Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Respektfull filmatisering

Publisert 2 måneder siden - 351 visninger

Erik Poppe har laget en respektfull filmatisering av den verste terrorhandlingen på norsk jord siden andre verdenskrig.

Mandag hadde Erik Poppes spillefilm Utøya 22. juli verdenspremiere på filmfestivalen i Berlin. Det internasjonale publikummet fikk altså møte filmatiseringen av vårt nasjonale traume før filmen kommer til norske kinosaler den 9. mars.

Mottakelsen i Berlin ble møtt av både buing og applaus. De internasjonale kritikkene er blandede, noe som gjenspeiler debatten som Poppes film allerede er blitt møtt med, og vil bli møtt med. Hvor går de etiske grensene for å gjenskape en relativt fersk tragedie som spillefilm? Det er under sju år siden terrorangrepene 22. juli 2011, der 77 mennesker ble drept.

Her i Norge er det den seneste tiden blitt satt opp en rekke forhåndsvisninger for de overlevende og pårørende. Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli har vært positive, slik styreleder Lisbeth Røyneland også her i avisen har kalt filmen for «sterk og virkelighetsnær». Samtidig finnes det også kritiske stemmer blant de overlevende. De bør også lyttes til.

I kritikken som kan reises mot Poppes film, er det både et tidsaspekt og et formaspekt. Noen vil mene at filmen kommer for tidlig. For mange er sårene fortsatt åpne. Og noen vil være kritiske til at filmen vektlegger ungdommenes desperate flukt fra gjerningsmannen. Der filmskaperne har valgt å rette søkelyset mot de overlevendes opplevelser på Utøya, for å gi oss økt forståelse av hvordan det faktisk var, risikerer de også at filmen kan bli oppfattet som en spenningsfilm.

Vi mener at Poppe har laget en respektfull filmatisering av den verste terrorhandlingen på norsk jord siden andre verdenskrig. I den uhyggelige fortellingen ligger det ingen store fakter eller påtrengende dramatiseringer. Ikke minst skaper filmen en sanntidseffekt der vi følger de fortvilte ungdommene gjennom et tilsynelatende 72 minutter langt klipp, mens skuddene gjaller rundt dem.

Poppes film er oppskakende. Den er åpenbart ikke for alle, selv om den uunngåelig vil bli diskutert i lang tid fremover. Som et bidrag til økt forståelse av terrorens redsler, er Utøya 22. juli en høyst relevant film. Selv om vi kanskje aldri kommer til å forstå fullt ut.

Gå til innlegget

Kvinners eget ansvar

Publisert 2 måneder siden - 911 visninger

Menn har ledet, menn har talt. Kvinner har både ment og handlet, men ofte i taushet.

I januar fikk Vårt Land betydelig oppmerksomhet rundt «Hev stemmen», vår debattkonkurranse for ­kvinner. Om en knapp uke går fristen ut, og vi setter stor pris på de bidragene som alt er kommet inn – i skrivende stund over 20 kronikker. De dokumenterer det vi allerede visste, at det finnes svært mye menings- og skrivekompetanse som vi ikke ser i debattspaltene til daglig. Mange av bidragene vil komme på trykk i Vårt Land utover våren, og vinneren vil selvsagt bli viet en helt spesiell oppmerksomhet.

Undersøkelser viser at flere kvinner enn menn har en religiøs tro. Uten kvinners bidrag hadde norsk misjon og kirkeliv vært små og puslete virksom­heter. Det samme gjelder antakelig også mange andre ­religioner og livssyn. Likevel har dette saksområdet på en spesiell måte vært dominert av menn. Menn har ledet, menn har talt. Kvinner har både ment og handlet, men ofte i taushet. Ofte har dette skyldtes menns ego og albuer, men også kvinners aksept av en underordnet stilling.

Det koster å snu denne trenden. Det koster tid, engasjement og mot. Samtidig er det umulig å ­oppnå full likestilling dersom kvinner ikke betaler prisen. Den er ikke like høy i dag som tidligere. De ­første pionerene for kvinnelig likestilling og stemmerett møtte harde tiltak og allmenn forakt. Foregangskvinner i ­Kirke-Norge er blitt skjelt ut og motarbeidet. Selv om situ­asjonen er bedre, må sterke, dyktige kvinner fortsatt kjempe hardt for å bli tatt på alvor i posisjoner som menn med høyst varierende kompetanse bekler med den største selvfølge.

Det viktigste kvinner kan gjøre for å bli tatt like mye på alvor som menn, er å entre arenaen med den samme selvfølge som menn dominerer den. Å sørge for at menn venner seg til at kvinner er der, de ­mener, synes og høres – til tross for at noen fortsatt ville foretrukket at de var tause og usynlige.

Derfor vil vi oppfordre engasjerte kvinner til å heve stemmen. Det er tusenvis av dem, med og uten verv og oppgaver i Religions-Norge. Det er både menns og kvinners ansvar å legge til rette for at din stemme høres. Men å bruke stemmen – det er ditt ansvar som kvinne.

Fristen for kronikkonkurransen «Hev ­stemmen» går ut 25. februar. Det er et poeng i seg selv at så mange som mulig bidrar.

Les mer på vl.no/hevstemmen

Gå til innlegget

Dommedag og benektelse

Publisert 2 måneder siden - 1676 visninger

Vi vet at klimaendringene er på vei, men lar det ikke prege valgene våre.

På lørdag hadde Vårt Land et eget klimabilag, der klimapsykologi var hovedtema. Klimapsykolog og MDG-politiker Per Espen Stoknes har identifisert de fem klimabarrierene han mener ligger i hjernen. Disse fem barrierene gjør at vi mennesker lever ­klima-uvennlig mot bedre viten: «Dommedagsbarrieren», «distanse», «dissonans», «benektelse» og «identitet».

«Domme­dagsbarrieren» slår inn ved at folk får informasjon om den negative utviklingen uten samtidig å vite hvilke handlingsmulig­heter man har. Da vil klimabudskapet ha en passiviserende effekt.

«Distanse» handler om at man snakker om at isen på Arktis smelter, CO2-utslipp og året 2100. Arktis er langt unna og CO2 er usynlig og i 2100 lever de færreste av oss. Det oppleves som fjernt.

«Benektelse» er vår evne til å vite om noe, men leve som om vi ikke gjør det. Vi vet vi forurenser når vi kjører bil, men vi kjører som om vi ikke ante noen ting.

«Identitet» er en viktig faktor, som gjør at vi overstyrer fakta. Hvis du har ­politisk tilhørighet til den siden­ som mener staten i minst mulig­ grad bør styre over menneskers liv, kan du raskt bli skeptisk til klimaaktivister som krever flere reguleringer, avgifter, lover og regler – selv om det de sier kan være fornuftig.

Og til slutt, når vi flyr både kort og langt, til tross for at vi vet at fly er miljøverstingen – da handler det om kognitiv dissonans. Kunnskap og handlinger stemmer ikke overens. Den forutsigbare responsen er gjerne selvrettferdiggjøring: «Om lille meg slutter å fly betyr ingenting i den store sammenhengen».

For de alle fleste av oss er minst et eller kanskje flere av disse punktene gjenkjennbare. Vi vet at klimaendringene er på vei, men lar det ikke prege valgene våre. I alle fall ikke dersom vi ikke tror det hjelper. Derfor er det viktig at vi tenker nøye gjennom hvilke politikere vi velger, som tar de overordnede avgjørelser i samfunnet.

For vi vet at klimaendringene kommer. Om de ikke rammer oss, vil det ramme våre etterkommere. Om vi greier å skyve bort alt annet, bør vi bry oss om akkurat det.

Gå til innlegget

Opprop om skjønnhet

Publisert 2 måneder siden - 155 visninger

Den røde løperen er brolagt med tvilsomme intensjoner, tilpasset gamle strukturer og lystige blikk.

Filmfestivalen i Berlin er den første store ­kulturfestivalen i kjølvannet av metoo-kampanjen som tematiserer seksuell trakassering i en rekke ­arrangementer. Samtidig går 70 tyske skuespillere og regissører ut mot kvinneidealet i filmbransjen. Med oppropet #NobodysDoll langer de ut mot et herskende skjønnhetsideal som de mener er kvinne­fiendtlig og gjør kvinner til dukker.

Den røde løperen kjennetegner de store filmfestivalene i Berlin, Venezia og Cannes. Her stimler stjernene og fotografene sammen i en dans hvor det meste dreier seg om utseende. Hvilken kjole en kvinnelig skuespiller har på, kan få nesten like stor oppmerksomhet som filmen hun spiller i. Film­festivalen i Cannes har dessuten påbudt kvinnene å gå i høye hæler.

De tyske skuespillerne og regissørene protesterer mot en norm som inneholder høye hæler, mye hud og vesker som gjør at man ikke har hendene frie. De peker også på at altfor mange kvinner sulter seg, i jakten på å fremstå ung og tynn.

Oppropet vinner gjenklang også her hjemme. Den norske filmskaperen Itonje Søimer Guttormsen mener at tiden nå er moden for å ta et oppgjør med rød løper- og glossy magasin-kulturen. Guttormsen vil heller feire kvinner som velger å hoppe av det hun omtaler som en «fordummende og objektiviserende karusell».

Vi er enige med Guttormsen i at vi trenger kvinners tanker, visjoner og handlinger, ikke deres skjønnhetstips. Det er problematisk at skjønnhetsidealet i filmbransjen tvinger kvinnelige skuespillere til å stille med stiletthæler og dype utringninger for ikke å stikke seg ut. Filmskaperen Vibeke Løkkeberg ­synes det er rart at hele bransjen er så dominert av det hun omtaler som et «svært konservativt amerikansk kjønnsrollemønster».

Det skal selvsagt være lov å pynte seg med høye hæler og flotte kjoler når man ønsker det, men det er en uting at skjønnhetsidealet i filmbransjen er så snevert at det framstår som en provokasjon eller en markering dersom man ikke følger bransjestandard. Den røde løperen er brolagt med tvilsomme intensjoner, tilpasset gamle strukturer og lystige blikk. Gi oss filmkunst på festival, og ikke «dukker» på røde løpere.

Gå til innlegget

Umoral i bistand

Publisert 2 måneder siden - 396 visninger

Det må være sanksjonsmuligheter for å tvinge organisasjoner til å jobbe enda hardere for å hindre seksuelle overgrep.

Desmond Tutu trakk seg i går som ambassadør for Oxfam. Han er dypt skuffet over anklagene om «umoral og kriminelle handlinger». Bistandsbransjen rystes av skandaler om seksuelle overgrep etter avsløringene om at medarbeidere i organisasjonen kjøpte sex av unge prostituerte på Haiti, etter jordskjelvet i 2010. Oxfam er blitt anklaget for å ha forsøkt å skjule skandalen. Oxfam er en ideell, humanitær organisasjon som jobber i over 100 land.

Dessuten ble unge kvinner, som trolig var prostituerte, invitert til Oxfams hovedkvarter i Tsjad, melder tidligere ansatte. Også hendelser i Sør-Sudan er blitt rapportert.

Dette skader selvsagt Oxfams omdømme. Men også resten av bransjen blir rammet. En britisk kommentator skrev følgende denne uken: «Når dette kan skje i en så høyt elsket organisasjon som Oxfam, hvem vet hvilke skjelett det er i skapet hos de andre».

De som jobber i bistandsbransjen har en helt spesiell rolle: De skal hjelpe folk som lever i nød, fattigdom og krig. Det er de aller fattigste, de mest sårbare.
Bistandsorganisasjoner og de som jobber der, er helt avhengige av tillit, både fra mottakere og
givere. Samtidig er det ingen tvil om at overgrep skjer i alle bransjer i hele verden. Både blant de som mottar hjelp, og de som jobber i organisasjonene.

Reaksjonene er med rette sterke. Når Desmond Tutu trekker sin støtte, er det et svært sterkt signal. Bistandsminister Penny Morduant sa at Oxfam må vise «moralsk lederskap» hvis de ikke vil miste pengestøtten.

Det er en forståelig reaksjon, men det er ikke sikkert det er riktig strategi å strupe pengesekken. Som KN-sjef Anne-Marie Helland sa i gårsdagens Vårt Land: Faren er at man ikke våger å varsle, hvis man risikerer at organisasjonen mister finansiell støtte.

For eksempel kan man investere enda mer i å finne sikre måter hvor mennesker kan rapportere trygt og anonymt om overgrep. En vei er å være
bevisst på å få flere kvinner i lederstillinger lokalt. Det må være sanksjonsmuligheter for å tvinge organisasjoner til å jobbe enda hardere for hindre seksuelle overgrep og trakassering.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rolf Kenneth Myhre kommenterte på
Bevis for tidligere liv på Mars funnet
11 minutter siden / 22 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Søppeljournalistikk i St. Olavs domkirke
13 minutter siden / 348 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Norge, en fredsnasjon?
19 minutter siden / 317 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Meining trumfar lykke
21 minutter siden / 316 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Vi er i utakt, hva så?
26 minutter siden / 168 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ser du ulven?
27 minutter siden / 9413 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Lulas kirke i et splittet Brasil
31 minutter siden / 63 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Norge bidrar til utdanning med kvalitet
42 minutter siden / 161 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Søppeljournalistikk i St. Olavs domkirke
rundt 1 time siden / 348 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hevnporno og en kulturs moralske selvmord
rundt 1 time siden / 184 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hevnporno og en kulturs moralske selvmord
rundt 1 time siden / 184 visninger
Elisabeth Hoen kommenterte på
Hvordan være intim i en homofil relasjon hvis man er kristen?
rundt 1 time siden / 1975 visninger
Les flere