Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Terror i Egypt

Publisert 12 måneder siden - 132 visninger

FN og førende vestlige land burde ideelt sett gå sammen om å lage en Marshall-lignende plan for hele regionen.

Fredagens terroranslag mot en moské på Sinai-halvøya er en av de blodigste i Egypts historie. Dødstallene har økt til over 300 i løpet av helgen. Det er første gang det gjennomføres terror i dette omfanget mot en moské i Egypt.

Moskeen tilhører sufimuslimer, som er en minoritet, og som ofte er blitt anklaget av andre muslimske trosretninger for kjetteri. Sufismen er en forgrening av sunniislam, med mystiske innslag i tro og praksis. Sang, dans og poesi er essensielt for sufiene. I blant annet Syria og Irak har de vært utsatt for flere terroranslag, de siste årene. VG skrev lørdag at den terrorrammende moskeen skal ha blitt truet med terror dersom de ikke stoppet sin sufi-praksis.

Flere eksperter mener angrepene ble utført av lokale jihadist-grupper, som har vært aktive i området i lang tid. Den svenske Midtøsten-forskeren Per Jönsson mener det er IS som står bak angrepet. Han tror det kan være snakk om et hevnangrep for gruppas tap i blant annet Syria og Irak. Det er heller ikke umulig å tenke seg at lokale jihadister kan være inspirert av IS, slik vi ser flere steder i verden.

Fredagens terror kommer dessverre ikke overraskende. Situasjonen i Egypt er preget av dårlig styre og undertrykkelse av flere grupper, som blant annet beduinene. Det har trolig ført til at lokale jihadister får støtte av lokalbefolkningen i flere områder.

Mye tyder på at den urolige situasjonen i Egypt ikke vil avta med det første. Enkelte vestlige miljøer har tatt til orde for å gi større offentlige bidrag og tydeligere støtte til kristne i regionen. Den samme diskusjonen kan oppstå rundt sufiene som også har harde kår i landet. Paradoksalt nok kan dette gjøre situasjonene for disse gruppene vanskeligere, ved at de blir misstenkeliggjort.

Blant de kristne i Egypt blir det sagt at den beste hjelpen man kan gi landets minoriteter er å bidra til stabilitet og økonomisk utvikling for hele landet og regionen. Dette er lettere sagt enn gjort, men det bør være en tankevekker for alle som ønsker å bidra.

Ideelt sett burde FN og førende vestlige land gå sammen om å lage en Marshall-lignende plan for hele regionen.

Gå til innlegget

Fra misjonsmark til misjonsmarked

Publisert 12 måneder siden - 142 visninger

Det er bra at Den norske kirke er der søkende mennesker er, og holder gudstjeneste på Alternativmessen.

I gårdagens avis fortalte Vårt Land om at det for første gang vil bli arrangert nattverdsgudstjeneste på Wellbeing Festival – også kjent som alternativ-messen. Det er misjons- og dialogorganisasjonen Areopagos ved prest Liv Hegle som står bak. ­Areopagos har i mange år vært til stede på alternativmessen med stand, men tar i år deltakelsen et hakk lenger.

På alternativmessen kan gjestene, som ­uforpliktede kunder, kikke, vurdere og benytte seg av hva det skulle være, fra healing og krystaller til meditasjon og nå også nattverd.

Alternativmessen er ett av flere uttrykk for at livssynsmangfoldet i Norge har blitt et livssynsmarked. Ordet livssynsmarked har en bestemt ­negativ klang, fordi det henspiller på kjøp, salg og overfladiskhet. Men et marked er noe mer enn det. Et marked er også et sted hvor ulike aktører åpent kan vise seg fram fra sin beste side og tilby sine tjenester til noen som selv har makt til å velge mellom dem. Det er transparent, åpent for kritisk vurdering og det gjør kunden til aktør.

Det er mange som ønsker å påvirke oss i våre etiske og eksistensielle valg, for reklame og medier gjør mer med våre faktiske livssyn og praksiser enn det er lett å avdekke. Da er arrangementer som alternativmessen i det minste ærlige om hva de gjør.

Den norske kirke ved Areopagos nå går fullt inn på dette markedet for å vise interesserte mennesker det beste vi har, er en god ting. Liv Hegle sier at det å være på alternativmessen er en konsekvens av misjonsoppdraget. Der søkende mennesker finnes, bør kirka også være. Det som før var misjonsmark, er nå blitt misjonsmarked.

Så får vi leve med at det ikke er alt på alternativmessen som framstår like seriøst for den som har et kritisk blikk. Det er god sjanse for at folk har evne til å ta kloke valg.

Gå til innlegget

Ny luthersk frikirke?

Publisert 12 måneder siden - 254 visninger

Man må stille det vanskelige spørsmålet om hva som faktisk konstituerer kristen enhet om man skal samle alle i ett kirkesamfunn.

Den tidligere generalsekretæren i Normisjon, Rolf Kjøde, har vært en sentral person i debatten om likekjønnet vigsel. Nå har han meldt seg ut av Den norske kirke, og presenterer drømmen om et nytt kirkesamfunn bestående av de to største lutherske frikirkene og de lutherske bedehusorganisasjonene. Tanken er at man kan starte med et nettverk, og senere gå videre mot et kirkesamfunn. Kjøde er imidlertid svært forsiktig med å antyde når dette kirkesamfunnet eventuelt kan bli en realitet.

Det er gode grunner til en slik forsiktighet, noe som henger sammen med hvordan mange konservative kristne tenker om kristent fellesskap generelt. Teologiske spørsmål som i seg selv ikke sees på som kirkesplittende, skaper i praksis likevel stor opplevd avstand mellom «arbeidslagene», som man gjerne kaller seg.

Blant spørsmålene er organisering og struktur, kvinnelig lederskap, behovet for kirkelig ordinasjon, synet på endetiden og nyanser i dåpsspørsmålet, for å nevne noe. Lignende ulikheter gjør at mange i Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn (DELK) vil ha store problemer med å slå seg sammen med Frikirken – vårt nest største lutherske kirkesamfunn. Medlemmer av Frikirken og Normisjon vil på sin side ha betenkeligheter med et massivt innrykk av medlemmer som er enda mer konservative enn dem selv i mange spørsmål.

Vegringen mot sammenslåing illustrerer noe påfallende: Én ting er å oppleve et samlende ­meningsfellesskap på konservativ side når man står overfor en felles motpol – som Den norske kirke i praksis er blitt for mange av disse medlemmene. En helt annen ting er å bygge bro mellom svært engasjerte organisasjons- og kirkemedlemmer som har kjempet for sitt syn på ulike detaljspørsmål hele ­livet. Skal alle disse tradisjonene bli ett kirkesamfunn må man tenke helt nytt og større om slike spørsmål. Man må stille det vanskelige spørsmålet om hva som faktisk konstituerer kristen enhet.

Derfor er det vanskelig å se for seg en slik samling i overskuelig framtid. Det ville føre med seg så mye avskalling og krangel at organisasjonene ikke ville se seg tjent med det. Hvis yngre medlemmer i framtiden ser større på slike spørsmål, kan det nye trossamfunnet likevel bli en større kraft i norsk ­kirkeliv enn organisasjonene er hver for seg.

Gå til innlegget

Faretruende om hatkrim

Publisert 12 måneder siden - 416 visninger

Fremmedhat avler hatkriminalitet. Ta ­ansvar for hvordan vi snakker om andre mennesker.

En rapport fra den amerikanske føderale politi-­organisasjonen FBI viser at hatkriminaliteten i USA øker. Siden byrået begynte å kartlegge hatkriminaliteten i landet i 1990, har tallene for hvert år gått nedover. Nå har utviklingen snudd, og antallet ­rapporterte tilfeller går opp for andre år på rad.

Mange tilfeller av hatkriminalitet rettet mot religion, hadde jøder som mål. Rapporten viser at dette gjaldt i rundt halvparten av angrepene. Et ­annet av funnene i rapporten er en økning av hatkriminalitet rettet mot muslimer.

Dette er urovekkende tall. Rapporten kan problematiseres, det finnes trolig store mørketall, og økning i innrapporterte tilfeller kan også tenkes å være et resultat av økt innsats i politiet. Likevel peker kurven feil vei. Som den amerikanske justisministeren Jeff Sessions kommenterte etter at FBI la fram rapporten: «Ingen skal behøve å frykte for å bli angrepet på grunn av hvem de er, hva de tror på eller hvordan de tilber sin Gud.»

Vi skal være varsomme med å koble den økte hatkriminaliteten for tett mot den rådende offentlige debatten i USA, men det går an å stille spørsmålet om hvorvidt polariserende retorikk kan skape grobunn for ikke-konstruktive holdninger. Hilmar Langhelle Mjelde, postdoktor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap på Universitetet i Bergen, utelukker heller ikke «at enkeltindivider trigges til å begå hatkriminalitet av den opphetede offentlige diskursen».

Dette bør vi være på vakt mot også her i Norge. Alle har et ansvar for å bidra konstruktivt i den offentlige samtalen. Der ordskiftet blir unyansert og aggressivt, risikerer vi å berede grunnen for enkeltindividers uønskede handlinger.

Økning i registrert hatkriminalitet de seneste årene­ er ikke bare et amerikansk fenomen. Da Oslo ­politidistrikt la fram sin rapport om hatkrim i vår, viste tallene en tredobling i antall anmeldelser de siste tre årene. «Vi ser en stor fremvekst av fremmedhat», sa lederen av hatkrimgruppa, Monica ­Lillebakken, til NRK.

Fremmedhat avler hatkriminalitet. Men noe kan vi alle gjøre for å motvirke tendensen: Ta ­ansvar for hvordan vi snakker om andre mennesker.

Gå til innlegget

Tid for å brøle

Publisert 12 måneder siden - 1487 visninger

Tekster som oppfordrer unge kvinner til passivitet og underdanighet er nedbrytende tekster og kan skape aksept for kjønnsundertrykkelse.

I gårdagens Vårt Land skrev vi om kvinnesynet som kom fram på nettstedet foross.no, en kristen ressursside som ble startet i 2015. Bak nettsiden står seks redaksjonsmedlemmer med tilknytning til Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

I en av tekstene, som er oversatt fra boka til den amerikanske Adriane Dorr Heins, står det blant annet: «Vis omsorg og kjærlighet. Ro deg ned. Katy Perry synger om at hun skal brøle som en løve Ikke gjør det. Ikke brøl. Kvinner brøler ikke. Kvinner er ikke løver». Hun skriver også: «Vi kvinner skal bruke mye tid til bønn. En viktig grunn til dette er at bønn fører oss tilbake til den gode rollen som mottakere». Det står blant annet at Jesu kjønn er viktig, og at dette «kjønnet som Jesus kom til jord gjennom, har mye å si oss om hva det vil si å være mann og, ut fra det, massevis om hva det vil si å være kvinne».

Den NLM-tilhørige ungdomspolitikeren Mai Lene Fløysvik Hæåk la tekstene på sin Facebook­side. Hun sier blant annet at hun er skuffet over NLM, dersom dette er deres syn. Hun mener blant annet at kvinner blir redusert til mottakere i Heins tekst. Dette mener hun er svært dårlige råd til unge kvinner.

Øivind Ruud Kringstad , som er prosjekt­leder og redaksjonsmedlem for nettsiden forstår ikke ­kritikken fra Hæåk. Han mener innholdet er «oppbyggelig», «forfriskende» og «frimodig».

Heldigvis får Hæåk støtte langt på vei fra både ­Espen Ottosen og ­Frode Granrud i NLM. Begge har forståelse for at tekstene til Heins kan være provoserende. Granerud er skeptisk til tanken om at enkelte egenskaper er spesifikt kvinnelige eller mannlige. Han mener Bibelen ikke gir grunnlag for å tenke slik.

Vi mener Fløysvik Hæåk kommer med betimelig og berettiget kritikk og stiller viktige spørsmål. Tekster som oppfordrer unge kvinner til passivitet og underdanighet er nedbrytende tekster og kan skape aksept for kjønnsundertrykkelse.

Dersom slike tekster hadde vært presentert fra muslimsk hold ville mange i Norge reagert. Det ikke grunn til å reagere svakere når de kommer fra ­kristent hold. Derimot er på tide på tide at flere kvinner og menn, både i NLM og andre steder, reagerer. Og brøler.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
6 minutter siden / 1088 visninger
Håvard Nyhus kommenterte på
La rett gå for nåde
7 minutter siden / 236 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Hva er kristendom idag - og imorgen?
9 minutter siden / 190 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
9 minutter siden / 1573 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
KrF ble styrt inn i høyrefellen
26 minutter siden / 901 visninger
Arvid Merkesvik kommenterte på
KrFs skjebnesvangre veivalg - et svik mot de svake i samfunnet
44 minutter siden / 947 visninger
Karl Øyvind Jordell kommenterte på
La rett gå for nåde
44 minutter siden / 236 visninger
Gerard Oord kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
rundt 1 time siden / 1852 visninger
Les flere