Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Snuoperasjon

Publisert rundt 1 måned siden - 206 visninger

Den nye foreldrepermisjonen er et viktig signal til nybakte foreldre.

Venstre presset gjennom tredelt foreldre-­permisjon i den nye regjeringsplattformen. Selv om endringene ikke er store, er det et viktig signal til nybakte foreldre.

Sist høst samlet opposisjonen i Stortinget seg til å gjeninnføre 14 permisjonsuker forbeholdt far. ­Solberg-regjeringen reduserte pappakvoten til ti uker i 2014. Men nå er det altså inne i regjeringens plattform.

Nyutnevnt barne- og likestillingsminister ­Linda Hofstad Helleland fra Høyre beskrev i 2010 fedrekvoten som en «mistillit til far som omsorgsperson». Den gang ledet hun Høyres kvinnenettverk og gikk inn for å fjerne hele fedrekvoten. – Dagens fedre trenger ikke tvinges hjem til sine nyfødte barn, sa hun.

I fjor snudde hun i dette synet. Nav kunne nemlig dokumentere at endringer i fedrekvoten nesten automatisk fører til endret lengde på fars foreldrepermisjon. Syv av ti fedre tar ut de ukene med permisjon som til enhver tid utgjør fedrekvoten. – Det skjer omtrent momentant ved hver enkelt regelendring. Nå ser vi dette veldig, veldig tydelig, sa kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i Arbeids- og velferdsdirektoratet til Aftenposten i november i fjor.

– Det er åpenbart viktig det politikerne fastsetter av fordeling i foreldrepermisjonen, erkjente Helleland da. Hun begrunnet sitt nye syn med at hun trodde samfunnet var kommet lenger, at fedrene hadde et genuint ønske om å være lenger hjemme og at det var større aksept fra arbeidslivet at fedre var hjemme med barna.

Vi håper statsråd Helleland går inn for å få gjennomført dette med stort engasjement. Å snu på flisa er en politisk egenskap som ikke bare skal kritiseres. Det er også et godt tegn å kunne skifte mening når nye fakta og årsakssammenhenger kommer på bordet.

Den viktigste parten her, er barnet. At både mødre og fedre må ta sin del av permisjonen, og være hjemme med barna, er en udelt fordel for dem. Ordningen innebærer tvang, i og med at man mister ukene som ikke brukes. Men det er mest av alt en rettighet som fedre fortjener.

Gå til innlegget

Prinsippløst av de blågrønne

Publisert rundt 1 måned siden - 224 visninger

En slik kamel hadde vi ikke trodd Venstre var i stand til å sluke.

Slik vi skriver på nyhetsplass i dag, vil regjeringen i økende grad premiere bistandsland som sier ja til å ta imot returnerte asylsøkere fra Norge.

Direktør Ottar Mæstad ved Christian Michelsens Institutt advarer sterkt mot en slik utvikling i norsk bistandspolitikk.

Mæstad understreker at effektiv utviklingspolitikk betyr langsiktig satsing og nærvær over tid. Han mener denne koblingen undergraver den langsiktige måten Norge frem til nå har drevet bistandspolitikk. Dessuten mener han det er skadelig å føre en politikk som påskjønner mottakere ut fra om de «snill eller slem gutt».

Mæstad peker på at dette er et av flere eksempler på at innenrikspolitiske interesser trumfer argumenter for effektiv bistand. Per i dag har Norge returavtaler med 30 land. Landet Eritrea står nå øverst på regjeringens liste over land som Norge ønsker returavtale med. Eritrea som ofte blir omtalt som «Afrikas siste diktatur».

Slik situasjonen er i dag, er det flere svært problematiske sider ved å inngå en returavtale med Eritrea som utløser økte bistandsmidler. Eritrea har pålagt borgerne verneplikten eller såkalte nasjonaltjenesten som i verste fall kan vare livet ut. Eritreere mangler basale rettigheter som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, rettssikkerhet og andre grunnleggende menneskerettigheter. På den årlige listen fra organisasjonen Åpne Dører over land som forfølger kristne, kommer Eritrea på 6. plass. Likevel har Norge aktivt jobbet for en returavtale med Eritrea i mange år, med skiftende regjeringer.

Vi er av flere grunner dypt bekymret for at den blågrønne regjeringen ønsker økt kobling mellom retur og bistand. Både fordi norsk bistand vil bli forringet av at innenrikspolitiske hensyn går foran ønske om kvalitet i bistanden. Men også fordi dette vil være et økonomisk insentiv til diktaturer som Eritrea til å inngå avtaler med Norge.

Det er skuffende at denne tendensen blir forsterket når Venstre trer inn i regjeringen. En slik kamel hadde vi ikke trodd Venstre var i stand til å sluke.

Gå til innlegget

Blågrønn trospolitikk

Publisert rundt 1 måned siden - 167 visninger

Det er tydelig at regjeringen tenker aktiv integreringspolitikk i religiøse spørsmål.

Søndag la Frp, Høyre og Venstre fram sin blågrønne regjeringsplattform. Vi merker oss flere trekk i liberal retning hva både rus- og alkoholpolitikk og næringspolitikk angår, men også formuleringer som vitner om økt oppmerksomhet om miljø og integrering. I religionspolitikken vektlegges nøytralitet, her ser vi tydelige spor av Venstres og Frps liberalisme. På den annen side slutter liberalismen i spørsmål der Frp har interesse av sterke statlige føringer.

De stadige understrekningene av at staten verken skal diskriminere eller favorisere livssyn, kan gi føringer når nye finansieringsmodeller for tros- og livssynssamfunn skal utmeisles. Presiseringer om at «Den norske kirke har en historisk og størrelsesmessig særstilling som anerkjennes» viser imidlertid at her vil også Høyre vil ha et ord med i laget.

Det mest dramatiske livssynspolitiske signalet er erklæringen om at regjeringen vil oppheve den såkalte tilhørighetsordningen, som i praksis betyr at trossamfunnene får økonomisk støtte for barn opp til 15 år. Dette kan få en negativ betydning for trossamfunn med mange barn og unge, og betyr en praksis en nedvurdering av det viktige barne- og ungdomsarbeidet som drives av disse samfunnene. Forutsatt at Den norske kirke fortsatt vil motta betydelige midler til trosopplæring rettet mot denne aldersgruppen, vil dette svekke likebehandlingen framfor å styrke den, og kan være i strid med Grunnlovens intensjon.

Det er tydelig at regjeringen tenker aktiv integreringspolitikk i religiøse spørsmål. Man vil ha åpenhet om utenlandske donasjoner til trossamfunn og religiøse foreninger som mottar statsstøtte. Man vil øke kunnskapen blant religiøse ledere om det som kunne vært oppsummert som «norske verdier». Man vil kreve skriftlig bekreftelse fra trossamfunn om at de er kjent med og vil overholde vilkårene for tilskudd. Og man vil «følge opp etableringen av en offisiell norsk utdanning av religiøse ledere fra relevante trossamfunn».

Mye av dette er i og for seg uproblematisk, men tonen er alt annet enn liberal. Formuleringer som «relevante trossamfunn» antyder for eksempel at det ikke er norske pinsevenner man vil presse inn i en «offisiell norsk» mal. Her må regjeringen trå varsomt så den ikke øker motsetningene i stedet for å stimulere til integrering og respektfull sameksistens.

Gå til innlegget

Elefanten i rommet

Publisert rundt 1 måned siden - 423 visninger

Forsvarlig alkoholbruk burde være en selvfølge i alle politiske partier.

Den siste tiden er det blitt tegnet et urovekkende bilde av alkoholforbruket i politikken. Flere partier og ungdomspartier har tilsynelatende hatt en alkoholkultur som ligger langt unna hva vi bør kunne forvente av våre folkevalgte. Ingen kan kreve at ­politikere flest opptrer som avholdsfolk, men det er et rimelig krav at ungdommer som engasjerer seg politisk, møter et miljø med trygge og ansvarlige rammer.

Disse rammene har ikke vært gode nok. Nå tar både Arbeiderpartiet og Høyre grep i etterkant av metoo-sakene som har ridd flere partier som en mare i det siste. Jonas Gahr Støre uttalte før helgen at Arbeidepartiet ikke lenger vil spandere alkohol ved sentrale samlinger. Unge Høyre og Høyre har lagt ned totalforbud mot alkohol på alle arrangementer i regi av ungdomspartiet.

Det er positivt at både Arbeiderpartiet og Høyre nå tar et oppgjør med en kultur der alkoholen tidvis har fått flyte for fritt. Forsvarlig alkoholbruk burde være en selvfølge i alle politiske partier. Det begynner å bli noen år siden det var et ettertraktet ritual for journalister og politikere å drikke seg snydens sammen på Tostrupkjelleren i Oslo.

Pressen sitter neppe langt nok fra ­glasshuset til å kunne kaste stein på fulle politikere. Men ­tidene skifter, som Bob ­Dylan synger. Party­kulturen fra gamle dager tåler ikke dagens lys.

Jonas Gahr Støre har kalt alkohol for «elefanten i rommet» i metoo-­debatten. Høyt inntak av alkohol har vært en del av bildet i mange av sakene som nå kommer frem i lyset. Temaet har vært tabubelagt, mener Støre. Det finnes få frivillige til å innta en rolle som moralist og festbrems. Det er derfor modig av Ap-lederen å stramme inn som han gjør nå.

Det er ikke så enkelt som at fylla har skylda, og alt er ikke løst selv om flaskene korkes. Det kan synes som om det er behov for holdningsskapende arbeid på flere nivåer i politikken. Dette er også noe som regjeringen må forholde seg aktivt til. Oppmerksomheten rundt regjeringsforhandlingene ble inntil denne helgen overskygget av metoo-sakene som også Erna Solberg og Siv Jensen måtte forholde seg til.

En viktig oppgave for den nye regjeringen er å vise at politikken er et trygt og attraktivt sted å være for engasjerte unge kvinner og menn.

Gå til innlegget

En mer lavmælt debatt?

Publisert rundt 1 måned siden - 513 visninger

Vi ønsker ikke å ta til orde for at religiøse mennesker pakker meningene sine inn i bomull.

Bør debatt om religion føres på en lavmælt måte? Spørsmålet ble stilt i NRK-programmet Verdibørsen i går ettermiddag. Her ble også Vårt Lands rolle og debattstedet verdidebatt.no diskutert.

Det er en lang tradisjon for harde ord i kristen ­teologisk debatt. Martin Luther var svært krass mot sine meningsmotstandere, etter dagens målestokk ville noen kalt ham et troll. Heller ikke hans motparter gikk av veien for å servere saftige karakteristikker i sine offentlige pamfletter. Men det startet ikke der. Det startet allerede i urkirken, da det ble kamp om eksistensgrunnlaget for de små gruppene kristne i byene rundt Middelhavet. Apostelen Paulus legger for eksempel ikke fingrene mellom når han går ut mot de som mente kristne ikke-jøder burde omskjæres. «Må de bare skjære av seg alt sammen, disse som sprer uro blant dere!» er hans beskjed til menighetene i Galatia.

Slik har det i grunnen fortsatt i den kristne akademiske tradisjonen. Debatten ble ført av kirkens lærde, og utfallene var krydder i en ellers ofte ­saklig argumentasjon. Fordi kampen sto om avgjørende spørsmål både for kirken og samfunnet, måtte man bruke sterke ord.

I dag er det ikke bare kirkens lærde­ som våger å kaste seg utpå. ­Utviklingen av lekmannskristendom, ytringsfrihet og demokrati henger sammen og har gitt «alle» frimodighet til å delta i debatten. Tradisjonen med å bruke harde ord har nådd et nytt nivå. Fordømmelsene ledsages ikke lenger nødvendigvis av kunnskap og saklige argumenter, det er nok at debattanten opplever at noe viktig står på spill. Bibelen selv gir frimodighet. Det er derfor grunn til å tenke gjennom hva som har endret seg siden urkirken kjempet for sin selvstendighet. I dag står kirken støtt som institusjon. Kristne oppleves som en majoritet som kjemper for sine privilegier. Mens harde utfall tidligere kunne tolkes som tegn på overbevisning og mot, blir de nå oppfattet som hat og uforsonlighet.

Vi ønsker ikke å ta til orde for at religiøse mennesker pakker meningene sine inn i bomull. Men dersom noen opplever at den kristne tradisjonen åpner for harde ord og uforsonlighet, mener vi de har misforstått. Harde ord når langt, og kostnadene kan bli svært store, derfor burde respekt for meningsmotstandere være en selvfølge der religion blir debattert.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Marianne Solli kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 2394 visninger
Robin Tande kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2693 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2693 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2693 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Kan ikke dåren gå seg vill?
rundt 2 timer siden / 599 visninger
Roald Øye kommenterte på
Innspill om to-statsløsningen.
rundt 2 timer siden / 579 visninger
Robert Rygge kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 3 timer siden / 2394 visninger
Roald Øye kommenterte på
Innspill om to-statsløsningen.
rundt 3 timer siden / 579 visninger
Les flere