Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Humor og krenkelser

Publisert 13 dager siden - 173 visninger

Religionshumor kan avsløre holdninger som bør adresseres og debatteres.

I forrige uke gjenfortalte norske aviser dramaet fra formannskapsmøtet i Flekkefjord, der varaordfører Svein Hobbesland dro en vits om Jesus. «Det er mange som venter på at Jesus skal komme, men at han skulle komme på den måten, var det vel ingen som hadde forestilt seg», var morsomheten. Det fikk en av kommunens fremste KrF-politikere til å ­reagere: «Uansett hva en selv tror eller mener, så spøker en bare ikke med Jesus eller Muhammed», sa kommune-styremedlem Hanne Risvold til Fædrelandsvennen. Hvorpå Hobbesland la seg flat og beklaget.

Ut over en generell konstatering av at det er for mange halvmorsomme vitser på lokalnivået i norsk politikk, mener vi lite om den aktuelle spøken. Kanskje må det for ordens skyld påpekes at vitser av denne typen er gjengangere i kirker og bedehus – kanskje særlig blant tradisjonelle, lavkirkelige kristne. På den andre siden har vi heller ikke noe behov for å kritisere det faktum at KrF-politikeren følte seg krenket, det kan ingen ta fra henne. Vi holder også åpent at hun selv kanskje har en humor, eventuelt en mangel på humor, som krenker andre. Men slikt er ytterst subjektivt.

Derimot er religion og humor et tema vi har befattet oss mye med i denne avisen. De såkalte Muhammed-karikaturene har vist at humor kan avsløre holdninger som bør adresseres og ­debatteres, både hos vitsefortelleren og dem som eventuelt ler eller blir krenket. Det er selvsagt verken mulig eller ønskelig å nedfelle generelle retningslinjer for humor, på samme måte som man heller ikke kan regulere enhver tenkelig ytring eller handling i alminnelig sosial kontakt. Like fullt er det mulig å gå over streken i humor.

Når det skjer, vil vi oppfordre til å telle til ti før man lar seg krenke eller forurette. Vi lever i et samfunn der ytrings- og religionsfriheten står sterkt. Og der vi, uansett hva vi tror eller mener, har lov til å ytre våre holdninger, både gjennom argumentasjon, kunstuttrykk, satire og – som i dette tilfellet – spontan og harmløs humor. Ingen skal tvinges til å le, men det kan være et poeng i å senke skuldrene når noen forsøker å spøke med religiøse tema. I disse dager går forestillingen The book of Mormon fortsatt på Det norske teatret. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har taklet den satiriske forestillingen på en forbilledlig avslappet måte. Sannsynligvis har det øket respekten for deres tro.

Gå til innlegget

Olympiske verdier

Publisert 15 dager siden - 150 visninger

Heia Norge! Men for fredens skyld får vi håpe Nord-Korea tar en medalje.

I går åpnet de olympiske leker i den sør-koreanske byen Pyeongchang. Ikke å forveksle med den nord-koreanske hovedstaden Pyongyang. Årets Vinter-OL er i særlig grad preget av politiske spenninger, der Nord-Korea besluttet å sende en delegasjon utøvere over den ellers svært så lukkede grensen mellom de to nabolandene.

Ifølge NTB mener analytikere at Nord-Koreas OL-deltakelse er et forsøk på å komme ut av den internasjonale isolasjonen som skyldes landets atomvåpenprogram. Deltakelsen i Vinter-OL skjer samtidig som budskapet fra Nord-Koreas leder har lignet parolen fra TV-serien Game of Thrones: «Winter is coming.» Stadige prøvesprengninger og testing av langtrekkende raketter er blitt ledsaget av opplysninger om atomknappen som lyser rødt på Kim Jong-Uns skrivebord.

Nord-Korea kan snart ha utviklet kjernefysiske våpen som kan ramme USAs fastland. Det er delte meninger om ordkrigen mellom Trump og Kim Jong-Un de siste månedene er egnet til å øke eller minske denne trusselen. Det er uansett lite trolig at visepresident Mike Pence besøker OL i Sør-Korea som en hundre prosent avslappet mann.

Stemningen skal derimot ha vært avslappet da den 90 år gamle Kim Yong-nam i går håndhilste på Sør-Koreas president Moon Jae-in. Ifølge NTB er Yong-nam den mest høytstående nordkoreanske tjenestemannen som har besøkt Sør-Korea siden Koreakrigen i 1950–53. Spørsmålet er nå hvor vidt man skal tolke besøket som et propagandaframstøt, slik amerikanerne gjør, eller som et forsiktig skritt mot en større åpenhet.

De olympiske leker har alltid holdt fanen høyt hevet for fred og frihet. Denne fanen har riktignok vært i hardt vær gjennom tidene. OL har fortsatt et omdømmeproblem, selv om det har vært ryddet på bakrommet. Det er vanskelig å se for seg lekene som et entydig redskap til moralsk oppdragelse og harmoni i samfunnet, slik idealet var fra starten.

Når det er sagt, sender hvert enkelt land sine beste kvinner og menn for å konkurrere i Pyeongchang de nærmeste to ukene. Det må gå an å være kritisk til systemet, men heie på enkeltutøveren og vifte med det norske flagget når vi tar gull. Så får vi bare håpe at Nord-Korea også tar en medalje, for fredens skyld.

Gå til innlegget

Murene faller

Publisert 16 dager siden - 233 visninger

Det er ikke et mål i seg selv at kirkesamfunn blir like hverandre.

Kristen-Norge er i endring. Det er ikke mer enn 20 år siden norske misjonærer med luthersk ståsted argumenterte for evangelisering av Sør-Amerika med at landene var katolske. Og katolsk kristendom var som kjent vranglære. I dag understreker man gjerne at man først og fremst henvender seg til den delen av befolkningen som praktiserer naturreligiøsitet og ikke har et kristent livssyn.

I den pinsekarismatiske delen av norsk kirkeliv var skillet mellom «evangelisk kristendom» og katolikker enda større. Ikke få predikanter omtalte Den katolske kirke som «den store skjøge», som man mente ville få en framtredende rolle på antikrists side i endetidens åndelige drama. Også den lutherske delen av kirken fikk gjennomgå. Barnedåpen var ubibelsk «vranglære», og da pinsevenn og daværende førsteamanuensis Terje Hegertun for noen år siden ymtet frampå om at tiden kanskje var moden for å vurdere å anerkjenne luthersk og metodistisk dåp som kristen dåp, møtte han mye motstand.

Kanskje er det den avdøde retreat-gründeren Edin Løvås som skal ha den største æren for at murene nå er i ferd med å bygges ned for alvor. Han introduserte frikirkeligheten for tidebønner og Jesus-meditasjon. Også svenske kirkeprofiler som Magnus Malm og Peter Halldorf har hatt høye stjerner i Norge, og bidratt til åpenhet for kristen tradisjon som går lenger tilbake i tid enn 100 år. De spektakulære helbredelsesmøtene er nesten borte, derimot tar stadig flere pinsemenigheter i bruk elementer fra tradisjonell liturgi på sine gudstjenester. I Den norske kirke har blant annet biskop Per Arne Dahl tatt til orde for å be mer for syke.

Når vi i dag forteller om den svenske pinse- menigheten United i Malmø, som starter med luthersk dåp, er tonen en helt annen enn tidligere. Ikke slik å forstå at norske pinsevenner er i ferd med å snu, men slik å forstå at man omtaler saken med en helt annen respekt og ydmykhet.

Det er ikke et mål i seg selv at kirkesamfunn blir like hverandre. Men at man omtaler hverandre på en ny måte, anerkjenner hverandres særpreg og er åpen for å prøve ut hverandres tradisjoner, er ubetinget positivt. Ikke minst for en kirke som ønsker å prege samfunnet, er det avgjørende å vise at man anerkjenner hverandre og står sammen om det viktigste.

Gå til innlegget

Handfast miljøkam

Publisert 17 dager siden - 376 visninger

Ved å plukke søppel langs strendene er vi med på å bygge håp.

Kronprins Haakon opna i går Hold Norge Rent-konferansen ved å peike på det vi alle kan gjere for å motverke forsøpling av havet. Det funkar å halde kysten rein ved å handplukke søppel, var bodskapen frå kronprinsen. Med utsegna synleggjorde han vårt felles ansvar for å halde havet friskt.

I fjor deltok 49.000 frivillige på den såkalla strandryddedagen. Til saman blei det rydda bort 1.400 tonn marint avfall. Talet viser oss at det nyttar – at det funkar, for å seie det med kronprins Haakon. Det er inga unnskyldning å gøyme seg bak resignasjonen. Dersom vi alle gjer ein innsats, kan vi raskt rydde bort tusen tonn søppel frå strendene våre på ein einaste dag. Tenk kva vi kunne få gjort om vi har den same innstillinga også dei andre dagane i året?

Ein rapport frå World Economic Forum viste nyleg at det kan bli meir plast enn fisk i havet innan år 2050. Dette blir scenarioet om vi turar fram som i dag. Det burde vere unødvendig å seie at vi er nøydde til å ta omfattande grep. Ingen ønskjer seg eit hav drukna i plast.

Kunstnaren Solveig Egeland er ei anna av røystene som ønskjer å inspirere til handling og gi håp. Då ho for to år sidan gjekk tur på Amaløy ved Hvaler, merka ho at mengda av skrot og forureining var større enn nokon gong. Ho stilte seg spørsmålet: Finst det noko håp? For Egeland kom svaret i form av kunstprosjektet Håpets katedral, som no skal byggast på ein flåte i Fredrikstad.

Katedralen skal bestå av trekonstruksjonar i stavkyrkjetradisjon i kombinasjon med innsamla plastsøppel. Han skal såleis bli ei synleg oppmoding om å jobbe for ein betre morgondag. Her kan både barn, ungdommar og vaksne vere med. Marvin Halvorsen, som er nestleiar i Ungdomsrådet i Borg bispedømme, sa tysdag til Vårt Land at Håpets katedral er eit prosjekt der «vi unge kan bidra heilt konkret».

Kronprins Haakons oppmoding og prosjektet Håpets katedral peiker på det same poenget, at vi alle kan bidra, og at det framleis nyttar. Miljøkampen er ikkje svevande, men handfast. Ved å plukke søppel langs strendene er vi med på å bygge håp.

Gå til innlegget

Prester og frimureri

Publisert 18 dager siden - 663 visninger

Den norske kirkes menigheter bør kanskje si tydeligere at frimureriet også har sider man ikke går god for.

Søndag deltok Drammens frimurerlosje med korsang, tekstlesning og nattverdsutdeling i gudstjenesten i Bragernes kirke. Dessuten var ordenen vertskap for kirkekaffen, som for anledningen var lagt til losjens lokale. Dette er en 10–15 år gammel tradisjon i byen, og prost Kjell Ivar Berger har ingen innvendinger mot samarbeidet. Det har heller ikke forrettende prest, Per Erik Brodal, som selv innehar 8. grad i ordenen.

Det begynner å bli lenge siden avisene hadde store oppslag med avsløringer om medlemslister og innholdet i frimurernes ritualer. I dag er det åpenhet om det meste, mens enkelte ritualer og symboler fortsatt er hemmelige. Kapellan Brodal vil ikke ut med innholdet i disse ritualene, av hensyn til dem som står for tur til å bli innviet til en ny grad.

Det framstår først og fremst som litt «gutteaktig» å drive en klubb med hemmelige ritualer, en videreføring av hakkespettklubben i den selvbygde hytta i skogen. I lys av det, gir det selvsagt også mening at man holder ritualene hemmelig, det ville unektelig blitt mindre spennende om alt var åpent. Når vi her bruker det kjønnsbestemte uttrykket «gutteaktig», er det selvsagt ikke fordi kvinner ikke kan ha de samme interessene, men fordi de faktisk ikke får lov til å være med.

Skal vi utfordre frimurerlosjen, må det være til å avskaffe tradisjonen med å utelukke halve befolkningen. Da frimureriet fikk sin spede begynnelse på 1700-tallet var ikke kvinner og menn likestilte. Nå er situasjonen en helt annen. Kan buekorpsene ta dette på alvor, burde frimurerne også kunne det.

Frimurerordenen baserer seg på kristne verdier. Det er et viktig prinsipp i den kristne tro at den er universell – Guds kall retter seg til alle mennesker og evangeliet forkynnes åpent. Selv om vi har forståelse for poenget at det ligger et element av selvutvikling å bli ført inn i det ukjente, er det prinsipielt problematisk at kristne organisasjoner ikke praktiserer full åpenhet.

Det finnes gode argumenter for at en inkluderende kirke også er åpen for deltakelse fra andre organisasjoner i en og annen gudstjeneste. Samtidig har samarbeid sine grenser. Kanskje bør Den norske kirkes menigheter si tydeligere at frimureriet – som mange andre organisasjoner – også har sider man ikke går god for.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Marianne Solli kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 2394 visninger
Robin Tande kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2697 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2697 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2697 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Kan ikke dåren gå seg vill?
rundt 2 timer siden / 599 visninger
Roald Øye kommenterte på
Innspill om to-statsløsningen.
rundt 2 timer siden / 579 visninger
Robert Rygge kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 3 timer siden / 2394 visninger
Roald Øye kommenterte på
Innspill om to-statsløsningen.
rundt 3 timer siden / 579 visninger
Les flere