Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Kunnskap som bistand

Publisert rundt 1 år siden - 424 visninger

Symbolpolitikken i skrotinga av kvoteordningane for studenter frå fattige land har så langt ikkje sett positiv ut.

I litt over tjue år har Noreg hatt ei ordning med opptak av såkalla kvotestudentar der stordelen av plassane gjekk til studentar frå utviklingsland. Mange studentar som elles ikkje ville hatt råd til det, har på denne måten fått verdfull utdanning i Noreg og reist attende til heimlanda sine med nyttig og samfunnsbyggande kunnskap.

Ordninga har i praksis vore ein måte å drive bistand på. Det har vore ein god porsjon klokskap i å legge til rette for auka utdanningsnivå i utviklingsland på dette viset, slik studentar har fått sletta studielånet når dei har reist attende til heimlandet med den nye master- eller doktorgraden sin.

Solberg-regjeringa har utdanning i fattige land som satsingsområde. Etter ei evaluering på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet og Norad, valde kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen likevel å skrote ordninga i budsjettforslaget han la fram for to år sidan. Hovudkonklusjonen i rapporten var at dei kunnskapspolitiske målsettinga for ordninga i liten grad blei nådde.

Konsekvensen ser ut til å vere uheldig. No kjem det ikkje lenger fattige afrikanske studentar til norske universitet og høgskular for å skaffe seg kunnskap som er av stor betyding for samfunnsbygginga i heimlandet. Dette bør både regjeringa og partia som nyleg inngjekk avtale om statsbudsjettet, tenke over på nytt. Professor Anders Breidlid meinte i gårsdagens avis at KrF har svikta desse studentane ved ikkje å ha pressa regjeringa til å gjeninnføre ordninga.

Hans Fredrik Grøvan i KrF vedgår at omlegginga som partiet støtta for to år sidan, ikkje har vore vellukka. Det må smerte for partiet at fattige afrikanske studentar blir skadelidande. Den manglande oppfølginga av saka synest å vere ein glipp.

KrF kjem no til å ta opp igjen saka i revidert nasjonalbudsjett til våren. Innan det reknar vi med at regjeringa evaluerer omlegginga på ein god og forsvarleg måte. Symbolpolitikken i skrotinga av kvoteordningane har så langt ikkje sett positiv ut. Kunnskap er bistand, og det er synd om bistanden blir fjerna frå dei som treng det mest.

Gå til innlegget

Terror i Egypt

Publisert rundt 1 år siden - 133 visninger

FN og førende vestlige land burde ideelt sett gå sammen om å lage en Marshall-lignende plan for hele regionen.

Fredagens terroranslag mot en moské på Sinai-halvøya er en av de blodigste i Egypts historie. Dødstallene har økt til over 300 i løpet av helgen. Det er første gang det gjennomføres terror i dette omfanget mot en moské i Egypt.

Moskeen tilhører sufimuslimer, som er en minoritet, og som ofte er blitt anklaget av andre muslimske trosretninger for kjetteri. Sufismen er en forgrening av sunniislam, med mystiske innslag i tro og praksis. Sang, dans og poesi er essensielt for sufiene. I blant annet Syria og Irak har de vært utsatt for flere terroranslag, de siste årene. VG skrev lørdag at den terrorrammende moskeen skal ha blitt truet med terror dersom de ikke stoppet sin sufi-praksis.

Flere eksperter mener angrepene ble utført av lokale jihadist-grupper, som har vært aktive i området i lang tid. Den svenske Midtøsten-forskeren Per Jönsson mener det er IS som står bak angrepet. Han tror det kan være snakk om et hevnangrep for gruppas tap i blant annet Syria og Irak. Det er heller ikke umulig å tenke seg at lokale jihadister kan være inspirert av IS, slik vi ser flere steder i verden.

Fredagens terror kommer dessverre ikke overraskende. Situasjonen i Egypt er preget av dårlig styre og undertrykkelse av flere grupper, som blant annet beduinene. Det har trolig ført til at lokale jihadister får støtte av lokalbefolkningen i flere områder.

Mye tyder på at den urolige situasjonen i Egypt ikke vil avta med det første. Enkelte vestlige miljøer har tatt til orde for å gi større offentlige bidrag og tydeligere støtte til kristne i regionen. Den samme diskusjonen kan oppstå rundt sufiene som også har harde kår i landet. Paradoksalt nok kan dette gjøre situasjonene for disse gruppene vanskeligere, ved at de blir misstenkeliggjort.

Blant de kristne i Egypt blir det sagt at den beste hjelpen man kan gi landets minoriteter er å bidra til stabilitet og økonomisk utvikling for hele landet og regionen. Dette er lettere sagt enn gjort, men det bør være en tankevekker for alle som ønsker å bidra.

Ideelt sett burde FN og førende vestlige land gå sammen om å lage en Marshall-lignende plan for hele regionen.

Gå til innlegget

Fra misjonsmark til misjonsmarked

Publisert rundt 1 år siden - 143 visninger

Det er bra at Den norske kirke er der søkende mennesker er, og holder gudstjeneste på Alternativmessen.

I gårdagens avis fortalte Vårt Land om at det for første gang vil bli arrangert nattverdsgudstjeneste på Wellbeing Festival – også kjent som alternativ-messen. Det er misjons- og dialogorganisasjonen Areopagos ved prest Liv Hegle som står bak. ­Areopagos har i mange år vært til stede på alternativmessen med stand, men tar i år deltakelsen et hakk lenger.

På alternativmessen kan gjestene, som ­uforpliktede kunder, kikke, vurdere og benytte seg av hva det skulle være, fra healing og krystaller til meditasjon og nå også nattverd.

Alternativmessen er ett av flere uttrykk for at livssynsmangfoldet i Norge har blitt et livssynsmarked. Ordet livssynsmarked har en bestemt ­negativ klang, fordi det henspiller på kjøp, salg og overfladiskhet. Men et marked er noe mer enn det. Et marked er også et sted hvor ulike aktører åpent kan vise seg fram fra sin beste side og tilby sine tjenester til noen som selv har makt til å velge mellom dem. Det er transparent, åpent for kritisk vurdering og det gjør kunden til aktør.

Det er mange som ønsker å påvirke oss i våre etiske og eksistensielle valg, for reklame og medier gjør mer med våre faktiske livssyn og praksiser enn det er lett å avdekke. Da er arrangementer som alternativmessen i det minste ærlige om hva de gjør.

Den norske kirke ved Areopagos nå går fullt inn på dette markedet for å vise interesserte mennesker det beste vi har, er en god ting. Liv Hegle sier at det å være på alternativmessen er en konsekvens av misjonsoppdraget. Der søkende mennesker finnes, bør kirka også være. Det som før var misjonsmark, er nå blitt misjonsmarked.

Så får vi leve med at det ikke er alt på alternativmessen som framstår like seriøst for den som har et kritisk blikk. Det er god sjanse for at folk har evne til å ta kloke valg.

Gå til innlegget

Ny luthersk frikirke?

Publisert rundt 1 år siden - 255 visninger

Man må stille det vanskelige spørsmålet om hva som faktisk konstituerer kristen enhet om man skal samle alle i ett kirkesamfunn.

Den tidligere generalsekretæren i Normisjon, Rolf Kjøde, har vært en sentral person i debatten om likekjønnet vigsel. Nå har han meldt seg ut av Den norske kirke, og presenterer drømmen om et nytt kirkesamfunn bestående av de to største lutherske frikirkene og de lutherske bedehusorganisasjonene. Tanken er at man kan starte med et nettverk, og senere gå videre mot et kirkesamfunn. Kjøde er imidlertid svært forsiktig med å antyde når dette kirkesamfunnet eventuelt kan bli en realitet.

Det er gode grunner til en slik forsiktighet, noe som henger sammen med hvordan mange konservative kristne tenker om kristent fellesskap generelt. Teologiske spørsmål som i seg selv ikke sees på som kirkesplittende, skaper i praksis likevel stor opplevd avstand mellom «arbeidslagene», som man gjerne kaller seg.

Blant spørsmålene er organisering og struktur, kvinnelig lederskap, behovet for kirkelig ordinasjon, synet på endetiden og nyanser i dåpsspørsmålet, for å nevne noe. Lignende ulikheter gjør at mange i Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn (DELK) vil ha store problemer med å slå seg sammen med Frikirken – vårt nest største lutherske kirkesamfunn. Medlemmer av Frikirken og Normisjon vil på sin side ha betenkeligheter med et massivt innrykk av medlemmer som er enda mer konservative enn dem selv i mange spørsmål.

Vegringen mot sammenslåing illustrerer noe påfallende: Én ting er å oppleve et samlende ­meningsfellesskap på konservativ side når man står overfor en felles motpol – som Den norske kirke i praksis er blitt for mange av disse medlemmene. En helt annen ting er å bygge bro mellom svært engasjerte organisasjons- og kirkemedlemmer som har kjempet for sitt syn på ulike detaljspørsmål hele ­livet. Skal alle disse tradisjonene bli ett kirkesamfunn må man tenke helt nytt og større om slike spørsmål. Man må stille det vanskelige spørsmålet om hva som faktisk konstituerer kristen enhet.

Derfor er det vanskelig å se for seg en slik samling i overskuelig framtid. Det ville føre med seg så mye avskalling og krangel at organisasjonene ikke ville se seg tjent med det. Hvis yngre medlemmer i framtiden ser større på slike spørsmål, kan det nye trossamfunnet likevel bli en større kraft i norsk ­kirkeliv enn organisasjonene er hver for seg.

Gå til innlegget

Faretruende om hatkrim

Publisert rundt 1 år siden - 417 visninger

Fremmedhat avler hatkriminalitet. Ta ­ansvar for hvordan vi snakker om andre mennesker.

En rapport fra den amerikanske føderale politi-­organisasjonen FBI viser at hatkriminaliteten i USA øker. Siden byrået begynte å kartlegge hatkriminaliteten i landet i 1990, har tallene for hvert år gått nedover. Nå har utviklingen snudd, og antallet ­rapporterte tilfeller går opp for andre år på rad.

Mange tilfeller av hatkriminalitet rettet mot religion, hadde jøder som mål. Rapporten viser at dette gjaldt i rundt halvparten av angrepene. Et ­annet av funnene i rapporten er en økning av hatkriminalitet rettet mot muslimer.

Dette er urovekkende tall. Rapporten kan problematiseres, det finnes trolig store mørketall, og økning i innrapporterte tilfeller kan også tenkes å være et resultat av økt innsats i politiet. Likevel peker kurven feil vei. Som den amerikanske justisministeren Jeff Sessions kommenterte etter at FBI la fram rapporten: «Ingen skal behøve å frykte for å bli angrepet på grunn av hvem de er, hva de tror på eller hvordan de tilber sin Gud.»

Vi skal være varsomme med å koble den økte hatkriminaliteten for tett mot den rådende offentlige debatten i USA, men det går an å stille spørsmålet om hvorvidt polariserende retorikk kan skape grobunn for ikke-konstruktive holdninger. Hilmar Langhelle Mjelde, postdoktor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap på Universitetet i Bergen, utelukker heller ikke «at enkeltindivider trigges til å begå hatkriminalitet av den opphetede offentlige diskursen».

Dette bør vi være på vakt mot også her i Norge. Alle har et ansvar for å bidra konstruktivt i den offentlige samtalen. Der ordskiftet blir unyansert og aggressivt, risikerer vi å berede grunnen for enkeltindividers uønskede handlinger.

Økning i registrert hatkriminalitet de seneste årene­ er ikke bare et amerikansk fenomen. Da Oslo ­politidistrikt la fram sin rapport om hatkrim i vår, viste tallene en tredobling i antall anmeldelser de siste tre årene. «Vi ser en stor fremvekst av fremmedhat», sa lederen av hatkrimgruppa, Monica ­Lillebakken, til NRK.

Fremmedhat avler hatkriminalitet. Men noe kan vi alle gjøre for å motvirke tendensen: Ta ­ansvar for hvordan vi snakker om andre mennesker.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Den radikale folkekirka
av
Tor Berger Jørgensen
rundt 17 timer siden / 479 visninger
7 kommentarer
Den gule flod
av
Tom Holta Heide
rundt 17 timer siden / 295 visninger
0 kommentarer
Opp med hodet
av
Ingrid Vik
rundt 17 timer siden / 460 visninger
0 kommentarer
En viktig pris i vår samtid
av
Vårt Land
rundt 17 timer siden / 287 visninger
2 kommentarer
Det åpne sinn som religiøst ideal
av
Farhan Shah
rundt 17 timer siden / 122 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Debatten og dei gode gjerningane
rundt 3 timer siden / 566 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
De som vokter de som vokter hyrden
rundt 3 timer siden / 492 visninger
Morten Andreassen kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 4 timer siden / 7450 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 4 timer siden / 578 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 4 timer siden / 1205 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 4 timer siden / 1205 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 5 timer siden / 578 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 5 timer siden / 1205 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 5 timer siden / 578 visninger
Raymond Wedø kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 5 timer siden / 578 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Debatten og dei gode gjerningane
rundt 6 timer siden / 566 visninger
Rune Tveit kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 6 timer siden / 578 visninger
Les flere