Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Lese for livet

Publisert 14 dager siden - 76 visninger

200 millioner barn i verden kan ikke lese og skrive. I 2019, som er bokens år, er det viktig å ta med denne virkeligheten inn i feiringen.

Rundt 750 millioner voksne i verden kan ikke lese eller skrive. To tredjedeler av dem er kvinner. De mangler den grunnleggende ferdigheten som de fleste av oss tar for gitt.

Nesten 60 millioner barn går ikke på skolen og det er over 200 millioner barn som ikke har lært å lese og skrive. I krigsherjede Syria, for eksempel, er konsekvensene av 7.000 ødelagte skoler at to millioner syriske barn står uten skolegang.

Les også: På 10 år er antallet barn i verden som ikke får skolegang knapt redusert. Bakerst i køen for tilgang til god utdanning står migrantbarn og barn på flukt.

2019 er bokens år i Norge, og da er det viktig å ta med også denne virkeligheten inn i feiringen. 500 biblioteker over hele landet skal være med og fremme lesing og leselyst gjennom 2019. Å lese og skrive er en menneskerettighet, sammen med retten til utdanning.

I år er det også 500 år siden erkebiskopen i Nidaros, Erik Valkendorf fikk utgitt et verk som foreskrev hvordan gudstjenestelivet skulle gå for seg i erkebispedømmet. Missale Nidrosiense skulle bli brukt i kirkene. Breviarium Nidrosiense skulle være den liturgiske håndboka til hver enkelt prest.

Dette er Norges første, trykte bøker, og det er en begivenhet som absolutt er verdt en feiring, og en god anledning til å sende en takknemlig tanke til Gutenberg og trykkpressen hans.

Kunnskap er makt. Å kunne lese er nøkkelen til kunnskap. Før Gutenbergs trykkpresse, ble bøker produsert for hånd, og var for de ytterst få. De var sjeldne og dyre, det var kirken og samfunnets mektige som hadde råd og tilgang.

500 år etter messeboka i Nidaros, er verden forandret. Men fremdeles har altså ikke alle har muligheten til å lære å lese og skrive. Utdanning er essensielt for et samfunns utvikling, på flere nivåer. Jenter som får gå på skole, har bedre helse, gifter seg og får barn senere, blant annet.

Det som vi tar for gitt, er livsviktig andre steder. Norad oppsummerer slik: Lese- og skriveferdigheter er vesentlig for å kunne utrydde fattigdom, redusere barnedødelighet, stanse befolkningsveksten, oppnå likestilling mellom kjønn, og sikre bærekraftig utvikling, fred og demokrati.

Les også: Advarer mot overdreven tro på utdanning

Bokåret 2019 skal feires. Med det bør vi også gi større oppmerksomhet til den viktige oppgaven det er å gi alle samme mulighet til å lære å lese.

Gå til innlegget

Doble standarder

Publisert 15 dager siden - 309 visninger

Alle anerkjenner problemet. Likevel er merkelig nok ingen en del av det.

Norsk Hydros virksomhet i Amazonas er igjen satt i et kritisk søkelys. NRK Brennpunkt har besøkt delstaten Pará og snakket med en bekymret lokalbefolkning.

Les også: Bolsonaro kan rasere klimakutt

I det som er vernet regnskog i nasjonalparken Saracá­-Taquera har brasilianske myndigheter gitt en rekke gruvekonsesjoner. Hensikten er å lete etter og utvinne bauksitt, som brukes i Hydros aluminiumsproduksjon.

For å finne bauksitt må regnskogen hogges ned. Norsk Hydros kronargument er at de jobber systematisk med å gjenskape miljøet som var i området før bauksitt-utvinningen begynte: Jord og planter føres tilbake. Hydro Alunartos sjef John Thuestad mener det «i stor grad» har klart dette.

Fridtjof Mehlum er ikke like optimistisk. Han forsker ved Naturhistorisk museum og har vært involvert­ i Hydros prosjekt: «Tommelfingerregelen er at det tar rundt 50 år før biomassen er tilbake til det opprinnelige. Så tar det rundt 100 år før det biologiske mangfoldet i plantelivet er tilbake. Og til slutt kanskje 150 år før dyrelivet er tilbake», sier han til NRK.

Avskogingen av Amazonas har store lokale­ ­miljøkonsekvenser, for folk og dyreliv i regionen­. Men den har også store globale klima-
konsekvenser, som burde mobilisere til og med dem som ikke er så opptatt av andre menneskers lidelser på den andre siden av kloden: Regnskogene er som kjent jordklodens «lunger», fordi de binder opp store mengder CO2.

John Thuestad i Hydro Alunarto klarer imidlertid å gi dette en positiv spinn: Produksjonen av aluminium gjør bilene lettere og dermed mer klimavennlige. Slik blir bauksitt-utvinningen i regnskogen et globalt klimagode, ifølge denne logikken.

Det er underlig hvordan næringslivsaktører så ofte har et regnestykke som beviser at akkurat deres produksjon er bærekraftig. Alle anerkjenner problemet. Likevel er merkelig nok ingen en del av det.

Les også: Skal vi la noen få ingeniører styret været på kloden? 

Siden 2008 har Norge betalt Brasil over 8 milliarder kroner for å redde den samme regnskogen. Det er noe som heter å gi med den ene hånden og ta med den andre.

Gå til innlegget

Troverdighet på spill

Publisert 18 dager siden - 1788 visninger

Dersom Ropstad kun kommer ut av forhandlingene med en abortforebyggende pakke, vil troverdigheten til den blå siden i KrF være svekket.

Denne uken uttalte KrFUs leder Martine Tønnesen til NRK at det vil være en stor seier for KrF dersom tilgangen til tvillingabort blir fjernet, selv om paragraf 2c i abortloven skulle bestå.

LES OGSÅ: – Abort var ikke avgjørende for retningsvalget til KrF

Utspillet har naturlig nok vakt en viss oppmerksomhet, både på bakgrunn av hvordan Erna Solberg rykket ut i debatten om KrFs retningsvalg med signaler om en mulig endring av abortloven, og hvordan dette ble brukt i den blå sidens valgkamp. En undersøkelse blant 463 KrF-politikere viser at 61 prosent mener Solbergs abort-utspill var svært viktig eller viktig for at partiet pekte på regjering med Solberg. Kun 11 prosent mener det ikke var viktig.

Kjell Ingolf Ropstad la selv betydelig vekt på nettopp Solbergs vilje til å endre abortloven, og omtalte dette som en «historisk mulighet». Fra landsmøtets talerstol tok en rekke av delegatene til orde for at KrF ikke kunne la en slik mulighet gå fra seg.

Under debatten omtalte KrFU-lederen seg selv som «team Erna». Tønnessens budskap om at en endring av 2c likevel ikke betyr så mye for regjeringsforhandlingene, kan bidra til å svekke troverdigheten til blå side i KrF. Det kan lett fremstå som om abortspørsmålet kun ble brukt som et lokkemiddel fra både Solberg og KrFs blå side.

Både i og utenfor KrF advarte flere mot å legge vekt på Kjell Ingolf Ropstad og Erna Solbergs abortutspill. Fordi et slikt gjennomslag for KrF er usannsynlig. Men også fordi det er vanskelig å få til, både juridisk og etisk, slik tidligere statsminister og partileder Kjell Magne Bondevik sa til Aftenposten i høst. Også Vårt Land sendte ut dette signalet på både leder- og kommentarplass.

Sjefredaktøren i avisen Dagen, Vebjørn Selbekk, mener «de røde i KrF» med god grunn vil føle seg grundig lurt dersom KrF ikke får gjennomslag for endringer i paragraf 2c: «For som vi husker var det jo abortenigheten mellom Ropstad og Solberg som var tungen på vektskålen i det rekordjevne interne KrF-oppgjøret», er hans begrunnelse.

LES OGSÅ: Fortsatt aborturo på rød side i KrF

Dersom Ropstad kun kommer ut av forhandlingene med en abort-forebyggende pakke, som også Jonas Gahr Støre kunne tilby, vil både hans egen og hele KrFs blå sides troverdighet være sterkt svekket. Ikke fordi Ropstad ikke fikk gjennomslag i å endre 2c, men fordi han kastet blår i øyene på sine egne partifeller.

Denne lederen sto på trykk i Vårt lands papiravis lørdag 5. januar

Gå til innlegget

Lytt til ungdommen

Publisert 18 dager siden - 146 visninger

Det er den unge generasjonen som skal leve lengst med konsekvensene av klimaendringene.

Et flertall av unge nordmenn under 24 år sier nei til oljeboring. Yngre over hele verden er mer klimaengasjerte enn eldre, skrev Dagsavisen i går.

LES OGSÅ: Helomvending om Lofoten-olje

Undersøkelsen er utført av Framtiden i våre hender, og viser at nordmenn generelt er langt mer positiv til fortsatt olje- og gassleting på norsk sokkel, enn ungdom under 24 år. Blant de fra 45 til 54 år er det kun 28 prosent som er enige i at man bør stanse leting etter olje og gass. Blant de under 34 år er det 41 prosent som mener Norge bør stanse videre olje- og gassleting, av hensyn til klimaet. Mens i den yngste gruppen, de mellom 18 og 24 år, mener hele 53 prosent at Norge må stoppe oljeleting.

Det er ikke så rart at det nettopp er de yngste som er mest opptatt av at Norge skal være i front av klimakampen, og dermed kutte ut videre oljeleting. Det er den unge generasjonen som skal leve lengst med konsekvensene av klimaendringene.

Det kan synes brutalt å kutte i norsk oljeleting. Norge har hatt enorme oljeinntekter i nyere tid, og inntektene er sentrale for å opprettholde vårt velferdssamfunn. Samtidig kan konsekvensene bli enda mer brutale hvis vi ikke tar klimaendringene på alvor.

Slik vi har skrevet om på nyhetsplass ser vi allerede nå de store klimaendringene på Svalbard. Det skjer i dobbelt så raskt tempo som i resten av verden. Men også hos oss begynner vi å merke endringene. Somrene blir varmere, det blir mer tørke, flom kommer oftere og været er langt mer uforutsigbart. Flere forskere sier nå at klimaendringene skjer raskere enn forutsett for få år siden.

Tiltak som virket dramatiske for få år siden, framstår nå som nødvendige. På samme måte er det trolig slik at tiltakene som nå virker dramatiske, vil fremstå som helt nødvendige om få år. Et slikt tiltak er trolig å stanse olje- og gassleting på norsk sokkel.

LES OGSÅ: Klimavinnere og klimatapere

Heller enn å satse på ytterligere leting på norsk sokkel, bør vi satse på å utvikle alternative energikilder. Dersom vi satser på dette kan Norge i løpet av få år ligge i fremst i verden på dette feltet.

Derfor bør politikere lytte til ungdommen. I dette spørsmålet er de langt mer framtidsrettet.

Gå til innlegget

Tvungen sommerskole

Publisert 19 dager siden - 79 visninger

Ofte er det slik at muligheter motiverer langt mer enn tvang.

Onsdag skrev Dagsavisen at et flertall i Oslo Høyres programkomité ønsker tvungen sommerskole for svake elever. Flertallet ønsker obligatorisk undervisning for elever som er under en kritisk grense i norskfaget.

LES OGSÅ: Her tar trossopplæringen over når skolen tar ferie 

Oslo Høyre skal ha ros for at de jobber for å bedre tilbudet til elever som sliter i norskfaget. Flytende norsk, både skriftlig og muntlig, er en forutseting for å greie seg i samfunnet. Dette gjelder enten eleven har fremmespråklig eller etnisk norsk bakgrunn.

Det er svært positivt at det jobbes aktivt for å minske forskjellene mellom elever i skolen. Mathilde Tybring-Gjedde, som er leder av programkomiteen, er en av dem som ønsker obligatrisk sommerskole for svake elever.

Tybring-Gjedde får langt på vei støtte fra forsker ved Statped Robin Ulriksen. Han peker blant annet på erfaringer fra USA, der svake elever greier å løfte seg gjennom sommerundervisning. De kommer tilbake til skolen etter ferien med et langt bedre utgangspunkt enn de svake elevene som ikke hadde fått tilbud om sommerskole.

Ulriksen peker dessuten på at den eksisterende sommerskolen i Oslo ikke blir brukt av de elevene som trenger den mest. Men av mage andre. Dermed blir de eksisterende forskjellene større.

Argumentene til både Tybring-Gjedde og Ulriksen er gode. Men de forutsetter ikke at man må gjøre et tilbud rettet mot ressurssvake elever obligatorisk. Dersom et sommerskole-opplegg oppleves som tvang, er det ikke gitt at elever som trenger ekstra støtte får det utbyttet de kunne fått.

Dersom skolen heller presenterer dette som et godt tilbud, og målretter informasjonen til nettopp de elevene som trenger det mest, vet vi at det kan oppleves som en positiv mulighet. Ofte er det slik at muligheter motiverer langt mer enn tvang.

LES OGSÅ: Vil at foreldre skal kunne velge tidspunkt for skolestart

Det å bli tvunget til ekstra sommerundervisning kan også ha en stigmatiserende effekt. Det er det vi aller minst ønsker oss. Derfor er grunn til å juble over viktige deler av Oslo Høyres forslag. Men særlig for ungdom er det grunn til å anta at vi kommer lenger med gulrot enn tvang.

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82733 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44696 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35589 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
9 måneder siden / 28935 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22890 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22514 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22372 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20420 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19465 visninger

Lesetips

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 1 time siden / 19 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 1 time siden / 17 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 2 timer siden / 45 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 2 timer siden / 26 visninger
Jeg melder meg ut av KrF
av
Lars Sørumshagen
rundt 7 timer siden / 254 visninger
Sett fra grasrota
av
Arna Østnor
rundt 7 timer siden / 119 visninger
Hamskifte for norsk landbruk?
av
Trond Klaape
rundt 7 timer siden / 195 visninger
Svar til innlegg fra Karl Øyvind Jordell
av
Ole Inge Bekkelund
rundt 7 timer siden / 47 visninger
Skader KrF, ikke Frp!
av
Ola Ødegaard
rundt 7 timer siden / 83 visninger
Les flere

Siste innlegg

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 1 time siden / 19 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 1 time siden / 17 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 2 timer siden / 45 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 2 timer siden / 26 visninger
Nå treng KrF samling
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 5 timer siden / 63 visninger
Hvorfor feilet Hareide?
av
Lars Kolbeinstveit
rundt 7 timer siden / 464 visninger
Les flere