Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Brumling om bomring

Publisert 18 dager siden - 259 visninger

Vi mener avgiftene kan forsvares der hensikten er å skape vaner som tjener fellesskapet.

Det finnes mange viktige saker her i verden. Saker det er verdt å lenke seg fast for, gå i streik for, starte sulteaksjoner for: Menneskeverd, klima og kampen mot økte forskjeller, for å nevne noen.

Likevel er det dessverre ikke alltid de viktige sakene som mobiliserer sterkest. De seneste ukene har vi sett et intenst raseri blant en rekke privatbilister, med bompengeaksjoner i blant annet Oslo, Drammen, Fredrikstad, Stavanger, Kristiansand og Bergen. Her arrangeres «kjør sakte»-aksjoner i rushtida, for å protestere mot planlagte bomstasjoner.

LES OGSÅ: Hvorfor le? Trump har jo helt rett

Det finnes gode argumenter mot bompengeavgifter, slik det finnes gode argumenter mot alle avgifter: Utgiften treffer rike og fattige likt. Derfor mener flere på både venstre- og høyresiden at beskatning er et bedre virkemiddel enn avgifter, slik at man kan betale etter evne. For en alenemor med tre barn som kjører til og fra skole og fotballtrening, kan en slik avgift spise grådig av et stramt husholdningsbudsjett – mens hun må se sin bemidlede nabo i Tesla ruse forbi gratis i kollektivfeltet.

Vi forstår også farene ved å lage avis innenfor Ring 1 i Oslo sentrum, og fortelle småbarnsfamilier rundt om i distriktene at de må kjøre mindre bil. For mange er bilen nødvendig.

Likevel mener vi bompenger er et godt virkemiddel for å flytte mer av trafikken over fra privatbiler til kollektivtrafikk og sykling. Det er til fellesskapets beste at biltrafikken går ned.

Derfor er vi glade for at Oslos byråd i går la fram et budsjett som legger mer penger inn i kollektivtrafikken, som følge av at hele 59 nye bomstasjoner blir etablert i kommunen 1. mars neste år. I planen er også 70 elektriske bybusser – vi forventer at denne satsingen vil fortsette i årene framover.

LES OGSÅ: Hjertet slår i takt

Selv om avgifter er flate og derfor usosiale, mener vi de likevel kan forsvares der hensikten er å skape vaner som tjener fellesskapet. For bilkjøringen har sin pris – den er plasskrevende og forurensende. Da er det rimelig at denne prisen synliggjøres gjennom avgifter, slik at flere velger sykkel og kollektivtrafikk. Politikernes oppgave blir å tilrettelegge for at de rette valgene blir så enkle å ta som mulig. Så håper vi kjør sakte-aksjonistene finner seg større kampsaker neste gang.

Trykket i Vårt Land 27. september 2018.

Gå til innlegget

Jenter på flukt

Publisert 19 dager siden - 193 visninger

Vi håper uviklingsminister Nikolai Astrup tar denne rapporten på alvor og leter etter tiltak fra norsk side.

Tenåringsjenter møter større problemer i kriser og konflikter enn andre grupper. Seksuell vold, selvmordstanker og isolasjon er utbredt. Mange av jentene er bekymret for å bli kidnappet av væpnede grupperinger og utsatt for seksualisert vold, trafficking og barneekteskap. Dette skrev vi om på nyhetsplass tirsdag.

Bakgrunnen er intervjuer med jenter mellom 10 og 19 år, utført av Plan International. Undersøkelsen avdekker flere fellestrekk jenter sliter med i så ulike konflikter som Sør-Sudan, leirene for rohyinga-flyktninger i Bangladesh og i området rundt Tsjadsjøen.

LES OGSÅ: Tenåringsjenter de største taperne

70 prosent av jentene i undersøkelsen har opplevd kjønnsbasert vold. Mange har også opplevd vold innenfor familien. En 18 år gammel rohyngia-­jente som er intervjuet i rapporten, forteller at en venninne av henne ble drept av en ung gutt som først hadde misbrukt henne.

Mange av jentene som er blitt intervjuet, forteller også at de er frarøvet skolegang, og at familien ­mener det ikke er nødvendig fordi de er jenter. I flere kulturer blir kvinners rolle definert til å primært å skulle utspille seg innenfor hjem og familie. Mange av jentene blir derfor også isolert. Vold i familien blir også brukt som tiltak for å kontrollere jentene.

Norge og norske aktører er involvert både som giver og i humanitært arbeid i en rekke kriser, mange steder i verden. Det er nå viktig at norske myndigheter øker fokuset på kvinners og jenters situasjon i kriser og konflikter. Dette kan gjøres både gjennom internasjonale fora og direkte der Norge er involvert.

I flyktningleirer kan et tiltak være å øke graden av egne områder for ung kvinner, med økt vakthold. Andre steder vil det være viktig å sette søkelys på skolegang for jenter, samt andre tiltak som gjør at unge jenter ikke blir så isolert i familien.

LES OGSÅ: Frigitte Chibok-jenter sliter etter overgrep

Generalsekretær i Plan Norge, Kari Helene Partapuoli, mener at verdenssamfunnet har feilet i oppfølging av unge jenter i kriser og konflikt. Hun mener at både det internasjonale samfunn og de ­humanitære organisasjoner må legge om deler av sitt hjelpearbeid for å tilrettelegge for økt sikkerhet for jenter og kvinner. Dette støtter vi fullt ut.

Vi håper utviklingsminister Nikolai Astrup tar denne rapporten på alvor og leter etter tiltak fra norsk side.

Trykket i Vårt Land 26. september 2018.

Gå til innlegget

Fra hat til fellesskap

Publisert 20 dager siden - 519 visninger

Vårt Land støtter Amnestys krav om å integrere kjønn som faktor i lovverket mot hatefulle ytringer.

Aftenposten skrev i går om politiker Tonje Brenna (Ap). Hun skrev i forrige uke kritisk om retusjering av barnehagebilder på Facebook, og ble møtt av en brottsjø av hat, der skjellsord og trusler haglet.

Amnesty lanserer i disse dager en kampanje mot netthets, særlig slik den rammer kvinner. Organisasjonen krever at kjønn må inkluderes som diskrimineringsgrunnlag i straffelovens bestemmelse om hatefulle ytringer, og at bekjempelse av hatkriminalitet fortsatt skal være høyt prioritert for politiet.

LES OGSÅ: Skriver sikhkvinnenes historie

Hvorfor er dette så viktig? Amnesty kan fortelle at en av ti kvinner har opplevd netthets, og at halvparten av disse har redusert eller helt sluttet å bruke sosiale medier og nett. Også blant kvinner som ikke blir utsatt for hets, sier 28 prosent at de begrenser seg mye for å unngå trakassering. 70 prosent av våre kvinnelige rikspolitikere sier hets har gjort dem mer forsiktige.

Vi står altså overfor et stort demokratisk problem. Folk, og spesielt kvinner, som ønsker å delta i debatt blir begrenset av andres hetsende atferd. Ikke bare avstår de fra å ytre seg, de rapporterer også til Amnesty om lavere selvtillit og dårlig nattesøvn. Både velferd og praktisk ytringsfrihet står altså på spill.

Ytringsfriheten er menneskerettighetenes dronning. Når den begrenses av infam og umoden bølling, er det samfunnets fellesansvar å få bukt med problemet. Derfor støtter Vårt Land Amnestys krav om at vi trenger å integrere kjønn som faktor i lovverket mot hatefulle ytringer.

Imidlertid er ikke rettsapparatet det eneste stedet kampen mot netthets bør stå. Vi må også gå dypere, og spørre: Hvor kommer hatet fra?

LES OGSÅ: Samhald og fellesskap

Den tidligere nynazisten Arno Michaelis fortalte til gårsdagens Dagsavisen at han i mange år var så sint, at han hatet så sterkt, men at det som gjorde at han vendte om fra et liv med vold og aggresjon, var vennlighet og varme fra dem han foraktet. Jøder og ikke-hvite i nærmiljøet behandlet ham som et menneske – og dermed tok han etter dem, ble menneskelig og medmenneskelig selv.

Det er altså fellesskapet som er nøkkelen til et liv uten hat. Det er å se andre i øynene, bli sett og ­respektert. Slik skapes det samfunnet vi trenger.

Trykket i Vårt Land 25. september 2018.

Gå til innlegget

Spa møkk eller bygge?

Publisert 21 dager siden - 1747 visninger

Dersom kristne ledere hadde brukt tiden på å spa møkk, ville de ikke fått gjort noe ­annet.

I helgen skriver Aftenpostens Jonas Brenna om «den sure gamle mannens taktikk». Utgangspunktet er raseriet mot TV-programmene Skal vi danse og Ex on the beach. Det førstnevnte programmet blir kritisert fordi en deltaker tråkket over sin dansepartners grenser på direkten. Ex on the beach, som vi også har omtalt i Vårt Land, blir kritisert for at TV-produsenten Dplay bevisst gjør grenseoverskridelser til underholdning.

Brenna er enig i kritikken, men minner om at ­definisjonsmakten har endret seg. «Sure gamle menn» har langt mindre gjennomslag i debatten nå enn før. Det virker mot sin hensikt når de raser mot alt som er galt, påpeker han.

LES OGSÅ: - Karismatikk for staute nordmenn

Noen ganger er det nødvendig å fordømme ­mørket. Det er slettes ikke bare «gamle menn» som reagerer på utviklingen i TV-ruta. Men Brenna har et poeng. Å tenne lys har ofte større effekt. Vi ser det blant annet i diskusjonen om sunt og usunt i karismatiske kristne menigheter. Den tidligere lederen av Human-Etisk forbund, Levi Fragell, er en av dem som stadig engasjerer seg mot det han oppfatter som spekulative show og drøye innsamlingsmetoder.

Vi er enige med Fragell i at det fortsatt finnes kritikkverdige ting. Noen må påpeke ­dette også. Men dersom kristne ledere ­hadde fulgt Fragells oppfordring og brukt tiden på å spa møkk, ville de ikke fått gjort noe annet. Møkka­haugen forsvinner nemlig aldri.

Det finnes mennesker som får energi av å ­bekjempe det de er imot. Noen av disse samler seg i organisasjoner og fellesskap. Men folk flest er ikke slik. De er mer opptatt av det som gir gode liv. De ønsker inspirasjon og hjelp til å løfte blikket og ­utvide horisonten, til å skape noe positivt rundt seg.

LES OGSÅ: - Inviterer spekulative predikanter på stevner

Dette har en rekke kristne ledere forstått. Derfor har de overlatt til andre å fordømme mørket. Selv har de tatt ansvar for å bygge opp alternativer. De har sørget for at andre måter å drive kristent arbeid på er blitt toneangivende.

I stedet for å kritisere dem for det, burde Fragell være takknemlig for at ikke alle er som ham. For da ville det ikke fantes et eneste sunt kristent alternativ til spekulativ og destruktiv religionsutøvelse.

Trykket i Vårt Land 24. september 2018.

Gå til innlegget

Flytting mot mobbing

Publisert 23 dager siden - 204 visninger

Om det kjem til tvangsflytting, har truleg oppfølginga i ­forkant ikkje vore bra nok

Regjeringa føreslår at elevar på vidaregåande skule kan påleggast å bytte skule dersom dei mobbar medelevar. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) seier at tvangsflytting skal kunne brukast som tiltak berre i dei mest alvorlege tilfella. Han meiner likevel det er rett at vidaregåande skular kan gjere dette når ingenting anna får bukt med mobbinga.

I dag finst ikkje tvangsflytting som verkemiddel i den vidaregåande skulen. Ein elev som mobbar, kan derimot bli utvist for inntil fem dagar. I alvorlege tilfelle kan utvisinga gjelde ut skuleåret.

LES OGSÅ: Skulen sviktar mobbeoffer

For ofte har det vore slik at det er mobbeoffera som har måtta finne seg ein ny skule, mens mobbarane har gått «fri». Vi forstår difor intensjonen i forslaget frå Sanner. Dersom alt anna er prøvd utan at situasjonen betrar seg, kan det vere grunnlag for å løyse opp i dei negative strukturane ved å flytte mobbaren til eit nytt skulemiljø. Ein trugsel om tvangsflytting kan verke sterkt disiplinerande.

Samtidig er det viktig å ivareta dei grunnleggande rettane til alle barn. Dette blir mellom anna slått fast i Barnekonvensjonen. Ein elev som mobbar, kan sjølv stri med store problem, og så lenge han eller ho ikkje har fylt 18 år, er eleven framleis eit barn. Det er viktig at ei eventuell tvangsflytting også er til beste for eleven sjølv – til dømes at flyttinga kan føre til ein ny start i eit positivt ­læringsmiljø.

Regjeringa peiker ifølgje NTB på tre vilkår som må vere oppfylte før ein elev som mobbar, kan bli pålagt å bytte skule. Oppførselen til eleven må i alvorleg grad gå ut over tryggleiken eller læringa til andre. Mindre inngripande tiltak er ikkje nok til å gi medelevane eit trygt og godt skulemiljø – og desse skal ha vore vurderte og helst prøvde ut. Til sist skal både eleven sjølv, rektor og læraren til eleven bli høyrde før eit vedtak blir fatta. Dette er nødvendige vilkår.

LES OGSÅ: Evnerike elever underpresterer

Det er eit dramatisk grep å flytte ein elev mot sin vilje. Samtidig er det endå meir dramatisk for alle mobbeoffera som i dag opplever at skulen ikkje maktar å stoppe mobbarane. Om det kjem til tvangsflytting, har truleg oppfølginga i forkant ikkje vore bra nok. Tvangsflytting bør ikkje bli ei enkel løysing på eit vanskeleg problem, men kan nok vere eit ­effektivt ris bak spegelen.

Trykket i Vårt Land 22. september 2018. 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
Allmektig Gud?
27 minutter siden / 9439 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Allmektig Gud?
37 minutter siden / 9439 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
38 minutter siden / 21217 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Kristen politikk i et sekularisert demokrati
rundt 1 time siden / 509 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Bin Salmans sanne ansikt
rundt 2 timer siden / 87 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 2 timer siden / 9439 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 2 timer siden / 9439 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Satire, ikkje religion
rundt 3 timer siden / 597 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 11 timer siden / 9439 visninger
Floris Groesz kommenterte på
Satire, og religion
rundt 11 timer siden / 692 visninger
Odd Tarberg kommenterte på
Jesus, Ivar Aasen og sosialisme
rundt 11 timer siden / 502 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Regjeringen mangler mot og politisk vilje
rundt 11 timer siden / 379 visninger
Les flere