Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Plikt til aktivitet

Publisert rundt 1 måned siden - 162 visninger

De positive effektene er så åpenbare at ordningen bør videreføres.

Flere unge mellom 18 og 29 år mottar økonomisk sosialhjelp i Norge. Tallet har de senere årene ligget stabilt på litt over to prosent. Statistikken viser samtidig at andelen norskfødte har sunket litt, mens andelen utenlandskfødte har gått opp.

LES OGSÅ: Kommunen forsvarer Nav-kommentaren

For snart to år siden innførte regjeringen lovpålagt aktivitetsplikt for alle som er under 30 år og mottar sosialhjelp. Klassekampen skrev i går at Nav-kontorene rundt omkring i landet er positive til innføringen og mener at aktivitetsplikten nytter. Et stort flertal mener ifølge avisen at brukerne med aktivitetsplikt «oftere kommer seg ut av en passiv tilværelse, at de føres raskere gjennom systemet, og at de oftere deltar i tiltak som gir dem verdifull kompetanse». Dette går fram av en spørreundersøkelse Nav selv har sendt ut, der 265 av 438 Nav-kontorer har svart.

Selv om andelen unge på sosialhjelp ikke har gått ned siden innføringen av aktivitetsplikt, mener også vi at tiltaket er nyttig. En del unge som går på en smell i overgangen til eller fra studenttilværelsen, har behov for noen som følger dem opp og stiller krav. Dersom familie eller venner ikke har kapasitet eller tilstrekkelig kunnskap til å gjøre dette, kan det være avgjørende med tett oppfølging fra en veileder hos Nav.

Klassekampen har intervjuet en 22-åring som kan takke aktivitetsplikten for at han nå er kommet seg ut i arbeid. «Jeg var ekstremt slapp», sier han til avisen. Der han et halvt år hadde snudd døgnet og brukt tiden sin på TV-serier og dataspill, ble han i stedet nødt til å møte opp til samtaler om hva som motiverte ham til arbeid. Nå er han daglig leder på en sushirestaurant.

Historien er et godt eksempel på at oppfølging nytter, og en god indikator på at innføringen av aktivitetsplikt for unge sosialhjelpmottakere har noe for seg. Vi må ikke stirre oss blinde på den manglende nedgangen i sosialhjelpstallene etter bare to år med denne ordningen. Dette har også flertallet av de tilsatte ved landets Nav-kontorer forstått.

LES OGSÅ: Hørte for dårlig, fikk ikke jobb

For mange sosialhelpsmottakere i alderen 18 til 29 år, kan plikten til aktivitet være det som hjelper dem inn i et nytt og bedre spor. De positive effektene er så åpenbare at ordningen bør videreføres. Kanskje kommer også nedgangen i andel støttemottakere på sikt.

Gå til innlegget

Til forsvar for monogamiet

Publisert rundt 1 måned siden - 405 visninger

Rammene og friheten som ligger i gode, stabile parforhold har enorme gevinster på samfunnsnivå.

«Vi mener monogami er umoralsk», skriver filosof Ole Martin Moen og sykepleier Aleksander Sørlie i Dagbladet denne uken. Ikke bare i gitte tilfeller, men alltid og under alle omstendigheter. Selv ikke et gjensidig løfte om å være trofaste mot hverandre, er ifølge de to av det gode slaget, siden en slik overenskomst reflekterer «en naiv forståelse av makten som vi mennesker ofte har over hverandre i intime relasjoner».

Det blir rarere. Ifølge de to «relasjonsanarkistene» er det rett og rimelig å forvente at partneren kommer hjem til middag en gang iblant - siden det å prioritere hjemmet og oppvasken er en «nødvendig» del av forhandlingene som ethvert kjæresteforhold er. Regler for seksualiteten, derimot, må aldri bli gjenstand for forhandlinger: «Det er viktig at vi som samfunn kommuniserer at det finnes grenser for hva det er greit å forhandle om i relasjoner», skriver de.

Moen og Sørlie mener det påhviler oss alle å snakke ned «monogamikulturen» som har hensatt oss alle i et «kyskhetsrollespill». Et spill som ikke bare «fremmer mistenksomhet og frykt», men også har «enorme» samfunnsmessige kostnader. Som noen kvitterte på twitter: Kan faktasjekketjenesten faktisk.no vennligst titte nærmere på akkurat den påstanden?

Så langt vi kan se, viser forskningen det stikk motsatte: at rammene og friheten som ligger i gode, stabile parforhold har enorme gevinster på samfunnsnivå.

Det er ikke første gang at Ole Martin Moen gjør seg bemerket med radikale tanker om hva slags idealer vi bør etterstrebe og hvordan vi kan leve «skyldfrie og glade» liv. Det er hans privilegium, og det må han gjerne fortsette med. På samme måte som han står fritt til å hevde at «utroskap» bare er en «teologisk» overvintring som ikke er verdt å bry seg om.

Men han står ikke fritt til å operere med sine egne kalkyler for hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt og ikke. En av grunnene til at monogamiet som ideal står beinstøtt er nettopp at det lønner seg. Enda viktigere er at ingen andre samlivsformer har bevist at de kan gi så trygge rammer rundt barn og voksnes liv som det gjensidig forpliktende monogamiet.

Gå til innlegget

Grep mot mannedebatt

Publisert rundt 1 måned siden - 285 visninger

Vi lovte at Vårt Land ikke ville gi opp før vi har oppnådd likestilling, også i debatten.

For omlag et år siden måtte vi konstatere at vårt debattforum på nett, verdidebatt.no, var et «manne-nettsted». Kommentarfeltet under innleggene var ofte så preget av avsporinger, usakligheter og krangling at de seriøse debattantene holdt seg unna. Ikke minst gjaldt dette kvinnelige deltakere. 95 prosent av innleggene var skrevet av menn.

LES OGSÅ: Vårt Land avvikler kommentering av innlegg

Vi lovte at Vårt Land ikke ville gi opp før vi har oppnådd likestilling, også i debatten. Og vi gjennomførte en rekke tiltak. Nå erkjenner vi at tiltakene ikke har vært tilstrekkelige. Derfor har vi gjort et nytt grep for å nå målet. Vi har fjernet muligheten til å kommentere innlegg på direkten.

Det betyr ikke at vi innsnevrer ytringsfriheten. Alle som ønsker å kommentere noe som står i Vårt Land inviteres til å skrive et selvstendig og begrunnet debattinnlegg. Men som redaktørstyrt avis vil vi heretter vil ta et større ansvar for å kvalitetssikre disse ytringene.

Det er viktig å understreke at Vårt Land ikke sensurerer innlegg fordi vi ikke liker meningene til skribentene. Vi ønsker et bredt spekter av synspunkter i vår debatt. Vi ønsker særlig velkomne innlegg som kritiserer vår egen journalistikk og våre egne synspunkter.

Det finnes et tungt argument mot å innføre de begrensningene vi nå iverksetter: Er vi med på å forsterke motsetningene i samfunnet ved å heve terskelen for meningsytring? Henviser vi den mindre saklige debatten til ekkokammer der man ikke møter de argumentene man trenger for å få et annet perspektiv enn sitt eget?

LES OGSÅ: – I dag hedrer vi to av verdens viktigste stemmer

Etter å ha fulgt debatten på verdidebatt.no tett, har vi imidlertid sett svært få – om noen – eksempler på at motargumenter har en modererende virkning på debattanter. Dynamikken i slike fora er annerledes: De som deler ståsted finner sammen og heier på hverandre på en måte som forsterker intensiteten. Denne typen kommentering skremmer dessuten bort svært mange saklige og seriøse debattanter. Dermed blir motargumentene for få i forhold til den store mengden usaklig kommentering.

Noen deltakere har gjort sitt beste for å tilføre debatten på verdidebatt.no kunnskap og perspektiv. Vi ønsker å takke dem hjertelig for innsatsen.

LES OGSÅ: – Dom viktig for ytringsfriheten

Gå til innlegget

Rett står mot rett

Publisert rundt 1 måned siden - 405 visninger

Vi kan ikke kreve kvinnelige katolske prester, men likestilling i styrer er fullt mulig.

Skal Statens understøttelse av tros- og livssynssamfunn være et virkemiddel for å oppnå likestilling og integrering? Eller skal pengene utbetales så lenge trossamfunnet ikke bryter loven?

Dette er bakgrunnen for det spørsmålet KrF nå tar med seg inn i regjeringsforhandlingene. Som Vårt Land skrev i går, mener forhandlingslederen fra KrF, Kjell Ingolf Ropstad, at tros- og livssynssamfunn ikke skal trenge å fortjene pengene gjennom likestillingsarbeid. Trolig blir det også nei til krav om integrering.

LES OGSÅ: Vil droppe likestillingskrav til trossamfunn

I Norge har den politiske venstresida vært mest ivrig til å bruke religiøse samfunn i likestillings- og integreringsarbeidet. I fjor foreslo Arbeiderpartiet minst 40 prosent kvinneandel i ikke-teologiske styringsorganer. I tillegg ønsket partiet en samfunnskontrakt som forplikter til «aktivt integreringsarbeid.»

Det er forståelig at mange vegrer seg mot en slik politikk. For skal regjeringen kun gi penger til tros- og livssynssamfunn den er enig med? Staten er tross alt juridisk forpliktet til å understøtte samfunnene, pengene regnes som en tilbakebetaling av folkets midler. De er ikke et alminnelig tilskudd en regjering fritt kan trekke tilbake, slik som med Islamsk Råd Norge (IRN). IRN er ikke et trossamfunn, men en paraplyorganisasjon, noe som stiller staten friere.

Men livssynsutfoldelse er ikke et isolert felt. Når Norge setter bestemte verdier som likestilling og integrering høyt, skal dette gjenspeiles på flest mulig arenaer. Jus-professor Vibeke Blaker Strand sa i 2016 at staten bryter sine menneskerettslige forpliktelser på tros- og livssynsfeltet, særlig i oppfølginga av FNs kvinnekonvensjon.

Vi står overfor en rettighetskollisjon, mellom Statens plikt til å fremme likestilling, og retten til likebehandling av ulike trossamfunn. Men denne kollisjonen er kanskje mer teoretisk enn praktisk: Den katolske kirke i Norge har nemlig 49 prosent kvinneandel i styrer og menighetsråd. Når en kirke med kun mannlige geistlige får til det, bør andre kunne følge.

LES OGSÅ: Budsjettseier for kirken

Når Staten skal utforme en ny tros- og livssynspolitikk kreves smidighet og en vilje til å vurdere hvordan ulike ordninger løser reelle problemer og ikke skaper nye. Staten kan ikke kreve kvinnelige katolske prester eller etnisk norske imamer, men Arbeiderpartiets forslag er et mulig sted å starte diskusjonen.

Gå til innlegget

En viktig pris i vår samtid

Publisert rundt 1 måned siden - 348 visninger

Vi etterlyser menn som aktivt kjemper for likestilling og tar avstand fra alle former for ­diskriminering og vold mot kvinner.

Nobels fredspris ble i går tildelt den ­­
irakiske menneskerettighetsforkjemperen og IS-over-
lever Nadia­ Murad og den kongolesiske legen Denis Mukwege­. De får prisen for sin kamp mot bruken av seksualisert vold i krig og konflikter.

LES OGSÅ: – I dag hedrer vi to av verdens sterkeste stemmer

Svært mange vil mene at dette er en viktig og riktig prisutdeling. Men John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty i Norge, kommer med en viktig påpekning i Dagbladet: «Det er en enorm kontrast mellom det fredsprisvinner Nadia Murad står for og samlingen av kvinnefiendtlige menn som nå er ved makten. (...) Samlingen av autoritære, kvinnefiendtlige og populistiske ledere er historisk, med Trump (USA), Putin (Russland), Erdogan (Tyrkia), ­Bolsonaro ­(Brasil), Duterte (Indonesia), Jinping (Kina), bin Salman­ (Saudi-Arabia) og Modi (India)».

Amnesty-generalen viser til at 104 land har lover som forhindrer kvinner å ta visse yrker. Bare 17 prosent av statslederne er kvinner. Nettopp derfor er det viktig at årets fredsprisvinnere løftes fram som et motstykke til de mørke politiske vindene som nå sveiper over store deler av verden, og ­svekker likestillingen.

Det er trolig ikke tilfeldig at Amnesty valgte å ­­
offentliggjøre sin årsrapport samme dagen som fredsprisen ble delt ut. Rapporten fokuserer på kvinner, og viser at kvinner behandles systematisk ­dårligere enn menn over hele ­kloden. Blant ­annet er hver ­tredje ­kvinne utsatt for kjønnsbasert vold. Dette inkluderer­ seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner. Voldtekt som våpen i krig er omfattende og utbredt, og rammer millioner av kvinner hvert eneste år.

Egenes peker også på at gammeldagse, autoritære og maktarrogante politiske ledere, under ­dekke av å verne om «familieverdier», holder ved like forestillinger om at kvinner og menn ikke kan være likestilte. Denne bekymringen deler vi.

LES OGSÅ: Krever handling mot voldtekt som våpen

I likhet med Amnesty etterlyser vi menn som aktivt kjemper for likestilling og tar avstand fra alle former for diskriminering og vold mot kvinner. Mangel på likestilling bidrar til skjeve maktforhold. Derfor er det viktig at Norge, både internasjonalt og nasjonalt, jobber aktivt for et samfunn der likestilling ligger i bunn for all politisk aktivitet. Det er avgjørende for å bekjempe seksualisert vold på alle plan.

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82733 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44697 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35589 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
9 måneder siden / 28935 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22890 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22514 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22374 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20420 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19465 visninger

Lesetips

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 1 time siden / 26 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 1 time siden / 19 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 2 timer siden / 50 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 2 timer siden / 28 visninger
Jeg melder meg ut av KrF
av
Lars Sørumshagen
rundt 7 timer siden / 256 visninger
Sett fra grasrota
av
Arna Østnor
rundt 7 timer siden / 119 visninger
Hamskifte for norsk landbruk?
av
Trond Klaape
rundt 7 timer siden / 196 visninger
Svar til innlegg fra Karl Øyvind Jordell
av
Ole Inge Bekkelund
rundt 7 timer siden / 48 visninger
Skader KrF, ikke Frp!
av
Ola Ødegaard
rundt 7 timer siden / 83 visninger
Les flere

Siste innlegg

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 1 time siden / 26 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 1 time siden / 19 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 2 timer siden / 50 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 2 timer siden / 28 visninger
Nå treng KrF samling
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 5 timer siden / 65 visninger
Hvorfor feilet Hareide?
av
Lars Kolbeinstveit
rundt 7 timer siden / 470 visninger
Les flere