Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Ranet fra fellesskapet

Publisert rundt 1 måned siden - 114 visninger

28 milliarder årlig er et stort beløp.

Hvert eneste år koster arbeidskriminalitet Norge rundt 28 milliarder kroner, viser en samfunns­økonomisk analyse laget for Skatteetaten i fjor.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund sa i forrige uke at dette kanskje er det største ranet av felles­skapets penger som vi ser i Norge. Hun foreslår derfor en handlingsplan for å komme ranerne livs. NHOs initiativ er svært godt, og fortjener å bli fulgt opp.

Det gode med tiltakspakken er at NHO ser på ulike tiltak i flere sektorer. Dessuten starter de med egne medlemmer: Skogen Lund mener både NHOs egne medlemsbedrifter, og andre private bedrifter i Norge må ta større ansvar for å sjekke at de kjøper varer og tjenester fra seriøse aktører.

Pakken inneholder blant annet forslag om å bedre koordineringen, styrkingen og prioriteringen fra myndighetenes side. NHO foreslår også en egen handlingsplan mot svart arbeid. Dette er svært viktige punkter. At myndighetene engasjerer seg er nødvendig hvis dette viktige arbeidet skal få nok kraft.

Et annet viktig punkt er at NHO selv forplikter seg på å styrke det organiserte arbeidslivet. Skogen Lund peker på at jo lavere organisasjonsgraden er i arbeidslivet, jo større er innslaget av kriminalitet. Derfor mener NHO at et av målene er å øke organisasjonsgraden.

I Skogen Lunds utspill vises det til flere eksempler for å synliggjøre omfanget av arbeidskriminalitet. 28 milliarder årlig er et stort beløp. Dette beløpet kunne for eksempel fullfinansiere hele InterCity-triangelet på Østlandet, med hurtigtog til Lillehammer, Skien og Oslo, på under fem år.

Initiativet har fått støtte fra flere aktører både på høyre- og venstresiden i norsk politikk. Samme dag som pakken ble lagt fram fikk den støtte fra blant annet Ap og Frp.

Vi håper forslaget ikke blir lagt i en skuff, men tatt på alvor i tiden som kommer. En storsatsing mot arbeidskriminalitet bør meisles ut med utgangspunkt i en bred politisk dugnad på Stortinget. Her bør det jobbes med enighet mellom alle partiene. Kun slik kan tiltakene bli brede nok til at de blir fulgt opp med kraft under eventuelt skiftende regjeringer i årene som kommer.

Gå til innlegget

Kvinner i Davos

Publisert rundt 1 måned siden - 134 visninger

Å styrke kvinners rettigheter er ikke bare rettferdig og riktig. Det er smart også.

Verdens økonomiske forum i Davos har i år en tydelig likestillingsprofil. Årets tema er «Å skape en felles fremtid i en delt verden». Kampanjene metoo og equalpay (likelønn) er viktige deler av samlingene. For første gang er det dessuten kun kvinnelige møteledere under forumet, blant de syv er statsminister Erna Solberg.

Hun møter i forumet med andre stats- og regjeringssjefer, næringslivsledere, kulturtopper, akademia, rikfolk, kongelige og andre samfunnstopper i alpelandsbyen denne uka. «Verdenseliten i globalisme» er en av beskrivelsene som blir brukt på det topptunge møtet. Antallet i år er rekordhøyt. 70 statsledere og 3.000 deltagere diskuterer utfordringer for framtida som gjelder hele verden: økonomisk utvikling, konflikter og klimaendringer. Det er et viktig signal at kvinneprofilen er såpass tydelig.

Den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam, som hvert år legger fram en rapport om velstandsutvikling før Davos-møtet, peker på at i tillegg til at kvinner stort sett tjener mindre enn menn, har de ofte de lavest betalte og mest utrygge jobbene. Ni av ti dollarmilliardærer er menn. Ifølge Oxfam tjente topplederne for verdens fem største klesmerker mer på fire dager enn det tekstilarbeidere i Bangladesh tjener i løpet av et helt liv.

Erna Solberg sa i Davos at likestilling og kampen mot korrupsjon er hennes hjertesaker. Sammen med Det internasjonale Pengefondets (IMF) leder Christine Lagarde, kaller hun kvinners potensial «makro-kritisk». Når flere kvinner deltar i arbeidslivet og får innflytelse, har det bare positive konsekvenser. Det gir land flere muligheter, øker eksport og endrer holdninger.

Det er oppmuntrende tegn til bedring i verdensøkonomien. Økonomene spår global vekst både i år og neste år. Men fordelingen må bli bedre. Davos-forumet sier selv at det økonomiske pusterommet ikke må bli stående ubrukt av verdens ledere. De må ta ansvar. Et avgjørende grep er å jobbe for jenters og kvinners stilling. Verden kommer ikke videre før rettighetene til halvparten av verdens befolkning blir betydelig styrket. Det er ikke bare rettferdig og riktig. Det er smart også.

Gå til innlegget

Det keiserens er

Publisert rundt 1 måned siden - 152 visninger

Toregimentslæren tilsier at Gud virker gjennom to regimenter, det verdslige og det åndelige.

«Forkynnelse skjer ikke i et politisk tomrom», uttalte prost og 68-er Gunnar Thelin til Vårt Land på lørdag. Thelin siktet til at det kirkelige budskapet ikke kan være politisk nøytralt.

På ett nivå er det lett å være enig med Thelin. Ikke bare er politisk nøytralitet en illusjon – det er godt kjent at den som tier samtykker. I tillegg er flere sentrale tekster i Det nye testamente sterkt ­sosialetiske, og det er vanskelig å ikke la seg utfordre ­politisk av dem. Hvis Jesus identifiserer seg med de nødlidende, hvordan kan en kirke tie når øvrigheten overser deres liv?

En slik måte å tenke på har etter hvert blitt så selvsagt i Den norske kirke at veien nå ligger åpen for et kirkelig politisk engasjement. Kirkeledere og kirkelige organer uttaler seg i dag ubedt om politiske spørsmål. Tidligere preget toregimentslæren luthersk kristendom i den grad at kirkeledere var lite villige til å tråkke utenfor sitt felt.

Toregimentslæren tilsier at Gud virker gjennom to regimenter, det verdslige og det åndelige. Mens styresmaktene tok seg av Guds arbeid på sin måte, skulle de geistlige og menigheten ta seg av Guds åndelige arbeid. Man lot keiseren ta seg av det som keiserens var, og arbeidet med sitt innenfor kirkeveggene. Kirkeledere blandet seg ikke inn i politiske avgjørelser. Å være lydig mot Gud ­betød også å være lydig mot den verdslige myndighet.

Det finnes fortsatt gode grunner for å holde fast ved toregimentslærens grunnprinsipp, nemlig at den politiske moralen er verdslig, og ikke kirkelig. Evangeliet bærer i seg etiske og politiske impulser, men det betyr ikke annet enn at vi alle må bruke disse når vi agerer som vanlige samfunnsborgere.

At kirka skulle gripe til makt eller foreslå konkrete politiske løsninger er ikke bare rolleblanding, det kan også tilkludre det som er kirkas primære oppgave: Å forvalte ord og sakrament, for hele menigheten.

Trond Bakkevig, også han prost og 68-er, ­uttalte seg også til Vårt Lands sak om kristensosialisme på lørdag: «I det offentlige rom må vi være tydelige på at det som gjør oss til kirke er troen på den oppstandne Kristus - ikke at vi har bestemte meninger».

Gå til innlegget

Trosstøtte for barn

Publisert rundt 1 måned siden - 120 visninger

Å avspise trossamfunn med null kroner i trosstøtte for barn under 15 år ville være svært urimelig.

Den såkalte tilhørighetsordningen er en omstridt regel i den gjeldende kirkeloven, først og fremst fordi den automatisk regner barn som «tilhørige» til Den norske kirke hvis en av foreldrene er medlemmer. Det står i kontrast til Lov om trudomssamfunn og ymist anna, der foreldre utenfor Den norske kirke sammen skal avgjøre hvilket trossamfunn barnet skal tilhøre.

Den spesielle «forrangsbestemmelsen» for Den norske kirke er urimelig, noe Kirkerådet er enig i.

Den blågrønne regjeringen ønsker imidlertid å oppheve hele tilhørighetsordningen. Det har fått mange til å reagere. De oppfatter det slik at dette innebærer et opphør av trosstøtte til barn under 15 år.

Det kinkige er at mange trossamfunn i så fall vil tjene på en slik ordning. De har nemlig en stor overvekt av voksne medlemmer. Hvis støtten for barn forsvinner, mens den samlede summen opprettholdes, blir det mer penger til dem.

Derimot vil det bety mindre penger til trossamfunn med mange barn. Fjerner vi for eksempel alle barna i Brunstad Christian Church fra listene, vil antallet støtteberettigede rase fra 8.177 til 5.525 (2016-tall). Overføringene vil synke med nesten 20 prosent, ifølge regjeringens eget høringsnotat. Også islamske trossamfunn vil tape mye.

Dette vil være i strid med prinsippet om likebehandling, slik vi påpekte i vår leder tirsdag i forrige uke. Den norske kirke mottok for eksempel 290 millioner kroner til trosopplæring i 2017. Å avspise andre trossamfunn med null kroner i trosstøtte for barn under 15 år ville være svært urimelig.

Det har vært poengtert at blant annet Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), samt Den katolske kirke, ønsker at tilhørighetsordningen forsvinner. Det er riktig, men ingen av dem støtter en aldersgrense på 15 år for medlemskap. Dette er nemlig to forskjellige ting. Hvis alle medlemmer er støtteberettiget, og trossamfunnene selv får definere hvem som er medlemmer, unngår man å bryte prinsippet om likebehandling.

Dette sier den blågrønne samarbeidserklæringen ingenting om. Her har regjeringen med andre ord alle muligheter til å unngå det som i praksis vil bli et grunnlovsbrudd.

Gå til innlegget

Fornuftig mobilbruk

Publisert rundt 1 måned siden - 245 visninger

På relativt kort tid har mobiltelefonen etablert seg som en slags forlengelse av menneskekroppen.

Det er ikke mer enn 25 år siden mobiltelefonen ­begynte å komme i allmenn bruk. I dag bruker mange av oss så mye tid på den at vi kan kalles avhengige. Og med avhengighet oppstår også komplikasjoner. Flere forskningsstudier viser at storbrukere av mobiltelefon kan få svekket oppmerksomhetsevne. Noen risikerer også å få helseskader som vond nakke eller økte søvnproblemer.

Nomofobi er det nye begrepet som beskriver ­panikkangsten noen kjenner om de mister tilgangen til mobiltelefonen sin. I en tid der særlig ungdommer opplever at de må være pålogget hele tiden, og der man på ulikt vis belønnes for hyppig digital kontakt, kan det være på sin plass å ikke avfeie hele problemstillingen med å vise til at verden går framover og at man bare er nødt til å henge på.

Det er ikke uttrykk for umoden teknologiskepsis å sette visse rammer for barns mobilbruk, for eksempel. Barn har behov for å utvikle seg motorisk og i fysisk-sosialt samspill med andre. Samtidig ser vi at grensen for når barn får sin første mobiletelefon flyttes stadig nedover.

Problemstillingen er like aktuell når barnet kommer i ungdomsalderen. En viktig årsak til at mange utvikler overdreven mobilbruk, er angstdrevet frykt for å havne utenfor sosialt. Særlig i tenårene kan denne frykten være svært sterk. Samtidig er det vanskeligere for foreldrene å nå inn med advarsler, for ikke å snakke om å innføre restriksjoner, når ungdommene blir eldre.

I et intervju her i avisa denne uka pekte Tor Wallin Andreassen, som blant annet er professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole, på at mobilbruk stimulerer dopaminproduksjonen i hjernen. Han mener at offentlig nettilgang driver bruken oppover, og at vi må vurdere offentlig regulering for å dempe mobilpresset. Professoren vil ha problemstillingen inn på den politiske agendaen.

På relativt kort tid har mobiltelefonen etablert seg som en slags forlengelse av menneskekroppen. Det er ingen grunn til å svartmale situasjonen, for mobilen er først og fremst et nyttig hjelpemiddel. Som samfunn og som enkeltpersoner har vi likevel behov for å gjennomtenke hvordan mobilbruk virker inn på livet vårt. Det er ikke gammeldags. Det er klokt.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Marianne Solli kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 2394 visninger
Robin Tande kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2697 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2697 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2697 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Kan ikke dåren gå seg vill?
rundt 2 timer siden / 599 visninger
Roald Øye kommenterte på
Innspill om to-statsløsningen.
rundt 3 timer siden / 579 visninger
Robert Rygge kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 3 timer siden / 2394 visninger
Roald Øye kommenterte på
Innspill om to-statsløsningen.
rundt 3 timer siden / 579 visninger
Les flere