Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Valgkamp og flyktninger

Publisert rundt 1 år siden - 3497 visninger

Situasjonen til medmennesker fra krigsherjede områder burde vekke empati og føre til mobilisering.

De politiske partiene velger bevisst å styre unna temaet flyktningpolitikk i valgkampen, hevder John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty. Nå har organisasjonen lansert sitt fiktive parti «Flyktningpartiet», som ikke stiller til valg, men skulle ønske velgerne hadde stemt på dem om de hadde gjort det. Initiativet støttes blant annet av Flyktninghjelpen, NOAS og Mellomkirkelig råd.

Det har vært flere diskusjoner om flyktningpolitikk, også etter at valgkampen startet, men vi er enige med Amnesty i at spørsmålet synes å være nedtonet i valgkampen. Dette er forstemmende i et land med så lang historie knyttet til humanitær innsats. Unntaket er muligens Frp, som blant annet krever at asylsentra i Afrika og Asia skal erstatte dagens asylinstitutt.

En av årsakene til de andre partienes taushet er sannsynligvis det såkalte flyktningforliket, som ble inngått for to år siden av alle stortingspartier med unntak av fløypartiene. Mens Frp syntes avtalen var for liberal, var SV opptatt av at forliket etter deres mening inneholdt en rekke innstrammingsforslag som vil ramme mennesker med krav på opphold i Norge.

Det har også vært påpekt at de andre partiene har vært redde for å legge debatten i hendene på Frp. Med så mye frykt i deler av befolkningen – en frykt Frp har vært med på å skape – er det nemlig først og fremst dette partiet som vil tjene på debatten. Dette er enda mer forstemmende, og et eksempel på at partiet med sine skremsler har fått større innflytelse enn oppslutningen gir grunnlag for.

Den fortvilte situasjonen til medmennesker fra krigsherjede områder burde være et valgtema som vekker empati og fører til mobilisering. Norges historie som en humanitær aktør, både gjennom misjons- og bistandsinnsats, og i tiltak for flyktning­er, er konkretisering av verdier vi kan løfte fram med stolthet.

Det betyr ikke at vi skal være naive og invitere «alle hit», slik integreringsminister Sylvi Listhaug har antydet at hennes politiske motstandere ønsker. Det betyr heller ikke at vi ikke skal søke helhetlige løsninger sammen med andre europeiske land. Men vi har mye å gå på. En start kan være å løfte
opp situasjonen til sårbare barn, konvertitter og
ureturnerbare asylsøkere.

Gå til innlegget

Hijab som agn

Publisert rundt 1 år siden - 1821 visninger

Det er underlig at kulturministeren ikke har fått med seg hvilke retningslinjer NRK opererer med.

Debatten om hijab og kors fortsetter. I Vårt Land i går sa kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) at hun opplever at NRK tar et annet standpunkt i dag enn i 2013. Da ble nyhetsanker Siv Kristin Sællmann nektet å bruke et korssmykke under en nyhetssending.

– Jeg tolker det at Faten får bruke hijab som at NRK har gjort seg erfaringer fra Sællmann-saken, sa hun til Vårt Land i går. Videre at NRK har mindre ­«berøringsangst» for religiøse symboler, og at nå er det «rom for andre religiøse symboler», og at det er «positivt».

Kringkastingsrådet har mottatt rekordmange klager på det usendte programmet «Faten tar valget», etter at Vårt Land omtalte saken forrige uke. I den nye serien bruker programleder Faten Mahdi al-Hussaini hodeplagget hijab. Saken er blitt diskutert – og tildels avklart – i en rekke artikler og debatter, både i Vårt Land og i andre medier. Likestillings- og diskrimineringsombudet har konkludert at kanalen ikke diskriminerer: Nyhetsankere og programledere har ulike roller.

NRK sier altså ikke ja til hijab og nei til kors. Det er underlig at kulturministeren ikke har fått med seg hvilke retningslinjer som NRK opererer med. Hun er kulturminister, og er NRKs generalforsamling. Når hun spiller inn sine meninger har debatten gått i flere dager allerede.

Heller ikke Frps leder Siv Jensen bidrar med å være oppklarende i denne saken. Da hun ble spurt om dette i Politisk kvarter på NRK P1 i går, svarte hun blant annet at det ikke er så lenge siden «var et kors det handlet om» og la til at «NRK må likebehandle» og «det må NRK rydde opp i».

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug skrev på Facebook i går at hun «forstår at folk reagerer på at et nyhetsanker hos NRK blir nektet å bruke kors, mens man lar en programleder bruke hijab.»

Legger man godviljen til, kan politikernes uttalelser – som kringkastingssjefen sier – «en misforståelse i en hektisk valgkamp.» Men det er ikke lenge til valget, og ingen av de nevnte statsrådene virker nevneverdig interessert i å rydde opp og klargjøre kors og hijab-saken overfor velgerne. Dette lukter stemmefiske, men etter vår mening er saken ikke egnet som agn.

Gå til innlegget

Senterpartiets favorisering av Den norske kirke

Publisert rundt 1 år siden - 1281 visninger

Dersom offentlig støtte til tro og livssyn skal ha legitimitet, må den baseres på prinsippet om likebehandling.

TRYGVE SLAGSVOLD Vedum har smilt enda bredere enn vanlig de siste månedene. Sentraliseringsmotstand og reformtrøtthet har gitt god uttelling på meningsmålingene for Senterpartiet, som – ifølge både onde tunger og forsøksvis nøkterne analytikere – spiller uhemmet på folks skepsis til forandring.

STORTINGSFORLIKET OM Den norske kirke i 2008, det som ble starten på skillet mellom stat og kirke, var et politisk mesterstykke, ettersom de fleste partiene signerte på noe de på ulike måter var imot. Statskirketilhengerne i Senterpartiet måtte svelge de største kamelene, og i ettertid har det blitt tydelig at partiets primære ønske var at alt skulle være som før.

NÅ SOM det formelle skillet mellom stat og kirke er vel gjennomført, skulle man likevel tro at Sp hadde beveget seg videre. Dessverre virker det som om tanken om Den norske kirke som noe ekstraordinært, fortsetter lever godt i partiet. Sist uke gikk Trygve Slagsvold Vedum ut her i avisen og utfordret det grunnlovfestede prinsippet om økonomisk likebehandling av tros- og livssynssamfunn. «Likebehandlingen må ha bakgrunn i det landet vi faktisk er. I denne saken blir det spenninger partier imellom, men Sp vil mene at det ikke er noen automatikk i at støtte til kirken automatisk skal utløse støtte til andre trossamfunn», uttalte han.

DETTE MØTER han naturlig nok motbør for. Frikirkepastor Per Eriksen skriver på verdidebatt.no at han nesten hadde bestemt seg for å stemme Sp i år, men at han nå lar være: «Staten skal ikke favorisere én religiøs organisasjon framfor andre. Hva som gjør at enkelte politikere prøver å endre dette krystallklare prinsippet er en gåte for meg.»

JENS BRUN-PEDERSEN i Human-Etisk Forbund slutter seg til kritikken: «Senterparti-lederen varsler ikke bare en reaksjonær ­politikk, han angriper i virke­ligheten det som er forutsetningen for støtten til Dnk, nemlig at andre samfunn ­likebehandles økonomisk», skrev han på debattplass i går.

DERSOM OFFENTLIG støtte til tro og livssyn skal ha legitimitet i fremtiden, må den baseres på et prinsipp som det går an å forsvare. Da er likebehandling det eneste forsvarlige utgangspunktet. Vi er glade for politikere som vil folkekirken vel, men det kan ikke skje på bekostning av dem som står utenfor Den norske kirke.

Publisert i Vårt Land 22. august 2017.

(Foto: Joakim S. Enger/arkiv)

Gå til innlegget

Noen ganger er hijab greit

Publisert rundt 1 år siden - 1834 visninger

Så lenge NRK praktiserer retningslinjene for religiøse symboler på en måte som folk forstår, er det ingen grunn til å beskylde kanalen for diskriminering av kristne.

DA NRK avgjorde at Siv Kristin Sællmann ikke fikk lov til å bruke korssmykke i jobben som nyhetsanker på TV, utløste det en av de mest intense og følelsesladde debattene i 2013. Flere grep anledningen til å beskylde NRK for en kristenfiendtlig holdning og brukte saken som bevis på at det ikke er rom for kristen tro i norsk offentlighet generelt og hos rikskringkasteren spesielt.

LIKESTILLINGS- OG diskrimineringsombudet ga vann på mølla til dem som mente at avgjørelsen handlet om diskriminering av kristne, mens Likestillings- og diskrimineringsnemnda konkluderte med at NRK ikke brøt loven ved å nekte nyhetsankere å bære religiøse symboler på skjermen.

KANALEN FIKK støtte for den begrunnelsen som daværende nyhetsredaktør Per Arne Kalbakk formidlet i Vårt Land i den aller første artikkelen om saken: «For programledere i nyhetssendinger på TV er føringen at man skal kle seg nøytralt og ikke ha på seg noe som signaliserer budskap som kan komme i konflikt med rollen som en uavhengig formidler av nyheter.»

NÅ HAR saken fått en ny omdreining i forbindelse med at Faten Mahdi al-Hussaini stiller med hijab i valgprogrammet «Faten tar valget». Etter at Vårt Land omtalte saken sist uke, fikk Kringkastingsrådet over 1.000 klager på under ett døgn. Fredag konkluderte Likestillings- og diskrimineringsombudet – etter å ha mottatt over 60 henvendelser – med at kanalen ikke diskriminerer: Nyhetsankere og andre programledere har ulike roller, påpeker ombudet. «Det at NRK har forskjellige regler ut fra hvilket program det er snakk om, er ikke diskriminerende.» Som redaksjonssjef i P3, Håkon Moslet, sier det: «I motsetning til et nyhetsanker er Faten subjektiv.»

DET HANDLER altså ikke om «ja til kors, nei til hijab», selv om det går an å stille de to sakene sammen slik. Til tross for støy og direkte avsporinger, som for eksempel Facebook-gruppen «Ja til å bære korset når og hvor jeg vil», har debatten bidratt til å tydeliggjøre dette for oss som står utenfor NRK – og kanskje også internt: I visse roller er nøytralitet et ideal og en nødvendighet. I andre roller er subjektivitet både greit og ønskelig. Så lenge NRK praktiserer disse retningslinjene konsekvent og på en måte som folk forstår, er det ingen grunn til å beskylde kanalen for diskriminering.

Publisert i Vårt Land 21. august 2017.

(Foto: Julia Naglestad/NRK)

Gå til innlegget

Myter og unøyaktigheter

Publisert rundt 1 år siden - 1829 visninger

La oss ha såpass respekt for historien at vi ikke reduserer den til en mytologi til støtte for vår egen sak.

Torsdag barket Harald Eia og Vebjørn Selbekk sammen i NRKs valgstudio om temaet kristne verdier. «Det skjedde ikke mye før det. Det må du innrømme, Selbekk», påsto Harald Eia. «Da sto det bom stille med menneskerettigheter og kvinnerettigheter», fortsatte han.

Han siktet til en magisk periode han kalte «opplysningstiden»; et subjekt han ikke definerte nærmere, men som angivelig er ansvarlig for alt som er godt og skjønt og rasjonelt her i verden. «Jeg mener at Norges suksess starter i 1750», la han til. Først da kom fornuften inn i bildet, fikk vi vite.

Eias skapelsesberetning – der opplysningstiden representerer et byks ut av fortidens mørke – er utvilsomt en besnærende fortelling. Men den har ikke all verdens med historiefaget å gjøre. I stedet er den mytologisk: Vesten så at lyset var godt, kvittet seg med Gud og skilte lyset fra mørket.

Men historien er ikke slik; den består av rykk og napp, fremskritt og tilbakeslag om hverandre. Og verken lyset eller fornuften ble funnet opp i 1750. Det er heller ikke slik at Gud forsvant ut da opplysningstenkerne kom inn. Mange av dem sto i en kristen tradisjon.

Om Eias historiefremstilling var enkel og skjematisk, var ikke kontringen til Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk stort bedre. Med innføringen av «kristne verdier» i 1030 ble det slutt på å sette uønskede barn på skogen, slo han fast. Han har kanskje ikke lest Markens Grøde av Knut Hamsun, der Inger dreper det ene barnet sitt ved fødselen, fordi det har hareskår.

Uten å gå i detalj om råskapen i det norske bondesamfunnet, kan vi orientere Selbekk om at Inger ikke var alene om sin «praksis»; at det ble satt barn på skogen i Norge så sent som på 1800-tallet, da den utvidede lennsmannsstaten fikk bukt med ukulturen. Og at det er en grunn til at vi har et eget ord – utburd – for spøkelset etter udøpte barn som er blitt satt ut for å dø. Man må spørre: Hvor er faktasjekk.no når man trenger dem?

Historien er ikke fortellingen om de stigende melodier som kulminerer i oss. La oss ha såpass respekt for historien at vi ikke reduserer den til en mytologi til støtte for vår egen sak.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Oddbjørn Johannessen kommenterte på
No-platforming handler ikke om ytringsfrihet
rundt 1 time siden / 369 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Skinne klart
rundt 2 timer siden / 960 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 2 timer siden / 1274 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Kirken: Best på tjenende lederskap
rundt 2 timer siden / 457 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Mer enn én Gud
rundt 4 timer siden / 1883 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
No-platforming handler ikke om ytringsfrihet
rundt 4 timer siden / 369 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 5 timer siden / 3302 visninger
Rolf Kenneth Myhre kommenterte på
No-platforming handler ikke om ytringsfrihet
rundt 5 timer siden / 369 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Skinne klart
rundt 6 timer siden / 960 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 6 timer siden / 1274 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 7 timer siden / 3302 visninger
Nils-Petter Enstad kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 7 timer siden / 3302 visninger
Les flere