Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Kongens oppfordring

Publisert 20 dager siden - 164 visninger

Å kjempe for noe, er krevende. Å kjempe for noe, uten selv å trå feil, er enda vanskeligere.

I sin tale på nyttårsaften oppfordret Hans Majestet Kong Harald oss om å være vennlige med hver-
andre. Så enkelt og banalt, men likevel ikke. Er det noe samfunnet vårt er preget av, er det det faktum at vi ikke klarer nettopp dette.

LES OGSÅ: Anno 2018

Nå skal vi ikke tillegge våre politiske motstandere dårligere egenskaper enn vi har selv, men det er likevel tankevekkende at den framvoksende populismen ofte har som fremste virkemiddel å skape motsetninger mellom grupper. Det er en teknikk som appellerer til de laveste instinktene vi har – og her er vi alle inkludert. Som Kong Harald påpekte: «Så kjenner vi alle så inderlig vel både de lyse og de mørke kreftene. Vi bærer begge i oss, og vi ser dem stadig i spill i samfunnet og verden vi er en del av. Skal det beste i oss vinne frem, krever det aktiv handling.»

Dermed er vi inne på det som gjorde kongens nyttårstale til en ekstra verdifull påminnelse dette året. Den var mer enn et fromt ønske om at alle må være greie mot hverandre. Tvert imot hadde den eksistensielle­ dybder. Den tok utgangspunkt i Salomos­ ordspråk 4,23: «Bevar ditt hjerte framfor alt som bevares, for livet går ut fra det.»

Hvordan bevarer vi hjertet, spurte Kong Harald­? «Ved å føre en respektfull samtale på tross av uenighet.­ Ved å løfte andre frem. Vi bevarer det også når vi gjenkjenner et medmenneske i en fremmed.» Han etterlyste også handlinger som kan koste – som å «ta til motmæle mot nedbrytende tale». Som å «stå opp for mennesker», stå opp for «saker og verdier vi setter høyt».

Å kjempe for noe, er krevende. Å kjempe for noe, uten selv å trå feil, er enda vanskeligere. For noen kan frykten for å havne i en uverdig diskusjon være grunn nok til å tie stille der det er behov for å ta til motmæle. Men den frykten er en av våre største fiender­. Uhyggelige ideologier har fått spre seg fordi for få våger å stå opp og protestere.

LES OGSÅ: Slik er Solbergs verdidrøm i et nytt år

La oss heller møte risikoen for å gjøre feil. Og be om unnskyldning når det skjer. Som kongen også berørte mot slutten av sin tale: «Mange bærer­ på noe uoppgjort. Enten det gjelder i forhold til andre­ mennesker eller til noe vi har opplevd. Av og til er det for vanskelig å forsones og finne fred. Men når det er mulig, kan forsoning ha en for-
løsende kraft.»

Gå til innlegget

Godt nytt år!

Publisert 22 dager siden - 140 visninger

Det er bedre å være et gjennomsnittlig 2019-­menneske enn å være ­privilegert på 1600-tallet.

Om få timer går vi inn i det nye året. Mange opplever 2018, som et mørkt år, slik også 2017 var det. I alle fall er det mulig å se det på den måten: Maktsyke sjåvinister vinner makten i flere land, lavpannet populismen blomstrer, terroren rår, polene ­smelter, og vi vektlegger det som splitter oss framfor det som forener oss. Selv antall underernærte går i feil ­retning etter noen års positiv utvikling, slik vi skrev om i september.

Men dette gir ikke et helt rettferdig bilde. For hvem kan med hånden på hjertet si at de heller skulle vært født for 100 år siden? 200 år? 500? 1.000?

Tross alt peker mange piler i riktig retning. Og på en dag som nyttårsaften er det greit å løfte blikket og sette våre utfordringer i et historisk perspektiv: Barn som vokser opp i dag er mindre utsatt for sykdom, flere får skole og utdanning og kan forvente variert kosthold på bordet. Vi kan gjerne klage over deler av eldreomsorgen, men alt i alt lever vi lengre og med bedre livskvalitet enn tidligere.

Faktisk kan vi si, gitt vår tilgang på mat, ­medisiner, bolig og kunnskap, at det er langt bedre å være et helt gjennomsnittlig 2019-menneske enn å være privilegert på 1600-tallet.

Denne tendensen gjelder ikke bare her i det som omtrent er verdens rikeste, mest likestilte, mest ­egalitære land. Tross den nevnte, svake økningen i antall under­ernærte går det meste rett vei globalt, slik det har gjort i flere hundre år: Flere jenter fullfører grunnskolen, flere ettåringer er vaksinert, flere får tilgang på varmt og kaldt vann, flere ­løftes ut av fattigdom.

Kanskje hører vi mindre om dette fordi gode nyheter selger dårligere. Eller kanskje det skyldes at vi er redd for at de gode nyhetene vil gjøre oss sløve, at vi begynner å tenke «Nu går alt så meget bedre». Men vi må forholde oss til fakta, og disse faktaene er tross alt håpefulle – selv for klimasituasjonen kan vi finne håp, noe vi skriver om i dagens avis.

Ingenting er enklere enn å erklære at alt går til hundene. Å foreslå hvordan noe kan bli bedre er derimot mer krevende – men det er verdt arbeidet. Håp handler ikke om å lukke øynene for det vi ikke vil se. Håp er å tro på at framtiden kan forandres til det bedre. Sammen kan vi utrette utrolige ting, om vi blir enige om å dra i samme retning. Vi ønsker alle våre lesere et velsignet nytt år!

Gå til innlegget

Avstumpet menneskesyn

Publisert 25 dager siden - 295 visninger

Ifølge myndig­hetene selv døde den sjuårige ­immigranten, i amerikansk ­varetekt, fordi hun verken hadde spist eller fått vann på flere dager.

Mens julefeiring var på sitt mest intense kom nyheten til Norge om at nok et innvandrerbarn døde i amerikansk varetekt. Denne gangen var det en åtte år gammel gutt fra Guatemala. Han er det andre barnet som dør i amerikansk varetekt i desember, etter å ha krysset grensen til USA. Den åtte år gamle gutten ble sendt hjem fra et sykehus selv om han var syk. Senere samme kvelden døde han.

LES OGSÅ: Vart arrestert då dei ba på grensa mellom Mexico og USA

Sju år gamle Jakelin Caal, som døde i USA ­tidligere i desember, ble bisatt på julaften i San Antonio ­Secortez i Guatemala. Hun ble sendt tilbake dit etter døds­fallet. Ifølge amerikanske myndigheter døde sju­åringen fordi hun verken hadde spist eller fått vann på flere dager.

Tusenvis av migranter i flere såkalte ­karavaner har de siste månedene vært på marsj gjennom ­Mexico med USA som mål. De fleste av dem flykter fra ­fattigdom og gjengvold i El Salvador, Guatemala og Honduras.

I juni fikk vi en rekke rapporter om migrant-barn helt ned i spedbarnsalder som er blitt skilt fra sine foreldre og intervenert i leire. Noen av leirene er enorme, men med få voksne. Blant fagfolk som har besøkt leirene forteller flere advokater og ­leger om hjerteskjærende scener, med hysteriske, gråtende og utagerende barn som ikke vet hvor foreldrene er.

Barnelege ­Marsha 
Griffin uttalte i TV2 i sommer at selve ­sentrene er helt greie, men det faktum at ­barna blir tatt fra foreldrene er problematisk og kan skape permanente emosjonelle skader hos små barn. Trump fikk allerede i sommer massiv kritikk. Flere næringslivstopper gikk hardt ut mot Trump og omtalte denne praksisen som «inhuman». Det endte med at Trump lovet å ikke skille foreldre og barn.

I tiden som fulgte framsto situasjonen som svært kaotisk. Blant annet fordi det var vanskelig å finne medlemmer i flere av familiene som var skilt med makt.

Til grunn for alle disse hendelsene ligger Trumps menneskesyn. Han er villig til å bruke barn for å straffe immigrantforeldre. Det er ikke bare ­inhumant, men bygger på et totalt avstumpet og forkvaklet menneske­syn. Det er ikke en amerikansk president verdig.

LES OGSÅ: Flykter fra voldsinferno

Gå til innlegget

Krig mot jula

Publisert 26 dager siden - 209 visninger

Vi kan bygge så mange murer vi vil, men må bytte inn ­marginalt økt ­sikkerhet med ­isolasjon.

«Det kommer en tid da de som slår dere i hjel, skal tro at de utfører en tjeneste for Gud.» Dette sier Jesus i Johannesevangeliet – og det ble lest i våre ­kirker i går. For 2. juledag, 26. desember, var Stefanus­dagen i kirkeåret.

LES OGSÅ: Savn rundt julebordet

Stefanusdagen er dagen da den liturgiske ­fargen skifter, fra festens farge hvit, til blodets ­farge rød. Rødt står for blod, ånd og flamme. Stefanus regnes som den første kristne martyr, han ble ifølge Apostelgjerningene steinet for sitt vitnesbyrd om Jesus.

På skremmende vis har koblingen mellom juletid og kristent martyrium fått en ny aktualitet i flere angrep på europeiske julemarkeder de siste åra. Terroren rammer oss på vårt bløteste punkt, skrev kommentator Håvard Nyhus før jul. For jula er ikke bare en tid der Gud gjør seg selv sårbar, men også en tid der vi mennesker åpner oss for det som ­kommer utenfra. Vi åpner oss for hverandre, for Gud, vi ­åpner hjemmene våre og lengslene våre. Og åpenhet gjør sårbar.

I USA finnes det et nytt begrep, War on Christmas, som blir brukt for å markere at jula står under angrep som kristen høytid. Det var nok ikke islamistisk terror ordsmedene hadde i tankene, men snarere hvordan kristne­ begreper ­erstattes av allmenne og kommersielle termer. Det heter ikke Christ-mas lenger, det heter holidays.

Trusler kan komme fra mange kanter. Å fortolke kommersialisering og terror inn i en martyr-ramme­ kan fort føre til selvrettferdighet og fiendtlighet. Men verre er det at vi kan bli skremt til å lukke oss, til å beskytte byens og menneskenes åpenhet med ­murer. Hvis folk ikke lenger tør å gå på julemarked, rykker­ jula ytterligere inn i hjemmet. Forskansning er ­resultatet.

LES OGSÅ: Feirer med glitter og stas

Men vi kan ikke beskytte oss. Vi er sårbare, om vi ønsker det eller ikke. Vi kan bygge så mange murer vi vil, men må bytte inn marginalt økt sikkerhet med isolasjon. Stefanusdagen minner oss først og fremst om at de tar feil, de som tror de dreper på Guds vegne. Den lidelsen som påføres av terror er meningsløs. Den beskyttelsen vi setter opp er falsk sikkerhet. For det julebudskapet vi må beskytte, handler nettopp om en sårbar Gud, en Gud som ble menneske. Han trengte vår omsorg og mildhet – slik vi trenger hverandres omsorg og mildhet.

Gå til innlegget

Viktig arbeidmot kreft

Publisert rundt 1 måned siden - 65 visninger

Kreftforeningen jobbar både for framskritt i kreftbehandlinga og for at kvar enkelt pasient skal kjenne seg sett.

Nyleg gjekk kreftsjukdom til topps på den lite hygge­lege lista over dødsårsaker i Noreg. I fjor døydde for første gong fleire nordmenn av kreft enn av hjarte- og karsjukdommar, ifølgje tal frå Folke­helseinstituttet. Det såkalla Dødsårsaksregisteret går attende til 1951.

Listeplasseringa er i hovudsak eit resultat av at færre døyr av hjarte- og karsjukdommar enn tidlegare. Likevel er kreft ein sjukdom som mange er redde for å få, som mange får, og som også kan ramme blindt. Ofte kan det gå relativt kort tid frå diagnose til dødsfall. I går kom meldinga om at forfattaren Klaus Hagerup er død av kreft, han hadde visst om sjukdommen i litt over eit år. Nyleg var det ein annan forfattar, Vera Micaelsen, som døydde av kreftsjukdom. Ho blei først kvitt livmorshalskreften etter strålebehandling, før kreften kom tilbake igjen i fjor.

Forskarar over heile verda jobbar med å løyse kreftgåta og finne nye måtar å kurere kreft på. I år gjekk nobelprisen i medisin til James P. Allison og ­Tasuku Honjo, for arbeidet deira med kreftbehandling gjennom immunterapi. Dette er ein nokså ny metode som nyttar immunforsvaret i kroppen til å ta livet av kreftceller. I tidsskriftet Science blei ­immunterapi for fem år sidan kalla for årets gjennombrot.

Immunterapi er ikkje berre eit godt alternativ ved sidan av stråling, cellegift og kirurgi, men ein regelrett revolusjon innan kreftbehandlinga. Å kutte dei ­andre behandlingsformene er likevel ikkje aktuelt på ­noverande tidspunkt – best resultat gir gjerne ein kombinasjon av dei ulike metodane.

Å få ein kreftdiagnose er for mange nært knytt til å få grunnen riven bort under føtene. Blandinga av håp og nye nedslåande resultat kan vere tung å bere. I vår tid har vi likevel ein fordel i at det er lettare å snakke om døden enn før. Noregs kanskje mest kjente kreftpasient, no avdøde Per Fugelli, har gjort sitt for å bidra til det.

Dei som har gjort endå meir enn Fugelli, er Kreftforeningen, som fyller 80 år i år. I kveld feirar dei jubileet med ei direktesendt TV-sending frå Akershus Festning. Kreftforeningen jobbar både for framskritt i kreftbehandlinga og for at kvar enkelt pasient skal kjenne seg sett. Begge deler er like viktig. Vi ønskjer Kreftforeningen lykke til med arbeidet vidare.

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82736 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44697 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35589 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
9 måneder siden / 28935 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22890 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22514 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22378 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20420 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19465 visninger

Lesetips

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 2 timer siden / 30 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 2 timer siden / 53 visninger
Kamp mot selvbestemmelse ødelegger for undring
av
Arne Øgaard
rundt 2 timer siden / 39 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 3 timer siden / 57 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 3 timer siden / 32 visninger
Jeg melder meg ut av KrF
av
Lars Sørumshagen
rundt 7 timer siden / 260 visninger
Sett fra grasrota
av
Arna Østnor
rundt 7 timer siden / 119 visninger
Hamskifte for norsk landbruk?
av
Trond Klaape
rundt 8 timer siden / 197 visninger
Svar til innlegg fra Karl Øyvind Jordell
av
Ole Inge Bekkelund
rundt 8 timer siden / 48 visninger
Skader KrF, ikke Frp!
av
Ola Ødegaard
rundt 8 timer siden / 84 visninger
Les flere

Siste innlegg

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 2 timer siden / 30 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 2 timer siden / 53 visninger
Kamp mot selvbestemmelse ødelegger for undring
av
Arne Øgaard
rundt 2 timer siden / 39 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 3 timer siden / 57 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 3 timer siden / 32 visninger
Nå treng KrF samling
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 6 timer siden / 66 visninger
Hvorfor feilet Hareide?
av
Lars Kolbeinstveit
rundt 7 timer siden / 489 visninger
Les flere