Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Elbil alene ikke redningen

Publisert rundt 1 måned siden

Det hadde vært fint om synds­forlatelsen kommer via ­stadig grønnere biler, men de harde ­realitetene er at klimakrisen fordrer innsats og forsakelser.

Om litt ruller 200.000 elbiler omkring på veiene i Norge. Men hva er den konkrete klimagevinsten?

Det ikke er mulig å se elbileffekten i CO2-­utslippet fra veitransport i Norge, uttaler Glen Peters, senior­forsker ved Cicero Senter for klimaforskning, til ­Teknisk Ukeblad.

Les også: Oslo blir modell for fremtidens elbil-samfunn

Ikke bare det. Om du tar vekk effekten fra ­bio-
drivstoff, går CO2-utslippet fra veitransporten opp, 
legger han til. Forklaringen er at billigere bruk gjør at vi kjøper flere biler og at vi kjører mer i stedet for å reise på andre ­måter: «Jeg tror noen kanskje velger å gå, ­sykle eller reise kollektivt mindre når de får seg elbil.»

En spørreundersøkelse Transportøkono-
misk institutt gjennomførte i 2016 viser at 22 prosent av dem som kjøpte elbil kjøpte den som et supplement til diesel- og bensinbilen, ikke som erstatning.

Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå at antallet innenlands reisende økte med 14 prosent fra 2010 til 2017, selv om folkemengden bare økte med ni prosent. Tallene for drivstoffomsetning peker samme vei. Vi er simpelthen mer på veien enn noensinne.

Hvilket i sin tur taler for at ­deler av elbileffekten blir borte. Dels fordi den er forsinket, dels fordi ­antall husholdninger øker, og dels fordi tungbilbruken øker. Dette helhetsperspektivet må med. Å gjøre opp status for den ­norske elbilsatsingen innebærer å se den i et større og langsiktig perspektiv.

Ikke desto mindre er Glen Peters' uttalelser om at det (ennå) ikke er mulig å se elbileffekten en ­påminnelse om at en smartere bilpark ikke er ­løsningen på klimakrisen alene. Særlig ikke når den generelle biltrafikken går opp.

Det hadde vært fint om syndsforlatelsen kommer via stadig grønnere biler, men de harde realitetene er at klimakrisen fordrer innsats og forsakelser. Ny teknologi er en god og nødvendig medspiller i det grønne skiftet, men viktigere er det å satse på kollektivtrafikk og tilrettelegging for gående og syklende. Og å øke bensinavgiften og årsavgiften for fossilbiler.

Les også: Norges isbreer kan smelte bort

Foreløpig har regjeringen gjort det stikk motsatte. De har gjort det billigere å kjøpe, eie og bruke alminnelige fossilbiler. Derfor spises elbil-effekten opp. Den er ikke nok alene.

Gå til innlegget

Religiøs forfølgelse

Publisert rundt 1 måned siden

Fra norsk side må det kontinuerlig jobbes for å påvirke disse landene. Gjennom direkte kontakt og internasjonale fora.

I forrige uke ble det kjent at et Jehovas vitne har fått fengselsstraff i Russland, anklaget for religiøs
ekstremisme. Dennis Christensen har bodd i Russland siden 1995, og skulle bygge opp et hoved­kvarter for Jehovas vitner i St. Petersburg. Samme dag ble flere Jehovas vitner pågrepet av russiske myndigheter i det som ble omtalt som «en stor operasjon».

Les også: Et Jehovas vitne fikk fengselsdom. Samme dag arresterte ­russiske myndigheter flere fra trossamfunnet.

I april 2017 ­erklærte Russlands høyesterett at ­Jehovas vitner er en ekstremistisk organisasjon og forbudt. ­Jehovas vitner kan dermed ikke eie eiendom, misjonere eller praktisere sin tro. Jehovas vitner anslås å ha rundt 170.000 følgere blant landets 147 millioner innbyggere.

FN har fordømt dommen mot Christensen. De oppfordrer russiske myndig­heter til å revidere
føderale ­lover, slik at alle kan utøve sin religion og tro. Michelle Bachelet, FNs høykommissær for menneskerettigheter frykter at den harde dommen kan skape en farlig presedens og kriminalisere retten til religionsfrihet og trosfrihet.

De siste årene har Russland hatt en stygg historie knyttet til tros- og ytringsfrihet. I 2012 ble det russiske bandet Pussy Riot fengslet etter en opptreden i Frelseren Kristus-katedralen i Moskva. De ble funnet skyldige i hat og religiøst
fiendskap.

I flere andre land ser vi begrensninger i tros- og ytrings­frihet. Menneskerettsgrupper anslår at rundt 1 million etniske uigurer og andre muslimske minoriteter holdes fanget i såkalte antiekstremisme-sentre. Ifølge ulike kilder kan ytterligere 2 millioner ha blitt tvunget inn i omskoleringsleire for å gjennomgå politisk og kulturell indoktrinering. Dette har Kina avvist offisielt.

I flere andre land vet vi at religiøse og anner­ledestenkende blir forfulgt, trakassert eller drept. Noen eksempler er kristne i Egypt og kristne og muslimer i India. Også land som Iran og Saudi-Arabia har et dårlig rulleblad for å gi minoriteter tros- og ytringsfrihet.

Les også: Dennis Christensen, som har sittet fengslet i Russland i snart to år, er kjent skyldig i religiøs ekstremisme og dømt til seks år i fengsel.

Fra norsk side må det kontinuerlig jobbes for å påvirke disse landene, både gjennom direkte kontakt og internasjonale fora. Norge må ha en ambisjon om å bidra til at disse landene hele tiden blir påminnet om at alle mennesker har en grunnleggende rett til å tro og mene det de vil.

Gå til innlegget

En del av løsningen

Publisert rundt 1 måned siden

Det bør ­legges bedre til rette for å ­utnytte jordbruks­områder hvor man kan dyrke ­menneskeføde.

«Du blir litt trykt ned i søla», sa storfebonde Leif Ove Sørby til Vårt Land i går. Han kommenterte de stadig tilbakevendende – og svært viktige – debattene om klima og kosthold. Ofte kan de norske bøndene bli urettferdig framstilt i disse diskusjonene: Kyrne deres promper for mye og spiser for mye kraftfôr basert på brasiliansk, regnskogsfiendtlig soya, sies det gjerne. Før man selv går på butikken og kjøper produktene deres.

Les også: En diett fra Eden

EAT-rapporten til Gunhild Stordalen satte fart på kostholdsdebatten igjen i januar, som Vårt Land har skrevet om tidligere. Her ble det lansert et anbefalt daglig kosthold, som blant annet innebar kun 14 gram rødt kjøtt per dag. I dagens Norge spiser vi 114 gram per dag – det er et ganske stort avvik.

Det er lett å forstå at hardtarbeidende bønder kan føle seg nedtrykt av slike rapporter og diskusjonene som følger. Trolig er det få yrkesgrupper i Norge som får dårligere timebetalt, og de har særs ubekvemme arbeidstider. Det er åpenbart at det ikke er pengene alene som driver de fleste av dem. Heller må det være en arbeidsetikk og ønske om å gjøre noe meningsfullt på jorden, kanskje i forlengelsen av en slektstradisjon. Og lite er mer verdifullt enn å lage mat til andre.

Bøndene er ikke en del av problemet, men heller en del av løsningen. Norsk landbruk må i stor grad drive med beitedyr, fordi mye av arealet kun er egnet til dyrking av gress. Norsk landbruk er dessuten preget av høy kompetanse, som fører til bedring i bruk av medisiner og for ­dyrevelferden på mange områder.

Samtidig bør det legges bedre til rette for å utnytte de jordbruksområdene som faktisk kan brukes til å dyrke menneskeføde. «Vi kan sikkert bli mer plantebaserte også her», sa bonden Sørby til oss. Da må det legges til rette for en jordbrukspolitikk som gjør det attraktivt.

Les også: – Norges klimakutt ødelegger regnskog og klima i andre deler av verden

Et viktig argument i jordbruksdebatten er å øke selvbergingsgraden – altså å gjøre oss mer selvforsynte uten å være avhengig av import. Å utnytte mer av landbruket til plantedyrking kan bidra til å bedre selvbergingsgraden. Mat som går rett til mennesket er som kjent langt mer energieffektivt enn den som går via dyret. For å få til dette må vi ha bonden med på laget.

Gå til innlegget

La oss snakke om porno

Publisert rundt 1 måned siden

Den som foregir å være fri og helt uten nevroser – i dette tilfellet NRK – er ofte den som rødmer aller mest.

«Utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) er tidligere sexrådgiver. Nå skal han selv få råd fra en tidligere bibelskoleelev, som har stått frem som pornoavhengig», meldte NRK for en uke siden. Saken var antakelig delvis ment humoristisk, men kollapser i møte med journalistikkens vesentlighetskriterier. Artikkelen veksler nysgjerrighet inn i knis og plumpe ordspill som «jomfruavgjørelsen». Saken har ikke noen som helst relevans for Øysteses rolle som politisk rådgiver for utviklingsministeren.

Les også: Porno: – Mer skamfølelse enn faktisk avhengighet 

Heller ikke den underliggende antagelsen om at dette med kristenmannsblod og sex er en uvanlig pikant kombinasjon, lar seg ettergå. Om noe demonstrerer artikkelen det stikk motsatte: At den som foregir å være fri og helt uten nevroser – i dette tilfellet NRK – ofte er den som rødmer aller mest.

Men NRK er ikke alene. «Sexolog (KrF) blir utviklingsminister», het det i VG da Dag Inge Ulstein ble utnevnt til ny statsråd. At han ikke er «sexolog», men hadde familie- og samlivsrådgivning som en av flere funksjoner i en tidligere stilling, hindret ikke avisen i å benytte ordet «sex» ni ganger i løpet av artikkelen. Referansene satt nesten like løst som i Høysangen, den bibelske hyllesten til erotikken.

Som kulturelle fenomen er både VG- og NRK-saken interessante. Begge avspeiler en eksotifisering av kristen seksualforståelse, som om det kristne synet på seksualitet og porno var noe entydig, sært og forknytt. I virkeligheten inngår kristen seksualmoral i en rik fortolkningstradisjon med ulik vektlegging til ulike tider. Ikke minst viste debatten i kjølvannet av Vårt Lands sak før jul om «Verdt å vente på»-kampanjen at tilnærminger og holdninger er i utvikling.

Det kristne grunnsynet på seksualitet legger vekt på både glede og ansvarlighet. Dette er en tradisjon som verken er passé eller eksotisk, men som kan formulere nye og gode svar i møte med en stadig mer omseggripende pornokultur.

Og det trengs. For i tillegg til de individuelle omkostningene ved pornoavhengighet, som Gjermund Øystese fortjenestefullt har satt lys på, har pornokulturen et sett etiske, samfunnsmessige og samlivspsykologiske implikasjoner som fortjener en seriøs drøfting.

Les også: Her lærer kirkens trosopplærere om porno

NRK lot denne sjansen til å innlede en nyansert – og nødvendig – samtale om porno gå fra seg. Men det kommer nye.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere