Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Tid for å brøle

Publisert rundt 1 år siden - 1489 visninger

Tekster som oppfordrer unge kvinner til passivitet og underdanighet er nedbrytende tekster og kan skape aksept for kjønnsundertrykkelse.

I gårdagens Vårt Land skrev vi om kvinnesynet som kom fram på nettstedet foross.no, en kristen ressursside som ble startet i 2015. Bak nettsiden står seks redaksjonsmedlemmer med tilknytning til Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

I en av tekstene, som er oversatt fra boka til den amerikanske Adriane Dorr Heins, står det blant annet: «Vis omsorg og kjærlighet. Ro deg ned. Katy Perry synger om at hun skal brøle som en løve Ikke gjør det. Ikke brøl. Kvinner brøler ikke. Kvinner er ikke løver». Hun skriver også: «Vi kvinner skal bruke mye tid til bønn. En viktig grunn til dette er at bønn fører oss tilbake til den gode rollen som mottakere». Det står blant annet at Jesu kjønn er viktig, og at dette «kjønnet som Jesus kom til jord gjennom, har mye å si oss om hva det vil si å være mann og, ut fra det, massevis om hva det vil si å være kvinne».

Den NLM-tilhørige ungdomspolitikeren Mai Lene Fløysvik Hæåk la tekstene på sin Facebook­side. Hun sier blant annet at hun er skuffet over NLM, dersom dette er deres syn. Hun mener blant annet at kvinner blir redusert til mottakere i Heins tekst. Dette mener hun er svært dårlige råd til unge kvinner.

Øivind Ruud Kringstad , som er prosjekt­leder og redaksjonsmedlem for nettsiden forstår ikke ­kritikken fra Hæåk. Han mener innholdet er «oppbyggelig», «forfriskende» og «frimodig».

Heldigvis får Hæåk støtte langt på vei fra både ­Espen Ottosen og ­Frode Granrud i NLM. Begge har forståelse for at tekstene til Heins kan være provoserende. Granerud er skeptisk til tanken om at enkelte egenskaper er spesifikt kvinnelige eller mannlige. Han mener Bibelen ikke gir grunnlag for å tenke slik.

Vi mener Fløysvik Hæåk kommer med betimelig og berettiget kritikk og stiller viktige spørsmål. Tekster som oppfordrer unge kvinner til passivitet og underdanighet er nedbrytende tekster og kan skape aksept for kjønnsundertrykkelse.

Dersom slike tekster hadde vært presentert fra muslimsk hold ville mange i Norge reagert. Det ikke grunn til å reagere svakere når de kommer fra ­kristent hold. Derimot er på tide på tide at flere kvinner og menn, både i NLM og andre steder, reagerer. Og brøler.

Gå til innlegget

Et symboldokument

Publisert rundt 1 år siden - 184 visninger

Målet må være å få til en balanse mellom grunnleggende føringer fra storsamfunnets side, samtidig som lærerne gis frihet til å bruke faglig skjønn.

Grunnlagsdokumentene for fagene i grunnskolene er under revidering, og de nye læreplanene skal tas i bruk fra 2020. Fram til nå har arbeidsgrupper nedsatt av Utdanningsdirektoratet jobbet med såkalte «kjerneelementer», definert som «det viktigste i fagene». Utkastene har vært ute på høring i to runder.

I lørdagens Vårt Land kom det fram at ikke kristendommen – og heller ingen andre religioner – er nevnt i skissen til det som skal bli læreplan for KRLE-faget. «Vi ønsker å fokusere på at det ikke er kunnskapen for kunnskapens egen del som er sentral, men hvordan den gir oss en større forståelse for sammenhenger», heter det der. IKO Kirkelig pedagogisk senter er blant dem som har kritisert dette i høringen. Direktør Marianne Uri Øverland etter­lyser mål om at elevene skal kunne sentrale tekster og kjenne til viktige praksiser. Også KrF reagerer.

Det som formidles i skolen definerer på mange måter våre overordnede prioriteringer, både nå og i fremtiden. Debatten om hva som skal være det viktigste i et skolefag og i hvilken grad dette skal beskrives i detalj, utløser derfor sterke følelser. Uansett må målet være å få til en balanse mellom grunnleggende føringer fra storsamfunnets side, samtidig som lærerne gis frihet til å bruke faglig skjønn.

Det er lett å se at skissene til kjerneelementer er laget av forskjellige arbeidsgrupper. Detaljnivået varierer veldig. For eksempel skal naturfagsundervisningen gi elevene kunnskap om «hvordan partikkelmodellen gir grunnlag for å forstå hvordan samme stoff kan opptre både som gass, væske og fast stoff og at et stoff kan veksle mellom disse formene». Hvis dette blir stående, er det svært merkelig dersom KRLE-faget «skal belyse religion og livssyn lokalt, nasjonalt, globalt, samt gi innsikt i hvordan disse inngår i historiske prosesser og samfunnsendringer», uten at dette konkretiseres tydeligere.

Nå bør det sies at dette i liten grad vil bli noe problem i praksis. Norske lærere vet at når de skal «belyse religion og livssyn lokalt», er det i flertallet av tilfellene snakk om kristendommen. Samtidig er læreplanen mer enn et styringsverktøy. Den er også sentralt symboldokument for hele samfunnet, og den bør derfor si noe konkret om hva som er det viktigste i de forskjellige fagene. Vi regner med at Utdanningsdirektoratet vil sørge for at føringene for KRLE-undervisningen er utdypet bedre når den ferdige læreplanen foreligger.

Gå til innlegget

Lytt til Kåre Willoch

Publisert rundt 1 år siden - 101 visninger

Regjeringen og de to partiene som nå forhandler om statsbudsjett bør lytte til Willochs kloke råd: Øk barne­trygden til alle.

Frem til nå har fire opposisjonspartier foreslått endringer i barnetrygden i sine alternative budsjetter. Dette er SV, Rødt, KrF og Venstre. Rødt vil øke barnetrygden med 3,1 milliarder, noe som skal gi 200 kroner ekstra hver måned. SV vil trappe den opp med 1,8 milliarder. MDG har ikke langt frem sitt alternativ ennå, men Aps alternativ kommer i dag. De to regjeringspartiene har latt barnetrygden stå på stedet hvil.

Både Venstre og KrF, som sitter i forhandlinger med regjeringspartiene, går inn for ulike varianter av behovsprøving. Venstre går aller lengst. De ønsker en kraftig omfordeling av barnetrygden: Basert på mottakers lønn (som oftest mor), vil de som tjener under 327.000 få 540 kroner mer i måneden. De som tjener over 496.000 kroner vil få en reduksjon på 530 kroner. Gruppen i midten vil stå på stedet hvil. KrF vil ikke røre selve barnetrygden, men skattlegge foreldre med høy inntekt ekstra. Ettersom Høyre også har luktet på behovsprøving av barnetrygden, kan dette prinsippet raskt komme inn i statsbudsjettet for 2018.

Høyres tidligere statsminister, Kåre Willoch, har vært blant barnetrygdens største forsvarere de senere årene. Han viser til at barnefamilienes økonomi er svekket over tid, samtidig som antallet barne­fødsler går ned. Antallet barn som vokser opp i fattigdom øker også.

Høyrenestoren er svært kritisk til behovs­prøving, og stiller det betimelige spørsmålet: «Hvorfor skal bare de som selv forsørger barn, betale for slik nødvendig forbedring for de fattigste?» Han mener regningen skal sendes til oss alle via statsbudsjettet. Og at barnetrygden til alle bør økes, slik at samfunnet er med å bidra til de som oppdrar neste generasjon. Dette er klokt tenkt.

Dessuten er det slik at ordninger som ikke gjelder alle, fort kan komme til å miste sin legitimitet. En slik effekt kan behovsprøving ha på barnetrygdens legitimitet i befolkningen.

Willoch er en politiker som har sett utviklingene over mange år. Han har derfor evnen til å tenke forbi kortsiktige partiinteresser. Både regjeringen og de to partiene som nå forhandler om statsbudsjett bør derfor lytte til Willochs kloke råd: Øk barne­trygden til alle.

Gå til innlegget

Klart nei til dødsstraff

Publisert rundt 1 år siden - 507 visninger

«Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden», heter det i Grunnlovens paragraf 93. Den må få stå.

Én av tre norske menn åpner for dødsstraff, skrev Vårt Land i går. Blant nordmenn generelt er 23 ­prosent enig i påstanden «Jeg er mot dødsstraff uansett hvilken kriminell handling det er snakk om», ifølge en ­undersøkelse som Amnesty har fått utført. I en lignende gallup like etter 22. juli 2011, var oppslutningen om dødsstraff 16 prosent. Utviklingen er urovekkende.

Ifølge straffeprosessloven skal straff ­motvirke nye straffbare handlinger og være ­«betryggende for samfunnet». I dette ligger også at gjerningspersonen ikke skal kunne begå ny kriminalitet under soning. Dette er «den eneste sikre virkningen av straff», for å sitere Jusleksikon.no. For noen taler dette for dødsstraff: En død drapsmann eller overgriper kan ikke drepe eller voldta lenger. Men også gjengjeldelsen – hevnen – vil veie tungt for mange. Følelsesmessig er det ikke vanskelig å forstå dem som ønsker dødsstraff i et konkret tilfelle der de selv eller et familiemedlem har vært offer for en grusom handling. Denne dynamikken viser hvor viktig domstolenes uavhengighet er. Retts-­ vesenet hviler på gjennomdrøftede prinsipper, ikke på ­følelser og impulser.

Ingen har rett til å ta andres liv, samme hva vedkommende har gjort. Dødsstraff gjør oss mindre siviliserte­ og drar resten av samfunnet ned på drapsmannens nivå. Selv de som mener at dødsstraff er forsvarlig i visse tilfeller, må ­erkjenne at dødsstraff er ugjenkallelig. Justismord med døden til følge er ekstra alvorlig.

Den siste henrettelsen i Norge ble gjennomført i 1948 i forbindelse med krigsoppgjøret. For ikke-militære forbrytelser ble dødsstraff opphevet i 1905. Heldigvis er det ikke gjeninnføring aktuell politikk for noen av partiene på Stortinget, men særlig Frp er opptatt av å øke straffenivået for «alvorlige lovbrudd (...) i tråd med folks rettsoppfatning». Dødsstraff-debatten i partiet ble lagt imidlertid lagt død i 2010 i forbindelse med at partiets gruppeleder i Tromsø bystyre nektet å stemme for kommunens deltakelse i et Amnesty-arrangement mot dødsstraff.

Selv om mye tyder på at flere nordmenn ønsker dødsstraff i visse tilfeller, sier flertallet heldigvis fortsatt nei. «Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden», heter det i Grunnlovens paragraf 93. Den må få stå.

Gå til innlegget

Positivt, men upraktisk

Publisert rundt 1 år siden - 228 visninger

Det er positivt at den norske venstresiden har begynt å sette søkelyset på utfordringer som er spesielt utbredt i muslimske miljøer.

Arbeiderpartiet vil kreve at trossamfunn gjør en innsats for integrering og likestilling dersom de fortsatt vil nyte godt av de lovfestede, offentlige tilskuddene som utgjør om lag en tusenlapp per medlem årlig. I et forslag som ble fremmet i går, heter det at det må foreligge en «samfunnskontrakt som forplikter til aktivt ­integreringsarbeid i alle tros- og livssynssamfunn som mottar offentlig støtte», skrev Vårt Land på mandag. I likestillingsarbeidet går partiet konkret til verks og krever 40 prosent ­kvinneandel i styringsorganer som ­forvalter pengestøtte.

Bakteppet for ønsket om å stille nye krav til trossamfunn, er enkelthistorier om sosial kontroll i religiøse miljøer og om urovekkende forkynnelse i enkelte moskeer, men det handler også om en generell bevisstgjøring rundt at fellesskapets penger går til tros- og livssynssamfunn. Derfor har Aps forslag noen gode anslag. Vi vet at det ofte må til krav om kvotering til for at organisasjoner eller bedrifter skal få fart på rekruttering av kvinner, og det er legitimt å stille slike krav til dem som mottar offentlige midler.

Men det går en grense for hvor langt inn i trossamfunnenes indre liv politikerne skal gå. I den snart tilårskomne «Lov om trudomssamfunn og ymist anna» heter det at «Alle har rett til å driva religiøs verksemd åleine eller saman med andre, og til å skipa trudomssamfunn når rett og sømd ikkje vert krenkt.» Trossamfunn skal følge loven, som alle andre. Vanskeligere trenger det ikke være.

I Norge har vi lang tradisjon for å se på trosutøvelse og andre aktiviteter i regi av sivilsamfunnet som verdifulle i seg selv. Vi vil advare mot å gå bort fra dette. Mye av det Ap foreslår vil dessuten være vanskelig å gjennomføre i praksis. Viktigere er det imidlertid at et vedtak vil gi store utfordringer knyttet til likebehandling av trossamfunn, noe som selvsagt skyldes at Ap egentlig mener «moskeer» når de skriver «tros- og livssynssamfunn». Overfor svært mange i denne gruppen vil det være helt irrelevant å stille krav om integreringsarbeid.

Det er positivt at den norske venstresiden har begynt å sette søkelyset på utfordringer som er spesielt utbredt i muslimske miljøer. Men det er betenkelig, av både prinsipielle og praktiske grunner, å knytte dette arbeidet direkte opp mot den offentlige støtten til alle tros- og livssynssamfunn.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Den radikale folkekirka
av
Tor Berger Jørgensen
rundt 16 timer siden / 475 visninger
7 kommentarer
Den gule flod
av
Tom Holta Heide
rundt 16 timer siden / 294 visninger
0 kommentarer
Opp med hodet
av
Ingrid Vik
rundt 16 timer siden / 460 visninger
0 kommentarer
En viktig pris i vår samtid
av
Vårt Land
rundt 16 timer siden / 285 visninger
2 kommentarer
Det åpne sinn som religiøst ideal
av
Farhan Shah
rundt 17 timer siden / 122 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Debatten og dei gode gjerningane
rundt 2 timer siden / 565 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
De som vokter de som vokter hyrden
rundt 3 timer siden / 490 visninger
Morten Andreassen kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 3 timer siden / 7446 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 4 timer siden / 575 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 4 timer siden / 1200 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 4 timer siden / 1200 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 4 timer siden / 575 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 4 timer siden / 1200 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 4 timer siden / 575 visninger
Raymond Wedø kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 5 timer siden / 575 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Debatten og dei gode gjerningane
rundt 5 timer siden / 565 visninger
Rune Tveit kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 5 timer siden / 575 visninger
Les flere