Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Kraftsenteret NLA

Publisert 28 dager siden - 189 visninger

Det er viktig å påpeike det store avtrykket NLA har sett og framleis set på samfunnet.

NLA Høgskolen feira i helga 50-årsjubileum. Den kristne, private høgskulen har all grunn til glede. NLA har lukkast med å konsolidere seg som ein fagleg sterk utdanningsinstitusjon med kristent verdigrunnlag.

Gjennom eit halvt hundreår er det blitt utdanna lærarar med kristne verdiar på det som tidlegare heitte Norsk Lærerakademi i Bergen. Undervisinga i kristendomskunnskap tok til i 1968 og er utgangspunktet for jubileet. Pedagogikkundervisinga kom til i 1976.

LES OGSÅ: Startet som protest mot kristendomsfaget

Framleis er NLA Høgskolen den einaste private høgskulen som tilbyr grunnskulelærarutdanning. Samtidig har høgskulen breidda ut kompetansen, ikkje minst gjennom fusjonar. Dei siste fem åra har Mediehøgskulen Gimlekollen og Høgskolen i Staffeldtsgate, som dei heitte tidlegare, vore ein del av NLA-familien. NLA Høgskolen utdannar med andre ord både lærarar, journalistar, økonomar og musikarar – med meir.

Rundt 2.500 elevar studerer i dag på NLA, fordelt på campusane i Bergen, Kristiansand og Oslo. Dei lågkyrkjelege organisasjonane på eigarsida fortener ros for å ha latt NLA utvikle seg til å bli ein fullblods høgskule med høg fagleg integritet og offentleg godkjenning. Truleg har det vore ein og annan kamel å svelgje undervegs, men resultatet er at NLA i dag er ein attraktiv studiestad som konkurrerer skarpt med andre offentlege utdanningsinstitusjonar.

Det seinaste året har det også vore lærarutdanning i Oslo, ein positiv tilvekst i utdanningstilbodet. Når dei 50 åra i helga skulle feirast, var det likevel på sin plass at det skjedde i Bergen, i Grieghallen. Den vestlandske motkulturen har djupe røter i NLA-systemet.

LES OGSÅ: Kristen skole redder lærerdrømmen

Effekten av dei stadig nye kulla med NLA-utdanna menneske rusta med høg fagleg kompetanse og kristne verdiar, er vanskeleg å måle konkret. Det er likevel viktig å påpeike det store avtrykket NLA har sett og framleis set på samfunnet. Utdanningsinstitusjonen har i høgste grad vore med på å forme Noreg, og ligg godt an til å kunne halde fram med det.

NLA Høgskolen står i dag fram som eit kraftsenter. Til lukke med nye og viktige 50 år!

Trykket i Vårt Land 16. september 2018.

Gå til innlegget

Oppvask med bismak

Publisert rundt 1 måned siden - 75 visninger

Det er framleis lang veg å gå før Svenska Akademien har vunne attende truverdet.

Rabalderet i Svenska Akademien har skadd omdømmet til verdas mest prestisjefylte litteraturpris, Nobelprisen i litteratur. I haust blir det ikkje delt ut nokon pris. I staden jobbar Akademien for å gjenreise si tapte ære.

I førre veke opplyste Akademien om at dei har fått oppdaterte og meir moderne tolkingar av statuttane frå 1786. Fleire har etterlyst innsyn i desse tolkingane, som den skadeskotne institusjonen burde ha gjort offentlege med ein gong. Dei urovekkande interne prosessane som har gått føre seg i den lukka forsamlinga, tilseier at dei framover bør vere mykje meir opne om kva som går føre seg der.

LES OGSÅ: - Ødeleggende for Akademien

Difor er det med ein viss bismak vi registrerer at medlemmene i Svenska Akademien i dei nye statuttolkingane blir bedne om å respektere teieplikta og unngå å kritisere institusjonen. Dette er nettopp den type feilslutning som ei rekke ulike organisasjonar – også kyrkjelege – har gjort tidlegare. Ein ønskjer å unngå negativ merksemd om sitt eige, gjerne idealistiske, arbeid, og dyssar ned interne kritiske stemmer. Men du fjernar ikkje eit problem ved å legge lokk på det.

Med urovekkande utsegner ikkje minst frå den no avgåtte leiaren, Sara Danius, og den tidlegare leiaren Horace Engdahl, har bråket i Svenska Akademien blitt ein offentleg skandale. Dei oppdaterte statuttane kan såleis tolkast som ein slags refs til begge sider i ein betent stillingskrig. Sjølvsagt må medlemmene i Akademien sette behova til institusjonen høgst – elles risikerer dei svenske litteraturekspertane å stå att på ei brent og aude slagmark. Men oppmoding til munnkorg er ikkje det smartaste ein kunne ha komme opp med akkurat no.

LES OGSÅ: Kristdemokraterna vil sikre klassikernes plass

Vi hadde trudd at Svenska Akademien hadde ei større forståing for dynamikkar i den moderne medieverda. Men der i garden verkar dei mest opptekne av å diskutere seg fram til kva for ein juridisk ekspert dei skal invitere til å sette seg på ein av dei mange ledige stolane. Diskusjonen om nye medlemmar går for tida for fullt – også desse bak lukka dører.

Det er framleis lang veg å gå før Svenska Akademien har vunne attende truverdet.

Trykket i Vårt Land 15. september 2018.

Gå til innlegget

Libya-­lærdom

Publisert rundt 1 måned siden - 87 visninger

i ettertid er det lett å se at måten Gaddafi-regimet i Libya falt førte til en katastrofe både for landet og regionen. Norge og NATO bidro til at det gikk så dårlig ved bombetokter som felte regimet, uten at man hadde noen plan for hva som skulle skje etterpå. I går la et granskingsutvalg fram en rapport om hva vi kan lære av det som skjedde.

Norge vedtok å delta i FNs operasjon ­etter en usedvanlig rask saksbehandling, og et bredt ­politisk flertall sto bak. FN hadde vedtatt et mandat som ga grunnlag for å gripe inn for å beskytte sivil­befolkningen. De arabiske land støttet dette. Det var grunnlaget for beslutningen.

LES OGSÅ: Norge fulgte ukritisk med på Libya-ferden

Den arabiske våren hadde i månedene før ført til at diktatoriske regimer falt i andre arabiske land. Verdenssamfunnet hadde fortsatt dårlig samvittighet for at vi ikke hindret folkemordet i Rwanda. Nå ville vi vise at vi støttet demokratiske krefter og ­beskyttet sivile.

Om bombingen virkelig var nødvendig for å ­beskytte sivile, ble ikke skikkelig dokumentert den gang. Det er i ettertid blitt reist berettiget tvil om det. Granskingsutvalget problematiserer ikke dette. Men ­utvalget sier at regjeringen var klar over at andre aktører hadde som hovedmål for aksjonen å fjerne regimet. Utad holdt vi fast ved at vi bare var der for å beskytte sivile.

Granskingsutvalget mener vi handlet i ­samsvar med folkeretten. Formelt sett er det ­kanskje riktig. Men i realiteten visste vi at vi var med på noe som gikk ut over FN-mandatet. Det burde blitt ­problematisert.

Utvalget sier at de ikke har villet granske ­Norges deltakelse i Libya-aksjonen, men primært er ute etter å se hva vi kan lære for fremtidige utenlands­aksjoner. De mener blant annet at vi må ha et mer selv­stendig beslutningsgrunnlag, og også mer innflytelse på ­utførelsen av oppdraget.

LES OGSÅ: Ine Eriksen Søreide: - Hastet å handle i Libya

For vår del mener vi fortsatt at bestrebelsene på å få til en løsning uten bruk av militærmakt fikk for liten sjanse. Vi vet ikke hva som ville skjedd om vi ikke hadde bombet i Libya. Men krig skaper nesten alltid flere problemer enn den løser. Det er også en lærdom vi kan ta med oss fra Libya.

Trykket i Vårt Land 14. september 2018. 

Gå til innlegget

Abort i skyttergravene

Publisert rundt 1 måned siden - 76 visninger

Alle grupper må erkjenne at det ikke finnes ideelle løsninger.

Debatten etter forslaget fra Unge Venstre-leder Sondre Hansmark om å utvide grensen for fri abort til uke 24, og i tillegg fjerne nemndordningen, har vist oss en dypt splittet offentlighet.

Da abortloven ble vedtatt i 1975 var den et kompromiss­. At abortgrensen ble satt til uke 12 og ikke seinere, gjorde det mulig å vedta loven. Det er ikke gitt, verken moralsk eller medisinsk, at et foster ikke har menneskeverd før uke 12, men har det etter-på. Abortloven er et kompromiss tuftet på politikk.

LES OGSÅ: Ser abortutspill som regjeringsspill

Fortsatt oppleves abortkompromisset som skjørt, fra begge sider i debatten. Vi blir ikke enige. Ethvert utspill om abort oppleves som enten en innskrenking av kvinners rettigheter eller en ytterligere devaluering av livet i magen.

Når medisinprofessor Ola Didrik Saugstad forteller i Aftenposten om et abortert 18 uker gammelt foster som pustet i en time etter inngrepet, blir det tolket som et angrep på kvinnefrigjøringen. Men fakta fra operasjonsrommet er fakta – uavhengig av hvem det krenker. Debatten beveger seg fra fenomenet abort og til språket og hvilke deler av virkelig-
heten som skal få plass i debatten.

Vi har gravd oss dypt ned i skyttergravene og fører krigen med begrepsdefinisjoner­ som våpen. I Klassekampen i går fortalte en kvinne at hun reagerte på at sykehuspersonell hadde kalt hennes seinaborterte foster for et barn. Det er en problematisk «besjeling», sa kvinnen. Men ville det vært mindre provoserende – ikke minst for dem som er i ønskede graviditeter – å avvise at fosteret deres er et barn? Ville ikke det kunne kalles dehumaniserende?

LES OGSÅ: Filosof: 'la abortdebatten ligge'

Her finnes det nemlig ingen fellesgrunn: Det er ingen begreper som er uskyldige i abortdebatten. Om man kaller et 14 uker langt liv for et foster eller et barn, røper stillingstaken og menneskesyn. Og uansett hvilke ord vi bruker, vil noen reagere. Om man kaller et liv for et foster eller et barn endrer ikke handlingen det blir utsatt for i en abort.

Det er et problem å være uønsket gravid, og det er et problem å avslutte graviditeten. Vi må klare å diskutere saken, ikke bare ordene, og alle grupper må erkjenne at det ikke finnes ideelle løsninger. Først da kommer vi videre.

Trykket i Vårt Land 13. september 2018.

Gå til innlegget

Med skam å melde

Publisert rundt 1 måned siden - 203 visninger

Skammen er ­avskaffet innenfor den ­kommersielle medieindustrien, men lever videre som forventning og forestilling.

«Skam dere, Discovery Networks!» het det i en mye delt Aftenposten-kronikk i går. Teksten var ­signert lærer og forfatter Karianne Gamkinn, og tok et ­kraftig og indignert oppgjør med en hyperkommersiell medieindustri som «bruker og kaster mennesker» i et endeløst profittjag, mer spesifikt Discovery-programmet «Ex on the beach». Der har seerne denne sesongen blitt vitne til TV-historiens første sekskant. Intet mindre.

LES OGSÅ: Seksualisering i slow motion

Du trenger ikke være særlig prippen av deg for å dele Gamkinns indignasjon, men spørsmålet er om det lenger er noe vits å påkalle skammen som oppdragelsesprinsipp.

Ett skritt tilbake. «Selvfølgelig skammer man seg», uttalte Paradise Hotel-deltagerne Mikela ­Beckovic og Øystein Myhren Storaa, da VG-TV for to år siden konfronterte (eller gratulerte?) de to med å være første par til å ha sex for åpen skjerm.

Det var imidlertid noe som skurret, for ingenting ved fremtoningen tilsa at de to faktisk skammet seg. Tvert om var tonen lett og frydefull, og på utpust la de til at «det er gøy å være først ute». Mer presist ville det vært om de sa at: «Selvfølgelig later vi som om vi skammer oss».

For i den grad seansen var egnet til å si noe som helst sant, så var det at skammen og bluferdigheten for alle praktiske formål er avskaffet innenfor den kommersielle medieindustriens vegger, men ikke desto mindre ­lever videre som forventning og forestilling. Litt som «støvsugerselger». Alle vet hva ordet signaliserer, men hvor mange har egentlig møtt en støvsugerselger?

LES OGSÅ: Bare en liten tur inn

På samme måte er skammen en etterklang av noe som en gang var. Noe som befinner seg rett under overflaten og som det ikke er for sent å påkalle på ny. For skammen er ikke uten kvaliteter. Skammen kan være destruktiv og hemmende, men også god.

Når den er riktig kalibrert, regulerer den ­intimiteten og definerer grenser for det private. Da fremmer den diskresjon, takt, bluferdighet.

Derfor kan det igjen være et poeng å si: «Skam dere, Discovery Networks!»

Trykket i Vårt Land 12. september 2018.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
Allmektig Gud?
7 minutter siden / 9418 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
9 minutter siden / 21212 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Kristen politikk i et sekularisert demokrati
18 minutter siden / 495 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Bin Salmans sanne ansikt
rundt 1 time siden / 85 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 2 timer siden / 9418 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 2 timer siden / 9418 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Satire, ikkje religion
rundt 3 timer siden / 592 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 10 timer siden / 9418 visninger
Floris Groesz kommenterte på
Satire, og religion
rundt 10 timer siden / 689 visninger
Odd Tarberg kommenterte på
Jesus, Ivar Aasen og sosialisme
rundt 11 timer siden / 488 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Regjeringen mangler mot og politisk vilje
rundt 11 timer siden / 373 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 11 timer siden / 9418 visninger
Les flere