Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Vårt Lands situasjon

Publisert 27 dager siden - 1909 visninger

Det er for tidlig å avskrive Vårt Land ennå.

I går fikk avisens medarbeidere meddelt at Vårt Lands styre hadde gått til oppsigelse av sjefredaktør Åshild Mathisen. Selv om vi hadde hatt noen dager på å forberede oss på dette mulige utfallet, kom det som et sjokk på oss. De fleste i avisen hadde tillit til Mathisen som sjef, meg selv inkludert. Vi opplevde at den retningen hun hadde pekt ut var riktig.

Det så vi blant annet på resultatene. Åshild Mathisen greide det kunststykket å gi en kristen avis et gjennomslag i offentligheten som vakte oppsikt. Selv om opplagstallene var dårlige dette året, var abonnementssituasjonen i bedring og inntektene fra tilstrømmende abonnenter sterkt økende. Det er ikke dermed sagt at skuta var snudd, men retningen var god og vi merket vinden i seilene.

Åshild var alltid klar på at Vårt Land er større enn henne selv. Avisen har en spesiell mulighet til å prege den offentlige debatten om ­religion i samfunnet, og å hjelpe folk til å forstå troens betydning og perspektiver. Ikke minst har den en mulighet til å være hele Kristen-Norges møteplass og talerør. Åshild var opptatt av å inkludere bredden i spaltene. Vårt Land skulle ikke være en avis for fløyene, men for alle.

Denne avisen er alle i Vårt Land opptatt av å fortsette å lage. Vi har forutsetninger for å få det til. Det er for tidlig å avskrive Vårt Land ennå. Derfor vil jeg på det mest innstendige oppfordre abonnenter og lesere til å ha is i magen, selv om vi forstår skuffelsen mange kjenner på. Dersom noen opplever at kvaliteten synker og avisens viktige rolle opphører, er det fair å si opp abonnementet. Men ikke gi oss opp før det skjer.

Det er naturlig og riktig å rette en varm takk til Åshild Mathisen for innsatsen. Hun har skapt optimisme og tro på Vårt Land. Selv om vi kommer til å savne henne i redaktørstolen, kommer vi ikke til å gi slipp på den optimismen.

Alf Gjøsund

Konstituert sjefredaktør

Først publisert i Vårt Lands papirutgave 24. mars 2018. 

Gå til innlegget

Staten må ta kirkeansvar

Publisert 28 dager siden - 382 visninger

Norske kommuner er ikke i økonomisk stand til å ta ansvar for å bevare de gamle middelalderkirkene av stein.

Norske kommuner er ikke i økonomisk stand til å ta ansvar for å bevare de gamle middelalderkirkene av stein. Dette viser ferske tall fra KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.

Det viser seg at middelalderkirkene av stein er de som skårer dårligst av alle grupper kirkebygg når det gjelder vedlikehold. Alle disse 159 kirkene er bygget før 1650 og er automatisk fredet. Mange av kirkene sliter med saltutslag, sprekker, frostspregning og ettervirkninger av feilaktig materialbruk fra tidligere vedlikehold.

I 2015 ba et enstemmig storting om at regjeringen utarbeider en strategi for å bevare disse kirkene. Svaret fra regjeringen var den gangen at kirkene ville gå inn i behandlingen av den nye tros- og livssynsloven. Men da den ble lagt fram, var ikke middelalderkirkene et tema.

Både Riksantikvaren, Fortidsminneforeningen og KA har kastet seg inn i debatten om de gamle steinkirkene. De mener staten nå må på banen med en egen finansiering av disse kirkene, som både har en religiøs og en kulturell verdi for landet.

Mens steinkirkene forfaller står det langt bedre til med våre gamle stavkirker. Grunnen er at det er laget et eget stavkirkeprogram der staten bidro med en stor del av de 130 millionene det kostet.

Riksantikvaren har foreslått at det nå lages et liknende program for våre gamle middelalderkirker i stein. Det vil koste anslagsvis 100 millioner i året fram til 2030.

I Sverige har staten gått inn med penger, fordi man anerkjenner at kirken har en ekstra belastning gitt de mange gamle nasjonale kulturbyggene. Svenska kyrkan har derfor gått inn med årlige beløp på 460 millioner.

Vi mener regjeringen må ta stortingets enstemmige krav på alvor og sette av penger til å komme i gang med restaurering av de gamle steinkirkene.

De gamle steinkirkene er ikke bare viktige kristne 
symboler. De er også en viktig del av vår norske kultur og vår historie. Det er svært viktig at kirkene blir tatt vare på før det er for sent. Vi forventer derfor at det ligger penger til oppstart av et slikt prosjekt i statsbudsjettet for 2019.

Gå til innlegget

Sokker til besvær

Publisert 29 dager siden - 102 visninger

I går var det den årlige Rockesokk-dagen. Rockesokk er en markering i regi av organisasjonen Menneskeverd, i anledning FNs internasjonale verdensdag for Downs syndrom 21. mars. Menneskeverd går bredt ut og ber folk ta på seg to ulike sokker hver 21. mars, for å vise at det å være annerledes er ok.


Sokkebærerne bruker emneknaggen #rockesokk for å synliggjøre det som ellers er gjemt i sko og bukser. Kampanjen har fått svært bred oppslutning, fra mektige til menige i Norges land.


Alle gode krefter, både til høyre og venstre og i midten av norsk politikk, vil kunne tilslutte seg budskapet i Menneskeverds kampanje: Vi er alle ulike, og det er en ressurs. Ingen skal marginaliseres fordi de skiller seg ut.


Så langt så vel. Men likevel blir Menneskeverd kritisert for Rockesokk. I fjor stormet det, da flere sterke stemmer mente at Menneskeverd hadde «kuppet» FNs Downs-dag. Nå er det ikke mulig å kuppe en dag, bare å sette sitt preg på den. Men hvorfor skulle det uansett være et problem at det er Menneskeverd som står bak kampanjen?


Det er Menneskeverds arbeid mot abort, og spesielt selektiv abort, som er tornen i øyet for kritikerne. I tillegg blir Menneskeverd assosiert med motstand mot likekjønnet vigsel, selv om organisasjonen ikke tar stilling i kirkepolitiske saker. Fordi Menneskeverd regnes som en konservativ kristen organisasjon, teller altså ikke deres engasjement for et mangfoldig samfunn.


Hvordan er vi kommet dithen at en generell ideologisk holdning til samfunnet diskrediterer et enkeltsynspunkt? Hvorfor er det slik at konservatismens angivelige uspiselighet smitter over på mangfoldsbudskapet?


I samfunnet er det mange ting vi er uenige om. Men så finnes det noen saker der det er bred oppslutning, fra alle kanter, på tvers av politiske og ideologiske skillelinjer. At disse sakene skulle skape splid - ikke på grunn av synspunktet, men på grunn av hvem som snakker - er trist. Den polariseringen som ligger i motstanden mot en kampanje som Rockesokk er vi ikke tjent med.

Gå til innlegget

Betimelig fra Solberg

Publisert rundt 1 måned siden - 298 visninger

Noen ganger er det best å gå i flokk. Da snylter du ikke på andres helse.

Det er en skremmende utvikling vi er vitne til: 
Antall personer som ble smittet av meslinger i Europa steg med 400 prosent i fjor, opplyste Verdens helseorganisasjon (WHO) nylig. I Norge er det registrert fire tilfeller bare i år.

Det er skremmende fordi det er en fullstendig unødvendig utvikling. Statsminister Erna Solberg var da også tydelig i sin melding til de som ikke vaksinerer barna sine: De gjør et dårlig valg for seg selv, og for Norge. Norske foreldre må være klar over at de utsetter egne – og andres barn for fare.

Her er vi ved et viktig punkt. Du risikerer ikke bare å bli syk selv, men enda verre – du kan gjøre andre syke. Noen kan av ulike grunner, ikke vaksinere seg, Det kan være barn som går på cellegift eller spedbarn som er for små for å få vaksine. De er avhengige av at andre er vaksinert. Disse blir ekstra utsatt for smitte hvis stadig flere friske velger å ikke vaksinere seg.

Befolkningen regnes som trygg når mer enn 95 prosent er immune mot for eksempel meslinger. Flokkimmunitet kalles det. Når flokken – altså deg og meg – er vaksinert, holdes sykdommen i sjakk. Men dersom flere lar være å vaksinere seg, og flokk­immuniteten går ned under 95 prosent, øker risikoen for spredning. Før Norge fikk meslingvaksine, døde barn av sykdommen hvert år. Mange fikk komplikasjoner etter å ha vært syk.

35 mennesker døde av meslinger i Europa i fjor. Romania er verst rammet, der ble et registrert 5.652 nye tilfeller. Rett bak følger Italia med 5.006. Det finnes dessuten flere steder mindre grupper med foreldre som har valgt ikke å vaksinere barna sine fordi de mener det er skadelig. Det er mange vitenskapelige beviser som forteller det motsatte.

De som velger ikke å vaksinere barna sine, er gratis­passasjerer i flokken. De er beskyttet av at de rundt dem er vaksinert. Men vi har et kollektivt ansvar for hverandre, og det fellesskapet vi lever i. Vaksinasjon er en måte å ta det ansvaret på.

«Ved sykdommer som smitter andre har du et ansvar som er større enn deg selv», sa Erna Solberg i intervjuet med VG. Det er vi enige i. Noen ganger er det best å gå i flokk. Da snylter du ikke på andres helse.

Gå til innlegget

Sang-skatten

Publisert rundt 1 måned siden - 1020 visninger

Den nye læreplanen nevner verken sang eller musikk.

Det kan være lett å glemme i våre konkurransetider, men sang er fellesskap. Både et fellesskap i øyeblikket, i kirkekoret eller i klasserommet – og et fellesskap på tvers av tider. Sangen skaper kontinuitet, fra vugge til grav, og det binder generasjoner sammen. Og sangen er gjerne det siste som svinner fra erindringen – selv hun som har glemt navnet sitt, kan huske «den fyrste songen» fra barndommen.

I høst skrev vi om at regjeringen vedtok en ny, overordnet læreplan for skolen. Tidligere omtalte den generelle delen av læreplanen sang som en viktig del av skolegangen. Men den nye planen nevner verken sang eller musikk. Kunnskapsdepartementet forsvarte seg med at planen vil bli mer detaljert for de enkelte fagene, og at sang og musikk kan bli ­presisert i disse planene. Musikernes fellesorganisasjon var likevel kritiske.

I dag skriver vi om sangstafetten som pågår i disse dager, hvor ulike kor og foreninger rundt om i landet synger seg gjennom Skolens sangbok fra A til Å. Svært mange har et forhold til denne boka, utgitt av sangpedagog Mads Berg. Initiativet kan ses i sammenheng med endringene i læreplanen – for å minne oss på sangens kulturelle og sosiale kraft.

Førstelektor Siri Haukenes sier til Vårt Land at Mads Bergs sangbok ­dominerte gjennom hele 1900-tallet, og «la grunnlaget for felles kunnskap gjennom felles sangskatt. ­Boken har vært et gedigent kulturløft, og et viktig bidrag til nasjonsbyggingen».

Høyre programkomité fremmet i fjor forslaget om å etablere en norsk kulturkanon, inspirert av den danske, som ble utviklet på midten av 2000-tallet. Daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sa da til NRK: «Vi har blitt veldig kortsiktige og glemmer litt viktige kulturuttrykk. Dette er en måte å synliggjøre kulturen vår ikke bare for fremtidige generasjoner, men også for våre nye landsmenn».

Forslaget ble nedstemt på partiets landsmøte. Likevel framstår det som et paradoks at partiet som diskuterer behovet for en norsk kulturkanon, er det samme partiet som i regjering velger å utelukke sang og musikk fra den overordnede læreplanen – i strid med tradisjonen.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Ser du ulven?
20 minutter siden / 7084 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Mindre Venstre-smerter enn kritikerne trodde
29 minutter siden / 55 visninger
Fredrik Evjen kommenterte på
Hviledagen
31 minutter siden / 145 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ser du ulven?
36 minutter siden / 7084 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 1 time siden / 7084 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 1 time siden / 7084 visninger
Rune Holt kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 2 timer siden / 7084 visninger
Tore Olsen kommenterte på
9. April vil aldri skje igjen!
rundt 2 timer siden / 430 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 2 timer siden / 7084 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 3 timer siden / 7084 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 3 timer siden / 7084 visninger
Tore Danielsen kommenterte på
9. April vil aldri skje igjen!
rundt 3 timer siden / 430 visninger
Les flere