra de over 50 ulike tilskudd-
ordningene som finnes, skal det heretter bli mulig å få avtaler som strekker seg over tre og fem år.

Selv har Grande trukket parallellen til bistandsprosjekter som sikres høyere kvalitet og stabilitet ved å motta statlig støtte over lengre perioder. Det er en relevant sammenligning. Det vil tjene det frivillige arbeidet i Norge at de frivillige organisasjonene kan langtidsplanlegge med statlig støtte.

LES OGSÅ: Frivillighetsprisen til stifteren av Åpen kirkegruppe

Den borgerlige regjeringens vilje til forenkling av lover, regler og systemer fungerer etter vårt syn godt i denne saken. Også generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen, er positiv. Vi er enige med han i at den nye frivillighetsmeldingen er et uttrykk for en offensiv frivillighetspolitikk.

Da bør også maksgrensen for momskompen-
sasjonsordningen kuttes. Det frivillige Norge trenger all den støtten de kan få.

Gå til innlegget

Parodiske adventsvers

Publisert rundt 2 måneder siden - 361 visninger

Å skape noe eget av gamle tradisjoner krever en klo som evner å fornye og bevare på samme tid.

Om de var ute etter å parodiere seg selv, kunne nettsiden Rasjonalitet – «dedikert til å promotere humanisme, skeptisisme og ateisme» – knapt lykkes bedre. Hver søndag frem mot jul har de varslet en serie «alternative adventsvers» som tonefølge til «en rasjonell førjulstid til alle våre tilhengere». Første søndag i advent ble markert med en ny utgave av Tenn lys! – ikke for «himmelkongen som gjeterflokken så», men for «progress» og «empirisk evidens».

LES OGSÅ: Hverdagsheltenes adventskalender

Debatten om advents- og julesanger er ikke ny. Det skapte for eksempel stor oppstandelse da det kom en «avkristnet» utgave av Deilig er jorden i 2012. Helligbrøde, innvendte flere. - Det var meningen, kvitterte Humanist forlag, som sto for utgivelsen.

Denne reforhandlingen av kristne riter og salmer kan det sies mye om. Det viktigste er selvsagt at den er helt legitim. For heller ikke de kristne tradisjonene oppsto i et vakuum. De er knadd og eltet frem i vekselvirkning med omgivelsene. På kunstens alter er vi alle plyndrere. Det gjør vi alle klokt i å erkjenne.

Ikke desto mindre feiler de nye og «alternative» adventsversene på rent kunstneriske premisser. Å skape noe eget av gamle tradisjoner krever en hånd som evner å fornye og bevare på samme tid. Veien mellom et ærbødig nikk og vandalisering kan være kort. Som i den verdslige utgaven av Deilig er jorden slår 2018-utgaven av Tenn lys! over i det parodiske ved at den ikke greier å erstatte håpefulle og religiøst ladede ord med stort annet enn vitenskapsteori og snikskryt.

LES OGSÅ: Her er alle ateistvitsene

Under hele omskrivingen av Tenn lys! ligger en umiskjennelig eim av selvgodhet – en ikke særlig diskré egenmelding om å tilhøre de «rasjonelle», «nysgjerrige» og «åpne».

Slik snur sangen en god leveregel på hodet. Dyder er ikke til for å bæres på jakkeslaget. Dyder er til for å veilede og prege oss. Litt som Betlehemsstjernen.

Gå til innlegget

Kan vedtaket misbrukes?

Publisert rundt 2 måneder siden - 132 visninger

Ville Diskrimineringsnemnda konkludert på samme måte om det var en kvinnelig vikarlærer som høflig la hånden på hjertet?

En lærervikar er gjort om til sosialstønadsmottaker fordi han ikke ville håndhilse på kvinner. I en pressemelding som ble offentliggjort av Diskrimineringsnemnda tirsdag denne uken fastslår flertallet av nemnda at skolens håndtering var saklig og forholdsmessig, og derfor ikke innebærer lovstridig diskriminering. Mindretallet mener at forskjellsbehandlingen verken var saklig, nødvendig eller forholdsmessig, og konkluderte med skolen hadde diskriminert.

LES OGSÅ: Laget håndhilse-guide

Vi har ikke fullt innsyn i saken, og har derfor heller ikke forutsetning for å mene noe om hvorvidt nemnda konkluderte på en rett eller feil måte. Dersom religiøst konservative mennesker utøver sin tro på en måte som krenker medmennesker, kan dette være grunn til å si nei til et fortsatt yrkesengasjement på en arbeidsplass.

Samtidig er det en fare for at slike vedtak blir misbrukt. Skal en person som av religiøse årsaker ikke kan håndhilse på et annet menneske automatisk nektes arbeid? Hva hvis personen er i stand til å signalisere sine grenser på en måte de aller fleste opplever som dypt respektfullt – slik de fleste religiøse er i stand til?

Bak forståelsen av saken ligger et mulig – og svært forståelig – kjønnsperspektiv. Vi hører mye om diskriminering av kvinner i konservative religiøse miljøer. Det er nærliggende å tolke håndtrykk-nekten i lys av dette. Men er det nødvendigvis helt riktig?

Forbudet mot å ta en person av motsatt kjønn i hånden i konservativ islam gjelder også kvinner. Ville Diskrimineringsnemnda konkludert på samme måte om det var en kvinnelig vikarlærer – som endelig hadde kommet seg ut i arbeidslivet – som høflig la hånden på hjertet som hilsen, slik noen muslimske kvinner gjør? Antakelig ville færre kollegaer reagert på dette – kanskje med unntak av en eventuell islamofob person som så sitt snitt til å gjøre arbeidsplassen hijab-fri.

LES OGSÅ: Vurderer å ta håndhilsesaken til retten

Og det er nettopp slike konsekvenser vi mener nemnda burde hatt i bakhodet. Det er ikke sikkert at kontante arbeidsforbud er måten å bekjempe holdninger vi ikke liker på. Kanskje er kombinasjonen av fleksibilitet og tydelige synspunkter – framsatt på en respektfull måte – en langt bedre måte å fremme viktige fellesverdier på.

Gå til innlegget

Mangfold i monitor

Publisert rundt 2 måneder siden - 61 visninger

Dialektmangfoldet er upraktisk, på samme måte som kunst er upraktisk.

Mangfold er fint. I Norge har vi blant annet et sjeldent stort dialektmangfold. Vi syns det er vakkert – intet mindre. Få andre land kan vise til større forskjeller fra bygd til bygd, landsdel til landsdel. Det ligger prestisje i å kunne skjelne mellom de forskjellige dialektene, og det er obligatorisk undervisning i skolen.

Dette dialektmangfoldet er upraktisk. På samme måte som kunst er upraktisk, slik fjell og fjorder og kompliserte middagsretter kan være upraktisk. For ikke å snakke om teologi og eksistensielle spørsmål – det er upraktisk.

LES OGSÅ: Moské satsar på nynorsk

I grunnen er mye av det som skaper rikdom i tilværelsen upraktisk – også dialektene. I går kunne NRK melde at dialektrikdommen vår skaper problemer for bruken av de nykomne smarthøyttalerne. En smarthøyttaler er – for dem som lurer – en dings i stua som man gir litt keitete instruksjoner om å skru på lyset eller slå av stereoanlegget.

Problemet for de talestyrte smarthøyttalerne, er at de ikke forstår dialektene rundt om i landet. Dermed må man snakke til «Alexa» på et slags normert bokmåls-østlandsk – enten man bor på Jæren eller i Hammerfest. Shahzad Rana, som er teknologidirektør i Microsoft Norge, påpekte på Nyhetsmorgen at smarthøyttaleren hjemme hos ham forstod ungenes østlandsdialekt bedre enn de forsto rogalandsmål.

Samtidig har det offentlige, gjennom Nasjonalbiblioteket, de seneste åtte årene brukt 70 millioner kroner på en åpen språkbank. Denne er laget blant annet for å tilby kommersielle aktører en åpen språkbank, med tekst- og taleeksempler, for å bedre fange opp det norske språkmangfoldet.

De internasjonale aktørene har til nå ikke benyttet seg av denne språkbanken. Språkrådets rapport peker på mangler i språkbanken, og at den er for lite kjent. Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre mener rapporten ikke har nok kunnskap om arbeidet de gjør, men sier seg enig i at det trengs mer arbeid for å gjøre databasen tilgjengelig for utviklerne.

LES OGSÅ: Nærmast ufatteleg at apokryfane ikkje har vore tilgjengelege på nynorsk før i dag

Vi mener det må legges til rette for at dialektrikdommen kan få leve videre – også inn i framtidens teknologier. En framtid hvor alle snakker embetsmanndansk eller engelsk er en fattigere framtid.

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82730 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44695 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35589 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
9 måneder siden / 28935 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22890 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22514 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22367 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20420 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19465 visninger

Lesetips

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
10 minutter siden / 10 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
10 minutter siden / 12 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 1 time siden / 39 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 1 time siden / 24 visninger
Jeg melder meg ut av KrF
av
Lars Sørumshagen
rundt 6 timer siden / 253 visninger
Sett fra grasrota
av
Arna Østnor
rundt 6 timer siden / 119 visninger
Hamskifte for norsk landbruk?
av
Trond Klaape
rundt 6 timer siden / 194 visninger
Svar til innlegg fra Karl Øyvind Jordell
av
Ole Inge Bekkelund
rundt 6 timer siden / 47 visninger
Skader KrF, ikke Frp!
av
Ola Ødegaard
rundt 6 timer siden / 83 visninger
Les flere

Siste innlegg

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
10 minutter siden / 10 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
10 minutter siden / 12 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 1 time siden / 39 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 1 time siden / 24 visninger
Nå treng KrF samling
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 4 timer siden / 59 visninger
Hvorfor feilet Hareide?
av
Lars Kolbeinstveit
rundt 6 timer siden / 443 visninger
Les flere