Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Listhauglinjen er Frp

Publisert 10 måneder siden

Signalene fra Frps landsmøte bekrefter at Listhaug langt i fra er ekstrem i Frp-sammenheng. Hun er mainstream.

I helgen vedtok Fremskrittspartiet med stort flertall et forslag fra Buskerud Frp om å forby bønnerop fra norske moskeer. Vedtaket er ikke overraskende. I en periode der få flyktninger kommer over grensene må et høyrepopulistisk parti ha noe som skaper engasjement. Motstanden mot bønnerop tar ikke utgangspunkt i et faktisk problem. Derimot vil man sikre seg mot at det blir et problem i framtiden. Med andre ord spiller man på frykten for at muslimene skal bli mange og for dominerende. 

Hadde vedtaket vært prinsipielt begrunnet, ville det tatt tak i all religiøs «støy» i det offentlige rom, også kirkeklokker. Den liberalistiske fløyen i partiet vet dette, derfor uttrykte blant annet lederen for FpU, Bjørn-Kristian Svendsrud, motstand mot forslaget. At Buskerud Frp vant gjennom, bekrefter at populistene holder liberalistene i et jerngrep. Det er populismen som sikrer partiet oppslutning i befolkningen. Slutter Frp å tilfredsstille den norske fremmedfrykten blir det fort et miniparti uten innflytelse. 

Også andre signaler fra Frps landsmøte er åpenbart myntet på den velgergruppen som først og fremst ønsker Frp som en skanse mot islam. I sin tale sa blant annet partileder Siv Jensen at «det er mennesker som mener at Koranen står over norsk lov. De er kanskje norske på papiret, men de er det ikke i hjertet». Her ville de fleste muslimer kunne påpekt at de ikke ser noen motsetning mellom å tro på Koranen og å følge norske lover, slik også de fleste kristne ville kunne sagt om den kristne tro. Men poenget til Siv Jensen var selvsagt ikke å si noe prinsipielt om religion, men å opprettholde et skille mellom muslimer og den øvrige befolkningen, slik at partiet kan beholde oppslutning. 

Sylvi Listhaug måtte gå fra sin post som justisminister etter uheldige uttalelser. Det er tankevekkende at først da uttalelsene rammet Arbeiderpartiet, ble det for mye, mens salvene hun har sendt mot muslimer og flyktninger ble tålt. Signalene fra Frps landsmøte bekrefter at Listhaug langt i fra er ekstrem i Frp-sammenheng. Hun er mainstream. Dersom det blir strid mellom populister og liberalister i partiet vil førstnevnte fløy vinne. Det er Listhaug-linjen som er Frp. Dersom ikke Siv Jensen opprettholder avstanden til muslimer og flyktninger står Sylvi Listhaug klar til å overta. Derfor vil vi også i framtiden oppleve mange passe splittende utsagn fra Frps øverste ledelse

Først publisert i Vårt land 30. april 2018

Gå til innlegget

Lykken på et dansegulv

Publisert 10 måneder siden

At Staten skal sette lykke på begrep og måle det, er en avledning fra de politiske spørsmålene.

I går uttalte KrFs Olaug Bollestad til Vårt Land at økonomisk vekst ikke er en målestokk for hva som gjør oss lykkelige. Altså: Politikere overser store deler av vår livsmening når de skal legge rammene for hvordan vi lever. Men kan og bør livsmening gjøres til en politisk sak?

Stortinget ber nå regjeringen om å kartlegge livskvalitet systematisk og legge funnene til grunn for folkehelsepolitikken. Dette skjer i kjølvannet av at Dagfinn Høybråten for ni år siden lanserte begrepet BNL - Brutto Nasjonal Lykke. Høybråten ønsket å finne ut hva lykke er og hvordan den kan måles.

Det har skjedd en glidning fra Høybråtens intensjon – som må ha vært å øke den totale lykken i folket – til et vedtak om at helsepolitikken skal innreflektere god livskvalitet. Altså har man gått fra de store og ugripelige vyer til konkret handling innen et bestemt felt, og på veien både redusert ideen og endret dens retning. Nå handler det ikke lenger om hva som gjør mennesker lykkelige, men hvordan livskvalitet kan bli en faktor i helsevesenet.

Det er ikke noe rart at veien gikk fra lykke til kvalitet. Politikk handler først og fremst om å fordele økonomiske byrder og goder. Når Stortinget har valgt å gjøre Høybråtens politikk-overskridende anliggende om til kartlegging og handling, er det et riktig valg.

98.000 barn lever i fattigdom i Norge. Det ligger en provokasjon i å sende byråkratene ut med lykke-barometre, for vi vet allerede hva de ulykkelige mangler: Mat, klær og utdannelse, jobber og stabile boforhold. Det trenger man verken en ny målestokk eller et omfattende kartleggingsarbeid for å vite, og heller ikke for å gjøre noe med. Det som trengs er bedre fordeling av penger.

Samtalen om hva som er et godt liv er viktig for offentligheten. At Staten skal sette det på begrep og måle det, derimot, framstår som en velmenende, men noe totalitær avledning fra de politiske spørsmålene.

«Vår oppgave som politikere er å bygge dansegulvene, slik at enkeltmenneskene kan få danse sine egne liv», sa Tage Erlander. Så lenge vi har dansegulv, skal vi nok klare å danse selv, uten statlig måling og dansetips.


Trykket i Vårt land 28. april 2018

Gå til innlegget

Farlig å bære kippa

Publisert 10 måneder siden

Jøder trengte en trygg havn. 70 år senere viser det seg at det fortsatt er et behov for denne trygge havnen.

Islamister og høyreekstreme står uendelig langt fra hverandre i mange spørsmål. Men på ett område gjør de felles sak: antisemittismen. Begge gruppene hater, truer og utøver vold mot jøder, noe som har ført til at stadig flere europeiske jøder opplever tilværelsen som utrygg.

I går fortalte vi om oppfordringen fra lederen av Tyske jøders sentralråd, Yosef Schuster. Han rådet tyske jøder til ikke å gå med hodeplagget kippa. «Det er for farlig», sa han. Foranledningen var et angrep på to unge menn som bar hodeplagget i Berlin. En syrisk asylsøker gikk løs på dem med et belte, mens han ropte «Yehudi». Ironisk nok var den ene av de to en israelsk araber som hadde tatt på seg kippa for å vise at det ikke var farlig.       

Vi har stor sympati for svaret fra Menachem Margolin, leder for European Jewish Association. Han mener det nettopp i denne situasjonen er viktig at jøder fortsetter å bære kippa. «Å ikke bære kalotten er å oppfylle europeiske antisemitters visjoner» uttaler han.

På den annen side er det ikke oppgaven til en kristen avis å fortelle jøder hvordan de skal ta vare på sin identitet i denne situasjonen. Det er ikke vi som er blitt forfulgt på grunn av vår etniske og religiøse identitet gjennom historien, det er heller ikke vi som har den uhyggelige trusselen om vold og trakassering hengende over oss nå. Derimot ønsker vi å gi full støtte til jøder som velger å bære kippa og andre religiøse symboler, og ta avstand fra antisemittismen i alle sine former.

En fersk undersøkelse viser at 27 prosent av Europas jøder føler seg utrygge. Langt flere, 51 prosent, av jødene svarer at å bære symboler som kippa offentlig gjør at de føler seg utrygge. Tusenvis av jøder har allerede flyttet til Israel fra Frankrike av denne årsaken. Dette gir grunn til stor uro.

Samtidig minner det oss om årsaken til den sionistiske bevegelsens oppblomstring, som i 1948 førte til opprettelsen av staten Israel. Jøder trengte en trygg havn. 70 år senere viser det seg at det fortsatt er et behov for denne trygge havnen. I diskusjonen om staten Israels rolle og framtid er dette fremdeles et viktig perspektiv.

Gå til innlegget

Mye på spill

Publisert 10 måneder siden

For noen blir problemene med spillegjeld så store at de velger å ta sitt eget liv.

Mandag ble det kjent at opposisjonen på Stortinget har fått flertall for å stramme inn norsk spillpolitikk. Et av forslagene er å blokkere utenlandske spillselskaper.

Det nye forslaget vil beskytte monopolet til Norsk Tipping og regnes som et nederlag for regjeringspartiene, som har ønsket å prøve ut en lisensordning for utenlandske spill. Kritikerne mener dette kommer til å virke mot sin hensikt, siden et europeisk regelverk må på plass for at det skal ha virkning.

Den som ser en fotballkamp på for eksempel Viasat 4 og MAX, som kringkastes fra Storbritannia, blir oversvømt av reklamer for spillselskaper med base i andre land. Det fremstår underlig, i og med at disse spillene ikke er velkomne i Norge.

I prinsippet kunne man like gjerne ha reklamert for alkohol, men det har kringkasterne klokelig unngått å gjøre. De forstår trolig at temaet er ømtålig, og at det kanskje kan skade dem omdømmemessig. Men denne kledelige varsomheten ser man lite av i spillreklamene: Her står pensjonerte idrettshelter i kø for å overbevise nye spillere om gunstige bonuser.

I Norge har vi et spillmonopol: Norsk Tipping. Det er trauste greier. Oddsen er dårligere og fargene blassere enn hva spillselskaper med base på Malta kan tilby. Og akkurat disse trauste greiene har vært med på å gjøre Norge til det landet det er. Her har viljen til å regulere spilt sin rolle.

Mandag skrev vi om at regjeringen skal lage en handlingsplan mot spilleproblemer. For noen blir problemene med spillegjeld så store at de velger å ta sitt eget liv. Familier ødelegges. Kulturminister Trine Skei Grande var blant annet bekymret for tilgangen på kreditt. Det er fint at kulturministeren vil se på problemet, men så lenge utenlandske spillselskap reklamerer for 866 millioner kroner i året (2016), vil det trolig være mange som faller for fristelser de burde holdt seg unna.

Vi ønsker derfor tiltaket velkommen. Samtidig skal vi ikke forby alt som er skadelig. Med Venstre i regjering, har reguleringskameratene i Ap, SV, KrF og Sp funnet sammen. De utgjør et viktig korrektiv til den blå-blå-grønne liberalismen i denne saken.


Trykket i Vårt land 26. april 2018

Gå til innlegget

Kynisk altruisme?

Publisert 10 måneder siden

Fremskrittspartiets samvittighetsargument kan fort brukes mot dem.

«Vi bruker enorme ressurser på noen ytterst få flyktninger som får opphold i Norge, og lar være å hjelpe millioner som er på flukt i sine egne nær­områder», sier Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim til Vårt Land i går. Dette er begrunnelsen for et programforslag fra Frps stortingsgruppe om at Norge skal ta imot null flyktninger.

Frp-politikerne mener vi kan hjelpe 20 til 60 ganger flere mennesker hvis vi stenger grensene helt for kvoteflyktninger og asylsøkere. Det kan nesten høres ut som programmet til «Effektiv altruisme», en bevegelse som ønsker å «bruke evidensbasert og rasjonell tankegang for å finne de mest effektive måtene å forbedre verden på». På nettsiden sin gir bevegelsen råd om hvilke veldedige organisasjoner du bør gi til hvis du vil hjelpe flest mulig per tusenlapp.

Spørsmålet dukker stadig opp på psykologisk og filosofisk nivå: Hjelper vi andre vi for å hjelpe, eller handler det om å kjøpe seg selv fri fra pliktfølelse og dårlig samvittighet? Det siste greier vi fint ved å gi til en tigger på gaten, skal vi løfte verden ut av nøden og fattigdommen må man tenke mer strategisk. Det er nettopp dette argumentet Helgheim og Frp bruker når de offensivt slår fast at «hvis de andre partiene på Stortinget avviser dette forslaget, viser det bare at behovet for å kjøpe seg god samvittighet er viktigere enn å hjelpe».

Forskjellen på Frps utspill og Effektiv altruisme er at sistnevnte bevegelse faktisk tar utgangspunkt i ønsket om å hjelpe. Derimot kan Frps samvittighetsargument fort brukes mot dem: Er deres motivasjon for ønsket om å hjelpe mennesker «der de er» egentlig bare å kjøpe seg fri fra den dårlige samvittigheten for å stenge grensene for mennesker i nød? Hvis det ikke var slik, ville ikke Frp da ha vært langt mer offensive de siste 45 årene man har diskutert bistandsbudsjettet i Stortinget?

Vi tror ikke det er rett å kimse av noens dårlige samvittighet. Særlig ikke den vi får ved å stenge grensene for mennesker som trenger et tilfluktsted. Det handler om empati og identifikasjon. Dette er et adelsmerke hos mennesket som bør oppmuntres, ikke undertrykkes. Dessuten er det slett ikke nødvendig å velge enten det ene eller andre. Det finnes mennesker som trenger hjelp der de er, og det finnes mennesker som trenger et tilfluktssted. 
Å sette disse gruppene opp mot hverandre er først og fremst kynisme.

Først publisert i Vårt Land, 25. april 2018.

Gå til innlegget

Mest leste

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere