Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Det er for sent å tie i hjel Lysglimt

Publisert rundt 1 år siden - 1374 visninger

Hans Jørgen Lysglimt Johansen har lyktes med å bygge opp en talerstol. Derfor er det for sent å tie i hjel budskapet hans.

HVA GJØR vi når noen gir uttrykk for holdninger som i de flestes øyne er langt over streken og milevis fra det som er akseptabelt i et sivilisert samfunn? Spørsmålet aktualiseres stadig, og akkurat nå er det lederen i minipartiet Alliansen, Hans Jørgen Lysglimt Johansen, som setter temaet på dagsorden.

IFØLGE NRK vil han «stoppe neger-kultur». Til Vårt Land sier han at krigene i Syria, Irak og Libya i stor grad styrt av «sionistiske interesser». Han bedyrer selv at han ikke er antisemitt, men han leder et parti der flere ønsker jødeparagrafen inn igjen Grunnloven. Forstander i Det Mosaiske Trossamfund, Ervin Kohn, viser til at seks statsråder i fjor undertegnet handlingsplanen mot antisemittisme. Han forventer derfor at regjeringen går ut og tar avstand fra budskapet til Alliansen og dens leder.

DET ER alltid et spørsmål om tjenligheten ved å ta aktivt avstand fra et budskap som i utgangspunktet har svært lav oppslutning: Man kan argumentere godt for å ignorere utspill som man ikke ønsker å gi oppmerksomhet. Eller man kan dra «trollene ut i lyset slik at de sprekker».

I DETTE tilfellet advarer Ervin Kohn mot å handle langs det første sporet: «Noen mener man hiver bensin på bålet ved å gi ham oppmerksomhet. Til det vil jeg si at det toget har allerede gått. Han gjør TV-opptredener i NRK og får spalteplass i avisene. I tillegg er han aktiv på sosiale medier. Vi kan ikke late som han er usynlig ved å tie», sa han til Vårt Land i går.

DET ER heller ikke det statsråd Jan Tore Sanner (H) svarer når han blir forelagt Kohns oppfordring, men han er inne på det: «Det er viktig at vi tar til motmæle, men det er en balanse i hvor mye ekstra medieoppmerksomhet man skal bidra til rundt personer som ytrer seg rasistisk eller hatefullt», skriver han i en e-post.

IKKE ALLE utspill er verdt å bruke tid og krefter på, men strategien med å ignorere ytringer man ikke vil bidra til spinn rundt, var mer aktuell i en tid da redaktørstyrte medier alene bestemte hvilke budskap som fikk nå bredt ut. I dag kan hvem som helst bygge opp sin egen talerstol. Det har Hans Jørgen Lysglimt Johansen lyktes med, og derfor er det for sent å tie i hjel utspillene hans. Det eneste man oppnår er at ekkokammeret han opererer i, får utvikle seg videre. Det er ingen anstendige mennesker tjent med.

Publisert i Vårt Land 1. september 2017.

(Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix)

Gå til innlegget

Alkoholpolitikk i flyt

Publisert rundt 1 år siden - 65 visninger

Gjennom fire år ved makten har Høyre og Frp vist at det de helst vil, er å liberalisere alkoholpolitikken.

«DET BLIR ingen store endringer her, fordi vi har jo vedtatt at alkoholpolitikken skal ligge fast.» Slik svarte helseminister og Høyre-nestleder Bent Høie på Vårt Lands spørsmål om partiets holdning til skjenketider. Svaret, som innebærer at Høyre vil gi kommunene større frihet på dette området, er et ekko av regjeringsplattformen. Der heter det at «regjeringen vil la hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ligge fast».

GJENNOM FIRE år med Høyre-/Frp-regjering har vi hørt dette løftet bli gjentatt en rekke ganger, gjerne i forbindelse med endringer og forslag som innebærer at hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk i realiteten flyttes. Det har vært mye av dette under helseminister Høie og de andre statsrådene som har vært i befatning med feltet i denne stortingsperioden.

FREDAG LISTET vi opp liberaliserende endringer: Vinmonopolet får nå holde åpent på påskeaften, pinse­aften og nyttårsaften. Reklameforbudet er myket opp med en formulering om «nøktern informasjon med bilder av alkoholproduktet og pris». De som dropper tobakken i taxfree-butikken kan ta med seg mer alkohol. Bønder som produserer sprit kan åpne gårdsutsalg. Bare det siste punktet er varslet i regjeringsplattformen. Vi må derfor anta at regjeringen mener resten av tiltakene holder seg innenfor rammen av en alkoholpolitikk som «ligger fast».

NÅR VI snakker om «hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk», handler det i stor grad om tilgjengelighet, fordi vi vet at økt tilgjengelighet gir økt forbruk og misbruk. Når regjeringen sørger for flere timer med åpne pol, mer billig vin på flyplassen samt mulighet for å kjøpe sprit på gårder over hele landet, er alkoholpolitikken i flyt. At Høie viser til at den skal ligge fast «fordi vi har jo vedtatt» det i Sundvolden-plattformen, endrer ikke på det.

GJENNOM FIRE år ved makten har Høyre og Frp vist at det de helst vil, er å liberalisere alkoholpolitikken, noe også partiprogrammene bekrefter. Særlig Frp går langt i å sidestille alkohol med en hvilken som helst annen forbruksvare, gjennom forslag om å fjerne alle salgsreguleringer, senke aldersgrensen på sprit og fjerne reklameforbudet.

DET ER en ærlig sak å ønske seg en mer liberal alkoholpolitikk, men da får man si det rett ut – i stedet for å late som man viderefører den vellykkede, norske linjen, der begrenset tilgjengelighet gir begrensede skadevirkninger.

Publisert i Vårt Land 28. august 2017.

Gå til innlegget

Omsorg og respekt

Publisert rundt 1 år siden - 79 visninger

Norge er blant landene i Europa med høyest overdosedødsfall. Helsedirektoratet karakteriserer tallene som et «alvorlig folkehelseproblem».

Actis er rusfeltets samarbeidsorgan, og de er ­bekymret for den nasjonale overdosestrategien, som skal avsluttes i 2017. Organisasjonens leder Mina Gerhardsen etterlyser i Dagsavisen en sterkere plan for hvordan arbeidet mot overdosedød skal styrkes og videreføres. Etter fire års arbeid, har ikke målet om en «årlig nedgang i overdosedødsfall» blitt nådd.

I 2015 var det 289 narkotikautløste dødsfall blant bo-satte i Norge i 2015, mot 266 året før, ifølge Folkehelseinstituttet. Gjennomsnittet har vært 263 dødsfall hvert år siden 2003.

Det ligger an til at tilskuddsordninger til de ni kommunene som har vært hardest rammet, blir videreført, og at flere kommuner kommer inn i prosjektet.

Vi er enige med Actis om at et kjernepunkt i 
rusomsorgen er å se rusmisbrukeren som et helt menneske. I tillegg til å jobbe med tilbud som rene sprøyter og tilbud om nesespray med motgift, må arbeidet for et godt ettervern bygges kraftig opp.

Ettervern handler om å skaffe bolig, finne meningsfulle aktiviteter i hverdagen, eller å få en jobb å gå til. Det er ikke enkelt, men det er uhyre viktig. Det samme er oppfølging og hjelpetilbud til pårørende. Fremdeles er det et sterkt stigma knyttet til rusavhengighet og narkotikadødsfall.

Ofte møtes overdosedød med taushet fra omverdenen rundt, selv om sorgen for de som blir igjen, er like stor som for de som mister sine kjære for tidlig på andre måter.

I dag er det Verdens overdosedag, og disse dager pågår VM i gatefotball, i regi av Frelsesarmeen. Mange av deltagerne har bakgrunn i rusproblematikk. Dette er en happening, men forteller likevel mye om hva som er viktig: Å mestre, og føle at man har verdi. En av deltagerne sier: Når man kommer fra et mørkt sted er det utrolig deilig at man blir sett og at folk oppriktig bryr seg.»

Gå til innlegget

Klar melding fra kirken

Publisert rundt 1 år siden - 479 visninger

Ja til en nærere og varmere kirke, er budskapet fra grasrota i Oslo bispedømme.

«Hvis Sturla Stålsett vil, så sitter han på Oslo bispestol om et halvt års tid», skrev Vårt Lands tidligere sjefredaktør Helge Simonnes i sin faste Dagsavisen-spalte tidligere i år. Mye tyder på at han har oversett noen svært viktige trekk ved Den norske kirkes utvikling.

Da resultatet av avstemningen ble presentert i går viste det seg at MF-professoren måtte se seg forbigått av både bymisjonsprest Kari Veiteberg og domprost Anne May Grasaas. Teller vi antallet første­stemmer – altså stemmegivernes primærønsker – ligger Veiteberg, med 118 stemmer, langt foran sin svoger Sturla Stålsett, som fikk 67 førstestemmer. Grasaas fikk 86 førstestemmer.

Noen avstemninger er på en spesiell måte
definerende for kirkens selvforståelse. Da presten Ivar Braut ble utnevnt til biskop i Stavanger, var dette et tydelig signal om at relativt konservative medarbeidere fremdeles har en naturlig plass i kirkefellesskapet.

Denne gangen hadde Oslo bispedømmeråd gjort en god jobb med å finne kandidater med relativt ulik kirkelig profil. Det gjør at vi også nå kan lese noen kirkelige tendenser ut av stemmegivningen. Den konservative kandidaten Kåre Rune Hauge og den dyktige organisasjonsbyggeren Marit Halvorsen Hougsnes er ute av konkurransen. Igjen står den akademiske og prinsipielle Stålsett, brobyggeren og relasjonsbyggeren Anne-May Grasaas – og på toppen – den ikke mindre akademisk kompetente Kari Veiteberg. Hun framstår i tillegg med en sterk og inkluderende diakonal profil.

Ja til en nærere og varmere kirke, er budskapet avstemningen gir fra grasrota i Oslo bispedømme. Ja til en kirke som møter mennesket ansikt til ansikt, som åpner døren for alle. Ja til et språk – gjerne radikalt – som inkluderer og inspirerer i stedet for å skape avstand.

I en situasjon der Kirkens økonomiske framtid er mer i spill enn på svært lenge, kan det godt hende Den norske kirke ville vært tjent med en frontfigur som også snakker politikernes og byråkratenes språk. Men spør du Den norske kirkes egne folk, er svaret vanskelig å tolke annerledes: De vil ha en kirke som først og fremst forkynner evangeliet for fattige, i ord og handling.

Vårt Lands leder 26. august 2017

Gå til innlegget

Valgkamp på brygga

Publisert rundt 1 år siden - 749 visninger

Det er påfallende at en seks år gammel sak blir toppoppslag bare to uker før valget.

Aps leder Jonas Gahr Støre har fått støtte fra mange hold etter at Finansavisen skrev at det ikke ble betalt skatt og moms til arbeidere som oppgraderte brygga på hytta hans i Kilsund i 2011. Både statsministeren og NHO-sjefen er blant dem som mener Støre gjorde hva han kunne for å forsikre seg om at det ikke ble jobbet svart på brygga.

Støre tilbakeviser alle påstander om at han skulle ha visst om og godkjent at det ble jobbet svart på hans eiendom mens han var utenriksminister.

Uansett hva man mener i saken, er det påfallende at en seks år gammel sak blir toppoppslag bare to uker før valget. Da er det ikke så underlig at man stiller spørsmål om motivene til Finansavisens kilder, som førte til at bryggesaken plutselig kom på dagsorden.

Flere har omtalt saken som en «drittpakke», altså at noen med hensikt videreformidler eller avslører noe kompromitterende på et egnet tidspunkt. Vi vet ikke om ­Finansavisen har sittet på denne saken lenge. Men konsekvensen ser vi alle: Jonas Gahr Støre må bruke tid på å svare på spørsmål om brygga, ­heller enn å drive valgkamp i et svært tett løp.

Det er bare et par uker siden en lignende sak ­dukket opp, hvor oppmerksomheten ble flyttet fra politikk til person. Kunnskapsminister Torbjørn Røe ­Isaksen hadde vitset om «hvit makt» i et privat ­selskap. S­pøken var ikke morsom, og han la seg helt flat. Men saken ble lekket til media,og den ble en del av valgkampen.

De mange presseoppslagene om Røe Isaksen i etterkant, viser at store medier brakte videre en sak med lav vesentlighetsgrad. Frem til nå har det heller ikke kommet fram fakta om Støres bryggesak som viser at han har gjort noe ulovlig. Ettersom Finansavisen ikke hadde mer å legge på bordet i to dagers dekning, er det grunn til å sette spørsmålstegn ved om Finansavisen og andre norske medier er seg bevisst sitt ansvar om å skille uvesentligheter fra vesentligheter.

Å så tvil om politiske motstanderes moral og troverdighet kan være en effektiv strategi, og en velkjent metode. Ingen ønsker å være en «nyttig idiot» og la seg bruke av kilder med skjulte motiver. Selv ikke når det gjelder statsråder og politikere i Norges største partier.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Oddbjørn Johannessen kommenterte på
No-platforming handler ikke om ytringsfrihet
rundt 2 timer siden / 369 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Skinne klart
rundt 3 timer siden / 960 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 3 timer siden / 1274 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Kirken: Best på tjenende lederskap
rundt 3 timer siden / 459 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Mer enn én Gud
rundt 4 timer siden / 1883 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
No-platforming handler ikke om ytringsfrihet
rundt 4 timer siden / 369 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 5 timer siden / 3302 visninger
Rolf Kenneth Myhre kommenterte på
No-platforming handler ikke om ytringsfrihet
rundt 5 timer siden / 369 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Skinne klart
rundt 6 timer siden / 960 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 6 timer siden / 1274 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 7 timer siden / 3302 visninger
Nils-Petter Enstad kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 7 timer siden / 3302 visninger
Les flere