Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

En fallende stjerne?

Publisert rundt 2 måneder siden

Selv om man motarbeider én ødeleggende strukturell brist i samfunnet, kan man være ødelagt av en annen.

I USA diskuterer man renommeet til historikeren David J. Garrow, etter at han skrev en artikkel om sterke anklager mot Martin Luther King jr. i nylig frigitte FBI-dokumenter. I dag forteller Vårt Land om påstandene, som omfatter et stort antall sex-partnere og medvirkning til voldtekt.

Påstandene tas så seriøst at de store mediene skriver om saken, men noen stiller spørsmål ved historikerens troverdighet. Årsaken til det er ikke at Garrow er kjent for å være spekulativ, men snarere at han har vært kjent for ikke å være det.

Senest for to år siden uttalte Garrow til Washington Post at det viktigste han har lært er at påstander «ikke trenger å være riktig fordi det står i et topphemmelig dokument, eller fordi noen har sagt det til FBI». Da gjaldt det påstander om at King var sterkt påvirket av Stanley Levison, som var engasjert som støttespiller for det amerikanske kommunistpartiet før han møtte King.

Dersom påstandene om medvirkning til voldtekt er riktige, rokker det selvsagt ved bildet av Martin Luther King jr. Da er han ikke lenger et ikon i kampen mot rasisme og for like rettigheter for alle i USA. I Sverige vil tre kristne organisasjoner, deriblant Sveriges kristne råd, ta sin årlige utdeling av Martin Luther King-prisen opp til ny vurdering. Det er helt naturlig.

Men det er like selvsagt at informasjonen ikke rokker ved selve saken King kjempet for. Den står som en påle, det samme gjør det King lærte oss om betydningen av engasjement og påvirkning.

På den annen side er dette nok en anledning til å ta inn over seg hva makt og innflytelse kan gjøre med et menneske. Den er også en påminnelse om at selv om man motarbeider én ødeleggende strukturell brist i samfunnet, kan man selv være ødelagt av en annen.

I dette tilfellet snakker vi om forakt for kvinner. Menn har gjennom hele historien lidd av den vrangforestillingen at de kan bruke kvinner som redskap for sin egen forlystelse. Måten samfunnet har dyrket og heiet på menn gjennom historien har vært medvirkende til disse holdningene. Det har vært ødeleggende for begge kjønn, særlig for kvinnene.

Saken viser også hvor nødvendig det er å løfte fram andre viktige ikoner for borgerrettighetskampen i USA. Vi tenker selvsagt blant annet på Rosa Parks, som har hatt en uvurderlig betydning. Hun er ikke alene, det finnes tusener av kvinner og menn som står opp mot rasisme og diskriminering hver eneste dag. 

Gå til innlegget

Hvem eier neste­kjærligheten?

Publisert rundt 2 måneder siden

Listhaug og hennes tilhengere kan spørre seg: Opplever vi Bibelens oppfordring om nestekjærlighet som venstrevridd?

Ofte hører vi påstander om at Den norske kirke er venstrevridd. Den har angivelig da blitt en hjørnestein i «godhetstyranniet» som bare er opptatt av å promotere sin egen moralske fortreffelighet.

Lørdag skrev vi om to forskere ved TF som
undersøkte prekenene i Dnk fra slutten av sommeren 2015 til påsken 2016. Bakgrunnen var flyktning­krisen som traff Norge denne høsten, og tidligere innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaugs
anklager om kirkens godhetstyranni.

Forskerne Elisabeth Tveito Johnsen og
Sivert Angell konkluderer med at prekenene ikke er utpreget venstrevridde. Angell gir to grunner: Under halvparten av prekenene omhandlet flyktninger. Og når de omtales, er det som regel for å minne om alle menneskers skrøpelighet og behovet for Gud.

Vi tror ikke dette vil overbevise Listhaug og hennes tilhengere. Om opp mot halvparten av prekenene handler om flyktningkrisen er det tross alt et temmelig høyt tall. Og påminnelsen om utsatte menneskers sårbarhet er gjerne mer gangbar mynt på venstresiden, som legger større vekt på en sterk velferdsstat og behovet for at myndigheter skal gripe inn og hjelpe.

Dnk bør ta beskyldningene om venstredreining på alvor om den vil være en kirke for alle. Det er ikke til å komme utenom at deler av venstre­siden kan posere som moralsk overlegne – og at de mener uenighet skyldes at meningsmotstanderne er dårligere mennesker enn dem selv. Men å være for en restriktiv innvandring er ikke det samme som å være ond – så å si alle ønsker grenser for innvandringen.

Likevel bør Listhaug og hennes tilhengere i Dnk spørre seg: Opplever vi Bibelens grunnleggende oppfordring om nestekjærlighet og gjestfrihet som noe venstrevridd? Hva er i så fall vår alternative forkynnelse av en skrift som gjennomgående sier: Frykt ikke!

En av våre livslange oppgaver som kristne er å 
tømme hjertet for frykt, slik at vi kan ta avgjørelser gjort av kjærlighet. De som snakker om «godhets­tyranniet» bør tenke mer på dette. Og samtidig kan deler av venstresiden huske på at oppgjøret med frykten kommer av en grunn: Den bor i våre hjerter, enten vi liker det eller ikke. Såpass moralsk skrøpelige er vi faktisk, alle sammen.

Gå til innlegget

Kallmyrs tabbe

Publisert rundt 2 måneder siden

Det er rimelig å forvente at juristen Kallmyr bør vite hvordan man innhenter informasjon om gjeldende regler. Frp har styrt justisdepartementet siden høsten 2013, og dermed hatt øverste ansvar for UDI.

Aftenposten avslørte denne uken at justisminister Jøran Kallmyrs au pair måtte forlate landet. UD mener hun har jobbet ulovlig for hans familie i en periode. Dette benekter Kallmyr. Foreløpig har Erna Solberg tillit til justisministeren sin. Men dersom familien har brutt reglene, bør Kallmyr gå som minister. 

Til Aftenposten sier han blant annet: «Det kan hende jeg har vurdert regelverket feil» og «Jeg er nå blitt klar over at det kanskje ikke er riktig at man flytter inn før man har vært hos politiet. Det burde jeg selvsagt dobbeltsjekket. Det gjorde jeg ikke, og det tar jeg selvkritikk for».

Ifølge Fri Fagbevegelse har Kallmyr blant annet støttet seg på en fire år gammel brosjyre fra Norsk Folkehjelp. Etter det er reglene endret. Brosjyren er likevel interessant fordi Kallmyr selv viser til den, og dermed må ha lest den. I brosjyren står nemlig også dette: «Begrepene lommepenger og lønn vil for au pairen og vertsfamilien ha den samme reelle betydningen». Lommepenger regnes som skattepliktig ytelser, og er dermed å regne som lønn, ifølge fagbladet Fri fagbevegelse. 

Likevel fikk au pairen lommepenger i perioden hun bodde uten oppholdstillatelse hos familien. «Selvsagt fikk hun lommepenger», sier Kallmyr selv. 

Det er dessuten et springende punkt i UDIs vurdering at au pairen skal ha sagt at hun fikk «training» (opplæring) mens hun ventet på arbeidstillatelse. Dette er trolig årsaken til at UDI mener hun har jobbet.

Noen vil mene at dette er flisespikkeri, og ikke bør få betydning for Kallmyr. På den andre siden finnes det uttallige eksempler på at Frp har stått for en beinhard og kompromissløs linje når flyktninger og asylsøkere, uten særlig kunnskaper om det norske samfunnet, har begått feil i søknadsprosessen. Noen av disse har søkt for sent, andre har oppgitt feil informasjon.

Det er rimelig å forvente at juristen Kallmyr bør vite hvordan man innhenter informasjon om gjeldende regler. Frp har styrt justisdepartementet siden høsten 2013, og dermed hatt øverste ansvar for UDI. I flere av disse årene var Kallmyr selv statssekretær. 

Dersom utlendingsreglene er så vanskelige at han ikke greier å trenge inn i dem, vil vi gjerne høre argumentene for at de ikke skal slå tilbake på ham selv. Derimot bør terskelen være lavere for asylsøkere og flyktninger, med minimale norskkunsskaper dersom de misforstår et vanskelig UDI-regelverk.

Gå til innlegget

Upresise trosmålinger

Publisert rundt 2 måneder siden

Hvorfor ønsker folk å være medlem av en kirke hvis de tror så lite som meningsmålingene tyder på?

Stadig færre nordmenn tror på Gud – og stadig flere er ikke-troende – forteller mediene med jevne mellomrom. De viser gjerne til undersøkelsen Norsk Monitor, som har stilt spørsmålet «Tror du på Gud?» til den norske befolkningen i snart 35 år. Sist spørsmålet ble stilt, svarte 46 prosent at de ikke tror.

Hva om dette er feil? Hva om mennesker først og fremst tilpasser definisjonene etter det man oppfatter som forventninger fra et sekulært samfunn der rasjonalitet er blitt en viktigere verdi? Eller om språket for tro rett og slett er blitt fattigere, undersøkelsene mangler kategorier man identifiserer seg med? Eller om bevisstheten om tro er blitt så lav at man ikke gjenkjenner tegnene på tro i eget liv?

Det er grunn til å stille slike spørsmål. For hva er grunnen til at det ikke skjedde noen masseflukt fra Den norske kirke da utmelding ble lett tilgjengelig på internett? Hvorfor ønsker folk å være medlem av en kirke hvis de tror så lite som meningsmålingene tyder på?

De siste dagene har vi omtalt medlemsundersøkelsen i Borg bispedømme. Den har 1.000 respondenter. Det er relativt mange i et så lite område. Det interessante er at spørsmålene tar høyde for at det går opp og ned med troen. At ikke-troende er usikre på sin ikke-tro.

Da viser det seg at bare 14,5 prosent av medlemmene avviser troen helt. Hvis vi begrenser denne gruppen til dem som samtidig sier at kristne verdier ikke er viktige for dem, sitter vi igjen med 4,35 prosent. Det er interessante nyanser når vi først skal snakke om tro i det norske samfunnet. For tro er selvsagt ikke bare tro på Gud. Det er også tro på bestemte verdier.

Tidligere har livssynshumanister brukt generelle opinionsmålinger om tro som grunnlag for å oppfordre folk til å melde seg ut av Den norske kirke. Det skjer heldigvis sjelden nå. Nå bruker de dem i stedet som argument for å endre det offentliges støtteordninger for Den norske kirke.

Vårt svar er: Kom tilbake til saken når over halvparten av den norske befolkning ikke ønsker at vi skal ha en folkekirke i Norge – og dette bekreftes av medlemstallet. Da først begynner meningsmålingene å bli interessante. I mellomtiden får vi holde oss til prinsipielle argumenter.

LES OGSÅ: Er du rødt, gult eller grønt kirkemedlem?

Gå til innlegget

Bruk av historien

Publisert rundt 2 måneder siden

At historien brukes og misbrukes til å begrunne det ene og det andre, er gammelt nytt. For to uker siden snakket kirkemusiker og forfatter ­Harald ­Herresthal om hvordan nazistene satset særlig på musikkliv i Norge, fordi det var her de mente å finne røttene til det urgermanske.

I gårsdagens avis fortalte Donna Zuckerberg om hvordan bruken av klassiske tekster fra antikken har fått nye bruksområder de seneste årene. Fra at man tidligere knyttet studier av klassiske fag til en overklasseelite, ser man nå stadig flere på ytre høyre som henter fram det klassiske stoffet for å begrunne sine synspunkter.

Dette finner hun i nettforum og på sosiale ­medier, hvor særlig kvinnefiendtlige holdninger blir legitimert av sitater fra kanoniske verk. Et eksempel er hvordan et dikt av Ovid brukes til å forsvare voldtekter. Zuckerberg, som har en doktorgrad i antikkens kultur, påpeker noe vesentlig: Det er ikke hennes oppgave å vise at disse mannssjåvinistene alltid tar feil når de siterer disse klassiske tekstene med tilslutning. Mange av verkene er åpenbart kvinne-fiendtlige og rasistiske sett med dagens øyne.

Dette er en viktig påminner også til oss som er opptatt av å ta vare på den klassiske arven og gjøre den levende for oss som lever i dag. Vi må ikke framstille alle ­store diktere som fantastiske humanister med hjartet på rette staden. For på tross av de til tider universelle og tidløse kvalitetene som finnes i klassisk kunst, så må vi heller ikke glemme den radikale annerledesheten de representerer. Eller for den saks skyld den ubehagelige påminnelsen om at dagens anti-liberale bevegelser har dype røtter i vår egen sivilisasjon.

Datidens verdier og holdninger farger selvsagt også verkene. Men at disse holdningene skal ha noen nytte som forsvar av tilsvarende holdninger i dag, faller på sin egen urimelighet. Det er ikke dannelse disse nettprovokatørene er ute etter når de påkaller historien, det er å legitimere holdninger som hører hjemme på historiens skraphaug.

Vi kan lære av historien. Men løsrevne sitater som forsvarer voldtekt gjør ikke gjerningen mer naturlig eller legitim, uansett hvor mange laurbær som hviler på hodet til poeten som har skrevet dem.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
28 dager siden / 8510 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
29 dager siden / 6425 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
23 dager siden / 3396 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 2852 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
18 dager siden / 2691 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
26 dager siden / 2191 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 2016 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
12 dager siden / 1775 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
1 dag siden / 1741 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
16 dager siden / 1736 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere