Vårt Land

Alder: 74
  RSS

Om Vårt

Følgere

Kampen mot fascismen fortsetter

Publisert 3 måneder siden

80 år etter 2. verdenskrigs utbrudd fortsetter kampen mot fascismen – i samfunnet og i hver og en av oss.

I går ble det markert at det er 80 år siden 2. verdenskrig brøt ut. 1. september 1939 angrep Tyskland Polen og startet marerittet som skulle vare i nesten seks år og kreve flere titalls millioner menneskeliv.

De moralske og politiske ringvirkningene av krigen ser vi fortsatt daglig, og interessen for krigen ser heller ikke ut til å avta vesentlig med nye generasjoner: Europas historie er, i tillegg til å være preget av kristendom, opplysning, vellykkede statsdannelser og kunstneriske triumfer – også en historie om krig.

LES OGSÅ: Steve Bannon: «Trump er den minst ­religiøse presidenten noensinne»

Tysklands president Frank-Walter Steinmeier ba i går Polen om tilgivelse under en seremoni i den polske byen Wielun, skriver NTB. I denne byen falt krigens første bomber i nattetimene – den uanmeldte 
teppebombingen tok livet av 1.200 mennesker. 
Polens president Andrzej Duda sier at det ikke var en krigshandling, men en terrorhandling.

Samme dag var det valg i de to tyske delstatene Sachsen og Brandenburg – begge i det tidligere DDR. Da Vårt Land gikk i trykk var det ventet at det høyreradikale og innvandringsfiendtlige Alternativ for Tyskland (AfD) ville gjøre gode valg, selv om de neppe ville få styringsmuligheter grunnet de andre partienes manglende vilje til å samarbeide med dem.

Fascismens kjerne er forakt for svakhet. Ut av denne forakten vokser en forherdelse av en selv og samfunnet, hvor mennesket begynner å undertrykke sin samvittighet. Der det egentlig ligger et naturlig anlegg for å beskytte og hjelpe sin neste, kveler man i stedet denne impulsen, og forteller seg selv at ens medmenneske er en snylter, løgner eller taper som ikke fortjener bedre – og som ville gjort det samme mot deg om rollene var byttet om.

LES OGSÅ: Ytre høyres «vennlige» ansikt lokker med aksjoner og samhold. – Farlig, mener tysk journalist.

Kristendommen er de svakes religion, hvor mysteriet åpenbares gjennom det mest sårbare og hjelpeløse: et nyfødt barn. Hvor ære erstattes med nåde og mistro med tillit. Prisen man betaler er at man kan bli lurt. Belønningen ligger i å slippe å bære på så mye mistillit og forakt. Så selv om kirken historisk sett ofte har stått på feil side, mener vi det kristne kallet ligger i å bekjempe alle former for fascisme – i oss selv og i samfunnet. Å motvirke forherdelsen som ligger i fascismens vesen, for heller å åpne opp for selvransakelse, selvoppofrelse og tilgivelse. Det blir ikke mindre viktig i årene som kommer.

Gå til innlegget

Støre-saken: Blodtåke i NRK

Publisert 3 måneder siden

Det beste man kan si om NRKs sak om Støres investeringer er at den tydelig avkrefter myten om et «ARK».

Denne uken publiserte Norsk Rikskringkasting en sak med tittelen «NRK avslører: Støre har fond som investerer i privat eldreomsorg». Saken føyer seg inn i en rekke av flere medieoppslag de siste årene som viser hvor vanskelig det er å kombinere rollene som millionær-arving og leder av Arbeiderpartiet.


Et av flere problemer med å prøve å kombinere disse to rollene, er at en gjør seg sårbar for helt urimelige og uproporsjonale medieoppslag. Lesere som klikket seg forbi NRKs dramatiske «avslører»-tittel kunne selv lese hvor misvisende den var. Det NRK har avdekket er at Støres familieselskap som en av mange investeringer har kjøpt seg inn i et DNB-fond som har investert i et fond som igjen har investert i et privat velferdskonsern som eier Stendi, tidligere Aleris omsorg.


Det framstår som at dette er en nyhet NRK har brukt store ressurser på og legger stor prestisje i. Allikevel greide ikke NRK, med Norges største nyhetsredaksjon, å avdekke hvor liten Støres investering i velferdssektoren faktisk er. Det tok derimot Dagens Næringsliv relativt kort tid å avdekke at Ap-lederens reelle eierandel i norske Stendi er på under 120 kroner. «Investeringen» tilsvarer altså 3-4 prosent av en årlig NRK-lisens for én husstand. På TV 2 ble det anslått at Støre faktisk kan ha tapt fem kroner på grunnlag av kursnedgang for Stendi. Likevel blir han forsøkt stemplet av NRK som en «velferdsprofitør». At under én tusendels promille av Støres formue på anslåtte 110 millioner gjennom et eierskap som er indirekte i flere lag, framstilles som en investering, er villedende fra NRK.


Det beste man kan si om NRKs reportasje er at den tydelig avkrefter myten om et «ARK». Det er neppe reporterens politiske fortid i Høyre som er skyld i feiltråkket, lukten av den såkalte blodtåka på desken er mer påfallende. Kritisk journalistikk er ikke å fremme kritikk, men å kritisk avdekke hva som egentlig skjer.


Støre valgte å selge seg ut av fondet. Det var et riktig valg med tanke på at en formuende Ap-leder med fordel kan unngå aktive oppkjøpsfond, og bør velge en mer passiv investeringsprofil. Rent profittorienterte velferdskonsern kan true den viktige rollen ideelle og ansvarlige eiere har i vårt velferdssystem. Samtidig må ikke kampen mot utilbørlig profitt på velferd true et fornuftig privat innslag i velferdsstaten.

Gå til innlegget

KRIKs spagat

Publisert 3 måneder siden

KRIK har landet på samme posisjon som de moderat konservative i Den norske kirke.

Organisasjonen Kristen Idrettskontakt har i mange år hatt et imponerende bredt nedslagsfelt: Fra toppen til bunnen i idretten og fra høyre til venstre i Kirke-Norge. På deres aktiviteter deltar både vekkelsesbevegelsen og konfirmanter fra helt vanlige menigheter i Den norske kirke.

Dette gir store muligheter. Men også betydelige utfordringer. For alle disse deltakerne og samarbeidsorganisasjonene har naturlig nok meninger om hva KRIK bør stå for. Det siste året har KRIK opplevd betydelig kritikk for sitt syn på ekteskapet, og for uklarhet om reglene for lederes ståsted og livsførsel.

Organisasjonen har ligget fast på en sentrumsposisjon i kirken. Men denne posisjonen flytter seg med kirkens meninger. KRIKs ståsted må derfor de siste årene kunne betegnes som moderat konservativt.

LES OGSÅ: KRIK sier nei til likekjønnet samliv men ja til ledere i likekjønnet samliv

Landsstyrets konklusjon på tirsdag forsøker å fastholde denne posisjonen. Man fastslår at «KRIK skal løfte opp ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning for samlivet». Samtidig forsøker man også å komme kritikerne i møte ved å si at samlivsform ikke skal «være avgjørende for hvorvidt man kan være frivillig leder på KRIK-leir».

Mange har ønsket en mer entydig konklusjon, uten hensyn til konsekvensene det får for organisasjonen. I virkelighetens verden er ikke det alltid mulig. Hvis KRIK landet på den samme posisjonen som mange andre lavkirkelige organisasjoner har, kunne de mistet store deler av samarbeidet med Den norske kirke. Hvis de landet på motsatt konklusjon ville flere organisasjoner som Misjonssambandet, Indremisjonsforbundet – og muligens også Normisjon – brutt kontakten.

KRIK gjorde et interessant strategisk valg da de valgte litt pest og litt kolera. Dette er i praksis samme posisjon som moderat konservative i Den norske kirke: Man markerer et konservativt ståsted, men sier samtidig at spørsmålet ikke er viktig nok til å splitte kirken.

Spørsmålet er om dette er tilstrekkelig for de nevnte lavkirkelige organisasjonene til å opprettholde samarbeidet. Det mener vi det bør være. Hvis man skal definere det som kirkesplittende å mene at ekteskapsspørsmålet ikke er kirkesplittende, da gjør man kirken veldig liten.

LES OGSÅ: Fikk nei til å lede møter. Nå er han glad for KRIKs nye vedtak.

Gå til innlegget

Lærebøker om kristendom

Publisert 3 måneder siden

Bjørn Are Davidsens kritikk av religionspensum er som tatt ut av læreboka.

Religionspensum i norske skoler overdriver kristendommens negative innflytelse gjennom historien, skal vi tro Bjørn Are Davidsen og hans seneste utgivelse Lurt av læreboken? I dagens Vårt Land ­argumenterer den Skaperkraft-tilknyttede forfatteren for at barn og unges skolebøker fortsatt har en urimelig slagside mot det som inntil 2012 var landets offisielle religion.

Blant eksemplene Davidsen trekker fram er betoningen av at kristningen bygget på tvang om gudstjeneste og dåp, men ikke at man for eksempel samtidig fikk lovfeste fridager. Medforfatter Ole Petter Erlandsen tilføyer at kristendommen var med på å gi Norge et skriftspråk og et statsapparat, samt minimumsrettigheter for slaver.

LES OGSÅ: 'Lærebøker beskriver tolerante arabiske erobrere, og voldelige europeere.'

Begynner man å granske historien slik, blir følelsene ofte sterke. Og som kristne gjør vi heller ikke oss selv en tjeneste ved å ignorere maktovergrep og ugjerninger som er gjort – og gjøres – i religionens navn. Det er noe som heter at sannheten vil sette oss fri – og det er ingen grunn til å frykte sannheten.

Det er lett å finne rabiate stemmer på begge ­sider, enten det er fanatiske ateister eller kristne som glemmer at det som er gjort i Jesu navn gjennom tidene, tross alt er gjort av feilbarlige mennesker. Derfor er det kjærkomment med nyanserte bidrag som Davidsens bok. Og det er klokt av ham å la en lærebokforfatter komme med kritiske innspill i siste del av boken. Slik kan samtalen bevege seg framover.

LES OGSÅ: Ny KRLE-plan nevner seksualitet, men ikke kristendom eller islam

Samme diskusjon ble reist under valgkampen i 2017. Den gang ble plutselig «kristne verdier» sentrale begreper. Komiker-sosiolog Harald Eia ville den gang trekke linjen ved året 1750, da opplysningsverdiene nådde Norge. For ham var det herfra vi kunne begynne å snakke om viktige norske verdier.

Innen akademia er det for lengst etablert at den kristne middelalderen ikke bare var mørk, eller at opplysningstiden bare var lys. Slike kontraster er ­pedagogisk nyttige, men kan også tilsløre mer enn de forklarer. Vi ser allerede en vilje til en mer nyansert diskusjon om forholdet mellom religion og opplysning, og tror også lærebøkene i enda større grad vil ta dette innover seg i årene som kommer.

Gå til innlegget

Viktig valg for integrering

Publisert 4 måneder siden

Å ta politisk ansvar er en viktig del av integreringen i samfunnet vårt.

Ved å stille til valg kan personer med innvandrerbakgrunn bidra positivt på flere områder.

En ting er at det vil være med å øke bredden i representasjonen i landets kommunestyrer. Det vil dessuten speile virkeligheten i større grad, og handle om de som bor der. I dag skriver Vårt Land om hvor få personer med annet opprinnelsesland enn Norge som faktisk stemmer ved lokalvalg. Man må ikke, som ved stortingsvalg, være norsk statsborger for å stemme.

Få stemmer

Likevel benytter få innvandrere seg av ­stemmeretten. I 2015 var det kun én av tre stemme­berettigede som faktisk stemte.

Flere er nok ikke klar over at de har rett til har til å stemme ved kommunevalg, selv om de er utenlandske statsborgere. Mange har bodd her svært lenge, og selv uten norsk pass, er det en mulighet for å påvirke lokalsamfunn som flere burde benytte seg av. Her er det en jobb å gjøre med å få ut denne kunnskapen til flere.

Totalt er det 2.811 personer med innvandrer­bakgrunn som står på årets lister. Det er 5,2 prosent av alle kandidatene.

– For meg, med den kulturreferansen jeg har, så er det enormt betydningsfullt å få den tilliten og muligheten å kunne være i politikken og ­påvirke retningen til vår samfunnsutvikling. Det sier somaliske Ubah Abdullah Aden til Vårt 
Land i dag.

Blant somaliske kandidater er det nesten like mange kvinner som menn – noe som er uvanlig blant grupper fra muslimske land.

Rollemodeller for andre

Adens politiske engasjement er viktig også i et likestillingsperspektiv. 40 somaliske kvinner står på ulike lister ved valget i september. De er rollemodeller for andre. Det er også en viktig del av representasjon i lokalpolitikken.

Et bredt spekter av folkevalgte – som treffer ­flere grupper av alle oss som bor i Norge, vil uten tvil være med på å øke tilliten til politikere – og dermed til demokratiet. Ulike mennesker har ulike innfallsvinkler og ulike syn. Vi trenger denne blandingen, den er avgjørende for et robust og handlekraftig lokaldemokrati.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 5391 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
17 dager siden / 3730 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
18 dager siden / 1300 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1177 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1013 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
4 dager siden / 959 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
6 dager siden / 942 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere