Vårt Land

Alder: 72
  RSS

Om Vårt

Følgere

Ikke et nyttårsprosjekt

Publisert 6 dager siden - 111 visninger

Vi er skeptiske dersom Kirkens Nødhjelp ønsker å gjøre fasten mindre kontemplativ og mer utadrettet.

Det norske samfunnet er opptatt av faste. Ikke den kristne fasten, men ramadan. Det påpeker dominikanerpater Jon Atle Wetaas i gårsdagens Vårt Land. «Det er litt underlig, synes jeg, at en minoritetsgruppe som er på størrelse med den katolske kirke i Norge, skal få så stor presse», sier han i intervjuet.

Wetaas har et viktig poeng, men bommer likevel. Fasten er en viktig plikt som gjennomføres på en svært synlig måte av mange muslimer. Derfor er det naturlig at pressen er opptatt av ramadan. Derimot har ideen bak faste tradisjonelt fenget få kristne i Norge. Vårt fromhetsliv har i stor grad vært preget av den lutherske tanken at det er troen – ikke gjerningene – som frelser. Fasten er dels blitt oppfattet som en øvelse i fromhet, dels som ett av mange midler for personlig utvikling. Dermed er fasten i verste fall blitt ignorert, og i beste fall blitt noe man gjennomførte uten å tiltrekke seg oppmerksomhet.

I dagens avis uttaler Siv Bonde i Kirkens Nødhjelp at norske kristne inspireres av muslimenes frimodighet. I så fall er fasten bare ett av flere eksempler på at et religiøst mangfold kan gi kristne større bevissthet om sin egen tradisjon. Samtidig har også et stadig synligere katolsk nærvær inspirert norske kristne. Skikken med å markere askeonsdag med en spesiell gudstjeneste, der blant annet korset blir tegnet med aske i deltakernes panne, er et konkret eksempel på dette.

Kanskje har Bonde også et poeng når hun sier at fastens fokus på indre ransakelse og refleksjon kan gjøre den til «nok et selvsentrert nyttårsprosjekt». Religiøs tro blir fort egosentrisk – slik trenden er i mange nyåndelige strømninger. Det handler om selvutvikling, helst på kjappe og effektive måter. Men den kristne fasten er av en helt annen karakter, den pløyer dypere, krever ro og stillhet – og kanskje viktigst – peker bort fra mennesket og forankrer det i Gud. Å finne Gud i den indre stillheten – noen vil kalle det påfyll – kan være et viktig grunnlag for å oppdage sin neste.

Derfor er vi skeptiske dersom Kirkens Nødhjelp ønsker å gjøre fasten mindre kontemplativ og mer utadrettet. Vi trenger begge deler, og kanskje er det nødvendig med en periode der vekten legges på det indre livet og gudsforholdet. Det er ikke et nyttårsprosjekt, men en årlig mulighet til nok en gang å bli dypere forankret i troen.

Gå til innlegget

Høyres verdivalg

Publisert 7 dager siden - 453 visninger

Vi håper Høyres landsmøte velger en restriktiv linje i spørsmålet om eggdonasjon

Mandag ble det klart at Høyres programkomité, med et klart flertall, sa nei til eggdonasjon. Saken blir endelig behandlet på partiets landsmøte i vår.

Da Høyres nestleder, Jan Tore Sanner, presenterte forslaget til partiets sentralstyre fortalte han at komiteen hadde tvilt seg frem til dette standpunktet. Flertallet hadde lagt vekt på at barn har rett til å kjenne sitt opphav. Sanner la vekt på at med eggdonasjon har barnet en genetisk mor, og en mor som bærer barnet fram.

Komiteen åpner for at genterapi og genredigering kan brukes også ved mindre alvorlige sykdommer, og ikke bare i svært alvorlige sykdomstilfeller. Sanner la imidlertid vekt på at partiet sier nei til genterapi og genredigering som fører til varige endringer i arveanlegget, der man ikke kjenner konsekvensene.

I går skrev Vårt Land at Unge Høyres leder Sandra Bruflot mener forslaget fra programkomiteen er «skuffende konservativt», og at det er« mer konservativt enn liberalt».

Vi håper flertallet i Høyres resolusjonskomité vinner fram på landsmøtet. Vi merker oss at Jan Tore Sanner sier at Høyre «legger vekt på menneskets ukrenkelige egenverdi».

Vi mener det er modig av flertallet i Høyres programkomité å stå for en restriktiv linje i denne saken. De vet de vil bli utsatt for kritikk fra mer liberaliserende krefter både i og utenfor partiet. Likevel har de valgt å la menneskets ukrenkelige egenverdi få forrang for enkeltmenneskets frihet til å velge de befruktningsalternativene de ønsker.

I gen- og bioteknologien er det nå etter hvert medisinsk mulig å gjøre store inngrep i menneskets arvestoff og skjebne. Det er viktig at noen tar utgangspunkt i etikken og setter tydelige grenser for tukling med både arvestoff, identitet og bånd til biologiske foreldre. Vi mener Høyre foreløpig har gjort et klokt valg som vil vise seg å være den bærekraftige linjen. Også i fremtiden.

Vi ønsker Høyre lykke til med en særdeles viktig og krevende prosess på landsmøtet. Og håper at også Høyres landsmøte velger en restriktiv linje i spørsmålet om eggdonasjon. For å bruke Høyres egne sjargong: Det kler et konservativt parti.

Gå til innlegget

Kunst og likestilling

Publisert 8 dager siden - 137 visninger

Er det riktig å fjerne eller endre på kunstverk som bryter med våre moderne likestillingsidealer?

Et maleri av nakne nymfer ble nylig tatt ned fra veggen i Manchester Art Gallery i Storbritannia. Den britiske kunstneren John William Waterhouse’ kunstverk fra 1896 ble på denne måten midtpunkt i en kunstdebatt som er blitt aktualisert i etterkant av metoo-kampanjen. Er det riktig å fjerne eller endre på kunstverk som bryter med våre moderne likestillingsidealer?

Der sensuren i Manchester var en del av et prosjekt for å sette kvinnesynet i victoriatiden uten lupen, gikk det i desember ut et høyst reelt opprop for å få det amerikanske museet The Metropolitan Museum of Art til å fjerne kunstverket Thérèse Dreaming av den polsk-franske kunstneren Balthus. Maleriet fra 1938 viser en ung jente som sitter slik at trusen synes under skjørtet. Museet ble i oppropet beskyldt for å romantisere voyeurisme og objektivisering av barn.

Kvinner og jenter er gjennom kunsthistorien i stor grad blitt fremstilt gjennom menns blikk. Nå utfordrer metoo-kampanjen dette blikket. Spørsmålet er om verdenssamfunnets nyvunne bevissthet også skal ramme kunsten, og med tilbakevirkende kraft.

Vi kjenner igjen deler av debatten fra litteraturfeltet, der blant annet Astrid Lindgrens bøker om Pippi Langstrømpe har gått igjennom noen språklige justeringer som følge av brytninger mot vår tids verdier. I Tyskland kan et dikt av Eugen Gomringer, skrevet i 1953, bli fjernet fra fasaden på Alice Solomon Hochschule i Berlin, fordi det etter enkeltes mening formidler et patriarkalsk verdenssyn. Diktet skriver vi også om på kommentarplass i dag.

Kunsthistorikeren Tommy Sørbø er blant dem som reagerer på dette, og mener at samfunnet nærmer seg «renhetsfanatisme» dersom man ikke klarer å leve med kunstuttrykk som ikke er entydige. Moralske ønsker om renhet har bikket over i fanatisme også tidligere i historien, og dette er det god grunn til å være på vakt mot. Dersom vi begynner å fjerne kunst som på ulikt vis utfordrer oss, ikke minst når vi ser tilbake på historien, er vi på et farlig spor.

Samtidig er det både viktig og nødvendig med debatt om hvilke holdninger kunsten uttrykker. Det bevisstgjør også nye generasjoner kunstnere, og gjør dem i stand til å nærme seg sine emner med reflekterte blikk.

Gå til innlegget

Humor og krenkelser

Publisert 9 dager siden - 170 visninger

Religionshumor kan avsløre holdninger som bør adresseres og debatteres.

I forrige uke gjenfortalte norske aviser dramaet fra formannskapsmøtet i Flekkefjord, der varaordfører Svein Hobbesland dro en vits om Jesus. «Det er mange som venter på at Jesus skal komme, men at han skulle komme på den måten, var det vel ingen som hadde forestilt seg», var morsomheten. Det fikk en av kommunens fremste KrF-politikere til å ­reagere: «Uansett hva en selv tror eller mener, så spøker en bare ikke med Jesus eller Muhammed», sa kommune-styremedlem Hanne Risvold til Fædrelandsvennen. Hvorpå Hobbesland la seg flat og beklaget.

Ut over en generell konstatering av at det er for mange halvmorsomme vitser på lokalnivået i norsk politikk, mener vi lite om den aktuelle spøken. Kanskje må det for ordens skyld påpekes at vitser av denne typen er gjengangere i kirker og bedehus – kanskje særlig blant tradisjonelle, lavkirkelige kristne. På den andre siden har vi heller ikke noe behov for å kritisere det faktum at KrF-politikeren følte seg krenket, det kan ingen ta fra henne. Vi holder også åpent at hun selv kanskje har en humor, eventuelt en mangel på humor, som krenker andre. Men slikt er ytterst subjektivt.

Derimot er religion og humor et tema vi har befattet oss mye med i denne avisen. De såkalte Muhammed-karikaturene har vist at humor kan avsløre holdninger som bør adresseres og ­debatteres, både hos vitsefortelleren og dem som eventuelt ler eller blir krenket. Det er selvsagt verken mulig eller ønskelig å nedfelle generelle retningslinjer for humor, på samme måte som man heller ikke kan regulere enhver tenkelig ytring eller handling i alminnelig sosial kontakt. Like fullt er det mulig å gå over streken i humor.

Når det skjer, vil vi oppfordre til å telle til ti før man lar seg krenke eller forurette. Vi lever i et samfunn der ytrings- og religionsfriheten står sterkt. Og der vi, uansett hva vi tror eller mener, har lov til å ytre våre holdninger, både gjennom argumentasjon, kunstuttrykk, satire og – som i dette tilfellet – spontan og harmløs humor. Ingen skal tvinges til å le, men det kan være et poeng i å senke skuldrene når noen forsøker å spøke med religiøse tema. I disse dager går forestillingen The book of Mormon fortsatt på Det norske teatret. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har taklet den satiriske forestillingen på en forbilledlig avslappet måte. Sannsynligvis har det øket respekten for deres tro.

Gå til innlegget

Olympiske verdier

Publisert 11 dager siden - 145 visninger

Heia Norge! Men for fredens skyld får vi håpe Nord-Korea tar en medalje.

I går åpnet de olympiske leker i den sør-koreanske byen Pyeongchang. Ikke å forveksle med den nord-koreanske hovedstaden Pyongyang. Årets Vinter-OL er i særlig grad preget av politiske spenninger, der Nord-Korea besluttet å sende en delegasjon utøvere over den ellers svært så lukkede grensen mellom de to nabolandene.

Ifølge NTB mener analytikere at Nord-Koreas OL-deltakelse er et forsøk på å komme ut av den internasjonale isolasjonen som skyldes landets atomvåpenprogram. Deltakelsen i Vinter-OL skjer samtidig som budskapet fra Nord-Koreas leder har lignet parolen fra TV-serien Game of Thrones: «Winter is coming.» Stadige prøvesprengninger og testing av langtrekkende raketter er blitt ledsaget av opplysninger om atomknappen som lyser rødt på Kim Jong-Uns skrivebord.

Nord-Korea kan snart ha utviklet kjernefysiske våpen som kan ramme USAs fastland. Det er delte meninger om ordkrigen mellom Trump og Kim Jong-Un de siste månedene er egnet til å øke eller minske denne trusselen. Det er uansett lite trolig at visepresident Mike Pence besøker OL i Sør-Korea som en hundre prosent avslappet mann.

Stemningen skal derimot ha vært avslappet da den 90 år gamle Kim Yong-nam i går håndhilste på Sør-Koreas president Moon Jae-in. Ifølge NTB er Yong-nam den mest høytstående nordkoreanske tjenestemannen som har besøkt Sør-Korea siden Koreakrigen i 1950–53. Spørsmålet er nå hvor vidt man skal tolke besøket som et propagandaframstøt, slik amerikanerne gjør, eller som et forsiktig skritt mot en større åpenhet.

De olympiske leker har alltid holdt fanen høyt hevet for fred og frihet. Denne fanen har riktignok vært i hardt vær gjennom tidene. OL har fortsatt et omdømmeproblem, selv om det har vært ryddet på bakrommet. Det er vanskelig å se for seg lekene som et entydig redskap til moralsk oppdragelse og harmoni i samfunnet, slik idealet var fra starten.

Når det er sagt, sender hvert enkelt land sine beste kvinner og menn for å konkurrere i Pyeongchang de nærmeste to ukene. Det må gå an å være kritisk til systemet, men heie på enkeltutøveren og vifte med det norske flagget når vi tar gull. Så får vi bare håpe at Nord-Korea også tar en medalje, for fredens skyld.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Terje Tvedt - Myteknuser eller mytespinner?
rundt 5 timer siden / 1040 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Dommedag og benektelse
rundt 5 timer siden / 996 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Terje Tvedt - Myteknuser eller mytespinner?
rundt 6 timer siden / 1040 visninger
Alf Gjøsund kommenterte på
BCC trenger mer business
rundt 6 timer siden / 261 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 7 timer siden / 1964 visninger
Andreas Hesselberg kommenterte på
Tro uten fyrverkeri
rundt 7 timer siden / 2388 visninger
Renate Gulliksen kommenterte på
BCC trenger mer business
rundt 7 timer siden / 261 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Å gjenoppdage eller erstatte?
rundt 8 timer siden / 283 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Dommedag og benektelse
rundt 8 timer siden / 996 visninger
Audun Wold kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 8 timer siden / 1964 visninger
Ben Økland kommenterte på
Terje Tvedt - Myteknuser eller mytespinner?
rundt 8 timer siden / 1040 visninger
Les flere