Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Litt for kjapt i svingene

Publisert 25 dager siden - 164 visninger

Kristne friskoler driver en rekke religiøse aktiviteter som arbeidsgiver må kunne forvente ansatte ved skolen deltar i.

Politikken virker, jublet Magdalena Lindtvedt, fylkesleder i Vestfold Venstre, i en artikkel på partiets nettsider i helgen. Årsaken til gleden var svaret venstre-­representanten på Stortingets vestfoldbenk, Carl-­ Erik Grimstad, fikk fra kunnskapsminister Jan Tore Sanner på sitt spørsmål om Normisjons verdidokument er i tråd med friskolers forpliktelser etter loven.

Bakgrunnen for spørsmålet var selvsagt saken om rektoren ved Gjennestad videregående skole, som ble omtalt for to uker siden. Rektoren planla å gifte seg med en med samme kjønn, og tok konsekvensen av at den kristne skolens verdidokument ikke tillot dette. Han sa opp stillingen.

«I skoler kan det bare stilles krav om samlivsform til stillinger der arbeidstakeren deltar i religionsundervisningen,» var Sanners svar. Venstres tolkning av svaret var at «oppsigelse på grunn av samkjønnet ekteskap ikke er lovlig».

Sanners svar var egnet til å misforstås. De fleste tolket svaret dithen at skolens ordinære religionsundervisning er den eneste legitime religiøse aktiviteten ved en religiøs friskole. En slik forståelse er det i så fall verken presedens eller saklig grunnlag for. Kristne friskoler driver en rekke religiøse aktiviteter som arbeidsgiver må kunne forvente at både rektorer og annet personale ved skolen deltar i. I slike tilfeller har ­religiøse virksomheter rett til unntak fra forbudet mot diskriminering.

Dagen etter presiserte Sanner sitt ståsted i Vårt Land. – Jeg har ikke grunnlag for å trekke noen konklusjoner om saken innebærer lovbrudd eller ikke, uttalte han i et nytt intervju. Det var en klok presisering. Skal hans svar til stortingsrepresentant Grimstad tolkes i beste mening, må han ha siktet til religionsundervisning i utvidet betydning, altså all religiøs aktivitet ved skolen.

Alt annet ville vært et særdeles oppsiktsvekkende brudd med religiøse organisasjoners hevdvunne rett til å drive arbeid i tråd med sitt ståsted. Det ville langt på vei fjernet poenget med religiøse friskoler, og kunne ført til at svært mange av disse skolene ble nedlagt. Der er ikke Høyre ennå. Antakelig ikke Venstre heller. Problemet er snarere at ikke alle politikere forstår konsekvensene av sine egne utspill. Det går rett og slett litt for kjapt i svingene.

Gå til innlegget

Mer katolsk enn paven

Publisert 26 dager siden - 439 visninger

Å betrakte homofili som en vederstyggelighet, er noe annet enn å håndheve katolsk lære.

En kommunal handlingsplan for kjønns- og ­seksualitetsmangfold faller biskopen i Troms stift av Den katolske kirke svært tungt for brystet. I et ­høringssvar går biskop Berislav Grgic krast ut og frykter at en større åpenhet på det kjønnslige ­området vil føre til at det blir flere homofile personer. Grgic mener at folk som er usikker på sin egen legning kan spare seg for mye belastning ved å heller «forbli» heterofil.

Utsagnet vitner om svært mangelfull kunnskap om seksuell identitet og legning. Grgic hevder at «seksualitet ikke er en rettighet», og argumenterer med at det ikke er overmaktens oppgave å «styre formingen av unge mennesker på tvers av det som foreldre måtte ønske».

Selv om vi respekterer Den katolske kirkes lære i disse spørsmålene, har vi ingen tro på at noen vil skifte seksuell legning på grunn av en kommunal handlingsplan.

Det går an å skjønne enkelte av Grgics synspunkter, om en ser det fra en tradisjonstro kirkes eget ståsted. Sett i lys av pave Frans' varsomme tilnærming til slike spørsmål er utspillet likevel underlig. Visst har man i Den katolske kirke klare holdninger når det gjelder homofili, men det er ytterst kontroversielt å antyde at det bør være forbudt å være homofil. Grgics synes å basere seg på en oppfatning av at homofili er noe man kan bestemme seg for å være eller ikke være, ikke en dypere forankret identitet. Den oppfatningen holder ikke mål i møte med virkeligheten, og ytterst få kristne med tradisjonelt teologisk ståsted vil hevde noe slikt i dag.

Biskop Bernt Eidsvig i Oslo deler ikke Grgics engstelse. I et intervju med Klassekampen sier han at denne saken neppe har med religion å gjøre, men med kultur. Det går an å tolke det slik at han nærer en større bekymring for Grgics holdninger enn for Tromsø kommunes handlingsplan. En ting er å håndheve Den katolske kirkes lære om at verken ekteskap eller samboerskap blant likekjønnede er i overensstemmelse med kirkens lære. Men å betrakte homofili som en vederstyggelighet, er noe langt annet.

Pave Frans er den første pave som sier at han vil ikke sette seg til doms over homofiles valg. Og at de har sin selvfølgelige plass i kirken. Grgic er med andre ord mer katolsk enn paven.

Gå til innlegget

Tilslørende monster-­retorikk

Publisert 27 dager siden - 1562 visninger

Forrige uke beskrev justisminister Sylvi Listhaug personer som begår seksuelle overgrep mot barn som «pedofile monstre».


Debatten nådde et slags klimaks i fredagens Dagsnytt 18, da Listhaug møtte Anine Kierulf, ­jurist og fagdirektør ved Norges nasjonale institutt for menneskerettigheter. Kierulfs argumentasjon mot «monster-retorikken» viste med all tydelighet at den ikke handler om å gjøre overgripere til offer, slik Listhaug hevder. Det handler om hvilken effekt slik begrepsbruk har på oss som samfunn, ikke minst på barna som opplever overgrep. Særlig når en autoritet som justisministeren bruker den.


Et av Kierulfs hovedpoenger er at dersom barn tror overgriperen er et «monster» kan det blir vanskeligere å gjenkjenne en overgriper i sin nære krets eller familie. Dermed kan monster-begrepet virke forvirrende og tilslørende for barn som opplever overgrepene.


Kierulf pekte også på den norske rettstradisjonen, som i stort grad ble utviklet av de to juristene og høyremennene Bernhard Getz og Francis Hagerup i overgangen fra 1800 til 1900-tallet. Partiet Høyre bidro sterkt til kampen mot dødsstraff og en human tradisjon som er en moderne rettsstat verdig.


Vi stiller oss bak Kierulfs påpekning av at en monster-retorikk er en dårlig forvaltning av våre norske verdier og vår rettstradisjon. Å dehumanisere overgripere hjelper ikke barna som blir utsatt for grove overgrep. Tvert imot kan det legge stein til byrden for mange av dem.


Lørdag fikk Listhaug også tiltale fra professor i teologi og etikk Paul Leer-Salvesen i Vårt Lands spalter. Han mener den kristne lære om synd og tilgivelse er en vaksine mot å forklare det ondes problem ved hjelp av en «monsterteori». Også hans innspill er viktig å ta med i denne krevende debatten om hvordan vi skal forholde oss til både overgripere og offer.


Fredagens debatt i Dagsnytt 18 ble dessverre en framvisning av at vår ferske justisminister ikke maktet å gå inn i selve debatten om hvorvidt hennes ordbruk faktisk kan skade de barna hun ønsker å verne. Det må være et tankekors for statsminister Erna Solberg, som leder et parti med en stolt, lang og human rettstradisjon.


Gå til innlegget

Døden og fellesskapet

Publisert 29 dager siden - 248 visninger

Å være autonom er et ideal. å være avhengig kan oppleves som en svakhet.

De fleste ønsker å dø omgitt av andre mennesker, aller helst de nærmeste. I dagens Norge er det også slik de fleste går ut av tiden, med en hånd å holde i, med et vitne til det som skjer. Det er et fellesskap rundt den døende.

Hospice-bevegelsen har spesialisert seg på å ta vare på døende og gi dem en verdig terminalfase og en verdig død. «Ingen skal måtte dø alene», skrev leder i Rådet for sykepleieetikk Elisabeth Kjølsrud i Vårt Land i 2016.

Like fullt kunne Vårt Land i går melde at det også finnes noen som ønsker å dø alene. Noen av dem er motivert av at de ikke vil være til bry for sine medmennesker. Men andre har et ektefølt ønske om å være alene når de dør. Kanskje har de levd alene, og som Tone Sundal sier, dør de fleste slik de lever.

Å dø er ikke bare å avslutte livet, det er også å forlate det menneskelige fellesskapet for godt. Fra å være en del av menneskeheten, forsvinner vi fra den. Døden er det absolutte skille mellom mennesker på jorda, båndene mellom oss klippes over. Å dø er i sitt vesen å bli adskilt og å etterlate noen alene.

Å komme denne prosessen i forkjøpet ved å også være den eneste i rommet, å forlate menneskene før man skal gjøre det for godt, kan være en måte å ta kontroll over avskjeden på. Fordi man ikke vil være avhengig, gjør man seg uavhengig. Å dø alene er å dø autonomt, uavhengig.

Vi lever i en kultur der individets selvbestemmelse står høyt. Det er ikke alltid vi forstår våre medmenneskers valg, men vi aksepterer dem likevel. Det må også helsevesenet gjøre i møte med dem som vil dø alene. Dette henger sammen: Det er en årsakssammenheng mellom idealet om selvbestemmelse og ønsket om å gå alene ut av tiden, og det er nettopp autonomiidealet som sikrer enkeltmenneskets ­mulighet til å få dø alene.

Å være autonom er et ideal, å være avhengig, bundet sammen, kan oppleves som en svakhet. Vi står likevel, som andre levende vesener, i et gjensidig avhengighetsforhold til andre. Forutsetningen for å dø – det svakeste man kan gjøre – i nærvær av andre, er at vi også klarer å leve i nærvær av andre.

Gå til innlegget

Politikk uten etikk

Publisert rundt 1 måned siden - 263 visninger

I disse dager får de såkalte «oktoberbarna» sine søknader behandlet på nyt

De siste dagene har vi på ny fått en påminner om at situasjonen er Afghanistan er svært ustabil.

Torsdag skrev vi om en kartlegging som er foretatt av Flyktninghjelpen. Den avdekker at sju av ti hjemvendte flyktninger er på internflukt i Afghanistan. Tre av fire returnerte familier mottar ingen form for hjelp. Halvparten har en svært usikker matsituasjon, og fire av fem familier opplyser at de sitter med stor gjeld.

En annen fersk rapport som Vårt Land omtalte i går viser at ledere i politi og forsvar er ansvarlig for massive overgrep mot unge gutter. Blant annet holder kommandanter sex-slaver. Dette skjer mens amerikansk forsvar ser en annen vei.

I dag skriver vi på nyhetsplass om at Taliban nå er på sitt sterkeste i Afghanistan. På få dager har landet blitt rammet av to spektakulære terrorangrep. Den ene rettet seg mot Redd Barnas kontor i Jalalabad. Det andre var rettet mot Interkontinental-hotellet i Kabul. Mange mennesker ble drept og såret. Tidligere direktør i PRIO, Kristian Berg Harpviken, sier blant annet at «Angrepene bekrefter bildet av et Afghanistan med alvorlig mangel på stabilitet og sikkerhet. En situasjon som beveger seg mot det verre».

Den siste tiden har det vært stor debatt i Norge om vår returpolitikk til Afghanistan. En oversikt over returer fra ti europeiske land utført av VG i 2016, viste at ingen andre land har tvunget barn tilbake til Afghanistan i samme grad som Norge.

I disse dager får de såkalte «oktoberbarna» sine søknader behandlet på nytt. Ekstra sårbare ungdommer kan få bli. Men Stortingets politiske flertall bestående av Frp, Sp, Høyre og Ap sa nei til å gjeninnføre det såkalte «rimelighetsvilkåret» som gjorde at enslige mindreårige asylsøkere ikke blir sendt til internflukt i hjemlandet.

Gitt alt det vi nå vet om situasjonen i landet er det på tide at norske politikere stiller seg spørsmålet om Norge kan være seg bekjent av dagens asylpraksis. Vi sender barn og ungdom tilbake til en situasjon med internflukt, matmangel og terror. Enkelte ungdommer kan også bli utsatt for groteske overgrep som får metoo-kampanjen til å blekne.

En slik politikk er regelrett uetisk.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Marianne Solli kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 2394 visninger
Robin Tande kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 1 time siden / 2692 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2692 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2692 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Kan ikke dåren gå seg vill?
rundt 2 timer siden / 599 visninger
Roald Øye kommenterte på
Innspill om to-statsløsningen.
rundt 2 timer siden / 579 visninger
Robert Rygge kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 3 timer siden / 2394 visninger
Roald Øye kommenterte på
Innspill om to-statsløsningen.
rundt 3 timer siden / 579 visninger
Les flere