Vårt Land

Alder: 74
  RSS

Om Vårt

Følgere

Viktig valg for integrering

Publisert 3 måneder siden

Å ta politisk ansvar er en viktig del av integreringen i samfunnet vårt.

Ved å stille til valg kan personer med innvandrerbakgrunn bidra positivt på flere områder.

En ting er at det vil være med å øke bredden i representasjonen i landets kommunestyrer. Det vil dessuten speile virkeligheten i større grad, og handle om de som bor der. I dag skriver Vårt Land om hvor få personer med annet opprinnelsesland enn Norge som faktisk stemmer ved lokalvalg. Man må ikke, som ved stortingsvalg, være norsk statsborger for å stemme.

Likevel benytter få innvandrere seg av ­stemmeretten. I 2015 var det kun én av tre stemme­berettigede som faktisk stemte.

Flere er nok ikke klar over at de har rett til har til å stemme ved kommunevalg, selv om de er utenlandske statsborgere. Mange har bodd her svært lenge, og selv uten norsk pass, er det en mulighet for å påvirke lokalsamfunn som flere burde benytte seg av. Her er det en jobb å gjøre med å få ut denne kunnskapen til flere.

Totalt er det 2.811 personer med innvandrer­bakgrunn som står på årets lister. Det er 5,2 prosent av alle kandidatene.

– For meg, med den kulturreferansen jeg har, så er det enormt betydningsfullt å få den tilliten og muligheten å kunne være i politikken og ­påvirke retningen til vår samfunnsutvikling. Det sier somaliske Ubah Abdullah Aden til Vårt 
Land i dag.

Blant somaliske kandidater er det nesten like mange kvinner som menn – noe som er uvanlig blant grupper fra muslimske land.

Adens politiske engasjement er viktig også i et likestillingsperspektiv. 40 somaliske kvinner står på ulike lister ved valget i september. De er rollemodeller for andre. Det er også en viktig del av representasjon i lokalpolitikken.

Et bredt spekter av folkevalgte – som treffer ­flere grupper av alle oss som bor i Norge, vil uten tvil være med på å øke tilliten til politikere – og dermed til demokratiet. Ulike mennesker har ulike innfallsvinkler og ulike syn. Vi trenger denne blandingen, den er avgjørende for et robust og handlekraftig lokaldemokrati.

Gå til innlegget

Miššuvdna buoremus hámis

Publisert 3 måneder siden

Ii leat álki meroštallat daid olu buriid váikkuhusaid maid ođđa biibbaljorgaleapmi buktá.

Guovdageainnus lea dán vahkkus áibbas erenoamáš dilálašvuohta, go almmuhuvvo áibbas ođđa biibbaljorgaleapmi davvisámegillii. 

Ovddit jorgalanbargu álggahuvvui gaskkamuttos 1800-logu. Álggaheddjiide lei dat dalle èielga miššuvdnabargu ja dál lea gollan 124 jagi dalá jorgaleami almmuheami rájes. Biibbal lea guhká leamaš hui lossa girjjálašvuohta.

Ahte giella lea stuora oassi olbmo identitehtas, doallá deaivása maiddái davvisámegielat olbmuid gaskkas, geaid giela Unesco atná leat áitojuvvon giellan. Danne ii leat álki meroštallat daid olu buriid váikkuhusaid maid ođđa biibbaljorgaleapmi buktá. Ii leat dušše dat ahte Biibbala sátni šaddá eanebuidda geahppaseabbon lohkat, muhto jorgalanbargu – mii lea Norgga, Ruoŧa ja Suoma biibbalselskáhpiid ovttasbargu – lea maiddái riikkarájiid rastá normeren ja ođasmahttán biibbala giela davvisámi guovllus.

Eiseválddit ja eanetlogu kultuvra leat guhkes áiggiid aktiivvalaèèat duolbman sámegiela ja sámi kultuvrra. Ođđa biibbaljorgaleapmi muittuha midjiide ahte miššuvdna su buoremus hámis geahèèá ja oaidná viidát, dat nanusmahttá ja hukse identitehta. 

Ja miššuvdnabargu lea geahèemeahttun. Dál lea miššuvdna ođasmahttojuvvon hui ulbmillaš vugiin Biibbal 2019 bokte.


Oversettelse til norsk bokmål: 

Misjon på 
sitt beste

En monumental begivenhet finner sted i Kautokeino denne uken, når Bibelen lanseres i ny nord-samisk oversettelse. Arbeidet med forrige utgave startet på midten av 1800-tallet. 

For initiativtakerne var dette et misjonsprosjekt. Nå er det 124 år siden lanseringen. Bibelen har lenge vært svært tung ­litteratur.

At språket er en avgjørende del av vår identitet, stemmer ikke minst for brukerne av det nordsamiske­ språket, som Unesco regner som et truet språk. Det er derfor vanskelig å overvurdere de ­positive ringvirkningene av den nye bibeloversettelsen. Ikke bare gjøres Bibelens budskap mer tilgjengelig. Et samarbeid om oversettelsesavbeidet mellom bibel-selskapene i Norge, Sverige og Finland har også ført til normering og modernisering av språket på tvers av landegrensene i språkområdet.

Samisk språk og kultur har i lange perioder blitt aktivt undertrykt av myndigheter og majoritetskultur. Den nye bibeloversettelsen minner oss på at misjon på sitt beste har et helhetlig perspektiv, den myndiggjør og skaper identitet. 

Dessuten tar misjonsoppdraget aldri tar slutt. Nå er det fornyet på en fruktbar måte med Biibbal 2019.

Gå til innlegget

Den høyre-radikale faren

Publisert 3 måneder siden

Det store spørsmålet er om alvoret synker nok inn til at vi som samfunn makter å handle.

Det har gått vel en uke siden terrorangrepet mot moskeen Al-Noor Islamic Centre i Bærum. Mens det umiddelbare sjokket har lagt seg, er det virkelige ­alvoret i ferd med å synke inn. Det store spørsmålet er om alvoret synker nok inn til at vi som samfunn makter å handle.

Få timer før terrorangrepet var moskeen fylt med barn. Det er uhyre små marginer som gjør at vi ikke står overfor en hendelse med et stort antall drepte. Derfor kan vi på ingen måte puste lettet ut. Hendelsen blir ikke mindre alvorlig av at det kunne gått langt verre.

Norge har for andre gang på få år trolig blitt åsted for et høyreekstremt terrorangrep. Angrepet 22. juli viste hvor galt det kan gå. Den antatte gjerningspersonen er siktet for drap på sin stesøster, et drap som politiet mistenker var rasistisk motivert.

PST bekreftet forrige mandag at trusselvurderingen for høyreekstrem terror i Norge i sommer ble oppjustert i en hemmelig rapport. Grunnen er at politiet var bekymret for både trossamfunn og for politikere på venstresiden. Mens PSTs offentlige vurdering i januar var at høyreekstrem terror i 2019 var «lite sannsynlig» var det forut for angrepet i Bærum regnet som «mulig».

PSTs trussel-vurdering er trolig knyttet sammen med at det offentlige ordskiftet stadig blir mer brutalt. Fredag besøkte den danske politikeren Rasmus Paludan Norge. Han er leder for partiet Stram kurs i Danmark. Han deltar i valgkampen til det norske Selvstendighetspartiet.

Paludan er dømt til betinget fengsel for hatefulle ytringer. Litteraturhuset sa nei til at han fikk tale i deres lokaler. Årsaken var en rekke sitater som går langt over grensen. Dette sa han under en demonstrasjon i København i 2016: «Våre gater og smug vil bli forvandlet til elver av blod. Og de fremmede fienders blod vil ende i kloakken, der de fremmede fiender hører hjemme». Disse uttalelsene er høyreekstreme.

PST sier nå at det er «overraskende mange i Norge som sympatiserer og uttrykker støtte for høyre-ekstremisme». Tiden er inne for å snakke åpent og tydelig om hvilken trussel en del av disse menneskene utgjør for Norge.

Gå til innlegget

Solberg bør lytte til Kapur

Publisert 3 måneder siden

Hvis vi skal lage en handlingsplan mot islamhat har vi verdifulle erfaringer i Norge med å ­begrense og bremse utviklingen av ekstremistmiljøer. På 90-tallet klarte politiet på Manglerud å stanse nyrekrutteringen til nynazistmiljøene på Nordstrand og Bøler i Oslo.

Fredag skrev Vårt Land nyhetssak om at Høyres Mudassar Kapur etterlyser en egen handlingsplan mot muslimhets. Han er den første av Høyres stortingsrepresentanter som tar til orde for dette.

Kapur legger vekt på at utviklingen når går raskt i negativ retning, og at netthetsen øker og at nettfora «spyr ut fordommer». Han mener det haster med å komme i gang med tiltak for å snu denne negative utviklingen.

Både SV og Arbeiderpartiet har allerede foreslått en egen handlingsplan mot muslimhat og muslimhets. Selv om regjeringen til nå har sagt nei til egen plan, så bekreftet KrF-leder og statsråd Kjell Ingolf Ropstad at han er åpen for en egen handlingsplan mot muslimhat og hets. Det samme gjorde Venstres statsråd og partileder Trine Skei Grande. Da Høyre-minister Torbjørn Røe Isaksen var sommergjest i Vårt Land, skrev også han at det nå må komme tiltak. Statsminister Erna Solberg har også vært mer åpen for en egen handlingsplan enn tidligere.

Det er svært positivt at Kapur, som er politiker i det største regjeringspartiet, nå går så tydelig ut og anbefaler en handlingsplan. Trolig er det flere andre i Høyre som mener det samme som ham.

Angrepet i ­Bærum forrige helg viser at vi må jobbe mer målrettet og systematisk mot miljøer som fremmer hat og oppfordrer til vold og drap. Ikke minst er det viktig å ­finne ­måter å fange opp ungdom som er på vei inn i disse ­miljøene.

Vi har verdifulle erfaringer i Norge med å ­begrense og bremse utviklingen av ekstremistmiljøer. På 90-tallet klarte politiet på Manglerud å stanse nyrekrutteringen til nynazistmiljøene på Nordstrand og Bøler i Oslo.

På Nordstrand ble antallet aktivister anslått til 10–15 stykker. Men sympatisørene var flere ­titalls. De mest aktive bedrev ureflektert hyldest av en volds­ideologi og utgjorde derfor en fare. Det ble satt inn ressurser for å bryte opp miljøet. Det var også et ­utbredt samarbeid med skolen og med foreldre, som ofte følte seg maktesløse og alene.

Det er på tide å ta fram Manglerud-modellen og se på andre tiltak som har nyttet. Vi må gjøre det raskt. Alt tyder på at vi har dårlig tid.

Gå til innlegget

Ytringsfrihetens grenser

Publisert 3 måneder siden

Det har pågått en viktig ytringsfrihetsdebatt i Norge de siste årene. En slik debatt er nødvendig og avgjørende for at vi fortsatt skal ha et liberalt og åpent demokrati.

I sommer har debatten særlig omhandlet SIAN (Stopp Islamiseringen av Norge) og Alliansens deltagelse på Arendalsuka. De to fikk til slutt nei til å delta. Det var en riktig avgjørelse.

Anbefalte manifest

Harald S. Klungtveit er en av dem som har tatt jobben med å følge Alliansens leder Hans Jørgen Lysglimt Johansens aktivitet på sosiale medier. Johansen har blant annet anbefalt lesing av John Earnests manifest. Dette er mannen som 27. april tok seg inn i en synagoge i småbyen Poway i California for å drepe så mange jøder han klarte, på den siste dagen av den jødiske høytiden pesach.

Selv om Lysglimt Johansen skriver at han tar avstand fra volden, anbefalte han to ganger manifestet som tar til orde for massakre i «moskeer, synagoger, flyktningmottak» og attentater på «forræderiske politikere». Jøder blir omtalt som Europas undergang. Han skriver blant annet: «Deres forbrytelser er ­uendelige».

Alliansen og SIANs deltagelse

Flere har tatt til orde for at blant ­annet Alliansen ­likevel skulle få delta i Arendalsuka. Vi mener derfor det er på sin plass å peke på et perspektiv, som har fått for liten plass i den norske debatten: Det finnes grenser for ytringsfrihet der denne bidrar til å fjerne andre menneskers frihet og sikkerhet. Eller der ytringsfriheten får forrang for ­andre og fundamentale menneskerettigheter.

Ytringsfrihet er en menneskerettighet. Men den er en av mange grunnleggende rettigheter. I menneskerettighetserklæringen, artikkel 3, står det blant annet: «Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet». Dersom et menneskes personlige sikkerhet blir truet på grunn av andres ytringsfrihet, må disse rettighetene veies mot hverandre. Det er en plikt for et hvert samfunn å foreta slike vurderinger løpende.

Rett på talerstol

Vi skal strekke oss langt for ytringsfriheten. Men ytringsfriheten betyr ikke at alle har rett på en ­talerstol. Særlig ikke når dette skaper begrunnet frykt hos andre. Da står vi i fare for å innskrenke deres fundamentale menneskerettigheter. Og også deres ytringsfrihet.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
13 dager siden / 1325 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 1282 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 1166 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 856 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
14 dager siden / 815 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere