Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Baklengsintegrering

Publisert over 1 år siden - 2610 visninger

Innvandrere må vite det å oppgi feilaktige opplysninger, får en konsekvens. Men å frata folk statsborgerskap er en drastisk handling.

MAHAD ADIB Mahamud (30) mister om fire ­dager sitt norske statsborgerskap. Dermed blir bioingeniøren som nå jobber ved Oslo Universitetssykehus statsløs, og også ute av stand til å bidra til det norske samfunnet – etter at han har bodd her i landet i 17 år. Årsaken er at myndighetene mener han ikke kommer fra Somalia, men fra Djibouti. Djibouti benekter imidlertid det.

DENNE HISTORIEN har opprørt mange. Her har vi en mann som er fullt integrert og som gjør en god jobb som det er behov for i vårt samfunn. Likevel sier vi nei takk til ham. Det er en baklengs integrering: Vi støter ut en som allerede er blitt en av oss.

MAHAMUD ER bare en av de om lag 500 person­ene som utlendingsmyndighetene vurderer å frata statsborgerskapet. Det gjør de med hjemmel i utlendingslovens paragraf 26, som sier at statsborgerskap kan kjennes ugyldig dersom det er gitt på grunnlag av uriktige opplysninger. Det er imidlertid liten tvil om at den fornyede nidkjærheten hos UDI skyldes den nåværende regjeringens politikk.

«DE SOM jukser seg til opphold og statsborgerskap må avdekkes og sendes ut. Det er både fornuftig og rettferdig», sier ­integreringsminister Sylvi Listhaug om den aktuelle saken. Det er da også et poeng­ at innvandrere vet at det å oppgi feilaktige opplysninger, får en konsekvens.

MEN Å frata folk statsborgerskap er en drastisk handling. Det skal uhyre mye til for å bli fradømt sitt statsborgerskap i en straffesak. Det bør i alle fall være hevet over enhver rimelig tvil hva som er sakens fakta. Det kan ikke være nok at det er tvil eller at man mangler god dokumentasjon for at opplysningene var riktige.

MAHAMUD FÅR saken sin prøvd for en norsk domstol. Det er nemlig mulig å anke UDIs avgjørelser, og han har altså gjort det. Det er en sikkerhetsventil. Men det er krevende selv å måtte gå til sak for å få omgjort en slik avgjørelse.

OPPOSISJONSPARTIER I Stortinget har lagt fram et forslag om å endre loven slik at det trengs en domstolsavgjørelse for å frata noen statsborgerskap. Det mener vi er et fornuftig prinsipp. En så alvorlig beslutning kan ikke være et enkelt forvaltingsvedtak. Hvis Kristelig Folkeparti også støtter forslaget, får det flertall. Det håper vi de gjør.

Publisert i Vårt Land 16. januar 2017.

Gå til innlegget

Skjerpede verdikamper

Publisert over 1 år siden - 199 visninger

Det er avgjørende at vi ikke følger ­etter naboland i jakten på foster med Downs syndrom.

DEBATTENE OM store verdispørsmål spisser seg til. Når Frps programkomité henter frem igjen forslaget om dødshjelp som har ligget i prinsipp-programmet siden 2009, er det åpenbart at partiet mener dette – på tross av at Siv Jensen i sin tid la forslaget i en skuff. Denne gangen må partitoppene vise at de vet hva de snakker om. Det visste de ikke i 2009. Også i Venstre er det krav om utredning, så kampen skjerpes.

SÅ KOMMER bioetikken. Den norske bioteknologi­loven er revidert flere ganger siden den første loven om kunstig befruktning kom i 1987 og en mer utvidet biolov sju år senere. Lovverket er blitt strammet inn på ett punkt – anonym sæddonasjon ble opp­hevet. På andre punkter er den liberalisert, særlig forskning på embryo – spirende liv – som er blitt til overs etter prøverørsmetoden. Fortsatt er loven mer restriktiv enn i flere naboland.

VIKTIGE GRENSER for fosterdiagnostikk er de samme som de som ble innført i 1983, blant annet den alminnelige aldersgrensen på 38 år for å ta fostervannsprøve. Presset i fosterdiagnostikken har kommet i form av tidlig ultralyd og etter hvert med nye blodprøver som gjør det lettere å finne foster med Downs syndrom og andre utviklingsavvik. Det er all mulig grunn til å ta en grundig ­debatt på hvert eneste punkt. Det er avgjørende­ at vi ikke følger ­etter naboland der det foregår en langt mer intensiv jakt på foster med Downs ­syndrom.

I EN rekke partier presses det på blant annet for eggdonasjon. En forskjell på Ap og Høyre er at det i Høyre også er åpne motstandere høyt oppe. Program­komiteen velger ikke å ta stilling til spørsmålet. Høyre lever farlig dersom de blir for like Ap og Frp. Ap har aldri­ skjønt hvor viktig sakene er for KrF, siden de to partiene er enige om så mye i økonomisk politikk.

DET BLIR spennende å følge landsmøtene. Og så skal helse- og omsorgsminister Bent Høie lage stortingsmelding om bioloven. Skal de viktigste punktene her avtales med KrF og Venstre på forhånd? Det er slett ikke sikkert at de to samarbeidspartiene har de samme preferansene.

NÅR AP og Høyre skal kjempe om sentrumspartienes gunst før og etter stortingsvalget til høsten, blir utfallet i verdisakene sentralt. Da blir både landsmøtevedtak og biomeldingen viktige dokumenter – hvis biomeldingen da ikke plutselig utsettes til etter valget.

Publisert i Vårt Land 14. januar 2017.

Gå til innlegget

Legg til rette for halal-lån

Publisert over 1 år siden - 1356 visninger

Det handler om en liten tilpasning for å gi en minoritet samme skattefordeler som andre har.

BANK - OG forsikringskonsernet Storebrand har gjennomført en undersøkelse av det norske markedet for såkalte islamske lån. Onsdag kunne kommunikasjonssjef Bjørn Erik Sættem melde at de ønsker å «jobbe videre med ideen». Det betyr at kunder som av samvittighetsårsaker har problemer med å ta opp lån med rente, muligens kan få et alternativ om relativt kort tid.

DETTE KAN være gode nyheter for integreringen av muslimske innvandrere. Det har vært påpekt en rekke ganger, blant annet av Civita-leder Kristin Clemet, at den norske boligpolitikken er en av suksessfaktorene i vår integreringspolitikk. I Norge er normalen at mennesker eier sin egen bolig. Siden mennesker tar bedre vare på det de eier, unngås forslumming. Dessuten bidrar vår varierte boligstruktur til sosial mobilitet.

DESSVERRE ER finansminister Siv Jensen i utgangspunktet negativ til å legge til rette for slike lån. Det betyr ikke nødvendigvis at prosjektet ikke kan gjennomføres, men at kostnadene blir betydelig høyere for den som kjøper boligen. Årsaken er at rentekostnadene ikke kan trekkes fra den skattepliktige inntekten. Da saken ble debattert i Dagsnytt atten tirsdag kveld ga Frps Helge André Njåstad ingen dyptpløyende begrunnelse for at partiet er negativ til en tilpasning av skattepolitikken. Han kalte forslaget for «tullete» og mente at god integrering «handler om å tilpasse seg landet man bor i». Tanken som ligger bak, er åpenbart at muslimer som tolker sin religion på tradisjonelt vis har større problemer med å bli integrert enn andre innvandrere.

VI HAR forståelse for at noen reagerer negativt på forslag om tilpasning av lovverket for religiøse grupper. Det kan gi assosiasjoner til land der man for eksempel har åpnet for sharia-domstoler i familiesaker. Men dette er noe helt annet. Mens enkelte sharia-regler kan være diskriminerende, blant annet for kvinner, snakker vi her om en liten tilpasning for å gi en minoritet samme skattefordeler som andre har.

DET GJØR det ikke bare enklere for denne minoriteten å skaffe seg en egen bolig. Det gir også signal om at samfunnet ikke er negativ til religionsutøvelse så lenge denne ikke begrenser andres frihet. Det er et godt og riktig signal i et liberalt samfunn, og dessuten i seg selv integreringsfremmende.

Publisert i Vårt Land 13. februar 2017.

Gå til innlegget

Det norske og det gode

Publisert over 1 år siden - 2338 visninger

Folkeskikk og respekt for medmennesker er ingen norsk oppfinnelse.

INTEGRERINGSMINISTER SYLVI Listhaug (Frp) vil at nyankomne asylsøkere skal lære seg «Norsk kultur og norske verdier». Det er navnet på kurset som hun håper at kommuner og frivillige krefter vil arrangere rundt på asylmottakene.

PÅ TIMEPLANEN står fag som naboskap, dugnad, forholdet til tid, samhandling mellom kjønn, barnebursdager, kvinners rettigheter, religionsfrihet, likestilling og felles verdier i Norge.

LISTHAUG HAR fått mye kritikk for å bruke for lite energi på integreringsdelen av jobben sin og bare være opptatt av å hindre at folk kommer hit. Nå tar hun tak i integrering så konkret som det kan gjøres. Det fortjener hun ros for, og det er bra at asylsøkere raskt får lære om hvordan det er å bo i Norge.

KRAV OM innføring i «norske verdier» kommer gjerne når menn med utenlandsk bakgrunn tråkker over de grensene norsk lov setter for seksuelle tilnærmelser mot kvinner. Den samme reaksjonen kommer også gjerne når innvandrere som forlater islam får problemer med sine egne. Disse utfordringene er viktig nok å ta tak i, men de gjelder heldigvis ikke flertallet av dem som kommer hit.

DERIMOT VIL alle asylsøkere ha nytte av en innføring i de kulturelle kodene som gjelder her i landet. Er det frivillig å komme på dugnad i borettslaget? Forventer de andre fotballforeldrene at alle bidrar med kjøring til bortekamper? Hva gjør jeg dersom datteren min blir invitert i bursdag? Hvorfor blir nordmenn sure dersom jeg ikke kommer akkurat til riktig tid til en avtale?

Å KJENNE og forstå disse uskrevne reglene er viktig for å unngå misforståelser og irritasjon hos både asylsøkere og nordmenn, en irritasjon som i verste fall kan motvirke integreringen. Det er viktig og bra at integreringsministeren ser dette.

DET SOM imidlertid fremstår lite gjennomtenkt – eller kanskje er det nettopp det – er at Listhaug sauser sammen det «norske» og det «gode» og kaller alt sammen for ««Norsk kultur og norske verdier». Noe av det som inngår i kurset er helt klart norsk kultur, slik som dugnad. Folkeskikk og respekt for medmennesker er derimot ingen norsk oppfinnelse. Det tjener ikke til noe at integreringsministeren fremstiller det slik.

Publisert i Vårt Land 12. januar 2017.

Gå til innlegget

Utveksling og utnytting

Publisert over 1 år siden - 119 visninger

Det er ikke galt å ha råd til å kjøpe vaske­tjenester, men man må være villig til å betale hva det koster.

ORDNINGEN MED au pairer er i utgangspunktet en god idé: En ung voksen skal få mulighet til å lære seg et annet språk og en annen kultur gjennom å bli inkludert i en familie i vertslandet. Det var Europa­rådet som formulerte formålet i 1969, men både forskning og enkeltsaker har vist at den gode hensikten ofte har måttet vike.

«SELV OM kulturutvekslingsaspektet ikke er uviktig, oppfatter en del vertsfamilier og au pairer ordningen først og fremst som en arbeidsordning eller inntektsstrategi», heter det i en regjeringsinstruks ­
der det siteres fra en Fafo-rapport fra 2009. I avis­arkivene er det lett å finne eksempler på at au pairene i mange tilfeller ikke har fått den behandlingen de kunne forvente. Misbruket har ført til mye politisk debatt rundt ordningen.

I 2013 innførte regjeringen blant annet en karantenetid for vertsfamilier som misbruker ordningen, etter flere eksempler på grov utnytting av au pairer. Så sent som sommeren 2015 foreslo Senterpartiet å skrote hele ordningen. – Au pair-ordningen har utviklet seg til en ordning der man henter billig arbeidskraft til Norge, og da synes jeg den bør avvikles, sa parlamentarisk leder Marit Arnstad til Dagsavisen da.

FREDAG VAR hun ute her i Vårt Land og krevde forsterket kamp mot utnytting av det som ofte er unge, filippinske kvinner med et sterkt håp om et mer langsiktig opphold i Norge enn det au pair-ordningen tillater. Det er lett å støtte Arnstads krav, og det vil være rart dersom noen av partiene på Stortinget la mye prestisje i det ene eller det ­andre standpunktet i denne saken, da spørsmålet ­om au pair-ordningens fremtid berører ganske få. Det finnes om lag 3.000 au pairer i Norge.

DERIMOT KAN det være nyttig for oss alle å tenke over hva som får velstående nordmenn til å bruke relativt fattige kvinner som billig hushjelp i strid med loven. Det ene ekteparet som står tiltalt i Oslo tingrett denne måneden har så mye penger at de kunne kjøpt et helt vaskekonsern. I stedet valgte de å ha to unge kvinner – ikke én, slik loven tillater – boende hos seg. Ifølge tiltalen måtte kvinnene attpåtil «arbeide lange arbeidsdager med lav lønn og både begrenset fritid og frihet», når de egentlig skulle behandles som en del av familien.

DET ER ikke galt å ha råd til å kjøpe vasketjenester, men må man være villig til å betale hva det koster. Særlig hvis man tjener 1,3 milliarder i året.

Publisert i Vårt Land 7. januar 2017.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Geir Wigdel kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
2 minutter siden / 744 visninger
Jørgen Lund kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
21 minutter siden / 744 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Finn en ny Gud
22 minutter siden / 899 visninger
Rune Holt kommenterte på
Ser du ulven?
22 minutter siden / 5463 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Kultur og enhetspolitikk
39 minutter siden / 29 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Klare svar i kirkerommet?
rundt 1 time siden / 146 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
rundt 1 time siden / 744 visninger
Jørgen Lund kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
rundt 1 time siden / 744 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Klare svar i kirkerommet?
rundt 1 time siden / 146 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 1 time siden / 5463 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
rundt 1 time siden / 744 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Klare svar i kirkerommet?
rundt 1 time siden / 146 visninger
Les flere