Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

SV og omskjæring

Publisert rundt 1 år siden - 1281 visninger

Forbud mot omskjæring er utrolig arrogant overfor en gruppe som har kjempet i årtusener for å bevare sin identitet.

Forbud mot omskjæring av gutter har tidligere skapt strid i Venstre. Nå er det Sosialistisk Venstrepartis tur. På landsmøtet behandles denne helga et forslag fra et ganske stort mindretall i programkomiteen om å sette 15 års grense for omskjæring. Forslaget har støtte fra partisekretæren, mens partilederen går mot.

De som vil forby omskjæring av gutter, snakker ofte som om det handler om å påføre barn skade. Til en viss grad kan debatten om kvinnelig omskjæring ha smittet over. Men omskjæring av gutter innebærer ingen skade eller helserisiko hvis det utføres av kvalifiserte personer. Det er derfor vi har sørget for at det kan skje innenfor det offentlige helsevesenet. I USA anbefaler helsemyndighetene omskjæring fordi det er bra for helsen.

SVs partisekretær Kari Elisabeth Kaski begrunner derimot forbudet med at dette er noe den enkelte må bestemme selv. Men foreldrene har rett til å oppdra barn i samsvar med sin religion dersom det ikke innebærer at man skader barna. Man kan ha ulike meninger om hvor mye foreldre skal velge for barna, men forbud bør bare komme på tale dersom det er praksiser som skader barna.

For jødene er omskjæring en viktig markering av viljen til å bevare en jødisk identitet, og en fars første plikt overfor sin sønn. Dette er så viktig at ledende representanter for norske jøder har sagt at et forbud mot omskjæring er jevngodt med et forbud mot at jøder kan bo i landet.

Motstanderne av omskjæring synes tydeligvis ikke dette er viktig nok til å ta hensyn til. De synes å mene at de har rett til å pålegge jødene å nøye seg med omskjæring av voksne. Det er utrolig arrogant overfor en gruppe som har kjempet i årtusener for å bevare sin identitet. Vi håper SV ikke er så historieløse at de vedtar noe slikt.

Mye kan tyde på at det ikke er jødene som er den primære grunnen til motstanden mot omskjæring i Norge. Dette er noe som har dukket opp parallelt med den økende kritikken mot islam. Som kjent praktiserer også muslimer rituell omskjæring av guttebarn. Hvis SV skal gå til felts mot uheldige sider ved islam, finnes det imidlertid atskillige andre praksiser som er viktigere å bekjempe.

Gå til innlegget

Totalitære tendenser

Publisert rundt 1 år siden - 1289 visninger

Geert Wilders frihetsdrøm ligner veldig det diktaturet han vil bekjempe.

Spenningen er stor foran parlamentsvalget i Nederland onsdag. Få tror høyrepopulisten Geert Wilders får muligheten til å bli statsminister, til det er han altfor isolert. Usikkerheten knytter seg til hvor mange av de 150 setene hans parti, Frihetspartiet, vil få i andrekammeret. Så langt tyder meningsmålingene på mellom 20 og 24 plasser, mens det konservative partiet ligger hakket foran med 24–26 plasser. Det betyr at Wilders fortsatt kan bli størst i nasjonalforsamlingen.

Sylo Takaru, rådgiver i Tankesmien Agenda, har vært i Nederland og tatt pulsen på stemningen før valget. Han skriver i Morgenbladet om sitt møte med dr. René Cuperus fra en av Agendas søster-tankesmier. Ifølge Cuperus er ikke Wilders' velgere ekstreme. De er ikke enig med ham i alt, men stemmer på ham i protest fordi de ønsker at «eliten skal være tøffere i kampen mot muslimsk ekstremisme».

Dette er et gjennomgående trekk ved mange valg, også det amerikanske presidentvalget i november. Stemmene er slett ikke en tilslutning til alt partiet eller kandidaten står for, men et ønske om en endring. Det store paradokset er at endringen kan bli den motsatte av den tilsiktede. Jo lenger til høyre partiene befinner seg, jo mer ligner programmene deres nemlig på den islamismen de påberoper seg å bekjempe.

Er det ikke nettopp det totalitære ved islamismen man ønsker å unngå? Er løsningen da å forby bestemte religioner, slik Wilders – og islamister over hele verden – ønsker å gjøre? Er løsningen innreiseforbud for mennesker med bestemte religioner og nasjonaliteter, slik Trump – og totalitære islamistiske regimer, praktiserer? Er løsningen ja til dødsstraff og nei til homofiles rettigheter – slik Marine Le Pen – og islamistene går inn for? Er løsningen å si nei til å bygge gudshus – slik mange høyreorienterte nordmenn ønsker – og wahhabistiske Saudi-Arabia praktiserer?

1. mars hadde Der Spiegel et interessant intervju med Paul, den ni år eldre broren til Geert Wilders. Han fortalte om en bror som i årevis har levd nærmest isolert fra omverden, en mann som ser på tilværelsen med tunnelsyn, som avviser kompromissets nødvendighet, og ikke tåler motsigelse.

Denne mannens frihetsdrøm ligner veldig det diktaturet han vil bekjempe. Det er et uforståelig paradoks at verken han eller velgerne hans ser dette.

Publisert i Vårt Land, 13. mars, 2017.

Gå til innlegget

Tyrkerfrykten

Publisert rundt 1 år siden - 230 visninger

Tyrkerfrykten har fått stor innflytelse på valgkampen i Nederland

Frykten for tyrkerne er gammel i Europa. Martin Luther kalte tyrkerne Guds fiender og djevelen selv. Så var også ottomanene en reell trussel for Tyskland på hans tid. I 1529 beleiret de Wien - og fram til neste beleiring i 1683 var det stadige trefninger mellom hapsburgerne og ottomanene.

Tyrkerfrykten har fått nytt liv med Recep Tayyip Erdogans styre i Tyrkia de siste årene. Erdogan har selv spilt på de ærerike minnene om Det ottomanske imperiet. Gjennom sin kontroll over flyktningestrømmen til Europa har han fått markert sin makt. Innen Tyrkias grenser legger han opp til å samle makten hos seg med autoritære midler.

Nå har tyrkerfrykten fått stor innflytelse på valgkampen i Nederland. Den nederlandske regjeringen nektet i helgen den tyrkiske familieministeren adgang til landet fordi hun ønsket å drive valgkamp for en grunnlovsendring i Tyrkia som skal gi presidenten mer makt. Erdogan har slått tilbake med å kalle Nederland en bananrepublikk og sette nazistempel på Tyskland.

Utestenging av statsråder kan virke som et drastisk og panikkartet tiltak. Men det må forstås nettopp ut fra valgkampen som pågår. Store grupper tyrkere samlet til folkemøter med talere fra et islamistisk regime ville være en direkte gavepakke til Gert Wilders og hans parti.

Regjeringen valgte derfor å stanse ministeren. Slik får statsministeren markert at han vil føre en like streng politikk mot islamistiske grupper som Wilders. Til tross for Erdogans vrede er dette også til fordel for ham. Han framstår nå som den som avslører vestlig dobbeltmoral om ytringsfrihet og demokratiske rettigheter.

Det moderne Tyrkia har lite til felles med det engang så mektige ottomanske imperiet. Da Tyrkia ble til, ble kristne folkegrupper som grekere, armenere og assyrere renset ut, slik at landet ble forholdsvis homogent islamsk. Likevel er det store motsetninger mellom islamister og sekulære og mellom etniske grupper.

Erdogans autoritære politikk springer derfor ut fra svakhet. Han vil holde landet samlet ved å slå ned på motstand. Derfor har Europa reelt sett lite å frykte. Men som skremmebilde har han likevel innflytelse i Europa.

Gå til innlegget

Den nye utfordreren

Publisert rundt 1 år siden - 495 visninger

Senterpartiet er i ferd med å bli den farligste trusselen for den sittende regjeringen

Et skjebnevalg, sier man på Høyres landsmøte om høstens valg. Og for Høyre kan det være skjebnesvangert å miste makten. Da vil det være det bevist at opposisjon er normaltilværelsen for Høyre. Om de beholder makten, er Høyre derimot etablert som statsbærende parti.

Men for landet kan man knapt kalle dette et skjebnevalg. Forskjellen på et styre ledet av Erna Solberg og et ledet av Jonas Gahr Støre er ganske marginal. De tradisjonelle motpolene i norsk politikk står hverandre nærmere enn på lenge.

Den virkelige politiske utfordringen til det sittende styre er det Senterpartiet som står for. Den protestbølgen mot eliten som har feid over mange land, har i Norge funnet veien til et av våre mest tradisjonelle partier. Senterpartiet er nå i ferd med å etablere seg som det tredje største partiet, etter Arbeiderpartiet og Høyre.

Partileder Trygve Slagsvold Vedum viser at han forstår styrken som kan hentes fra den populistiske bølgen når han sier at de skal sørge for at folket tar makten tilbake. Men det blir for enkelt å gjøre Senterpartiet til et populistparti.

Den sittende regjeringen har nemlig akselerert den sentraliseringspolitikken som ble påbegynt av Arbeiderpartiet på 90-tallet. En rekke reformer og politiske tiltak gir samlet sett folk i distriktene opplevelsen av å være utsatt for et truende trykk. De ser etter alternativer, og finner Senterpartiet.

Ellers i Europa er det protestpartier på høyresida som kanaliserer motstanden mot eksisterende makthavere. Fremskrittspartiet er nøytralisert av å sitte i regjeringsposisjon, og er av dem som taper stort til Senterpartiet.

Senterpartiet er dermed i ferd med å bli den farligste trusselen for den sittende regjeringen. Derfor må vi regne med at det blir satt inn kraftige angrep mot utfordringen. Erna Solberg slo tonen an med å stemple alternativet til Høyre som «forvitring». Hun klistret begrepet på Arbeiderpartiet, men mente nok vel så mye Senterpartiet.

Om Senterpartiet makter å stå mot trykket og benytte utfordrerposisjonen til å vokse seg større, blir noe av det mest spennende ved årets valg.

Gå til innlegget

Sylvis kors

Publisert rundt 1 år siden - 2043 visninger

Vi støtter selvsagt Listhaug i at hun har lov til å bære korset. Men vi støtter ikke hennes politikk.


«La Sylvi bære korset. Støtter du Sylvi?» er teksten på en plakat som lanseres på Facebook av Fremskrittspartiet. Det er interessant at partiet tror dette er et budskap som slår an i det sekulære Norge.

Bakgrunnen for at denne plakaten kommer akkurat nå, er selvsagt debatten som oppsto etter at kommentator Sven Egil Omdal på Facebook hevdet at Sylvi Listhaug har begynt å bruke korssmykket etter at hun ble innvandrings- og integreringsminister. Han mente dette viste at hun brukte korset for å score politiske poenger, og at det var derfor hun bar det på Oslo Symposium.

Omdals kommentar bommet i utgangspunktet på dårlig research - det viser seg nemlig at Sylvi Listhaug har brukt korssmykket flere ganger i offentlige sammenhenger også tidligere. Men den bommet også fordi den insinuerte at Listhaug ikke bar korset fordi det er et uttrykk for hennes tro, eller fordi hun opplever det gir styrke i troen. Slikt kan utenforstående ikke vite noe om.

Det ironiske er at Fremskrittspartiets plakat nettopp legger opp til den politiske koblingen som Listhaug opplevde det så nedrig å bli utsatt for. Partiet bruker det at hun bærer et kors som et argument for å støtte hennes politikk.

Vi støtter selvsagt Listhaug i at hun har lov til å bære korset. Men vi støtter ikke hennes politikk. Dette er imidlertid det doble budskapet i plakatens spørsmål om vi støtter Sylvi. Og denne dobbeltheten er selvsagt tilsiktet.

Det er mange politikere som begrunner sin politiske oppfatning i sitt kristne livssyn. Det har også Sylvi Listhaug all rett til å gjøre. Men det må også være lov til å være uenig i de politiske konsekvensene folk trekker av troen. En direkte kobling mellom korset og politiske standpunkter gir ikke rom for denne uenigheten.

Mange politikere er forsiktige med å knytte for tette bånd mellom troen og politikken. Det kan være med god grunn, nettopp for ikke å utnytte troen til politisk fordel. Men det kan også være fordi det å signalisere tydelig tro vil støte sekulære velgere bort. Fremskrittspartiet er tydeligvis ikke redd for det.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Johannes Taranger kommenterte på
Hvis helvete er virkelig...
8 minutter siden / 7143 visninger
Gunn Pound kommenterte på
Uføre til kamp - Blir du med ?
32 minutter siden / 57 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Uføre til kamp - Blir du med ?
rundt 1 time siden / 57 visninger
Sigmund Svarstad kommenterte på
Gud i matematikken - Del III av ?
rundt 1 time siden / 147 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Morgenandaktene i NRK
rundt 1 time siden / 233 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 2 timer siden / 1041 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Farleg fasteforbud
rundt 2 timer siden / 533 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Barnets dåp - frelse eller inngang til Faderen/ Farshuset?
rundt 2 timer siden / 333 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
Farleg fasteforbud
rundt 2 timer siden / 533 visninger
Les flere