Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

En taus vår

Publisert rundt 1 måned siden

Dør insektene, dør vi.

I 1962 skrev biologen Rachel Carson sakprosaklassikeren The Silent Spring. Her avdekket hun de miljøødeleggende konsekvensene av plantevernmiddelet DDT, både for det ville dyrelivet og for menneskers helse. Konsekvensene var at middelet ble faset ut noen år senere – i Norge har det vært forbudt siden 1970.

Les også: En stor del av verdens insekter er truet av utryddelse, ifølge forskere. De advarer mot katastrofale konsekvenser for andre arter, økosystemer og mennesker.

Denne uken har en omfattende forskningsrapport slått alarm om at store deler av klodens insekter står i fare for å bli utryddet. Over én tredel av dagens arter kan forsvinne, og hvis tilbakegangen holder samme takt som de seneste tiårene, vil alle insekter være borte om hundre år.

Kanskje mer enn noe annet, viser insektene den ufattelige skjønnheten naturen rommer. «Mangfold» kan ofte bli et festtalepreget ord, men i insektenes verden kommer det virkelig til sin rett. En trenger ikke være entomolog for å få blodet til å bruse og føle seg ekstra hjemme her på jorden, i møte med blåvinger, skolopendere, sirisser og marihøner – av alle slag.

Men det estetiske poenget er ikke det viktigste. Etter de seneste årenes oppmerksomhet mot biedøden vil det være overflødig å påpeke hvor katastrofalt dette er. Dør insektene, dør vi.

Hovedårsakene til tilbakegangen er todelt, ifølge forskerne: Landbruket ødelegger det naturlige habitatet til insektene. Dessuten kommer bruken av plantevernmidler og kunstgjødsel. Så vi i all verden kan vi gjøre?

Bare 3 prosent av Norge er dyrket mark. Dermed er konsekvensene fra landbruket mindre enn i mange andre land. Sabima-biolog Lene Liebe Delsett sier likevel til NRK at norske bønder kan bidra mer til å ivareta viktig blomstereng. Dessuten kan hver og en av oss sørge for å plante riktige planter, enten vi bare har balkongkasser eller mange mål med tomt. Man kan føle seg liten og ubetydelig, men summen av enkeltmenneskers bidrag er omfattende om vi drar i samme retning.

Les også: Tiltakende klimakrise kan føre til stadig mer desperate ­forslag til løsning – som «geoengineering». Skal vi la noen få ingeniører styre været på kloden?

Rachel Carsons bok fra 1962 lærte oss en lekse den gangen, og vi klarte å handle. Skal vi unngå at den tause våren blir permanent, må både privatpersoner og styresmakter ta grep. En taus vår vil føre til en grå sommer og til slutt en død høst.

Gå til innlegget

Urovekkende jødehat

Publisert rundt 1 måned siden

Når kunnskapen svikter, får hatet lettere plass. Og slik kan jødehat holdes ved like.

To trær ble plantet i Paris til minne om en Ilan Halimi, en ung, jødisk mann som ble kidnappet og torturert til døde i 2006. Mandag ble trærne vandalisert, det ene hogd ned. Dette er den siste i rekken av antisemittiske handlinger i Frankrike. Hakekors er blitt malt på bilder av den franske politikeren Simone Veil, som overlevde Holocaust. Ordet jøde ble sprayet på vinduet til et bagel-bakeri i den franske hovedstaden.

Les også: Kraftig økning av hatkriminalitet mot jøder i europeiske land

– Antisemittismen sprer seg som en gift, sa den franske innenriksministeren Christophe Castaner. Han har rett. Det har vært en urovekkende økning i tilfeller av antisemittisme i Frankrike og Tyskland. Denne uka meldte tyske myndigheter at det ble begått 1.646 lovbrudd motivert av jødehat i Tyskland. Det høyeste tallet på ti år. I Frankrike ble det registrert 541 antisemittiske lovbrudd i Frankrike, en økning på 74 prosent fra året før.  

Jødeutryddelsen fra 2. verdenskrig vil alltid kaste mørke skygger inn i vår bevissthet, selv om det var 80 år siden Krystallnatten i 2018. Men samtidig ser vi at kunnskapen om folkemordet, blir mindre. Stadig flere sier de kan lite om hva som skjedde, spesielt blant de unge. Det er ikke så rart, for selv om Holocaust fremdeles er nær historie, er det få, og snart er det ingen tidsvitner igjen. Manglende kunnskap kombinert med konspirasjonsteorier som spres på nett er en svært farlig blanding.

Når kunnskapen svikter, får hatet lettere plass. Og slik kan jødehat holdes ved like. En undersøkelse CNN foretok i fjor, viste hvor skremmende lite folk sa de visste. En tredjedel av de spurte i utvalgte europeiske land, svarte at de visste lite eller ingenting om Holocaust. Nesten en fjerdedel mente jødene hadde for mye innflytelse i politikken.

Den voksende antisemittismen i europeiske land blir knyttet til både høyreekstremister, innvandrere fra arabiske land og Israel-kritiske venstreradikale. Den tyske avisa Tagesspiegel meldte at de fleste antisemittiske lovbruddene i Tyskland er begått av høyreradikale.

Les også: Høyreekstremister sto bak minst 50 drap i USA i fjor, og mange av ofrene var jøder, viser en ny rapport.

Historien viser at det ikke er lang vei fra hatefull retorikk til handling. Jødene opplevde å bli utdefinert fra samfunnet lenge før Krystallnatten og konsentrasjonsleirene. De seneste tallene fra Tyskland og Frankrike viser med all tydelighet at vi nå må ta disse kreftene på alvor. Her har myndighetene et særlig ansvar. Men det har også alle vi andre. Vi har alle en plikt til å si ifra dersom vi hører antisemittiske ytringer i vår hverdag.

Gå til innlegget

Hundre år er nok

Publisert rundt 1 måned siden

Ingen politiske ideologier kan argumentere for å bruke 22 milliarder kroner på å arrangere OL.

I disse dager er det 25 år siden Lillehammer-OL gikk av stabelen. Siden den gang har flere norske byer meldt seg som kandidater til å arrangere et nytt vinter-OL. Ifølge NRK har det offentlige Norge brukt 330 millioner kroner på å skrive søknader på få år – uten at noe OL er blitt arrangert.

At rusen etter Lillehammer skulle vare så lenge, er vanskelig å forstå. Alle som opplevde festen i 1994 husker at det var stas å være norsk, at vadmel ble in igjen og at vi vant mange gull. Men vi husker også den hektiske patriotismen, bakrusen i å sitte med lua full av dyre, men verdiløse pins i mars, og ikke minst skandalene knyttet til IOC og Juan Samaranch.

Les også: – IOC er moden for historiens skraphaug

Underkastelsen IOC krever er grunn nok i seg selv til aldri å involvere seg med dem. Men i tillegg er det å arrangere OL et økonomisk tapsprosjekt av dimensjoner. Fordeler som økt turiststrøm eller styrket folkehelse er i beste fall umulig å måle – og stort sett kun luftige håp.

Ingen av de politiske ideologiene som lever i Norge i dag kan produsere gode argumenter for å bruke 22 milliarder kroner (det forsiktige estimatet fra 2013) på et arrangement, spesielt når man ikke kan forvente at det kaster av seg noen gevinster. Til sammenligning bruker vi rundt 20 millarder på politi og påtalemyndighet. De pengene staten rår over er samlet inn fra oss alle, det er skattebetalernes bidrag til vårt felles gode. Når stat og kommune skal bruke de pengene, er de nødt til å tenke kost-nytte-logisk og gjøre harde prioriteringer. Dersom det fyker ut flere titalls milliarder til OL, blir det mindre til sosialpolitikk, klimatiltak, helse og utdanning, ja til alt det offentlige egentlig er satt til å forvalte, til det vi som samfunn trenger å bruke penger på.

Dersom OL skal arrangeres, er noen nødt til å arrangere det. Norge, som er et rikt land og dessuten gullgrossist bør kunne rekke opp hånda, mener mange. Men hvis vi ikke synes det er verdt pengene, kan jo verden også prøve å la være ha å ha OL?

Les også: Vatikanet går for gull med nytt sportslag

Vi klarte oss fram til 1924 uten et vinter-OL. Vi skal nok stå også dette av – hundre år er mer enn nok. Så blir det mer penger til ordentlige formål, færre flyreiser og dermed saktere forringelse av vinteren, og ikke minst: Mindre flaut å være norsk.

Gå til innlegget

Mer enn en dråpe i havet

Publisert rundt 1 måned siden

Problemet er ikke løst, selv om flyktningkrisen ikke er like synlig i nyhetsbildet

I 2015 kom over en million flyktninger til Europa. Halvparten av dem – 500 000 – kom til den greske øya Lesvos, nært kysten av Tyrkia.

Vårt Land har i flere reportasjer de siste ukene fortalt om forholdene der nå, tre år etter flyktningkrisen satte sitt preg på Europa. Angela Merkel åpnet dørene og sa «Wir schaffen Dass» – Vi klarer dette.

Les også: Ein gresk tragedie

Men det er ikke til å stikke under en stol at det store antallet flyktninger påvirket nasjonal politikk i flere land, og også på hvordan folk stemte i valg. Det ble et splittende spørsmål.

Selv om avtalen mellom EU og Tyrkia nesten stanset flyktningtrafikken over Middelhavet til Hellas i 2016, er det fortsatt tre ganger så mange som oppholder seg i leirene enn det er plass til.  For EU-Tyrkia-avtalen fungerer ikke.

Tyrkia, som allerede har over fire millioner flyktninger, har ikke kapasitet til å ta i mot flere. Derfor kan flyktningene som kommer til Levsos, bli sittende fast og må vente flere år bare for å få et asylintervju.

Problemet er ikke løst, selv om flyktningkrisen ikke er like synlig i nyhetsbildet. som i 2015. Da ble også mange nye organisasjoner og grupper dannet. Enkeltmennesker som reagerte og ville bidra. Det er slik «Dråpen i havet» ble til.

Kan små pop up-organisasjoner gjøre innsats på samme måte som store, profesjonelle hjelpeorganisasjoner? De store betrakter gjerne ad hoc-gruppene som amatører. Og det er de. Men tilstrømningen av flyktninger i 2015 viste at det var de små som var der, gjorde en viktig innsats. De store kom først senere.

Pop-up -organisasjoner kan være viktige tilskudd i nødhjelpsfamilien. Men det er viktig at de klarer å koordinere innsatsen, slik at de ikke går i veien for hverandre.

Lysten til å hjelpe må ikke gjøre sårbare folk enda mer utsatt. Bistandsforskere har et poeng som er svært viktig, nemlig innsatsen må være koordinert og relevant.

Les også: Gjev plaga flyktninger pusterom

De nye pop-uporganisasjonene kan ikke levere langsiktig strukturell bistand, men verdifull akutthjelp til mennesker i nød. Slik som flyktningene i Hellas i 2019. For flyktningene som får hjelp er dette et svært viktig bidrag.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere