Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Myter og unøyaktigheter

Publisert rundt 1 år siden - 1827 visninger

La oss ha såpass respekt for historien at vi ikke reduserer den til en mytologi til støtte for vår egen sak.

Torsdag barket Harald Eia og Vebjørn Selbekk sammen i NRKs valgstudio om temaet kristne verdier. «Det skjedde ikke mye før det. Det må du innrømme, Selbekk», påsto Harald Eia. «Da sto det bom stille med menneskerettigheter og kvinnerettigheter», fortsatte han.

Han siktet til en magisk periode han kalte «opplysningstiden»; et subjekt han ikke definerte nærmere, men som angivelig er ansvarlig for alt som er godt og skjønt og rasjonelt her i verden. «Jeg mener at Norges suksess starter i 1750», la han til. Først da kom fornuften inn i bildet, fikk vi vite.

Eias skapelsesberetning – der opplysningstiden representerer et byks ut av fortidens mørke – er utvilsomt en besnærende fortelling. Men den har ikke all verdens med historiefaget å gjøre. I stedet er den mytologisk: Vesten så at lyset var godt, kvittet seg med Gud og skilte lyset fra mørket.

Men historien er ikke slik; den består av rykk og napp, fremskritt og tilbakeslag om hverandre. Og verken lyset eller fornuften ble funnet opp i 1750. Det er heller ikke slik at Gud forsvant ut da opplysningstenkerne kom inn. Mange av dem sto i en kristen tradisjon.

Om Eias historiefremstilling var enkel og skjematisk, var ikke kontringen til Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk stort bedre. Med innføringen av «kristne verdier» i 1030 ble det slutt på å sette uønskede barn på skogen, slo han fast. Han har kanskje ikke lest Markens Grøde av Knut Hamsun, der Inger dreper det ene barnet sitt ved fødselen, fordi det har hareskår.

Uten å gå i detalj om råskapen i det norske bondesamfunnet, kan vi orientere Selbekk om at Inger ikke var alene om sin «praksis»; at det ble satt barn på skogen i Norge så sent som på 1800-tallet, da den utvidede lennsmannsstaten fikk bukt med ukulturen. Og at det er en grunn til at vi har et eget ord – utburd – for spøkelset etter udøpte barn som er blitt satt ut for å dø. Man må spørre: Hvor er faktasjekk.no når man trenger dem?

Historien er ikke fortellingen om de stigende melodier som kulminerer i oss. La oss ha såpass respekt for historien at vi ikke reduserer den til en mytologi til støtte for vår egen sak.

Gå til innlegget

Forbud er feil vei

Publisert rundt 1 år siden - 279 visninger

Å true med å trekke ­oppholdstillatelsen vil ramme de sårbare barna hardest.

Denne uken tok innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug til orde for å trekke tilbake oppholdstillatelsen til foreldre som velger å sende barna sine på koranskole i utlandet.

– Det er grufullt å tenke på at barn blir utsatt for dette i 2017. Vi må stå opp for disse barna når ikke foreldrene gjør det og sette foten ned, sa hun blant annet. Listhaug mener forslaget vil være et tydelig signal på hva det norske samfunnet mener om dette.

I Danmark er et lignende forslag på trappene, som ligger an til å få flertall i Folketinget.

MDG-politiker Une Aina Bastholm er inne på noe vesentlig når hun påpeker at hvis et barn ­utsettes for kritikkverdige forhold på en koranskole i ­utlandet, vil disse få en dobbel straff hvis foreldrene blir sendt ut av landet.

Det er ingen tvil om at norske ungdommer som er blitt sendt på koranskole har hatt svært dårlige opplevelser. Hjelpetelefonen til Røde Kors får fortvilte samtaler fra unge som er etterlatt på skoler mot sin vilje. Tidligere i år meldte NRK at ambassaden i ­Kenya har kjennskap til enkelte navngitte skoler i Somalia der forholdene beskrives som «tortur­lignende» av ungdom som har oppholdt seg der. I fjor bisto ambassaden 31 barn og unge som var etterlatt i Somalia.

Ved å etterforske og undersøke hva barna blir 
utsatt for, sender man et tydelig signal til foreldre som vurderer å sende sine barn til ­opprinnelseslandet. Noen av dem kanskje uten å vite hva de utsettes for. Det er viktig at foreldrene vet at dette kan få ­rettslige konsekvenser.

Noe av forklaringen på foreldrenes valg er mangel på kunnskaper. Noen av dem kjenner dårlig til norsk ungdomskultur, samt vanlige generasjonskonflikter, kommer det fram i en rapport om transnasjonal oppvekst. Noen vil at barna ikke skal bli «for norske».

Styrking av barnevern og arbeid for å ­endre ­holdninger, er svært viktig. Heldigvis er det få ­norske barn som blir sendt til koranskoler, men det er ­dramatisk for de det gjelder. Å true med å trekke oppholdstillatelsen vil ramme den svakeste gruppen, de sårbare barna, hardest.

Gå til innlegget

Flyktningenes advarsel til kunstnerne

Publisert rundt 1 år siden - 610 visninger

Redselen for å bli karikert, misforstått, stigmatisert og banalisert oppstår i alle miljøer som får søkelyset på seg.

«VI ER ikke en råvare du kan mate inn i ditt neste kunstprosjekt.» «Vår kamp er ikke en anledning, våre kropper er ikke en valuta du kan bygge din karriere med.» Slik lyder to av ti punkter som den australske organisasjonen Risk har satt opp for å veilede kunstnere som ønsker å jobbe med flyktningers situasjon. Risk er startet og drevet av flyktninger, asylsøkere og tidligere politiske fanger.

«KUNSTNERE HEVDER ofte at de vil vise ‘den menneskelige siden av historien’ gjennom en feilaktig oppfatning av nøytralitet og begrenset forståelse av sin egen posisjon både av hensyn til egen partiskhet og posisjon», skriver Risk. Organisasjonen forventer at kunstnere som tar kontakt har gjort grundige undersøkelser på forhånd og kjenner det solidaritetsarbeidet som gjøres av ulike aktører.

INNHOLDET OG tonen i utspillet sier noe om en sårbar gruppe, som føler seg eller frykter å bli utnyttet av folk som ikke forstår hvilke lidelser de har vært gjennom – og advarselen gjelder uansett hvor gode intensjonene måtte være. På én måte er det overraskende: De fleste tenker nok at flyktninger vil være glade for alle som setter deres situasjon på dagsorden. Samtidig er det forståelig at mennesker som har vært gjennom så mye vondt, ønsker å eie sin egen fortelling og stille strenge krav til alle som vil bruke deres skjebne i egne prosjekter.

NÅ ER det selvsagt ikke slik at ulike grupper i samfunnet kan bestemme hvordan og på hvilke premisser de skal figurere i kunst, litteratur, nyhetsformidling eller andre uttrykk. Som generalsekretær i NOAS og tidligere leder i Norsk Journalistlag, Ann-Magrit Austenå, sier: «Kunstnere må selvsagt være frie til å ta opp hva de måtte ønske.»

LIKEVEL KAN alle forstå flyktningers frykt for at deres liv skal bli redusert til et kunstprosjekt de ikke identifiserer seg med eller fortalt på en måte som ikke tar opp i seg den smerten og det alvoret de selv mener er påkrevd. Redselen for å bli karikert, misforstått, stigmatisert og banalisert oppstår i alle miljøer som får søkelyset på seg, enten det er en menighet, et politisk parti eller en annen tydelig definert gruppe.

DE SOM driver med historieformidling skal ikke la seg styre av dette, men advarselen fra Risk setter likevel fingeren på noe viktig: Jo mer sårbart et menneske er, desto mer empati bør det møtes med.

Publisert i Vårt Land 17. august 2017

Gå til innlegget

Asyl-paradoks

Publisert rundt 1 år siden - 386 visninger

Det er viktig ikke å glemme at tusener fremdeles flykter, selv om vi ikke ser dem her i Norge.

Fire av ti mener Norge må ta imot færre asylsøkere enn vi gjør i dag. Det til tross for at tallene for antall asylsøkere som kom til 2016 er de laveste på 20 år.

Hvorfor er det slik? Norge har allerede en streng innvandringspolitikk, og statsminister Erna Solberg klager heller ikke: – Jeg er i hovedsak fornøyd med hovedgrepene vi har tatt, selv om vi må være beredt til å gjøre tilpasninger hvis tilstrømmingen skulle bli sterk, sier hun til NTB.

Målingen i Dagbladet ble tatt opp i sommer. Sylvi Listhaug mener tallene fra undersøkelsen viser at «folk flest har skjønt alvoret», og at Frp er det eneste partiet som er i takt med folket.

I sommer har også Italia nærmest bønnfalt sine europeiske naboer om å være med på en flyktningdugnad. 96.800 personer har siden nyttår kommet sjøveien til Italia, viste tall fra FNs høykommissær for flyktninger i begynnelsen av august. 2.408 personer er omkommet eller er fortsatt savnet.

Norge opplevde tidenes tilstrømning av ­mennesker på flukt i 2015. Så sluttet de å komme. ­Norge strammet kraftig til. Det er nesten som om man tror mennesker ikke er på flukt lenger, ­fordi de ikke er synlige i like stor grad her i ­Norge. Men som ­tallene viser, stemmer ikke det. Likevel er kontrasten stor fra 2015 til i dag. Etter den store asylveksten, stengte en rekke ­europeiske land grensene sine. Siden da har det vært en kraftig nedgang over hele kontinentet, men i Norge er ned­gangen spesielt stor. Sylvi Listhaug er svært fornøyd med lavest mulig tall.

Men er det noe å være fornøyd med? Antallet ­flyktninger i verden har ikke gått ned, vi har bare forhindret dem i å komme til oss. Vi vet at Libya er et dysfunksjonelt og splittet land, der lovløse 
tilstander har åpnet for kyniske bakmenn som ­organiserer turer over Middelhavet til Italia. Turer som koster mange livet.

Meningene om hvor mange asylsøkere og ­flyktninger Norge skal ta imot, og hvordan man best kan hjelpe, er ulike. Men det er viktig ikke å glemme at tusener fremdeles flykter, selv om vi ikke ser dem her i Norge.

Gå til innlegget

Hets på barnas vegne

Publisert rundt 1 år siden - 249 visninger

Hver femte barnevern­ansatt vurderer å slutte. Det er et skummelt tall.

RUNDT 20 prosent av de ansatte i barnevernet vurderer å slutte i jobben sin på grunn av netthets, viser en ny rapport fra Fellesorganisasjonen (FO). Når vi vet at det først og fremst er brukerne og pårørende som står for hetsen, er det skummelt.

I TILLEGG kommer trusler, sjikane og trakasseringer utenfor nett. Nærmere 30 prosent av de som svarte i undersøkelsen innrømmer at de i løpet av det siste året har vært utsatt for vold eller trusler om vold mer enn én gang.

DETTE ER en sektor som går folk tett på livet. Det er ømtålige saker. Når vi vet at det utløses tiltak for rundt 50.000 barn i året, kan en saktens si at hetsen ikke er mer enn en kan forvente fra fortvilte foresatte. Men det kan man ikke, her skal det være nulltoleranse.

«I YTTERSTE konsekvens innebærer netthets at ­barnas rettssikkerhet blir truet. Hvem skal ta vare på de mest sårbare barna i landet dersom barne­vernansatte blir skremt bort fra jobbene sine?» spurte forbundsleder i FO ut i lufta i en artikkel i ­Dagbladet i går.

REGELVERKET FOR å gå til inngrep når det er snakk om barnevern er strengt i Norge. Tunge vurderinger ligger bak hvert enkelt tilfelle. Sånn sett er tallene er neppe for høye, her finnes garantert mørketall.

BARNEVERNSANSATTE HAR en bokstavelig talt livsviktig jobb. Barn er ofrene, foreldre og andre som hetser er tross alt de maktsterke. ­Skremmende nok vet en stor andel ansatte ikke hvem som hetser, når det hetses på nett. Det ansiktløse «trollet» der ute viser seg sjelden, det gjør det naturligvis enda mer skremmende. For det lusker rundt, og ingen vet hva det kan finne på.

DET ER lett å gi opp og tenke at dette ikke er det ikke noe å gjøre med. Det er det muligens ikke, ­heller. ­Nettet er et «dyr» som forfølger og rammer oss alle, fra tid til annen og før eller senere. Det det er noe å gjøre med, er å sørge for at alle – alle – ansatte kjenner til at det finnes rutiner på arbeidsplassen om håndtering av netthets. Hvis det ikke finnes, må det lages.

UNDER EN demonstrasjon for noe tid siden gikk folk under parolen «barnevernet = gestapo». Under den ligger det mye hat. Mot barnas beste.

Publisert i Vårt Land 15. august 2017

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Magne Kongshaug kommenterte på
Kampen mot polarisering: et gode?
44 minutter siden / 46 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 1 time siden / 1109 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 1 time siden / 701 visninger
Robin Tande kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 1 time siden / 1109 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Imran khan gir inspirasjon, motivasjon og håp til en hel nasjon!
rundt 2 timer siden / 153 visninger
Sondre Bjørdal kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 2 timer siden / 3345 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Lutherdommens syn på bilder
rundt 2 timer siden / 686 visninger
Robin Tande kommenterte på
Niqab-bilder gir misvisende fremstilling av muslimer i Norge
rundt 4 timer siden / 545 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Nyprotestantisk revisjonisme
rundt 5 timer siden / 335 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 5 timer siden / 701 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
"The New State Solution" og den norske regjering.
rundt 5 timer siden / 348 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 5 timer siden / 1109 visninger
Les flere