Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Med ansvar for religion

Publisert rundt 1 måned siden - 279 visninger

Skal vi lykkes med det nye Norge, må vi bygge ned frykten og bygge opp kunnskapen og forståelsen.

I går skrev Vårt Land om Integreringsbarometeret 2018, en undersøkelse som viser at hele 48 prosent synes integreringen går dårlig, og at 47 prosent er negative til muslimer. 

Tidligere i juni skrev Vårt Land om en undersøkelse av religionsundervisning i norsk skole. Undersøkelsen er gjort ved Menighetsfakultetet og er en del av et større forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo. 

Forskerne fant ut at lærere har en tendens til å bruke og etterape medienes framstilling av religion, spesielt islam, og at undervisningen dermed blir konfliktorientert. Som i mediene, dreier den seg ofte rundt terrorisme og radikal islamisme. Resultatet er at elevene ser på religion først og fremst som noe kontroversielt, sa forsker Audun Toft til Vårt Land. 

For mediene formidler også religionsstoff i konfliktperspektiv. Den større undersøkelsen ved Universitetet i Oslo viser at norske medier har en overdekning av islam og muslimer. Knut Lundby, prosjektleder for undersøkelsen, sa til Vårt Land at det ligger implisitt i funnene at mediene bidrar til folks frykt for islam. 

De siste årene har flere påpekt at der vi før var skeptiske til fremmed rase og kultur, er vi nå blitt mer skeptiske til fremmede religioner. Både hverdagsrasismen og den ideologiske rasismen har endret seg, og bærer nå preg av anti-muslimske holdninger. 

De to undersøkelsene viser tydelig hvor viktig det er at mediene holder tunga rett i munnen i sin religionsdekning. Dette er nyttig lærdom, også for oss i Vårt Land. Vi tar mål av oss til å gi den beste og bredeste dekninga av det religiøse Norge. Med det hviler altså et stort ansvar på våre skuldre. 

Når vi skriver om islam og andre religioner, skal vi derfor ikke overse det velfungerende, vi skal møte mennesker og saker med nysgjerrighet, og ikke primært drives av konflikter, men av fenomener. Det betyr ikke at vi skal være ukritiske, men at vi skal rygge unna det tabloide. 

Skal vi lykkes med det nye Norge, må vi bygge ned frykten og bygge opp kunnskapen og forståelsen. Der vil Vårt Land gjerne bidra.

Trykket i Vårt Land 22. juni 2018

Gå til innlegget

Dataspel som diagnose

Publisert rundt 1 måned siden - 290 visninger

Speletid åleine avgjer ikkje om spelinga utgjer eit problem

Verdas helseorganisasjon (WHO) har nyleg sett avhengnad av dataspel på ei liste over psykiske lidingar. Spelavhengnad blir dermed å rekne som ein psykisk diagnose, dersom vedtaket går igjennom på den årlege helsekonferansen World Health Assembly neste mai. 

Det er positivt at WHO ønskjer å ta grep om eit samfunnsproblem som går ut over folkehelsa. Spelavhengnad kan få negative konsekvensar både for sosialt samvær, daglege aktivitetar, personleg helse, utdanning og jobbkarriere. Samfunnet er ikkje tent med å lukke auga for denne problematikken. 

Samtidig er det viktig å understreke at avhengnad ikkje er det same som å bruke mykje tid på dataspel. I så tilfelle kunne WHO vore farleg nær å diagnostisere store delar av ein heil ungdomsgenerasjon som psykisk sjuke. Ifølgje Barn og medier-undersøkinga 2018, utført av Medietilsynet, er dataspel ein aktivitet som 96 prosent av gutane og 63 av jentene i alderen 9 til 18 år brukar tid på. Nesten halvparten av alle 15-årige gutar spelar to timar eller meir per dag. 

Medietilsynet gjekk i går ut og åtvara om at vi ikkje må stigmatisere barn og unge som følgje av WHOs klassifisering. Det er berre visse former for spelavhengnad som skal reknast som psykisk sjukdom, og dei aller fleste spelande er ikkje i nærleiken av ein diagnose. Eit viktig poeng er at speletid åleine ikkje avgjer om spelinga utgjer eit problem. 

Somme personar kan ha eit lidenskapeleg forhold til dataspel, og til dømes spele Fortnite i fleire timar dagleg, utan at det treng å gå ut over verken helse eller livskvalitet. Problema oppstår der spelarane sluttar med andre aktivitetar, kuttar sosialt samvær med vener og familie, og skulkar skulen på dagtid mens dei sit oppe og spelar om natta. 

Medietilsynet og Lotteritilsynet, som står sentralt i å utarbeide ein ny handlingsplan mot spelproblem, sette i februar i gang kampanjen «Snakk om spill». Der peikar dei på kor viktig det er at familien snakkar saman om dataspel, og at vaksne lagar gode rammer og avtalar for spelinga. 

Dataspel kan gi glede, spenning og kunnskap. Der spelinga tek overhand, må spelarane få hjelp. 

Trykket i Vårt land 21. juni 2018

Gå til innlegget

Smart kirketrim

Publisert rundt 1 måned siden - 153 visninger

Lokale initiativ som sørger for at kirkene blir brukt, er positivt, uansett grunn eller motiv

Besøker du sju kirker, får du medalje. I Gildeskål skal lokalbefolkningen fristes til å besøke alle prekenstedene i kommunen. Kirketrimmen, som det kalles, er inspirert av fjelltrimmen samme sted: Det går ut på å besøke et visst antall turmål i kommunen i løpet av et år. 

Gå på gudstjeneste og få stempel i kortet minner også om konfirmasjonstida, da et fast antall turer i kirka var påkrevd. Men kirketrimmen i Gildeskål oppleves nok mer lystbetont. Det er også meningen. Folk oppfordres til å besøke andre steder enn sin nærmeste kirke. 

– Det er bra at kirka slipper meg inn, som gammel hedning, sier Tommy Westblikk. Han og kona Line Helen Evjen var de urutinerte kirkegjengerne som fikk ideen. I mandagens reportasje i Vårt Land sa Westblikk blant annet at han er vokst opp med kirka som institusjon og at han sånn sett er kulturkristen. Det er mange grunner til at kirketrimmen er en god ide. Fra kirkas side et det selvsagt viktig å få folk til gudstjeneste. Tomme kirker forfaller, og kirker har til alle tider vært en vesentlig del av lokalsamfunnene. Kirkene er sentrale, ikke bare for menighetsliv, men ikke minst som kulturarv. Et prosti kan ha mange kirkebygg, som er ulike både på utsmykning, arkitektur og hvem som går der. Et initiativ som dette kan være med å sørge for at kirkene blir brukt. 

Den norske kirke sliter likevel med å få folk til å komme til gudstjeneste. Enkelt sagt er det flere som går til kirka enn før, men de går sjeldnere. Paul Erik Wirgernes i Kirkerådet bruker dåpsfølgene som eksempel. De er større enn tidligere, og dermed er en bredere del av befolkningen innom. Men de er nettopp det: Innom på et enkelt besøk. Utfordringen for kirka er å få dem til å komme tilbake. 

Kommuneoverlegen Laila Didriksen har også vært med på prosjektet. Hun sier kirka er et sted du kan komme selv om du har bråkete unger og lite tro på høyere makter. I Gildeskål vet de ikke om kirketrimmen blir en suksess, de har nettopp kommet i gang. Men lokale initiativ som sørger for at kirkene blir brukt, er positivt, uansett grunn eller motiv. Kirkedøren er åpen for alle: Om man går dit fordi man bare har lyst, fordi det er en del av kulturen, fordi man synes det er fint, er nysgjerrig eller for å få åndelig påfyll.

Trykket i Vårt land 20. juni 2018

Gå til innlegget

Humorens klangbunn

Publisert rundt 1 måned siden - 94 visninger

Noen toneangivende muslimske ledere har tatt et kraftig oppgjør med antisemittismen, men det er treig materie.

«Fuck jøder», sa rapperen Kaveh på en konsert i Oslo sentrum fredag kveld. Etterpå sa han at han ikke mente det sånn. Det sa han for så vidt også på selve konserten, kanskje fordi han ikke fikk noen positiv respons på den mislykkede fleipen. 

Moralske oppgjør med humor fungerer sjelden godt. Det er vanskelig å sette regler for hva som er innenfor og utenfor. Oppgjøret må rettes mot humorens resonnansbunn. For de av leserne som ikke driver med musikk: Resonnansbunnen er kassen på en gitar, eller på et piano for den saks skyld. Uten den blir lyden av strengene ganske annerledes. Humorens resonnansbunn er de uuttalte holdningene hos dem som hører vitsen, eller hos den som forteller den. Det er resonnansbunnen som gjør at noen ler, uten den gir vitsen ingen mening. 

Når artisten Kaveh prøver å være morsom på jøders bekostning er resonnansbunnen selvsagt først og fremst antisemittismen lange og vonde historie. Dernest kan vi snakke om den antisemittismen som er ganske utbredt i muslimske miljøer. Et eksempel på dette er Kavehs egen melding på Twitter noen dager tidligere: «Fuckings jøder er så korrupte.» 

Noen toneangivende muslimske ledere har tatt et kraftig oppgjør med denne antisemittismen, men det er treig materie. Derfor kan morsomheter fra disse miljøene bli like feil som høyreekstremes vitser om muslimer: De eneste som ler er de som allerede hater muslimer. 

Vi har kommet lenger enn Kaveh i oppgjøret med antisemittismen. Derfor rykker det ikke i lattermusklene våre når han prøver å være morsom, selv om vi kan le hjertelig når den svensk-jødiske komikeren Aron Flam spøker med samme tema. Vi har den samme resonnansbunnen som Flam. Men en helt annerledes resonnansbunn enn Kaveh. 

Det finnes uttallige vitser som spiller på fordommer mot ulike grupper. Argumentet for slike vitser er gjerne at de viser at vi ikke stakkarsliggjør disse gruppene, vi anser dem for å tåle såpass. Det kan hende de gjør, men dersom gruppene reelt er diskriminert eller utsatt for fordommer, bør vi likevel ta et oppgjør med klangbunnen. Om det fører til at vi ikke ler lenger, må komikere og rappere finne på bedre vitser. Sånn er det bare.

Trykket i Vårt land 19. juni 2018

Gå til innlegget

Mirakelpredikantene

Publisert rundt 1 måned siden - 1635 visninger

Taushet om slike forhold, gir aktører med helt andre agendaer vann på mølla.

I ett år har avisen VG arbeidet for å avdekke arbeidsmetodene til to såkalte helbredelsespredikanter, Svein-Magne Pedersen og Tom Roger Edvardsen. Etter vår oppfatning har avisen gjort det på en god måte. De har avdekket hvordan syke mennesker blir oppfordret til å kjøpe bøker og helseopphold, og til å ringe dyre forbønnstjenester på telefon, igjen og igjen. De har også avdekket hvordan Svein-Magne Pedersen angriper helsevesenets behandling av kreftsyke. 

Vårt Land er ikke negativ til å be for syke. Tvert imot, det er naturlig for en som tror på en omsorgfull Gud å komme til ham med alt som er vanskelig. Det heller ikke oppsiktsvekkende at kristne tror at det er mulig å bli helbredet – de tror på en Gud som skapte himmelen og jorden, som kunne reise Kristus opp fra de døde. Nettopp derfor er det bare så ufattelig trist at enkelte predikanter bringer denne delen av kristen forkynnelse i vanry ved å misbruke Bibelens ord til manipulasjon og åpenlys griskhet. 

Selvsagt skulle vi ønske at VG var enda mer grundig i sin behandling av temaet. Et eksempel er når avisen siterer Pedersen (og Billy Graham) på at «frelse er god business». Sammenhengen tyder på at de ikke sikter til sin egen virksomhet, men til at den som tror får himmelen som gave. Når ting vris på, får kristne lesere mistanke om at avsløringen har en antikristelig agenda, og oppslaget mister litt av sin effekt. 

Vi skulle også ønske at VG hadde fått respons fra sentrale kristne ledere. De aller fleste vet at Den norske kirke tar avstand fra denne typen virksomhet, men noen er kanskje i tvil om hvorvidt alle karismatiske miljøer gjør det. Taushet om slike forhold, gir aktører med helt andre agendaer vann på mølla. 

Det finnes nemlig en kategori ateistiske religionskritikere som stadig leter etter bekreftelse på at det er en kobling mellom gudstro og galskap. For å få dette bildet til å gå opp, konsentrerer de seg om den lille brøkdelen av kristne miljøer som gang på gang går over streken. Og om den litt større brøkdelen av kristne miljøer som er tause om dette. Disse ateistene bør få klar beskjed om at et samlet Kristen-Norge tar avstand fra den typen virksomhet som Svein-Magne Pedersen og Tom Roger Edvardsen bedriver. Det er på høy tid at denne virksomheten lider samme skjebne som andre usunne bølger i norsk kristenliv: Dør ut av seg selv.

Trykket i Vårt land 18. juni 2018

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Asgeir Remø kommenterte på
Ramadan
4 minutter siden / 558 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
18 minutter siden / 1041 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
18 minutter siden / 11983 visninger
Frank Andresen kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
19 minutter siden / 1015 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
32 minutter siden / 1015 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
43 minutter siden / 1041 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 11983 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 811 visninger
Frode Meland kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 1 time siden / 1041 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 11983 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Gud i matematikken - Del IV av ?
rundt 1 time siden / 238 visninger
Greta Aune Jotun kommenterte på
Brannstifterne Hamas, fredet av Norge?
rundt 1 time siden / 170 visninger
Les flere