Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Erna og Angela

Publisert 12 dager siden - 330 visninger

Merkel vek ikke fra sine to grunnprinsipper: At Tyskland skal føre en felles politikk med EU og at asylretten skal bestå.

Angela Merkel red nok en gang av en politisk krise og fortsetter som forbundskansler i Tyskland. Innenriksminister Horst Seehofer fra CSU måtte gi seg i maktkampen. Partiet ville ikke støtte ham i å forlate regjeringen.

Det kan se ut som Merkel måtte betale for makten med nok innstramming i innvandringspolitikken. Det skal bygges mottakssentre på grensen mellom Bayern og Østerrike, og asylsøkere som kommer fra andre EU-land skal sendes tilbake. Men Merkel vek ikke fra sine to grunnprinsipper: At Tyskland skal føre en felles politikk med EU og at asylretten skal bestå.

Nobelkomitémedlem Asle Toje skriver på Facebook­ at CSU ga opp kravet om å stanse asyl-
søkere på grensen, og at dette vil øke presset på Norge. Vi er blitt et av landene som tror vi kan drikke havet­ tomt, sier han, og er kritisk til ledere som prøver å holde asyldøra på gløtt i stedet for å stenge den.

Erna Solberg har nemlig vist seg å være Angela­ Merkels beste støtte i kritiske tider. Aftenposten skrev lørdag om det nære forholdet som har oppstått mellom de to konservative statslederne gjennom flere år. Merkel har blant annet­ fått Solberg til å gi innspill om innvandringspolitikk i sitt eget parti.

Den norske statsministeren ga da også Merkel sin støtte da EU hadde sitt krisemøte om innvandring for to uker siden. Solberg lovet da at Norge skal støtte opp om en felles solidarisk politikk ved å ta mot vår del av de flyktningene som skal fordeles mellom EU-landene.

Dette har fått skapt opprør i deler av Fremskrittspartiet, og opprøret var så sterkt at Siv Jensen til slutt gikk ut og sa at regjeringen ikke har avgjort denne saken og at Fremskrittspartiet er mot. Dermed har regjeringssplittelsen i Tyskland fått sin norske variant.

Frp sier at Norge ikke har noe med å ta del i EUs politikk siden vi ikke er EU-medlemmer. Men det er jo noe vi gjør på mange områder. En felles europeisk innvandringspolitikk er i høyeste grad i vår interesse. Det står respekt av Solberg her.

Merkel og Solberg er blitt skyteskive for det innvandringskritiske ytre høyre. Vil Fremskrittspartiet gjøre som CSU og gi etter, eller vil de sette saken på spissen og våge muligheten for å sprenge regjeringen?

Trykket i Vårt Land 10. juli 2018.

Gå til innlegget

Debatten etter 22. juli

Publisert 13 dager siden - 460 visninger

Slik har den store nasjonale samtalen om 22. juli blitt en samtale i selvbebreidelsens tegn.

Sindre Bangstad, forsker ved Institutt for kirke-, religion- og livssynsforskning (KIFO), kritiserte i forrige uke Erik Poppes Utøya-film for ikke å vise det ideologiske aspektet ved 22. juli: «Filmen kunne beskrevet en hvilken som helst skytemassakre», uttalte han i herværende avis, og viste til at det er først i rulleteksten at seeren blir fortalt noe om gjerningsmannens politiske motivasjoner.

«I lys av både norsk og europeisk historie og den politiske og samfunnsmessige konteksten vi lever i nå, fremstår det som særdeles viktig med en bevissthet om de konsekvenser høyreekstremisme har hatt i vår nære historie», la han til.

Det siste er vi enige i. Høyreekstremismen krever et høyt beredskapsnivå. Den forsvinner ikke av seg selv, men må motarbeides og bekjempes fra dag til dag. Men dette er vårt felles ansvar, og ikke en oppgave som uten videre kan tillegges en film. Erik Poppe har laget en spillefilm, med de føringer og begrensninger som ligger i det.

Det er ikke dermed sagt at filmen er uten politiske vyer. Ifølge regissøren selv er filmen et svar på et oppgjør som aldri kom. «Vi ble oppslukt av det tekniske», sier han. «Etter rettssaken og det juridiske oppgjøret var det som om vi ikke orket å ta et oppgjør med de politiske holdningene.»

Dette er etter hvert blitt 22. juli-debattens paradoks. Hvor omfattende den enn er, blir vi også forsynt med anklager om at den ikke stikker dypt nok; at den er preget av unngåelser og fortielser og at vi ikke våger å se oss selv i speilet. Slik har den store nasjonale samtalen om 22. juli blitt en samtale i selvbebreidelsens tegn.

Bangstad og Poppe er bare de to siste til å gi sitt besyv til denne vedvarende, nasjonale selvbebreidelsen. Vi får det liksom ikke til. Ikke greier vi å ta et oppgjør; og ikke greier vi å lage gode filmer om det. Og ikke greier vi engang å enes om et anstendig minnesmerke.

Kanskje er det slik. Kanskje ikke. En annen tilnærming er å se det som en slags sekulær botsøvelse. Det gjør vondt fordi det virker.

Trykket i Vårt Land 9. juli 2018

Gå til innlegget

Sex er ikke arbeid

Publisert 15 dager siden - 509 visninger

Volden kvinnene utsettes for, setter både synlige spor og spor vi ikke kan se

i går skrev Vårt Land om at ungdomspartiene er rivende uenige om hvorvidt prostitusjon er arbeid. Mens Unge Venstre og FpU mener at det helt klart er arbeid, mener AUF og KrFU at dette synet er naivt. Nestleder i AUF, Ida Libak sier blant annet: «Hvis vi åpner for statlige bordeller, slik Unge Venstre vil, så kommer situasjonen til å bli mye verre enn den er i dag. Det har vi sett fra mange andre land».

Ungdomspolitikernes uttalelser kom etter at det de siste dagene har blåst en hard debatt om dette temaet. Grand Prix-guru Jostein Pedersen reagerte kraftig på Kvinnegruppa Ottars uttalelser om at «sex ikke er arbeid». Leder Ane Stø i Ottar sa dette til Dagsavisen: «Uttrykket sexarbeid» impliserer at man ser på prostitusjon som en form for arbeid, istedenfor vold og slaveri, slik vi ser det.

Prostituerte er en svært utsatt gruppe. Pro­senterets rapport fra 2014, «Am I not a human being like you?», konkluderte med at personer i prostitusjon utsettes for vold, diskriminering og trakassering. Slik blir det beskrevet i Prosenterets rapport: «Vold, trusler om vold, trakassering, krenkelser og ydmykelser er en stor del av livet til kvinner som selger sex. Det kvinnene utsettes for, setter både synlige spor og spor vi ikke kan se. Vold er en krenkelse av individets integritet, trygghets­følelse, selvbilde og relasjon til andre».

Dersom vi begynner å omtale prostitusjon som arbeid, bidrar vi til å legitimere prostitusjon og salg av kropp. Vi bør heller gå i motsatt retning. I denne sammenhengen er det viktig at Norge beholder sexkjøpsloven. En lov som Sverige innførte før oss, og som er blitt kopiert av flere andre land som en «nordisk modell».

Forskning viser at loven virker godt, og at 
advarsler om en økning av volden mot prostituerte ved innføring av loven, ikke slo til. I 2014 viste statistikk og forskning at det hadde vært et markert fall i prostitusjonsmarkedet i Norge etter at sexkjøpsloven ble innført i 2009. Annen forskning viser dessuten at loven har ført til en holdningsendring blant unge menn. Færre synes kjøp av sex er greit.

Vi støtter Kvinnegruppa Ottar, AUF og KrFUs syn i denne saken: Sex er ikke arbeid.

Trykket i Vårt Land 7. juli 2018

Gå til innlegget

De glemte krisene

Publisert 16 dager siden - 145 visninger

Rapporter om kriser må ikke gjøre oss ­apatiske og selv­sentrerte, men heller være en påminner om at det nytter å bidra.

Hvert år minner Leger uten grenser oss på dette: Millioner av mennesker dør i kriser vi ikke snakker om. I dagens avis skriver vi om konflikten i Øst-Kongo.

Disse krisene er underrapportert i det norske mediebildet. Det er ikke uten grunn at organisasjonen velger å publisere oversikten nettopp på sommeren, hvor det er færre saker som konkurrerer om oppmerksomheten.

Det er vanskelig å ta innover seg alt det vonde som skjer i verden. Vi trenger organisasjoner som pirker i vår samvittighet og minner oss på at det faktisk er 4,5 millioner mennesker som er på flukt internt i DR Kongo og til nabolandet Uganda.

Når en konflikt har pågått lenge, får den stadig mindre oppmerksomhet. Selv om faktaene er rystende i seg selv. 13 millioner mennesker har behov for nødhjelp i landet, det er like stort behov som i Syria.

En annen, og for mange ukjent, krise er sykdommen noma, som 140.000 mennesker rammes av hvert år. Den bryter ned tannkjøtt, vev og bein, ansiktet deformeres og gir livsvarige lidelser. Ni av ti dør uten behandling. De som overlever blir ofte stigmatisert og utstøtt. For å sette sykdommen i et dystert perspektiv: Noma, som var utryddet i den industrialiserte verden, ble funnet hos barn i konsentrasjonsleire under krigen.

Listen over de glemte krisene er lang: Åtte kvinner dør hver dag som følge av svangerskap i Sierra Leone. Vaksine mot lungebetennelse er effektivt, likevel dør 900.000 barn under fem år hvert år av sykdommen. Det er fordi vaksinen er for dyr for nesten en tredjedel av land i verden. I en serie artikler i sommer, vil Vårt Land ta for seg flere av de glemte krisene.

Samtidig er det viktig også å fortelle at det nytter. Her er to eksempler: Sovesyke er nesten utryddet på det afrikanske kontinentet og meslingevaksinen har spart 20 millioner barneliv siden 2000.

De to eksemplene er viktige påminnelser om at rapporter om kriser ikke må gjøre oss apatiske og selvsentrerte. Heller må de være en påminner om at det nytter å bidra. Enten med innsats eller med penger.

Trykket i Vårt Land 6. juli 2018.

Gå til innlegget

Barnevern og religion

Publisert 17 dager siden - 202 visninger

For barn som blir tatt ut av sin familie, kan religion være en trygghet i tilværelsen i møte med en ny familie.

En fersk rapport viser at religion tas lite hensyn til når barn plasseres i fosterhjem. Vårt Land omtalte rapporten onsdag. Elvis Chi Nwosu, som jobber som prosjektleder i Barnevernet Kulturtolk, mener det ikke gjøres nok for å ivareta barns interesser ved plassering i fosterhjem: «Det er et brudd på barnas rettigheter. I FNs barnekonvensjon artikkel 20 står at det skal tas hensyn til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklig bakgrunn når det plasseres i fosterhjem». 

Psykologspesialist Judith Van der Weele forteller at en del religiøse barn strever i sekulære fosterhjem. I et tilfelle ble ikke barnets religiøse diett tatt hensyn til i fosterfamilien. Det gjorde at barnet sultet seg. Fosterforeldrene forsto ikke årsaken. 

Psykologen mener at barnevernet er passive og lite framoverlente i sine holdninger til religiøs betydning når de plasserer barn i fosterhjem. Hun mener dette henger sammen med en generell skepsis til religion i samfunnet: «Majoritetssamfunnet oppfatter religion som noe underordnet og litt suspekt, som mest sannsynlig er mer skadelig enn godt for den psykiske helsen». Van der Weele viser til at forskning viser det motsatte. 

Fosterhjemstjenesten i Oslo mener derimot at religiøse hensyn blir tatt, men at barnas behov for trygghet og omsorg må gå først. De viser til eksempler der det har blitt tilrettelagt for at muslimske barn kan få plass til bønn i en kristen familie. 

Det er positivt at Fosterhjemstjenester i Oslo kan vise til gode eksempler på tilrettelegging for at fosterbarn kan få utøve sin religion. Likevel peker den ferske rapporten på et problem. For barn som blir tatt ut av sin familie, kan religion være en trygghet i tilværelsen i møte med en ny familie. Derfor er det viktig at barnvernet legger stor vekt på å finne familier som kan legge til rette for kontinuitet i barnas religiøse liv. Et tiltak som bør vurderes er å gå mer aktivt ut i religiøse miljøer med informasjon om at det er behov for fosterforeldre. Selvsagt må familiene som plukkes ut være i stand til å gi den trygghet og omsorg barna trenger. 

Det kan være traumatisk for et barn å både miste sin familie og sitt religiøse ankerfeste på samme tid. Her er det viktig ta forskningen på alvor: Overordnet har tro en positiv effekt på menneskers psykiske helse.

Trykket i Vårt Land 5. juli 2017.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Asgeir Remø kommenterte på
Ramadan
3 minutter siden / 558 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
17 minutter siden / 1041 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
18 minutter siden / 11983 visninger
Frank Andresen kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
19 minutter siden / 1015 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
31 minutter siden / 1015 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
42 minutter siden / 1041 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 11983 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 809 visninger
Frode Meland kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 1 time siden / 1041 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 11983 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Gud i matematikken - Del IV av ?
rundt 1 time siden / 238 visninger
Greta Aune Jotun kommenterte på
Brannstifterne Hamas, fredet av Norge?
rundt 1 time siden / 169 visninger
Les flere