Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Normalisering av bevæpnet politi

Publisert 20 dager siden

Tilliten kan aldri være hard, den vil alltid være myk og sårbar, fordi vi alle bærer den.

Sett fra utsiden kan den norske feiring av 17. mai framstå selvelskende og sjåvinistisk – og kanskje ekskluderende. I alle fall blir dette hevdet blant enkelte: Feiringen avslører en skamløs form for nasjonalisme, og nasjonalisme har vi gode historiske grunner for å være på vakt mot.

Det beste motargumentet mot dette, har gjerne vært at Norges nasjonaldag er barnas dag. Gatene fylles ikke av militærparader og stive uniformer, men av smilende barneskoleklasser som etter beste evne forsøker å gå på linje med sidemannen, stolt bærende på hjemmesydde faner på loslitte linduker. Det er nettopp det kaotiske mangfoldet som gjør paraden til en fryd, og ikke de rettlinjede, autoritære formene.

LES OGSÅ: Politiet etterlyser vitne etter moskébrann i Egersund.

Med andre ord målbærer 17. mai på sitt beste en myk og inkluderende form for nasjonalisme, som ikke handler om at nasjonen skal vise militære og politiske muskler. I stedet viser nasjonaldagen hva som gjør Norge til et så godt land å bo i: Her er det fritt, åpent og tillitsbasert.

De seneste årene har likevel feiringen fått en dreining, som særlig har vært synlig i Oslo. Gatebildet har fått et mer dystert preg – store busser er satt inn til å sperre sideveier, politifolk med maskingevær patruljerer. I fjor ble det tatt visse forholdsregler også i Trondheim, Stavanger og Bergen, men først i år har Politidirektoratet vedtatt at alle de store byene skal ha bevæpnet politi på 17. mai.

LES OGSÅ: Sørgedag på Sri Lanka.

Det er ikke vanskelig å forstå argumentene for bevæpning av politiet på store arrangementer. På andre samfunnsområder er det god skikk å være «føre var», og alle er enige om at god beredskap og høy sikkerhet er viktig for et godt samfunn. Ingen har dessuten lyst til å være den personen som oppfordrer til å legge våpnene igjen hjemme, om noe skulle hende.

Likevel frykter vi en normalisering av bevæpnet politi på større arrangementer i Norge. Denne tendensen inngår i en forestilling om at verden blir et stadig mindre trygt sted, men har vi egentlig dekning for å hevde dette? Blir verden mindre trygg, eller er det vi som hører mer om terror? Prisen for følelsen av økt sikkerhet på slike arrangementer, kan være en gradvis svekkelse av tilliten i samfunnet. Tilliten kan aldri være hard, den vil alltid være myk og sårbar, fordi vi alle bærer den.

Gå til innlegget

Det står om verdier

Publisert 25 dager siden

Det er nesten umulig å se for seg det norske samfunnet uten Den norske kirkes påvirkning.

Om 20 år vil 52 prosent av Norges befolkning være medlemmer av Den norske kirke, ifølge beregninger gjort på oppdrag fra Kirkerådet. «Dette sier noe om hvor sterkt kirken faktisk står blant folk, men tallene gir oss også noen utfordringer», sa Kirkerådets direktør Ingrid Vad Nilsen i Vårt Land onsdag. Hvis hun hadde sagt noe mindre balansert hadde hun ikke gjort jobben sin.

I realiteten er utviklingen svært dramatisk. Det er et åpent spørsmål hvor lenge Den norske kirke har legitimitet som folkekirke – forankret i grunnloven – hvis folket ikke ønsker å være medlemmer. Og med legitimiteten kan også politikernes ønske om å finansiere kirken forsvinne.

Kirkerådets direktør: Mange har «spådd» en betydelig verre utvikling

Det er i dette perspektivet vi må vurdere folkekirkens status. Det er lenge siden antallet medlemmer i Den norske kirke var en indikasjon på hvor kristent folket er. Når under halvparten av kirkens medlemmer bekjenner troen på en oppstanden Kristus, må medlemstallene vurderes på et litt mer nyansert grunnlag. Antakelig forteller de langt mer om ­statusen til kristne verdier i samfunnet.

Disse verdiene er politikerne med på å opprettholde når de sikrer en fortsatt stabil ­finansiering av Den norske kirke. I en tid med stadig mer ­variert global påvirkning kan det være et viktig verdivalg å sørge for at folkekirken holder stand – og ­aller helst styrker sitt gjennomslag i samfunnet. Det vil ikke bare ansatte og frivillige i Den norske kirke tjene på. Det vil hele samfunnet tjene på.

Derfor er det vanskelig å forstå at Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn – inkludert flere frikirkesamfunn – argumenterer for en modell der Den norske kirke tildeles penger etter medlemstilslutning. En slik modell vil uvegerlig bety at inntektene til folkekirken reduseres kraftig i årene som kommer. Det vil igjen utarme Den norske kirkes arbeid på en måte som bare vil akselerere den negative utviklingen.

Det er nesten umulig å se for seg det norske samfunnet uten Den norske kirkes påvirkning. Det vakuumet som i så fall vil oppstå, vil kunne endre vår kultur og vårt menneskesyn på en måte som ingen kristne med gangsynet i behold vil være glad for. Vi vil oppfordre frikirkene til ikke å se på Den norske kirke som konkurrent, men som medspiller i et stort og viktig oppdrag.

Gå til innlegget

Terroristenes nyttige idioter

Publisert 27 dager siden

Når Bibelen oppfordrer oss til å elske vår neste, gjøres det ingen unntak.

Nok en gang har terroren rammet. Forrige måned var det muslimer i Christchurch, denne måneden var det turister og kristne på Sri Lanka. Den groteske udåden på Sri Lanka er under etterforskning. Men allerede nå har enkelte omtalt udåden som et angrep på kristenheten. Ved fremstille dette som en ren krig mot kristendommen bidrar disse til å banalisere en alvorlig situasjon, og danse etter terroristenes koreografi.

For deres hovedmål er nettopp å skape frykt, sinne og polarisering. Ved å ramme kristne kirker og vestlige turister oppnår de nettopp dette. Og de bidrar til økt polariseringen mellom kristne og muslimer.

Slik skaper islamistisk terror økt hat mot islam. Det vil alle muslimer i vestlige land merke på kroppen. Og det vil i sin tur skape økt radikalisering blant muslimer i vestlige land. Dersom dette skjer har IS og andre ytterliggående terrororganisasjoner nådd et viktig mål.

LES OGSÅ: IS hevder å stå bak Sri Lanka-terror

Islamistiske terrorgrupper begår jevnlig terror eller brudd på menneskerettigheter mot både andre muslimer, buddhister, jøder og ateister. Men faktisk er muslimer aller mest utsatt for ytterliggående islamistisk terror. I Norge er det imidlertid høyreradikale krefter som står bak den største andelen av terror og drap. Vi må derfor jobbe aktivt mot den polariseringen, terroren og hatet de ytterliggående gruppene på begge sider står for.

Når Bibelen oppfordrer oss til å elske vår neste, gjøres det ingen unntak. Et tap av et medmenneske er derfor like ulidelig om vedkommende er kristen, muslim, jøde eller ateist. Terroren er like avskyelig om den rammer bedende eller turister. Som kristne har vi et ansvar for å jobbe mot terrorisme i alle varianter, men også mot polarisering og det hatet den skaper.

Islamistiske terrorister vet at de aldri vil være en militær trussel mot Vesten. De kan skremme oss, men de vil aldri være en trussel mot våre nasjoner. Høyreekstreme terrorister vet de ikke kan stanse den globale migrasjonstrenden med vold. Deres eneste håp er å skremme oss til å bli mer som dem.

Terrorisme må møtes med en fast hånd. Det er statens viktigste oppgave. Men vi kan ikke bare slukke branner. Vi må motvirke frykten, hatet og motsetningene som gir terroristene et klima å operere i. Slik unngår vi å bli terroristenes nyttige idioter.

LES OGSÅ: Karismatisk framvekst skaper konflikt blant srilankiske kristne

Gå til innlegget

Viktig signal om IS-barna

Publisert 28 dager siden

At regjeringen vil hente hjem foreldreløse Is-barn er et gledelig signal. Det som har fremstått som en uforsonlig linje fra Solbergs side, er nå i endring.

Tirsdag morgen ble det kjent at regjeringen nå er villig til å starte prosessen med å få hjem foreldreløse barn av IS-krigere. I NRK-programmet Politisk kvarter tirsdag sa statsminister Erna Solberg: «Vi jobber nå med systemer for å få til en mulig hjemhenting av barn, først og fremst dem som er foreldreløse».

Dette er et gledelig signal fra regjeringen. Det som har fremstått som en uforsonlig linje fra Solbergs side, er nå i endring.

Selv om de fortsatt ikke henter hjem barn som har en eller begge foreldrene i live, betyr de nye signalene fra Solberg at Norge anerkjenner at IS-barna med norske foreldre er Norges ansvar. Regjeringen har nå valgt en mer anstendig linje overfor disse barna, og det er et signal i riktig retning.

Det viser at Solberg nå har begynt å lytte til den interne opposisjonen i regjeringen – fra KrF og Venstre. Og at Solberg i økende grad lytter til et flertall i befolkningen. En meningsmåling Ipsos har gjort for Dagbladet viste at seks av ti nordmenn ønsker at regjeringen skal jobbe aktivt for å hente hjem barn.

Ipsos-målingen viste at det er kun blant Frps velgere at flertallet ikke ønsker å hente alle barna av IS-krigere hjem. Et stort mindretall blant Frps velgere er likevel positive. Venstres og KrFs velgere er blant de mest ivrige etter å hente hjem barn av IS-krigere. Henholdsvis 88 og 81 proset mener at Norge bør ha en aktiv rolle for å få barna hjem. Det gjør også et flertall på 56 prosent i Høyre.

Regjeringen Solberg bør nå ta skrittet ut. Selv om mange av barna av IS-krigere har en mor i live, bør hele familien hentes.

Dette betyr ikke at voksne IS-krigere skal slippe sin straff. De som kommer til Norge må behandles likt alle andre nordmenn som har begått straffbare handlinger, som å bidra til terror. Dette må det ordinære norske rettsvesenet håndtere. Det er også mulig at barna dermed må tas hånd om av barnevernet.

Dersom Norge vil opptre anstendig må vi sørge for at hensynet til barna går først. Vi håper regjeringen Solbergs siste utspill er et signal på at regjeringen nå tar dette ansvaret på alvor.

Gå til innlegget

Levende steiner

Publisert 29 dager siden

Disse steinene kan ikke erstattes. Når de blir ødelagt, etterlater de seg dype sår i kirken.

Over 280 drepte. Over 500 skadde. Og 24 personer pågrepet. Det er situasjonen i skrivende stund på Sri Lanka. Når dette leses kan den være endret.

For tusenvis av berørte ble ikke påskenatten til håpets morgen denne gangen. Det som skulle være feiringen av livets seier over døden ble i stedet til bunnløs sorg. Og hele verden ble minnet om hvor dyrebar – og sårbar – freden er.

Vi bøyer våre hoder i dyp respekt for de som ble rammet av disse ugjerningene. De var ikke bare et angrep mot Sri Lankas befolkning, eller mot kirken i landet. De var et angrep mot menneskeheten.

LES OGSÅ: Tamilske katolikker i sorg i Bredtvedt kirke søndag kveld 

Det er nærliggende å se situasjonen i lys av en annen dramatikk som utspant seg for en uke siden. Da ble katedralen Notre-Dame rammet av brann. Store verdier gikk tapt. Og mennesker over hele verden engasjerte seg. Gigantiske summer ble donert.

Engasjementet for Notre-Dame var forståelig. Byggverket symboliserte mer enn steinene det var bygget av. Som alle katedraler pekte Notre-Dame på det som består når andre ting faller i grus. På en måte var det et paradoks at det kun skulle et lite uhell til for å ødelegge slike skatter.

Men steinene i Notre-Dame er ikke uerstattelige. Vegger og tårn kan reises igjen. Selv kunsten kan erstattes av noe annet. Med tiden kommer nye symboler til å peke på de samme evige verdiene.

Slik er det ikke med dem som ble rammet i Sri Lanka. Angrepene minner oss om at Jesu Kristi kirke ikke er bygd av menneskehender. Den er bygd av levende steiner – et uttrykk for menneskene som har fått liv ved Jesu oppstandelse. De bærer hverandre – og utgjør den egentlige kirken, sammen med kristne over hele verden. 

Disse steinene kan ikke erstattes. Når de blir ødelagt, etterlater de seg dype sår i kirken. Og de gjenværende må bære mer enn før.

Skulle ikke resten av kirken hjelpe dem med byrden? Enda mer enn når Notre-Dame rammes? Vi oppfordrer våre lesere til å la menneskene på Sri Lanka kjenne at de ikke er alene. Gjerne gjennom en gave til det freds- og forsoningsarbeidet arbeidet på øya som den katolske organisasjonen Caritas driver, eller til Strømmestiftelsens selvhjelps- og rettighetsarbeid.

LES OGSÅ: Kristne ledere på Sri Lanka svarte på terroren med fredsinitiativ

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere