Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Ja til re-forhandling

Publisert rundt 1 måned siden

Den praksisen Norge nå har lagt seg på bør revurderes. Den fremstår hverken human eller rimelig.

I går ble det kjent at Frp, Venstre og KrF ønsker en reforhandling av asylforliket. Venstres Trine Skei Grande mener den ferske tvangsutsendingen til Afghanistan er en viktig grunn til å åpne for nye forhandlinger. Asylforliket ble vedtatt i november 2015 og var resultatet av en avtale mellom Frp, Høyre, Venstre, KrF, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, om en rekke innstramninger.

Torhild Brannsal, innvandringspolitisk talsperson i KrF, støtter også Grandes ønske om en reforhandling. Det samme gjør innvandringspolitisk talsmann Jon Helgheim. Han sier at han er åpen for å reforhandle fordi det finnes et rom for forbedringer i form av raskere saksbehandling og utsending ved avslag. Vi mener både Grande og Helgheim har gode poenger.

Aftenposten skrev mandag at moren i den 
uttransporterte familien fra Afghanistan, Atefa Razie, ble fraktet ut av Norge i bevisstløs tilstand. Hun var fremdeles bevisstløs da hun ankom Istanbul flere timer etterpå. Til tross for den svekkede helsetilstanden, mener Politiets utlendingsenhet at det var riktig å forsøke å gjennomføre uttransporteringen av kvinnen. Fra Istanbul ble det imidlertid vurdert at hun ikke skulle sendes videre til Kabul i hennes tilstand.

Mens de sendte kvinnen tilbake til Norge, ble likevel hennes sønner, en av dem 16 år, sendt til Kabul uten sin mor. 16-åringen var bare rundt ti år da han forlot Afghanistan. Nå sendes han dit mens moren er i en dårlig forfatning, og alene igjen i Norge. Det er åpenbart en dobbelt belastning for den unge gutten.

Flere av vurderingene som er foretatt i denne 
uttransporteringen tyder på at Norge nå legger altfor sterk på innvandringsregulerende hensyn. 
Denne problemstillingen blir pekt på av KrFs Bransdal. 
Biskop Ingeborg Midttømme stiller også spørsmål ved nettopp dette i sosiale medier.

Vi håper at samtlige av stortingspartiene som var med på forliket nå setter seg sammen og ser på både intensjonene og praktiseringen av forliket. Det er legitimt at Norge skal ha en stram asyl- og innvandrings-
politikk. Men den praksisen Norge nå har lagt seg på bør revurderes. Den fremstår hverken human eller rimelig.

Gå til innlegget

Kvinnefotballen har høyt nok nivå

Publisert rundt 1 måned siden

Hvorfor skal vi kaste bort tiden på å se på damer spille fotball, når mennene gjør det bedre?

Kvinner vil aldri bli like gode i fotball som menn. De beste mennene vil knuse de beste kvinnene, fordi menn er større, sterkere og raskere. Sånn er det bare. Slik er det også i løping, boksing, lengde, høyde, volleyball og håndball og så å si alle idrettsgrener. Så hvorfor skal vi kaste bort tiden på å se på damer spille fotball, når mennene gjør det bedre?

Det skal vi av samme grunn som det norske folk mer enn gjerne kaster bort tiden på å se kvinnehåndball og kvinnelige langrennsløpere: Fordi det er gøy. Fotball-VM som går i Frankrike om dagen, bekrefter dette. Norge er kvalifisert, slik de alltid kvalifiserer seg til internasjonale mesterskap – fordi laget er blant de bedre i verden. Dette i motsetning til vårt middelmådige herrelandslag som ikke har vært i EM eller VM siden år 2000, og nylig slo Færøyene knep­ent etter å ha rotet bort en ledelse mot Romania.

Det blir diskutert om størrelsen på ballen, banen og målet er til hinder for kvaliteten på kvinnefotballen. Slike ting kan gjerne diskuteres, men det virker usannsynlig at det vil skje noen endringer her. Skal kvaliteten på kvinnefotballen heves, må det samme skje som hos mennene: Det må profesjonaliseres i alle ledd, fra kvaliteten på treningene, til baner og anlegg. Og ikke minst må de få lønn slik at de kan være fotballspillere på heltid.

LES OGSÅ: Herrelandslaget er flerkulturelt. Damelandslaget helhvitt. Hvordan ble det sånn?

I de største europeiske klubbene er dette skjedd. Vi kan være kritiske til det overdådige lønns­nivået i idrett­ens verden, men at ­Caroline Graham Hansen og Ada Hegerberg tjener mellom tre og fire millioner i Barcelona og Lyon, ­virker mindre usmakelig når vi vet at Ronaldo bikker én milliard i året. Og lønnsøkningen hever åpenbart kvaliteten også for damene.

Ser man på herrene, har det også skjedd en enorm utvikling de siste 20–30 årene. Toppspillere fra 90-tallet ser rett og slett utrente ut sammenliknet med dagens gjennomsnittspillere. Nå tyder mye på at damefotballen kan gjennomgå en liknende utvikling.

LES OGSÅ: Supporterhets mot «jødelag».

Når damefotballen er mindre populær skyldes­ det ikke først og fremst nivået, men de ofte glisne­ ­tribunene. Enhver TV-idretts suksess hviler på trøkk og atmosfære på tribunen. Tilrettelegging med ­arenaer som kan fylles opp, og en mer dedikert tilhenger­kultur, vil være en avgjørende suksessfaktor. Det fortjener disse briljante fotballspillerne.

Gå til innlegget

Rom for to syn

Publisert rundt 1 måned siden

Friheten til å ha et syn er ikke en frihet fra å måtte forsvare det.

I 2016 vedtok Kirkemøtet at begge syn på likekjønnet ekteskap kan «gis rom og komme til uttrykk i kirkens liturgiske ordninger, undervisning og forkynnelse». Nå opplever en del at dette rommet er blitt for trangt. Det er en reaksjon kirken må ta på alvor. Dagen meldte i forrige uke at vikarpresten Børge Ryland på Osterøy utenfor Bergen hadde trukket seg på grunn av mye medieomtale i lokalavisa og negative kommentarer på sosiale medier. Reaksjonene var knyttet til at han ikke ønsker å vie likekjønnede. Dagen har kritisert det de mener er manglende støtte til Ryland som eksempel på manglende rom i kirken for de som er negative til vigsel av likekjønnede.

Vedtaket fra 2016 er et finslipt kompromiss som ikke alltid er like lett å kommunisere ut til storsamfunnet. Biskopen har vært tydelig i sitt forsvar av Ryland, men han har ikke hatt en enkel jobb. Kirkemøtet kan vedta at det skal være rom for to syn i kirken, men det kan ikke vedta storsamfunnets forståelse eller aksept for begge syn.

Vi vil forsvare retten til å stå for et konservativt syn i dette for mange vanskelige spørsmålet. Det er helt uakseptabelt at prester og andre møtes med hets og nedsettende kommentarer. Samtidig er det nær sagt umulig jobb å overbevise alminnelige, langt på vei sekulære, medlemmer om at også det konservative synet er legitimt. Kommentarfelt og sosiale medier er utenfor kirkemøtets kontroll. Den norske kirkes ledelse kan ikke lastes for at rommet for konservative syn på seksualitet og identitet i samfunnet er blitt mindre.

Det er oppgaven til Den norske kirkes ledelse å forsvare vedtaket som fastslår at også det konservative synet er legitimt. Men oppgaven å argumentere for dette synet ligger på den delen av kirken som er overbevist om det. Dersom man opplever at motsatt side faller en i ryggen ved å fronte et alternativt syn, stiller man urealistiske krav til motparten.

Fram til 2016 var nei til likekjønnet ekteskap formelt det eneste syn det var rom å praktisere i kirken. Det er vanskelig for mange at dette så raskt er blitt en minoritetsposisjon. I et samfunn der aksepten for avvikende standpunkter kan synes å ha blitt trangere, er det viktig at kirken går foran og viser at evangeliet er større enn våre meninger. Kristne skal ikke bare respektere sine meningsmotstandere, de skal behandle dem slik Kristus behandler dem: med inkluderende kjærlighet. Det er kirkens ideal.

Men standpunkter skal, i motsetning til legning, både tåle og kunne møtes med kritikk og motstand. Det er ikke å gjøre rommet mindre, men bedre opplyst. Friheten til å ha et syn er ikke en frihet fra å måtte forsvare det.

Gå til innlegget

Kvinner i bar overkropp

Publisert rundt 1 måned siden

I Norden har vi tradisjonelt hatt et ganske utvungent forhold til menneskekroppen.

Dagsavisens nyhetssak om en 24 år gammel kvinne som i forrige uke fikk beskjed om å kle på seg på Sørenga sjøbad i Oslo, har fått mye oppmerksomhet. Senere har Christa Barlinn Korvald forklart hvorfor hun utfordrer områdets regler: «Jeg vil bade toppløs uten å bli seksualisert», skriver hun i en kronikk på NRK Ytring.

De som tror denne avisen – eller norske kristne generelt – er opptatt av å kjempe mot toppløshet, tar feil. Etter mange år med misjons- og bistandsarbeid i ulike deler av verden vet vi at det finnes svært ulike syn på hva som sender ut seksuelle signaler. Noen steder kan kvinner knapt vise øynene, andre steder er kvinners bryster like naturlig som menns. 

Vi har stor sympati for kvinner i muslimske land som kjemper for å få droppe både nikab og hijab. Slike grenser flytter seg ikke hvis ikke noen utfordrer dem.

I utgangspunktet er derfor forbudslinjen problematisk. Barlinn Korvald kan selvsagt ikke velge hvordan ulike mennesker skal oppfatte hennes valg, men hun har rett til å bli behandlet med høflighet og respekt uansett hvordan hun velger å kle seg.

I Norden har vi tradisjonelt hatt et ganske utvungent forhold til menneske­kroppen. Det finnes flere hundre år gamle skildringer fra
europeere som er rystet over hvor mye nakenhet vi har i dette landet. Og det til tross for statspietisme siden tidlig på 1700-tallet. 

Påvirkningen fra andre deler av verden, særlig amerikansk innflytelse etter 2. verdenskrig, har imidlertid endret kulturen vår.

Holdningene i USA er blitt til i møtet mellom religiøs puritanisme og kapitalisme. En i utgangspunktet usunn holdning til kropp blir utnyttet og pervertert for å skape et kjøpsbehov. Pornoindustrien er kanskje det grelleste utslaget, men vi er også svært urolige for tendensen til å forsterke kjønnspolariteten i
underholdnings- og moteindustrien. 

Særlig uheldig er det at barn læres opp til å være kjønnssymboler fra tidlig alder. Vi tror at mye av identitetsforvirringen blant barn og unge er et resultat av dette. Her har deler av det kristne USA vært håpløst naive.

Noen kvinner kler av seg for å protestere mot den overdrevne kjønnspolariteten. Vi er ikke sikre på om aktivismen fører til veldig mye mer enn økte klikk hos nettavisene, og tror  andre virkemidler vil fungere bedre.

Gå til innlegget

Gladnyheten som gikk Frp hus forbi

Publisert rundt 2 måneder siden

Bompenger virker.

Torsdag kom en gladnyhet som har gått mange hus forbi. Miljødirektoratet kunne melde om at det hadde vært en historisk god luftkvalitet i Norge i 2018. Samtlige norske kommuner holdt seg innenfor grenseverdien for utslipp av nitrogendioksid (NO2) i fjor. Samtidig holdt nesten alle kommuner seg under grenseverdien for svevestøv, kunne Teknisk Ukeblad melde.

Hvert år dør rundt 1700 personer i Norge som følge av det fineste svevestøvet, PM 2,5, ifølge det europeiske miljøbyrået (EEA). Det er hovedsakelig veitrafikken som er årsaken til disse utslippene. Det viser at satsing på sykkel og kollektivtrafikk, bompenger og elbil virker. Barna puster inn mindre gift enn før. Miljøproblemer kan løses med klok og langsiktig politikk.

Men langsiktigheten kan bli kortvarig. Samme dag som tallene viser at norsk miljø- og samferdselspolitikk virker, går Frp inn for å reversere tiltakene som har gitt oss tryggere luft å puste i. I et forsøk på å møte opprøret mot bompengepolitikken de har vært med på å vedta, går de til angrep på politikken som skal gi oss bedre luft og trafikkflyt i våre byer.

Partiet framstår som en angrende bargjest som sitter der dagen derpå en tom bankkonto, med en dundrende hodepine. Dette er ikke klokt av et parti som har brukt mange år på å bygge seg opp som et regjeringsparti. Partiet har gjennom profiler som Siv Jensen, Jon Georg Dale og Ketil Solvik-Olsen vist fram at de kan være med å styre Norge på en ansvarlig måte. Nå kastes dette på båten. Kort tid etter at fire regjeringspartier har blitt enige om en plattform, går et parti til angrep på et sentralt element av denne plattformen. Noen få, dårlige meningsmålinger var nok til å rokke ved regjeringens fundament. Hvis Høyre går med på å svekke byvekstavtalene vil det også svekke partiets omdømme som regjeringsparti, samarbeidspartner, og miljøparti.

Bomringene som skal stanse trafikkvekst må beholdes. Bompenger som bare skal skaffe inntekter til veibygging kan fjernes hvis det ikke går ut over satsninger på sykkel og kollektiv. Regningen bør gå til de som i 2019 velger å kjøpe biler som går på bensin eller diesel. Her er det rom for en dramatisk avgiftsøkning.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
28 dager siden / 8510 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
29 dager siden / 6425 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
23 dager siden / 3396 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 2852 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
18 dager siden / 2691 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
26 dager siden / 2191 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 2016 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
12 dager siden / 1775 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
1 dag siden / 1741 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
16 dager siden / 1736 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere