Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Barnets beste

Publisert rundt 1 år siden - 381 visninger

Å være hjemme med barn, er ikke noe som skal ses ned på.

Det gjør inntrykk når Torild Skard og Gro Nylander­ bekymrer seg for at likestillingen i Norge har kommet­ så langt at barnas behov kommer i siste rekke. I et ­intervju her i avisa kommer de to profilerte f­eministene med sterke advarsler mot å la ettåringer­ begynne i barnehage.

Skard er tidligere stortingsrepresentant for SV og var selv med på å kjempe for barnehageplasser og likestilt arbeidsliv på 1970-tallet. Nå trekker hun i nødbremsen. «Jeg har alltid ment at barnehager er viktig for barns utvikling, og at kvinner kan kombinere barn og lønnet arbeid. Men nå har det blitt helt feil,» sier den kjente psykologen.

Den rødgrønne regjeringen lovfestet barne­hageplass til barn som fyller ett år innen utgangen av august. I fjor vedtok Stortinget at også barn som er født i september og oktober, har rett til barnehage­plass. Og i januar i år sendte kunnskapsminister ­Torbjørn Røe Isaksen ut til høring et forslag til endring i barnehageloven. Der foreslås det at også barn som er født i november, skal få rett på barnehageplass innen måneden de fyller ett år. En konsekvens av dette forslaget, er at mange barn kan få tilbud 
om barnehageplass allerede fra ni måneders alder. Kommunene står nemlig fritt til å tilby novemberbarna barnehageplass allerede i august.

Det er grunn til å være på vakt mot utviklingen. I barnets første leveår er tilknytningen til de primære omsorgspersonene spesielt viktig. Dette vil i de fleste tilfeller særlig dreie seg om mor.

De færreste vil ønske for sine barn at de begynner i barnehagen allerede i nimånedersalderen. Derimot finnes det lite forskning som tyder på at norske ettåringer tar skade av å gå i barne­hage. Flere omfattende studier peker på det motsatte: ­Ettåringer får ingen psykiske skader av å være i barnehagen mens foreldrene er på jobb.

Det er ingen grunn til at foreldre som ser seg nødt til å sende ett år gamle barn i barnehagen, skal bære på dårlig samvittighet. På samme vis må foreldre som velger å være lenger hjemme med barna sine, slippe å bli utsatt for beskyldninger om å hindre likestilling eller svekke arbeidslinja. Å være hjemme med barn, er ikke noe som skal ses ned på.

Gå til innlegget

Fakta og tillit

Publisert rundt 1 år siden - 1428 visninger

Ingen, verken redaktører, journalister eller medier er nøytrale. Mediene tar stilling, enten bevisst eller ubevisst. Det er imidlertid ingen hindring for at man kan drive pålitelig og faktabasert journalistikk.

VG, Dagbladet og NRK har gått sammen om å opprette en ny tjeneste de kaller «Faktisk» som skal bekjempe falske nyheter ved å sjekke fakta i mediene.

Fremskrittspartiets informasjonssjef beskylder de tre mediene for å etablere et sannhetsministerium som skal overvåke den politiske debatten. Andre trekker på skuldrene og spør om det skal være nytt at mediene faktasjekker sine egne nyheter.

«Falske nyheter» er nyheter som er mer eller mindre oppdiktet eller der fakta er så vridd at de ikke stemmer med virkeligheten. De siste årene har spredning av slike «nyheter» eksplodert på internett. Det bidrar til å ødelegge den offentlige samtalen.

Donald Trump snudde imidlertid hele begrepet ved å kalle etablerte medier som New York Times og CNN for «fake news». Stort sett har han anvendt det som en generell betegnelse, men noen ganger også på faktabaserte saker som han ikke liker. Denne bruken av «falske nyheter» bidrar til å forvirre debatten, men er plukket opp av mange kritikere av de etablerte medier.

Denne undergravingen av tilliten til mediene er en bevisst strategi, som kan få som konsekvens at medienes rolle som korrektiv til makten blir svekket. Det beste våpenet mot dette er rett og slett å være nøye på å drive etterrettelig og faktabasert journalistikk. «Faktisk» kan være et bidrag til det.

Kritikken mot mediene er ofte basert på en forestilling om at de skal være nøytrale, som leder til anklager om at mediene seiler under falsk flagg. Vi i mediene kan bidra til en slik misforståelse dersom vi framstiller det som vi driver med formidling av nøytrale fakta.

Ingen, verken redaktører, jounalister eller medier er nøytrale. Mediene tar stilling, enten bevisst eller ubevisst. Det er imidlertid ingen hindring for at man kan drive pålitelig og faktabasert journalistikk.

Sjekking av fakta er viktig for tilliten. Men det er ikke nok. Vi må være bevisste om våre holdninger og vårt ståsted og være villige til åpen samtale om det. Et falskt nøytralitetsideal kan være med på å svekke tilliten.

Gå til innlegget

Religion som løsning

Publisert rundt 1 år siden - 469 visninger

I stedet for å se på religionene som konfliktskapere, burde deres mulighet til å skape fred utnyttes.

Konflikten om Det hellige land er mer enn en konflikt om land, ressurser og makt. Det er mer enn en politisk konflikt. Det er også en konflikt der religioner kolliderer. Det er en grunn til at konflikten er blitt så bitter og engasjerer langt flere enn de som er direkte involvert. Jøder, muslimer og kristne over hele verden opplever at de har en interesse i den.

Derfor er det mange som mener at religionen er problemet. Merkelig nok har man ikke trukket den nærliggende konklusjonen at religionen også må være løsningen. En av de få som har forstått dette, er overrabiner Michael Melchior. «Det blir ikke politisk fred uten religiøs fred», sier han - og ut fra det har han i mange år arbeidet med å få dialog med de som gjerne karakteriseres som religiøse ekstremister.

Den såkalte fredsprosessen, som har til hensikt å forhandle fram en avtale som kan gjøre slutt på krigstilstanden mellom Israel og nabolandene samt gi palestinerne de rettigheter de har krav på, har pågått helt siden 1973. Det forunderlige er at de religiøse sidene av konflikten praktisk talt ikke har vært adressert.

Det ser ut til at man har tenkt at dersom det politiske løser seg, så vil det religiøse konfliktstoffet miste sin kraft. Eller man har vært redd for at dersom religion bringes inn, vil de politiske forhandlingene skjære seg. Denne tankegangen har sin rot i sekulariseringsteorien: At religion etter hvert vil gå over av seg selv. Det er en teori som har vist seg å slå feil, særlig i Midtøsten.

I stedet burde religionenes mulighet til å skape fred og forsoning vært utnyttet. Michael Melchior er av dem som har satset på dette. En annen er Trond Bakkevig, som lenge har arbeidet med Rådet­ for religiøse institusjoner i Det hellige­ land.

Det er interessant at Donald Trumps utsending til Midtøsten, Jason Greenblatt, valgte å møte nettopp dette rådet da han var på sin første tjenestereise til området. En varig fred oppnås ikke gjennom politisk kompromiss alene. Det må skapes nye realiteter i folks bevissthet. Og der er religion og religiøse ledere nøkkelen til endring.

Gå til innlegget

Mer enn Syria

Publisert rundt 1 år siden - 213 visninger

Krigen er en pågående katastrofe for den syriske befolkningen.

Syria er det eneste nabolandet Israel formelt sett er i krig med. Men det er svært lenge siden det har vært direkte krigshandlinger mellom de to landene. Nå har det skjedd. Det illustrerer at krigen i Syria er blitt langt mer enn en intern borgerkrig.

Syriakrigen går denne måneden inn i sitt sjuende år. Det var i mars 2010 at de fredelige demonstrasjonene mot Assad-regimet begynte å spre seg. Demonstrasjonene hadde sitt utspring i den arabiske våren, som hadde veltet diktatorer flere steder i den arabiske verden.

Assad valgte å møte demonstrasjonene med økende brutalitet, noe som resulterte i at motstanden også tok voldelige metoder i bruk. Etter hvert er motstanden mot Assad blitt dominert av ekstreme islamistgrupper, der IS de siste par årene har vært den dominerende.

Mens Tyrkia har støttet motstanden mot Assad, og indirekte også hjalp IS med å vokse fram, har Iran hele veien støttet Assad. Saudi-Arabia gir sin støtte til de islamistiske motstandsgruppene som en motvekt mot Irans innflytelse. USA gikk under Barack Obama inn for å avsette Assad, men satte aldri makt bak kravene. USA har støttet opprørsgrupper, men samtidig gått til krig mot IS.

Russland har de siste par årene gått aktivt inn på Assads side, og har sørget for at Assad nå er i ferd med å gjenvinne kontrollen i store deler av landet. USAs uklare politikk har gjort at det i realiteten nå er Russland som kontrollerer Syria. Donald Trump virker uinteressert i Syria, bortsett fra å slå IS.

Israel er redd for at Hizbollah i Libanon skal bruke krigen i Syria til å bygge opp sin kapasitet til å angripe Israel med raketter. Derfor har Israel flere ganger angrepet Hizbollahmål i Syria. Det skjedde også nå på fredag. Det nye var at Syria skjøt tilbake mot israelsk territorium, og at Israel svarte med å skyte raketter mot syriske raketter. Dermed er Israel og Russland involvert på hver sin side i konflikten.

Krigen er en pågående katastrofe for den syriske befolkningen. Men de er for en stor del glemt i det storpolitiske spillet som nå foregår om Syria. At verden tillater dette å fortsette, er en skam og en tragedie.

Gå til innlegget

Prinsipprytteri og hensyn

Publisert rundt 1 år siden - 870 visninger

Det er nødvendig å skjelne mellom viktig og uviktig. Et par timer uten alkoholservering er ikke viktig.


Det ble sterke reaksjoner på sosiale medier da ­ølkranene ble stengt på Kulturhuset av hensyn til 
en muslimsk lærd som skulle delta i debatten. ­
«Noen går inn og styrer måten vi lever på. Det 
strider mot våre liberale verdier», sier Hilde ­Sandvik til Vårt Land. Hun leder et nettsted for skandinavisk kultur.

Hvor mye hensyn vi skal ta til islam, er et hett tema både i Norge og Europa ellers. Mange reagerer på at en religion som kommer utenfra skal påvirke ­hvordan vi lever i våre samfunn. Dersom det blir for mye slikt, blir samfunnet forandret. Noen vil kalle det for snik-islamisering. Det er legitimt å være på vakt mot uønskede samfunnsendringer.

Men her står vi også ofte overfor avveiinger mellom menneskerettigheter. Retten til å praktisere sin religion kan komme i konflikt med andre rettig­heter som ytringsfrihet. Karikaturdebatten og hijab­-
debatten er eksempler på at slike avveininger er vanskelige og følelsesladede.

Men det kan også handle om alminnelige menneskelige hensyn. Det hører til alminnelig høflighet ikke å fornærme sine gjester eller folk man besøker. I det aktuelle tilfellet skal det ha utgjort en sikkerhetsrisiko for gjesten dersom han ble fotografert i et lokale der det serveres alkohol.

Hvis vi skal kunne­ håndtere disse konfliktene på en måte som ikke splitter samfunnet, er det nødvendig å skjeln­e mellom viktig og uviktig. Et par timer uten alkoholservering er ikke viktig. Det er heller ikke så mange år siden hotellene stengte baren av hensyn til at Kristelig Folkeparti hadde landsmøte der.

Det er nettopp en slik fleksibilitet som er nødvendig for å kunne stå hardt på det vi ikke er villige til å oppgi i vårt samfunn. Ytringsfriheten skal det mye til at vi fraviker – noe utenriksminister Børge Brende nettopp markerte overfor de som vil forby tyrkiske politikere å holde valgmøter i Norge. Enda viktigere er alt som skader eller undertrykker mennesker. ­Friheten til å ta egne valg står også sterkt.

Dersom vi forstår alle tilfeller av hensyntagen til andres overbevisning som knefall for islam, kommer vi til å få et langt mer konfliktfylt samfunn.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Johannes Taranger kommenterte på
Hvis helvete er virkelig...
10 minutter siden / 7143 visninger
Gunn Pound kommenterte på
Uføre til kamp - Blir du med ?
35 minutter siden / 57 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Uføre til kamp - Blir du med ?
rundt 1 time siden / 57 visninger
Sigmund Svarstad kommenterte på
Gud i matematikken - Del III av ?
rundt 1 time siden / 147 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Morgenandaktene i NRK
rundt 1 time siden / 233 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 2 timer siden / 1041 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Farleg fasteforbud
rundt 2 timer siden / 533 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Barnets dåp - frelse eller inngang til Faderen/ Farshuset?
rundt 2 timer siden / 334 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
Farleg fasteforbud
rundt 2 timer siden / 533 visninger
Les flere