Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Abort i skyttergravene

Publisert 6 dager siden - 75 visninger

Alle grupper må erkjenne at det ikke finnes ideelle løsninger.

Debatten etter forslaget fra Unge Venstre-leder Sondre Hansmark om å utvide grensen for fri abort til uke 24, og i tillegg fjerne nemndordningen, har vist oss en dypt splittet offentlighet.

Da abortloven ble vedtatt i 1975 var den et kompromiss­. At abortgrensen ble satt til uke 12 og ikke seinere, gjorde det mulig å vedta loven. Det er ikke gitt, verken moralsk eller medisinsk, at et foster ikke har menneskeverd før uke 12, men har det etter-på. Abortloven er et kompromiss tuftet på politikk.

LES OGSÅ: Ser abortutspill som regjeringsspill

Fortsatt oppleves abortkompromisset som skjørt, fra begge sider i debatten. Vi blir ikke enige. Ethvert utspill om abort oppleves som enten en innskrenking av kvinners rettigheter eller en ytterligere devaluering av livet i magen.

Når medisinprofessor Ola Didrik Saugstad forteller i Aftenposten om et abortert 18 uker gammelt foster som pustet i en time etter inngrepet, blir det tolket som et angrep på kvinnefrigjøringen. Men fakta fra operasjonsrommet er fakta – uavhengig av hvem det krenker. Debatten beveger seg fra fenomenet abort og til språket og hvilke deler av virkelig-
heten som skal få plass i debatten.

Vi har gravd oss dypt ned i skyttergravene og fører krigen med begrepsdefinisjoner­ som våpen. I Klassekampen i går fortalte en kvinne at hun reagerte på at sykehuspersonell hadde kalt hennes seinaborterte foster for et barn. Det er en problematisk «besjeling», sa kvinnen. Men ville det vært mindre provoserende – ikke minst for dem som er i ønskede graviditeter – å avvise at fosteret deres er et barn? Ville ikke det kunne kalles dehumaniserende?

LES OGSÅ: Filosof: 'la abortdebatten ligge'

Her finnes det nemlig ingen fellesgrunn: Det er ingen begreper som er uskyldige i abortdebatten. Om man kaller et 14 uker langt liv for et foster eller et barn, røper stillingstaken og menneskesyn. Og uansett hvilke ord vi bruker, vil noen reagere. Om man kaller et liv for et foster eller et barn endrer ikke handlingen det blir utsatt for i en abort.

Det er et problem å være uønsket gravid, og det er et problem å avslutte graviditeten. Vi må klare å diskutere saken, ikke bare ordene, og alle grupper må erkjenne at det ikke finnes ideelle løsninger. Først da kommer vi videre.

Trykket i Vårt Land 13. september 2018.

Gå til innlegget

Med skam å melde

Publisert 7 dager siden - 197 visninger

Skammen er ­avskaffet innenfor den ­kommersielle medieindustrien, men lever videre som forventning og forestilling.

«Skam dere, Discovery Networks!» het det i en mye delt Aftenposten-kronikk i går. Teksten var ­signert lærer og forfatter Karianne Gamkinn, og tok et ­kraftig og indignert oppgjør med en hyperkommersiell medieindustri som «bruker og kaster mennesker» i et endeløst profittjag, mer spesifikt Discovery-programmet «Ex on the beach». Der har seerne denne sesongen blitt vitne til TV-historiens første sekskant. Intet mindre.

LES OGSÅ: Seksualisering i slow motion

Du trenger ikke være særlig prippen av deg for å dele Gamkinns indignasjon, men spørsmålet er om det lenger er noe vits å påkalle skammen som oppdragelsesprinsipp.

Ett skritt tilbake. «Selvfølgelig skammer man seg», uttalte Paradise Hotel-deltagerne Mikela ­Beckovic og Øystein Myhren Storaa, da VG-TV for to år siden konfronterte (eller gratulerte?) de to med å være første par til å ha sex for åpen skjerm.

Det var imidlertid noe som skurret, for ingenting ved fremtoningen tilsa at de to faktisk skammet seg. Tvert om var tonen lett og frydefull, og på utpust la de til at «det er gøy å være først ute». Mer presist ville det vært om de sa at: «Selvfølgelig later vi som om vi skammer oss».

For i den grad seansen var egnet til å si noe som helst sant, så var det at skammen og bluferdigheten for alle praktiske formål er avskaffet innenfor den kommersielle medieindustriens vegger, men ikke desto mindre ­lever videre som forventning og forestilling. Litt som «støvsugerselger». Alle vet hva ordet signaliserer, men hvor mange har egentlig møtt en støvsugerselger?

LES OGSÅ: Bare en liten tur inn

På samme måte er skammen en etterklang av noe som en gang var. Noe som befinner seg rett under overflaten og som det ikke er for sent å påkalle på ny. For skammen er ikke uten kvaliteter. Skammen kan være destruktiv og hemmende, men også god.

Når den er riktig kalibrert, regulerer den ­intimiteten og definerer grenser for det private. Da fremmer den diskresjon, takt, bluferdighet.

Derfor kan det igjen være et poeng å si: «Skam dere, Discovery Networks!»

Trykket i Vårt Land 12. september 2018.

Gå til innlegget

Utvidelse av kampsonen

Publisert 8 dager siden - 90 visninger

Mye av det som er gratis kommer med omkostninger.

Det er en kjent sak at det ikke er like enkelt å tjene penger på musikk nå som tidligere. Og strengt tatt var det jo ikke lett før heller. Platesalget er nærmest utradert etter at strømmetjenestene vant gjennom. Fra å betale 179,– for én CD, kan man nå abonnere på hele verdensbiblioteket for 99 kroner måneden. For oss som lyttere er dette praktisk og billig. Men mye av det som er gratis kommer med omkostninger.

LES OGSÅ: Syngende reklameplakater

I gårsdagens Vårt Land skrev vi om at flere ­artister inngår avtaler med bestemte merkevarer, noe som gjerne kalles «influencing» – altså påvirkning. Det er ikke nytt at kjente personer låner sin autoritet til andres markedsføring, men det nye er at grensene mellom når man er en «ambassadør» for et bestemt produkt og når man er privatperson, blir stadig mer grumsete.

Iblant får artistene betalt for dette – andre­ ­ganger får du kun produktene de bruker: Klær, sko og liknende. Da forbrukertilsynet gjorde et tilsyn i fjor høst, oppdaget de brudd på markedsføringsloven ved sju av ti poster i sosiale medier. Mange bloggere har tidligere blitt kritisert for å presentere sponsede innlegg som om det var dere egen, genuine mening.

Det er vel og bra at det ordnes opp i disse tingene. Men selv en mer «ryddig» bruk av influencing, med tydelig merkede bilder og poster, kommer ikke utenom at denne formen for markedsføring utføres fordi den profiterer på det personlige, det «ekte». Mens den tradisjonelle reklamepausen kommer som et tydelig avbrudd, er influencingen noe som sniker seg inn i privatlivet. Tilsløringen mellom når man reklamerer og når man bare «er seg selv», er nettopp det som gjør denne formen for markedsføring så effektiv.

LES OGSÅ: Åndeliggjøring 

Før tjente musikere penger på musikk. I dag er musikken noe som i beste fall gir oppmerksomhet – som de deretter må forsøke å omsette til inntekter. Derfor deler vi artisten Moddis bekymring i ­dagens avis. Han mener musikken kan bli «tappet for ­mening» om artisten inngår kommersielle avtaler han eller hun ikke står for som person. For andre unge artister bør det være inspirerende å se andre artister som tar såpass tydelige verdivalg.

Trykket i Vårt Land 11. september 2018.

Gå til innlegget

Godt forslag fra SV

Publisert 9 dager siden - 348 visninger

Barnevernsbarn er som alle andre ungdommer: De trenger voksenpersoner i livet sitt.

Fredag skrev vi at Landsforeningen for barne­vernsbarn ønsker å lovfeste retten til ettervern mellom 18 og 25 år. De har startet kampanjen «Takk Mamma». De får støtte fra SV på Stortinget, som vil lovfeste rett til ettervern i den nye barnevernsloven.

Vilde Adolfsen, som er leder for foreningen, forklarer behovet godt: «For oss som har vært i barne­vernet mange år, er barnevernet våre omsorgspersoner, og da er det uansvarlig å slippe oss helt løs på 18-årsdagen».

LES OGSÅ: Krever ettervern for barnevernsbarn

Adolfsen har selv erfart hvor viktig det er å ha støtte fra voksne i startet av eget voksenliv. Da hun fylte 18 år var hun «klar til å rømme landet» og slippe unna barnevernet. Hun flyttet til Spania. Men forteller selv at hun ikke visste hvordan hun skulle betale regninger eller vaske et gulv. Til slutt ba hun sin gamle saksbehandler om hjelp. I dag møter hun en omsorgsperson fra barnvernet ukentlig.

Alle foreldre som har ungdommer vet at de trenger støtte også etter at de formelt er blitt myndige. Derfor gir de aller fleste både råd, støtte og hjelp på vei ut i voksenlivet.

Denne foreldrestøtten slutter ikke tvert når ungdommen fyller 18 år. Barnevernsbarn er som alle andre ungdommer: De trenger voksenpersoner i livet sitt. Denne støtten er vi som samfunn forpliktet til å gi dem.

Noen vil mene at en slik lovfesting vil koste­ samfunnet for mye penger. Men på sikt er dette viktig forebygging, både for samfunnet og aller mest for den enkelte ungdom.

LES OGSÅ: Ikke godt nok ettervern

SVs Freddy André Øvstegård sier det slik: «Mange barneverns­ungdommer havner på skråplanet og blir avhengige av hjelp fra det ­offentlige senere i livet. Hvis de får hjelp og ­ettervern kan vi unngå dette».

SV foreslår derfor en pakke med barnevernstiltak, der ettervern er høyt prioritert. Partiet vil gi barnevernet flere midler og sette grenser for hvor mange barn en saksbehandler kan ha ansvar for.

Dette er gode tiltak som de andre partiene bør gå grundig inn i. Vi håper det blir flertall på Stortinget for å støtte SVs forslag.

Trykket i Vårt Land 10. september 2018.

Gå til innlegget

Motstandsbevegelse

Publisert 11 dager siden - 448 visninger

Det anonyme innlegget viser at Trumps motstandere i det republikanske partiet nå står så svakt at de ikke våger noen åpen kamp.

Det eksisterer en motstandsbevegelse mot president Donald Trump i maktens innerste sirkler i Det hvite hus. Dette var bomben som The New York ­Times slapp inn i et fra før av ganske opphetet ­politisk klima i USA.

Avisen trykket et anonymt leserinnlegg fra en person høyt oppe i regjeringsapparatet. Vedkommende framstilte seg som en av flere som i det stille arbeider for å sabotere presidentens agenda.

LES OGSÅ: Blir historisk sterk - skal presse alle andre

Siden innlegget var anonymt, spekuleres det nå vilt om hvem som har skrevet det. Dessuten går debatten om avisen gjorde rett i å trykke det. Aviser kan bruke anonyme kilder dersom det får fram ­informasjon av vesentlig samfunnsinteresse, som ikke kunne kommet fram på annen måte.

Innholdet i innlegget viser at dette ikke dreier seg om en muldvarp fra det demokratiske partiet ­eller en venstreorientert undergraver av en konservativ president. Det er en representant for det som tidligere var det republikanske partiet, som nå er skjøvet til side og brakt til taushet av Trumpfløyen.

Hvorfor vil så vedkommende fortelle om motstandsbevegelsen, og slik sette den i fare? Det kan være en frykt for at det kommende mellomvalget vil gi Trump for stor makt og gjøre det mulig å avslutte etterforskningen av Russlands innblanding i amerikansk politikk. Men det kan også handle om et ønske om å rettferdiggjøre seg selv, å vise at ikke alle som jobber for Trump er hans lydige redskaper.

LES OGSÅ: 3 av 5 vil ikke vies i kirken

Innlegget gir til en viss grad forklaringen på opplevelsen av at amerikansk utenrikspolitikk følger to spor. På den ene siden tradisjonell republikansk politikk med vekt på frihandel og klar front mot Russland – på den andre siden Trumps alenegang og beundring for autoritære ledere.

Men å kalle dette en motstandsbevegelse, blir en stor overdrivelse. Snarere forteller det anonyme innlegget at Trumps motstandere i det republikanske partiet nå står så svakt at de ikke våger noen åpen kamp.

Offentliggjørelsen har skapt sympati for Trump og gitt vann på mølla til dem som hevder det er en dyp stat som motarbeider Trump. Dermed kan det styrke presidenten. Derfor tror vi det kan få uheldige konsekvenser at noen valgte å gå ut med et slikt bidrag.

Trykket i Vårt Land 8. september 2018.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 6 timer siden / 163 visninger
0 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 6 timer siden / 60 visninger
1 kommentarer
Pisken svinges i feil retning
av
Gunn Pound
rundt 9 timer siden / 32 visninger
0 kommentarer
Opprop til dugnad
av
Alf Gjøsund
rundt 18 timer siden / 1778 visninger
15 kommentarer
Trygt å gå i takt
av
Ingrid Vik
rundt 21 timer siden / 983 visninger
4 kommentarer
Når Norge går til krig
av
Stig Lægdene
rundt 21 timer siden / 124 visninger
1 kommentarer
Stolt av barnevernet
av
Linda Hofstad Helleland
rundt 21 timer siden / 261 visninger
10 kommentarer
En barndom uten mobbing
av
Hans Fredrik Grøvan
rundt 21 timer siden / 132 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Lars Slåttå kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 3 timer siden / 1778 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Digitale disipler
rundt 3 timer siden / 60 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 4 timer siden / 1778 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 5 timer siden / 261 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 5 timer siden / 261 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 5 timer siden / 261 visninger
Asgeir Remø kommenterte på
Kyrkjeval og vallokale
rundt 5 timer siden / 187 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Trygt å gå i takt
rundt 5 timer siden / 983 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Mer enn én Gud
rundt 5 timer siden / 1629 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 6 timer siden / 261 visninger
Marte Ugedal kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 6 timer siden / 1778 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
No-platforming
rundt 6 timer siden / 212 visninger
Les flere