Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Etikk og kildekritikk

Publisert rundt 1 år siden - 159 visninger

Scientologi-bevegelsens kampanje «Veien til lykke» har blitt brukt i etikkundervisning i en norsk femteklasse.

Kampanjen beskrives som «den første moralkodeksen som utelukkende er basert på sunn fornuft», og målet er «å stanse det moralske forfallet som plager samfunnet vårt». Den er forfattet av L. Ron Hubbard, bevegelsens grunnlegger. Det er problematisk på flere plan.

Hvis etikkprogrammet, eller «moralkodeksen» som de altså selv sier, blir brukt som eksempel på hva etisk oppførsel er, gir man mer legitimitet til Scientologikirken enn det som er forsvarlig. Særlig overfor grunnskoleelever, selv om det ble opplyst at det var Hubbard som hadde skrevet det.

Går man inn på hjemmesiden til Veien til lykke, får lærere tilbud om en ressurspakke med «gode og ­effektive verktøy», «en hardtslående læreplan til å undervise i livsprinsipper basert på sunn fornuft (...)» , med materiell som hefter, audiovisuelle hjelpemidler og plakater. Man får også vite om forfatteren: «I og med at han gav praktiske løsninger til menneskets mest påtrengende problemer, er L. Ron Hubbard en av de mest hyllede humanitære figurer i denne, så vel som enhver ­annen, tidsalder.» Men ingen steder står det at Hubbard er Scientologikirkens grunnlegger. Det er en opplysning som åpenbart burde ha vært med.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen oppfordrer til å være ekstra på vakt mot materiell fra kontroversielle grupper, selv om han på generelt grunnlag mener det er greit å bruke informasjon fra ulike trossamfunn for å belyse hva de står for.

Kunnskap er essensielt. Men jo mindre kunnskap man har om religioner generelt, jo mindre klarer man å skille mellom hva som er bra og hva som er dårlig. Det aktuelle etikk-kurset gir ingen kunnskap om hvem som står bak og hva de står for. Det er derfor ikke egnet til undervisning om religion. Som etikk-kurs seiler det under falsk flagg. Derfor bør skolene si nei takk.

Gå til innlegget

Etikk og kildekritikk

Publisert rundt 1 år siden - 228 visninger

Scientologi-bevegelsens kampanje «Veien til lykke» har blitt brukt i etikkundervisning i en norsk femteklasse. Kampanjen beskrives som «den første moralkodeksen som utelukkende er basert på sunn fornuft», og målet er «å stanse det moralske forfallet som plager samfunnet vårt». Den er forfattet av L. Ron Hubbard, bevegelsens grunnlegger. Det er problematisk på flere plan.

Hvis etikkprogrammet, eller «moralkodeksen» som de altså selv sier, blir brukt som eksempel på hva etisk oppførsel er, gir man mer legitimitet til Scientologikirken enn det som er forsvarlig. Særlig overfor grunnskoleelever, selv om det ble opplyst at det var Hubbard som hadde skrevet det.

Går man inn på hjemmesiden til Veien til lykke, får lærere tilbud om en ressurspakke med «gode og ­effektive verktøy», «en hardtslående læreplan til å undervise i livsprinsipper basert på sunn fornuft (...)» , med materiell som hefter, audiovisuelle hjelpemidler og plakater. Man får også vite om forfatteren: «I og med at han gav praktiske løsninger til menneskets mest påtrengende problemer, er L. Ron Hubbard en av de mest hyllede humanitære figurer i denne, så vel som enhver ­annen, tidsalder.» Men ingen steder står det at Hubbard er Scientologikirkens grunnlegger. Det er en opplysning som åpenbart burde ha vært med.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen oppfordrer til å være ekstra på vakt mot materiell fra kontroversielle grupper, selv om han på generelt grunnlag mener det er greit å bruke informasjon fra ulike trossamfunn for å belyse hva de står for.

Kunnskap er essensielt. Men jo mindre kunnskap man har om religioner generelt, jo mindre klarer man å skille mellom hva som er bra og hva som er dårlig. Det aktuelle etikk-kurset gir ingen kunnskap om hvem som står bak og hva de står for. Det er derfor ikke egnet til undervisning om religion. Som etikk-kurs seiler det under falsk flagg. Derfor bør skolene si nei takk.


FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 25.01.2017

Gå til innlegget

Trump og Jerusalem

Publisert rundt 1 år siden - 1388 visninger

Israel har sin hovedstad i Jerusalem. Hvorfor er det da så kontroversielt om USA legger sin ambassade dit?

Å FLYTTE USAs ambassade i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem er et av Donald Trumps valgløfter. I Midtøsten er det stor oppmerksomhet om hva han vil gjøre med det. Høyresiden i Israel forventer en rask oppfyllelse, mens både palestinerne og arabiske ledere har advart mot konsekvensene.

HVORFOR ER dette så kontroversielt? Israel har hatt sin hovedstad i Jerusalem siden 1949. Både regjeringen og parlamentet har sitt sete der. Så hvorfor kan man ikke legge ambassadene der hovedstaden i praksis er? Ingen land har ambassade i Jerusalem - noe som er ganske upraktisk.

FN VEDTOK i 1947 at det skulle opprettes en jødisk og en arabisk stat i Palestina. Jerusalem skulle ha en særstatus, administrert av FN. I krigen som fulgte erobret og annekterte Israel Vest-Jerusalem og Jordan Øst-Jerusalem. Ingen av disse anneksjonene fikk internasjonal anerkjennelse, og de aller fleste land lokaliserte derfor sine ambassader i den nye staten til Tel Aviv.

I 1967 erobret Israel også Øst-Jerusalem. Mens resten av Vestbredden ble lagt under militærstyre, ble Øst-Jerusalem innlemmet i Israel. I 1980 ble det vedtatt som en del av landets grunnlov at Jerusalem er Israels udelelige hovedstad. FN og de fleste internasjonale organer hevder at Øst-Jerusalem er en del av de okkuperte palestinske områdene. Dette er nå en viktig grunn til at ingen land har sine ambassader i byen.

HVIS USA (eller et annet land) legger sin ambassade til Jerusalem, anerkjenner man Israels anneksjon av Øst-Jerusalem og setter seg ut over FNs resolusjoner. Det innebærer i praksis å si nei til palestinernes krav på Vestbredden som territorium for sin stat. Det vil signalisere en ensidig støtte til Israel framfor fortsettelse av fredsprosessen.

PRESIDENT TRUMP har signalisert at han både ønsker å bidra til å løse konflikten mellom Israel og palestinerne og at han vil støtte Israel i tykt og tynt. Avgjørelsen om ambassaden vil være en avgjørelse om hvilken av disse linjene hans regjering vil følge. Vi håper han velger den første.

Gå til innlegget

Vilje til enhet

Publisert rundt 1 år siden - 220 visninger

Det har i mange år eksistert et stort «taust» sentrum i Den norske kirke.

NRKS DEKNING av biskop Ole Christian Kvarmes avgang skapte et sterkt engasjement. Da professor Paul Leer-Salvesen ved Universitetet i Agder prote­sterte kraftig mot ensidigheten i oppslaget, fikk han støtte fra over 600 personer. Mange av disse sier, ­
i likhet med Leer-Salvesen, et klart ja til likekjønnede ekteskap. Men de aksepterer ikke at denne saken alene skal definere hvorvidt man har vært en god eller dårlig biskop.

MANGE LØFTER fram biskop Kvarme som et eks­empel på en biskop som maktet å kombinere et konservativt syn på ekteskapet med stor respekt for kolleger og trosfeller med et annet syn. Dette har sjelden kommet fram på en god måte i mediene. Reaksjonene på NRKs oppslag viser en annen og hittil ukjent tendens i Den norske kirke: Viljen til å forsvare hverandres rett til å ha ulikt syn på vanskelige spørsmål.

I ET RENT samfunnsperspektiv skaper ikke homofilispørsmålet veldig store bølger blant norske kristne. Ytterst få ønsker seg tilbake til den tiden da homofili var forbudt i Norge. Debatten rundt ekteskapsloven fra 2009 viste at svært mange tradisjonelle kristne også anerkjenner homofiles rett til å organisere samlivet sitt, selv om de primært ønsket at dette skulle skje gjennom den eksisterende partnerskapsloven. 

NÅR SPØRSMÅLET om like­kjønnede ekteskap er så betent, er det på grunn av de teologiske berøringspunktene. De aller fleste teologer er enige om at Bibelens forfattere ikke så for seg at to av samme kjønn skulle kunne gifte seg. Uenigheten står om hvor forpliktende deres ståsted er 2.000 år senere, og hvordan man tolker spørsmålet i lys av helheten i Bibelens budskap. Mange av dem som har tydelige standpunkter kombinerer dette med for­ståelse for at det er mulig å tolke tekstene annerledes.

DET HAR i mange år eksistert et stort «taust» sentrum i Den norske kirke. Her har begge ståsteder vært representert, men tonen har vært preget av forståelse for andres perspektiver. Etter Kirkemøtets vedtak om å åpne for to syn har denne gruppen på en bemerkelsesverdig måte blitt synlig. Selv på Åpen folkekirkes årsmøte var det bare et fåtall som ikke uttrykte vilje til å bevare enheten i kirken. Det vil helt sikkert dukke opp nye spørsmål som utfordrer denne enheten i årene som kommer. Tonen som er i ferd med å etablere seg gir likevel håp om en mer samlet kirke etter Kirkemøtet 2017.

Gå til innlegget

Takk til Barack

Publisert rundt 1 år siden - 7198 visninger

Etter åtte år med en av tidenes mest populære presidenter, blir det en overgang for amerikanerne – og resten av verden – å våkne opp med Donald Trump i Det hvite hus.

Grytidlig i dag, fredag, tar flyttefolkene med seg Obama-familiens flytteesker. Samtidig skal nye gardiner, sengetøy og favorittsåper inn. Det er ikke bare politikken som endres.

Uansett hva man måtte mene om politikken og hva han faktisk har fått gjennomført, er det liten­ tvil om at Barack Obama har satt spor etter seg i amerikansk politikk og samfunnsliv. At han, Michelle, Malia og Sasha for åtte år siden ble den første afroamerikanske presidentfamilien i historien, var et historisk gjennombrudd.

Talegaver, sjarme og anstendighet er noen av beskrivelsene som er mye brukt om Obama. Noe mange meningsmotstandere vil kunne si seg enige i. Også Trump. Selv om han har langet ut mot Obama­, har han etter valget også kalt ham en «svært god mann». I dag tidlig skal det avtroppende presidentparet drikke te med Donald og Melania Trump i Det hvite hus, før de drar sammen til Capitol Hill. Så kan Barack Obama og familien begynne et nytt liv.

Da Obama ble valgt i 2008 var håpet om forandring ekstremt i et kriserammet land. Hver tiende voksne var uten arbeid, boliger ble solgt på tvangs-
auksjon, bilindustrien var i fritt fall. Han fikk med seg ettervirkningene av den verste finanskrisen siden 1929 da han flyttet inn i Det hvite hus. Åtte år senere er ledigheten redusert til knappe fem prosent. Bilindustrien er 50 prosent høyere enn i 2009. Det er skapt mange millioner nye jobber, selv om mange av disse er deltidsjobber og i lavtlønnsyrker.

Han vil bli husket for Obamacare, selv om gjennomføringen har vært full av kompromisser, og regningen­ høyere enn forventet. Likevel har han gjort helsehjelp til en rettighet, noe ingen president har klart før ham. Klima og miljø, brutt isfront med Cuba og ja til likekjønnet ekteskap er andre fanesaker han vil bli husket for.

Obama-familien har dessuten vært utmerkede rollemodeller. Barack og Michelle har vist tydelig at de er glad i hverandre og respekterer hverandres arbeid, og hvor høyt de setter familien. Det er ikke noe å ta lett på.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Marianne Solli kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 2394 visninger
Robin Tande kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2693 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2693 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2693 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Kan ikke dåren gå seg vill?
rundt 2 timer siden / 599 visninger
Roald Øye kommenterte på
Innspill om to-statsløsningen.
rundt 2 timer siden / 579 visninger
Robert Rygge kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 3 timer siden / 2394 visninger
Roald Øye kommenterte på
Innspill om to-statsløsningen.
rundt 3 timer siden / 579 visninger
Les flere