Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Klok linje fra Kirkerådet

Publisert 24 dager siden - 386 visninger

Smidighet og pragmatisme kan bety mye for enheten i kirken.

Siden Den norske kirke åpnet for en kjønnsnøytral vigselsliturgi har det pågått en diskusjon om hvordan man skal leve sammen med ulike syn. Dette handler om langt mer enn et «handshake for peace». Det handler om praktisk samarbeid, det handler om frihet til å stå for, forkynne og praktisere den kristne etikk, slik man forstår den ut fra Bibelen og bekjennelsesskriftene.

LES OGSÅ: Bispedømmerådsleder reagerer på splittet kirke   

Blant annet har det vært foreslått å arbeide ­videre med ordningen for valgmenigheter. Dette innbærer at kirkemedlemmer slår seg sammen om å organisere en menighet uavhengig av de geografisk inndelte soknene. I praksis er det særlig medlemmer som står for en tradisjonell teologi som vil ønske slike ordninger. I dag eksisterer dette som en prøveordning i Den norske kirke.

I sitt ferske høringsdokument om Kirkeordning for Den norske kirke foreslår Kirkerådet at ordningen med valgmenigheter blir permanent. Det tror vi er en klok linje. Det samme gjelder åpningen for at man kan bli permanent medlem av en annen menighet enn den man geografisk sokner til. Dette gir mulighet for menigheter med ulik profil i større byer. Etter vår oppfatning bør det også være åpent for menigheter med tradisjonell teologi i et slikt mangfold.

Spørsmålet er hvor langt Den norske kirke vil strekke seg for at valg—
menigheter kan ta sin tro og teologi på alvor. Man trenger permanente retningslinjer, og det er helt klart nødvendig med visse rammer. Samtidig tror vi at smidighet og pragmatisme kan bety mye for enheten i kirken. Dersom man for eksempel greier å inkludere forsamlinger i Normisjon, som i dag er tilknyttet kirken gjennom ulike lokale samarbeidsavtaler, kan kirken bli tilført frivillige ressursmiljøer av stor betydning. Vi håper og tror at den klokskapen og dialogviljen som har preget Kirkerådets arbeid med Kristin Gunleiksrud som leder, vil fortsette.

LES OGSÅ: Feirer nattverd gjennom internett

Vi kan samtidig ikke underkjenne at det faktisk finnes er et betydelig sprik i synspunkter også blant tradisjonelle teologer og prester i Den norske kirke. For eksempel ønsker noen et åpent nattverdsbord, andre vil ha frihet til å utøve kirketukt – i praksis nekte mennesker nattverd. Et fullstendig frislipp for individuelle ønsker er umulig. Skal Den norske kirke holdes samlet i framtiden er det nødvendig at en viss vilje til fleksibilitet finnes på begge fløyer.

Trykket i Vårt Land 21. september 2018.

Gå til innlegget

Tjene Gud og mammon

Publisert 26 dager siden - 4470 visninger

I går ble det nesten streik i Den norske kirke: Arbeidsgiversiden (KA) ville innføre resultatlønn for ledere, mot fagforeningenes vilje.

Resultatlønn ­betyr at arbeidstakernes innsats blir målt, og at de får mer lønn ved høy grad av måloppnåelse. Partene ble til slutt enige om at dette skal behandles videre i en partssammensatt nemnd. Det er med andre ord fortsatt fullt mulig at resultatlønn blir innført i Den norske kirke.

Direktør i KA, Ingrid B. Tenfjord sier i Vårt Land i dag at det er naturlig at en leder blir målt (og ­underforstått belønnet) etter kvalitet, kvantitet og medlemmenes fornøydhet. Men er det nødvendigvis sant, også i en kirke?

LES OGSÅ: Presteforeningen var klare til å streike for å unngå prestasjonslønn for ledere i Den norske kirke. 

Kirka har i årevis ført statistikk over antallet frivillige, barn i trosopplæring og nattverdsgjester. Det vil ikke uten videre være positivt hvis slike tall blir brukt til mer enn å ta temperaturen på kirkelivet i by og bygd. Vi må unngå en situasjon der antallet konfirmanter, og om presten klarer å fylle kirka si, kan bestemme hva hun får i lønn.

Det er i første omgang lederne som er tenkt omfattet av ordningen. Men ­siden proster og ­kirkeverger ikke har konfirmanter og babysang, kan det fort bli førstelinja i ­menighetene som skal oppnå målene.

Der kirkeansatte var drevet av ønsket om å forkynne det gode budskap, er de nå engstelige for at antall fornøyde medlemmer skal være motivasjonsfaktoren. For at tilliten fra lederne skal erstattes av tall som i beste fall kamuflerer viktige sider av virkeligheten.

LES OGSÅ: Tør prestene egentlig å streike?

Hvordan KA har tenkt å velge ut riktige ting å telle, og hvordan de skal måle kvalitet og fornøydhet, er foreløpig usikkert. En annen ting er hvordan de har tenkt å justere for variabler som ligger langt utenfor den kirkeansattes makt – som befolkningstall, sekularisering og om kirka er en pen bryllupskirke.

Vi må unngå en situasjon der målstyring og økonomiske insentiver skal styre kirkelig arbeid. Vi tror ikke sekulariseringa best kan snus ved å gi de ansatte en økonomisk motivasjon.

Hva slags kirke og hva slags prester vil en slik praksis skape? Her er det så mange skjær i sjøen at selv ikke Jesus bør sove i båten.

Gå til innlegget

De unge enslige

Publisert 26 dager siden - 782 visninger

Et slikt press kan over tid få mange og alvorlige konsekvenser.

Regjeringen har flere ganger fått kritikk for dårlig oppfølging av mindreårige asylsøkere. Redd Barna roper nok en gang varsku. Det blir pekt på at mindreårige ikke blir fulgt opp av barnevernet.

Regjeringen får også kritikk for ikke å ha gjeninnført rimelighetsvilkåret knyttet til internflukt. I sommer fikk Norge kritikk fra FNs barnekomité, som er bekymret for barns levevilkår i asylmottak, retur til utrygge områder og barn som forsvinner fra asylmottak. Redd Barnas Thale Skybak sier til NTB i går at det er bredt dokumentert gjennom forskning at praksisen med midlertidig opphold som føres i dag, er skadelig for barn og ungdom.

LES OGSÅ: AP-utvalg vil bruke bistand på flyktninger

Den siste tiden har vi hatt flere drapssaker der enslige mindreårige asylsøkere har vært involvert. Alle de fire personene som var involvert i voldshendelsen i Trondheim denne uken kom til Norge som mindreårige, enslige asylsøkere. Afghanerne på 17 og 19 år som ble drept i hendelsen, hadde begge fått opphold i Norge, mens den siktedes situasjon fortsatt var uavklart. En annen fersk sak som illustrerer det samme var drapet i Vadsø i sommer. Også denne drapsmannen kom til Norge som mindreårig asylsøker og hadde midlertidig oppholdstillatelse.

Vi vet fra før at mange av de mindreårige asylsøkerne har vært utsatt for krig og krigshendelser som kan være svært traumatiserende. Når de kun får midlertidig oppholdstillatelse kan mange føle seg utrygge i Norge. Kombinasjonen av utrygg fortid og utrygg framtid kan føre til et umenneskelig press på et ungt menneske.

Et slikt press kan over tid få mange og alvorlige konsekvenser. Det kan ikke overraske noen at disse ungdommene får store problemer som både kan gå ut over dem selv og mennesker rundt dem.

LES OGSÅ: Born på flukt

Det er nå på tide at regjeringen tar situasjonen for disse ungdommene på alvor og tar en ny vurdering på ordningen med midlertidig opphold for de som kom til Norge som mindreårige, enslige asylsøkere. Det må dessuten bli fast praksis at barnevernet kobles inn for å sikre at ungdommene får oppfølging og tilbud om behandling dersom de sliter med traumer eller andre psykiske lidelser.

Det er først og fremst viktig for den enkelte ungdom at de få hjelp og støtte. Men det er også viktig for tryggheten i samfunnet rundt dem.

Gå til innlegget

40 nye år

Publisert 27 dager siden - 131 visninger

Det finnes metoder som er «alternative» i begynnelsen, men som viser seg å bære frukt.

Musikkterapi kan kanskje høres sært ut. For hva kan musikken bidra med i en situasjon med alvorlig sykdom?

Fortsatt er det kanskje en og annen som rynker på nesa i møte med den musiske terapien. Det kan kanskje lukte litt av røkelse, lyde litt som åndemanende trommer. Men faktum er at musikkterapien allerede er godt etablert som en vitenskapelig disiplin, med gode resultater å vise til innen blant annet rusbehandling og smertelindring.

LES OGSÅ: Tamburin-terapeutene

I helgen feiret fagmiljøet at det er 40 år siden Norges første musikkterapiutdanning ble startet. Etter tre år ble godkjent av Kirke- og undervisningsdepartementet. «Vi har hele tiden måttet overbevise og argumentere for oss hos rektorer og andre fagmiljøer», sier Even Ruud til Vårt Land i dag. Han er en av nestorene i faget her, og skal ha sin del av æren for de faglige seirene musikkterapien har vunnet i årene siden.

Ruud forklarer noe av musikkterapiens framgang med at fagmiljøet hele tiden har vært samlet, og at de ikke har «rota seg borti ‘new age’-bevegelsen og sånne ting». Den faglige autoriteten har de vunnet gjennom jordnære forklaringer som dokumenterer faktisk virkning blant pasientene.

Musikkterapien er en påminner til oss alle om at helse ikke alene kan reduseres til utskriving av pilleresepter. Det finnes behandlingsmetoder som er «alternative» i begynnelsen, men som etter hvert viser seg å bære frukt. Det betyr ikke at man skal bli selvgod på eget fags vegne, og tilfreds med sin «alternativitet». Her har musikkterapiens norsk historie mye å lære bort – den er ikke redd for å prøves mot vitenskapens idealer.

LES OGSÅ: Sang og musikk som gjør deg frisk

Om anerkjennelsen av musikkterapi vitner om et mer helhetlig (holistisk) syn på mennesket innen helsesektoren, mener vi det er et gode. En sann vitenskapelig holdning innebærer å være skeptisk – men også nysgjerrig på nye metoder.

Det er bare å ønske musikkterapien det beste også for de neste 40 årene – mange har allerede erfart dens virkning, og andre vil gjøre de i framtiden.

Trykket i Vårt Land 18. september 2018.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Sigurd Eikaas kommenterte på
Allmektig Gud?
22 minutter siden / 9464 visninger
Morten Gabrielsen kommenterte på
Jesus, Ivar Aasen og sosialisme
40 minutter siden / 551 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 1 time siden / 9464 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 1 time siden / 9464 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 1 time siden / 21223 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Kristen politikk i et sekularisert demokrati
rundt 2 timer siden / 520 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Bin Salmans sanne ansikt
rundt 3 timer siden / 98 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 3 timer siden / 9464 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 3 timer siden / 9464 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Satire, ikkje religion
rundt 4 timer siden / 600 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 11 timer siden / 9464 visninger
Floris Groesz kommenterte på
Satire, og religion
rundt 12 timer siden / 694 visninger
Les flere