Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Hetsen mot Nguyen Berg

Publisert 3 måneder siden - 645 visninger

Vi må gjøre noe drastisk for å ta et oppgjør med grov hets og trusler.

Over lang tid har Miljøpartiet De Grønnes miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg måtte tåle grov hets og trusler. De siste dagene har det versert kopier av innlegg fra den lukkede nettgruppen Mannegruppen Ottar. Der hetses Nguyen Berg på det groveste. Under fullt navn skriver ulike menn at hun bør drepes og utsettes for vold. Andre skriver at hun bør voldtas.

I november snakket hun med NRK om hvordan det var å bli utsatt for slik hets, og at hun trolig ikke ville orket å ta toppvervet i politikken dersom hun hadde visst hva hun gikk til. Hun er bekymret for at andre kvinner ikke orker å bli utsatt for denne formen for hets og sjikane, og derfor lar være å engasjere seg politisk.

Vi deler bekymringen til Nguyen Berg. Denne formen for alvorlig og grov hets er et demokratisk problem. De som tror at metoo-kampanjen vil representere et grunnleggende skille, har åpenbart forregnet seg. I enkelte miljøer er det ikke nok med kampanjer, det må atskillig hardere lut til.

Vi er også svært bekymret over den generelle samfunnsdebatten. Vi er i ferd med å få et offentlig ordskifte der en rekke personer oppfører usivilisert, grovt og sjikanøst. Og der enkeltpersoner befinner seg langt utenfor alle former for høflig og normal skriftlig omgangsform.

Antakelig har det alltid eksistert miljøer som tillater seg slike virkemidler. Det nye er imidlertid at enkelte politikere for å sanke stemmer, både henter inspirasjon fra slik retorikk eller viser «forståelse» for den. Hentydningene kan være diffuse, det kan handle om å «kalle en spade for en spade», eller om å bagatellisere hendelsene i sosiale media ved å minimere problemet. Resultatet blir at oppgjøret med fenomenet – og støtten til personer som utsettes for hetsen – ikke blir overbevisende.

Vi er helt enige i at de aller fleste stort sett ytrer seg på en ordentlig måte. Poenget er ikke at antallet mennesker som utsetter andre for hets og sjikane er så stort, målt i prosent av befolkningen. Poenget er at de er mange nok til at det skjer ofte, det blir svært synlig, og at skaden er så stor. Derfor må vi som samfunn gjøre noe drastisk for å ta et oppgjør med slikt grums. Ikke minst påligger det et stort ansvar på samfunnstopper som politikere.

Gå til innlegget

Bispemakt i Kirkerådet

Publisert 3 måneder siden - 225 visninger

Det er ingen farbar vei å gjøre biskopenes preses til leder av Kirkerådet.

Som Vårt Land skrev onsdag, står Kirkerådets sammensetning på Kirkemøtets dagsorden i år. I et høringssvar argumenterer Bispemøtet for at biskopenes preses også bør lede Kirkerådet. Det legges særlig vekt på bispeembetets ansvar for å ta vare på «den apostoliske lære etter Guds ord og vår kirkes bekjennelse». Dagens praksis, der Kirkerådet er saksbehandler og forslagsstiller, mens biskopene er ansvarlig for læren, «fører til at de som er ansvarlige ikke har stor nok del i prosessen frem mot Kirkemøtet», heter det i biskopenes svar. Man mener også at Den norske kirke i dag har en «noe uklar struktur hva gjelder ledelse og spørsmålet om hvem som er øverste leder i kirken».

Biskopene har et poeng når de etterlyser en tydeligere forankring for lærespørsmål der dette ansvaret ligger. Slik systemet er i dag, kan liturgiske spørsmål i prinsippet avgjøres av Kirkemøtet, selv om det i praksis er vanskelig å se for seg et kirkemøte som – med to tredelers flertall – og en rekke ganger overstyrer Bispemøtet. I spørsmålet om likekjønnet vigsel spilte likevel biskopene en tung rolle ved enstemmig å kreve to sidestilte liturgier. Slik ble det også. Langt verre kan det bli dersom Bispemøtet er splittet i framtidige spørsmål. Da vil de lett kunne parkeres på sidelinjen.

Slik vi ser det, er det likevel ingen farbar vei å gjøre biskopenes preses til leder av Kirkerådet. Den norske kirke har levd godt med at kirkerådslederen er en lek person. Ikke minst har Kristin Gunleiksrud ved sin vilje og evne til å ta den belastningen en slik synlighet gir, tilført Den norske kirke en friskhet og vitalitet som den sårt har behøvd. Det er ingen ting som har hindret biskopenes preses å gå inn i en like synlig rolle, det finnes det en rekke debatter som sårt behøver et kirkelig nærvær. Likevel synes biskopene å slite med en tradisjon der regel nummer en ved deltakelse på den offentlige arenaen er forsiktighet .

Kristin Gunleiksrud sier til Vårt Land at forslaget «ikke er truende». Det har hun rett i. Det er svært usannsynlig at Kirkemøtet går inn for Bispemøtets forslag. Ingen høringsinstanser, med unntak av biskopene selv, ønsker dette. Det ville antakelig heller ikke styrket læreembetet, men tvert imot svekket kirkens demokratiske legitimitet. Er man bekymret for at lærespørsmål i praksis gjøres til gjenstand for folkeavstemninger blant medlemmene, bør man sette andre ord på dette og ta det opp i en egen samtale.

Gå til innlegget

Den totale ansvarsfraskrivelse

Publisert 3 måneder siden - 1298 visninger

Menn som velger å ha sex må holdes ansvarlig. Dette er et viktig prinsipp.

Stavanger Frp foreslår å la menn frasi seg foreldreretten til et ufødt barn. Juridisk abort vil kunne innebære at fedre skal kunne si fra seg alle rettigheter og plikter knyttet til barnet i løpet av graviditeten – mens kvinnen fortsatt får bære barnet fram, hvis de selv ønsker det.

Selve ideen er at også menn skal kunne ha selvbestemmelse når det gjelder et ufødt barn. Begrepet juridisk abort har vært diskutert i ulike miljøer i flere år. Men har frem til nå ikke hatt gjennomslag i politikken.

Forslaget skal behandles på fylkesårsmøtet i Rogaland Frp førstkommende helg, og skulle det gå gjennom, vil Fremskrittspartiet diskutere det på sitt landsmøte.

Vi håper forslaget blir stemt ned av Rogaland Frp. Selve ideen om at far skal ha samme selvbestemmelse som mor mangler et viktig moment: Hvis en far får rett til juridisk abort vil denne avgjørelsen ramme et barn som skal leve med kjennskap til sin fars ansvarsfraskrivelse hele livet. Dette kan skape dype sår hos barn som opplever dette.

Da de Castbergske barnelover ble innført i 1915 var det et viktig prinsipp at barn har rett til en juridisk bekreftelse av de biologiske fakta. Og at menn som velger å ha sex må holdes ansvarlig. Dette er et viktig prinsipp.

Meningsmålinger i Danmark viser at mer enn 40 prosent av de spurte vil gjøre juridisk abort lovlig. Men vi tviler på at de som er spurt i den danske undersøkelsen har tenkt grundig igjennom hva en slik praksis kan føre til.

Kristoffer Sivertsen i Rogaland Frp argumenterer for juridisk abort ved å vise til at det allerede eksisterer sæddonasjon. Dermed ser han ut til å hoppe bukk over det faktum at svært mange barn som er født etter sæddonasjon har brukt mye tid og krefter til å lete etter, og oppsøke sin biologiske far.

Hos de aller fleste mennesker ligger det en dyp trang til å kjenne sitt opphav. Vi må ikke designe et regelverk der vi gjør det lovlig med den totale ansvarsfraskrivelse fra egne handleringer og slektskap. For enkelte menn synes dette aktuelt i øyeblikket. Men en slik lovgivning vil kunne skade både barn og fedre i det lange løp.

Gå til innlegget

Litt for kjapt i svingene

Publisert 3 måneder siden - 176 visninger

Kristne friskoler driver en rekke religiøse aktiviteter som arbeidsgiver må kunne forvente ansatte ved skolen deltar i.

Politikken virker, jublet Magdalena Lindtvedt, fylkesleder i Vestfold Venstre, i en artikkel på partiets nettsider i helgen. Årsaken til gleden var svaret venstre-­representanten på Stortingets vestfoldbenk, Carl-­ Erik Grimstad, fikk fra kunnskapsminister Jan Tore Sanner på sitt spørsmål om Normisjons verdidokument er i tråd med friskolers forpliktelser etter loven.

Bakgrunnen for spørsmålet var selvsagt saken om rektoren ved Gjennestad videregående skole, som ble omtalt for to uker siden. Rektoren planla å gifte seg med en med samme kjønn, og tok konsekvensen av at den kristne skolens verdidokument ikke tillot dette. Han sa opp stillingen.

«I skoler kan det bare stilles krav om samlivsform til stillinger der arbeidstakeren deltar i religionsundervisningen,» var Sanners svar. Venstres tolkning av svaret var at «oppsigelse på grunn av samkjønnet ekteskap ikke er lovlig».

Sanners svar var egnet til å misforstås. De fleste tolket svaret dithen at skolens ordinære religionsundervisning er den eneste legitime religiøse aktiviteten ved en religiøs friskole. En slik forståelse er det i så fall verken presedens eller saklig grunnlag for. Kristne friskoler driver en rekke religiøse aktiviteter som arbeidsgiver må kunne forvente at både rektorer og annet personale ved skolen deltar i. I slike tilfeller har ­religiøse virksomheter rett til unntak fra forbudet mot diskriminering.

Dagen etter presiserte Sanner sitt ståsted i Vårt Land. – Jeg har ikke grunnlag for å trekke noen konklusjoner om saken innebærer lovbrudd eller ikke, uttalte han i et nytt intervju. Det var en klok presisering. Skal hans svar til stortingsrepresentant Grimstad tolkes i beste mening, må han ha siktet til religionsundervisning i utvidet betydning, altså all religiøs aktivitet ved skolen.

Alt annet ville vært et særdeles oppsiktsvekkende brudd med religiøse organisasjoners hevdvunne rett til å drive arbeid i tråd med sitt ståsted. Det ville langt på vei fjernet poenget med religiøse friskoler, og kunne ført til at svært mange av disse skolene ble nedlagt. Der er ikke Høyre ennå. Antakelig ikke Venstre heller. Problemet er snarere at ikke alle politikere forstår konsekvensene av sine egne utspill. Det går rett og slett litt for kjapt i svingene.

Gå til innlegget

Mer katolsk enn paven

Publisert 3 måneder siden - 458 visninger

Å betrakte homofili som en vederstyggelighet, er noe annet enn å håndheve katolsk lære.

En kommunal handlingsplan for kjønns- og ­seksualitetsmangfold faller biskopen i Troms stift av Den katolske kirke svært tungt for brystet. I et ­høringssvar går biskop Berislav Grgic krast ut og frykter at en større åpenhet på det kjønnslige ­området vil føre til at det blir flere homofile personer. Grgic mener at folk som er usikker på sin egen legning kan spare seg for mye belastning ved å heller «forbli» heterofil.

Utsagnet vitner om svært mangelfull kunnskap om seksuell identitet og legning. Grgic hevder at «seksualitet ikke er en rettighet», og argumenterer med at det ikke er overmaktens oppgave å «styre formingen av unge mennesker på tvers av det som foreldre måtte ønske».

Selv om vi respekterer Den katolske kirkes lære i disse spørsmålene, har vi ingen tro på at noen vil skifte seksuell legning på grunn av en kommunal handlingsplan.

Det går an å skjønne enkelte av Grgics synspunkter, om en ser det fra en tradisjonstro kirkes eget ståsted. Sett i lys av pave Frans' varsomme tilnærming til slike spørsmål er utspillet likevel underlig. Visst har man i Den katolske kirke klare holdninger når det gjelder homofili, men det er ytterst kontroversielt å antyde at det bør være forbudt å være homofil. Grgics synes å basere seg på en oppfatning av at homofili er noe man kan bestemme seg for å være eller ikke være, ikke en dypere forankret identitet. Den oppfatningen holder ikke mål i møte med virkeligheten, og ytterst få kristne med tradisjonelt teologisk ståsted vil hevde noe slikt i dag.

Biskop Bernt Eidsvig i Oslo deler ikke Grgics engstelse. I et intervju med Klassekampen sier han at denne saken neppe har med religion å gjøre, men med kultur. Det går an å tolke det slik at han nærer en større bekymring for Grgics holdninger enn for Tromsø kommunes handlingsplan. En ting er å håndheve Den katolske kirkes lære om at verken ekteskap eller samboerskap blant likekjønnede er i overensstemmelse med kirkens lære. Men å betrakte homofili som en vederstyggelighet, er noe langt annet.

Pave Frans er den første pave som sier at han vil ikke sette seg til doms over homofiles valg. Og at de har sin selvfølgelige plass i kirken. Grgic er med andre ord mer katolsk enn paven.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rolf Kenneth Myhre kommenterte på
Bevis for tidligere liv på Mars funnet
11 minutter siden / 22 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Søppeljournalistikk i St. Olavs domkirke
13 minutter siden / 348 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Norge, en fredsnasjon?
19 minutter siden / 317 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Meining trumfar lykke
20 minutter siden / 315 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Vi er i utakt, hva så?
25 minutter siden / 168 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ser du ulven?
26 minutter siden / 9413 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Lulas kirke i et splittet Brasil
30 minutter siden / 63 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Norge bidrar til utdanning med kvalitet
41 minutter siden / 161 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Søppeljournalistikk i St. Olavs domkirke
rundt 1 time siden / 348 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hevnporno og en kulturs moralske selvmord
rundt 1 time siden / 184 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hevnporno og en kulturs moralske selvmord
rundt 1 time siden / 184 visninger
Elisabeth Hoen kommenterte på
Hvordan være intim i en homofil relasjon hvis man er kristen?
rundt 1 time siden / 1975 visninger
Les flere