Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Troll i ord

Publisert rundt 1 år siden - 1748 visninger

Trumps utfall om at Nord-Koreas eskalerte atomtrusler vil bli møtt med «ild og raseri som verden aldri har sett maken til», snur Roosevelt-linjen på hodet. Den legger alt på bordet.

«Hans motstandere tar ham bokstavelig, men ikke på alvor. Hans tilhengere tar ham på alvor, men ikke bokstavelig», skrev Salena Zito i et uvanlig klarsynt Trump-essay i The Atlantic (september, 2016). Her ligger noe av forklaringen på at Donald Trump ble verdens mektigste mann: Støttespillerne hans tar ham ikke bokstavelig. Hyperbolene og overdrivelsene skal likevel ikke tolkes pålydende. De må forstås som pekere, som signaler. Slik ble Trump president. Ved å tøye og leke med språkets elastisitet.

Problemet er han ikke lenger driver valgkamp eller snakker til sine støttespillere. Nå snakker han til verden. I en setting der ord forplikter.

Og derfor er krigshissingen mot Pyongyang og Caracas så urovekkende. Fordi Trumps geopolitiske utbrudd på Twitter ikke lenger bare er vink og signaler til sine følgere, men ord med tyngde og faktiske konsekvenser. På den måten kan Trump bli nødt til å kjenner at språkets elastisitet faktisk har en tålegrense. At bordet fanger.

Som Henrik Thune, seniorforsker ved Nupi, poengterer: «Det urovekkende er at Trump har lagt seg på et skingrende retorisk nivå som snart vil undergrave hans egen militære troverdighet, og diplomatiske kraft – når ord ikke følges av handling – og han kan derfor i fremtiden bli tvunget til å følge opp sin egne språkhandlinger med faktisk handling, for nettopp ikke å stå ydmyket og svekket tilbake, noe han psykisk antagelig er svært dårlig utrustet til å bære over tid.»

«Speak softly, and carry a big stick». Slik oppsummerte Theodore Roosevelt USAs utenrikspolitikk. Fritt oversatt: Legg minst mulig på bordet, og følg opp alle trusler med faktisk handling. Ellers devalueres trusselen, og tomme trusler er som kjent ingenting verdt.

Trumps spontane, improviserte utfall om at Nord-Koreas eskalerte atomtrusler vil bli møtt med «ild og raseri som verden aldri har sett maken til» og at han «ikke utelukker militære tiltak i Venezuela»(!), snur Roosevelt-linjen på hodet. Den legger alt på bordet.

Slik kan det gå troll i ord. For å ivareta USAs kredibilitet kan Trump bli nødt til å demonstrere «fire and fury» i all sin gru.

Gå til innlegget

Pilegrim og penger

Publisert rundt 1 år siden - 338 visninger

Vi skal ikke stille krav til hvem som skal få kalle seg pilegrim. Men kommersialisering må ikke fortrenge den enkle vandringen.

Pilegrimsvandringer begynner å ligne mer og mer på turisme, sa presten Kjell A. Nyhus i gårsdagens avis. Han mener pilegrimssentrenes satsing på kommeriselle tilbud utvanner hele ideen bak pilegrimsvandringen, som er enkelhet, stillhet og nøysomhet.

Den økende interessen for pilegrimstilbud de senere årene har mye positivt ved seg. Det reflekterer en økende interesse for det åndelige i et stadig mer sekulært samfunn, men også en lengsel etter å knytte det åndelige til noe konkret og kroppslig. Det handler om mer enn å be en bønn på en turistreise. En pilegrim skal være i stillhet i nærkontakt med naturen, og en pilegrim skal ha et mål som gir reisen retning.

Det betyr ikke at vi skal fremme en pilegrimspurisme og stille krav til hvem som skal få kalle seg pilegrim. Vi oppfatter heller ikke at det er Nyhus' anliggende. Han kritiserer pilegrimssentrene som er etablert de senere årene for å satse på å bygge ut dyre tilbud som ligner på turisme og for lite på å legge til rette for rimelige vandringer i naturen.

Pilegrimssentrene svarer at de ønsker at kommersielle krefter skal overta selve den praktiske organiseringen av pilegrimstilbud. Det er i utgangspunktet ikke noe galt i det. Men spørsmålet blir hva slags tilbud det stimuleres til. Dersom hovedhensikten er å bidra til økt verdiskaping langs pilegrimsleden, blir de enkle tilbudene lett skadelidende. Det burde være en hovedoppgave for pilegrimssentrene å sørge for å gjøre det mulig å vandre som pilegrim uten å måtte betale store beløp for det.

Tilrettelegging og vedlikehold av de ulike pilegrimsledene, med merking og rydding og oppdatering vil neppe være noe markedskreftene tar seg av. Det må være primæroppgaven for pilegrimssentrene å bidra til at det er mulig å vandre som pilegrim på egen hånd.

Så er det ingen grunn til å kritisere de som utvikler kommersielle tilbud med pilegrimspreg. Det kan være et bidrag til en mer meningsfylt turisme. Men det må ikke skje til fortrengsel for den egentlige ideen med pilegrimsvandring.

Gå til innlegget

Frykt og handling

Publisert rundt 1 år siden - 438 visninger

Det er lite sannsynlig at Paris-avtalens mål blir nådd. Det bør være en vekker som får oss til å handle, ikke til å gi opp.


Klimaendringene er vår største trussel. Det er hva flertallet mener i en undersøkelse som nettopp er blitt publisert basert på intervju med 42.000 mennesker i 38 land – Norge ikke inkludert. Folk er reddere for følgene av klimaendringene enn for terror og data-angrep, viser undersøkelsen.

Det er med god grunn folk er bekymret. En fersk studie publisert i Nature Climate Change viser at sjansen for å nå det såkalte 2-prosent-målet er på bare fem prosent, og Paris-avtalens mål på 1,5 prosent er helt urealistisk.

Når akkurat 2 prosents økning i temperaturen er satt som mål, er det fordi det en økning ut over dette vil føre til det man kaller uakseptable resultater. Vi merker allerede følgene av den temperaturøkningen som er skjedd til nå. Skadene fra flom, storm og tørke vil bli atskillig større i årene som kommer. Men det verste kan altså unngås om vi holder oss under grensen på 2 prosent.

I Paris-avtalen setter statene seg mål for reduksjon av klimagassutslipp. Mange land har satt seg forholdsvis ambisiøse mål - også Norge. Men avtalen inneholder ingen garantier for at målene vil bli nådd. En annen fersk rapport viser at så langt er det få av dem som ser ut til å kunne innfri målene fullt ut.

Det gode med Paris-avtalen var at den ga en forhåpning om at det er mulig å hindre en alvorlig klimakatastrofe. Ved å skape håp om at det nytter, regnet man med å få folk til å godta de tiltakene som er nødvendige.

Men er håp tilstrekkelig? En artikkel i The New Yorker for noen uker siden vakte oppsikt ved å ta det motsatte utgangspunktet: Hva som vil bli følgene dersom vi fortsetter på samme kurs. Konklusjonen var at store deler av jorda vil bli ubeboelig på grunn av flom, tørke eller rett og slett hete.

En slik beskrivelse kan få folk til å gi opp og bli apatiske. Men det kan også virke som en vekker. Forskerne bak rapporten i Nature Climate Change sier at det ikke er umulig å nå 2-prosent-målet dersom det virkelig satses på det. Det er nødvendig med både realisme og håp dersom det skal skje en endring.

Gå til innlegget

Nazimarsj

Publisert rundt 1 år siden - 944 visninger

Når nazister marsjerer, er det ikke først og fremst for å ytre seg. Det er for å demonstrere makt. Da blir det for snevert å diskutere dette bare som et spørsmål om ytringsfrihet.

Det er sterke reaksjoner på at den nynazistiske gruppen Den nordiske motstandsbevegelsen fikk marsjere gjennom Kristiansands gågate midt på lørdag formiddag. Blant dem som reagerer, er Kristiansands ordfører Harald Furre. Han har innkalt politiet til møte om hvordan denne saken ble håndtert.

Det er mye som taler for at politiet i Kristiansand gjorde en riktig vurdering av hva som ville være best egnet til å opprettholde ro og orden i den situasjonen som hadde oppstått - ut fra de ressursene som var til rådighet. Nynazistene tok politiet på senga ved å flytte demonstrasjonen fra Østfold til Kristiansand uten å varsle om det. Så kan man spørre hvorfor politiet ikke fant ut av det i tide.

Det er lov å demonstrere i Norge, også for upopulære meninger. Men for at politiet skal kunne sørge for at det ikke blir skapt uheldige og farlige situasjoner, skal de varsles om demonstrasjoner på forhånd. Politiet har ofte slått hardt ned på ikkevarslede demonstrasjoner, for eksempel mot abort. De ville hatt gode argumenter for å stanse en ikkevarslet marsj inn i en travel handlegate.

Det er ikke meningene politiet skal aksjonere mot. Det er ytringsfrihet i Norge. Det gjelder også nazister, så lenge de ikke oppfordrer til vold eller ytrer seg hatefullt på en måte som bryter med loven. Selv om deres ideologi gjør begge deler, har arrangørene av marsjen visst å holde parolene sine innen lovens grenser.

Men historisk sett vet vi at når nazister marsjerer, er det ikke først og fremst for å ytre seg. Det er for å demonstrere makt. Hensikten med brunskjortenes marsj i mellomkrigstida var ikke å overbevise andre om at de hadde rett, men å bringe motstandere til taushet ved å spre frykt.

Derfor blir det for snevert å se dette bare som et spørsmål om ytringsfrihet. Forhåpentlig har Frp-politikeren Ulf Leirstein rett i at dette er en liten gjeng tullinger. Men nazismen er en trussel mot vårt samfunns verdier. Det viktigste er å møte dem med argumenter. Men også politiet må være på vakt.

Gå til innlegget

Kyrkja som kulturarena

Publisert rundt 1 år siden - 97 visninger

Kyrkja skal vere noko meir enn eit kulturhus, ho skal vere ein stad der menneska får møte bodskapen om frelsa.

Dei norske kyrkjene er blant dei mest ettertrakta kulturarenaene i landet. Dette kjem fram i ei ny kartlegging frå Rokkansenteret, Kulturaktivitet og kulturarenaer i norske kommuner, som vi omtalte i avisa laurdag. Røros kyrkje og Nidarosdomen er to av dei mest staselege i så måte. Men tendensen gjeld heile landet. I fjor blei det arrangert over 13.000 kulturarrangement i norske kyrkjer.

Tal frå dei seinaste fem åra viser at det er ein
vesentleg auke både i konsertar og kulturarrangement som kyrkjelydane arrangerer sjølve, og i arrangement som er i regi av eksterne aktørar. Forskarane bak undersøkinga kallar den auka interessa for kyrkjene som kulturarena for «oppsiktsvekkande». Til saman deltok 1,7 millionar nordmenn på ein konsert eller eit anna kulturarrangement i ei norsk kyrkje i fjor.

Vi for vår del er ikkje like overraska som forskarane latar til å vere. Dei norske kyrkjene har alltid vore blant dei viktigaste kulturhusa i landet, frå lenge før tanken om «kulturhus» oppstod. Samtidig er det grunn til å merke seg at kulturaktiviteten i kyrkjene er på stigande kurs. Dette er ein naturleg konsekvens av det auka medvitet om kunst og kultur i Den norske kyrkja. Den kyrkjelege kulturmeldinga Kunsten å være kirke såg dagens lys i 2005. Fire år seinare blei det tilsett eigne kulturrådgivarar i bispedømma.

Så vil nok somme spørje seg om det aukande kulturtilbodet i dei norske kyrkjene dannar ein urovekkande kontrast til den minkande oppslutninga kring gudstenesta. Kyrkja skal vere noko meir enn eit kulturhus, ho skal vere ein stad der menneska får møte bodskapen om frelsa.

Medvitet om dette fører frå tid til anna til usemje om kva slags artistar som skal få sleppe til i det heilage rommet, og med kva type repertoar. Slike diskusjonar må vere legitime. Kyrkjerommet er ikkje på billegsal.

Samtidig vil det i mange tilfelle vere klokt av kyrkjelydane å opne opp for kunstnariske uttrykk som ikkje berre stryk medhårs. Ikkje berre fordi norske kyrkjer er blant dei viktigaste kulturarenaene i landet. Men fordi kyrkja skal tale sant om livet. Då kan ho også tale sant om Gud.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Magne Kongshaug kommenterte på
Kampen mot polarisering: et gode?
44 minutter siden / 46 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 1 time siden / 1109 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 1 time siden / 701 visninger
Robin Tande kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 1 time siden / 1109 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Imran khan gir inspirasjon, motivasjon og håp til en hel nasjon!
rundt 2 timer siden / 153 visninger
Sondre Bjørdal kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 2 timer siden / 3345 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Lutherdommens syn på bilder
rundt 2 timer siden / 686 visninger
Robin Tande kommenterte på
Niqab-bilder gir misvisende fremstilling av muslimer i Norge
rundt 4 timer siden / 545 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Nyprotestantisk revisjonisme
rundt 5 timer siden / 335 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 5 timer siden / 701 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
"The New State Solution" og den norske regjering.
rundt 5 timer siden / 348 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 5 timer siden / 1109 visninger
Les flere