Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Godt fra Thorkildsen

Publisert rundt 1 år siden - 214 visninger

Inga Marte Thorkildsen vil ha eldre og unge inn i sammen hus.

Oslo kommune er nå i ferd med å utvikle et svært interessant prosjekt med impulser fra Nederland. Der har de latt studenter og ungdom flytte inn på et sykehjem mot at de deltar som gode naboer.

Det er Oslos helse og sosialbyråd, Inga Marte Thorkildsen (SV), som har tatt initiativet til å hente denne modellen til Norge. Aftenposten skrev i går om at Oppsal sykehjem nå blir revet, og at det planlegges noe helt nytt. Thorkildsen vil ha eldre og unge inn i sammen hus: «Vi tror det er noe nytt her i landet. (...) Vi vil skape et sted hvor folk av forskjellig slag skal bidra med det de kan bidra med», sier hun. På Oppsal satses det nå på omsorgsboliger.

I den nederlandske boligen, drevet av Humanitas Deventer, bor det cirka 150 beboere og 200 ansatte. Blant beboerne er seks fastboende studenter. I 2012 startet de med en student. Siden prosjektet har blitt populært, har de nå én student i hver etasje. Det er nå venteliste av studenter som ønsker å flytte inn.

Studentene og ungdommene som bor der skal ikke bidra i den daglige pleien, men være medmennesker og gode naboer. I den nederlandske boligen bidrar studentene med sosiale tiltak som å servere kveldsmat én gang i uken. De eldre setter stor pris på at studentene «bringer ­livet inn».

Vi vet fra før at mange eldre på sykehjem og omsorgsboliger er ensomme, og at pleierne ikke har nok tid til medmenneskelig kontakt. Det å ha jevnlig kontakt med unge mennesker kan være en vitamininnsprøyting for eldre som bor i omsorgsboliger. Det er god grunn til å tro at dette prosjektet også vil lykkes i Norge.

Ungdommer har også godt av nærkontakt med eldre mennesker. Undersøkelser viser blant annet at barn som vokser opp sammen med besteforeldre blir mer tilpasningsdyktige og fleksible enn andre. Trolig er grunnen at man får innsikt i hvordan livet arter seg for mennesker i andre livsfaser og med andre behov. Den samme erfaringen vil kunne komme mer voksen ungdom til gode i det nye prosjektet på Oppsal.

Dette er svært godt tenkt av Inga Marte Thorkildsen. Det er all grunn til å heie på dette prosjektet, og håpe at flere kommuner tenker i samme baner.

Først publisert i Vårt Lands papirutgave 9. mai 2017.

Gå til innlegget

Kirken og kulturen

Publisert rundt 1 år siden - 107 visninger

Kirkene er blant landets viktigste kulturarenaer.

Regjeringen skal utarbeide en ny kulturmelding. Det er 14 år siden daværende kulturminister Valgerd Svarstad Haugland (KrF) la fram den gode meldingen «Kulturpolitikk fram mot 2014». Behovet for en ny helhetlig gjennomgang av kulturfeltet har likevel vært presserende i noen år nå.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland ­inviterte i går til oppstartskonferanse for arbeidet med kulturmeldingen. Vi regner med at kulturministeren nå setter fart og kraft bak arbeidet, etter å ha mistet den første muligheten til å vise hvor høyt ­regjeringen prioriterer kulturpolitikken. Initiativet til den nye kulturmeldingen kom nemlig uka etter at Tone Hansen og Anne Oterholm, henholdsvis leder og nestleder i Norsk kulturråd, skrev en kronikk på NRK Ytring med tittelen «Gi oss en kulturmelding!». Om ikke annet, må man iallfall si at regjeringen ga kjapt svar på tiltale.

Kunnskap om kulturfeltet er viktig for å utforme en god og langsiktig kulturpolitikk. Helleland gjør klokt i å lytte til hva de ulike kompetente ­aktørene har å si. En kulturmelding skrives ikke i en håndvending, så her ligger det mye arbeid og venter. Mye godt grunnlagsarbeid finnes også i Svarstad Hauglands 
kulturmelding, selv om situasjonen har endret seg mye når vi snakker om blant annet teknologisk utvikling, globalisering og demografi. Deler av ­kartet må tegnes helt på nytt.

Et forbilledlig trekk ved den forrige meldingen var hvordan kirken ble trukket fram som kulturbærer og kulturarena. Dette var også et viktig poeng ved Anne Engers kulturutredning for tre år siden. Selv om Den norske kirke i dag er skilt fra staten, utgjør de norske kirkene et tyngdepunkt i kulturlivet. I mange lokalsamfunn er kirken det viktigste kulturbygget, ikke bare på stedene der det er bygget kulturkirker. Over hele landet gjøres det mye viktig kulturarbeid både i kirker og i andre kristelige forsamlingshus.

Filip Rygg fra Tankesmien Skaperkraft tok i gårsdagens Vårt Land til orde for at kirkenes kultur­arbeid ikke blir glemt i den nye kulturmeldingen. Dette ­mener vi er et høyst relevant poeng.

Kirkene er blant landets viktigste kulturarenaer. Det må også en ny kulturmelding gjenspeile.

Gå til innlegget

Vi og de døde

Publisert rundt 1 år siden - 377 visninger

Å overlate opplevelsene av kontakt med døde til nyåndelige miljøer, er å frasi seg ansvar.


Å miste noen vi er glade i, er noe av det vondeste vi mennesker kan erfare. Ikke rart, derfor, at vi kan undre på om den avdøde på noe vis er i kontakt med vår verden, og om vi kan oppsøke vedkommende.

Som det sto å lese i Vårt Land lørdag, besøkte vi Norsk Spiritualistisk Forening nettopp for å se hvorfor det å komme i kontakt med døde er meningsfullt for så mange. For én av fire nordmenn tror det under gitte omstendigheter er mulig å komme i kontakt med avdøde, og andelen er like høy blant medlemmer av Den norske kirke. Amerikansk forskning viser at rundt halvparten av etterlatte i en sorgprosess sier de har hatt en spontan opplevelse av en avdøds nærvær - og at det stort sett er en god opplevelse.

Tradisjonelt har man fra kristent hold argumentert mot kontakt med døde, begrunnet i at det kan forstyrre relasjonen til Gud og svekke troen. Forskning fra teolog Anne Austad viser at det ikke alltid er tilfellet - noen ganger tvert i mot. Det kan bli en trøst i en vanskelig tid.

«Det er ikke uvanlig, ikke galt og ikke farlig å føle nærvær av en avdød». Det sier Stavanger-biskop Ivar Braut.

Lengselen etter kontakt med de døde har vært i oss mennesker til alle tider. Men under reformasjonen forsvant mye av den folkereligiøsiteten som ga rom for dette. Luthersk lære åpner i liten grad for fellesskap med de døde, men lengselen presser seg fram i en tid med økt religiøst mangfold og svekket kirkelig autoritet.

Dessverre fører det til en kommersialisering av fenomenet, som også innebærer en eksponering av sårbare mennesker som ikke får noen oppfølging i etterkant av opplevelsen. Å søke kontakt med døde kan dessuten føre mennesker ut i psykologisk krise.

Men å overlate dette feltet til nyåndelige miljøer, er å frasi seg ansvar. Prest Tore Laugerud mener kirken nå må følge menneskene lengre inn i denne undringen enn det er tradisjon for. Å innta en mer ydmyk holdning og vise respekt for de personlige opplevelsene er med på alminneliggjøre erfaringen av å ha følt nærværet av en avdød. Dette kan noen ganger være nødvendig for å ivareta den som sørger. Det er et behov kirken må møte.

Gå til innlegget

KrF og kvinnene

Publisert rundt 1 år siden - 442 visninger

Nå må KrF bryte sin tradisjon med å vrake kvinner.

I går skrev Vårt Land om de kvinnelige talentene i KrF som forsvinner. Sentralstyremedlem Elisabeth Løland peker på at tre fylker nylig har vraket det hun beskriver som «veldig dyktige unge kvinner».

Hareide sier han ikke har dårlig samvittighet, selv om han erkjenner det skjeve styrkeforholdet i partiet. Han mener det er naturlig at unge mennesker søker erfaringer også utenfor politikken, og at KrF som et lite parti er sårbare for dette.

Man kan stoppe opp ved et ord i svaret fra KrF-lederen, det er ordet «naturlig». Det er lett å se på manglende likestilling og manglende kvinnelig leder­skap som naturlig og tilfeldig. Det finnes alltid en enkeltstående forklaring. Maktkamper, andre ­karrieremuligheter, dårlig kjemi. Hvis man ser på hver enkelt kvinne som gjennom årenes løp har forlatt – eller i verste fall blitt presset ut – av partiet, vil hver historie være forskjellig. Men at kvinner faller ut av KrF, er ikke tilfeldig.

Og blir man nærsynt på enkeltsakene, vil man ­aldri makte å gripe de store, strukturelle problemene. KrF-ledelsen bør merke seg kildene som anonymt forteller oss at rommet kan bli for trangt for kvinner. Sentralstyremedlem Hilde Ekeberg peker på at mange kommer fra menigheter der det er «veldig kjønnsstereotype forventninger til folk og kanskje til arbeidsfordeling mellom kjønnene».

KrF bør selvsagt tenke på å løfte frem kvinner ut fra et rent likestillingsperspektiv. Politikk og samfunnsdebatt trenger perspektivene begge kjønn bringer med seg. Men rent strategisk burde KrF også se verdien av kvinnelige profiler som helt avgjørende for fornyelsen av partiet.

Politikk og kirkeliv har historisk vært preget av menn, måten menn løfter hverandre frem, bygger nettverk, kommuniserer. Som kvinne er man ikke en del av disse uskrevne reglene og kodene.

Kvotering til sentralstyret holder ikke. Det må bygges bevissthet i hele partiet om hvilke bevisste og ubevisste mekanismer som gjør at kvinnelige ­talenter opplever rommet for trangt. Det handler om at kvinner i så mange deler av kirke- og samfunnsliv representerer et brudd med tradisjoner.

Nå må KrF bryte sin tradisjon med å vrake kvinner.

Gå til innlegget

100 dager med Donald

Publisert rundt 1 år siden - 657 visninger

Donald Trump virker like selvopptatt i dag som for 100 dager siden.

Lørdag har Donald Trump vært president i USA i 100 dager. Hvor vellykket det er, er det uenighet om. Fakta kan, som vi har lært i trumpismens tid, være åpen for tolkninger, i hvertfall fra presidenten selv. «Øyet som ser» har fått en helt ny betydning etter at Trump ble landets 45. president.

Uansett viser tallenes tale at han, så langt i ­perioden sin, er tidenes mest upopulære president. Målingene har variert, men sist helg sa 42 prosent at han gjør en god jobb, mens hele 53 prosent mener han gjør en dårlig jobb. For å sammenligne, sa nær sju av ti at Barack Obama gjorde det bra, på samme tidspunkt for åtte år siden. Og i april 1993, mente 39 prosent at daværende president Bill Clinton gjorde en dårlig jobb; det er den verste målingen før Trump i år.

Vi er ikke overrasket. Tallene speiler presist hvordan Trump har delt amerikanerne gjennom valgkampen og til slutt i valget. Et godt bilde på det, er å se på Trumps egne støttespillere, og hva de mener 100 dager inn i presidentperioden. De er nemlig like fornøyd i dag som i november i fjor. Hele 96 prosent sier de ville stemt på ham en gang til. Grunnfjellet hans svikter ikke, men de blir heller ikke flere. Bare 2 av 100 sa de angret på at de hadde stemt på Trump.

De første100 dagene er egentlig en kunstig markering, som startet da Franklin D. Roosevelt ble president, og siden har alle blitt målt opp mot hva han fikk utrettet på litt over tre ­måneder. Men likevel blir 100 dager brukt som et barometer for sjefens makt, eller mangel på det.

En president skal ha mange kvaliteter og egenskaper for å klare jobben statslederen er valgt til. En av Trumps største mangler, sammenlignet med andre presidenter, er om han blir regnet av sitt folk for å være ærlig og til å stole på. Dette er egenskaper som er grunnleggende for en person, og som sier svært mye om hvordan man handler i andre situasjoner. Færre en fire av ti mener han er til å stole på. Til sammenligning mente 74 prosent at Obama var til å stole på, 62 prosent sa det samme om George W. Bush, og 61 prosent om Clinton.

Sviktende popularitet burde uroe Donald Trump. Men det gjør det ikke. Han viser liten vilje til å korrigere oppførselen. Han virker like selvopptatt i dag som for 100 dager siden, og som han var i valgkampen og som TV-stjerne i eget TV-show.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Roald Øye kommenterte på
Et jødisk hamskifte i USA.
11 minutter siden / 571 visninger
Per Søetorp kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 1 time siden / 819 visninger
Roald Øye kommenterte på
Demokratiets trusler – Trumps Amerika – bør vi være redde?
rundt 2 timer siden / 690 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Viktig islamsk feminisme
rundt 3 timer siden / 71 visninger
Frank Andresen kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
rundt 4 timer siden / 892 visninger
Roald Øye kommenterte på
Et jødisk hamskifte i USA.
rundt 5 timer siden / 571 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Ramadan
rundt 6 timer siden / 135 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Bibeltime for politikere
rundt 6 timer siden / 2086 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Norge på jumboplass.
rundt 7 timer siden / 267 visninger
Les flere