Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Bibel mot barn

Publisert rundt 1 måned siden - 533 visninger

Et av kriteriene Bibelen bruker for å bedømme myndighetene, er hvordan de behandler de farløse barna.

Få bibelord er så misbrukt som Paulus’ brev til romerne kapittel 13, der det står at enhver skal være lydig mot myndighetene fordi de er innsatt av Gud. Nå føyer USAs justisminister Jeff Sessions seg til dem som bruker dette bibelverset til å forsvare myndigheter som handler på tvers av det mange finner moralsk akseptabelt. 

Familier som kommer ulovlig inn i USA over grensen fra Mexico, blir nå skilt. Barna blir tatt fra foreldrene og plassert i såkalte shelters, som i realiteten er fengsel for barn – eller i noen tilfeller hos fosterfamilier. Praksisen er ikke ny, men det er nå i år at den har blitt utbredt. Hvor mange barn som er skilt fra foreldrene er ikke klart. Fra 7. til 21. mai i år gjaldt det 658 barn. 

Trump-administrasjonen har ikke vedtatt noen bestemmelser om å skille barn fra foreldrene. Derimot har det blitt gitt direktiv om en ny praksis der alle ulovlige innvandrere skal stilles for retten. Det betyr at de voksne blir satt i fengsel, og dersom de har barn, kan barna ikke bli med dem dit. Det er uklart om barna vil bli gjenforent med foreldrene når de slipper ut av fengsel. 

Å rive barn fra foreldrene på denne måten har skapt sterke reaksjoner, også i det republikanske partiet og blant kristne ledere som vanligvis støtter Trump. Det var for å forsvare seg overfor den siste gruppen at justisministeren trakk fram Romerbrevet. 

Men teksten i Romerbrevet bør ikke brukes politisk, ikke isoleres fra sin kontekst, verken fra de andre bibelske tekstene eller teologien som helhet. 

Den er ikke Guds blankofullmakt for myndighetene til å gjøre hva de vil eller et krav om at folk skal bøye seg for dem. For det er også et sentralt bibelsk budskap at myndighetene står til ansvar for Gud – og det er jo også poenget i de versene justisministeren siterte. 

Profetene i Det gamle testamentet var helt konsekvente i sine domsutsagn mot konger og ledere som brøt med Guds vilje. Et av kriteriene Bibelen bruker for å bedømme myndighetene, er hvordan de behandler de farløse barna. Å gjøre barn foreldreløse kan umulig være i samsvar med dette. 

Vi håper amerikanske kristenledere gjør dette klart for justisministeren, slik at det ikke spres en familiesplittende teologi basert på selektiv bibellesning.

Trykket i Vårt land 16. juni 2018

Gå til innlegget

Vold og veiledning

Publisert rundt 1 måned siden - 75 visninger

Så lenge barn blir utsatt for vold har vi et stykke arbeid å gjøre i Norge.

I går skrev Vårt Land om tiltak mot barnemishandling. 

Anne Lindboe, avtroppende barneombud, foreslår kurs for alle vordende førstegangsforeldre, slik at de kan bli forberedt på hva som møter dem og dermed unngår å bruke vold mot barna sine. Anne Lindboe har både som barnelege og som barneombud jobbet med familievold, og hun har antakelig mer innsikt enn de fleste av oss, både når det gjelder utbredelse, årsaker og ettervirkninger av vold. Hun skal ha ros for arbeidet og for debatten hun reiser med sitt forslag. 

Når Lindboe nå foreslår kurs som et tiltak mot barnevold, har vi all grunn til å lytte. 30 prosent av Norges befolkning har opplevd vold som barn, fem prosent svært alvorlig vold. I 2017 behandlet politidistriktene 37 saker om grov og dødelig vold mot småbarn. Vold mot barn kan forårsake død, men også store traumer og helseplager seinere i livet. Vi trenger derfor å få på bordet ulike forslag og strategier for nå de familiene som er i faresonen. 

Like fullt er det ikke gitt at slike kurs bør være obligatoriske, slik Lindboe foreslår. For det første er det vanskelig å se hvilke sanksjonsmuligheter som står til rådighet dersom foreldre ikke møter på kurs. Men viktigere er det at en stor andel foreldre ikke er i faresonen for å bli voldelige. Dermed vil man bruke mye ressurser på å kurse mennesker som egentlig ikke trenger det – de samme pengene som kunne blitt brukt til tiltak overfor dem som faktisk slår. Altså bør kursene definitivt tilbys alle, men kanskje uten oppmøteplikt. 

Det er viktig å minnes om at ikke alle mennesker er gode foreldre helt av seg selv. Vi trenger hjelp til å mestre også privatsfæren vår, til beste for de små og for samfunnet. Ulike kurs kan komme godt med for å forebygge vold. 

Men kanskje er det de målrettede tiltakene som treffer best og der pengene blir bruk mest fornuftig. Skole- og barnehageansatte, helsesøstre og andre som jobber med barn bør systematisk opplæres i å se etter tegn på vold og omsorgssvikt, og kommunene bør ha midler til å følge opp bekymringer. 

Så lenge barn blir utsatt for vold har vi et stykke arbeid å gjøre i Norge. Alle forslag som kan avhjelpe situasjonen bør drøftes og vurderes nøye.

Trykket i Vårt land 15. juni 2018

Gå til innlegget

Iraks jøder

Publisert rundt 1 måned siden - 341 visninger

Dette er et viktig signal i den muslimske verden, hvor antijødiske stemninger har vært omfattende i mange år

Helt siden år 597 før Kristus har det vært et jødisk samfunn i Irak. Opprettelsen av staten Israel førte til at så godt som alle jødene forlot landet. Derfor er det en viktig begivenhet at seierherren ved det irakiske valget, shia-lederen Muqtada al-Sadr, nå ønsker jøder velkommen tilbake til Irak. 

Irak var et viktig sentrum for jødedommen i mange århundrer. Profetene Esekiel, Daniel, Esra, Jonas og Nahum har alle minnesmerker i landet. Særlig viktig var Irak i århundrene etter at romerne ødela tempelet i Jerusalem. Grunnlaget for moderne jødedom – Talmud – ble samlet der. Også under det muslimske styret spilte jøder en viktig rolle i samfunnet, og jøder var sentrale i formingen av det moderne Irak etter første verdenskrig. 

Opprettelsen av staten Israel i 1948 førte til at irakiske myndigheter drev en aktiv anti-sionistisk kampanje som rammet jødene hardt. Samtidig ble jøder forbudt å reise til Israel. Israel organiserte da Operasjon Nehemja, som evakuerte de fleste jødene fra Irak. Siden da har landet bare hatt en ubetydelig jødisk minoritet. 

Nå har altså al-Sadr aktivt ønsket jødene velkommen og sagt at de som flyktet, har en rett til å vende tilbake. Det gjelder riktig nok ikke jøder som har israelsk pass, fordi Irak fortsatt ikke anerkjenner Israel. Jødene må vise at deres lojalitet er til Irak dersom de skal vende tilbake, sier han. 

Like fullt er dette et viktig signal i den muslimske verden, hvor anti-jødiske stemninger har vært omfattende i mange år. Det hilses derfor velkommen av representanter for jødiske organisasjoner i Europa, som håper det kan bidra til et endret klima. 

For al-Sadr er åpningen for jødene en del av hans større program for et multi-religiøst Irak. Han har også sagt at han ønsker kristne og jesidier tilbake, og vil ha et Irak med rom for alle. Det gjenstår å se hvordan han kan gjennomføre dette i praksis. Særlig viktig er det om han kan gi sikkerhetsgarantier som minoritetene tror på. 

Men etter alt det negative som har skjedd i Irak, er dette gledelige signaler.

Trykket i Vårt land 14. juni 2018

Gå til innlegget

Verdens nye bestevenner

Publisert rundt 1 måned siden - 124 visninger

Mye gjenstår før en avtale er på plass. Men håndtrykket i går, er uansett historisk

Det kan ta mange år å få avklart om atomnedrustning på Koreahalvøya faktisk blir oppnådd. Mye gjenstår før en avtale er på plass. Men det 13 sekunder lange håndtrykket i Singapore i går er uansett historisk. Likevel er det bedre enn alternativet – at ingen diplomatisk framgang skjer, og Nord-Korea fortsetter å utvikle atomvåpen og langtrekkende raketter. 

Nord-Korea har tidligere lovet nedrustning og ikke holdt ord. Og Donald Trump kom til møtet i Singapore umiddelbart etter å ha trukket seg fra G7-avtalen, og han trakk USA ut av Iran-avtalen for kort tid siden. Ordlyden i avtalen om å arbeide for komplett atomnedrustning på Korea-halvøya er velkjent og går tilbake til Kim Il-sungs tid. 

Derfor er det ikke underlig at optimismen stort sett er betinget. Det er mange skjær i sjøen. 

En avtale med Nord-Korea henger svært høyt for Donald Trump. Det er en seier han kommer til å bruke for hva det er verdt. Erfaringen har så langt lært oss at USAs president kan spinne historien til sin egen fordel, nesten uansett. Dersom avtalen mislykkes, kommer han etter all sannsynlighet til å legge skylden på noen andre. Møtet er like viktig for Kim Jong-un. Diktatoren trenger at de økonomiske sanksjonene mot landet løftes. «Hele» verdens oppmerksomhet var vendt mot Sentosa i går, og Kim Jong-un satser på å oppnå større legitimitet og mer respekt. 

– Det har ikke vært lett, sa Sør-Koreas president Moon Jae-in. Det er mildt sagt. Nord-Korea og USA flere ganger truet hverandre med krig det siste året, og personangrep og trusler om gjensidig «utsletting» har haglet. Men forholdet har bedret seg de siste månedene. Moon Jae-in har jobbet intenst i kulissene for at toppmøtet kom i stand, og har mye av æren for at det ble en avtale å signere. 

Moon Jae-in sa at 12. juni vil bli husket som en historisk hendelse som hjalp til med å få slutt på den kalde krigen, og at møtet rydder vei for en ny æra av fred og samarbeid på Koreahalvøya. 

Alle håper at han får rett. Sør-Koreas president vet selvsagt at det er langt fram. Særlig med to så uforutsigbare forhandlingspartnere. Kan de legge egoet igjen hjemme, er mulighetene større for at det skal lykkes.

Trykket i Vårt land 13. juni 2018

Gå til innlegget

Både handel og bistand viktig

Publisert rundt 1 måned siden - 315 visninger

Utenriksminister Eriksen Søreide må passe på at hun ikke kaster barnet ut med badevannet.

Fredag skrev vi om at utenriksminister Ine Eriksen Søreide ønsker at Norge skal satse mer på næringssamarbeid og mindre på tradisjonell bistand. Hun sa blant annet at «den ensidige bistandstiden er forbi» og la stor vekt på at det er en klart økende interesse for næringssamarbeid med afrikanske land. 

Eriksen Søreide gjennomfører for tiden en Afrikaoffensiv. Forrige uke tok hun imot utenriksministere fra både Angola og Eritrea i Oslo. Denne uken får hun besøk av statsrådskollega fra Tanzania. Flere andre afrikanske kollegaer står for tur. Det er åpenbart en positiv side med Eriksens engasjement: Handel og partnerskap er viktig for mange afrikanske land. 

Likevel er det overraskende at utenriksministeren synes å mene at Norge har hatt et «ensidig» fokus på bistand. Både den sittende regjering og blant andre tidligere utviklingsminister Erik Solheim (SV) var svært opptatt av næringspolitisk samarbeid. 

Viktigere er det at en rekke land sliter med svak statlig styring. I dagens Vårt Land tar statsminister Erna Solberg til orde for flere reformer, også innen bistanden. Hun sier blant annet: «Det er vanskelig å gjennomføre ting i Norge, men i land som kjennetegnes av svakere styringsstrukturer og mer korrupsjon, er det enda viktigere å få forvaltet skattebetalernes penger godt». Nettopp dette viser at det fortsatt er behov for bistand for å styrke statlig kapasitet. En jobb som næringslivet ikke kan ta ansvar for. 

Til tross for at ikke all tradisjonell bistand har vært effektivt finnes det en rekke gode eksempler på at det har fungert. I januar skrev Vårt Land om at det norske skattedirektoratet har bidratt med ekspertise for å øke Zambias egne skatteinntekter, med en gevinst som er 17 ganger større enn den norske bistandsinnsatsen på feltet, som er 33 millioner. 

En av grunnene til at landet ikke har klart å ta inn større andel av skatt, er at ressurssterke multinasjonale gruveselskaper har utnyttet svak skattekontroll til å minimere skatten de betaler inn til landets myndigheter. 

Eksemplet illustrerer både at tradisjonell bistand, som statlig kapasitetsbygging, er viktig. Men det illustrerer også at et rent næringssamarbeid, uten statlig kapasitetsbygging, kan bidra til å tappe fattig land gjennom handel. Utenriksminister Eriksen Søreide må passe på at hun ikke kaster barnet ut med badevannet.

Trykket i Vårt land 12. juni 2018

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Asgeir Remø kommenterte på
Ramadan
3 minutter siden / 558 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
17 minutter siden / 1041 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
17 minutter siden / 11983 visninger
Frank Andresen kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
18 minutter siden / 1015 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
31 minutter siden / 1015 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
42 minutter siden / 1041 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 11983 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 809 visninger
Frode Meland kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 1 time siden / 1041 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 11983 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Gud i matematikken - Del IV av ?
rundt 1 time siden / 238 visninger
Greta Aune Jotun kommenterte på
Brannstifterne Hamas, fredet av Norge?
rundt 1 time siden / 169 visninger
Les flere