Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Tro og norskhet

Publisert over 1 år siden - 177 visninger

Det er snakk om likebehandling av norske skattebetalere, ikke særbehandling av trossamfunn.

FLERTALLET I Senterpartiets programkomité foreslår at trossamfunn bare skal få offentlig støtte for medlemmer som er norske statsborgere. Det er ventet debatt om forslaget på landsmøtet, som har møtt dissens i programkomitéen.

EN SLIK endring vil ha store økonomiske konsekvenser for noen trossamfunn, for eksempel Den katolske kirke og kristne innvandrermenigheter. Disse menighetene gjør en stor jobb med å inkludere innvandrere, noe som har vesentlig betydning for at de finner seg til rette i det norske samfunnet.

MEN DESSUTEN er statsborgerskap helt irrelevant som begrunnelse for pengene som betales ut til trossamfunnene. Siden vi ikke har noen egen kirkeskatt, er alle med på å finansiere Den norske kirke. Derfor får de som er medlemmer av andre trossamfunn tilbakebetalt et tilsvarende beløp, som går til det trossamfunnet de er medlemmer av.

DET ER derfor feil å omtale dette som en særbehandling av trossamfunn. Det er snakk om likebehandling av norske skattebetalere. Derfor blir det helt urimelig å knytte dette sammen med statsborgerskap.

FLERTALLET I Senterpartiets programkomité har funnet fram til dette virkemiddelet fordi de mener det er viktig å oppvurdere betydningen av å være norsk statsborger. De mener folk som bor i Norge bør vise sin tilknytning til landet ved å bli statsborgere. Vi er ikke så sikre på at det er noe behov for å gjøre statsborgerskapet mer attraktivt. Men dette er i alle fall et uegnet virkemiddel.

FORSLAGSSTILLEREN OLA Borten Moe sier at det er nødvendig å tenke nøye gjennom livssynsstøtten for at den skal kunne overleve. Han har rett i at denne ordningen bare kan opprettholdes dersom folk flest opplever den som rimelig.

REGJERINGEN SKAL nå ta fatt på en omfattende vurdering av finansieringen både av Den norske kirke og trossamfunnene. Da vil det å finne fram til ordninger som har bred støtte i folket et viktig moment. Men vi har ikke inntrykk av at statsborgerskap betyr noe i den sammenhengen.

VI VIL tro så godt om Senterpartiet at dette forslaget får tommelen ned på landsmøtet.

Publisert i Vårt Land 11. januar 2017.

Gå til innlegget

Lastebilterror her og der

Publisert over 1 år siden - 337 visninger

Terror er terror og bør møtes med samme avsky uavhengig av hvem som rammes.

LASTEBILTERROREN I NICE i fjor sommer utløste voldsomme reaksjoner. Lastebilangrepet i Berlin før jul vakte også stor oppmerksomhet. Men reaksjonene er atskillig mer dempet når det er i Jerusalem en laste­bil med hensikt kjører inn i en menneskemengde.

LASTEBILTERROREN ER IS´ nye metode. Når noe så dagligdags som en lastebil gjøres til våpen, virker det svært skremmende. Samtidig er det nesten umulig å avsløre på forhånd – og IS behøver ikke en gang være involvert i planleggingen. Derfor blir fryktreaksjonene sterke.

SÅ HVORFOR ikke sterke reaksjoner når det skjer i Jerusalem? Det kan skyldes at terroraksjoner i Midtøsten er så vanlig og framstår som en del av den krigføringen som skjer der. Bombene mot et grønnsakmarked i Bagdad samme dag vakte enda mindre oppmerksomhet – vi kan jo tenke oss hva som ville vært reaksjonen på en bombe mot et marked i Europa.

DET KAN OGSÅ spille inn at det var soldater som var ofre. Det er forskjell på å angripe soldater og sivile. Men her var det soldater på en sivilt preget ekskursjon og som ikke var forberedt på å måtte forsvare seg. Derfor var dette en terroraksjon, ikke et ­militært angrep.

KAN DET VÆRE at man tenker at israelerne får som fortjent? Bilder av feirende palestinere viser at noen i alle fall tenker slik. Det er ikke nødvendigvis representativt for palestinerne å feire terror, selv om de fleste mener man har rett til å kjempe mot okkupasjonsmakten. Men terror er terror og bør møtes med samme avsky uavhengig av hvem som rammes.

TERRORAKSJONEN I Jerusalem er dessuten en ny og urovekkende utvikling. Så langt har ikke IS hatt noe feste i den palestinske befolkningen. Dersom de er i ferd med å vinne innpass, vil det være en farlig utvikling – både for Israel og for palestinerne.

IS VIL være en farlig konkurrent både for Fatah og for islamistene i Hamas. Det såkalte kalifatet satser systematisk på grusomhet og overgrep for å fremme sin sak, og er helt uinteressert i noen form for ­politiske løsninger. Men når de eksisterende pale­stinske organisasjonene ikke oppnår noe, kan IS bli et alternativ for noen. De behøver ikke være mange for at det skal bli farlig.

Publisert i Vårt Land 10. januar 2017.

Gå til innlegget

Frp og Putin

Publisert over 1 år siden - 3400 visninger

Putin representerer på ingen måte de frie, demokratiske verdiene som Frp ønsker å beskytte.

TRE SENTRALE Frp-tillitsvalgte har gjort seg bemerket ved å uttrykke støtte til Russland i spørsmålet om USAs utvisning av 35 russiske diplomater før nyttår. Diplomatene måtte forlate landet på kort varsel ­etter at CIA og FBI konkluderte med at Russland sto bak hacking og målrettede lekkasjer for å påvirke ufallet av den amerikanske presidentvalgkampen.

DE TRE er nyvalgt stortingskandidat Carl I. ­Hagen, parlamentarisk nestleder Ulf Leirstein og vara­representant til Stortinget, Peter N. Myhre. De ­ønsker også en oppmykning av forholdet til Russland, e­tter at Eog USA har innført sanksjoner mot landet på grunn av landets fiendtlige handlinger i Ukraina. Tidligere har Christian Tybring-Gjedde gått langt i å støtte Russland i Krim-spørsmålet.

FRP-ERNES VILJE til å se tilværelsen fra Russlands ståsted føyer seg dessverre inn i et større bilde, der Putin, høyrepopulister i Europa og USAs neste president Donald J. Trump, uttrykker stadig større sympati for hverandre. Det er forlengst dokumentert hvordan båndene mellom Putin og høyreekstreme i EU-land dyrkes. Både det høyreekstreme ungarske partiet Jobbik og det nynazistiske greske Gyllent Daggry har meldt seg på Putin-støtten. Tendensen er også tydelig blant høyrepopulister i Østerrike og Nederland. I Frankrike har partiet Front National mottatt økonomisk hjelp fra Russland.

– DE LIKER den autoritære måten Putin kjemper for det han mener er Russlands nasjonale interesser, hans homo-motstand og vekt på det de oppfatter som tradisjonelle kristne verdier, uttalte direktør Peter Kreko i den ungarske tenketanken Political Capital til Aftenposten for vel to år siden.

DET HAR heldigvis vært en betydelig avstand mellom norske Frp og de ekstreme høyrepoulistene i resten av Europa. Desto mer betenkelig er det at flere i partiet synes å bevege seg i feil retning, også i spørsmålet om Russlands måte å ta seg tilrette i Europa på. Dessuten er det et stort paradoks. Putin representerer på ingen måte de frie, demokratiske verdiene som Frp, ønsker å beskytte, blant annet ved å føre en streng innvandringspolitikk.

DET ER all grunn til å tro at Frp-leder Siv Jensen har merket seg tendensene i eget parti. Vi håper dessuten at både hun og statsminister Erna Solberg er dypt ­bekymret. Skal Frp demme opp for anti­demokratiske tendenser på høyresiden må partiet si tydeligere at Russlands og Putins retning er­destabiliserende og farlig.

Gå til innlegget

Samisk tale på norsk

Publisert over 1 år siden - 372 visninger

DET DIRRET av følelser i Dagnytt attens studio tirsdag kveld, da sametingspresident Vibeke Larsen måtte stå skolerett fordi hun ikke holdt nyttårstalen sin på samisk. – Det var sårende. Jeg klarte ikke å høre talen på norsk, sa Bojena Niillasa, som har det norske navnet Brita Julianne Skum.

FORSKJELLEN PÅ de to er at Larsen er resultat av etterkrigstidens innbitte fornorskningspolitikk overfor samer. Besteforeldrene hennes sluttet å bruke samisk utenfor hjemmet, og Larsen selv har norsk som morsmål. Skum er på sin side samisklærer i Alta kommune og lærte seg norsk først som tolvåring.

– JEG FØLTE stor glede da Sametinget kom. Endelig ble det samiske språket og kulturen akseptert. Verden vil ha oss, verden vil se oss. Vi er anerkjent som et folk. Vi trengte ikke å skamme oss for å være samisk, sa Skum. Perspektivet hennes er svært viktig. Språk og identitet er tett sammenvevd, og hun påpeker med rette betydningen av at Sametinget arbeider for å gjøre det samiske språket til en naturlig del av det offentlige rom.

SAMTIDIG ER det tankevekkende å høre Vibeke Larsens perspektiv. Hun representerer de to tredelene av det samiske folket som ikke snakker samisk, og det er det knyttet tabuer til. – Jeg har kjempet hardt for å ta språket tilbake, men jeg har ikke greid det, forklarte hun, og forklarte at hun var redd for å uttale ord feil, og for å få språksperre. Hun har imidlertid sørget for at barna hennes snakker samisk.

SKAL SAMISK kultur bevares, er det viktig at også ikke-samiskspråklige inkluderes i den samiske minoriteten. Derfor kan Larsen ha gjort et klokt grep da hun, som den første sametingspresidenten noensinne, holdt talen sin på norsk – og samtidig var svært tydelig på hvor høyt hun verdsetter samisk. 

MEN DET viktigste resultatet av grepet var at andre nordmenn ble inkludert i en svært opplysende debatt om språk og identitet. For majoritetsnordmenn er det vanskelig å ta inn over seg hvilken avgjørende betydning «hjertespråket» har for å føle seg akseptert. Å bli invitert inn i Larsens kamp for å lære sitt eget språk, og Skums engasjement for at det samme språket skal bli brukt og anerkjent, gir først og fremst økt forståelse for samenes kamp for egenart og identitet.

Publisert i Vårt Land 5. januar 2017

Gå til innlegget

Et lyspunkt i klimakampen

Publisert over 1 år siden - 635 visninger

Det gir grunn til håp at innbyggerne i verdens mest folkerike land stiller klimakrav til sine politikere.


Det er lett å være klimapessimist i våre dager. Det kjennes lenge siden Paris-avtalen ble undertegnet i desember 2015, og i mellomtiden har vi blant annet hatt et amerikansk presidentvalg som ikke akkurat gir grunn til forsterket håp om å redde kloden.

Det tilbakevendende dilemmaet er at de ­politikerne som er villige til å være så harde i klypa at det monner i klimakampen, sjelden blir valgt og enda sjeldnere gjenvalgt. Heller ikke de velgerne som ønsker å redde verden fra overoppheting, er spesielt glad i økte skatter og avgifter når alt kommer til alt, selv om hensikten er å tvinge befolkningen over i en mer miljøvennlig livsstil.

Opprørte kunder

Mandag brukte Dagsrevyen de første sju ­minuttene av sendingen på å fortelle om historisk høye drivstoffpriser. Bakgrunnen er blant annet at avgiftene er økt med 34 øre per liter for bensin og 55 øre for diesel fra årsskiftet. Statskanalen hadde ingen problemer med å finne opprørte kunder rundt på bensinstasjonene. – Det er det verste jeg har vært borti. Det går ikke an, sa en eldre herre som var rystet over at Frp kunne være med på noe slikt. – Det er helt forferdelig, sa en annen mann.

Når marginalt høyere pris på fossilt drivstoff tas imot på denne måten, sier det noe om at klima­alvoret ikke har seget ordentlig inn over oss. Det påvirker selvfølgelig politikernes frimodighet til å foreslå tiltak som virkelig bidrar til å bremse den globale oppvarmingen.

Grunn til håp

Da er det oppløftende å lese at folk i Kina har ­begynt å måle politikerne sine på hva de oppnår på miljøfronten. Bakgrunnen er at folk kjenner for­urensingen på sin egen kropp. – Det er grunn til å tro at folks engstelse for helse­skader setter fart også på kutt i CO2-utslippene som bidrar til den globale klimaoppvarm­ingen. Kinas klimapolitikk har de siste årene blitt atskillig mer ­offensiv, noe som trolig har sammenheng med at klimagasser og luftforurensing har samme kilder, og kan bekjempes med samme­ tiltak, sa Kristin Aunan ved Cicero Senter for klimaforskning til Vårt Land i går.

Kanskje er det lenge til vi her hjemme kjenner konsekvensene av den globale oppvarmingen,­ ­annet enn som litt mer ekstremt vær enn vi er vant til. ­Likevel gir det grunn til håp at innbyggerne i verdens mest folkerike land går foran og stiller klimakrav til sine folkevalgte.

Først publisert i Vårt Land, 5. januar 2017

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Når rekrutteringen svikter
av
Bernd Krupka
30 minutter siden / 20 visninger
0 kommentarer
Nytt styre nå
av
Helge Simonnes
42 minutter siden / 26 visninger
0 kommentarer
Klare svar i kirkerommet?
av
Arne Berggren
rundt 2 timer siden / 146 visninger
3 kommentarer
Når «snarveien» er lengst
av
Margrete Kvalbein
rundt 2 timer siden / 50 visninger
0 kommentarer
Spasmer
av
Tove S. J Magnussen
rundt 3 timer siden / 56 visninger
0 kommentarer
Til for menneskets skyld
av
Håvard Nyhus
rundt 14 timer siden / 240 visninger
0 kommentarer
Hviledagen
av
Fredrik Evjen
rundt 17 timer siden / 90 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Geir Wigdel kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
2 minutter siden / 744 visninger
Jørgen Lund kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
20 minutter siden / 744 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Finn en ny Gud
22 minutter siden / 899 visninger
Rune Holt kommenterte på
Ser du ulven?
22 minutter siden / 5463 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Kultur og enhetspolitikk
39 minutter siden / 29 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Klare svar i kirkerommet?
rundt 1 time siden / 146 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
rundt 1 time siden / 744 visninger
Jørgen Lund kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
rundt 1 time siden / 744 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Klare svar i kirkerommet?
rundt 1 time siden / 146 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 1 time siden / 5463 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
rundt 1 time siden / 744 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Klare svar i kirkerommet?
rundt 1 time siden / 146 visninger
Les flere