Vårt Land

Alder: 73
  RSS

Om Vårt

Følgere

Viktig frivillighet

Publisert 6 dager siden - 407 visninger

Det vil tjene det frivillige arbeidet i Norge at de frivillige organisasjonene­ kan langtidsplanlegge med statlig støtte.

Denne uka ble 14 år gamle Penelope Lea tildelt Frivillighetsprisen 2018. Lederen for Barnas Klimapanel ble valgt inn i styret for Miljøagentene i Oslo allerede som elleveåring. Engasjementet hennes er både ekte og smittende, og alderen er på ingen måte til hinder for å holde appeller på FNs klimaforhandlinger i Bonn, på Arendalsuka eller andre steder.

LES OGSÅ: Frivillige skal få flerårig støtte

I et videoklipp lagt ut av Frivillighet Norge konfronterer Lea statsminister Erna Solberg med tidsperspektivet politikere har når de mener at noe haster. Mens 14-åringen selv tenker at hun har maks én uke på seg, føler hun at politikere sier de skal gjøre noe i løpet av de neste 20 årene. Slik viser Penelope Lea hvordan de unges utålmodighet kan være til inspirasjon for de voksne.

Frivillighet er en viktig verdi for landet vårt, og det er gledelig at så mange som 63 prosent av alle nordmenn har gjort en frivillig innsats i løpet av det seneste året. Denne innsatsen kan regnes om til 148.000 årsverk, som de frivillige altså utfører uten å ta betalt.

I dag passerer Solberg-regjeringens frivillighetsmelding Kongen i statsråd. Kulturminister Trine­ Skei Grande ønsker å gjøre det lettere å være frivillig i Norge. Mens frivillige organisasjoner i dag må søke støtte hvert år, fra de over 50 ulike tilskudd-
ordningene som finnes, skal det heretter bli mulig å få avtaler som strekker seg over tre og fem år.

Selv har Grande trukket parallellen til bistandsprosjekter som sikres høyere kvalitet og stabilitet ved å motta statlig støtte over lengre perioder. Det er en relevant sammenligning. Det vil tjene det frivillige arbeidet i Norge at de frivillige organisasjonene kan langtidsplanlegge med statlig støtte.

LES OGSÅ: Frivillighetsprisen til stifteren av Åpen kirkegruppe

Den borgerlige regjeringens vilje til forenkling av lover, regler og systemer fungerer etter vårt syn godt i denne saken. Også generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen, er positiv. Vi er enige med han i at den nye frivillighetsmeldingen er et uttrykk for en offensiv frivillighetspolitikk.

Da bør også maksgrensen for momskompen-
sasjonsordningen kuttes. Det frivillige Norge trenger all den støtten de kan få.

Gå til innlegget

Parodiske adventsvers

Publisert 7 dager siden - 316 visninger

Å skape noe eget av gamle tradisjoner krever en klo som evner å fornye og bevare på samme tid.

Om de var ute etter å parodiere seg selv, kunne nettsiden Rasjonalitet – «dedikert til å promotere humanisme, skeptisisme og ateisme» – knapt lykkes bedre. Hver søndag frem mot jul har de varslet en serie «alternative adventsvers» som tonefølge til «en rasjonell førjulstid til alle våre tilhengere». Første søndag i advent ble markert med en ny utgave av Tenn lys! – ikke for «himmelkongen som gjeterflokken så», men for «progress» og «empirisk evidens».

LES OGSÅ: Hverdagsheltenes adventskalender

Debatten om advents- og julesanger er ikke ny. Det skapte for eksempel stor oppstandelse da det kom en «avkristnet» utgave av Deilig er jorden i 2012. Helligbrøde, innvendte flere. - Det var meningen, kvitterte Humanist forlag, som sto for utgivelsen.

Denne reforhandlingen av kristne riter og salmer kan det sies mye om. Det viktigste er selvsagt at den er helt legitim. For heller ikke de kristne tradisjonene oppsto i et vakuum. De er knadd og eltet frem i vekselvirkning med omgivelsene. På kunstens alter er vi alle plyndrere. Det gjør vi alle klokt i å erkjenne.

Ikke desto mindre feiler de nye og «alternative» adventsversene på rent kunstneriske premisser. Å skape noe eget av gamle tradisjoner krever en hånd som evner å fornye og bevare på samme tid. Veien mellom et ærbødig nikk og vandalisering kan være kort. Som i den verdslige utgaven av Deilig er jorden slår 2018-utgaven av Tenn lys! over i det parodiske ved at den ikke greier å erstatte håpefulle og religiøst ladede ord med stort annet enn vitenskapsteori og snikskryt.

LES OGSÅ: Her er alle ateistvitsene

Under hele omskrivingen av Tenn lys! ligger en umiskjennelig eim av selvgodhet – en ikke særlig diskré egenmelding om å tilhøre de «rasjonelle», «nysgjerrige» og «åpne».

Slik snur sangen en god leveregel på hodet. Dyder er ikke til for å bæres på jakkeslaget. Dyder er til for å veilede og prege oss. Litt som Betlehemsstjernen.

Gå til innlegget

Kan vedtaket misbrukes?

Publisert 8 dager siden - 130 visninger

Ville Diskrimineringsnemnda konkludert på samme måte om det var en kvinnelig vikarlærer som høflig la hånden på hjertet?

En lærervikar er gjort om til sosialstønadsmottaker fordi han ikke ville håndhilse på kvinner. I en pressemelding som ble offentliggjort av Diskrimineringsnemnda tirsdag denne uken fastslår flertallet av nemnda at skolens håndtering var saklig og forholdsmessig, og derfor ikke innebærer lovstridig diskriminering. Mindretallet mener at forskjellsbehandlingen verken var saklig, nødvendig eller forholdsmessig, og konkluderte med skolen hadde diskriminert.

LES OGSÅ: Laget håndhilse-guide

Vi har ikke fullt innsyn i saken, og har derfor heller ikke forutsetning for å mene noe om hvorvidt nemnda konkluderte på en rett eller feil måte. Dersom religiøst konservative mennesker utøver sin tro på en måte som krenker medmennesker, kan dette være grunn til å si nei til et fortsatt yrkesengasjement på en arbeidsplass.

Samtidig er det en fare for at slike vedtak blir misbrukt. Skal en person som av religiøse årsaker ikke kan håndhilse på et annet menneske automatisk nektes arbeid? Hva hvis personen er i stand til å signalisere sine grenser på en måte de aller fleste opplever som dypt respektfullt – slik de fleste religiøse er i stand til?

Bak forståelsen av saken ligger et mulig – og svært forståelig – kjønnsperspektiv. Vi hører mye om diskriminering av kvinner i konservative religiøse miljøer. Det er nærliggende å tolke håndtrykk-nekten i lys av dette. Men er det nødvendigvis helt riktig?

Forbudet mot å ta en person av motsatt kjønn i hånden i konservativ islam gjelder også kvinner. Ville Diskrimineringsnemnda konkludert på samme måte om det var en kvinnelig vikarlærer – som endelig hadde kommet seg ut i arbeidslivet – som høflig la hånden på hjertet som hilsen, slik noen muslimske kvinner gjør? Antakelig ville færre kollegaer reagert på dette – kanskje med unntak av en eventuell islamofob person som så sitt snitt til å gjøre arbeidsplassen hijab-fri.

LES OGSÅ: Vurderer å ta håndhilsesaken til retten

Og det er nettopp slike konsekvenser vi mener nemnda burde hatt i bakhodet. Det er ikke sikkert at kontante arbeidsforbud er måten å bekjempe holdninger vi ikke liker på. Kanskje er kombinasjonen av fleksibilitet og tydelige synspunkter – framsatt på en respektfull måte – en langt bedre måte å fremme viktige fellesverdier på.

Gå til innlegget

Mangfold i monitor

Publisert 9 dager siden - 61 visninger

Dialektmangfoldet er upraktisk, på samme måte som kunst er upraktisk.

Mangfold er fint. I Norge har vi blant annet et sjeldent stort dialektmangfold. Vi syns det er vakkert – intet mindre. Få andre land kan vise til større forskjeller fra bygd til bygd, landsdel til landsdel. Det ligger prestisje i å kunne skjelne mellom de forskjellige dialektene, og det er obligatorisk undervisning i skolen.

Dette dialektmangfoldet er upraktisk. På samme måte som kunst er upraktisk, slik fjell og fjorder og kompliserte middagsretter kan være upraktisk. For ikke å snakke om teologi og eksistensielle spørsmål – det er upraktisk.

LES OGSÅ: Moské satsar på nynorsk

I grunnen er mye av det som skaper rikdom i tilværelsen upraktisk – også dialektene. I går kunne NRK melde at dialektrikdommen vår skaper problemer for bruken av de nykomne smarthøyttalerne. En smarthøyttaler er – for dem som lurer – en dings i stua som man gir litt keitete instruksjoner om å skru på lyset eller slå av stereoanlegget.

Problemet for de talestyrte smarthøyttalerne, er at de ikke forstår dialektene rundt om i landet. Dermed må man snakke til «Alexa» på et slags normert bokmåls-østlandsk – enten man bor på Jæren eller i Hammerfest. Shahzad Rana, som er teknologidirektør i Microsoft Norge, påpekte på Nyhetsmorgen at smarthøyttaleren hjemme hos ham forstod ungenes østlandsdialekt bedre enn de forsto rogalandsmål.

Samtidig har det offentlige, gjennom Nasjonalbiblioteket, de seneste åtte årene brukt 70 millioner kroner på en åpen språkbank. Denne er laget blant annet for å tilby kommersielle aktører en åpen språkbank, med tekst- og taleeksempler, for å bedre fange opp det norske språkmangfoldet.

De internasjonale aktørene har til nå ikke benyttet seg av denne språkbanken. Språkrådets rapport peker på mangler i språkbanken, og at den er for lite kjent. Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre mener rapporten ikke har nok kunnskap om arbeidet de gjør, men sier seg enig i at det trengs mer arbeid for å gjøre databasen tilgjengelig for utviklerne.

LES OGSÅ: Nærmast ufatteleg at apokryfane ikkje har vore tilgjengelege på nynorsk før i dag

Vi mener det må legges til rette for at dialektrikdommen kan få leve videre – også inn i framtidens teknologier. En framtid hvor alle snakker embetsmanndansk eller engelsk er en fattigere framtid.

Gå til innlegget

Med hjertet mot hiv

Publisert 10 dager siden - 62 visninger

En kirke kan ikke bare bruke hodet - hjertet er vel så viktig, også når det skal tenkes.

På lørdag var det verdens aidsdag, og Vårt Land skrev om religiøse aktørers rolle i epidemien som bukter seg gjennom verden. 36,7 millioner mennesker lever med hiv, og nesten like mange har dødd av aids de siste 40 årene.

Forskeren Sally Smith, som ble intervjuet i lørdagsutgaven, mener at religion har bidratt til både stigmatisering og til å avhjelpe den nød sykdommen bringer med seg.

LES OGSÅ: I HIV-arbeidet har noen religiøse aktører reddet liv, mens andre har bidratt til fordømming

Hiv spres ved seksuell kontakt, og sex-arbeidere og homofile er spesielt utsatt. Over store deler av verden tilsier religiøs moral at sex er forbeholdt mann og kvinne i ekteskap. Den fordømmelsen som blir hiv-smittede til del er derfor en konsekvens av en bredere seksualmoral: Den som kun har sex med ektefellen får jo ikke hiv, og dermed har den hiv-smittede seg selv å takke. Løsningen blir for mange religiøse ledere å hamre på en streng seksualmoral, for da vil ikke viruset kunne spre seg.

Det er en logikk i tenkningen. Men en kirke kan ikke bare bruke hodet - hjertet er vel så viktig, også når det skal tenkes. Å avhjelpe den konkrete nød enkeltpersoner, familier og samfunn befinner seg i, må stå sentralt for enhver diakonal kirke. Den diakonale holdningen må også løftes opp på samfunnsplan, slik at kirkeledere bruker sin makt til å påvirke myndighetene for å vedta en forebyggende og avhjelpende.

Smith forteller at mye av den tidlige responsen til trossamfunnene var basert på nestekjærlighet og nåde. Hennes oppfordring til religiøse ledere er å «støtte og presse fram politikk og praksis som beskytter og respekterer menneskerettigheter (...) og hjelper med å utvide hiv-tjenester.»

Smith hevder at den logikken som legger skylden på de smittede, kan føre til kriminalisering og i neste omgang vold mot utsatte grupper. Fordømmelsen bidrar dermed ikke først og fremst til å avgrense seksuell utfoldelse, men har større og langt mer vidtrekkende negative konsekvenser. Dermed er fordømmelsen direkte skadelig.

LES OGSÅ: Teologiens 'mor Afrika'

Da disiplene spurte hvorfor den blinde ved Siloa-dammen var blind - hadde han selv eller foreldrene hans syndet? - avviste Jesus spørsmålet og helbredet heller mannen. Et eksempel til etterfølgelse.

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 76944 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43285 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34718 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27695 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22370 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22106 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 19981 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 18979 visninger

Lesetips

En iboende verdighet
av
Erik Lunde
rundt 6 timer siden / 90 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
rundt 6 timer siden / 65 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
rundt 6 timer siden / 79 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
rundt 6 timer siden / 73 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
rundt 6 timer siden / 80 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
1 dag siden / 165 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
1 dag siden / 342 visninger
Feil om Engelbretsdatter
av
Kristin Norseth
1 dag siden / 159 visninger
Les flere

Siste innlegg

Gode og dårlige kommentarer?
av
Toril Søland
rundt 2 timer siden / 72 visninger
@Karl Øyvind Jordell
av
Njål Kristiansen
rundt 3 timer siden / 71 visninger
Al Gore som president?
av
Roald Øye
rundt 3 timer siden / 51 visninger
Brexit - sjakk-VM på engelsk.
av
Njål Kristiansen
rundt 3 timer siden / 44 visninger
Døende på flyttefot
av
Astrid Rønsen
rundt 3 timer siden / 38 visninger
Grep mot mannedebatt
av
Vårt Land
rundt 3 timer siden / 80 visninger
Innen 2020 får vi 5G. Hva innebærer det?
av
Toril Søland
rundt 3 timer siden / 23 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
rundt 6 timer siden / 90 visninger
Kanossagang på NRK
av
Hanne Linn Skogvang
rundt 6 timer siden / 255 visninger
Les flere