Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

En trist historie

Publisert 19 dager siden - 276 visninger

Norge må jobbe videre for at partene i Sør-Sudan skal legge ned våpnene.

I seks og et halvt år har Sør-Sudan vært en selvstendig stat. I fire av disse årene har landet vært herjet av borgerkrig. Den politiske maktkampen mellom president Salva Kiir og den daværende visepresidenten Riek Machar har nå ført til at titusener er døde, millioner er drevet på flukt og nær halvparten av landets befolkning er truet av hungersnød.

Fredsforsøk etter fredsforsøk har mislyktes i den unge nasjonen. Den forrige våpenhvileavtalen, som ble inngått på selveste julaften, ble brutt allerede etter noen timer. I etterkant har de sørsudanske myndighetene og opposisjonen ikke overraskende lagt skylden på hverandre.

I går meldte NTB at partene satte seg til forhandlingsbordet på nytt. Samtidig kunne nyhetsbyrået fortelle om nye uhyrligheter i det krigsherjede landet. Stadig flere barn blir kidnappet og solgt for kveg. Prisen kan ifølge det internasjonale nyhetsbyrået AP være rundt 20 kyr.

En av lederne for en lokal hjelpestasjon sier til AP at barnebortføringene er et reelt problem som myndighetene raskt må ta tak i. Det lover likevel ikke godt når man ser hvor lite disse myndighetene bryr seg om lidelsene blant det sørsudanske folket. FNs generalsekretær uttalte nylig at han aldri har opplevd nasjonale ledere som bryr seg så lite om sitt eget folk.

Utviklingen i Sør-Sudan er sørgelig også sett med norske øyne. Siden 2010 har Norge gitt godt over en milliard kroner til humanitært arbeid i Sør-Sudan. Norge har vært engasjert både under opprettelsen av den nye staten, i arbeidet med å få den nye regjeringen på beina og som aktiv pådriver i å få en slutt på den grufulle borgerkrigen. Underveis har det blitt mange skuffelser. Opposisjonen har allerede sagt at de vil gå til geriljakrig dersom de nye fredsforhandlingene ikke lykkes.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide pekte i et innlegg på Vårt Lands debattsider nylig på at varig våpenhvile i Sør-Sudan først og fremst avhenger av «partenes politiske vilje til å inngå kompromisser og til å la hensynet til befolkningen komme først». Norge må uansett jobbe videre for at partene i Sør-Sudan skal velge dialog framfor krig, og for at våpnene legges ned, slik også sørsudanske kirkeledere nylig tok til orde for. En verdensomspennende våpenembargo synes som en nødvendig vei å gå.

Gå til innlegget

Tenketid før skilsmisse

Publisert 20 dager siden - 160 visninger

Obligatorisk separasjonstid er en fornuftig ordning.

I fjor benyttet 11.000 danske par seg av muligheten til hurtigskilsmisse, der man ved noen ekstra tastetrykk på datamaskinen kan droppe separasjonstid i forkant av skilsmissen. Dette er en mulighet ­danskene har hatt siden sommeren 2013.

Ordningen blir tatt i bruk. Dersom fjorårstallene for antall totale skilsmisser er noenlunde like som tallene fra året før, vil det si at rundt to av tre dansker skiller seg uten separasjonstid.

Mens det i Danmark nå foregår en debatt om hvorvidt man burde gjeninnføre de seks månedene med obligatorisk separasjonstid, må vi tilbake til 2005 for å finne en lignende diskusjon i norsk politikk. Den gangen var det daværende barne- og likestillings­minister Karita ­Bekkemellem (Ap) som foreslo å droppe separasjonstiden i Norge. Forslaget fikk bare støtte fra SV, og fislet dermed ut i ingenting.

Heller ikke i dag synes stemningen på Stortinget å være stor for å droppe obligatorisk separasjonstid i forkant av skilsmisse. Leder for familiekomiteen, Tone ­Wilhelmsen Trøen (H), mener det skyldes at «familien står sterkt i Norge og hos partiene på Stortinget». Trøen peker på at ekteskapet er et viktig valg, og at man dermed også må bruke tid på å ta beslutningen om å tre ut av det.

Tilhengerne av hurtigskilsmisse ­argumenterer for at en beslutning om skilsmisse ikke er noe som skjer over natten, og at en rask skilsmisse er å respektere enkeltemenneskets valg. Ifølge seniorforsker ved Det Nationale ­Forsknings- og Analysecenter for Velfærd, Mai Heide Ottosen, kommer likevel en del skilsmisser på grunn av krangler og andre vansker som kunne vært løst dersom partene fikk tid til å jobbe med problemene. Ifølge forskeren er det mange som sier at de angrer på skilsmissen i etterkant.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at rundt ett av ti par som separerer seg, finner tilbake til hverandre igjen. Det viser at separasjonstiden ikke bare er en unødvendig ventetid før skilsmisse.

Vi tror at folk flest er reflekterte mennesker som ikke tar lett på store avgjørelser i livet. Samtidig er det bra at den norske skilsmisseordningen legger opp til at partene går en ekstra runde med seg selv. Obligatorisk separasjonstid er en fornuftig ordning.

Gå til innlegget

Hetsen mot Nguyen Berg

Publisert 22 dager siden - 634 visninger

Vi må gjøre noe drastisk for å ta et oppgjør med grov hets og trusler.

Over lang tid har Miljøpartiet De Grønnes miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg måtte tåle grov hets og trusler. De siste dagene har det versert kopier av innlegg fra den lukkede nettgruppen Mannegruppen Ottar. Der hetses Nguyen Berg på det groveste. Under fullt navn skriver ulike menn at hun bør drepes og utsettes for vold. Andre skriver at hun bør voldtas.

I november snakket hun med NRK om hvordan det var å bli utsatt for slik hets, og at hun trolig ikke ville orket å ta toppvervet i politikken dersom hun hadde visst hva hun gikk til. Hun er bekymret for at andre kvinner ikke orker å bli utsatt for denne formen for hets og sjikane, og derfor lar være å engasjere seg politisk.

Vi deler bekymringen til Nguyen Berg. Denne formen for alvorlig og grov hets er et demokratisk problem. De som tror at metoo-kampanjen vil representere et grunnleggende skille, har åpenbart forregnet seg. I enkelte miljøer er det ikke nok med kampanjer, det må atskillig hardere lut til.

Vi er også svært bekymret over den generelle samfunnsdebatten. Vi er i ferd med å få et offentlig ordskifte der en rekke personer oppfører usivilisert, grovt og sjikanøst. Og der enkeltpersoner befinner seg langt utenfor alle former for høflig og normal skriftlig omgangsform.

Antakelig har det alltid eksistert miljøer som tillater seg slike virkemidler. Det nye er imidlertid at enkelte politikere for å sanke stemmer, både henter inspirasjon fra slik retorikk eller viser «forståelse» for den. Hentydningene kan være diffuse, det kan handle om å «kalle en spade for en spade», eller om å bagatellisere hendelsene i sosiale media ved å minimere problemet. Resultatet blir at oppgjøret med fenomenet – og støtten til personer som utsettes for hetsen – ikke blir overbevisende.

Vi er helt enige i at de aller fleste stort sett ytrer seg på en ordentlig måte. Poenget er ikke at antallet mennesker som utsetter andre for hets og sjikane er så stort, målt i prosent av befolkningen. Poenget er at de er mange nok til at det skjer ofte, det blir svært synlig, og at skaden er så stor. Derfor må vi som samfunn gjøre noe drastisk for å ta et oppgjør med slikt grums. Ikke minst påligger det et stort ansvar på samfunnstopper som politikere.

Gå til innlegget

Bispemakt i Kirkerådet

Publisert 23 dager siden - 179 visninger

Det er ingen farbar vei å gjøre biskopenes preses til leder av Kirkerådet.

Som Vårt Land skrev onsdag, står Kirkerådets sammensetning på Kirkemøtets dagsorden i år. I et høringssvar argumenterer Bispemøtet for at biskopenes preses også bør lede Kirkerådet. Det legges særlig vekt på bispeembetets ansvar for å ta vare på «den apostoliske lære etter Guds ord og vår kirkes bekjennelse». Dagens praksis, der Kirkerådet er saksbehandler og forslagsstiller, mens biskopene er ansvarlig for læren, «fører til at de som er ansvarlige ikke har stor nok del i prosessen frem mot Kirkemøtet», heter det i biskopenes svar. Man mener også at Den norske kirke i dag har en «noe uklar struktur hva gjelder ledelse og spørsmålet om hvem som er øverste leder i kirken».

Biskopene har et poeng når de etterlyser en tydeligere forankring for lærespørsmål der dette ansvaret ligger. Slik systemet er i dag, kan liturgiske spørsmål i prinsippet avgjøres av Kirkemøtet, selv om det i praksis er vanskelig å se for seg et kirkemøte som – med to tredelers flertall – og en rekke ganger overstyrer Bispemøtet. I spørsmålet om likekjønnet vigsel spilte likevel biskopene en tung rolle ved enstemmig å kreve to sidestilte liturgier. Slik ble det også. Langt verre kan det bli dersom Bispemøtet er splittet i framtidige spørsmål. Da vil de lett kunne parkeres på sidelinjen.

Slik vi ser det, er det likevel ingen farbar vei å gjøre biskopenes preses til leder av Kirkerådet. Den norske kirke har levd godt med at kirkerådslederen er en lek person. Ikke minst har Kristin Gunleiksrud ved sin vilje og evne til å ta den belastningen en slik synlighet gir, tilført Den norske kirke en friskhet og vitalitet som den sårt har behøvd. Det er ingen ting som har hindret biskopenes preses å gå inn i en like synlig rolle, det finnes det en rekke debatter som sårt behøver et kirkelig nærvær. Likevel synes biskopene å slite med en tradisjon der regel nummer en ved deltakelse på den offentlige arenaen er forsiktighet .

Kristin Gunleiksrud sier til Vårt Land at forslaget «ikke er truende». Det har hun rett i. Det er svært usannsynlig at Kirkemøtet går inn for Bispemøtets forslag. Ingen høringsinstanser, med unntak av biskopene selv, ønsker dette. Det ville antakelig heller ikke styrket læreembetet, men tvert imot svekket kirkens demokratiske legitimitet. Er man bekymret for at lærespørsmål i praksis gjøres til gjenstand for folkeavstemninger blant medlemmene, bør man sette andre ord på dette og ta det opp i en egen samtale.

Gå til innlegget

Den totale ansvarsfraskrivelse

Publisert 24 dager siden - 1282 visninger

Menn som velger å ha sex må holdes ansvarlig. Dette er et viktig prinsipp.

Stavanger Frp foreslår å la menn frasi seg foreldreretten til et ufødt barn. Juridisk abort vil kunne innebære at fedre skal kunne si fra seg alle rettigheter og plikter knyttet til barnet i løpet av graviditeten – mens kvinnen fortsatt får bære barnet fram, hvis de selv ønsker det.

Selve ideen er at også menn skal kunne ha selvbestemmelse når det gjelder et ufødt barn. Begrepet juridisk abort har vært diskutert i ulike miljøer i flere år. Men har frem til nå ikke hatt gjennomslag i politikken.

Forslaget skal behandles på fylkesårsmøtet i Rogaland Frp førstkommende helg, og skulle det gå gjennom, vil Fremskrittspartiet diskutere det på sitt landsmøte.

Vi håper forslaget blir stemt ned av Rogaland Frp. Selve ideen om at far skal ha samme selvbestemmelse som mor mangler et viktig moment: Hvis en far får rett til juridisk abort vil denne avgjørelsen ramme et barn som skal leve med kjennskap til sin fars ansvarsfraskrivelse hele livet. Dette kan skape dype sår hos barn som opplever dette.

Da de Castbergske barnelover ble innført i 1915 var det et viktig prinsipp at barn har rett til en juridisk bekreftelse av de biologiske fakta. Og at menn som velger å ha sex må holdes ansvarlig. Dette er et viktig prinsipp.

Meningsmålinger i Danmark viser at mer enn 40 prosent av de spurte vil gjøre juridisk abort lovlig. Men vi tviler på at de som er spurt i den danske undersøkelsen har tenkt grundig igjennom hva en slik praksis kan føre til.

Kristoffer Sivertsen i Rogaland Frp argumenterer for juridisk abort ved å vise til at det allerede eksisterer sæddonasjon. Dermed ser han ut til å hoppe bukk over det faktum at svært mange barn som er født etter sæddonasjon har brukt mye tid og krefter til å lete etter, og oppsøke sin biologiske far.

Hos de aller fleste mennesker ligger det en dyp trang til å kjenne sitt opphav. Vi må ikke designe et regelverk der vi gjør det lovlig med den totale ansvarsfraskrivelse fra egne handleringer og slektskap. For enkelte menn synes dette aktuelt i øyeblikket. Men en slik lovgivning vil kunne skade både barn og fedre i det lange løp.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Marianne Solli kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 2394 visninger
Robin Tande kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2697 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2697 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2697 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Kan ikke dåren gå seg vill?
rundt 2 timer siden / 599 visninger
Roald Øye kommenterte på
Innspill om to-statsløsningen.
rundt 3 timer siden / 579 visninger
Robert Rygge kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 3 timer siden / 2394 visninger
Roald Øye kommenterte på
Innspill om to-statsløsningen.
rundt 3 timer siden / 579 visninger
Les flere