Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Slik kan det også gjøres

Publisert rundt 1 måned siden

Vi vil gjerne fremheve og anerkjenne den respektfulle måten temaet likekjønnet samliv har vært behandlet på i frikirkene.

Denne måneden har to av våre frikirker diskutert likekjønnet ekteskap. Mens Frikirken hadde temaet oppe til samtale på sin årlige pastorsamling i begynnelsen av måneden, hadde Metodistkirken saken oppe til full behandling på kirkesamfunnets årskonferanse denne helgen.

Det var knyttet særlig spenning til den sistnevnte anledningen, fordi et liberalt flertall sannsynligvis ville føre til et brudd mellom Metodistkirken i Norge og den internasjonale kirkeparaplyen United Metodist Church. Dette kunne også ført til en splittelse av det norske kirkesamfunnet.

Metodistkirken endte opp med et vedtak der årsmøtet «erkjenner» at det «går mot en kirke i Norge som inkluderer begge syn». Samtidig ønsker man å bruke lenger tid på prosessen, og nedsetter et utvalg som skal «utrede mulighetene for å leve sammen i respekt og uenighet».

Som avis ønsker vi å respektere kirkesamfunnenes rett til selv å velge ståsted i disse spørsmålene. Men vi vil gjerne fremheve og anerkjenne den respektfulle måten temaet har vært behandlet på i begge kirkesamfunn. Saken skaper av forståelige årsaker sterke følelser: For mange LHBT-ere med støttespillere handler det om å være fullt inkludert i Guds familie uten å måtte fornekte grunnleggende sider ved seg selv. For konservative handler det om tilliten til den samme Bibelen som også har gitt dem budskapet om tilgivelse og evig liv ved troen på Jesus.

I Den norske kirke har debatten om disse spørsmålene vært preget av polarisering og harde ord. Man har i stor grad snakket til hverandre, ikke med hverandre. Bakgrunnen for dette er selvsagt en lang historie med svært sprikende tradisjoner og teologiske ståsted. Det er mange som ikke forstår hverandre i folkekirken.

I frikirkesamfunnene har man et felles utgangspunkt i en ganske enhetlig forkynnelsestradisjon, spennet er dermed langt mindre. Dette gir en mindre slagordpreget og mer forståelsesfull argumentasjon, noe som igjen fører til at grunnlaget for sterke gjensidige fordømmelser forsvinner.

Vi tror at Den norske kirke kan lære av dette. For ingen er tjent med et så giftig klima som aktører på ytterfløyene noen ganger legger opp til.

Gå til innlegget

Brutale barnereturer

Publisert rundt 1 måned siden

Vi returnerer asylbarn uten at deres menneske­rettigheter blir tydelig ivaretatt. Det er rett og slett en skam.

Norge har lagt seg på en praksis i utsendelsessaker der hensynet til barn ikke blir ivaretatt. Dermed er asylbarns menneskerettigheter ivaretatt i betydelig mindre grad enn andre barn i Norge.

Men ikke nok med det. Ifølge den erfarne advokaten Arild Humlen får barn heller ikke prøvd sine menneskerettigheter i Norge på samme måte som voksne asylsøkere. I 2016 bestemte et flertall i Stortinget at barn ikke skal ha rett til å klage sine saker inn for FNs barnekomité.

Humlen har vært advokat for flere asylbarn, blant annet jenta Farida og hennes familie – som ble sendt til Afghanistan i 2015. Advokaten mener Farida-saken, og den mye omtalte Abbasi-saken, viser at Norge ikke lytter til Høykommissæren for flyktninger (UNHCR).

Denne praksisen står stikk i strid med den barne­politiske tradisjonen Norge har hatt i mange år. Vi var først i verden til å opprette barneombud­embetet i 1981. I snart 40 år har dette ombudet jobbet for å ivareta barns rettigheter. Mange land har kopiert denne ordningen.

Men noe har skjedd i Norge. Ikke bare er vi blant de få landene som tvangsreturnerer asylsøkere Afghanistan. Vi returnerer også asylbarn uten at deres menneske­rettigheter blir tydelig ivaretatt. Det er rett og slett en skam.

De skammelige elementene i den uansvarlige praksisen fra Norge stopper dessverre ikke her. Land­info omtaler Kabul – som skal være en trygg sone å returnere til – som en selvmordssone. Dette kommer fra utlendingsenhetens egen instans for landinformasjon. Det store antall selvmordsbombere gjør Kabul til en farlig by, og Afghanistan er et farlig land.

UD advarer nordmenn mot å dra til landet fordi det er farlig. Likevel var Norge fast bestemt på å returnere sårbare ungdommer hit – uten sin mor.

Dersom Norge mener disse ikke har rett på opphold, må vi i det minste utsette utsendelser til
Afghanistan er et trygt land å reise tilbake til.

Det er på tide at Stortinget nå tar en real runde på denne brutale og umenneskelige praksisen. Det er ikke Norge verdig.

Gå til innlegget

Flere svin på skogen

Publisert rundt 1 måned siden

Det kan være fristende å bedrive eksorsisme mot enkelte bønder med moralske brister. Men synden er først og fremst strukturell.

«Griseindustriens hemmeligheter» på NRK har skapt sterke reaksjoner denne uken. Brennpunkt-dokumentaren viste fram brudd på loven om at dyr i Norge skal behandles godt, ved bruk av film fra skjult kamera av Norun Haugen. For å få innpass brukte hun falske identiteter og snek inn med seg kameraet i BH-en.

Først anmeldte Nortura en av sine egne produsenter, som i dokumentaren kastrerte en gris uten bruk av bedøvelse. Så anmeldte bonden Jonny Thu filmselskapet Piraya Film og Haugen, fordi hun ikke fulgte hjelpe- og varslingsplikten da hun var under­cover. Dokumentarens bruk av skjult kamera blir også debattert, ettersom denne metoden av gode grunner er omstridt. NRK argumenterer for at «temaet og forholdene som avdekkes er for viktige til å la være».

LES OGSÅ: Leif Ove Sørby mener kyrne hans har fått et ufortjent dårlig rykte i klimadebatten.

Opptakene fra 13 svinegårder avdekker mange lovbrudd: Syke og skadde dyr blir liggende for å dø, vold utøves mot dyr, grisunger kastreres av bønder og ikke veterinærer. Spørsmålene som reises er om dokumentaren har funnet enkelte råtne epler eller om problemet er mer overordnet.

«Forbrukeren vil ha billigst mulig varer, og da må vi også gjøre det som er billigst», sier en av bøndene på et skjult opptak. Her er vi ved kjernen av problemet: Det kan være fristende å bedrive eksorsisme mot enkelte bønder med ­moralske brister. Men synden er først og fremst strukturell. Den uetiske driften som avdekkes­ i norske grisefjøs er en konsekvens av at vi som forbrukere og butikkjedene virker nærmest besatt av å holde kjøttprisene så lave som overhodet mulig.

LES OGSÅ: Espen Ottosen er redd for at kjøttdebatten i media skal styre hva en kristen etikk er for noe.

Dermed får vi priser på pølser og koteletter som ikke svarer til omkostningene av å avle opp, slakte og tilberede dyr. Selv om det finnes tilløp til grønn­ere markedsføring ser vi fortsatt hvordan de store matvarekjedene prøver å utkonkurrere hverandre på billig grillkjøtt til sommeren. Samtidig er de fleste enige om at redusert kjøttforbruk er en viktig del av klimakampen.

Vi tror den butikkjeden som virkelig våger å gå foran, og vektlegger kvalitet, dyrevelferd og klima, på bekostning av pris og pris og pris, faktisk kan tjene på det i lengden. Dagens kappløp mot bunnen er i alle fall skadelig for dyrevelferd, klima og folkehelse.

Gå til innlegget

Departementet bør si ja

Publisert rundt 1 måned siden

Å drive med bibelundervisning er selve kjernevirksomheten til en bibelskole.

Normisjons bibelskole i Trondheim, Gå Ut Senteret, har fått avslag på sin søknad til Utdanningsdirektoratet om å få opprette linjen Bare Bibel. Avslaget fra direktoratet begrunnes med at «opplæring og gjennomgang av Bibelen allerede er ivaretatt gjennom offentlige godkjente studium på universitets- og høyskolenivå, eller på fagskolenivå». Direktoratet mener også at Bare Bibel-linjen «ikke er tilstrekkelig yrkesrettet».

Begrunnelsen skurrer ganske kraftig, selvsagt først og fremst fordi det å drive med bibelundervisning er selve kjernevirksomheten til en bibelskole. Da hjemmelen for denne skoledriften i 2009 ble flyttet fra friskoleloven til kapittel 4 i lov om voksenopplæring, var dette nærmest et teknisk grep som ikke i seg selv skulle medføre nye og strengere kriterier for godkjenning.

I 2011, under daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen, strammet Kunnskapsdepartementet inn godkjenningspraksisen for denne typen ­skoler. Samfunnets behov for skoletilbudet og arbeidsmarkedets behov for opplæringen ble viktigere for godkjenningen. Dette er bakgrunnen for at Utdanningsdirektoratet nå nå sier nei til en ren bibellinje ved Gå Ut Senteret.

Vi kan ikke uttale oss om hvorvidt Normisjons bibelskole har gjort en god nok jobb med å begrunne den nye linjen i sin søknad. Men det ligger i kortene at direktoratet har en mulighet til å utøve skjønn når man godkjenner.

Det er selvsagt ikke slik at et bibelskoleår i seg selv er en fullverdig yrkesutdannelse, men det er nærmest en selvfølge at det betyr noe for mange organisasjoner at en jobbsøker kan dokumentere grundig og praktisk bibelkunnskap fra en bibelskole. Dette er også dokumentert av skolen gjennom uttalelser fra organisasjoner som Laget, Den norske kirke og Normisjons barne- og ungdomsorganisasjon Acta. For ikke å nevne at også i Vårt Land vil en slik bakgrunn kunne være relevant.

Skolen fått avslag på sin første klage, og går nå videre til Kunnskapsdepartementet. Vi mener det vil være underlig om ikke departementet viser noe mer forståelse for bibelskoletradisjonen – og for kristne organisasjoners kompetansebehov – enn direktoratet har gjort.

LES OGSÅ: Fikk nei til ny linje: For mye bibel

Gå til innlegget

God melding fra Ropstad

Publisert rundt 1 måned siden

Statsråden kombinerer en lang og bærende tradisjon i det norske samfunnet med signalene fra Stålsett-utvalget.

Vårt Land brakte nylig nyheter om sentrale deler av tros- og livssynspolitikken som Kjell Ingolf Ropstad nå legger fram. Vi ser tydelige spor av at KrF, med sin grundige kunnskap om tros- og livssynsfeltet, har hatt hånd om melding og lovverk.

Ropstad legger både vekt på gode arbeidsforhold for Den norske kirke på landsbasis og han legger vekt på at Norge fortsatt skal være et livssynsåpent samfunn. Slik sett kombinerer han både en lang og bærende tradisjon i det norske samfunnet med signalene fra Stålsett-utvalget. Der ble nettopp det livssynsåpne samfunn vektlagt. Noen vil stille seg kritisk til at Den norske kirke skal ha en særstilling. Men fortsatt tilhører en stor majoritet av befolkningen nettopp Den norske kirke. Majoritetskirken vår har dessuten et stort og riksdekkende ansvar som en tradisjonsbærer og en institusjon som folk søker til både i glede og sorg. Kirkens rolle i sorgen etter 22. juli viste nettopp hvilken unik rolle og stort ansvar Den norske kirke har.

I andre deler av Livssyns-Norge er det mange som nyter godt av den særlige posisjonen Den norske kirke har hatt. Over tid har majoritetskirkens kår bidratt til å gi andre tros- og livssynssamfunn en finansiering de ikke ville vært foruten, og som gir de alle fleste tros- og livssynssamfunn en økonomi til å leve med. Når hele livssynspakken blir offentlig fredag, vil flere enkeltheter komme for en dag. Punkter kan vekke debatt – og også bli kritisert i deler av det mang-foldige Tros- og livssyns-Norge.

Men for svært mange av de mindre tros- og livssynssamfunnene er det svært gledelig at Ropstad har greid å løfte nedre krav til støtte fra 500 til 50 medlemmer. Det gjør at et stort spekter av menigheter får støtte. Vi vet det ligger en økt form for rapportering av bruk av penger. Dette er trolig et krav fra regjeringspartiet Frp. Vi håper rapporteringen ikke fører til et unødvendig byråkrati for kirker og menigheter, noe som kan ta bort for mye oppmerksomhet fra kjerneoppgaver for kirker og menigheter: Å gi gode tilbud til sine medlemmer.

Nå gjenstår det blant annet å se hvilke grep Ropstad og regjeringen gjør med Opplysningsvesenets Fond. Vi har grunn til å tro at det vil bli gjort radikale grep. Vi håper regjeringen skrur sammen en ordning som fortsatt kommer kirken til gode. Men de delene vi nå kjenner til fra tros- og livssynsmeldingen ­lover svært godt. Derfor ser vi fram til resten med en ­positiv forventning.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
28 dager siden / 8510 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
29 dager siden / 6425 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
23 dager siden / 3396 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 2852 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
18 dager siden / 2691 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
26 dager siden / 2191 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 2016 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
12 dager siden / 1775 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
2 dager siden / 1741 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
16 dager siden / 1736 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere