Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Isolerte menigheter

Publisert 18 dager siden

Ingen kan i religionsfrihetens navn påberope seg retten til å skade andre mennesker.

Ikke alle har hørt om trossamfunnet 
Guds menighet, som har omlag 470 medlemmer og setter sitt sterke preg på lokalsamfunnet Ørsnes i Lofoten. 

Men det finnes lignende fortellinger over hele den kristne verden: trossamfunn grunnlagt av ledere som har fått en unik åpenbaring, eller – som i dette tilfellet – en helt spesiell status i Guds plan. Teologien er så lite kompatibel med både kirkens og storsamfunnets virkelighetsforståelse at resultatet blir isolasjon. Isolasjonen kan føre til avvisning av nye innsikter – for eksempel om barneoppdragelse – noe som i sin tur kan gi oppvekstvilkår som er uheldige for barn og unge.

Hvordan skal samfunnet forholde seg til slike trossamfunn? Spørsmålet er svært viktig og svært vanskelig. For religionsfriheten er en fundamental menneskerettighet, og vi har sett mange eksempler på at inngrep i menneskers frihet fører til nye og enda større problemer. På den annen side har myndighetene et ansvar for å gripe inn dersom barn lider overlast.

Vi vil avvise alle krav om forbud mot forkynnelse av bestemte læreoppfatninger, slik enkelte tar til orde for. Vi er dessuten svært skeptisk til å bruke trosstøtten som et virkemiddel for å forsøke å presse trossamfunn til å endre ståsted. 

Forslag av denne 
typen vitner om liten kunnskap om dynamikken i lukkede grupper – enten de er religiøse eller har 
andre ideologiske utgangspunkt. De lar seg svært sjelden presse. Dessuten handler den norske ordningen for trosstøtte om  likebehandling av trossamfunn – ikke om belønning til dem som tror på rett måte.

Derimot er brudd på loven en absolutt grense. Ingen kan i religionsfrihetens navn påberope seg retten til å skade andre mennesker. For eksempel er det – og bør være – nulltoleranse for vold og 
frihetsberøvelse.

Men dersom noen vil bekjempe religiøs praksis som  har skadelige virkninger, er og blir det dialog og kunnskapsformidling som er virkemiddelet. I første omgang er det ikke nødvendigvis dialog om spesifikt religiøse spørsmål som er det viktigste, men at lukkede miljøer opplever at storsamfunnet ikke er deres fiender. 

Denne typen dialog kan være en vanskelig oppgave i små kommuner der ressursene er knappe og tilgangen på kompetanse er lav. Antakelig vil det være god oppvekstpolitikk å gi tilgang på statlige midler til slike tiltak.

LES SAKEN OM GUDS MENIGHET HER 

Gå til innlegget

Det siste Oslo katolske bispedømme trenger nå er at det skapes et inntrykk av manglende vilje til åpenhet.

Høyesterett har satt punktum i medlemssaken mot Oslo katolske bispedømme (OKB). Det juridiske i saken er ettertrykkelig avgjort etter en rekke runder i retten med straffesaker og søksmål. Domstolene slår fast at OKB har gjort alvorlige feil. I tilbakebetalingssaken kunne staten vist mer imøtekommenhet når det gjelder tilbakebetaling av støtte gitt for medlemmer som reelt sett var medlemmer, men feilaktig registrert. Men kjernen i saken dreier seg ikke om det, den dreier seg om en klart ulovlig praksis for medlemsregistrering.

LES OGSÅ: Granskinga etter medlemsrotet ble aldri offentliggjort - kan skje nå

At det er satt et juridisk punktum betyr ikke at saken er over for OKB. Nå skal regningen betales, både i kroner, forsoning internt og i tillitsreisende arbeid. De to siste oppgavene blir nok det vanskeligste for et bispedømme som har fått svekket sitt omdømme i samtlige runder av denne saken. Det er åpenbart at det gjenstår mye arbeid i OKB for å gjenreise tilliten både eksternt og internt.

I februar 2015 begynte Paul Gargaro fra Den katolske kirkes skotske tribunal arbeidet med en kirkerettslig og etisk vurdering av bispedømmets medlemspraksis. Rapporten drøfter ikke bare saken rent juridisk, men også hvordan kirken etisk og moralsk vurderer saken. Uenighet om hva som var moralsk riktig, var nettopp en av årsakene til at medlemssaken ble så betent internt.

OBK vurderer nå å gjøre rapporten tilgjengelig for allmennheten. Det eneste riktige svaret på det spørsmålet er ja til offentliggjøring. Tillit forutsetter åpenhet. Det er mye som kan tilgis gjennom å innrømme feil, snakke åpnet ut om hvorfor det gikk galt, og vise evne og vilje til forbedring. En offentliggjøring vil også kunne virke dempende på de interne motsetninger som har blitt utløst av medlemssaken. En offentliggjøring kan også bli en oppreisning til de interne varslerne i OKB som prøvde å stanse den ulovlige praksisen. Det er varslerne som har vært mest lojale mot den katolske kirkes kjerneverdier, og dommene viser at det er de som hadde rett.

LES OGSÅ: Anker ikke: Lover å betale tilbake etter medlemsrot

Det siste Oslo katolske bispedømme trenger nå er at det skapes et inntrykk av manglende vilje til åpenhet, forsoning og ydmykhet i møte med egne feil. OKBs innrømmelser så langt i saken framstår utenifra som presset fram av eksterne aktører, nå er det viktig at bispedømmet med all tydelighet viser hvilke verdier man ønsker å stå for i praksis.

Gå til innlegget

Sensur mot sin hensikt

Publisert 21 dager siden

Det er sjelden riktig å endre på innholdet i tidligere verk for å ta hensyn til dagens publikum.

Det er hevet over enhver tvil at metoo-debatten alt i alt har vært et stort gode. Både for å avdekke uformell maktmisbruk på strukturelt nivå, og for å gi oppreisning til en rekke enkeltpersoner som har opplevd overtramp. At det også har hent at noen er blitt forhåndsdømt uten reell mulighet til å forsvare seg, er sterkt beklagelig. Det endrer likevel ikke hovedbildet.

Noen ganger får metoo-relaterte saker litt pussige utfall, hvor man har gått tilbake og retusjert historien av frykt for å støte dagens publikum. I går meldte The Guardian om at Toy Story 2 fra år 2000 har fjernet en scene hvor en eldre mannlig dukkekarakter antyder til to Barbie-dukker at han kan skaffe dem jobber, mot motytelser.

Faktum er at animasjonssjef John Lasseter forlot selskapet i fjor, etter å ha beklaget upassende oppførsel – til dem som måtte befinne seg «på mottakersiden av en klem eller en annen gest de følte gikk over streken». Man kan spørre seg om Disney har valgt å fjerne scenen for å unngå mer uønsket oppmerksomhet om disse forholdene. De har foreløpig ikke kommentert saken.

Det underlige, når man ser den korte og uhøytidelige snutten, er jo at den åpenbart er en satire over maktmisbruk i filmbransjen. Kanskje noen hevder at den bagatelliserer alvorlige problemer med den uhøytidelige framstillingen, men uansett viser den fram et problem og det er ingen tvil om at filmen framstiller oppførselen som upassende.

Det er sjelden riktig å endre på innholdet i tidligere verk for å ta hensyn til dagens publikum. I mange tilfeller, om det gjelder rasisme, kjønnsundertrykkelse eller annet, kan det være hensiktsmessig med en kontekstualiserende forklaring. Her kan man redegjøre for at verket er et produkt av sin tid, og at deler av innholdet derfor kan være støtende eller rett og slett umoralsk. Men i tilfellet Toy Story virker også dette malplassert, i og med at filmen på ingen måte anerkjenner dårlig oppførsel – tvert imot.

Når Disney håndterer dette slik som de gjør, gir de trolig vann på mølla til alle dem som mener at metoo-bevegelsen «har gått for langt». Det vil være en feilslutning i så fall. Kampen mot kjønnet maktmisbruk har ikke gått for langt, og enkelte feilvurderinger delegitimerer ikke den viktige kritikken bevegelsen målbærer.

Gå til innlegget

Akutt hjelp til vikingarven trengs

Publisert 21 dager siden

Pengene til nytt vikingtidsmuseum burde vært på plass allerede. Vi tar det for gitt at de kommer på høstens budsjett.

Vår mest unike kulturarv, vikingskipene på 
Bygdøy, sprekker opp foran øynene våre. «Flere av skipene har fått større sprekker, og biter ­faller av», sa Isa Trøim hos Riksantikvaren til NTB på 
mandag.

Det haster å gjøre noe med saken. Dårlig inneklima og vibrasjoner fra skrittene til de 550.000 besøkende årlig, framskynder forfallet. Arkeologiprofessor Jan Bill og riksantikvar Hanne Geiran ropte varsko til NRK på mandag.

I januar ble regjeringspartiene ble enige på ­Granavolden om at nytt vikingtidsmuseum til to milliarder skal bygges. Det var et godt vedtak. Ikke bare på grunn av den akutte sikkerhetssituasjonen, men også fordi dette vil skape de rammene denne verdensarven fortjener, med tredobling i utstillings­arealer, restaurant og andre fasiliteter.

Siden daværende kunnskapsminister ­Kristin Halvorsen skrinla planene om å legge museet til ­Bjørvika i 2012, har det vært jobbet for et nytt ­museum ved det nåværende på Bygdøy. En internasjonal ­ekspertkommisjon konkluderte med at skipene burde flyttes, av sikkerhetsgrunner.

LES OGSÅ: På Historisk museums nye utstilling Vikingr finner du noen av de mest utsøkte gjenstandene fra norsk vikingtid.

Skisseprosjekter, forprosjekter og ­arkitektkonkurranser har vært gjennomført – og i fjor fikk prosjektet endelig kvalitets­sikring. Likevel kom det ikke med på ­statsbudsjettet ­samme høst. Skuffelsen var også stor da det heller ikke kom midler til oppstart av prosjektet på revidert statsbudsjett i mai. Kulturhistorisk ­museum ba om 35 millioner til dette, uten hell.

Nå er vikingskipene nominert til en rødliste over truede kulturminner i Europa. Tore Friis Olsen i ­Forbundet Kysten beskriver det som «flaut» at de måtte gå til det skrittet. Sammen med Europa 
Nostra Norge står de bak denne lite ærefulle nominasjonen.

Det er skuffende at regjeringen både ved stats­budsjettet og revidert statsbudsjett ikke så det ­prekære i situasjonen. Det er bred tverrpolitisk enighet om at de norske vikingskattene er av uvurderlig verdi. Vi har fagmiljøet og gjenstandene til å lage det suverent beste museet på sitt område i verden. Vi tar det for gitt at pengene kommer i høstens budsjett, men beklager at det ikke er i gang allerede.

Gå til innlegget

Ja til enda mindre røyk

Publisert 22 dager siden

På noen områder går verden framover. Fra og med 1.juli ble røykeloven utvidet i vårt naboland Sverige. Der er det nå forbudt å røyke på serveringssteder utendørs, holdeplasser for kollektivtransport, lekeplasser og idrettsarenaer. Også e-sigaretter er med i forbudet. Målet er et røykfritt Sverige innen 2025.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og KrF har tidligere tatt til orde for å stramme inn den ­norske røykeloven og fikk flertall for et lovforslag om å ­gjøre flere områder i samfunnet røykfrie. Frp stemte imot, fordi de mener røykere er blitt hetset nok. Og det stemmer at vi lever i et tobakksfiendtlig klima. Med god grunn. Fremdeles koster tobakksrelaterte sykdommer samfunnet for milliarder. Dette til tross for at stadig færre røyker – i dag er det rundt 12 ­prosent i Norge som røyker daglig. Forbud ­handler både om forebygging og om å gjøre det mindre ­attraktivt å røyke.

Les også: Ansatte i privat sektor drikker mer på jobb

Men ikke minst handler det om ikke-røykernes rett til å slippe tobakksrøyk. I 1988 kom et viktig tillegg i tobakkskadeloven: «Rett til vern mot passiv røyking med forbud mot røyking i ­lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang.» Da var det mange som protesterte, tanken på at man ikke skulle få ta seg en røyk inne på jobben, i tog­kupeer og ­andre steder var direkte uhørt. I dag er det ingen som kan tenke seg tilbake dit. At det en gang var mulig å røyke på fly, høres ut som science fiction.

I Norge ble røykeloven sist endret 1. juli 2004. Da ble det innført tobakksforbud ved skoler og barnehager og forbud mot særskilte røykerom. Nå kan vi heller ikke tenke oss tilbake til en tid det var røykerom for barnehageansatte. Eller kafeer der det kunne røykes inne.

Dystre spådommer om konkurser i utelivs­bransjen slo ikke til. Før lovendringen var det heftig debatt. Motstanden var sterk da sosial- og helse­minister Dagfinn Høybråten gjennomførte siste ­endring i røykeloven for 15 år siden. En periode måtte han og familien ha politibeskyttelse. Men det gikk ikke lang tid før han ble stoppet på gata og takket i stedet. I dag skjønner alle at røykeloven var en god idé.

Det er gode grunner til å forby røyking på steder utendørs der folk samles. Den aller beste grunnen er at antallet røykere har sunket hvert år siden røyke­loven ble innført.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
28 dager siden / 8510 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
29 dager siden / 6425 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
23 dager siden / 3396 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 2852 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
18 dager siden / 2691 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
26 dager siden / 2191 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 2016 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
12 dager siden / 1775 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
1 dag siden / 1741 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
16 dager siden / 1736 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere