Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Mye på spill

Publisert rundt 1 måned siden - 192 visninger

Norske spillreguleringer også må gjelde dem som prøver å omgå dem ved å sende fra utlandet.

I går la Kulturdepartementet fram en ny handlingsplan mot spilleproblemer, som skal legge føringene for de neste tre årenes politikk på området. «Norge er et land som tar spilleavhengighet på alvor», skriver Trine Skei Grande i sin innledning. Sammenliknet med de aller fleste land er dette riktig.

LES OGSÅ: Lokker barn til pengespill

Men Norge er også et land hvor man kan se fotball- og håndballkamper på norske TV-kanaler i stua de fleste dager gjennom uka – og samtidig møte på en rekke reklamer for spillselskaper, som holder på fra utlandet. Grunnen er EUs sendelandsprinsipp, et smutthull som gjør det mulig for TV-selskaper som Viasat (TV3 m.fl.) og Discovery Networs (TVNorge m.fl.) å fylle reklamepausene med reklamer for Unibet, Betsson og andre utenlandske spillselskaper.

Alle som støtter de norske spillreguleringene, må også innse at det er et stort problem at TV-kanaler kan omgås lovverket på denne måten, fordi de «tilfeldigvis» sender fra London. For den som sitter foran skjermen, er det uvesentlig hvilket land signalet sendes fra. Det vesentlige er at innholdet er norsk, markedsført av en norsk kjendis i pausene – til et norsk program.

I 2016 kom Lotteritilsynets befolkningsundersøkelse fram til at om lag 34.000 nordmenn er såkalte «problemspillere». Dette er mennesker som opplever at gamblingen tar uønsket kontroll over livet. De er altså svært langt unna den «hyggelige rekreasjonen» Skei Grande i gårsdagens handlingsplan skrev at pengespill var for de fleste.

Senest i forrige uke kom det fram at én av stjernene på det skotske storlaget Celtic, Leigh Griffiths, er under behandling for spillavhengighet. Han er ikke den eneste idrettsprofilen som kan vise til en slik historie. Og bak de mest kjente, skjules tusen på tusen av ukjente skjebner – også her i Norge.

LES OGSÅ: Gambling kjøper Trump-innflytelse

Handlingsplanen som kom i går skulle ikke undersøke regulatoriske tiltak, men heller se på forebygging og handling på andre måter. Men vi mener norske spillreguleringer også må gjelde dem som prøver å omgå dem ved å sende fra utlandet. Smutthullet må tettes. I mellomtiden oppfordrer vi forhenværende idrettsstjerner om ikke å stille opp i disse spillselskapenes reklamefilmer. De kan enkelt tjene til livets opphold på andre måter.

Gå til innlegget

Klima-visa må vurderes

Publisert rundt 1 måned siden - 107 visninger

Her bør Norge ta rollen som foregangsland, og vise vei. Dette vil være et viktig signal for andre land.

Flytningehjelpen ba i gårdagens avis Norge om å gi humanitære visa til klimaflyktinger. I 2017 reiste 20 millioner fra sitt hjemsted på grunn av ­naturødeleggelser. Det var dobbelt så mange som reiste på grunn av krig. De aller fleste forblir i hjemlandet, men flytter til andre områder viser rapporter.

LES OGSÅ: Frp og Ap: Uaktulet med klimaasyl

Det er særlig noen områder som blir rammet hardere enn andre. Mennesker som bor sør for Sahara vil får størst problemer. Men regnet i folketall vil det bli flest klimaflyktninger i Asia, særlig fra land som Kina, India, og Banladesh. Store byer kan fort bli utsatt for hete og vannmangel.

Flyktninghjelpen mener at FNs migrasjonsplattform gir håp for klimaflyktingene. Klimanasvarlig i organisasjonen, Nina Birkeland, mener at dette kan bidra til at færre utsetter seg for risiko ved å krysse Middelhavets grenser ulovlig.

Marius Holm i miljøorganisasjonen Zero oppfordret norske myndigheter til å bruke en del av ­oljerikdommen til å bidra til kutt i CO2 andre steder i verden. Blant annet gjennom det norske oljefondet i inveseringer i fornybar energi. Han mener det aller viktigste er å erstatte kullkraft.

De siste dagene er klimatoppmøtet i Polen gjennomført. Selv om flere betegner møtet som en suksess, mener flere forskere at enigheten ikke er kraftfull nok til å forhindre global oppvarming. Vår egen klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen (V), mener avtalen er et viktig skritt på veien. Men heller ikke han mener den går langt nok. Han viser til at verden nå styrer mot en oppvarming på over 3 grader. Derfor må verdens land komme med nye og sterkere målsettinger i 2020.

Det er derfor viktig at Norge jobber på alle fronter for å få ned utslippen både nasjonalt og internasjonalt. Men vi må også ta høyde for at klimaendringene vil komme.

LES OGSÅ: Minst 143 millioner kan flykte fra klimaherjinger

Allerede nå bør storting og regjering begynne å se på hvordan vi kan bidra til å ta imot vår lille andel av klimaflyktningene som er på flukt, og som av ulike grunner ikke kan finne bosted i hjemland eller nærområder. I denne sammenhengen bør klima-visa vurderes. Her bør Norge ta rollen som foregangsland, og vise vei. Dette vil være et viktig signal for andre land.

Gå til innlegget

På lag med Listhaug

Publisert rundt 1 måned siden - 453 visninger

Da skal Listhaug på tilsvarende vis ha honnør for de gangene hun går foran med et godt eksempel.

«Direkte landssvik» var beskyldningen mot statsminister Erna Solberg fra nestleder Maurith Julie Fagerland i Arendal Frp. For sikkerhets skyld la hun til at Høyre-lederen tedde seg «verre enn de som ­fraterniserte med tyskerne». Foranledningen var at regjeringen hadde akseptert FNs migrasjonsplattform.

LES OGSÅ: Krever unnskyldning fra Wara

Blant dem som ikke lot seg affisere av retorikken, var Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsperson, Jon Engen-Helgheim, som uttalte at han «tar det ikke veldig tungt».

I skarp kontrast til Sylvi Listhaug som resolutt slo fast at den slags karakteristikker «bør forbeholdes slike som Vidkun Quisling». Hun trakk også en strek i sanden da varaordfører i Oslo, Kamzy Gunaratnam (Ap) ble anklaget for ikke å være tilstrekkelig «kronisk norsk» til å lede 17. mai-komiteen i ­hovedstaden. «Dette er grovt og langt over streken», irettesatte Listhaug sin Frp-kollega.

Det tjener Listhaug til ære. Frps nestleder taler med stor tyngde. Ordene hennes bærer langt. Vi har flere ganger anklaget henne for å misbruke denne posisjonen. Da skal hun på tilsvarende vis ha honnør for de gangene hun går foran med et godt eksempel.

For det har ­aldri vært viktigere. Det er som om det har gått råte i det tauverket som holder oss sammen, og enda verre – vi ­aksepterer det. Dels av bekvemmelighetshensyn; og dels ved å insistere på at grumset er et «marginalt» fenomen. Det er det avgjort ikke. Eller som Harald Stanghelle nylig skrev: «I løpet av skremmende kort tid har vi motvillig akseptert brutalitetens språk i samfunnsdebatten.»

Samfunnsdebatten hviler på et sett ikke-formaliserte kjøreregler. Disse håndheves ikke med loven i hånd, men ved at vi kollektivt reiser bust når grensene overtredes. Slik markerer vi – i fellesskap – hva som er innenfor og ikke.

Fordi denne grenseoppgangen ikke er overlatt til jussen, krever den stor tilslutning. Om skillet mellom anstendig og uanstendig skal ha noen som helst praktisk betydning, så må det defineres av en bred, tverrpolitisk koalisjon. Ellers gir skillet ingen mening.

Da gir det håp å se at Sylvi Listhaug faller ned på riktig side.

LES OGSÅ: Utvalg gir kappløp om strammere innvandringspolitikk

Gå til innlegget

Menneskers rettigheter

Publisert rundt 1 måned siden - 222 visninger

Menneske­rettighetene uttrykker det ønsket om frihet og verdighet som mennesker i alle kulturer kjemper for.

«Det er gjerne politiske og religiøse ledere som mest iherdig forsvarer undertrykkelse og overgrep. De beskytter sin makt og sine interesser. Dersom vi godtar at menneskerettighetene ikke gjelder likt i alle kulturer, risikerer vi å styrke urettferdige og undertrykkende maktforhold», skriver menneskerettighetsrådgiver Birgitte Moe Olsen i Stefanusalliansen.

Stefanusalliansen er en av mange organisasjoner som arbeider for å forsvare menneske­rettighetene. I møte med religiøs undertrykkelse, kan de vise til at statene er forpliktet på paragraf 8 i FNs menneskerettighetserklæring. Det gir kampen for religionsfrihet mye større slagkraft.

Vi har nettopp markert at det er 70 år siden FN vedtok denne erklæringen. Historikere sier at det skjedde i et gunstig øyeblikk i historien. Nazistenes ufattelige overgrep mot mennesker hadde skapt en forståelse av at vi måtte stå sammen om det enkelte menneskes verdi, og den kalde krigen hadde ennå ikke splittet verden.

I dag hevdes det at menneskerettighetene feilaktig framstilles som universelle, fordi de ikke støttes av alle, og fordi de har en vestlig opprinnelse. Og det er riktig at menneske­rettighetene slik de er formulert er et produkt av vestlig kulturutvikling, der kristendommen er en vesentlig impuls.

Men menneskerettighetene uttrykker det ønsket om frihet og verdighet som mennesker i alle kulturer kjemper for. De er et umistelig redskap til forsvar mot undertrykkelse av alle slag. Det er derfor vi kan si at de er universelle: Alle mennesker kan påberope seg menneskerettighetene når de trenger dem.

Noen mener det legges for stor vekt på enkelt­mennesket. Det blir for individualistisk, og man overser verdien av fellesskapet, sies det. Dette hensynet er imidlertid ivaretatt med de tilleggene som senere er kommet om sosiale rettigheter og om miljø. I lørdagens Vårt Land gikk filosof Odin Lysåker inn for at miljøet må få en prioritet i menneskerettighetene.

Selvsagt er ikke menneskerettighetene noe verd om vi ødelegger livsgrunnlaget for menneskeheten. Likevel må det enkelte menneskes grunnleggende verdi i kraft av å være menneske stå som menneske­rettighetenes grunnstein.

Gå til innlegget

Plikt til aktivitet

Publisert rundt 1 måned siden - 162 visninger

De positive effektene er så åpenbare at ordningen bør videreføres.

Flere unge mellom 18 og 29 år mottar økonomisk sosialhjelp i Norge. Tallet har de senere årene ligget stabilt på litt over to prosent. Statistikken viser samtidig at andelen norskfødte har sunket litt, mens andelen utenlandskfødte har gått opp.

LES OGSÅ: Kommunen forsvarer Nav-kommentaren

For snart to år siden innførte regjeringen lovpålagt aktivitetsplikt for alle som er under 30 år og mottar sosialhjelp. Klassekampen skrev i går at Nav-kontorene rundt omkring i landet er positive til innføringen og mener at aktivitetsplikten nytter. Et stort flertal mener ifølge avisen at brukerne med aktivitetsplikt «oftere kommer seg ut av en passiv tilværelse, at de føres raskere gjennom systemet, og at de oftere deltar i tiltak som gir dem verdifull kompetanse». Dette går fram av en spørreundersøkelse Nav selv har sendt ut, der 265 av 438 Nav-kontorer har svart.

Selv om andelen unge på sosialhjelp ikke har gått ned siden innføringen av aktivitetsplikt, mener også vi at tiltaket er nyttig. En del unge som går på en smell i overgangen til eller fra studenttilværelsen, har behov for noen som følger dem opp og stiller krav. Dersom familie eller venner ikke har kapasitet eller tilstrekkelig kunnskap til å gjøre dette, kan det være avgjørende med tett oppfølging fra en veileder hos Nav.

Klassekampen har intervjuet en 22-åring som kan takke aktivitetsplikten for at han nå er kommet seg ut i arbeid. «Jeg var ekstremt slapp», sier han til avisen. Der han et halvt år hadde snudd døgnet og brukt tiden sin på TV-serier og dataspill, ble han i stedet nødt til å møte opp til samtaler om hva som motiverte ham til arbeid. Nå er han daglig leder på en sushirestaurant.

Historien er et godt eksempel på at oppfølging nytter, og en god indikator på at innføringen av aktivitetsplikt for unge sosialhjelpmottakere har noe for seg. Vi må ikke stirre oss blinde på den manglende nedgangen i sosialhjelpstallene etter bare to år med denne ordningen. Dette har også flertallet av de tilsatte ved landets Nav-kontorer forstått.

LES OGSÅ: Hørte for dårlig, fikk ikke jobb

For mange sosialhelpsmottakere i alderen 18 til 29 år, kan plikten til aktivitet være det som hjelper dem inn i et nytt og bedre spor. De positive effektene er så åpenbare at ordningen bør videreføres. Kanskje kommer også nedgangen i andel støttemottakere på sikt.

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82731 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44695 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35589 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
9 måneder siden / 28935 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22890 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22514 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22368 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20420 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19465 visninger

Lesetips

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
19 minutter siden / 12 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
19 minutter siden / 12 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 1 time siden / 39 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 1 time siden / 25 visninger
Jeg melder meg ut av KrF
av
Lars Sørumshagen
rundt 6 timer siden / 253 visninger
Sett fra grasrota
av
Arna Østnor
rundt 6 timer siden / 119 visninger
Hamskifte for norsk landbruk?
av
Trond Klaape
rundt 6 timer siden / 195 visninger
Svar til innlegg fra Karl Øyvind Jordell
av
Ole Inge Bekkelund
rundt 6 timer siden / 47 visninger
Skader KrF, ikke Frp!
av
Ola Ødegaard
rundt 6 timer siden / 83 visninger
Les flere

Siste innlegg

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
19 minutter siden / 12 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
19 minutter siden / 12 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 1 time siden / 39 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 1 time siden / 25 visninger
Nå treng KrF samling
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 5 timer siden / 59 visninger
Hvorfor feilet Hareide?
av
Lars Kolbeinstveit
rundt 6 timer siden / 448 visninger
Les flere