Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Riktig, men for kort tid

Publisert 12 dager siden - 354 visninger

Etter den høydramatiske seansen i Senatets justiskomité, var det riktig avgjørelse som ble tatt - i siste minutt.

Etter forrige ukes høydramatiske seanse i Senatets­ justiskomité, var det riktig avgjørelse som ble tatt – i siste minutt. Da ble det bestemt at FBI skal undersøke hendelsen i én uke. Brett Kavanaugh, som er nominert som ny høyesterettsdommer i USA, er beskyldt av Christine Blasey Ford for seksuelt overgrep under en fest i 1982. To andre kvinner har også kommet med anklager mot ham.

LES MER: Høyt spill om sannheten

President Donald Trump beordret mandag FBI til å gjenåpne bakgrunnssjekken av Kavanaugh etter anklagene. Så lenge det skjer før fredag, kan FBI avhøre hvem de vil i forbindelse med etterforskningen. Det var den republikanske, men Trump-kritiske Jeff Flake som fikk utsatt den endelige avstemningen i én uke for at FBI kan gjennomføre undersøkelser.

Én uke er ikke lang tid, og det er begrenset hva som kan utrettes. Men var en helt nødvendig pause etter en svært spesiell dag Senatets justiskomité. Begge parter sa de var 100 prosent sikker i sin sak og begge virket troverdige – riktignok på hver sin måte.

En utnevnelse av høyesterettsdommer i USA er alltid politisk. Det er det en enkel grunn til: Dommerne sitter på livstid – altså mye lenger enn en president sitter i Det hvite hus. Et av Donald Trumps valg-
løfter var å nominere konservative dommere, noe han også har gjort, sist nå med den svært konservative Kavanaugh­, som man lenge trodde hadde en enkel vei til Høyesterett, og stor politisk innflytelse i USA.

LES MER: Hvorfor le? Trump har jo helt rett

Men det er ikke lenger en utnevnelse hvor Donald Trump leverer på valgløftene sine. I tillegg til det menneskelige drama som utspiller seg, kan Høyesterett i USA være merket, uansett utfall. Også Brett Kavanaughs kandidatur kan være i fare, selv om det ikke vil foreligge bevis for at han har gjort noe straffbart. Kavanaugh bidro selv sterkt til politisering da han i høringen påsto at anklagene om seksuelle overgrep var en hevnaksjon på vegne av Hillary Clinton­. Han langet også ut mot demokrater, liberale, «venstre-opposisjonsgrupper» og de som er sinte på Trump. Han viste mer sinne enn noen kandidat har gjort før ham i sin kamp for å renvaske seg. Flere stiller spørsmålet om han kan være en uhildet dommer etter dette.

Uansett hva som skjer, er dette et eksempel på hvor dypt splittet USA er. Sinnet og mistenksom-heten på begge sider er svært sterk og vil ikke legge seg med det første.

Trykket i Vårt Land 3. oktober 2018.

Gå til innlegget

BCC inn i varmen?

Publisert 13 dager siden - 743 visninger

Mange trossamfunn har måttet gå i seg selv i årenes løp, forhåpentlig greier også BCC å løse opp i sin flokete fortid.

I dag melder vi at Brunstad Christian Church (BCC),også kjent som Smiths venner, skal ha en dialog med Norges Kristne Råd om blant annet teologi og relasjon. På mange måter er det historisk at et trossamfunn som har vært så isolert som BCC, og som mange kristne ledere gjennom årenes løp har advart mot, nå ønsker dialog og samarbeid.

LES OGSÅ: Brunstad Christian Church vil ut av isolasjonen 

I Vårt Land har vi i mange år vært opptatt av å få religiøse minoriteter til å delta i den offentlige samtalen. Vi er overbevist om at vi trenger å snakke sammen, både for å få de impulsene vi trenger for å utvikle oss, og for å synliggjøre det store religiøse mangfoldet i samfunnet. Hvis det bare er konfliktsaker som skaper oppslagene, legger vi til rette for at stereotypier og fordommer får utvikle seg. Samtidig gjør synligheten det lettere for samfunnet å ta hensyn til det mangfoldet av livssyn som faktisk finnes.

BCC har i langt mindre grad enn andre lavkirkelige kirkesamfunn vært en del av den gjensidige økumeniske samtalen. En viktig årsak har vært at de selv har vært særdeles motvillige, men vi kan ikke se bort fra at den kontante avvisningen de har møtt kan ha forsterket denne motviljen. Derfor er det gledelig at ledelsen nå tar initiativ til oppmykning.

BCC ble grunnlagt av mennesker uten teologisk utdannelse i en tid der mange kristne tok oppgjør med den etablerte statskirkens hegemoni. Da ble det sagt og skrevet mye av ulike kristne ledere som man i dag vektlegger og formulerer annerledes. Etter vår mening er det derfor viktigere hvilke ord BCC vil bruke for å definere sitt ståsted idag, enn hvilke ord man satte på det for hundre år siden. Samtidig er det ingen grunn til å feie reell uenighet under teppet. Sannsynligvis vil videre samtaler mellom BCC og Norges kristne råd avdekke om læreforskjellene er av en slik art at et samarbeid, og kanskje medlemskap, er mulig.

LES OGSÅ: For noen blir livet etter bruddet en kamp mot det de har forlatt.

Det har vært mye turbulens mellom BCC og tidligere medlemmer opp gjennom årene. Det er derfor også et positivt signal at BCC vil utveksle erfaringer med andre trossamfunn om hvordan de håndterer denne typen problematikk. Saklig uenighet medmennesker som har funnet et annet livssyn er én ting, hvordan man møter mennesker som er såret på grunn av skadelig praksis er noe helt annet. Mange trossamfunn har måttet gå i seg selv i årenes løp, forhåpentlig greier også BCC å løse opp i sin flokete fortid.

Gå til innlegget

Modige Hareide

Publisert 15 dager siden - 9259 visninger

Det Hareide forsøker å gjøre, er å sette en stopper for Frps innflytelse.

Da Knut Arild Hareide tok sitt knallsterke oppgjør med Per Sandberg på direkten i 2015 økte populariteten hans. Han viste fram et tydelig KrF i møte med Fremskrittspartiets polariserende retorikk.

Nå er Hareide tydelig igjen. Mot Erna Solberg. Bak all respekt han har for statsministeren, ligger det sterkeste budskapet fra KrF-lederen på lenge: Du hadde et valg, Erna Solberg. Du valgte fløypartiet Frp. Du har latt dette partiet trekke politikken i liberalistisk og populistisk retning. Så har du latt KrF få jobben med å trekke den tilbake. Det har du tjent på. Men nå er min tålmodighet slutt.

Man kan innvende at Erna ikke hadde noe valg. For Frp har vært kompromissløst i opposisjon. «Vi støtter ikke en regjering vi ikke selv er en del av», har partiet sagt i valgkamp etter valgkamp, også i 2017. De har vist at de mener det. KrF har selv opplevd å sitte i en regjering som ble felt til tross for borgerlig flertall – fordi Carl I. Hagen ville markere et prinsipp.

LES OGSÅ: Hareide avslører opptakten til KrF-dramaet

Det Hareide nå forsøker å gjøre, er å sette en stopper for Frps innflytelse. I talen sin fredag leverte han en lang liste over saker der det er en avgrunn mellom KrF og Frp. Mange KrF-ere har stor forståelse for dette, ikke minst nestlederne i partiet. Derfor er de forsiktige når de markerer sin uenighet. De har sagt at de kan leve med et samarbeid til venstre. Men de er garantert engstelige for kjernevelgernes reaksjoner.

Hareide satte ord på det i den samme talen: «Kristenfolket og arbeiderbevegelsen har historisk sett på hverandre med gjensidig og dyp skepsis», sa han. Han viste til en rekke saker der avstanden har vært stor, men pekte på at noe har forandret seg de siste årene. Selv avisen Dagen er enig i det.

LES OGSÅ: KrFs tause majoritet avgjør samarbeidsvalget

Spørsmålet er om fiendebildet skal opprettholdes, eller om Ap skal få en ny sjanse under ledelse av Støre og Tajik. Mye tyder på at høyrefløyen i KrF er låst. På landsmøtet i november får vi vite om også den såkalte tause majoriteten i partiet også er det.

Hvis partiet velger regjering med Frp, er det et stort spørsmål om det blir med Hareide som leder. Uten å ta stilling til hvilket valg landsmøtet bør gjøre, vil vi peke på en viktig ting: Det er lenge siden KrF har hatt en tydeligere og modigere leder enn nå. Å miste ham vil gi partiet dype og langvarige sår.


Gå til innlegget

Dårlig forslag

Publisert 16 dager siden - 845 visninger

I virkeligheten tar Qasim Ali til orde for den samme typen virkemidler som Wilders krever.

Den nederlandske partilederen Geert Wilders er en politiker med motbydelige holdninger. Tidligere i år utlyste han en karikaturkonkurranse der motivet skulle være Islams profet Muhammed. Det er ingen grunn til å tro at det lå redelige motiver bak dette. Alt tyder på at målet hans var å skape splittelse og øke fremmedhatet – ikke bare i det nederlandske samfunnet, men i hele Europa.

LES OGSÅ: Avviser omkamp om blasfemilov

I slutten av august ble konkurransen avlyst. Vi hadde nær sagt heldigvis. Dette til tross for at vi setter ytringsfriheten høyt og mener religiøse grupper må tåle at det de holder hellig blir utsatt for satire og kritikk. Problemet er at Wilders faktisk ikke er opptatt av demokrati og ytringsfrihet. Han ønsker blant annet å forby Koranen og stenge moskeene.

Når vi likevel ikke er glade for at konkurransen ble avlyst, henger dette sammen med årsaken. Wilders ble nemlig utsatt for dødstrusler. Det er noe som er enda verre enn å splitte og polarisere et samfunn, og det er å true med å drepe dem som gjør det.

Denne uken tok den muslimske samfunnsdebattanten Qasim Ali til orde for å forby krenkende karikaturer av profeten Muhammed. Til avisen Klassekampen uttalte han at han trodde et slikt forbud ville «skape ro, hindre radikalisering og øke anstendigheten i den norske debatten». Det er i så fall et edelt motiv, men i virkeligheten tar Ali til orde for den samme typen virkemidler som Wilders krever: Forbud mot budskap han ikke liker.

Det er ingen fare for at norske politikerne følger rådet til Qasim Ali. Heldigvis. Det var en gjennomtenkt avgjørelse å oppheve blasfemiparagrafen i 2009. Derfor har vi problemer med å mobilisere de sterkeste følelsene i denne saken. Avisen Dagens sjefredaktør Vebjørn Selbekk «koker» derimot, og sier at «land med blasfemibestemmelser i lovverket fortsatt lever i barbariet».

LES OGSÅ: Brann i islams hus - debatt fra Arendalsuka

Så voldsomt er det ikke, her er nyansene mange. Hvis Selbekk har rett, var Norge et barbarisk land fram til 2009, og Selbekk selv hadde barbariske holdninger noen år tidligere. Derimot er det underlig at Selbekk, som er så opptatt av ytringsfrihet, kan delta i en støttedemonstrasjon for Geert Wilders. Ser han ikke Wilders’ motiver og hans uanstendige virkemidler? Ser han ikke Wilders’ udemokratiske politikk? Det undrer vi oss over.

Trykket i Vårt Land 29. september 2018.

Gå til innlegget

Nye blikk på tragedien

Publisert 17 dager siden - 390 visninger

Det ­vesentlege er at temaet blir handsama på ­respektfullt og ­ikkje spekulativt vis.

Det er over sju år sidan 77 menneske mista livet i den verste terrorhandlinga på norsk jord sidan andre verdskrigen. Det er allereie blitt gitt ut fleire bøker som belyser hendingane i Oslo sentrum og på Utøya, både skjønnlitterære bøker og sakprosa. Ei av sakprosabøkene, Åsne Seierstads En av oss, er utgangspunktet for den britiske regissøren Paul Greengrass’ film 22 July, som kjem på Netflix om to veker.

Filmane om 22. juli byrjar å bli fleire. Mange har sett Erik Poppes film Utøya 22. juli frå i vår. Då filmen blei vist på filmfestivalen i Berlin, splitta han publikum. Her heime reiste han spørsmålet om kor dei etiske grensene går for filmskaparar som brukar verkelege tragediar som råmateriale i spelefilmar. Dette er en debatt som vil rulle vidare når Greengrass’ film blir tilgjengeleg for eit større publikum.

LES OGSÅ: Sterket og sobert

Vi meldte 22 July på vl.no i går. Her får vi sjå terroristen i full aksjon med blande eksplosivar på garden sin eit stykke nord for Oslo, og på Utøya skiftar perspektivet mellom gjerningsmann og skotoffer. 

Erik Poppe valde i sin film å ikkje vise fram terroristen. Det same er tilfellet for ein annan aktuell 22. juli-film, som vi melde på torsdag, Rekonstruksjon Utøya. Regissør Carl Javérs norsk-dansk-svenske dokumentar blir synt på Bergen Internasjonale Filmfestival denne veka og får vanleg kinopremiere ei vekes tid etter Netflix-premieren på Greengrass’ film. Her blir hendingane gjenskapt med svært enkle verkemiddel, så å seie utan rekvisittar.

Dei tre nemnte filmane har vald tre ulike måtar å nærme seg 22. juli-tragedien på. Mest oppsikt kjem truleg Greengrass’ film til å vekke, slik han går tettare på drapsmannen. Ifølgje meldaren vår kunne ikkje filmen har vore laga av ein norsk filmskapar. Å vise fram terroristen, spelt av Anders Danielsen Lie, ­utfordrar mange av dei som framleis har traume etter tragedien og som meiner at det er for tidleg med denne typen filmatiseringar.

LES OGSÅ: Stillferdig bearbeiding av Utøya-mareritt

Samtidig er det nyttig for den kollektive forståinga av 22. juli med ulike perspektiv på dei tragiske hendingane, også blikk utanfrå. Det vesentlege er at temaet blir handsama på respektfullt og ikkje spekulativt vis.

Trykket i Vårt Land 28. september 2018.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Torry Unsgaard kommenterte på
Kristen politikk i et sekularisert demokrati
8 minutter siden / 493 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Bin Salmans sanne ansikt
rundt 1 time siden / 80 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 1 time siden / 9411 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 2 timer siden / 9411 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Satire, ikkje religion
rundt 3 timer siden / 590 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 10 timer siden / 9411 visninger
Floris Groesz kommenterte på
Satire, og religion
rundt 10 timer siden / 689 visninger
Odd Tarberg kommenterte på
Jesus, Ivar Aasen og sosialisme
rundt 10 timer siden / 482 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Regjeringen mangler mot og politisk vilje
rundt 11 timer siden / 371 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 11 timer siden / 9411 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 11 timer siden / 9411 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 11 timer siden / 9411 visninger
Les flere