Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Utvidelse av kampsonen

Publisert rundt 1 måned siden - 91 visninger

Mye av det som er gratis kommer med omkostninger.

Det er en kjent sak at det ikke er like enkelt å tjene penger på musikk nå som tidligere. Og strengt tatt var det jo ikke lett før heller. Platesalget er nærmest utradert etter at strømmetjenestene vant gjennom. Fra å betale 179,– for én CD, kan man nå abonnere på hele verdensbiblioteket for 99 kroner måneden. For oss som lyttere er dette praktisk og billig. Men mye av det som er gratis kommer med omkostninger.

LES OGSÅ: Syngende reklameplakater

I gårsdagens Vårt Land skrev vi om at flere ­artister inngår avtaler med bestemte merkevarer, noe som gjerne kalles «influencing» – altså påvirkning. Det er ikke nytt at kjente personer låner sin autoritet til andres markedsføring, men det nye er at grensene mellom når man er en «ambassadør» for et bestemt produkt og når man er privatperson, blir stadig mer grumsete.

Iblant får artistene betalt for dette – andre­ ­ganger får du kun produktene de bruker: Klær, sko og liknende. Da forbrukertilsynet gjorde et tilsyn i fjor høst, oppdaget de brudd på markedsføringsloven ved sju av ti poster i sosiale medier. Mange bloggere har tidligere blitt kritisert for å presentere sponsede innlegg som om det var dere egen, genuine mening.

Det er vel og bra at det ordnes opp i disse tingene. Men selv en mer «ryddig» bruk av influencing, med tydelig merkede bilder og poster, kommer ikke utenom at denne formen for markedsføring utføres fordi den profiterer på det personlige, det «ekte». Mens den tradisjonelle reklamepausen kommer som et tydelig avbrudd, er influencingen noe som sniker seg inn i privatlivet. Tilsløringen mellom når man reklamerer og når man bare «er seg selv», er nettopp det som gjør denne formen for markedsføring så effektiv.

LES OGSÅ: Åndeliggjøring 

Før tjente musikere penger på musikk. I dag er musikken noe som i beste fall gir oppmerksomhet – som de deretter må forsøke å omsette til inntekter. Derfor deler vi artisten Moddis bekymring i ­dagens avis. Han mener musikken kan bli «tappet for ­mening» om artisten inngår kommersielle avtaler han eller hun ikke står for som person. For andre unge artister bør det være inspirerende å se andre artister som tar såpass tydelige verdivalg.

Trykket i Vårt Land 11. september 2018.

Gå til innlegget

Godt forslag fra SV

Publisert rundt 1 måned siden - 349 visninger

Barnevernsbarn er som alle andre ungdommer: De trenger voksenpersoner i livet sitt.

Fredag skrev vi at Landsforeningen for barne­vernsbarn ønsker å lovfeste retten til ettervern mellom 18 og 25 år. De har startet kampanjen «Takk Mamma». De får støtte fra SV på Stortinget, som vil lovfeste rett til ettervern i den nye barnevernsloven.

Vilde Adolfsen, som er leder for foreningen, forklarer behovet godt: «For oss som har vært i barne­vernet mange år, er barnevernet våre omsorgspersoner, og da er det uansvarlig å slippe oss helt løs på 18-årsdagen».

LES OGSÅ: Krever ettervern for barnevernsbarn

Adolfsen har selv erfart hvor viktig det er å ha støtte fra voksne i startet av eget voksenliv. Da hun fylte 18 år var hun «klar til å rømme landet» og slippe unna barnevernet. Hun flyttet til Spania. Men forteller selv at hun ikke visste hvordan hun skulle betale regninger eller vaske et gulv. Til slutt ba hun sin gamle saksbehandler om hjelp. I dag møter hun en omsorgsperson fra barnvernet ukentlig.

Alle foreldre som har ungdommer vet at de trenger støtte også etter at de formelt er blitt myndige. Derfor gir de aller fleste både råd, støtte og hjelp på vei ut i voksenlivet.

Denne foreldrestøtten slutter ikke tvert når ungdommen fyller 18 år. Barnevernsbarn er som alle andre ungdommer: De trenger voksenpersoner i livet sitt. Denne støtten er vi som samfunn forpliktet til å gi dem.

Noen vil mene at en slik lovfesting vil koste­ samfunnet for mye penger. Men på sikt er dette viktig forebygging, både for samfunnet og aller mest for den enkelte ungdom.

LES OGSÅ: Ikke godt nok ettervern

SVs Freddy André Øvstegård sier det slik: «Mange barneverns­ungdommer havner på skråplanet og blir avhengige av hjelp fra det ­offentlige senere i livet. Hvis de får hjelp og ­ettervern kan vi unngå dette».

SV foreslår derfor en pakke med barnevernstiltak, der ettervern er høyt prioritert. Partiet vil gi barnevernet flere midler og sette grenser for hvor mange barn en saksbehandler kan ha ansvar for.

Dette er gode tiltak som de andre partiene bør gå grundig inn i. Vi håper det blir flertall på Stortinget for å støtte SVs forslag.

Trykket i Vårt Land 10. september 2018.

Gå til innlegget

Motstandsbevegelse

Publisert rundt 1 måned siden - 452 visninger

Det anonyme innlegget viser at Trumps motstandere i det republikanske partiet nå står så svakt at de ikke våger noen åpen kamp.

Det eksisterer en motstandsbevegelse mot president Donald Trump i maktens innerste sirkler i Det hvite hus. Dette var bomben som The New York ­Times slapp inn i et fra før av ganske opphetet ­politisk klima i USA.

Avisen trykket et anonymt leserinnlegg fra en person høyt oppe i regjeringsapparatet. Vedkommende framstilte seg som en av flere som i det stille arbeider for å sabotere presidentens agenda.

LES OGSÅ: Blir historisk sterk - skal presse alle andre

Siden innlegget var anonymt, spekuleres det nå vilt om hvem som har skrevet det. Dessuten går debatten om avisen gjorde rett i å trykke det. Aviser kan bruke anonyme kilder dersom det får fram ­informasjon av vesentlig samfunnsinteresse, som ikke kunne kommet fram på annen måte.

Innholdet i innlegget viser at dette ikke dreier seg om en muldvarp fra det demokratiske partiet ­eller en venstreorientert undergraver av en konservativ president. Det er en representant for det som tidligere var det republikanske partiet, som nå er skjøvet til side og brakt til taushet av Trumpfløyen.

Hvorfor vil så vedkommende fortelle om motstandsbevegelsen, og slik sette den i fare? Det kan være en frykt for at det kommende mellomvalget vil gi Trump for stor makt og gjøre det mulig å avslutte etterforskningen av Russlands innblanding i amerikansk politikk. Men det kan også handle om et ønske om å rettferdiggjøre seg selv, å vise at ikke alle som jobber for Trump er hans lydige redskaper.

LES OGSÅ: 3 av 5 vil ikke vies i kirken

Innlegget gir til en viss grad forklaringen på opplevelsen av at amerikansk utenrikspolitikk følger to spor. På den ene siden tradisjonell republikansk politikk med vekt på frihandel og klar front mot Russland – på den andre siden Trumps alenegang og beundring for autoritære ledere.

Men å kalle dette en motstandsbevegelse, blir en stor overdrivelse. Snarere forteller det anonyme innlegget at Trumps motstandere i det republikanske partiet nå står så svakt at de ikke våger noen åpen kamp.

Offentliggjørelsen har skapt sympati for Trump og gitt vann på mølla til dem som hevder det er en dyp stat som motarbeider Trump. Dermed kan det styrke presidenten. Derfor tror vi det kan få uheldige konsekvenser at noen valgte å gå ut med et slikt bidrag.

Trykket i Vårt Land 8. september 2018.

Gå til innlegget

Stolt av evangeliet

Publisert rundt 1 måned siden - 224 visninger

Dersom folk utanfrå oppfattar at kyrkja ­ikkje trur på ­historia si, har kyrkja eit alvorleg kommunikasjons­problem.

Den norske PR- og kommunikasjons­byrået ­Geelmuyden Kiese er hyra inn av Den norske ­kyrkja for å jobbe fram mot Kyrkjevalet 2019. «Dommen» frå PR-ekspertane kan få nokon kvar til å sette ­kyrkjekaffien i halsen: Byrået meiner at kyrkja ikkje trur på si eiga historie.

LES OGSÅ: Vi må være stolte av produktet

Den norske kyrkja, likt alle kristne kyrkjer, sit på den største historia av alle: Gud steig ned til jorda som eit lite barn, han steig opp for å døy på ein kross, og stod deretter opp igjen frå dei døde. Denne historia ligg i botnen for all verksemda som kyrkja elles driv med. Dersom kyrkja ikkje trur på si eiga historie, kven skal då tru på henne?

No skal det seiast at eit PR-byrå er eit PR-byrå, så diagnosen har ein kraftfull verknad i seg sjølv. Men han er ein vekkar for alle som jobbar i Den norske kyrkja og i andre kristne samanhengar: Dersom folk utanfrå oppfattar at kyrkja ikkje trur på historia si, har kyrkja eit alvorleg kommunikasjonsproblem.

For sjølvsagt trur kyrkja. Å slå fast det motsette er aldri så lite frekt. Men i mange samanhengar kan det synast som om trua er like skrantande som då apostelen Peter skulle gå på vatnet. Viljen er god, men resultatet er det verre med.

Mange veit ikkje korleis dei skal ­formidle den ­glade bodskapen så folk vil høyre. Talet på dei som går til ­gudsteneste går stadig nedover, ein nedgang på rundt ein halv ­million gudstenestedeltakararLES berre dei siste fire åra. ­Færre nyttar seg av kyrkjelege overgangsrite som dåp og konfirmasjon.

Utfordringane er ulike. Kyrkja er ikkje i stor nok grad til stades i kanalar der ungdommen er. Kyrkja er ikkje nok til stades i samfunnsdebatten. Og den motsette utfordringa: Dersom kyrkja engasjerer seg i samfunnet, blir ho skulda for å ha politisk farge.

LES OGSÅ: Stille møte med nær fortid

Kjernespørsmålet er likevel det som ligg i sentrum for all god marknadsføring: Har du tru på produktet ditt? Er du stolt av det? Eg skammar meg ikkje over evangeliet, skreiv Paulus. Det er framleis det beste rådet for kristne av alle slag.

Vi kan vere stolte av evangeliet, sjølv i periodar med tvil. Den aller største historia står til truande.

Trykket i Vårt Lqnd 7. septemer 2018.

Gå til innlegget

Politisk bruk av forskning

Publisert rundt 1 måned siden - 250 visninger

Vi mennesker er tilbøyelige til å lukke øynene for det som ikke harmonerer med vår oppfatning av virkeligheten.

«Forskning sier», «forskning viser», «forskning tyder på» ... I politiske debatter er få vendinger mer slagkraftig enn slike henvisninger til forskningen.

Og godt er det, kan vi si. For det betyr at vi faktisk tillegger den frie, sannhetssøkende forskningen stor autoritet. Vi bøyer oss for dens innsikter, selv om vi ikke alltid liker det den oppdager. I alle fall i teorien.

LES OGSÅ: Politikere stryker det som ikke passer

For forskningen er også ofte usikker. Den er på en måte alltid underveis, klar til å bli motsagt av neste forskningsprosjekt. For utålmodige sjeler som søker bekreftelse på det de allerede vet, kan forskernes nyanseringer og forbehold iblant være frustrerende. Det er en fare, ikke minst for oss som arbeider med journalistikk og leter etter vinklinger og problemstillinger som engasjerer.

At forskningen er usikker og kan peke i forskjellige retninger, gir desto større grunn til å bruke den med aktsomhet – og med samme holdning som forskerne selv: ikke på søken etter enkle retoriske seire, men etter kunnskap. I gårsdagens avis uttalte Prio-forsker Jørgen Carling: «Vi forskere må innse at vi er brikker i et politisk spill». Anledningen var at Carling skal lede et større internasjonalt forskningsprosjekt om migrasjon – et av forskningsområdene som er særlig utsatt for bruk og misbruk, fordi temaet reiser så sterke følelser og er blitt såpass politisk viktig for mange.

LES OGSÅ: Religionsforsker: 'Akademia kan lære av oss'

Dermed kan både innvandringsskeptikere og innvandringsliberale stå i fare for å vektlegge den delen av forskningen som tjener deres sak – og ignorere forskningen som skaper problemer for deres argumenter. Dette er kjent som «cherry picking», og 
fenomenet er like gammelt som Metusalem. Vi mennesker er tilbøyelige til å lukke øynene for det som ikke harmonerer med vår oppfatning av virkeligheten.

Kanskje er det noe med den politiske debatten slik den utvikler seg, som gjør det stadig vanskeligere å innrømme motparten et poeng. Da TV-debattene gikk på svart-hvitt var de kanskje kjedeligere, men de viste i alle fall politikere med en beundringsverdig evne til å lytte. Debatten liknet faktisk en samtale. Om politikken reduseres til slagord for eget parti, framfor meningsbrytning, hives sannheten fort ut av vinduet om den ikke passer. Da får forskningen en instrumentell, kortvarig funksjon. I lengden taper vi alle på det.

Trykket i Vårt Land 6. september 2018.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Morten Gabrielsen kommenterte på
Jesus, Ivar Aasen og sosialisme
9 minutter siden / 524 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Allmektig Gud?
44 minutter siden / 9447 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 1 time siden / 9447 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 1 time siden / 21219 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Kristen politikk i et sekularisert demokrati
rundt 1 time siden / 511 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Bin Salmans sanne ansikt
rundt 2 timer siden / 90 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 2 timer siden / 9447 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 3 timer siden / 9447 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Satire, ikkje religion
rundt 4 timer siden / 598 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 11 timer siden / 9447 visninger
Floris Groesz kommenterte på
Satire, og religion
rundt 11 timer siden / 693 visninger
Odd Tarberg kommenterte på
Jesus, Ivar Aasen og sosialisme
rundt 11 timer siden / 524 visninger
Les flere