Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Realisme i klimapolitikken

Publisert 24 dager siden

De dyre norske kuttene må også tas.

Det vakte oppsikt da klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) nylig gikk ut i Dagbladet med sin tolkning av klimautslippsmålene i regjeringens Granavolden-erklæring. Elvestuen slo fast at målet er at 90-95 prosent av Norges klimagassutslipp skal kuttes innen 2050, og at dette skal skje uten kvotekjøp. Med andre ord, nesten alle klimautslipp i Norge skal bort, vi skal ikke kjøpe oss unna med kutt i andre land. «Folk må ta inn over seg at vi skal slutte helt med fossile drivstoff. Fra motorsaga til cruiseskipet. Alt må vekk. Ikke til 2030, men til 2050» sa Elvestuen. Målet er i tråd med hva FNs klimapanel sier må skje globalt for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.


Norsk klimapolitikk har i lang tid vært preget av en urealistisk drøm om at utslippskuttene kan tas andre steder. Skal vi unngå farlige klimaendringer er det ikke nok å ta de billigste utslippene. De dyre norske kuttene må også tas. Elvestuens utspill er et forfriskende øyeblikk av realisme og vilje til handling i norsk klimapolitikk, og står i skarp kontrast til politikerne som denne våren har vært mer opptatt meningsmålinger i Bergen enn klimautfordringene.


Det gikk selvsagt ikke lang tid før klimaministerens tolkning av Granavolden-erklæringen ble skutt ned av hans egne regjeringspartnere. Fremskrittspartiet avviser Elvestuens utspill helt. Det viser hvilken utfordring partier som ønsker å ta vern av skaperverket på alvor vil møte når de samarbeider med et ytterliggående fløyparti. Statsminister Solberg erklærte at hun ikke ville «låst meg så bombastisk til løsningene per dags dato». Det er bare 31 år til 2050, så vi venter spent på når statsministeren mener det er tid for å velge løsninger. Det tok norske politikere 28 på å bli enige om plassering og bygge en ny hovedflyplass. Skal vi greie en kraftig reduksjon innen 2050 må tydelige valg tas nå, av vår sittende regjering.


Det skuffende å se hvor lite samkjørt Norges regjering er i dette avgjørende spørsmålet. Det skaper usikkerhet og forvirring, og svekker regjeringens omdømme. Man kan beskylde Elvestuen for å vise manglende politisk realisme med sitt utspill. Men klimaendringene vi allerede ser skje viser at det er Elvestuens regjeringskolleger som har sviktende realitetsorientering. Statsminister Erna Solberg vil tjene på tydelig å fjerne tvilen som har oppstått om regjeringens vilje, enighet og handlekraft i dette spørsmålet.

Gå til innlegget

Frps motvilje mot muslimer

Publisert 26 dager siden

Det spesielle er at Frps talsperson ­avviser finansieringsmodellen fordi den også kan føre til at muslimske trossamfunn får mer støtte.

«Muslimske trossamfunn, som er i vekst, vil få en veldig romslig økonomi», er innvendingen fra Frps innvandringspolitiske talsperson Jon Helgheim til stortingsmeldingen om den nye trossamfunnsloven.

Det saklige grunnlaget for uttalelsen, er den foreslåtte modellen for støtte til tros- og livssynssamfunn. Regjeringen ønsker å videreføre ordningen der Den norske kirke (Dnk) mottar støtte over statsbudsjettet med utgangspunkt i sine oppgaver og plikter som grunnlovsforankret folkekirke. 

Siden antall medlemmer i Dnk går ned, kan dette over tid bety mer støtte per medlem. Dette vil i så fall føre til mer penger til de andre tros- og livssynssamfunnene – som ifølge Grunnloven skal likebehandles.

«Vi kan ikke akseptere at muslimske trossamfunn favoriseres ved at de både har medlemsøkning og får flere penger per medlem», er Helgheims kommentar til det. 

LES SAKEN: Frp frykter økt islam-støtte

Det spesielle med denne uttalelsen er ikke at han som representant for et regjeringsparti tar så sterk avstand fra sin egen regjering. Det begynner vi å bli vant til. Det spesielle er at Frps talsperson ­avviser finansieringsmodellen fordi den også kan føre til at muslimske trossamfunn får mer støtte.

Det er vanskelig å tolke Helgheims ­utspill som noe ­annet enn et uttrykk for generell motvilje mot muslimer. Han kunne nemlig ­begrunnet avvis­ningen prinsipielt, med utgangspunkt i Frps program: De ønsker å fjerne tilskuddsordningen for alle trossamfunn. 

I stedet velger han ut en gruppe troende og sier at fordi ordningen kan være en fordel for dem, ønsker vi den ikke. Og det til tross for at ordningen også vil være til fordel for alle kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke, spesielt katolikkene som har opplevd sterk vekst de siste årene.

Helgheim begrunner FrPs innvendinger med at muslimske trossamfunn «har en del tradisjoner og verdisyn som bryter med det tradisjonelle, kristelige, vestlige verdisynet». Hvis dette virkelig var bekymringen, kunne han i stedet heiet på forslaget om styrket rapportering fra trossamfunnene. 

Hensikten med rapporteringen er først og fremst å skaffe kunnskap om hvor man behøver dialog og positive tiltak for å oppnå endringer. 

Det er klok integreringspolitikk – i motsetning til Frps svært ukloke negative stempling av en bestemt religion, som kan gi motsatte effekter.

LES OGSÅ: Kirken nummer én i ordning for trosstøtte

Gå til innlegget

Statleg løgn

Publisert 28 dager siden

Akkurat no har Innovasjon Noreg like mykje truverd som dei meiner det er klokketimar på Sommarøy. Null.

Det var noko naivt vakkert over det vesle øysamfunnet Sommarøy utanfor Tromsø, som i eit samla opprop ville kvitte seg med tida. Dei ville stresse ned, klokka var ein hemsko, og no ønskte dei endring. Saka spreidde seg i norske medium og vidare ut i verda. Tysdag kunne NRK avsløre at det heile var blank løgn. Statlege Innovasjon Noreg stod bak, med god hjelp frå eit PR-byrå.

I september i fjor lanserte reiselivsdirektør Bente Bratland Holm Innovasjon Noregs auka satsing på innhaldsproduksjon. Direktøren lova marknadsføring i verdsklasse. Dei skulle selje Noreg med «historieforteljing». Konfrontert med løgna om tidlause Sommarøy var det lite anger å spore. «Noen vil kanskje føle seg lurt, men man kan ikke annonsere seg til oppmerksomhet lenger, man er nødt til å fortelle en god historie», sa reiselivsdirektøren.

At historiene må vere sanne var underordna. Løgn var berre eitt av fleire verkemiddel for å selje Noreg som ein attraktiv turistdestinasjon for stressa rikfolk. Innovasjon Noreg omtalte saka som eit vellukka stunt, laga av kreative sjeler. Vi meiner dette er eit drygt overtramp frå ein statleg aktør.

For sjølv om Holm meiner annonsering ikkje fungerer, kan ikkje løysinga vere å hoppe etter russiske løgnfabrikkar. Sanninga i saka er at Innovasjon Noreg har kontakta øysamfunn med ein plan, gått i ledtog med ein lokal næringsaktør, fabrikkert eit politisk opprop, fabrikkert bilde av klokker som folk har hengt frå seg på brua over til øya, for så å skryte av det når løgna blir avslørt. Samla er det brukt ein halv million statlege kroner på løgna. Ein halv million kroner på å lage, spreie og skryte av falske nyheiter.

Toppsjefen i Innovasjon Noreg la seg flat onsdag, men skaden er allereie skjedd. Det store fleirtalet av dei som har lest saka kjem aldri til å få vite at det var løgn. Ekstra trist blei saka då ho enda som hovudoppslag i siste utgåve av Aftenposten Junior. Småbarnsforeldre rundt om i Noreg må forklare små barn at saka var oppspinn, produsert av «kreative sjeler».

Noko av det mest unike med Noreg er tilliten. Både mellom enkeltmenneske og mellom aktørar. Journalistar skal vere kritiske til pressemeldingar, men media har ein god porsjon tillit til at statlege aktørar ikkje sender ut gjennomfabrikkert løgn. Akkurat no har Innovasjon Noreg like mykje truverd som dei meiner det er klokketimar på Sommarøy. Null.

Gå til innlegget

Å fjerne rasismeparagrafen er feil signal å sende i en tid med stadig sterkere polarisering, og vil for svake grupper framstå som en legalisering av forfølgelse.

I et opprop har 18 enkeltpersoner tatt til orde for å fjerne straffelovens paragraf 185, gjerne kalt rasismeparagrafen. Underskriverne mener paragrafen er uklar, har en nedkjølende effekt på samfunnsdebatten, og at den ikke hører hjemme i et liberalt demokrati. De mener paragrafen er vag og bruker subjektive begreper. Det siste er riktig, men det gir den ikke noen særstilling i lovverket. Vi må forholde oss til hvordan paragrafen praktiseres, ikke hvordan den i prinsippet kan fungere dårlig. Det er en høy terskel for at paragrafen benyttes, og de mest kjente domfellelsene framstår ikke som å være i strid med allmenn rettsfølelse. Det er fortsatt lov å hate, loven begrenser bare spredningen.

Det avgjørende spørsmålet er i hvilken grad rasismeparagrafen innskrenker samfunnsdebatten. En rask titt på norsk nettdebatt tilsier at det ikke framstår som et umiddelbart problem. Det er verdt å merke seg at paragrafen er ikke der for å ramme ytringer vi opplever som frastøtende, den er plassert i straffelovens kapittel 20, «Vern av den offentlige ro, orden og sikkerhet». Norge har som mange land smertefullt fått merke hvordan sterkt hatefulle ytringer kan ende i hatefulle handlinger. Oppropet hopper også bukk over hvordan ekstreme ytringer gir en nedkjølende effekt på svake og marginale stemmer. At to prinsipper står mot hverandre er heller ikke uvanlig i lovverket. Lovgiver kan ikke kaste inn håndkleet i møte med slike dilemma, men må finne en fornuftig balanse, slik man har gjort med dagens paragraf. Hvis manglende kriterier for avveiing av kryssende hensyn er et problem for domstolene, bør den presiseres, ikke fjernes.

Oppropet hevder flere anmeldelser viser en innstramning av praksis. Alle med grunnleggende kunnskap om kriminalstatistikk vet at en slik økning også kan bety at antallet lovbrudd øker, at mørketallene synker, eller at politiet har endret sine prioriteringer. Her har eksperter i flere år etterlyst bedre statistikk.

Oppropet ville fått større gjennomslagskraft hvis det hadde fått støtte fra minoritetsgrupper. Nå framstår initiativtagerne helt ufortjent som en gruppe som så inderlig vel tåler det hat og den hets som ikke rammer dem selv. Å fjerne paragrafen vil sende et kraftig og uønsket signal om samfunnets grad av aksept av slike ytringer. Det er et feil signal å sende i en tid med stadig sterkere polarisering, og vil for svake grupper framstå som en legalisering av forfølgelse.

Gå til innlegget

Farlig ekstremisme

Publisert 29 dager siden

Grensene for hva som er lov å si og gjøre ­flyttes, og i det rommet får høyreekstreme selvtillit til å ytre seg.

I byen Osteritz i det tidligere Øst-Tyskland tok innbyggerne grep da nynazister var samlet til «festival» i helgen. De likte ikke tanken på at høyreekstremister skulle innta byen, men hvordan kunne de protestere? Jo, de kjøpte rett og slett hele beholdningen av øl fra byens butikker. Det skjedde etter at politiet hadde beslaglagt øl på festivalområdet, fordi en domstol la ned forbud mot alkohol på arrangementet.

Dette er effektiv folkeprotest som det også går an å smile av. Men bakteppet er dystert i Tyskland, som er rystet av et politisk drap, utført av en høyre­ekstremist. 2. juni ble politikeren Walter Lübcke skutt i hodet på kloss hold utenfor huset sitt. Mannen som ble pågrepet har tilknytning til det nynazistiske partiet NPD og andre høyreekstreme grupper. Utenriks­minister Heiko Maas innrømmet i etterkant at Tyskland har et terrorproblem.

Lübcke var en varm støttespiller av Angela Merkels flyktningepolitikk. Derfor ble han et hatobjekt for høyreekstreme under flyktningekrisen i 2015 og 2016. Flere andre innvandringsliberale lokalpolitikere har mottatt dødstrusler i etterkant av drapet. Tidligere i år advarte europeiske etterretningstjenester om at fanatiske høyreekstremister utgjør en økende terror­trussel i Europa.

Dette er svært ­alvorlig, og man må spørre seg hva som er årsaken. En ting er å være tilhenger av en restriktiv innvandringspolitikk, noe helt annet er å bruke våpen og terror. Åpne, rasistiske uttalelser og handlinger skjer ikke i et vakuum.

Over hele Europa ser vi at den politiske diskusjonen om immigrasjon blir dratt mot høyre. Uttalelser og holdinger som tidligere ble avvist som reinspikka fremmedfiendtlighet, er blitt mer og mer akseptert i den offentlige debatten. Måten man omtaler andre på, og da særlig muslimer, er urovekkende. Partier på ytre høyre har da også kapitalisert på økende fremmedfrykt. I Tyskland ble AfD det tredje største partiet i valget i 2017.

I Tyskland har myndighetene oversikt over 12.000 som er tilknyttet voldelige høyreekstreme grupper. Antallet ytre høyre-grupper øker. Ekstremismen vokser og lever på sosiale medier og nettsamfunn, ikke bare i Europa. Grensene for hva som er lov å si og gjøre flyttes, og i det rommet får høyreekstreme selvtillit til å ytre seg. Det er farlig.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
28 dager siden / 8510 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
29 dager siden / 6425 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
23 dager siden / 3396 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 2852 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
18 dager siden / 2691 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
26 dager siden / 2191 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 2016 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
12 dager siden / 1775 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
1 dag siden / 1741 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
16 dager siden / 1736 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere