Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Murene faller

Publisert 2 måneder siden - 242 visninger

Det er ikke et mål i seg selv at kirkesamfunn blir like hverandre.

Kristen-Norge er i endring. Det er ikke mer enn 20 år siden norske misjonærer med luthersk ståsted argumenterte for evangelisering av Sør-Amerika med at landene var katolske. Og katolsk kristendom var som kjent vranglære. I dag understreker man gjerne at man først og fremst henvender seg til den delen av befolkningen som praktiserer naturreligiøsitet og ikke har et kristent livssyn.

I den pinsekarismatiske delen av norsk kirkeliv var skillet mellom «evangelisk kristendom» og katolikker enda større. Ikke få predikanter omtalte Den katolske kirke som «den store skjøge», som man mente ville få en framtredende rolle på antikrists side i endetidens åndelige drama. Også den lutherske delen av kirken fikk gjennomgå. Barnedåpen var ubibelsk «vranglære», og da pinsevenn og daværende førsteamanuensis Terje Hegertun for noen år siden ymtet frampå om at tiden kanskje var moden for å vurdere å anerkjenne luthersk og metodistisk dåp som kristen dåp, møtte han mye motstand.

Kanskje er det den avdøde retreat-gründeren Edin Løvås som skal ha den største æren for at murene nå er i ferd med å bygges ned for alvor. Han introduserte frikirkeligheten for tidebønner og Jesus-meditasjon. Også svenske kirkeprofiler som Magnus Malm og Peter Halldorf har hatt høye stjerner i Norge, og bidratt til åpenhet for kristen tradisjon som går lenger tilbake i tid enn 100 år. De spektakulære helbredelsesmøtene er nesten borte, derimot tar stadig flere pinsemenigheter i bruk elementer fra tradisjonell liturgi på sine gudstjenester. I Den norske kirke har blant annet biskop Per Arne Dahl tatt til orde for å be mer for syke.

Når vi i dag forteller om den svenske pinse- menigheten United i Malmø, som starter med luthersk dåp, er tonen en helt annen enn tidligere. Ikke slik å forstå at norske pinsevenner er i ferd med å snu, men slik å forstå at man omtaler saken med en helt annen respekt og ydmykhet.

Det er ikke et mål i seg selv at kirkesamfunn blir like hverandre. Men at man omtaler hverandre på en ny måte, anerkjenner hverandres særpreg og er åpen for å prøve ut hverandres tradisjoner, er ubetinget positivt. Ikke minst for en kirke som ønsker å prege samfunnet, er det avgjørende å vise at man anerkjenner hverandre og står sammen om det viktigste.

Gå til innlegget

Handfast miljøkam

Publisert 3 måneder siden - 395 visninger

Ved å plukke søppel langs strendene er vi med på å bygge håp.

Kronprins Haakon opna i går Hold Norge Rent-konferansen ved å peike på det vi alle kan gjere for å motverke forsøpling av havet. Det funkar å halde kysten rein ved å handplukke søppel, var bodskapen frå kronprinsen. Med utsegna synleggjorde han vårt felles ansvar for å halde havet friskt.

I fjor deltok 49.000 frivillige på den såkalla strandryddedagen. Til saman blei det rydda bort 1.400 tonn marint avfall. Talet viser oss at det nyttar – at det funkar, for å seie det med kronprins Haakon. Det er inga unnskyldning å gøyme seg bak resignasjonen. Dersom vi alle gjer ein innsats, kan vi raskt rydde bort tusen tonn søppel frå strendene våre på ein einaste dag. Tenk kva vi kunne få gjort om vi har den same innstillinga også dei andre dagane i året?

Ein rapport frå World Economic Forum viste nyleg at det kan bli meir plast enn fisk i havet innan år 2050. Dette blir scenarioet om vi turar fram som i dag. Det burde vere unødvendig å seie at vi er nøydde til å ta omfattande grep. Ingen ønskjer seg eit hav drukna i plast.

Kunstnaren Solveig Egeland er ei anna av røystene som ønskjer å inspirere til handling og gi håp. Då ho for to år sidan gjekk tur på Amaløy ved Hvaler, merka ho at mengda av skrot og forureining var større enn nokon gong. Ho stilte seg spørsmålet: Finst det noko håp? For Egeland kom svaret i form av kunstprosjektet Håpets katedral, som no skal byggast på ein flåte i Fredrikstad.

Katedralen skal bestå av trekonstruksjonar i stavkyrkjetradisjon i kombinasjon med innsamla plastsøppel. Han skal såleis bli ei synleg oppmoding om å jobbe for ein betre morgondag. Her kan både barn, ungdommar og vaksne vere med. Marvin Halvorsen, som er nestleiar i Ungdomsrådet i Borg bispedømme, sa tysdag til Vårt Land at Håpets katedral er eit prosjekt der «vi unge kan bidra heilt konkret».

Kronprins Haakons oppmoding og prosjektet Håpets katedral peiker på det same poenget, at vi alle kan bidra, og at det framleis nyttar. Miljøkampen er ikkje svevande, men handfast. Ved å plukke søppel langs strendene er vi med på å bygge håp.

Gå til innlegget

Prester og frimureri

Publisert 3 måneder siden - 701 visninger

Den norske kirkes menigheter bør kanskje si tydeligere at frimureriet også har sider man ikke går god for.

Søndag deltok Drammens frimurerlosje med korsang, tekstlesning og nattverdsutdeling i gudstjenesten i Bragernes kirke. Dessuten var ordenen vertskap for kirkekaffen, som for anledningen var lagt til losjens lokale. Dette er en 10–15 år gammel tradisjon i byen, og prost Kjell Ivar Berger har ingen innvendinger mot samarbeidet. Det har heller ikke forrettende prest, Per Erik Brodal, som selv innehar 8. grad i ordenen.

Det begynner å bli lenge siden avisene hadde store oppslag med avsløringer om medlemslister og innholdet i frimurernes ritualer. I dag er det åpenhet om det meste, mens enkelte ritualer og symboler fortsatt er hemmelige. Kapellan Brodal vil ikke ut med innholdet i disse ritualene, av hensyn til dem som står for tur til å bli innviet til en ny grad.

Det framstår først og fremst som litt «gutteaktig» å drive en klubb med hemmelige ritualer, en videreføring av hakkespettklubben i den selvbygde hytta i skogen. I lys av det, gir det selvsagt også mening at man holder ritualene hemmelig, det ville unektelig blitt mindre spennende om alt var åpent. Når vi her bruker det kjønnsbestemte uttrykket «gutteaktig», er det selvsagt ikke fordi kvinner ikke kan ha de samme interessene, men fordi de faktisk ikke får lov til å være med.

Skal vi utfordre frimurerlosjen, må det være til å avskaffe tradisjonen med å utelukke halve befolkningen. Da frimureriet fikk sin spede begynnelse på 1700-tallet var ikke kvinner og menn likestilte. Nå er situasjonen en helt annen. Kan buekorpsene ta dette på alvor, burde frimurerne også kunne det.

Frimurerordenen baserer seg på kristne verdier. Det er et viktig prinsipp i den kristne tro at den er universell – Guds kall retter seg til alle mennesker og evangeliet forkynnes åpent. Selv om vi har forståelse for poenget at det ligger et element av selvutvikling å bli ført inn i det ukjente, er det prinsipielt problematisk at kristne organisasjoner ikke praktiserer full åpenhet.

Det finnes gode argumenter for at en inkluderende kirke også er åpen for deltakelse fra andre organisasjoner i en og annen gudstjeneste. Samtidig har samarbeid sine grenser. Kanskje bør Den norske kirkes menigheter si tydeligere at frimureriet – som mange andre organisasjoner – også har sider man ikke går god for.

Gå til innlegget

En trist historie

Publisert 3 måneder siden - 323 visninger

Norge må jobbe videre for at partene i Sør-Sudan skal legge ned våpnene.

I seks og et halvt år har Sør-Sudan vært en selvstendig stat. I fire av disse årene har landet vært herjet av borgerkrig. Den politiske maktkampen mellom president Salva Kiir og den daværende visepresidenten Riek Machar har nå ført til at titusener er døde, millioner er drevet på flukt og nær halvparten av landets befolkning er truet av hungersnød.

Fredsforsøk etter fredsforsøk har mislyktes i den unge nasjonen. Den forrige våpenhvileavtalen, som ble inngått på selveste julaften, ble brutt allerede etter noen timer. I etterkant har de sørsudanske myndighetene og opposisjonen ikke overraskende lagt skylden på hverandre.

I går meldte NTB at partene satte seg til forhandlingsbordet på nytt. Samtidig kunne nyhetsbyrået fortelle om nye uhyrligheter i det krigsherjede landet. Stadig flere barn blir kidnappet og solgt for kveg. Prisen kan ifølge det internasjonale nyhetsbyrået AP være rundt 20 kyr.

En av lederne for en lokal hjelpestasjon sier til AP at barnebortføringene er et reelt problem som myndighetene raskt må ta tak i. Det lover likevel ikke godt når man ser hvor lite disse myndighetene bryr seg om lidelsene blant det sørsudanske folket. FNs generalsekretær uttalte nylig at han aldri har opplevd nasjonale ledere som bryr seg så lite om sitt eget folk.

Utviklingen i Sør-Sudan er sørgelig også sett med norske øyne. Siden 2010 har Norge gitt godt over en milliard kroner til humanitært arbeid i Sør-Sudan. Norge har vært engasjert både under opprettelsen av den nye staten, i arbeidet med å få den nye regjeringen på beina og som aktiv pådriver i å få en slutt på den grufulle borgerkrigen. Underveis har det blitt mange skuffelser. Opposisjonen har allerede sagt at de vil gå til geriljakrig dersom de nye fredsforhandlingene ikke lykkes.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide pekte i et innlegg på Vårt Lands debattsider nylig på at varig våpenhvile i Sør-Sudan først og fremst avhenger av «partenes politiske vilje til å inngå kompromisser og til å la hensynet til befolkningen komme først». Norge må uansett jobbe videre for at partene i Sør-Sudan skal velge dialog framfor krig, og for at våpnene legges ned, slik også sørsudanske kirkeledere nylig tok til orde for. En verdensomspennende våpenembargo synes som en nødvendig vei å gå.

Gå til innlegget

Tenketid før skilsmisse

Publisert 3 måneder siden - 170 visninger

Obligatorisk separasjonstid er en fornuftig ordning.

I fjor benyttet 11.000 danske par seg av muligheten til hurtigskilsmisse, der man ved noen ekstra tastetrykk på datamaskinen kan droppe separasjonstid i forkant av skilsmissen. Dette er en mulighet ­danskene har hatt siden sommeren 2013.

Ordningen blir tatt i bruk. Dersom fjorårstallene for antall totale skilsmisser er noenlunde like som tallene fra året før, vil det si at rundt to av tre dansker skiller seg uten separasjonstid.

Mens det i Danmark nå foregår en debatt om hvorvidt man burde gjeninnføre de seks månedene med obligatorisk separasjonstid, må vi tilbake til 2005 for å finne en lignende diskusjon i norsk politikk. Den gangen var det daværende barne- og likestillings­minister Karita ­Bekkemellem (Ap) som foreslo å droppe separasjonstiden i Norge. Forslaget fikk bare støtte fra SV, og fislet dermed ut i ingenting.

Heller ikke i dag synes stemningen på Stortinget å være stor for å droppe obligatorisk separasjonstid i forkant av skilsmisse. Leder for familiekomiteen, Tone ­Wilhelmsen Trøen (H), mener det skyldes at «familien står sterkt i Norge og hos partiene på Stortinget». Trøen peker på at ekteskapet er et viktig valg, og at man dermed også må bruke tid på å ta beslutningen om å tre ut av det.

Tilhengerne av hurtigskilsmisse ­argumenterer for at en beslutning om skilsmisse ikke er noe som skjer over natten, og at en rask skilsmisse er å respektere enkeltemenneskets valg. Ifølge seniorforsker ved Det Nationale ­Forsknings- og Analysecenter for Velfærd, Mai Heide Ottosen, kommer likevel en del skilsmisser på grunn av krangler og andre vansker som kunne vært løst dersom partene fikk tid til å jobbe med problemene. Ifølge forskeren er det mange som sier at de angrer på skilsmissen i etterkant.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at rundt ett av ti par som separerer seg, finner tilbake til hverandre igjen. Det viser at separasjonstiden ikke bare er en unødvendig ventetid før skilsmisse.

Vi tror at folk flest er reflekterte mennesker som ikke tar lett på store avgjørelser i livet. Samtidig er det bra at den norske skilsmisseordningen legger opp til at partene går en ekstra runde med seg selv. Obligatorisk separasjonstid er en fornuftig ordning.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rolf Kenneth Myhre kommenterte på
Bevis for tidligere liv på Mars funnet
11 minutter siden / 22 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Søppeljournalistikk i St. Olavs domkirke
13 minutter siden / 348 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Norge, en fredsnasjon?
19 minutter siden / 317 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Meining trumfar lykke
21 minutter siden / 315 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Vi er i utakt, hva så?
25 minutter siden / 168 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ser du ulven?
26 minutter siden / 9413 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Lulas kirke i et splittet Brasil
31 minutter siden / 63 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Norge bidrar til utdanning med kvalitet
42 minutter siden / 161 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Søppeljournalistikk i St. Olavs domkirke
rundt 1 time siden / 348 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hevnporno og en kulturs moralske selvmord
rundt 1 time siden / 184 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hevnporno og en kulturs moralske selvmord
rundt 1 time siden / 184 visninger
Elisabeth Hoen kommenterte på
Hvordan være intim i en homofil relasjon hvis man er kristen?
rundt 1 time siden / 1975 visninger
Les flere