Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Kvinnepionerene

Publisert 24 dager siden - 151 visninger

Når vi setter søkelys på kvinners religiøse kamp, er det for å vise hva kvinner strever med rundt om i verden.

I dag starter Vårt Land en serie om kvinnelige religiøse pionerer verden over. I løpet av sommeren vil du få møte nålevende kvinner i alle de store verdensreligionene. 

Fellestrekket for kvinnene er at de utfordrer kjønnsroller og krever mer plass. Likevel er det store forskjeller. Noen kaller seg feminister. Andre gjør det ikke. 

I dag står introduksjonssaken på trykk. En av dem vi snakker med er dekan på Det teologiske fakultet, Aud Tønnesen. Hun har blant annet skrevet bok om den første kvinnelige presten i Den norske kirke, Ingrid Bjerkås. 

Hun forteller at religiøse pionerer ofte ikke blir anerkjent. De blir gjerne omtalt som for insisterende og påtrengende. Tønnesen mener det ofte blir forventet at den kvinnen som kommer først skal være en idealisert «første kvinne». 

Når vi setter søkelys på kvinners religiøse kamp, er det for å vise hva kvinner strever med rundt om i verden. Neste uke kommer saken om jødiske kvinner som kjemper for å få utøve ritualer på samme måte som menn ved klagemuren. Senere får dere lese om muslimen Amina Wadud. Hun står i en lang tradisjon av muslimske feminister helt tilbake til 1800-tallet. Hun jobber mest med å nytolke Koranen og endre kvinneundertrykkende praksiser. 

Selv om kvinner i ulike religioner har ulike utfordringer, er det interessant hvor store likhetstrekk det finnes i deres kamp. Det handler ofte om å gå tilbake til sine religiøse tekster og slik se forbi lange og kvinneundertrykkende tradisjoner. 

Den muslimske feministen Wadud stiller spørsmålet som en gruppe kvinnelige muslimske feminister ønsket å få svar på da de opprettet organisasjonen Sisters of Islam i 1988: «Hvis Gud er rettferdig slik islam er rettferdig, hvorfor skaper han da lover opprettet i islams navn som er urettferdige?». 

Dette spørsmålet lever blant kvinner i alle religioner i verden. I Vårt Land har vi ingen ambisjoner om å kunne svare på slike spørsmål. Men vi ønsker å vise fram deres iherdige kamp for likeverd og likestilling.

Trykket i Vårt Land 28. juni 2018

Gå til innlegget

Flyktninger og moral

Publisert 25 dager siden - 698 visninger

Vi må holde verdier og humane prinsipper høyt hevet.

Foreløpig er det bare étt forslag som EU-landene ser ut til å samles om når det gjelder flyktninger og migranter: Etableringen av mottakssentre i NordAfrika. Også statsminister Erna Solbergs regjering er positiv til tanken. 

Forslaget går ut på at man skal bygge leirer utenfor unionens grenser – såkalte «regionale ilandstigningsplattformer». Det ligner på Australias omstridte praksis, hvor flyktninger blir plassert i interneringsleirer på små øyer i Stillehavet. 

I dagens Vårt Land er imidlertid bispemøtets preses, Helga Haugland Byfuglien klinkende klar. Dersom forslaget handler om å «kjøpe disse menneskene vekk fra våre land og våre liv, ja, så er det dypt umoralsk», sier hun. Biskopen setter fingeren på noe vesentlig i det som er EUs største hopepine akkurat nå. 

Europa er et kontinent som preges av stadig større fremmedfrykt, og hvor partier på ytre høyre er i regjeringsposisjon i flere land. Da kan det framstå lettere å sette medmenneskelighet og plikt til å hjelpe mennesker i nød til side. Alle er enige i at utfordringene med at mennesker flykter, på grunn av krig, nød eller av økonomiske årsaker, er store. Innvandringen til Europa bør absolutt være et felles anliggende, hvor landene deler på ansvaret. 

Italia foreslår mottakssenter i Libya, men ingen hadde tenkt på å spørre Libya først. Men dersom afrikanske land sier ja til å bygge leirer, er det likevel mange spørsmål som må besvares. Skal det være et felles europeisk-afrikansk prosjekt? Hvem skal være «portvakt» og bestemme hvem som får bli og hvem som får avslag? Blir grunnleggende menneskerettigheter opprettholdt? Det er ikke ulovlig å søke asyl, uansett årsak til det. 

Et av argumentene for et mottakssenter, er at flyktningene ikke skal utsette seg for den farefulle ferden i råtne båter over Middelhavet. Men det er også et vikarierende motiv for å holde migranter og flyktninger unna Europa. 

Vi må holde verdier og humane prinsipper høyt hevet, og finne løsninger som er innenfor rammene av internasjonal lov. Og ikke falle for løsninger som synes lettvinte. Disse kan bli dypt umoralske.

Trykket i Vårt Land 27. juni 2018.

Gå til innlegget

Tegn til håp i Malmø

Publisert 26 dager siden - 114 visninger

Minoriteter må støttes til å ta nødvendige oppgjør med egne holdninger. Da blir mangfoldssamfunnet bærekraftig.

Vårt Land meldte i går at muslimer og jøder i Malmø i Sverige nå går sammen for å spre et fredsbudskap. Malmøs muslimske nettverk, Den jødiske forsamlingen i Malmø og dialogorganisasjonen Amanah har rykket inn en fredsannonse i avisa Sydsvenskan. Budskapet er enkelt: Det eneste muslimer og jøder har å si til hverandre er fred: salaam og shalom.

Annonsen kommer på bakgrunn av at Malmøs jøder over lang tid har blitt utsatt for ubehageligheter, hets og voldsanslag. Det ser ut til at hovedtyngden av denne antisemittismen er kommet fra muslimsk hold. I Malmø bor det 1.500 jøder og 20.000 muslimer.

At religiøse ledere fra ulike tradisjoner sammen tar tak i problemer som angår dem og til dels splitter deres menigheter, er forbilledlig. Når jøder går ut mot islamofobi og muslimer mot anti-semittisme, får budskapet en særlig sterk kraft, sier rabbiner Moshe-David Hacohen. Det er helt riktig.

At minoriteter eller marginaliserte grupper lett kommer i konflikt seg imellom er et godt kjent fenomen, og storsamfunnet har ikke alltid apparatet til å håndtere det godt. Når det er to minoritetsgrupper som står i konflikt, er det vanskelig for majoriteten å se hva som skjer, analysere det rett og også å gripe inn på en sakssvarende måte. Derfor er sivilsamfunnet helt avhengig av slike initiativ som har blitt tatt i Malmø.

I 2015 ble jøder rammet av terror i København og Paris. Da unge muslimer i Norge som respons dannet en fredsring rundt synagogen i Oslo, vakte det internasjonal oppsikt.

Et slikt håpstegn bærer bud om ikke bare solidaritet, men også om en vilje til å arbeide med egne holdninger. I kjølvannet ble organisasjonen JustUnity dannet - en organisasjon som arbeider mot ekstremisme og polarisering.

Så lenge menneskeheten og nasjonene våre består av mennesker med ulik tro, hudfarge, historie og tradisjoner, er initiativer som fredsannonsen i Malmø og fredsringen i Oslo vårt eneste håp. Minoriteter må støttes av storsamfunnet til å ta de nødvendige oppgjør med egne holdninger og fiendskap. Kun slik kan vi bli et bærekraftig mangfoldssamfunn.

Trykket i Vårt Land 26. juni 2018

Gå til innlegget

Styrke til fellesskap

Publisert 27 dager siden - 182 visninger

Det kristne fellesskapet må gi rom for åleinetid til dei som har behov for det.

Kristendommen er bygd opp rundt tanken om fellesskapet. Vi formulerer i truvedkjenninga at vi trur på samfunnet av dei heilage. Jesus sjølv samla ein krins av medarbeidarar rundt seg, og desse blei kjernen i den første kristne kyrkjelyden. Bibelen fortel at dei truande heldt saman med kvarandre og delte alt. Fellesskapet var frå starten av ei av søylene i den kristne trua. 

Fellesskapet står framleis som ein nøkkelfaktor i den kristne trusutøvinga. Kristne kjem saman til møter og gudstenester. Der syng vi og ber bøner saman. I nattverden samlast vi i måltidet. Mange truande er også engasjerte i smågrupper av ymse slag, i mindre fellesskap som bibelgrupper og alfa-kurs. 

Når fellesskapet i så stor grad dannar rammene rundt kristen tru og praksis, er det samtidig viktig å vere oppmerksam på ei gruppe menneske som ikkje utelukkande får energi av å vere i samla tropp. Dei er introverte, som det heiter med framandordet. Det vil seie at dei får meir energi av vere åleine enn av å vere saman med andre. 

For dei introverte kan det vere ei påkjenning å delta på kyrkjekaffien etter gudstenesta, der praten går om laust og fast, kanskje også med folk ein ikkje kjenner så godt frå før. Og det kan i lengda bli slitande dersom verva og aktivitetane blir så mange at dei ikkje får tid til å lade batteria i fred og ro. 

Diakon Hans Eskil Vigdel er ute med ei bok som går inn i nettopp denne problematikken. På kultursidene våre i dag vrir han på det kjente Henrik Ibsen-sitatet om at «sterkast er den som står mest åleine», og seier: «Sterkast er eg om eg får lada batteria åleine.» 

Det finst mange kristne som har det på same vis som Vigdel. Det er difor ein viktig debatt han reiser med boka som har fått tittelen Ingen introverte i himmelen. Kristne fellesskap må ikkje einsidig dyrke dei utoverretta eigenskapane. Også Jesus hadde behov for å trekke seg attende i ørkenen for å be, og såleis hente krefter til å verke blant menneska. 

Det kristne fellesskapet må gi rom for åleinetid til dei som har behov for det. Berre slik kan fellesskapet fungere byggande. Kvar enkelt må få samle styrke til å vere ein del av det.

Trykket i Vårt Land 25. juni 2018

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Asgeir Remø kommenterte på
Ramadan
5 minutter siden / 558 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
19 minutter siden / 1043 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
20 minutter siden / 11984 visninger
Frank Andresen kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
21 minutter siden / 1015 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
33 minutter siden / 1015 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
44 minutter siden / 1043 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 11984 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 842 visninger
Frode Meland kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 1 time siden / 1043 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 11984 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Gud i matematikken - Del IV av ?
rundt 1 time siden / 238 visninger
Greta Aune Jotun kommenterte på
Brannstifterne Hamas, fredet av Norge?
rundt 1 time siden / 170 visninger
Les flere