Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Lite klokt av Seehofer

Publisert 18 dager siden - 339 visninger

At de kristeligkonservative partiene krangler så busta fyker om asyl- og flyktningpolitikk, kan gi større spillerom til høyrepopulistene.

Regjeringskrisen i Tyskland ble såvidt unngått, etter at statsminister Angela Merkel og urokråka innenriksminister Horst Seehofer ble enige om et kompromiss i asylstriden som har lammet tysk politikk den siste tida. 

Spørsmålet er om kompromisset er bærekraftig og vil skape ro, eller om konfliktene har gjort varig skade på Merkels autoritet og styringsdyktighet. Det knytter seg også spenning til hvordan regjeringspartner SPD vurderer kompromisset. 

Det er et åpent spørsmål om Horst Seehofer vil gå inn i historien som politikeren som ga alt for sitt bayerske parti, eller han som nesten alene holdt på å velte en flertallsregjering i EUs viktigste land. Det siste er mer sannsynlig. For ved ikke å akseptere en avtale unionen med nød og neppe klarte å få i stand, er det jo ikke bare sin egen regjeringssjef han kritiserer, men hele EU. 

Horst Seehofer er også leder for CSU i Bayern, som er søsterpartiet til kristeligdemokratene, et partnerskap som har vart i 70 år. I høst er det delstatsvalg i Bayern, og ved parlamentsvalget sist høst måtte CSU se mange stemmer vandre til høyrepopulistiske AfD. Seehofer gjør alt for å unngå at det samme skal skje i høst. Derfor kjører han knallhardt på asyl- og innvandringspolitikken. 

Det er liten tvil om at det fremdeles ulmer under overflaten i tysk politikk, og det anstrengte forholdet mellom Seehofer og Merkel blir ikke bra igjen, selv om Merkel kalte kompromisset «godt». Innenriksministeren har da også måtte tåle krass kritikk for å gjøre regjeringen arbeidsudyktig, og for å ha tatt «Europa og Tyskland som gisler». Magasinet Der Spiegel beskriver den siste tiden som en «farse» og at det som har skjedd kan få alvorlige konsekvenser for Tysklands partisystem. 

Det paradoksale for Horst Seehofer er at de som kan komme til å vinne på denne situasjonen, nettopp er AfD. At de kristelig-konservative partiene krangler så busta fyker om asyl- og flyktningpolitikk, kan gi større spillerom for høyrepopulistene. 

Om skaden er så dyp at den ikke kan repareres, er det for tidlig å si. En ting er sikkert: Ingen er tjent med et sammenbrudd i tysk politikk. Ikke landet selv, og ikke Europa. Horst Seehofers egenrådige kampanje og handlinger er i lys av dette ikke spesielt kloke.

Trykket i Vårt Land 4. juli 2018.

Gå til innlegget

En god historie

Publisert 19 dager siden - 471 visninger

Det er ikke de mest slagkraftige argumentene som forandrer et steinhjerte til et kjøtthjerte – men de gode fortellingene

Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at personer med innvandrerforeldre fra noen land tjener bedre enn etniske nordmenn. Særlig skiller norskfødte med innvandrerforeldre fra India og Sri Lanka seg positivt ut. 

Blant disse er Oslos varaordfører, Khamshajiny Gunaratnam, eller Kamzy, som hun også kalles. I et intervju i gårsdagens Vårt Land knytter hun sin egen fremgang direkte til situasjonen som familien hennes rømte fra: «Mine foreldre flyktet fra krigen på Sri-Lanka. Oppdragelsen min bygger på at vi var heldige som unnslapp krigen og kom til et fredelig og velfungerende samfunn. (…) Foreldrene våre var veldig opptatt av at vi skulle gi noe tilbake til det norske samfunnet.» 

I tillegg til verdien av hardt arbeid peker hun på det kulturelle tvisynet som bakgrunnen hennes har gitt henne: «Jeg gikk på skole syv dager i uken. Fem dager i uken på vanlig norsk skole, og to dager i uken på tamilskole. Det ga meg en kulturell kompetanse som har vært viktig for meg.» 

Hun spør seg om vi omsider er i ferd med å åpne øynene for den kompetansen som globaliseringen og innvandringen har gitt oss. 

Det tror vi hun spør rett i. Men denne øyeåpneren k o m m e r i k k e av seg selv. Dels handler det om gode argumenter og dekning i tall, i dette tilfellet gitt til veie av Statistisk sentralbyrå. Men enda viktigere er historier. Fortellinger om Kamzy og andre som viser hva som bor i det som litt arkaisk kalles «våre nye landsmenn». 

Dette er eksemplets makt. Argumenter for en raus flyktningpolitikk er vel og bra, men de er lite verdt om de ikke hektes på gode fortellinger. Fortellinger som inspirerer og viser vei. Først da evner de å overbevise. Dette er ikke noe mer mystisk enn at Jesus opererte etter det samme kommunikasjonsprinsippet. Det er ikke de mest slagkraftige argumentene som forandrer et steinhjerte til et kjøtthjerte – men de gode fortellingene. 

Jesus fortalte lignelser. I innvandrings- og integreringsdebatten kan vi ta lærdom av det samme og løfte frem de gode historiene og eksemplene. Kanskje er det første steg ut av skyttergravene.

Trykket i Vårt Land 3. juli 2018.

Gå til innlegget

Barna i skuddlinjen

Publisert 20 dager siden - 158 visninger

Krig bryter alle med alle barns grunnleggende rettigheter

FN har registrert over 21.000 ulovlige krigshandlinger mot barn i fjor, en klar økning fra 2016, viser en fersk rapport. FNs generalsekretær sa sist onsdag at han er sjokkert over situasjonen. I følge rapporten sto regjeringsstyrker fra blant annet Myanmar, Syria og Jemen bak minst 6.000 av de ulovlige voldshandlingene. Ulike væpnede grupper er ansvarlige for minst 15.000.

I dagens avis forteller Redd Barnas land-direktør i nettopp Myanmar om hvordan muslimske Rohingya-barn er blitt drept, utsatt for lemlesting og seksuelle overgrep. Michael McGrath har jobbet med humanitært arbeid i 18 år, men sier at han aldri har vært vitne til en slik brutalitet. – Familiene har lidd enorme tap og sliter med alvorlige traumer, sier han.

Rohingya-minoriteten i Myanmar er blant verdens mest utsatte grupper, og An San Suu Kyis regjering har måttet tåle kraftig, internasjonal kritikk for at de ikke har klart å stanse overgrepene. Barna har opplevd grusomheter de aldri vil kunne glemme. De fortjener at verdenssamfunnet ikke glemmer dem, men fortsetter å presse på. Sist onsdag ble militære, Tatmadaw, satt på «skammens liste» i FN for grove overgrep mot barns rettigheter. Militæret var allerede på lista for å rekruttere, og bruke barn.

EUs utenriksministre vedtok siste uke sanksjoner mot syv personer med ledende posisjoner i militæret, grensepolitiet og politiet i Myanmar, i tillegg til andre sanksjoner, som forlenget våpenembargo. Og selv om FN og Myanmar nylig inngikk en intensjonsavtale som skal gi rohingyaene mulighet til å vende tilbake fra flyktningeleirene i Bangladesh, er det lang vei igjen. Det er ikke mulighet for en trygg, frivillig og verdig repatriering nå.

På verdensbasis er rundt 68. 5 millioner mennesker verden over på flukt på grunn av krig, konflikt og sult. Tallet er rekordhøyt - for sjette år på rad .I Redd Barnas oversikt fra slutten av mai, kommer det fram at over halvparten av alle barn i verden, mer enn 1,2 milliarder, trues av krig og konflikt, fattigdom eller diskriminering av jenter. Disse tallene er så høye at det nesten er umulig å forstå hva det innebærer. Men vi må prøve, for krig bryter alle med alle barns grunnleggende rettigheter: Retten til liv, til å leve med en familie, til helse, utdanning, til personlig utvikling og til beskyttelse.

Trykket i Vårt Land 2. juli 2018.

Gå til innlegget

Ny dommer

Publisert 22 dager siden - 328 visninger

Trump vil nå kunne legge premissene for amerikansk samfunnsliv for mange tiår framover.

De konservative kristne som stemte på Donald Trump, sa at muligheten til å endre sammensetningen av Høyesterett var den viktigste grunnen. Høyesterett har gjort fri abort og likekjønnet ekteskap til norm for hele landet, og det er dette de håper kan bli omgjort. 

Trump har allerede fått utnevne én høyesterettsdommer, og onsdag ble det klart at han vil få utnevne en til, etter at dommer Anthony Kennedy har kunngjort sin avgang. Dermed har Trump fått en gyllen mulighet. Høyesteretts rolle som fortolker av grunnloven har gjort den til en viktig politisk makt i USA. Derfor vil Trump nå kunne legge premissene for amerikansk samfunnsliv for mange tiår framover. 

Det betyr ikke nødvendigvis at retten til fri abort blir fjernet. For det første er det ikke sikkert at rettens flertall vil endre en rettighet som er innarbeidet gjennom femti år, med de protester det vil medføre. Men om kvinnens konstitusjonelle rett til abort fjernes, vil abortlovgivningen bli flyttet til delstatene. Dermed vil det bli en langvarig politisk kamp på delstatsnivå. 

Når det kommer til stykket, er det ikke sikkert det republikanske partiet vil se seg tjent med å fronte store innstramminger, med de konsekvensene det kan få for oppslutningen. Men det er blitt en åpning for å diskutere endringer i abortloven, for eksempel de omstridte senabortene. En slik mer åpen politisk debatt om abortlovgivningen, kan være en fordel. 

Men en ny sammensetning av Høyesterett kan bety mer på andre områder. Rett før han kunngjorde avgangen, var dommer Kennedy med på å godkjenne Trumps innreiseforbud fra muslimske land. Med en mer entydig høyreorientert Høyesterett, vil presidenten få friere hender. Det republikanske partiet har også fått en ny grunn for å støtte Trump i alt han foretar seg. 

Den viktigste kampen kan komme til å stå om hvilke begrensninger det er på presidentens makt. Om både det republikanske partiet og Høyesterett er på Trumps side, står han sterkere. De som trodde systemet ville hindre Trumps mer ytterliggående politikk, kan ha tatt feil.

Trykket i Vårt Land 30. juni 2018.

Gå til innlegget

Det koster å ta stilling

Publisert 23 dager siden - 187 visninger

Det kan ligge gode penger i å framstå som samfunnsbevisst. Vi mennesker liker folk som bryr seg

I dagens avis skriver vi om hvordan «Corporate social responsibility» er blitt et etablert begrep i næringslivet. Det handler om hvordan bedrifter kan ta et tydelig samfunnsansvar. 

Det er ikke til å stikke under stol at et slikt samfunnsengasjement ofte kan være gunstig for bedriftenes omdømme. Sagt enkelt: Det kan ligge gode penger i å framstå som samfunnsbevisst. Vi mennesker liker folk som bryr seg, som inntar modige standpunkt – vi liker selvoppofrelse og idealisme. Får vi gode assosiasjoner til en bedrift fordi vi kjenner til deres samfunnsansvar, har vi trolig mer lyst – bevisst eller ubevisst – til å handle hos dem neste gang. 

Stein Runar Østigaard i Prides festivalstyre sier i dagens avis at han ser flere og flere bedrifter som henger seg på deres markering, og kler sine markedsføringskampanjer i regnbuefarger. «Hvor dypt stikker egentlig støtten?» spør Østigaard. 

Egentlig er det et godt tegn at det lønner seg å vise samfunnsengasjement. Det betyr jo at vi mennesker erkjenner noen problemer i samfunnet, og ønsker å støtte dem som faktisk vil gjøre en forskjell. 

Samtidig er det en stor fare for at en bedrifts engasjement er opportunistisk, og ikke ektefølt. Dette gjelder særlig om man slenger seg på en kampsak som i realiteten allerede har vunnet folket. Da koster det lite eller ingenting å tone flagg – det er omtrent som å melde seg inn i motstandskampen 7. mai 1945. Skal et samfunnsengasjement av en slik karakter vinne troverdighet, bør det også romme en risiko for å bli upopulær. 

Det er en tvilsom øvelse å gjøre seg til dommer over hva som er genuint engasjement og hva som ikke er det. Men om bedrifter slenger seg på kampsaker uten omkostning på en pralende måte, kan det bidra til å uthule vår tro på den genuine idealismen, der den faktisk finnes. Det vil gjøre oss alle mer mistenksomme overfor hverandre, og få alarmklokkene til å rope «opportunisme» også der hvor bedrifter faktisk setter noe på spill.

Trykket i Vårt Land 29. juni 2018

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Asgeir Remø kommenterte på
Ramadan
5 minutter siden / 558 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
19 minutter siden / 1043 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
20 minutter siden / 11984 visninger
Frank Andresen kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
21 minutter siden / 1015 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
33 minutter siden / 1015 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
44 minutter siden / 1043 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 11984 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 840 visninger
Frode Meland kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 1 time siden / 1043 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 11984 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Gud i matematikken - Del IV av ?
rundt 1 time siden / 238 visninger
Greta Aune Jotun kommenterte på
Brannstifterne Hamas, fredet av Norge?
rundt 1 time siden / 170 visninger
Les flere